Category Archives: Sykkeltur

Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Dag 7: Togdag. Wolvega — Bergen op Zoom

Da jeg hard­de sjek­ket inn på hotel­let i Wolve­ga, og gjort opp sta­tus, opp­da­get jeg at noen av de cacher jeg had­de sett meg ut til turen Gro­enin­gen til Zwol­le, lå i nær­he­ten av hotel­let. Det var en til­fel­dig­het. Da jeg inn­så t jeg ikke vil­le kom­me fram til Zwol­le, la jeg det cache­pro­sjek­tet til side, og var bare opp­tatt av å kom­me fram. Men de ble lagt in i pla­nen for dagen etter.

Da jeg sjek­ket ut i dag, fikk jeg en annen posi­tiv over­ras­kel­se. Jeg had­de visst betalt for halv­pen­sjon, fikk jeg beskjed om. Den tre­ret­ters mid­da­gen jeg had­de spist var inklu­dert, jeg måt­te bare beta­le for ølet og kaffen.

Jeg tenk­te at det­te skul­le bli en tog­dag, omtrent som jeg had­de plan­lagt. Selv on ruten ikke var helt etter pla­nen. Men jeg star­tet dagen med en cache­tur i nær­om­rå­det, og fort­sat­te et styk­ke i rik­tig ret­ning. Jeg sik­tet meg inn på å ta toget fra en eller annen sta­sjon i den ret­nin­gen jeg skul­le. Det ble en cache­tur på ca 30 km i et beda­ge­lig tem­po, før jeg tok toget fra Sten­wijg til Zwolle.

Jeg synes det er opp­munt­ren­de å se neder­lands­ke fami­li­er på tur. Om noen år er det kan­skje slik i Nor­ge også.

Som jeg har anty­det før, er ikke form­ne helt så god som den bur­de være. 160 km på syk­kel de to sis­te dagee, hang igjen og jeg had­de gans­ke tun­ge bein. En hvil­dag på toget kun­ne gjø­re godt. Men som jeg har lært av Johan Kag­ge­stad: Man kan ikke sit­te helt stil­le på en hvile­dag, da vil man lett stiv­ne. Man må ha litt sir­ku­la­sjon i mus­ku­la­tu­ren. De syk­lis­te­ne som syk­ler Tour de Fran­ce plei­er typisk å ta en lett trille­tur på hvile­da­ge­ne. En lett trille­tur for dem, er en full­dags­etap­pe for meg — i et tem­po jeg ikke vll­le hatt sjans til å føl­ge. Men så lever hel­ler  ikke jeg av å sykle.

På tog i Neder­land må man ha en egen bilett for syk­ke­len. En dags­bil­let kos­ter for tiden 6,10€,  Man kjø­per stor sett bill­let­ter på auto­mat. Man må drop­pe van­lig bil­lett og bare kjø­pe til­leggs­bil­let­ten for syk­kel. Man kan vel­ge mel­lom bil­lett for i dag,  eller for en annen dato  Det sis­te har jeg ikke prøvd. Jeg vet hel­ler ikke om man kan kjø­pe bil­lett for f.eks en uke.

Nymo­tens tek­nis­ke grei­er, kan være et uford­ring. På sta­sjo­nen var det auto­matsk bil­lett­kon­troll, med sli­ke sper­rer som man fin­ner på T‑banestsjoner man­ge ste­der i ver­den. Den vil­le ikke aksep­te­re QR-koden på min Inter­rail­bil­lett Jeg tryk­ket på en “hjelp” kna­pp, og damen sa aden skul­le fun­ge­re. Men hun slapp meg uan­sett gjennom.

Dagens Inter­rail­bil­let­ter har en QR-kode på billetten.

Bil­let­ten lig­ger i et oms­alg som også har en QR-kode.

Jeg prøv­de selv­føl­ge­lig å skan­ne QR-koden på bil­let­ten. Da jeg for­klar­te det­te for en dame i en infor­ma­sjons­skran­ke, sa hun at jeg måt­te bru­ke QR-koden på omsla­get, ikke på bil­let­ten. Det er jo “logisk” når det er auto­ma­tisk bil­lett­kon­troll. Men da jeg prøv­de det, vir­ket det.

De eld­re neder­lands­ke tog­set­te­ne har høyt gulv, så man må løf­te syk­ke­len opp i vog­nen. Det kan være en utfrod­ring med full ferie­ba­gaj­sen på syk­ke­len. Det er hel­ler ikke plass til man­ge syk­ler i dem.

De nyere tog­set­ten er bed­re med lavt gulv hvor man kan tril­le syk­ke­len inn og ut, og det er mye bed­re plass til sykler.

Som sagt før et er av mine pro­sjek­ter for turen å sør­ge for at jeg har fun­net minst en cache i hver pro­vins i Neder­land. Jeg mang­let fort­satt Fle­vo­land. Jeg tog et tog fra Zwol­le til Dron­ten, for å fin­ne en cache der. På toget dit lær­te jeg noe jeg egent­lig ikke er inter­es­sert i vite. På toge­ne i Neder­land er det ikke til­latt å ha med syk­ler i rush­ti­den, defi­nert som fra 06.30 til 09.00 og 16.00 til 18.30. Nå var fak­tisk toget 15.45 da jeg gikk på toget, og 15.58 da jeg gikk av, så jeg var innenfor.

Egent­lig er det best å være dum utled­ning som ikke kjen­ner sys­te­met, og som dess­uten ikke for­står neder­landsk, når slikt opp­står. Og hvem leser egent­lig det som står med liten skrift på en tog­bil­lett? Når teks­ten bare er på neder­landsk? Jeg had­de glemt alt det­te da jeg tok toget til­ba­ke til Zwol­le. Vi som begyn­ner å bli gam­le kan kan­skje skyl­de på svik­ten­de korttidsminne.

Jeg har mer­ket meg at Brompton-syk­ler synes å være gans­ke popu­læ­re. Når man slår det sam­men, reg­nes de kan­skje ikke som syk­ler. I alle fall ikke hvis man tar trekk over dem. |Det var en vik­tig grunn til at de ble så pop­læ­re i Lon­don. Det var ikke lov å ta med syk­ler på under­grun­nen, men man kun­ne ha med en sam­men­slått Brompton. Rolls Royce er engelsk. og Brompton er Rolls Royce når det gjel­der sam­men­legg­ba­re sykler.

Jeg har fle­re gan­ger skrytt av pro­gram­met DxO Photo Stu­dio, og jeg min­ner igjen om at jeg ikke får noen form for godt­gjø­rel­se for å skri­ve om det­te, eller and­re pro­duk­ter som er omtalt. Pro­gram­met gjør fle­re ting. Det kor­ri­ge­rer for feil i objek­ti­vet. Alle objek­ti­ver har feil, som gir en viss for­teg­ning av bil­det. Jeg antar at det er det­te som gjør pro­por­sjo­ne­ne litt anner­le­des i det ube­hand­le­de bil­de, sam­men­lig­net med bil­de­ne behand­let i DxO. Bil­det synes ikke beskå­ret, da jeg fin­ner igjen de sam­me detal­je­ne langs kan­ten. Her vil jeg vise hånd­te­ring av mot­lys. Det førs­te bil­det er jpg-filen slik den kom­mer ut av kameraet.

Det and­re bil­det er pro­ses­sert med stan­dard­opp­set­tet i DxO. Jeg bru­ker for det mes­te standardverdiene.

Når jeg ser resul­ta­tet, hen­der det jeg får til­ba­ke for å behand­le bil­det en gang til, med et pre­set for dene type moti­ver eller lys­for­hold, Her har jeg valgt pre­set for motlyskorreksjon.

Jeg kun­ne sik­kert ha fått mer ut av det­te hvis jeg had­de tatt meg tid til å lære bil­led­be­hand­ling og pro­gram­met ordent­lig. Det har man­ge mulig­he­ter jeg ald­ri har for­søkt. Jeg bru­ker bare pre­sets for uli­ke moti­ver og lyssituasjoner.

I alle fall på Inter­CIty-toge­ne er det nå inter­nett. Jeg kun­ne der­for begyn­ne å skri­ve på det­te på toget fra Zwol­le til Rotterdam.

Jeg vil litt til­ba­ke til infra­struk­tur. Jeg nevn­te i går at det man­ge ste­der er toveis syk­kel­vei­er på beg­ge sider av vei­en. Når man skal byg­ge syk­kel­vei­er langs lande­vi­er, er følge­de v8ktig: Man skal slip­pe å måt­te krys­se vei­en sta­dig vekk, og man skal slip­pe å måt­te syk­le en lang omvei for å kom­me til et sik­kert sted å krys­se. Der­for bør det være på beg­ge sider. I Nor­ge opp­le­ver jeg ofte at det er kort strek­ning gang- og syk­kel­vei på den ene siden, så bli den borte, og det duk­ker opp på den and­re siden. Sli­ke plei­er jeg ikke å bru­ke. Jeg anser det for å være mer risi­ka­belt sta­dig å måt­te krys­se kjøre­fel­te­ne for å kom­me til den siden hvor det er litt gang- og syk­kel­vei. Da syk­ler jeg hel­ler i kjørefeltet.

I Nor­ge hører vi sta­dig slikt tøv som at man ikke kan skil­te på syk­kel­vei. Det er tøv, ikke noe annet. Men her i Neder­land skil­ter man også vike­plkt der to syk­kel­vei­er møtes. Jeg har sett til­sva­rend ei Køben­havn og i Fra­ni­ke, så det er også mulig hvis man vil. Men hvis man ikke vil, da kan man få det mes­te til å vir­ke umulig.

Jeg har book­et hotell i en by som heter Ber­ge op Zoom. Jeg har vært i minst en annen by i Neder­land som heter Ber­gen. Det må ha noe å gjø­re med fjell eller berg. I Ber­gen på Vest­lan­det, byen mel­lom de syv fjell, gir det mening. Men her i Neder­land er det padde­fallt, i alle fall ved kys­ten. Det er ikke et berg i sik­te. Så hvor­for man har valgt det­te nav­net her, aner jeg ikke.

Jeg kom fram sent den­ne gan­gen også. Toget var frem­me 21.15. Men det er en vik­tig for­skjell mel­lom å rei­se med tog og å syk­le. Når det er et par tog­byt­ter kan man kjø­pe mat på sta­sjo­ne­ne som man enten spi­ser mens man ven­ter på toget, eller på toget. Det er ikke akku­rat sli­ke mål­ti­der som inspi­re­rer en til å bli mat­blog­ger. Men man slip­per å kom­me sul­ten fram når res­tau­ran­te­ne er i ferd med å steng kjøk­ke­ne­ne. Da jeg rotet ordent­lig i Bel­gia for tre år siden, klar­te jeg med nød og nep­pe å få et sted å sove, og kun­ne bare glem­me å fin­ne mat. “Mid­da­gen” den dagen ble det som fan­tes av snacks og øl i minibaren.

Ber­gen op Zoom lig­ger i Nord Bra­bant, den nest sis­te pro­vin­sen hvor jeg mang­ler cache. Etter den­ne gjen­står Zee­land, og jeg må fin­ne noe der også, for å fulleføre det­te pro­sjek­tet. Pla­nen var å ta toget til Vis­sin­gen, med et stopp for å fin­ne minst en cache i Nord Bra­bant, ta båten til Bres­kens og så syk­le til Brüg­ge i Bel­gia. Brüg­ge er en fin by, og jeg skul­le gjer­ne ha vært en tur inn­om. Men jeg har vært der noen gan­ger før, og det byr seg sik­kert noen mulig­he­ter til å kom­me dit en annen gang.

Nå har jeg kon­klu­dert med at jeg vil syk­le til Ant­wer­pen, som er ca 40 km her­fra. Jeg vel­ger en rute som gjør at jeg kan pluk­ke med minst en cache i Nord Bra­bant, hvor jeg er nå, og minst en i Zee­land. Da er det pro­sjek­tet fer­dig. Jeg reg­ner med å ta toget fra Ant­wer­pen, men har ennå ikke bestemt meg for hvor jeg drar vide­re. Jeg had­de egent­lig ikke and­re pla­ner for å stop­pe i Beliga enn i Brüg­ge, da jeg reg­net med at det vil­le vært et pas­sen­de over­nat­ting­sted. Nå kom­mer jeg anta­ge­lig til å dra vide­re fra Ant­wer­pen til Frankrike.

Jeg har ingen til­sva­ren­de cache­pro­sjek­ter som for Neder­land i de and­re lan­de­ne jeg skal syk­le i. Jeg har alle­re­de fun­net cacher i alle Bel­gis­ke pro­vin­ser. I Frank­ri­ke vil jeg prø­ve å fin­ne cacher i så man­ge regio­ner og depar­te­men­ter som mulig. Men det er så man­ge, så jeg har ingen mulig­het til  dek­ke hele den­ne gan­gen. Jeg har ikke fun­net cacher i noen av depar­te­men­te­ne langs den frans­ke kanal­kys­ten, bort­sett fra det aller nord­ligs­te, Nord. Og fransk­menn kal­ler det selv­føl­ge­lig ikke kana­len “Den engels­ke kanal”.

I dag ser det ut til å bli fint vær, så nå skal jeg tes­te noe av den sol­kre­men jeg kjøp­te på båten til København.

Bikerail 2018 Med sykkel på Interrail — utreise: (Oslo — København — Montpellier.

Sykkelturer

 

Print Friendly, PDF & Email

Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Dag 5: Groeningen

En søn­dag mor­gen i Gro­enin­gen i en tid med fot­ball­mes­ter­skap, gir flash backs. Jeg har ald­ri vært sær­lig opp­tatt av fot­ball. Men like­vel. Førs­te gan­gen jeg var i Gro­enin­gen, var i 1988. Vi skul­le på ferie med bil i Tysk­land, Neder­land, Bel­gia, Nord-Frank­ri­ke og Lux­em­burg. Vi star­tet med å ta båten til Kiel. Da vi kom til Kiel lør­dag mor­gen, gikk det opp for meg at den dagen var det fina­le i fot­ball-EM, mel­lom Neder­land og det davæ­ren­de Sov­jet. Å sit­te på et hotell­rom i Tysk­land og se den­ne kam­pen, vil­le ikke være sær­lig inter­es­sant for en som egent­lig ikke er sær­lig inter­es­sert i fot­ball. Vi kon­klu­der­te raskt med at vi vil­le kjø­re direk­te til Neder­land. Vi stop­pet i den førs­te lil­le byen vi kom til over gren­sen, Bad Nie­eu­w­shans. Vi fant et hotell, og en café hvor man had­de utstyrt seg med et etter dati­dens stan­dard stort TV. Vi gikk dit for å se kam­pen. Å se EM-fina­le med Neder­land på en café i Neder­land full av gale neder­len­de­re, det er mor­somt selv om man ikke bryr seg så vel­dig mye om det som skjer på banen. At Neder­land vant, jeg tror det var 3–1, gjor­de det bare enda bedre.

Mor­ge­nen eller for­mid­da­gen etter var vi i Gro­enin­gen. Byen bar sterkt preg av at folk had­de fei­ret sei­e­ren dagen før. Det var en by som bok­sta­ve­lig talt stin­ket av øl.

Con­ti­nue read­ing Bike­rail 2018 — med syk­kel på Inter­rail. Dag 5: Gro­enin­gen

Print Friendly, PDF & Email

Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Dag 4: Togdag. Rødbyhavn — Groningen

Som jeg nevn­te etter tred­je etap­pe, var ikke for­men så god som den bur­de være. Så jeg våk­net med gans­ke tun­ge og stø­le ben.Jeg drakk kan­skje litt lite under­veis i går. Selv om jeg etter­fyl­te med tre øl til mid­da­gen, så føl­te jeg meg fort­satt litt dehydrert da jeg våknet.

Jeg kan se på det som et demens­fore­byg­gen­de til­tak. I det utmer­ke­de pro­gram­met “Ekko” på NRK P2, for­tal­te de nylig om forsk­nings­re­sul­ta­ter som vis­te at melke­syre bidrar til om ikke å hind­re, så i alle fall å utset­te demens. Man bør jevn­lig tre­ne slik at krop­pen pro­du­se­rer melke­syre. Det er godt for hjer­nen. Jeg fikk en del av det på vei fra Køge til Rødby­havn. Jeg har kom­met i en alder hvor slikt er inter­es­sant. Det er sik­kert vik­tig å begyn­ne tid­lig, så det bur­de være av inter­es­se for unge folk også. Men det er ikke slikt som unge er opp­tatt av, og som får dem til å tre­ne. Det er ikke det som moti­ve­rer meg hel­ler, men jeg tar det gjer­ne med som en bonus. Det vik­tigs­te for å hol­de hjer­nen i form, er å hol­de krop­pen i form.

I dag var det tog­dag. Jeg viss­te at jeg had­de lagt opp en krong­le­te rute, men den skul­le vise seg å bli mer krong­le­te enn jeg had­de ventet.

Jeg våk­net tid­lig , rundt kl. 0600. Selv om det hen­der jeg våk­ner på den tiden, så er jeg av natur et B‑menneske. Det føles menings­løst å star­te dagen så tid­lig, hvis det ikke er for å rek­ke et tid­lig fly eller noe slikt. Sså jeg plei­er å ta en run­de med å sjek­ke e‑post, nyhe­ter, Twit­ter og  Face­bo­ok, Og jeg så gien­nom bil­der, log­get noen cacher og skrev fer­dig blogg­ko­men­ta­ren fra dagen før.Jeg nevn­te i går at jeg bru­ker pro­gram­met DxO Photo Stu­dio til å behand­le bil­de­ne. Det er tung bil­led­be­hand­ling. Pro­gram­met skal først ana­ly­se­re bil­led­fi­le­ne, og der­et­ter behand­le dem. Det tar tid. Når det er noen hund­re bil­der, kan det være like greit å set­te PCen til å job­be natt­skift, og se på resul­ta­tet mor­ge­nen etter.

Jjeg var ikke klar til å dra før rundt kl. 08.00. Det var visst ikke egne syk­kel­plas­ser ombord, men jeg ble hen­vist til et sted som i utgangs­punk­tet var satt av for motor­syk­kel. Å strop­pe fast syk­ke­len mot veg­gen fun­ger­te helt greit.

Jeg spis­te fro­kost på fergen.

Det var litt krong­le­te å kom­me seg til sta­sjo­nen. Det går en gang­vei fra båten. Men jeg måt­te rundt alle køene av biler som skul­le ombord. Fjern­to­ge­ne kjø­rer ombord på fer­ge­ne. Så sta­sjo­nen i Putt­gar­den er nok ikke av de mest tra­fik­ker­te. Det er tross alt ikke stort mer enn et ferge­leie. Noen av spo­re­ne har åpen­bart ikke vært benyt­tet på en stund.

Mitt førs­te møte med Deut­sche Bahn, DB, var en skuf­fel­se. For de førs­te kom toget omtrent en halv time for­sin­ket. Når sant skal sies, var det et tog som kom fra Køben­havn, så DB kan nep­pe las­tes for den for­sin­kel­sen. En vogn var tyde­lig mer­ket med sykkel.

Jeg gikk inn der, og sat­te syk­ke­len på plas­ser avsatt til sykkel.

Etter en stund kom kon­duk­tø­ren og lur­te på hvem som eide syk­ke­len, og jeg måt­te erkjen­ne at den var min. Det er ikke til­latt med syk­ler på det­te toget, sa hun. Jeg stil­te meg nok­så ufor­stå­en­de til det, og pek­te på det sto­re syk­kel­mer­ket på vog­nen. Men det hjalp ikke. Jeg syn­tes hun kun­ne vise litt flek­si­bi­li­tet når det var god plass, og toget tross alt ikke skul­le vel­dig lang. Men her ble hun en kari­ka­tur av “Ord­n­ung muss sein!”. Jeg måt­te gå av på førs­te sta­sjon, Olden­burg, og ta et lokal­tog som kom litt sene­re, videre.

Mens jeg ven­tet, mer­ket jeg meg at den­ne for­bin­del­sen mot Skan­di­na­via nok ikke er en av hoved­jern­bane­strek­nin­ge­nen i Tysk­land. Det er enkelt­spor, med gam­le tresvil­ler, sli­ke som er ful­le av kreosot.

Det var mye dår­li­ge­re plass på det­te toget, men reg­le­ne sa vel at det var til­latt med syk­ler her, og da måt­te det bli slik. I går had­de jeg en over­sikt over hva i alle fall jeg har med på en tur som den­ne. Jeg glem­te en vik­tig ting: Ha med noen baga­sje­strikk. Jeg har fle­re av dem, siden jeg bru­ker dem til å fes­te en bag på baga­sje­bret­tet. På mage tog er det noen kro­ker eller øyer som man kan bru­ke for å strop­pe fast syk­ke­len. Man har ikke mye nyt­te av dem hvis man ikke har noen form for stropper.

Jeg tar med et annet bil­de, for å illust­re­re et annet av utstyrs­po­en­ge­ne mine fra i går: Baga­sje­brett som er laget slik at syk­kel­ves­ke­ne hen­ger lavt. I til­legg til at det gir et lave­re tyngde­punkt, er det også nød­ven­dig for å få plass til en bag oppå bag­sje­bæ­re­ren. På den­ne syk­ke­len, hvor syk­kel­ves­ke­ne er fes­tet oppe på baga­sje­bæ­re­ren, er det ikke lett å plas­se­re en bag til på toppen.

Siden Euro­City-toget var så for­sin­ket, tok det ikke lang tid før lokal­to­get kom. Det var mye folk på det­te toget, men hel­dig­vis ikke så man­ge syk­ler. Den størs­te ulem­pen var at EC-toget gikk til Ham­burg, det regio­na­le toget bare til Lûbeck. Der­fra var det nytt tog til Ham­burg, og her var det man­ge sykler.

Man må stort sett opp eller ned et nivå fra spo­ret for å kom­me til et annet spor eller ut av sta­sjo­nen. Det er heis. Kapa­si­te­ten er ikke all­tid så god, så det blir litt kø, som her i Ham­burg. Jeg har en gang for­søkt å ta en ferie­las­tet syk­kel i en rulle­trapp. Det anbe­fa­les ikke.

Man lærer litt hele tiden. Ikke alle tys­ke tog tar med syk­ler. Når man ser på tid­ta­bel­le­ne for tys­ke tog, må man mer­ke seg syk­kel­sym­bo­let. Det med syk­kel­sym­bol tar syk­ler, de uten gjør det ikke.  Jeg opp­da­get etter hvert at hvis jeg had­de tatt en tid­li­ge­re båt, kun­ne jeg kan­skje ha ruk­ket et EC-tog fra Putt­gar­den til Ham­burg som tok syk­ler. Men det var det for sent å ten­ke på.

I Bre­men kon­sta­ter­te jeg at det førs­te toget vide­re til Leer ikke tok syk­ler, og jeg var ikke inter­es­sert i å ende i en dis­ku­sjon med en ny kon­duk­tør. Det var ca en time å ven­te på det nes­te toget, som tok syk­ler. Jeg fikk meg noe å spi­se, og fant et par geocacher i nær­he­ten av sta­sjo­nen, og tok toget som had­de sykkelvogn.

På det­te toget var det god plass, både til syk­ke­len og meg.

Da jeg kom til Leer begyn­te det å bli mer kom­pli­sert. Jeg kom til Leer, og sjek­ket opp­sla­get om tog fra sta­sjo­ne­ne, for å fin­ne ut når det skul­le gå tog vide­re til Gro­nin­gen. Jeg fant ikke noe. Jeg var gans­ke sik­ker på at det skul­le gå tog her. Jeg har syk­let fra Gro­ni­nen til Leer tid­li­ge­re, og har sett tog på vei fra Gro­nin­gen mot den tys­ke gren­sen. Det­te bil­det tok jeg for tre år siden i grense­om­rå­det mel­lom Neder­land og Tysk­land (men på Neder­landsk side av grensen).

Leer er den enes­te byen av noen stør­rel­se på tysk side av gren­sen, så det vir­ket helt ulo­gisk at det­te toget ikke gikk til Leer. Jeg had­de også goog­let, og fun­net ut at det skul­le være for­bin­del­se. Men det var ingen tog fra sta­sjo­nen i Leer. Det vis­te seg at den sta­sjo­nen som “toget” vide­re til Gro­nin­gen skul­le gå fra, ikke var jerne­bane­sta­sjo­nen, men busstasjonen.

Jeg goog­let litt mer, og fkk opp en for­bin­del­se til Gro­nin­gen. Selv om jeg søk­te etter tog, fikk jeg opp en buss­for­bin­del­se. Den sto mer­ket som en DB, alt­så Deutche Bahn for­bin­del­se, og jeg had­de nok ikke grans­ket den nøye nok og had­de over­sett at noen av den var med buss deler av streningen.

Om man kun­ne ta med syk­kel på de bus­se­ne, vet jeg ikke. Etter mer goog­ling fant jeg ut at det ikke gikk noen tog her­fra til Gro­nin­gen. Det er ingen jern­bane­bro over elven Leer så langt nord, og der­for hel­ler ingen tog. Man måt­te kom­me seg til Weener. Om jeg for­sto det rett, er det fort­satt i Leer kom­mu­ne, men på den and­re siden av elven Leer fra Leer sen­trum. Det er ca en mil mel­lom dis­se to. Det går noen bus­ser. Men det var det­te med om de tar med syk­ler. Jeg sjek­ket tog­ti­de­ne fra Weener, og kon­sta­ter­te at jeg med litt flaks og en taxi kan­skje kun­ne rek­ke det. Det var ingen mulig­het til å rek­ke det førs­te med en buss. Hel­dig­vis sto det en gans­ke stor taxi der. Vi fikk lem­pet syk­ke­len og baga­sjen inn, og kjør­te til Weener sta­sjon, men den flak­sen jeg had­de håpet på, ute­ble. Jeg kom akku­rat tids­nok til å se det toget jeg had­de håpet å rek­ke, kjø­re ut av sta­sjo­nen. Det kos­tet med 35€, og vil­le defi­ni­tivt ha vært verdt det om jeg had­de ruk­ket toget. Det var en time til nes­te tog, og svært lite å ta seg til på den stasjonen.

Da toget fra Gro­nin­gen kom inn på sta­sjo­nen, sto det på toget at det skul­le til Leer. Så det er kan­skje ikke så mer­ke­lig at det­te ble litt forvirrende.

<edit>Jeg møt­te en dame fra Gro­enin­gen på en kon­fe­ran­se noen uker etter, og for­tal­te hen­ne om min tog­tur til Gro­enin­gen. Hun for­tal­te at det had­de vært en jern­bane­bro over elven Leer, og grei tog­for­bin­del­se mel­lom Gro­enin­gen og Bre­men, osv. Men for 2–3 år siden var det et skip som kjør­te på den bro­en og ska­det den. Siden har man dis­ku­tert og ikke blitt eni­ge om hvor­dan den skal gjen­opp­byg­ges, hvem som skal beta­le, osv. </edit>

Det var et lite tog­sett med fører­hus, eller i alle fall rom i beg­ge ender. Jeg fikk litt eks­tra kvelds­un­der­hold­ning. Da loko­mitv­fø­re­ren skul­le gå fra den ene enden til den and­re før å kjø­re til­ba­ke til Gro­nin­gen, klar­te han å smek­ke igjen døren til fører­hu­set, og opp­da­get at nøke­le­ne hans lå igjen der inne. Han fikk låne litt verk­tøy av meg, og fikk lir­ket eller dir­ket opp døren. Det er nok ikke noen sik­ker­hets­lås på de døre­ne. Man skal all­tid ha med et multi­verk­tøy på syk­kel­tur. Man vet ald­ri når det kan kom­me til nytte.

Jeg syk­let omtrent sam­me rute, men mot­satt vei, for tre år siden. Da star­tet jeg i Assen og syk­let til Gro­nin­gen og vide­re til Leer. Der­fra syk­let jeg til Bre­men, til Ham­burg, til Tim­mendo­fer Strand (jeg vil­le egent­lig til Lûbeck, men det var ikke ledig hotell­rom der) og til Kiel, for å ta båten hjem. Men den turen tok meg fem dager. Nå har jeg klart meg med en dag, selv om jeg ikke had­de lagt opp den enk­les­te tog­for­bin­del­sen. Om noen vil se hva jeg skrev om dis­se rute­ne for tre år siden, så står det her.

Jeg syn­tes jeg kjen­te meg igjen noen ste­der. Da jeg så på det jeg skrev for tre år siden, kon­sta­ter­te jeg at jeg syk­let på en syk­kel­vei langs jern­ba­nen, så der var det nok rik­tig at jeg kjen­te meg igjen. Men jor­der, vei­er og sykel­vei­er, kan lig­ne en del på hver­and­re. Men jeg hus­ker som sagt at jeg så tog da jeg syk­let her sist, og at syk­let på en gang- og syk­kel­vei langs jern­ba­nen. Jeg mer­ket med også noen vel­trim­me­de trær som sto på geledd. Jeg vet ikke hvor van­lig det er å klip­pe trær på den­ne måten. Jeg har i alle fall ikke sett det­te noen and­re ste­der. Det­te bil­det tok jeg for tre år siden, men jeg så sli­ke trær da vi pas­ser­te den­ne gan­gen også.

Jeg skal kom­me til­ba­ke til Gro­nin­gen. Gro­nin­gen er av pio­neer­by­ene når det gjel­der til­rette­leg­ging for å syk­le. De valg­te tid­lig å gjø­re det som alle byer av noen stør­rel­se bør gjø­re. Byen ble delt inn i soner. Man kan kjø­re bil inn i en sone, skjønt mitt inn­trykk er at det blir sta­dig vans­ke­li­ge­re. Jeg har både kjørt bil og syk­let i Gro­nin­gen tid­li­ge­re. Hvis man kjø­rer inn i en sone, må man ut sam­me vei­en som man kjør­te inn. Skal man fra en sone til en annen, må man kjø­re ut og rundt, og så inn i den and­re sonen. Man kan ikke kjø­re gjen­nom sen­trum. I Oslo gjør man nå et halv­hjer­tet for­søk på noe lig­nen­de. Jeg mener sen­rum bør sten­ges helt for gjen­nom­kjø­ring med alt annet enn rute­gå­en­de kol­lek­tiv­trans­port. Taxi og turis­bus­ser bør ikke kun­ne kjø­re gjen­nom sen­trum. Jeg mener også at Grû­ner­løk­ka bør regu­le­res til en sone som man kan kjø­re inn i, men ikke gjen­nom.

Jeg var i Gro­nin­gen for tre år siden. Jeg mer­ket meg en gate hvor syk­lis­te­ne domi­ner­te, men hvor det var til­latt å kjø­re bil, og over­ras­ken­de mye bil­tra­fikk. Jeg hus­ker den godt, da jeg spis­te lunsj ved et ute­bord mot den­ne gaten. Nå var det ikke len­ger til­latt å kjø­re bil der.  Syk­len­de og gåen­de had­de over­tatt gaten. Og til alle som skal kom­me trek­ken­de med vare­tran­port: Ike noe pro­blem.. Vare­le­ve­ring er til­att innen­for angit­te tids­rom, som i alle bil­frie områ­der. Det­te bil­de tok jeg for tre år siden, og det var ikke den enes­te bilen som pas­ser­te mens jeg satt her. I dag er gaten bilfri.

Den­ne hel­gen er det en slags musikk­fes­ti­val. Det er man­ge små sce­ner rundt i byen, hvor folk spil­ler. Jeg var mest opp­tatt av å få meg noe mat da jeg kom, så jeg hør­te ikke så mye på den­ne musik­ken. Men jeg hør­te en god del blues, og mye av det låt bra.

Som i alle neder­lands­ke byer er de man­ge syk­ler, og man­ge som syk­ler. Når jeg ser meng­den av par­ker­te syk­ler, ten­ker jeg på hvor ille det vil­le ha vært om det var biler. Da vil­le til og med Jar­le Aabø ha ment at det var blitt for man­ge biler i byen. Skjønt de fles­te som kjø­rer bil mener også at det er for man­ge biler i byen. Det er alle de and­re som ikke bur­de vært her, slik at JEG kan kjø­re uhind­ret og par­ke­re der det pas­ser MEG. Noen mener at pro­ble­met løses ved å leg­ge byen under asfalt, og tror at det blir en triv­lig by hvor han­de­len blomst­rer. Som om noen tri­ves på en kjempe­stor parkeringsplass.

Jeg skal bli her to net­ter. Lør­dag er pla­nen å se litt nær­me­re på byen. Men jeg har også lagt opp en run­de i områ­det rundt Gro­nin­gen for å fin­ne noen for meg inter­es­san­te cacher. Så får vi se hva jeg rek­ker. Det blir i alle fall syk­ling uten bagasje.

En opp­sum­me­ring av min førs­te tog­dag, som bare omfat­ter tys­ke tog, er slik:

  • Ikke alle tys­ke tog tar sykler.
  • Man kan søke på DBs nett­si­der slik at man bare får opp tog som tar sykler.
  • Man må se etter syk­kel­sym­bo­let når man ser på opp­sla­ge­ne med rutetabeller.
  • Man kan ikke gene­ra­li­se­re ut fra et til­fel­le. Men så langt har tys­ke kon­duk­tø­rer vist liten flek­si­bi­li­tet når det gjel­der å ta med syk­kel på et tog som i utgangs­punk­tet ikke tar syk­ler, selv om det er god plass.
  • Det er gjer­ne mye folk og man­ge syk­ler på togene.
  • Gir man folk et godt tog­til­bud, vil folk ta det i bruk.

Bikerail 2018 Med sykkel på Interrail — utreise: (Oslo — København — Montpellier.

Sykkelturer
Print Friendly, PDF & Email

Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Dag 3: Køge — Rødbyhavn

Dagen i går var ikke sær­lig begi­ven­hets­full. Jeg syk­let fra Køge, nes­ten til Rødby­havn. Været var grått, og litt kjø­lig. Jeg fikk også regn. Jeg fant noen få geocacher. Men man må gjø­re et valg: Enten er man på syk­kel­tur og syk­ler for­bi man­ge cacher, eller man er på cache­tur. Min erfa­ring fra å dra på cache­tur med syk­kel, er at omtrent halv­par­ten av tiden går med til å lete etter cache­ne, halv­par­ten går med til å syk­le. Det er fint å dra på cache­tur med syk­kel. Men hvis man har ambi­sjo­ner om å syk­le drøyt 100 km, da kan man ikke bru­ke mye tid på å lete etter cacher.

Con­ti­nue read­ing Bike­rail 2018 — med syk­kel på Inter­rail. Dag 3: Køge — Rødby­havn

Print Friendly, PDF & Email

Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Dag 2: København til Køge

Dan­mark har ikke man­ge mot­bak­ker. Men de har mye mot­vind. I 1994 ble den dans­ke klov­nen Jacob Hau­gaard valgt inn på Folke­tin­get, blant annet med løf­ter om med­vind på alle syk­kel­vei­er. Jeg kan for­stå at noen stem­te på ham.

I for­mid­dag syk­let jeg rundt i Køben­havn, dels for å få litt mer eraf­ring med hvor­dan det er å være sylist i Køben­havn  Køben­hav er, i mot­set­ning til Oslo, en syk­kel­by. Den mest mar­kan­te for­skjel­len mel­lom syk­kel­byer og byer som ikke er syk­kel­byer, er at i en syk­kel­by behø­ver man ikke ten­ke og plan­leg­ge en rute når man skal syk­le. Man vel­ger kor­tes­te vei fra A til B, og kan reg­ne med at det er til­rette­lagt for å syk­le der. I Køben­havn har man nok ald­ri hatt som mål at ingen skal bo mer enn 200 meter fra en vei som er til­rette­lagt for syk­ling. Her skal man åpen­bart kun­ne syk­le fra dør til dør, på vei­er som er til­rette­lagt for syk­ling. Slik bør det være i en sykkelby.

En vik­tig for­skjell mel­lom byer som Køben­havn og Amster­dam på den ene side, og Oslo på den annen, er at da man må 1970-tal­let begyn­te å snak­ke om og leg­ge pla­ner for bed­re til­rette­le­ging for å syk­le, begyn­te man i Køben­havn og Amster­dam å gjø­re noe, mens man i Nor­ge stort sett bare pra­tet og plan­la, uten å gjen­nom­føre, i de nes­te 40 årene.

I Køben­havn har man laget bro­er for syk­len­de og gåen­de, som er stengt for bil­tra­fikk. Slik gjør man det når man ikke bare snak­ker om, men også prak­ti­se­rer at man prio­ri­te­rer syk­len­de og gåen­de frem­fror bilis­ter. I Nor­ge plan­leg­ger man for bilen først, uan­sett hva de sier.

Det er stort sett syk­kel­sti­er, som de kal­ler det i Dan­mark, som er fysiks adskilt fra kjøre­felt og for­tau. De er stort sett bre­de nok til at man enkelt kan pas­se­re en annen syk­list, og til at man kan syk­le to i bred­den, hvil­ket man selv­sagt skal kun­ne gjøre.

Nå sit­ter bilis­ter stort sett ale­ne i bile­ne sine, men like­vel kre­ver de plass nok til at de gan­ge­ne de har med en pas­sa­sjer, så skal de kun­ne sit­te ved siden av hver­and­re og snak­ke sam­men. Selv­sagt skal også folk kun­ne syk­le ved siden av hver­and­re og snak­ke sam­me. De tar uan­sett  mind­re plass enn en bil.

Selv­sagt føres syk­kel­til­rette­leg­ging gjen­nom krys­se­ne. Det er ikke som i Nor­ge, hvor en gans­ke dår­lig syk­kel­til­rette­leg­ging har det med å for­svin­ne når man  vir­ke­lig har bruk for den.

Grønn bøl­ge, til­pas­set syk­len­de. Slik gjør man i en by som ikke bare snak­ker om å prio­ri­te­re syk­len­de, men som fak­tisk gjør det. For å kun­ne ha noe slikt, må man ha sam­men­hen­gen­de syk­kel­vei­er, noe som gjør det lite aktu­elt i Nor­ge. Dess­uten vil de som har ansvar for sig­nal­sys­te­me­ne si at det ikke er mulig. Det sier de all­tid år det er noe de ikke liker. Når man har viet livet sitt til å ska­pe best mulig flyt for bilis­ter, da blir det blas­fe­mi å kre­ve at man skal prio­ri­te­re på en annen måte. Da er det enk­lest å si at det ikke er mulig.

Tra­fikk­lys som ikke gjel­der for syk­len­de der det ikke er noe poeng at de skal gjel­de for syk­len­de. Tra­fikk­re­gu­le­ring som er pre­get av at de som har plan­lagt ikke har tenkt på syk­len­de, og laget regu­le­rin­ger som er og opp­le­ves som menings­løse hind­re for syk­len­de, det bidrar ikke til respekt for reguleringen.

Noen sier at det er så mye bed­re syk­kel­kul­tur i Køben­havn enn i Oslo. Det er på en måte rik­tig. Når de som plan­leg­ger og utfor­mer regel­verk tar syk­len­de på alvor, kan man også reg­ne med at de som syk­ler i stør­re grad tar reg­le­ne og regu­le­rin­gen på alvor. Når det er grønn bøl­ge som for­ut­set­ter at man syk­ler 20 km/t, da er det ikke noe poeng å syk­le for­te­re enn flokken.

Men først og fremst er det en bed­re tra­fikkul­tur. Fot­gjen­ge­re og bilis­ter tar folk som syk­ler på alvor, og aksep­te­rer deres plass i tra­fik­ken. Man ser ikke man­ge fot­gjen­ge­re som går i syk­kel­vei­ene i Køben­havn, og i alle fall jeg har ikke opp­levd bilis­ter som vil pres­se seg fram, som ikke over­hol­der vike­plikt, etc.

Det ble ca 18 km med syk­ling og geocaching inne i Køben­havn, før lunsj.

Etter lunsj ble det mer syk­ling enn geocaching, og etap­pen ble på ca 58 km.

Geocaching er en jakt på små bok­ser, noen kal­ler dem skat­ter. De er skjult på alle muli­ge og umu­li­ge ste­der, også i byer. Man fin­ner dem på net­tet og kan las­te dem ned på en GPS, eller man kan bru­ke en tele­fon med GPS — i prak­sis en van­lig smart­te­le­fon. Hvem som helst kan leg­ge ut geocacher, men de må god­kjen­nes av en reviewer før de blir pub­li­sert. Folk leg­ger de gjer­ne på ste­der de vil vise fram, enten for­di ste­de er inter­es­sant i seg selv, eller det knyt­ter seg en inter­es­sant his­to­rie til det.

Cacher gra­de­res fra 1 til 5 etter vans­ke­lig­hets­grad og ter­reng­vans­ke­lig­hets­grad. Noen øns­ker å utford­re (og utford­res) med cacher som er vans­ke­lig, eller er i kre­ven­de ter­reng som kan kre­ve tre­klat­ring, fjell­klat­ring, dyk­king, osv.

Det er fle­re typer cacher. De “tra­di­sjo­nel­le” består stort sett av en boks, fra helt små til tem­me­lig sto­re, med en logg­bok og kan­skje noe mer inni. De lig­ger på de opp­git­te korordinatene.

Mul­ti­er består av fle­re steg. Start­punk­tet er de opp­git­te koor­di­na­ter. Så må man fin­ne fle­re opp­lys­nin­ger under­veis, som til sam­men vil gi deg koor­di­na­te­ne til ste­det der cachen er gjemt.

Noen cacher er mys­te­ri­er. Det kan være mer eller mind­re vans­ke­li­ge opp­ga­ver som man må løse, for å fin­ne koor­di­na­te­ne til der hvor cachen er gjemt. En under­grup­pe av dis­se cache­ne er chal­len­ge. For å kun­ne log­ge dis­se, må man opp­fyl­le vis­se kri­te­ri­er. Ha fun­net et antall cacher, et antall cacher med en spei­si­fi­sert vas­ke­lig­hets­grad, ha fun­net cacher i man­ge land, fle­re land på en dag, osv Jeg liker å fin­ne dis­se når jeg er kvalifisert.

Earth cacher kre­ver at du besva­rer spørs­mål om natu­ren, ofte geo­lo­gi­en, på ste­det. På dis­se er det van­lig­vis ikke noen logg­bok som skal signeres.

Event er en sam­men­komst. Det kan være alt fra at man møtes på en pub, til sto­re even­ter med hundre­vis, kan­skje tusen­vis av del­ta­ke­re. Noen aran­ge­rer “meet & gre­et” event når de besø­ker et sted. De sier i prak­sis “her er jeg”, og spør om and­re geocache­re har lyst til å møte dem på angitt sted til angitt tid. Så vidt jeg vet må alle even­ter være offent­lig annon­sert og åpne for alle. De gir en fin mulig­het til å bli kjent med and­re som dri­ver med dette.

Noen cache­ty­per får man ikke len­ger lage. En type er webcam-cacher. Man må stil­le seg opp foran et angitt webka­me­ra, og kopiere bil­det av seg selv. For en del år siden kre­de det at man sam­ar­bei­det med noen som satt ved en PC. Nå lag­rer man bil­det selv med smart­te­le­fon. Det at det har blitt så lett, er kan­skje noe av grun­nen til at man ikke får lage fler. Men de som alle­re­de er laget, blir værende.

Vir­tu­el­le cacher inne­bæ­rer også at man skal sam­le opp­lys­nin­ger, og ofte ta et bil­de av seg selv på ste­det. Nylig ble noen av de som har lagt ut de mest popu­læ­re cache­ne beløn­net med at de kun­ne leg­ge ut vir­tu­el­le cacher, til sam­men ble det gitt 4.000 sli­ke til­la­tel­ser. Der­med har det kom­met en del nye.

Noen cacher er mer attrak­ti­ve enn and­re. Noen for­di de er spe­si­elt flot­te, noen sam­ler på trær, osv. Man kan lage man­ge kon­kur­ran­ser og man­ge typer mål for seg selv.

Den førs­te geocachen ble lagt ut i mai 2000. Gam­le cacher er attrak­ti­ve. Den elds­te i Dan­mark, Kip­pers in the Jung­le (Den­mar­k’s first), ble lagt ut i sep­tem­ber 2000. Men den lig­ger på en annen kant av Skjel­land, og pas­set ikke inn i ruten den­ne gan­gen. Det får bli en annen gang. Jeg liker å fin­ne cacher i man­ge land, og vil gjer­ne ha en del land kom­plett på fylke/provins/delstatsnivå. Dess­uten liker jeg å fin­ne gam­le cacher og caher som de ikke lages fle­re  av, så som webcam og vir­tu­el­le. Alle sli­ke resul­ta­ter vises på ens offent­li­ge cache­pro­fil, hvis man øns­ker at det skal være tilgjengelig.

Da den­ne turen star­tet så mitt cachekart for Dan­mark, på pro­vins­nivå, slik ut:

Jeg mang­let en pro­vins. Men jeg er i den pro­vin­sen nå, og har fun­net en cache her. Det tar litt tid før kar­tet opp­da­te­res, men i mor­gen bør “Det grøn­ne skif­tet” ha skjedd også for Dan­mark. Og nå har det det blitt “imor­gen”, og kar­tet er slik jeg øns­ker at det skal være:

Jeg har pla­ner om å gå gjort noen pro­vin­ser grøn­ne i and­re land også.

Etter å ha syk­let rundt i Køben­havn, syk­let jeg til Køge, med noen stopp for å fin­ne noen cacher på vei­en Hoved­grun­nen til å dra hit, er at det gjør mor­gen­da­gens etap­pe ca 40 km kor­te­re, sam­men­lig­net med om jeg had­de blitt væren­de i København.

Køge er en fin, liten by. Jeg opp­da­get at det er mye idyll inne i bak­går­de­ne er, men butik­ker, cafe­er, osv.

Men jeg opp­da­get også at det er en by som sten­ger tid­lig. Jeg kom hit ca kl. 19.30. Etter en dusj og diver­se annet, begyn­te klok­ken å nær­me seg 21 innen jeg gikk ut for å få meg noe å spi­se. Man­ge ste­der kun­ne mel­de at “kjøk­ke­net er stengt”. Men jeg fikk mat til slutt.

Nå har det blitt tors­dag mor­gen. Pla­nen for i dag er å syk­le til Rødby­havn, samt å pluk­ke noen, men ikke man­ge cah­cer under­veis. Det kom­mer til å bli en lang etap­pe. Hel­dig­vis sier vær­mel­din­gen at vin­den skal dreie noe, slik at det blir litt mer med­vind, eller “gode bein” som det også kalles.

I mor­gen er den førs­te tog­da­gen, hvor jeg får tes­tet bike­rail konseptet.

Bikerail 2018 Med sykkel på Interrail — utreise: (Oslo — København — Montpellier.

Sykkelturer

Con­ti­nue read­ing Bike­rail 2018 — med syk­kel på Inter­rail. Dag 2: Køben­havn til Køge

Print Friendly, PDF & Email

Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Dag 1: Båt til København

It is by riding a bicy­cle that you learn the con­tours of a coun­try best, sin­ce you have to sweat up the hills and coast down them. Thus you remem­ber them as they actual­ly are, whi­le in a motor car only a high hill impres­ses you, and you have no such accu­rate remem­bran­ce of coun­try you have dri­ven through as you gain by riding a bicycle.”

Det­te sa Ernest Heming­way om å syk­le. Ingen er vel over­ras­ket over at jeg er enig.

Vi som liker å syk­le, må inn­røm­me at det ikke er en trans­port­form som egner seg for lan­ge rei­ser. Mine etap­per er typisk på rundt 100 km per dag, når jeg er på syk­kel­tur. Noen gan­ger len­ger, and­re gan­ger kor­te­re. Men i snitt blir det ca 100 km per dag. And­re vil ha dem kor­te­re. De fles­te orga­ni­ser­te syk­kel­tu­rene er, så langt jeg har sett, lagt opp med dagsetap­per på 50–70 km. And­re syk­ler len­ger. Jeg hus­ker at Mar­tin Hoff  en gang syk­let fra Stock­holm til Oslo, og la inn en omvei på slut­ten, for å kun­ne log­ge 700 km. Erfa­ring har lært meg at man skal ikke skal utta­le seg med stor skrå­sik­ker­het om hva man ikke kom­mer til å gjø­re i frem­ti­den. Men jeg tar sjan­sen: Jeg kom­mer ald­ri til å syk­le etap­per på 700 km.

Ved å kom­bi­ne­re tog og syk­kel, kan vi kom­bi­ne­re det å ta de lan­ge trans­port­strek­nin­ge­ne med tog, og syk­le der vi øns­ker å syk­le. Tog og syk­kel er en nær­mest ide­ell kom­bi­na­sjon når man skal reise.

Mine pla­ner for som­mer­en er å ta båten til Køben­havn, syk­le der­fra til Rødby og påbe­gyn­ne tog­rei­sen der­fra. Fore­lø­pig har jeg ver­ken syk­let eller reist noe med tog av betyd­ning. Jeg syk­let hjem­me­fra Frog­ner til DFDS-ter­mi­na­len på Vippe­tan­gen, for å ta båten til København.

Con­ti­nue read­ing Bike­rail 2018 — med syk­kel på Inter­rail. Dag 1: Båt til Køben­havn

Print Friendly, PDF & Email

Vi trenger et InterCity nett for sykkel

Jern­bane­di­rek­to­ra­tet og Bane­NOR vil uset­te den akk så man­ge gan­ger utsat­te sat­sin­gen på Inter­City. Moder­ni­se­ri­nen av Vest­fold­ba­nen skul­le ha vært star­tet i 1993. Men bare noen små­strek­nin­ger er moder­ni­sert. I ste­det har man prio­ri­tert å byg­ge 4‑felts motor­vei ved siden av. Slik sti­mu­le­rer poli­ti­ker­ne til at mer trans­port flyt­tes fra bane til vei.

Siden en ytter­li­ge­re utset­tel­se vil fri­gjø­re bety­de­li­ge mid­ler, er tiden inne for et vir­ke­lig sykke­løft. Det er på tide å sat­se på et Inter­City-nett­verk for sykkel.

Syk­kel er et utmer­ket frem­komst­mid­del på kor­te og mel­lom­lan­ge dis­tan­ser. Syk­ke­len er areal­ef­fek­tiv, miljø­venn­lig og bidrar til folke­helsen. Helse­di­rek­to­ra­tet har bereg­net en årlig gevinst på 234 mrd kro­ner, om alle får de anbe­fal­te 30 minut­ter med lett mosjon hver dag. For man­ge vil en dag­lig syk­kel­tur til og fra jobb, sko­le eller stu­die­sted dek­ke det­te. De fles­te syk­ler et sted mel­lom 15 og 20 km/t. Da tar det et sted mel­lom 15 og 20 minut­ter å syk­le 5 km. I prak­sis vil det ofte være den ras­kes­te reise­må­ten, om vi tar med tid til å gå til og fra kol­lek­tiv­trans­port, til å par­ke­re bil osv.

Con­ti­nue read­ing Vi tren­ger et Inter­City nett for syk­kel

Print Friendly, PDF & Email

Sykling, skade og helse

Tids­skif­tet Sam­ferd­sel, som utgis av Trans­port­øko­no­mis insis­tutt, har en artik­kel med en over­skrift og ingress som invi­te­rer til mis­for­stå­el­se.  Over­skrif­ten lyder: Ska­der syk­lis­ter seg så mye at syk­ling bør fra­rå­des? med ingres­sen:

Det er et poli­tisk mål at fle­re skal gå eller syk­le. Men ferd­sel til fots eller på syk­kel er far­lig. Skade­ri­si­ko­en er mye høy­ere enn hvis man kjø­rer bil. Er den så høy at syk­ling bør frarådes?”

Kon­klu­sjo­nen er, stikk i strid med det overs­kri­ten anty­der, at man bør syk­le. Det sies ikke eks­pli­sitt. Men de kvan­ti­fi­se­rer ved en skade­kost­nad, bereg­net til 1,36 kr/syklet kilo­me­ter. Sam­ti­dig er bereg­net helse­øko­no­misk gevinst i form av redu­sert døde­lig­het bereg­net til 45,57 km/syklet kilo­me­ter. Det vir­ker som for­fat­ter­ne ikke rik­tig tror på den, og går vide­re med 10% av den­ne gevins­ten, men fort­satt er gevins­ten 4,56 kr/ syk­let kilo­me­ter, som gir netto­ge­visnt på 3,20 kr/syklet kilometer.

Skade­ri­si­ko­en min­ker jo mer man syk­ler, og jo fler som syk­ler. Så her er det bare å set­te seg på sykkelen.

Før jeg går vide­re, tar jeg det for­be­hold at jeg bare har lest artik­ke­len, ikke den rap­por­ten som artik­ke­len byg­ger på.

Skade­kost­na­de­ne er basert på en form for gjent­ning som det er grunn til å set­te sto­re spørs­måls­tegn ved. Man har, basert på tall fra Oslo lege­vakt, lagt til grunn at bare 7,5% av ska­de­ne kom­mer inn i poli­ti­ets sta­ti­stikk, og bare 0,4% av ene­ulyk­ker med let­te­re ska­der rap­por­te­res. Så mul­ti­pli­se­rer man opp til et tenkt skadetall.

Jeg har hatt noen ska­der, som sik­kert reg­nes som alvor­li­ge i slik sam­men­heng. Det sum­me­rer seg opp til en bruk­ket tom­mel, et bruk­ket krave­ben og et bruk­ket ribben. Samt diver­se skrubb­sår og blå­mer­ker. Jeg var inn­om lege­vak­ten med min bruk­ne tom­mel, da min fast­le­ge og rønt­gen­in­sti­tut­tet der min fast­le­ge hol­der til, anbe­fal­te det. Brud­det var så lite, så de anbe­fal­te at eks­per­te­ne på lege­vak­ten så på det­te, for å kon­sta­te­re om det var brudd eller ikke. Krave­bens­brud­det kom ikke len­ger enn til fast­le­gen og det pri­va­te røntgeninstituttet.

Ribbens­brud­det kom ikke len­ger enn til dr Goog­le, og litt sam­ta­le med lege­ven­ner. Jeg les­te, og fikk bekref­tet, at man ikke tok rønt­gen av slikt, at man kjen­te på skade­ste­det og kon­sta­ter­te at det gjor­de vondt (det klar­te jeg å fin­ne ut selv), og at man ikke behand­let det annet even­tu­elt ved å gi smerte­stil­len­de. Jeg tåler en del smer­te, så jeg så ingen grunn til å gjø­re noe mer med det. Så jeg har bidratt til mørketallene.

Jeg har en jobb hvor jeg godt kan fun­ge­re med noen vond­ter her og der, så ingen av mine ska­der har ført til sykemelding.

Skal man sam­men­lig­ne, må vi ha et bre­de­re sam­men­lig­nings­grunn­lag. Hvor man­ge ska­der er det for hver gått kilo­me­ter? Om vin­te­ren leser vi ofte om folk som har ska­det seg på glatt føre. Det er nok også under­rap­por­tert. Jeg har sik­kert fått et og annet blå­mer­ke når jeg har gått på ratta­ta på glatt føre, og det har ald­ri falt meg inn å rap­por­te­re det­te noe sted.

Sist vin­ter var det fle­re som omkom etter ska­der i ski­løy­pe­ne, uten at jeg hus­ker noe tall. De fles­te ska­der hører man lite om. Uten at det er noe sik­kert grunn­lag for å trek­ke slut­nin­ger, så kjen­ner jeg fle­re som har ska­det seg alvor­lig (typisk brudd­ska­der) på ski enn på syk­kel. Nå reg­nes ikke ski som “tra­fikk”, og kom­mer adri med på sta­ti­stik­ker over skad­de i trafikken.

All akti­vi­tet med­fø­rer en viss risiko.

Tal­let for helse­ge­vinst er bare basert på redu­sert døde­lig­het, som kan­skje ikke er det vik­tigs­te. Johann Kag­ge­stad sa det omtrent slik da han ble inter­vju­et i radio­en (NRK) om betyd­nin­gen av (mode­rat) mosjon, og ikke minst av å gå: “Det vik­tigs­te er ikke at vi dør sene­re, men at vi dør sun­ne­re.” Eller sagt å en annen måte: Bed­re helse og livs­kva­li­tet mens vi lever, betyr mer enn å leve så mye len­ger. Mosjon, f.eks. syk­ling, gir bed­re helse både fysisk og mentalt.

All akti­vi­tet med­fø­rer en viss risi­ko. Men inak­ti­vi­tet med­fø­rer en langt stør­re risi­ko. Det er der­for et styk­ke på vei dek­ning for å si at det er mer far­lig å ikke syk­le, enn å syk­le. Jada, man kan få mosjon på and­re måter enn ved å syk­le, som har sam­me effekt. Men det mefø­rer også risi­ko. Vi har nett­opp lest om folk som har blitt ska­det når de har holdt seg borte fra tra­fik­ken, og hel­ler syk­let inne på et tre­nings­sen­ter (som jeg synes er kje­de­lig, og ikke men­talt sti­mu­le­ren­de på sam­me måten som ordent­lig sykling).

Det er risi­ka­belt å leve, og den risi­ko­en må vi leve med. Noen med en pes­si­mis­tisk inn­stil­ling til livet (jeg har glemt hvem), har sagt det omtrent slik: Livet er en sek­su­elt over­ført lidel­se med 100% dødelighet.

Når vi skal vur­de­re risi­ko, må vi også se på tota­li­te­ten. Hvis vi ser rent ego­is­tisk på det, kan man kan­skje si at det er mind­re risi­ko for MEG om JEG set­ter meg i en bil og kjø­rer. Det er det vi ser demon­strert i dis­se dager, når for­eld­re kjø­rer sine barn til sko­len, og der­med gjør skole­vei­en uttrygg for de som ikke sit­ter bak pan­ser i for­eld­re­nes bil.

Men ser vi hel­het­lig på det, så er risi­ko­en for å ska­de and­re langt stør­re om jeg vel­ger å kjø­re bil. Skal vi reg­ne om til sam­funns­kost­na­der, må det også med. Bilis­ter ska­der and­re i et langt stør­re omfang enn syk­lis­ter og fot­gjen­ge­re. Noen av de syk­lis­ter som hav­ner i stade­sta­ti­stik­ken er kan­skje ofre for den risi­ko som bilis­te­ne påfø­rer sam­fun­net. I til­legg kom­mer alle som blir syke og får sin livs­kva­li­tet redu­sert på grunn av for­urens­ning, støy og stress fra biltrafikken.

Jeg har ikke tall for det­te. Men jeg er gans­ke sik­kert på at i et sam­funns­per­spek­tiv bør opp­ford­rin­gen være:

La bilen stå, kom deg ut på sykkel.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

Rhinruten dag 18, 11. august: Fremme (nesten)

Når det er grått, kjø­lig og det reg­ner, har fro­kos­ten en tendens til å bli eks­tra lang. Kank­sje er det på tide å opp­da­te­re seg om hva som har skjedd i ver­den, og lese noen nett­avi­ser? Med en kropp som begyn­ner å bli sli­ten etter 1.300 km på syk­kel, er det ikke vel­dig fris­ten­de å leg­ge ut på syk­kel­tur i regn­væ­ret. Alt er mye bed­re når det er fint vær og sol. Men som van­lig er den berøm­me­li­ge “dør­stokk­mila” den tyngs­te, også når man skal  ut og syk­le i regn­væ­ret. Hvis man er kledd for regn, er det ikke så ille så len­ge det ikke reg­ner alt­for mye.

Min erfa­ring er at det går greit i 3–4 timer. Er det len­ger enn det, blir man våt uan­sett. Skal man syk­le en kort dis­tan­se, kan man ha regn­tøy som er helt tett. Men syk­ler man len­ger, blir man våt fra inn­si­den når ikke noe fuk­tig­het slip­per gjennom.

Con­ti­nue read­ing Rhin­ru­ten dag 18, 11. august: Frem­me (nes­ten)

Print Friendly, PDF & Email

Rhinruten dag 17, 10. august. Ved reisens mål: Havet

I dag kom jeg til rei­sens mål, der Rhi­nen ren­ner ut i havet ved Hoek van Hol­land. Men turen er ikke slutt. Jeg må fort­satt kom­me meg til Amster­dam. Mer om det­te sene­re. Man blir visst litt men­talt ska­det av å hol­de på som det­te,  for jeg gri­per meg selv i å ten­ke at det ble bare 78,4 km, som egent­lig er en gans­ke bra dagsetappe.

_20160811_003055

Jeg fant i løpet av dagen ut at Goog­le-damen er humør­syk. Uan­sett hvor tål­mo­dig jeg var med hen­ne, nek­tet un å snak­ke til meg. Det var bare kling-klang lyder.

Con­ti­nue read­ing Rhin­ru­ten dag 17, 10. august. Ved rei­sens mål: Havet

Print Friendly, PDF & Email