Category Archives: Sykkeltur

Rhinruten dag 6. 30. juli: Siste dagen i Sveits

Jeg våknet altfor tidlig, slik jeg har en tendens til å gjøre. Men jeg snudde meg rundt, og sovnet antagelig igjen. I alle fall var klokken blitt veldig mye mer da jeg så på den igjen, og da var det på tide å stå opp og få en solid frokost. Det ble litt sent for jeg kom av gårde, langt senere enn når ambisiøse syklister starter dagen. Men jeg er ikke så ambisiøs på dette området. Det passer meg ganske greit å ha en rolig start på dagen.

Også i Schaffhausen fant jeg det som bør finnes ved envher jernbanestasjon av noen størrelse: En velostation, med sikker sykkelparkering, sykkelutleie og sykkelservide.

20160730113047

Og et kart med foreslåtte sykkleturer i byen.

20160730113203

I dag var det ingen tog eller ferger. Jeg endte til slutt, litt senere enn jeg hadde tenkt, i Basel. Dagens etappe endte på ca 128 km, som var litt lenger enn jeg hadde tenkt at den skulle bli. Jeg oppdaget at min GPS-klokke hadde stoppet å logge,så det er et hull mellom de to kartene.

Continue reading Rhinruten dag 6. 30. juli: Siste dagen i Sveits

Rhinruten dag 5. 29. juli: Tilbake til Sveits

Bodensee og Langeargen er turiststeder. Det merkes blant annet på frokosttidene på hotellet. Her startet ikke frokostserveringen før 07.30. Det er tidlig nok for meg, så det er ikke noe problem. Men der man har forretningegjester m.m., starter den gjerne tidligere. På et av mine tidligere hoteller ble jeg advart om at det var en gruppe som hadde bestilt frokost mellom 06.00 og 06.30, og at det kunne bli ganske fullt i frokostromemt på det tidspunktet. Jeg spurte om det var en gruppe japanske turister, som pleier å være svært så effektive med å presse mye inn på hver dag. Men det var det ikke. Det var en gruppe syklister. Noen syklister liker å starte tidlig. Jeg kan godt forstå dem, men jeg foretrekker en litt mer forsiktig start på dagen.

I dag er det Olsok, og altså min navnedag. Den feires langs Bodensee, med en ferge over og tilbake til Sveits.

Continue reading Rhinruten dag 5. 29. juli: Tilbake til Sveits

Rhinruten, dag 4, 28. juli. Til Bodensee

Hvorfor skal kirkene rige med klokkene tidlig om morgenen? Mange kirker ringer timeslag med klokkene. Om de gjør det hele natten, vet jeg ikke, for de våkner jeg vanligvis ikke av — heller ikke her hvor tre kirker slår timeslag. Men at en av kirkene skal sette i gang med kraftig og langvarig ringing klokken 6 en torsdag morgen, det er det vanskeligere å akseptere.

20160727195641

En liten avsporing om timeslag. Universitetet i Uppsala, som er et gammelt universitet, gjør krav på å være opphavet til det akademiske kvarteret. (Det kan godt hende at andre også gjør krav på det samme, jeg bare refererer hva folk ved Uiversitetet i Uppsala har fortalt) Studentne hadde ikke praktiske armbåndsur, smarttelefoner eller smartklokker. De bodde på studenthjem, eller nasjoner som det heter i Uppsala, ganske nær universitetet. Når kirkene slo timeslag, visste de at nå hadde de et kvarter til forelesningne begynte.

Tradisjonen var at skrev man klokken 12, visste alle at man egentlig mente 12.15. Jeg har blitt fortalt at for en del år tilbake mente man at dette var en ganske meningsløs tradisjon. Men universitetene i Stockholm og Uppsala skilte lag da skulle kvitte seg med det akademiske kvarteret, utan at jeg husker hvem som gikk hvilken vei. Det ene begynte å angi tiden til 12.15 (slik man vanligvis gjør ved universitetene i Norge), det andre beholdt tidsangivelsen, men gikk over til at man faktisk startet på annonsert tidspunkt, atlså f.eks. 12.00.

Hvis poenget med å ta toget bare hadde vært å spare motbakker, kunne jeg ha nøyd meg med å ta toget til Gais, hvor jeg måtte bytte tog. Opp til Gais var det bratt.Jeg oppdaget at jeg hadde glemt å stoppe min GPS da jeg gikk på toget (den er korrigert nå). Men den viste at togets stigning var gjennomsnittlig 10% den første kilometeren.

Men fra Gais til Appenzell var det dels flatt, dels gikk det nedover. Så jeg kunne ha trillet lett nedover fra Gais til Appenzell. Men det  visste jeg ikke da jeg kjøpte togbillett. Dessuten, som jeg sa i går, jeg synes slike tog er morsomme.

20160728122118

En utfordring med Webcamcacher er at webkameraet må virke når man er der. Noe av problemet med slike cacher, og en grunn til at man ikke lenger tillater at de opprettes, er dårlig oppføling fra cacheeiere. Når kameraet ikke virker, noe cacheier vanligvis ikke har herredømme over, logget folk med bilde av seg selv på stedet. Slike logger skulle ha vært slettet. Skal man logge en webcamcahe som funnet, må man ha lagret bilde av seg selv fra webkameraet. Det holder ikke å ta en selfie der kameraet der. når det ikke virker.

Da jeg kom til Appenzell, måtte jeg til min store skuffelse konstatere at kameraet ikke virket. Da jeg gikk inn på nettsiden for kameraet, stod det en beskjed om det at det ville være ute av drift i minst en dag. Og da var det utgjort at denne dagen var akkurat den dagen jeg var der. Men helt resultatløs var turen ikke. Jeg fikk en tur med et morsomt tog og jeg fikk se Appenzell,  Og jeg kunne ikke dra derfra uten å ha funnet minst én annen cache, Jeg hadde også funnet og loggen en cache ved togbytte i Gais, og det ga meg cacher i to kantoner hvor jeg ikke hadde noen cache fra før.

Appenzell er en fin, liten by. Det er ikke noe skiområde, i alle fall ikke et skiområde som kan konkurrere med de mer kjente skiområdene i de sveitsiske alper. Det betyr at byen ikke har blitt ødelagt av store, stygge hoteller og leilighetskomplekser.

Det gamle sentrum er som en klisje av en sveitisk alpeby, med sveitsik gjøkurarkitektur. Det er nesten som man venter på det skal komme en gjøk ut av et vindu og si Ko-Ko.

20160728111134

Hvis man vil ha hagegnomer, har de et stort utvalg her. Jeg har inntrykk av at sveitsere er glade i hagegnomer. Jeg har sett ganske mange i ulike hager i Sveits.

20160728111454

Jeg konstaterte at de også har et lokalt bryggeri. Men når jeg sykler, drikker jeg ikke øl, i alle fall ikke annet enn alkoholfritt øl, før jeg er ferdig med dagens etappe. Så det ølet fikk bli usmakt.

20160728121836

Det gikk med en del tid til utflukten til Appenzell, så jeg kom egentlig ganske sent i gang med dagens sykkeltur. Den endte på litt i underkant av 80 km.

_20160728_233342

Ned valgte jeg en rute som var skiltet til Altstätten. Det var en helt annen rute enn den jeg hadde planlagt, men det var helt greit.  Noe av det man har gjort mange steder i Sveits, er at når det har blitt bygget ny vei, da er den gamle lagt til rette for sykling. Det betyr ikke nødvendigvis at det er forbudt å kjøre bil der. Man må bare iverksette tiltak som begrenser bilkjøring, så som lav fartsgrense, kanskje andre fartsbegrensende tiltak (det er vanligvis ikke tilstrekkelig å bare sette opp skilt, de bryr ikke bilistene seg om.

20160728123055

Continue reading Rhinruten, dag 4, 28. juli. Til Bodensee

Rhinruten. Dag 3, 27. juli: Tilbaketog gir mer tog

Jeg tok munnen for full da jeg i går skrev at nå var det slutt på tog for en stund.

Det ble en ganske sen start på dagen. Det var en lang dag i går, og det ble sent før jeg var i seng. Selv om jeg våknet tidlig, unødvendig tidlig om jeg skal være ærlig, så følte jeg ingen trang til å stå opp. Jeg ble liggende en stund i håp om å sove litt til, men jeg tror ikke jeg sovnet. Unasett ble det en sen frokost.

Det var ikke tilfeldig at jeg hadde valgt Chur, og derfor var det litt synd at jeg hadde sett så lite av den. Hotellet mitt var utenfor sentrum, og det var greit nok. Jeg måtte gå inn til sentrum i går for å finne en restaurant som fortsatt serverte mat da jeg hadde fått dusjet og var klar for en sen middag. Men mye var det ikke jeg fikk sett av sentrum. Jeg etterlot bagasjen på hotellet, og dro ut på lokal sykkeltur.

Continue reading Rhinruten. Dag 3, 27. juli: Tilbaketog gir mer tog

Rhinruten. 26. juli. En sykkelturist krysser sitt spor

I dag var i alle fall foreløpig siste transportstrekning med tog. Riktignok var første halvdel av dagen på tog, men så ble det sykkel.

_20160727_095526

I Sveits skal man reserver plass for sykkel på InterCity tog. Da jeg oppdaget at første strekning, Bern – Brig var et InterCity tog, forsøkte jeg å reservere. Men på nettsidene sto det at man ikke kunne reservere plass for sykkel på det toget. Det var en uklar og tvetydig melding. Det kunne bety at man på dette kunne ta med sykkelen, og håpe at man fant plass til den der det var satt av plass til sykler. Eller det kunne bety at alle sykkelplassene var bortbestilt. Jeg tok sjansen på det første, syklet til stasjonen og satte sykkelen på toget. Det var i alle fall ingen som spurte om jeg hadde reservert og truet med å kaste meg av. Jeg kom til Brig med sykkelen. Men jeg hadde sjekket at det var mulig å reise en annen vei en snau time senere, på tog som ikke var InterCity tog.

Continue reading Rhinruten. 26. juli. En sykkelturist krysser sitt spor

Rhinruten: On the rail again

Tour de France er over, og det er på tide å sette kursen hjemover. Også denne gangen går turen hjem delvis med sykkel. Jeg skifter en vokal fra turen nedover, og skal nå sykle langs Rhinen, i stedet for Rhônen. Begge elvene starter i De Sveitsiske alper, og det er ikke mer enn ca tre mil mellom utgangspunktene for dem. Andermatt kan være et greit utgangspunkt for begge turene, om man ønsker å klatre opp til og over henholdsvis Furkapasset og Oberalppass. Jeg velger å ta toget opp.

20160619131219

Elvene renner i hver sin retning. I morgen tar jeg toget til Oberalppass, hvor Rhinen begynner. Eller den begynner der oppe et sted. Mange bekker og små elver renner sammen til det som etterhvert blir til Rhinen. Rhinruten er EuroVelo rute 15, og i Sveits er det nasjonal sykkelrute nr 2. I noen land ønsker man sykkelturister velkommen og legger til rette for at man skal kunne sykle. Norge har mye å lære.

Continue reading Rhinruten: On the rail again

ViaRhona dag 11. 28. juni – Fremme!

Det var nok tross alt bra at jeg ikke syklet lenger i går. Jeg våknet en gang sist natt med krampe i begge leggene. Det var nok kroppen som ga beskjed om at det var nok. Da den hadde sluppet taket, sov jeg lenger enn jeg har pleid å gjøre. Jeg skulle jo ikke så langt, “bare” ca 85 km. Jeg merker at jeg har blitt litt sprø her, når jeg tenker på 85 km som en kort dagsetappe.

Da jeg våknet, følte jeg meg ikke sulten. Det var et dårlig tegn. Jeg hadde ikke matlyst til frokost. Det var også et dårlig tegn. Også dette var vel et varsel fra kroppen om at det fikk holde. Det er ikke lurt å starte på tom mage, selv om etappen ikke er av de lengste. Så jeg spiste frokost, men det ble ikke mer enn halvparten av det jeg pleier å spise. Det ble en treg start, og formen var ikke god. Jeg følte meg kvartkvalm, om man kan si det slik.

Continue reading ViaRhona dag 11. 28. juni – Fremme!

ViaRhona dag 10, 27. juni: Sur le Pont

Jeg lekte med tanken på om jeg skulle prøve å sykle helt “hjem” i dag. Det ville vært langt, lenger enn jeg noen gang har syklet i løpet av en dag. 193 km, sa Google. Men Google planla kanksje for mer effektiv sykling enn på turveier. Stort sett har tilretteleggingen vært utmerket. ViaRhona er åpenbart mer designet for folk som tar en kortere tur, f.eks. med famillien, og ikke for slike som meg som har ambisjoner om å sykle hele ruten. Det er ikke noe galt i det. Men det betyr at det ar lagt inn ganske mange omveier for at man skal kunne sykle på hyggelige veier. Det er ikke noe galt i det heller. Men jeg blir til tider litt frustrert etter å ha syklet en sløyfe, og å oppdage at jeg er tilbake nesten der jeg startet,

I fjor syklet jeg blant annet fra Bremen til Hamburg. Jeg syklet etter en rute laget med Strava, og ikke langs predefinerte sykkelruter. Jeg husker godt at i et kryss sa skiltet at det var 144 km til Hamburg, mens det etter min Stravagenererte rute var 114 km til Hamburg. Kanskje er det noe slikt jeg har blitt utsatt for her også, lange og lite effektive ruter. Det er ikke noe galt i det heller, når opplegget faktisk har vært å sykle ViaRhona.

Continue reading ViaRhona dag 10, 27. juni: Sur le Pont

ViaRhona dag 9: 26. juni. Lyon til Valence

Det skjer et eller annet når man begynner å nærme seg målet. I alle fall gjør det det med meg. Skjønt å si at jeg nærmer meg, er nok å overdrive. Lyon – La Grande Motte, det er et sted mellom 320 og 350 km, og alt for langt å sykle på en dag — i alle fall for slike som meg. Klassikeren Milan SanRemo er ca 290 km, så de som driver med slikt kunne nok lett ha klart distansen. Slike etapper var heller ikke helt uvanlig i tidlige utgaver av Tour de France. Men jeg driver ikke med slik.

Likevel. Tanken om å komme fram begynner å skyve til side en del andre tanker. Men jeg endte alstå i Valence, og dagens etappe ble på 129,3 km. Jeg synes ikke det er så verst det heller.

_20160626_223119

Continue reading ViaRhona dag 9: 26. juni. Lyon til Valence

ViaRhona dag 8, 25. juni. Til Lyon.

Etter frokost staret jeg med en tur til et vaskeri som hotellverten hadde fortalt meg om. Jeg samlet al skittentøy i en bag, og vasket det på vaskeriet. Og jeg pakket alt det nyvaskede, men våte tøyet ned igjen i bagen, og satset på at det vil tørke på det neste overnattingsstedet. Det var godt å vite at jeg nå har rent tøy, om enn ganske krøllete skjorter til resten av turen. Det er tross alt bedre med skorter som er rene og krøllete enn skorter som er skitne og krøllete. Men det gjorde at jeg ikke kom av sted før en gang mellom 10.00 og 10.30.

20160625093449

20160625093509

Mine venner fra i går, de som fikset hotellrom, passerte meg mens jeg lette etter en geocache (som jeg ikke fant). Når man sykler med tilhenger med to barn, går det ikke så veldig fort. Så jeg tok dem ganske raskt igjen, og vi syklet sammen et stykke. Men jeg hadde nok ambisjoner om å komme litt lenger enn dem, så jeg gled ettehvert i fra dem.

<!– wp:more –>
<!–more–>
<!– /wp:more –>

En av mine GPSer gikk i koma av strømmangel. Jeg svingte av fra sykkelveien, som stort sett gikk for seg selv i god avstand fra trafikk og bebyggelse, og inn til Villebois. Da jeg kom inn dit, kom jeg til å tenke på at mye er lunsjstengt. Det er litt mindre vanlig med lunsjstengt på lørdager. Jeg konstaterte at klokken var 12.15, og altså risiko for at en del butikker var lunsjsteng. Jeg så at et apotek var åpent. Apotek har så mye rart i dag, så hvorfor ikke batterier?

Jeg satte sykkelen på utsiden, men slik at jeg hele tiden kunne se, den. “Ta mes sykkelen inn”, var det første kommentaren fra apotekinnehaveren. Det var så mange tyver, så man burde ikke sette sykkelen fra seg ute. Jeg var ikke uenig i det. Det var første gang jeg har hørt en butikkinnehaver som insisterte på at jeg skulle ta med sykkelen inn i butikken.

Jeg spurte om de hadde batterier. Nei, det hadde de ikke, sa apotekinnehaveren. Men jeg skal se hva jeg kan få til! Han stakk inn på et bakrom, og kom med to AA-batterier, akkurat det jeg trengte, Han hadde vel hentet to fra det lille lageret han hadde til eget bruk. Hvor mye kostet batteriene? Nei, de ville han ikke ha betalt for. Han bare ønsket god tur videre. Hyggelige folk kan man møte mange steder.

En litt sen start og noe resultatløs leting etter geocacher, gjorde at jeg ikke kom så veldig langt før det var tid for lunsj. Jeg stoppet på et tydeligvis populært utfluktsted ved stranden.  Jeg spiste en pizza, salat og is med jordbær til dessert. Når jeg sykler hele dagen, ser jeg ingen grunn til å holde tilbake ved måltidene.

20160625131649

20160625131547

På dette stedet fikk man speisalverktøy for å spise pizza. Jeg synes ikke den  denne fungerte så vleidg mye bedre enn enn en vanlig, god knov.

20160625132729 Da jeg dro videre fra lunsjstedet, begynte det å regne. Så lenge det ikke er kaldt, og det ikke regner for mye, gjør det ikke så mye at det regner. Vi fik noen lette sommerbyger. Men det er likevel litt frustrerende når det begynner å regne akkurat når man har startet å sykle etter lunsj, mens man ennå ikke har  fått syklet seg varm. Men 73 km igjen til Lyon. Det bør være innenfor.

20160625145800_1

Turen har variert mellom å følge Rhônens høyre- og venstrebredd. Denne litt forvirrende, franske måten å forholde seg til elvebredder på. innebærer at man følger elven medstrøms. Elven er også stort sett grenser mellom departementete, Jeg har sagt at jeg i alle fall vil finne en geocache i hvert departement hvor jeg ikke har funnet noen cahcer før. Så langt har departementet Ain og jeg ikke vært helt gode venner på den måten. Jeg har vært flere ganger i Ain, som her er Rhônens høyrebredd. Men av en eller annen grunn hadde jeg ikke funnet cacher her.

I dag ble det 28,2 km før lunsj,.

_20160626_075021

Og 78,7 km etter lunsj, til sammen 106,9 km.

_20160626_075130

VizRhona er på sitt beste når det er egne sykkelveier langs elven. Det er ikke rene sykkelveier, det er hva mani Frankrike kalle Voie Verte, som er turveier og dermed gang- og sykkelveier. Men det er stort sett syklister som bruker dem, i alle fll når man komme rlitt bort fra befolkede områder.

Jeg har skrevet før at veiene er tydelig merket. De strekningene som er ferdige, er godt merket. Men der det mangler tilrettelegging eller det er midlertidige løsninger, man merkingen være av varierende standard. Det er skilt, men de er ikke akkurat store og tydleige. Det kan også være langt mellom dem. Jeg får litt av den samme føelsen som da vi kjørte E18 mellom Kristiansand og Stavanger på slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet. Veien var dårlig, på mange strekniger var det smal grusvei. Der veien var dårligst, og man kunne ha et visst behov for en bekreftelse på at dette virkelig var E18, var det langt mellom skiltene. Det virket som om Statens vegvesen, eller hva de het den gangen, syntes det var flaut at en Europavei hadde så dårlig standard, og da ville man ikke minne trafikantene om dette for ofte.

Det er fortsatt en del uferdig, og en del midlertidige løsninger. Da kan skiltingen være gnske diskret.

20160625161939

Når det begynner å bli lenge siden sist man så et skilt, er et bare å fiske fram telefon eller nettbrett, på med brillene og sjekke hvor man har havnet. Det er ikke alltid der man skulle ha vært.

Frankrike er et land med mange rundkjøringer. I de fleste tilfeller er det ingen egen tilrettelegging for syklster gjennom rundkjøringene. I noen rundkjøringer har man merket opp et sykkefelt i yttersporet gjennom rundkjøringen. Jeg er ikke overbevist av den. Jeg stoler ikke på at bilister som skal ut av rundkjøringen bryr seg så mye om at det er en syklist der. Jeg har ikke tenkt å teste ut akkurat dette.

Selv om Frnkrike har utrolig mange rundkjøringer, så kan franskmenn ikke kjøre i rundkjøringer. Noen ligger ytterst hele veien, selv om de skal rundt nesten hele rundkjøringen. Og de som ligger innenfor, skjører ut når de skal ut av rundkjøringen. Dette med franskmenn og rundkjøringer sier jeg mer ut fra erfaringen fra å ha kjørt mye bil i Frankrike, og ikke så mye ut fra erfaringen som syklist. Vanligvis sykler jeg gjennom rundkjøringer slik jeg kjører bil gjennom dem, og legger med i innersporet når jeg skal passere en del avkjøringer, og legger meg ut før jeg skal av. Men erfaringen med franskmenn og rundkjøringer, gjør at jeg er gandske forsiktig når jeg sykler i dem.

Noen ganger legger de sykkelvei rundt rundkjøringen. Det kan være bedre, selv om det betyr at man krysser veier ganske mange ganger. Nederlenderne har kommet med bedre løsninger, men jeg skla ikke gå inn på det her. Når jeg tar opp dette med rundkjøringer her, er det fordi jeg likte denne skiltingen, som jeg ikke kan huske å ha sett før. Stort sett skiltes det for bliister, og det skiltes til steder ganske langt borte. Hvor man skal av for å følge en sykkelrute, er det ikke så lett å finne ut. Et eget skilt som viser sykkelruter gjennom og ut av rundkjøringer, det er noe jeg gjerne ser mer av.

20160625164505

Jeg passerte noe som etter skiltingen burde være et vernet område.

20160625163736

Men dette var tydeligvis ikke et vernet vassdrag.

20160625163658

Frankrike har i stor grad basert sin elektrisitetsforsyning på atomkraft. Jeg er ambivalent til atomfraft. Når alt går som det skal, har man en helt ren energi. Men man har et afgallsproblem.  Og går det først galt, kan det gå fryktelig galt — som vi dessverre har sett noen eksempler på. Men uansett: Pene er de ikke. Her er et, ikke langt fra Lyon.

20160625161448

Etter lunsj hadde visst cachelykken snudd seg. Først fant jeg en i Isére. Kort tid etter fant jeg sannelig en i Ain også. Jeg gjorde som jeg pleier, og bestilte hotell i Lyon, som nå var innen rekkevidde.

På veien inn mot Lyon var jeg kommet inn i nok et nytt departement, og jeg ville gjerne ha en cache fra dette også. Etter et par bomturer, fant jeg en cache. Nå var det bare å sette kursen mot hotellet. Jeg la inn adressen både i Google maps, og på min sykkel-GPS (men en ganske ny utgave av “Open Cycle map”).

De var ikke enige,og ville ha meg ut på ulike ruter. Jeg sjekket da kartet (på Google), og gjorde mitt eget veivalg .Det viste seg at verken Google eller Garmin ville ha meg til å velge den helt utmerkede sykkelveien som gikk i en ganske rett linje fra der jeg var til dit jeg skulle. Men den veien ville jeg velge.

20160625202157

Det var tydelig markert at dette var sykkelvei, og ikke gang- og sykkelvei, med skilt som sa at den var forbudt for gående. Det var selvsagt ikke nok til å holde fotgjengere borte fra sykkelveien. Men det betyr i alle fall at man kan plinge ganske heftig på fotgjengere, med klar beskjed om at de må flytte seg. Og i alle fall jeg er ikke mer hensynsfull en nødvendig overfor fotgjengere på slike veier.

I Frankrike har man for lengst innsett at et skilt, det er ikke tilstrekkelig for at en regulering skal resepkteres. Her har man gjort det vanskelig for “skal bare” bilister.

20160625193935

Det viste seg at Google var staere enn Garmin. Når jeg valgte en annen rute, var Google ikke til å rokke, men insisterte på den samme ruten som de opprinnelig hadde foreslått.. Garmin kom stadig med meldinger om at ruten ble beregnet på nytt, og kom opp med en ny rute fra der jeg var til dit jeg skulle.

På sykkeltur er reisen selve turen, omtrent som når man er på fottur. Jeg har vært på en del bilferier hvor vi har kjørt fra sted til sted. Da blir kjøringn transport mellom stedene man skal besøke. På sykkeltur bli de stedene man stopper steder hvor man spiser og sover, men ikke et mål i seg selv.Jeg har fært i Lyon før, men ikke mange ganger. Jeg har mange ganger tenkt at det er en by vi bør dra til igjen.

Lyon har mye å by på. Men i dag var jeg så kjedelig at etter å ha tatt en høyst påkrevet dusj og skiftet til “sivile” klær, spiste jeg på hotellet. Til min smule overraskelse var jeg ikke så veldig sulten, selv om  det var gått syv timer siden lunsj, og jeg hadd syklet i ca 4,5 av disse timene. Man blir trøtt av fysisk aktivitet og mye frisk luft, så etter middag var det i grunnen bare å legge seg. Lyon får bli en annen gang.

Jeg skrev i går at jeg begynt å bli sår i baken. Det har ikke vært noe problem i dag. Om det er Assos’ skin repair gel som har virket, om det uansett bedret seg tilstrekkelig etter en natts hvile, eller om den sykkelbuksen jeg tok på i dag faktisk var av bedre kvalitet enn den jeg brukte i går, vet jeg ikke.Men jeg kommer nok til å fortsette smøringen.

Men før jeg kunne gå for å spise, måtte jeg tømme bagen med vått vasketøy, og henge det til tørk. Hotellrommet har fått nye “gardiner”.

20160625212305

Sykkelturer