Da vi kvittet oss med bilen og gikk over til et liv uten egen bil, kjøpte jeg bl.a. en Trek Transport longtail varesykkel. Jeg trengte noe som var velegnet til å kunne brukes til lørdagshandel og i andre situasjoner hvor jeg hadde behov for å frakte ikke alt for store mengder varer en rimelig distanse.
Det finnes en del varesykler på markedet. Noen har en stor bagasjebærer foran over et mindre forhjul, slik varesykler var i gamle dager. (Jeg har brukt slike). Men stort sett synes de å falle i tre hovedgrupper: Tre-hjulssykler med en stor kasse og to hjul foran, “Long John” som har et stort, lavt bagasjegulv foran, og longtail som er forlenget bak.
Jeg synes generelt at utvalget av sykkelvesker er dårlig i Norge. Jeg har lenge sett etter “kontorvesker”, sykkelvesker som er egnet til å frakte dokumenter, en bærbar PC og annet som mange av oss typisk har med på jobb. For ikke veldig lenge siden kjøpte jeg to sykkelvesker for dette formålet som julepresanger. Etter ganske mye leting i Oslo og hos norske nettleverandører, ga jeg opp. Jeg kjøpte dem i London.
Festet på den sykkelvesken jeg selv har brukt i mange år gikk i stykker nylig. Dermed var det ny jakt etter en sykkelveske som jeg først og fremst vil bruke fram og tilbake til jobb, til møter osv. En ny runde på nettsidene til norske sports- og sykkelbutikker viser at utvalget fortsatt er (for) dårlig.
Heldigvis har vi internett. Litt søking på nettet viste at det finnes mange slike vesker der ute. De tas bare ikke inn til Norge. Jeg falt for denne vesken fra ABUS (det er en veske som man kan montere fast på sykkelen, og en annen veske designet for å passe inn i denne). Jeg sendte en e-post importøren av ABUS, som kunne fortelle at de ikke hadde satset noe særlig på vesker fra ABUS. (Mange av oss låser sykkelen med en lås fra ABUS.) Når importøren ikke finner grunn til å satse på de produktene jeg er interessert i, ser jeg liten grunn til å satse på den norske importøren og dennes forhandlernett. Continue reading Sykkelvesker→
Mange aviser har bilsider. De spiller opp til folks drømmer om ny bil, og de gjør det selvsagt for å få annonser fra bilbransjen.
Jeg er spent på hvilen avis som blir den første i Norge med sykkelsider. The Times har satt i gang kampanjen Cities Fit for Cykling. Selvsagt skulle jeg gjerne ha sett en tilsvarende kampanje i Norge. Men jeg tenker først og fremst på sykkelsider som henvender seg til vanlige hverdagssyklister. Jeg har utfordret Aftenposten på Twitter, men hvem som helst kan selvsagt ta ideen.
Det burde ikke være vanskelig å få nok stoff. Det er behov for ren forbrukerveiledning: Hva slags sykkel bør jeg velge? Man kan teste sykler i ulike kategorier som bysykkel, landeveissykkel, terrengsykkel, hybrid, sammenleggbar sykkel, el-sykkel, varesykkel osv. I tillegg kan man se på tilhengere, sykkelvesker, hjelmer, klær osv.
Da jeg la ut en liten melding om at det gikk greit å ta med et par ski på sykkelen, var det flere som etterlyste bilder. Her kommer en liten billedserie. Men for all del: Dette var slik jeg løste det på min til nå ene sykkel- og skitur. Jeg påstår på ingen måte at dette er noe jeg har noen særlig erfaring med. Kom gjerne med dine egne tips og erfaringer.
Nå har også jeg fått min første Brompton-sykkel. Vi har hatt en i familien siden i sommer, så jeg har kjent den en stund. Men det er min kones sykkel (bursdagspresang fra meg). Nå har jeg fått min egen, som jeg har stående i vår leilighet i Frankrike. Jeg har også bestilt en for å ha i Oslo, men den har jeg ikke fått ennå. Det er praktisk med en slik sykkel når man skal hente bil fra Bilkollektivet og bilen kanskje er parkert noen minutters sykling unna. Og kjenner jeg meg selv rett, så tar det ikke så veldig lang tid før jeg kjøper en til for å ha i Oslo, slik at vi har en hver.
Min erfaring med sammenleggbare sykler ut over denne sykkelen begrenser seg til en DBS kombi en gang på 70-tallet. Jeg kan derfor ikke sammenligne denne sykkelen med andre sammenleggbare sykler, i alle fall ikke ut fra egen erfaring.
Brompton sammenleggbare sykler er engelsk ingeniørkunst på sitt beste og en sykkel som er gjennomtenkt til minste detalj. For de som er opptatt av slikt, så har den også blitt et stilikon, til tross for at den er designet av ingeniører og ikke designere. Eller kanskje nettopp derfor. Her er form fullstendig underordnet funksjon, uten noen form for pynt som bare er der for utseendets skyld.
Onsdag kveld hadde jeg et relativt brutalt møte med asfalten. Jeg var på vei fra Grorud i retning sentrum. På den siste strekningen ned mot Sinsen er gang- og sykkelveien delt, slik at i det ene løpet går gangveien sammen med sykkelveien oppover, mens det ved siden av er en sykkelvei for de som skal nedover.
Bjørn Faarlund har vært på ferie i Amsterdam og har sett hvordan folk sykler. Under overskriften Sykkelkos begynner han slik:
“Etter noen dager på ferie i Amsterdam har jeg fått en sykkel-åpenbaring. En sykkel er en del av hverdagen, og slik skal den se ut også. Den trenger et bagasjebrett, og ikke fancy farger. Den trenger en støtte for å kunne sette den utenfor jobben, og ikke dekk som kan tåle en fjelltur. For hvor mange av oss har egentlig brukt sykkelen til noe mer dramatisk enn å forsere dårlige norske veier og stier? I Amsterdam sykler alle, enten du er pyntet til fest, i dress på vei til jobben, eller skal til butikken med barn foran og bak.”
Sykkelen er en del av hverdagen for mange. Men hvilken hverdag? Fargene er en ting — men trenger vi virkelig et bagasjebrett? Jeg har bagasjebrett på mine hverdagssykler. Men trenger jeg egentlig det? Det eneste jeg bruker bagasjebrettet til er av og til å henge på en sykkelveske — men vanligvis bruker jeg heller en ryggsekk.