Category Archives: Tog

Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Dag 13: Rotetur, Honfleur — Caen

Hvis jeg had­de vært over­tro­isk, had­de jeg sagt at ting måt­te gå galt på den 13. dagen.

Da jeg skul­le pak­ke bagen, opp­da­get jeg at jeg mang­let et sett syk­kel­tøy. Jeg måt­te ha glemt det på hotel­let i Rou­en. Jeg had­de hengt dem til tørk på kles­hen­ge­re inne i kles­ska­pet. Jeg had­de latt døren stå åpen, så det skul­le bli litt luft­sir­ku­la­sjon. Men slikt må hen­ges så man ser det. Jeg ring­te hotel­let, og fikk bekref­tet at de had­de funnt dem. De til­bød seg å sen­de dem, men jeg treng­te dem nå. Der­med var utgangs­punk­tet for dagen lagt: Jeg måt­te kom­me meg til­ba­ke til Rou­en. Den nær­mes­te sta­so­nen er i Trou­vil­le-sur-Mer, ca 15 km fra Hon­fleur. Førs­te toget skul­le gå litt over 10.

Jeg gikk ut for å ta noen bil­der av Hon­fleur i mor­gen­sol, og spi­se fro­kost. Ulem­pen med sli­ke lei­lig­hets­ho­tel­ler er at de ikke ser­ve­rer fro­kost. De bse­rer seg på at fok ord­ner seg selv, og det gjør nok de fles­te. Det var ikke man­ge cafe­er som var åpne kl 07.30 en søn­dag mor­gen, hel­ler ikke de som rekla­mer­te med at de ser­ve­rer fro­kost. Det var et Best Western hotell som admi­ni­strer­te nøk­ler mm til det lei­lig­hets­ho­tel­let hvor jeg bod­de. Så jeg stakk inn­om der, og spur­te om det var mulig å spi­se fro­kost hos dem. Det var det. Jeg betal­te 13€ for fro­kos­ten.

Så var det å pak­ke sam­men sake­ne og ta eks­tra sjekk av at jeg ikke had­de gtemt noe den­ne gan­gen. Og syk­le til Trou­vil­le-sur-Mer for å ta toget. Først til Lisieux, og der­et­ter ti Rou­en.

Jeg rakk toget med god mar­gin. I Lisieux spur­te jeg en av sta­sjons­fol­ke­ne hvil­ket spor toget til Rou­en skul­le gå fra, og han pek­te det ut og bekref­tet at der­fra skul­le toget til Rou­en gå.

Det var et litt eld­re Inter­City tog­sett. Det var ikke like god plass til syk­ler på dis­se som på de nyere tog­set­te­ne. Her var det også opp­hengs­kro­ker for syk­ler, men bare for to, og de var ikke helt godt utfor­met. En dame som også had­de med syk­kel, slet gans­ke mye med å få hengt den opp.  Men jeg fikk fes­tet syk­ke­len med to baga­sje­strop­per, slik at den ikke sto noe mer i vei­en enn de to and­re syk­le­ne.

Men da det kom to til med syk­ler, ble det gans­ke trangt.

Jeg fun­der­te på hva jeg skul­le gjø­re vide­re, og kom til at jeg vil­le ta toget til byen Avran­ches, som lig­ger gans­ke nær Mont St Michel. Jeg tenk­te å bestil­le for to net­ter der, slik at jeg kun­ne la baga­sjen lig­ge igjen på hotel­let, syk­le til Mont St Michel og til noen and­re ste­der i områ­det. Jeg sjek­ket rute­ta­bel­len, og så at det skul­le gå bra.

Toget skul­le etter ruten være i Rou­en kl 11.47. I god tid stil­te jeg meg ved døren og syk­le­ne, slik at jeg kun­ne få ut min baga­sje og der­et­ter syk­ke­len. Men toget stop­pet ikke. Klok­ken ble langt mer enn 11.47, uten at toget sto­pet. Jeg sto der, og lur­te på hvor­dan toget kun­ne ha blitt så mye for­sin­ket. Toget stop­pet ikke før vi var kom­met til Paris. Det gikk på det klokke­slet­tet som sto i rute­ta­bel­len, rute­ta­bel­len sa at det skul­le stop­pe, og man­nen på sta­sjo­jen i Lisieux had­de bekref­tet at det var toget til Rou­en. Det kan ha blitt gitt noen beskje­der på sta­sjo­nen i Lisiesux som jeg gikk glipp av. Min fransk er ikke så god at jeg opp­fat­ter alle beskje­der som gis på et ikke helt godt høy­ta­ler­an­legg.

Jeg end­te alt­så i Paris. Det var bare å fin­ne et tog til­ba­ke til Rou­en, men det gikk ikke noe umid­del­bart. Jeg var ikke i Rou­en før drøyt fire timer etter at jeg etter pla­nen skul­le ha vært der. Jeg fikk hen­tet det gjen­glem­te syk­kel­tøy­et, og dro til­ba­ke til sta­sjo­nen.

Jeg opp­da­get at det i alle fall på noen frans­ke tog også er satt av plass til syk­ler på førs­te klas­se. Jeg så bare etter syk­kel­mer­ket på vog­nen, og la ikke mer­ke til at det var føs­te klas­se, før jeg sat­te meg.

Det var ingen som kom­men­ter­te at jeg satt der, noe som sik­kert har en viss sam­men­heng med at ingen kon­trol­ler­te bil­let­te­ne. I Frank­ri­ke skal man regist­re­re bil­let­te­ne, eller kom­pos­te­re dem som det heter på fransk, før man går ombord på toget.

Det mest irri­te­ren­de med det­te, var at det da ikke len­ger var mulig å rek­ke noe tog til Avran­ches. Pla­nen ble revi­dert til å bli å rei­se til Caen, som også er en by jeg gjer­ne vil besø­ke, og hvor jeg ikke har vært tidlge­re.

Jeg under­søk­te man­ge mulig­he­ter for mor­gen­da­gen. Jeg ble igjen min­net om at Frn­kri­ke er et stort land, med lan­ge avstan­der. Jeg må leg­ge opp ruten med tan­ke på at jeg skal kom­me meg “hjem” til La Gran­de Mot­te, slik jeg had­de tenkt. Som jeg vel har nevnt før, har jeg lyst til å ta toget gjen­nom Ceven­ne­ne. Da må jeg kom­me meg til Cler­mont Fer­rand, hvor det toget går fra. Å rei­se til Cler­mont Fer­rand blir et hel­dags pro­sjekt, med tog til Paris, og der­et­ter tog, med diver­se byt­ter, til Cler­mont Fer­rand. Det blir litt enk­le­re når jeg for­de­ler det på litt fle­re dager, for da blir ikke pus­le­spil­let med kor­re­spon­dan­ser like vans­ke­lig.

Jeg ble sit­ten­de mye med plan­leg­gings­ap­pen fra Inter­rail, og opp­da­get at man kan avgren­se søke­ne til bare å omfat­te tog som tar syk­ler.

Som i så man­ge land, er jern­bane­strek­nin­ge­ne byg­get ut med utgangs­punkt i hoved­sta­den. Det kan være vans­ke­lig å unn­gå Paris, i alle fall så len­ge vi er her opp i nord. En mulig vari­ant kun­ne ha  vært å bli en dag len­ger i Caen, ta toget til Pon­tor­son, som er nær Mont St Michel, syk­le som jeg had­de tenkt, og ta toget til­ba­ke til Caen. Jeg måt­te bestem­me meg i går kvled kveld. Toget jeg even­tu­elt måt­te ta, skul­le år kl. 07.11. Så tid­li­ge tog kla­rer ikke jeg å ta på spar­ket. Jeg kun­ne ikke sove på det­te.

Mens jeg satt på toget til Caen, begyn­te det å reg­ne. Vær­mel­din­gen sa at det kun­ne bli regn også dagen etter, i alle fall først på dagen. Jeg leg­ger ikke ut på en slik syk­kel­run­de hvis det er meldt regn. Resul­ta­tet ble at jeg star­ter “hjem­tu­ren”. Jeg tar et tog til Tours i Loire, og blir der til dagen etter. Der­et­ter blir det tog fra Tours til Cler­mont Fer­rand, og tog gjen­nom Ceven­ne­ne til Nîmes og even­tu­elt vide­re til Montpel­li­er dagen etter det­te. Det blir stort sett bare tog­rei­ser med stopp på to ste­der. Jeg kom­mer nep­pe til å skri­ve om dis­se dage­ne, men jeg har pla­ner om å sum­me­re opp erfa­ri­ne­ne, og tar med det som even­tu­elt måt­te være verdt å nev­ne i en slik opp­sum­me­ring.

Bikerail 2018 Med sykkel på Interrail — utreise: (Oslo — København — Montpellier.

Sykkelturer
Print Friendly, PDF & Email

Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Dag 12: Rouen — Honfleur

I dag had­de jeg bestemt meg for å dra til Hon­fleur. Man­ge av byene langs den frans­ke kana­kys­ten ble sterkt ska­det under and­re ver­dens­krig. Noen byer, som Le Hav­re, ble bom­bet helt fla­te og er helt gjen­opp­byggt etter kri­gen. Jeg had­de engent­lig plan­lagt å dra inn­om Le Hav­re. På den annen side had­de jeg ver­ken plan­lagt å besø­ke ver­ken Ami­ens eller Rou­en på den­ne turen. Men man må kunen impro­vi­se­re litt, når tema­et er gitt. Hon­fleur var en av de byene som ble spart. Den er en i utgangs­punk­tet aut­ten­tisk by, skjønt som med så man­ge turist­byer, blek­ner auten­ti­si­te­ten noe.

Til fro­kost tenk­te jeg å få en over­sikt over hotel­ler i Hon­fleur. Det er åpen­bart popu­lært å rei­se dit i hel­ge­ne. Når man er på en tur som den­ne, har man ikke noe for­hold til hva slags uke­dag det er, om det er helg eller ikke. Jeg klar­te bare å fin­ne ett ledig hotell­rom i Hon­fleur, også den­ne gang et lei­lig­hets­ho­tell, men bare en ett­roms lei­lig­het den­ne gan­gen. Jeg bestil­te selv­agt den med en gang. Det var mye ledig fra søn­dag til man­dag og vide­re i føl­gen­de uken. Men det hjalp ikke meg når det var lør­da­gen det pas­set å dra dit.

Etter fro­kost til jeg til Fnac i Rou­en og kjø­pet en bra­kett for å fes­te mobil­te­le­fo­nen til syk­ke­len. I det smme sen­te­ret hvor jeg fant Fnac, fant jeg en ny Ø, men den­ne gan­gen som den bur­de være.

En dansk butikkje­de som går ut ver­den med sitt dans­ke navn, med sin ø. Når ø’en synes å ha blitt en slags mote­bok­stav, er det ingen grunn til ikke å bru­ke den. Vi ser dess­uten at IKEAs svens­ke navn også har blitt en suk­sess. Ingen grunn til å ang­li­fi­se­re skrive­må­ten med “Soest­re­ne” osv. Hva de sel­ger, vet jeg ikke. Fore­lø­pig var det bare bygge­ar­bei­der i loka­let hvor de skal åpne.

Men jeg var alt­så hos Fnac, Nå har den vir­ke­lig blitt high­tech. Skjønt high tech og high tech. Vi får sta­dig høre hvor­dan elekt­ro­nikk er høy­tek­no­lo­gi. Men selv på en enkel ting som en syk­kel, kan det nok være vel så avan­sert tek­no­lo­gi i mate­rial­be­hand­ling i ram­men, i brem­ser osv. Høyte­ko­no­lo­gi er mye mer enn elekt­ro­nikk. Men slik ble i alle fall syk­ke­len.

Det var mye bed­re å ha mobi­te­le­fo­nen der, og jeg over­lot hoved­na­vi­ge­rin­gen til Goog­le. Gar­min ble degra­dert til å navi­ge­re til cacher uder­veis. For det førs­te hører jeg bed­re instruk­sjo­ne­ne fra Goog­le-damen når jeg har tele­fo­nen der, sam­men­lig­net med å ha den i lom­me på trøy­en. Frank­ri­ke er et land man man­ge rund­kjø­rin­ger, så det blir en del instruk­sjo­ner av typen “Om 200 meter, ta and­re avkjø­ring i rund­kjrø­in­gen”. Men noen gan­ger kan det bli litt uklart. Hvis jeg får beskjed om “ta til venst­re”, og det er fle­re muli­ge vei­er som alle kan sies å gå “til venst­re”, even­tu­elt ingen, er det greit å kun­ne sjek­ke kar­tet. Det er mye let­te­re når kar­tet er rett foran. Jeg synes det­te var en god inves­te­ring.

Jeg kom­mer litt til­ba­ke til det jeg sa om Rou­en i går, om at det er man­ge nye hus som er gans­ke bru­talt plas­sert i den gam­le bebyg­gel­sen. Hotel­let jeg bod­de på, Mercu­re, var et eksem­pel på det­te.

Jeg kan ikke nok om his­to­ri­en. Jeg vet ikke hvor ska­det Rou­en ble uner kri­gen. Men Det­te og and­re bygg er ikke et bygg fra gjen­opp­byg­gings­pe­rioden på 1940- eller 50-tal­let. Man bur­de all­tid være ebd­re for­be­redt når man rei­ser, og lese om ste­de­ne man drar til. For meg blir det ofte slik at det jeg har sett gjør meg nys­gjer­rig, så leser jeg hel­ler mer om det jeg har sett, etter­på.

Syk­kel­tu­ren var igjen gans­ke begi­ven­hets­løs. Etter å ha kom­met et styk­ke ut fra Rou­en, fulg­te vei­en åsryg­gen langs Sei­nen. Det var en gans­ke tung mot­bak­ke opp dit. Det pas­set fint med et stopp i bak­ken for å se på utsik­ten. Kra­ne­ne tyder på at de er omtrent så langt opp i Sei­nen de litt stør­re båte­ne kan kom­me.

På top­pen av bak­ken gjor­de det godt med en liten pau­se med en is, noe kaldt å drik­ke, samt å få etter­fylt drikke­flas­ke­ne på syk­ke­len. Det var en varm dag. Når målet er på hav­nivå, vil sli­ke mot­bak­ker all­tid beløn­nes med fine utfor­kjø­rin­ger når man skal ned igjen. Jeg liker utfor­kjø­rin­ger som ikke er for brat­te, som har svin­ger men ikke krap­pe svin­ger. Den­ne ned­kjø­rin­gen var slik.

Jeg ble også i dag ledet inn på en grus­vei, med gans­ke grov og løs grus. Ikke min favo­ritt når jeg har tungt las­tet syk­kel.

Men etter en stund fort­sat­te det som en ser­vice­vei langs elven med dels asfalt, dels betong­dek­ke. Det var dår­lig og hul­le­te asfalt, og også gans­ke sto­re hull i beton­gen. Jeg måt­te pas­se på hvor jeg syk­let, og ta det gans­ke rolig her.

Det så ut som om det var noe man fei­ret den­ne hel­gen, uten at jeg vet hva. Man­ge ste­der var det pyn­tet med sli­ke bal­lon­ger, det var leker for barn, og enkel­te steng­te vei­er (men det var greit å syk­le, selv om de var stengt for bil­tra­fikk).

Turen i  dag ble på ca 80 km.

Vi har på man­ge og uli­ke måter blitt min­net om at med virk­ning fra i dag, 1. juli 2018, set­tes den gene­rel­le farts­gren­sen på van­li­ge lande­vei­er uten midt­de­ler ned fra 90 til 80 km/t. Bile­ne har blitt sik­re­re. Det er fær­re som dre­pes og ska­des inne i bile­ne. Men defor­ma­sjons­so­ner, sik­ker­hets­bel­ter med belte­stram­me­re, ari­ba­gs og annet hjel­per ikke noe for folk uten­for bile­ne. Når bile­ne har blitt sta­dig mer kom­for­tab­le og sik­re­re, kan det være grunn til at det øker risi­ko­en for folk uten­for bile­ne, for­di det blir fris­ten­de å kjø­re for­te­re. Når jeg syk­ler liker jeg at farts­gren­se­ne er lave­re. Men jeg kjø­rer også en del bil i Frank­ri­ke. Da kom­mer nok hel­ler ikke jeg tli å like at farts­gren­se­ne er resu­sert.

Som sagt var dagens mål Hon­fleur. Jeg har vært her en gang før, men had­de lyst til å besø­ke ste­det en gang til. Jeg var der nok mer “off sea­son” sist, og jeg hus­ker ikke hva slags dag det var. Jeg hus­ket ikke ste­det som så over­svømt av turis­ter som det var nå. Men jeg kan ikke kla­ge. Jeg er en turist som had­de lyst til å besø­ke Hon­fleur, og da er ikke jeg i posi­sjon til å kla­ge over at and­re turis­ter også øns­ker å besø­ke ste­det. Noen skal ha meg seg bile­ne inn i sli­ke gater. Men jeg liker å se at folk tar til­ba­ke gate­ne, både her og and­re ste­der. Gate­ne ble ikke byg­get for biler, men har blitt okku­pert av bilis­ter som har tatt seg til ret­te. Noen ven­ter til og med at folk som går i en gate som folk har vun­net til­ba­ke skal flyt­te seg bare for­di man har valgt å ta med en plass­kre­ven­de blikk­boks som ikke hører hjem­me i gaten. Det synes jeg ikke det er noen grunn til. Bilis­te­ne får til­pas­se seg, om de vel­ger å kjø­re inn et slikt sted.

Jeg kom til ste­det omtrent da fot­ball­kam­pen mel­lom Frank­ri­ke og Argen­ti­na var sutt. Jeg så ikke noe av den, men skjøn­te på jube­len fra de man­ge bare­ne at Frank­ri­ke måt­te ha vun­net. Jeg må inn­røm­me at jeg ikke vist­te mer enn at de had­de vun­net en kamp i fort­bal-VM, men det var tyde­lig at Frank­ri­ke had­de vun­net.

Da jeg begyn­te å plan­leg­ge den­ne turen, så jeg for meg områ­det hvor jeg er nå som et pas­sen­de mål. Jeg begyn­te å under­sø­ke tog­for­bin­del­se­ne fra det­te områ­det i ret­ning “hjem” til La Gran­de Mot­te. Nå har jeg fort­satt fire tog­da­ger igjen (etter at jeg “snek” en dag — jeg skal ald­ri gjø­re det igjen).  Jeg tel­ler litt på kna­ppe­ne hva jeg skal gjø­re.

I til­legg til det jeg har nevnt tid­ligee, har jeg også med noe man van­lig­vis ikke plei­er å ha med på sykel­tur: Manu­skrpt til en ny utga­ve av boen “Opp­havs­rett for begyn­ne­re”. De ble ved­tatt en ny ånds­verks­lov 15. mai, og den trer i kraft i dag, 1. juli. En slik bok bør selv­sagt være basert på gjel­den­de lov­giv­ning. Der­for hast­re det å gjø­re fer­dig en ny utga­ve. Det er ikke vel­dig sto­re end­rin­ger om vi sam­men­lig­ner gam­mel og ny lov, så det er ikke nød­ven­dig med en omfat­ten­de revi­sjon. men alle bestem­mel­se­ne har skif­tet plass. Jeg har fått sett litt på det­te å noen av de litt leng­re tog­strek­nin­ge­ne, men jeg skul­le gjer­ne hatt noen dager fo rå kom­me vide­re med det­te. Pro­fes­so­rer har i prak­sis ald­ri helt ferie, Det er all­tid noe vi gjer­ne skul­le ha gjort fer­dig.

Jeg kan f.eks. ta toget for å besø­ke Mont Saint Michel, et sted jeg også  har vært før, men som jeg ger­ne vil besø­ke igjen. Skjønt drar jeg dig, vil jeg nok dra til en by i nær­he­ten, set­te fra meg baga­sjen på et hotell og syk­le uten baga­sje. En av ulem­pe­ne når man er på syk­kel­tur, er at man ikke har noe sted å gjø­re av baga­sjen om man vil inn og se en sever­dig­het. Kjø­rer man bil, kan man låse bag­sjen ned i baga­sje­rom­met. På syk­ke­len blir den stå­en­de ulåst og ube­skyt­tet. Jeg liker ikke å gå fra baga­sjen slik.

Jeg har kon­sta­tert at tog­for­bin­del­se­ne fra Hon­fleur er dår­lig. Her­fra har det ikke gått tog å man­ge år. Det er noe her som heter “Place de la Gra­re”, alt­så sta­sjons­plas­sen. Men det­te var alle spo­re­ne jeg så etter noen jern­bane.

Synd, men trist. Hvis jeg skal fin­ne et tog, må jeg syk­le en drøy mil, minst. Ikke så vel­dig langt, men like­vel. Og for­bin­del­se­ne vide­re til dit jeg gjer­ne kan ten­ke meg å dra, er gans­ke krong­le­te.

Egent­lg skul­le jeg gjer­ne ha  dratt til Noirmoutier-en-l’Île og Pas­sa­ge du Gois, hvor årets Tour de Fran­ce star­ter. Men det ser ut til å være to dagsetap­per på syk­kel unna nær­mes­te jern­bane­sta­sjon. Så det blir ikke aktu­elt. Jeg må sove på det.

Jeg sa tid­li­ge­re at jeg ikke har noen til­sva­ren­de cache­pro­sjek­ter som for Neder­land. Det er en ann­het med bety­de­li­ge modi­fi­ka­sjo­ner. Den­ne gan­gen pas­set det å inklu­de­re de prov­si­ne­ne jeg mang­let i Neder­land. Frank­ri­ke er et stort land, og jeg har man­ge og sto­re hvi­te flek­ker på mitt cahce­kart over Frank­ri­ke. Så å fin­ne cache i alle, er et mer lang­sik­tig mål. Men nå lig­ger depar­te­men­ter hvor jeg man­ger cache på rek­ke og rad lans kys­ten, og jeg tar selv­føl­ge­lig med meg minst en cache i hvert depar­te­ment. Det er bare et av depar­te­men­te­ne jeg har vært inn­om, hvor jeg had­de fun­net cache før. Og jeg kom­mer nok “helt til­feltig” til  å leg­ge inn noen cachestopp, og kan­skje ta noen omvei­er for å fin­ne cacher i depar­te­men­ter jeg mang­ler Men kom­plett blir det ikke.

DIs­se cachekar­te­ne viser funn i admi­ni­stra­ti­ve enhe­ter på to nivå­er, som fyl­ke og kom­mu­ne i Nor­ge, i til­legg til det nasjo­na­le nivå­et. I Frank­ri­ke er det ikke så enkelt. Frank­ri­ke har minst tre nivå­er, i til­legg til det nasjo­na­le. VI har regio­ner, som det nå er 13 av, etter at fle­re regio­ner nylig ble slått sam­men. Under det­te der det depar­te­men­ter. Jeg hus­ker ikke akku­rat hvor man­ge. Men her jeg er nå fun­ge­rer inter­nett dår­lig, så jeg får ikke sjek­ket det. Det er man­ge sider jeg ikke får opp. På nivå 3 kom­mer kom­mu­ner. Det er ca 36.000 kom­mu­ner i Frank­ri­ke, hvor­av rundt 20.000 har fær­re nn 500 inn­yggre. Det bur­de vært Sen­ter­par­ti­ets drøm­me­land.

I til­legg til det­te er det kan­to­ner, som så vidt jeg vet er valg­kret­ser ved nasjo­na­le valg. Og stør­re byer er delt inn i arron­dis­se­men­ter. Jeg har for­søkt å for­stå den ami­ni­stra­ti­ve struk­tu­ren i Frankrke, og på hvil­ke nivå man har ansvar for hva,  Men jeg har gitt opp.

Hol­der vi oss til geocaching, nøy­er man seg med å age sta­ti­stikk på de to øvers­te nivå­ene, under det nasjo­na­le. For Frank­ri­ke er det regio­ner og depar­te­men­ter. For de fles­te land vil det være, om ikke umu­lig, så i alle fall en meget omfat­ten­de opp­ga­ve å fin­ne cacher både i alle “fyl­ker” og alle “kom­mu­ner”. Men alle regio­ner og alle depar­te­men­ter i Frank­ri­ke, det bør være innen­for hva som er mulig, i alle fall for en som er så ofte i Frank­ri­ke som jeg er. Kom­mu­ne­ne kan vi hel­dig­vis glem­me.

Dår­lig inter­netg gjør at jeg ikke får sett nær­me­re på hva jeg skal gjø­re vide­re i dag. Da jeg bor i et lei­lig­hets­ho­tell og ikke et van­lig hotell, ser­ve­rer de ikke fro­kost her. Så nå må jeg ut og fin­ne meg noe fro­kost.

Skjønt nå har i grun­nen dagens tur, i alle fall star­ten av den vist seg å gi seg selv. Jeg glem­te et sett syk­kel­tøy på hotell­rom­met i Rou­en. Jeg had­de “vas­ket” det, og hengt det til tørk. Og glemt det. Ulem­pen med å hen­ge det til tørk i kles­ska­pet, hvor man risi­ke­rer ikke å se det. Jeg har fått bekref­tet fra hotel­let at det er der. Gårs­da­gens syk­kel­klær, som jeg vas­ket og heng­te til tørk her, er ikke tør­re. Så jeg har ikke klær for å syk­le langt i dag. Det må bli en tur til nær­mes­te tog­sta­sjon, og så fin­ne tog til­ba­ke til Rou­en, og et tog vide­re der­fra.

Bikerail 2018 Med sykkel på Interrail — utreise: (Oslo — København — Montpellier.

Sykkelturer

 

 

Print Friendly, PDF & Email

Erna Solberg tenker høyt med små tanker om tog

Erna Sol­berg har vært på et mye omtalt besøk i Kina. Jeg skal ikke kom­men­te­re Erna Sol­berg som lakse­sel­ger, eller hen­nes “taus­het er gull” til­nær­ming til men­neske­ret­tig­he­ter. Men under Erna Sol­bergs besøk kjør­te hun med Kinas høy­has­tig­hets­tog, og det er hen­nes kom­men­ta­rer om toget som jeg vil ta tak i.

Erna Sol­berg er impo­nert over tog­sat­sin­gen i Kina. Men mener at moder­ne tog ikke er noe for Nor­ge :

Vi er ikke så man­ge men­nes­ker i Nor­ge. Vi skal ikke frak­te så man­ge folk. Og det er litt mye fjell og litt sto­re utford­rin­ger. Men nå har vi jo satt av en stor del av Nasjo­nal trans­port­plan til tog, sier stats­mi­nis­te­ren.”

Vi her ikke så man­ge i Nor­ge. Men nord­menn rei­ser mye. Fly­ru­te­ne mel­lom Oslo -. Ber­gen, Oslo — Stav­an­ger og Oslo — Trond­heim er blant Euro­pas mest tra­fik­ker­te. Det er antal­let rei­sen­de, ikke antall men­nes­ker som hol­der seg i ro som må sty­re trans­port­løs­nin­ger. På kon­ti­nen­tet er ikke fly kon­kur­ranse­dyk­ti­ge på sli­ke mel­lom­lan­ge dis­tan­ser som mel­lom de stør­re byene i Sør-Nor­ge. Moder­ne tog tar over tra­fik­ken.

Con­ti­nue read­ing Erna Sol­berg ten­ker høyt med små tan­ker om tog

Print Friendly, PDF & Email

Tabloidenes usaklige kampanjejournalistikk mot MDG. Togturer og litt til

Nett­avi­sen har tatt leder­rol­len i å dri­ve usak­lig hets­jour­na­lis­tikk mot Miljø­par­ti­et de Grøn­ne (MDG). Det er selv­sagt helt greit å være uenig med det som MDG står for poli­tisk, og kri­ti­se­re poli­tik­ken. Men Nett­avi­sen har valgt usak­lig per­son­jour­na­lis­tikk. I høst laget de en tøve­te sak om at MDGs for­hand­lings­le­der i Oslo, Lan Marie Nguy­en Berg, to taxi etter en debatt i NRK. Det var åpen­bart ikke nok for Nett­avi­sen at de tok taxi, de måt­te lage en over­skrift på at de kjør­te Mer­ce­des.  Som de fles­te som har bestilt taxi vet, så kjø­rer det gans­ke man­ge Mer­ce­de­ser som taxi, og når man bestil­ler taxi kan man ikke vel­ge hva slags bil man skal ha.

At MDG tok til orde for bil­fritt sen­trum, betød selv­sagt ikke at for­hol­de­ne var lagt til ret­te for det­te før det byrå­et de nå sit­ter i, var etab­lert. Nett­avi­sen var ikke ale­ne om å blå­se opp den­ne lil­le fjæ­ren til en hel hønse­gård. Møkka­jour­na­lis­tikk fra møkka­me­di­er.

Jeg under­stre­ker for ordens skyld at jeg ikke repre­sen­te­rer MDG. Jeg ikke med­lem av par­ti­et. Og jeg har ikke stemt på dem, selv om jeg er enig med dem i en del saker.

Sam­ferd­sels­mi­nis­ter Ketil Sol­vik-Olsen, som jeg fak­tisk har sett på som bekref­tel­sen på at det tross alt fin­nes intel­li­gent liv i FrP, kom­men­ter­te det­te på et slags russe­avis­nivå. Han, som gans­ke sik­kert ble kjørt til og fra den sam­me debat­ten i stats­råds­li­mou­sin, “rea­ger­te på at MDG Lan tok taxi”. En stats­råd som ven­ter at folk skal ta ham seriøst, kom­mer ikke med sli­ke tåpe­lig­he­ter.

Con­ti­nue read­ing Tab­lo­i­de­nes usak­li­ge kam­panje­jour­na­lis­tikk mot MDG. Tog­tu­rer og litt til

Print Friendly, PDF & Email

Slik vedtar politikere å flytte trafikk fra bane til vei 2

Sta­tens veg­ve­sen sen­der ut en presse­mel­ding: “Til­sam­men 600 km fire­felt på veg­net­tet” ved åpning av 5,5 km ny fire­felts­vei mel­lom mel­lom Lille­strøm og Fet i Akers­hus. Det er nok en ny fire­felts­vei paral­lelt med jern­bane, slikt poli­ti­ke­re ved­tar for å flyt­te tra­fikk fra bane til vei, og der­med øke utslipp, støy, sveve­støv og and­re miljø­be­last­nin­ger. Det er Veg­ve­se­net stol­te av, og bil­po­li­ti­ker­ne applau­de­rer.

Øst­over fra Lille­strøm er det jern­bane, ikke vei som bør byg­ges ut. Nor­ge er som uland å reg­ne når det gjel­der jern­bane, og i Nor­ge har den­ne sek­to­ren len­ge vært styrt av udu­ge­li­ge poli­ti­ke­re som gjer­ne snak­ker om jern­bane­ut­byg­ging (og syk­kel), men som i prak­sis bare bryr seg om bil. Bjel­len skal hen­ges på rett katt: Det er Arbei­der­par­ti­et som bærer hoved­an­sva­ret for for­søm­mel­sen av jern­ba­nen i de sis­te 60–70 åre­ne. Det er vans­ke­lig å se noen tegn til end­ring hos dem. Den sis­te handle­kraf­ti­ge sam­ferd­sels­mi­nis­te­ren fra Arbei­der­par­ti­et, Kjell Opseth, bruk­te jern­bane bare som agn for lok­ke SV inn i en fel­le, for å få ved­tatt vei til sitt eget hjem­fyl­ke. Det kre­ver en viss over­vin­nel­se for meg å si slikt: Men en sam­ferd­sels­mi­nis­ter fra FrP har vist langt mer vil­je til å sat­se på jern­bane enn noen “rød-grønn” sam­ferd­sels­mi­nis­ter jeg kan hus­ke (som godt kan inklu­de­re noen sam­ferd­sels­mi­nis­te­re fra Venst­re).

Con­ti­nue read­ing Slik ved­tar poli­ti­ke­re å flyt­te tra­fikk fra bane til vei 2

Print Friendly, PDF & Email

Slik vedtar politikerne å flytte trafikk fra bane til bil 1

Vi hører sta­dig poli­ti­ke­re si at man vil flyt­te tra­fikk fra bil til bane. Det er blank løgn. Poli­ti­ker­nes rel­le prio­ri­te­rin­ger viser seg gjen­nom det de gjør, ikke gjen­nom det de sier. Deres ord er lite eller ingen ting verdt. Om poli­ti­ker­ne er dum­me, onde eller beg­ge deler, er vans­ke­lig å si. Enten er poli­ti­ker­ne nai­ve idio­ter, eller de hand­ler bevisst mot bed­re viten­de. Hva som er verst, er ikke godt å si. Mens man­ge poli­tis­ke lede­re hyk­ler om mil­jø i Paris, kan vi lese at regje­rin­gen vil gå inn for motor­vei over Hau­ke­li. Noen fryk­ter at det kan gå ut over and­re motor­vei­pro­sjek­ter, og vil ha enda mer motor­vei.

Når det byg­ges nye og bed­re vei­er, da vil fle­re vel­ge å kjø­re bil frem­for å rei­se på and­re måter. Ny vei gir mer tra­fikk, som på litt sikt gir mer kø, også i til­stø­ten­de områ­der, stør­re utslipp, og nye krav om mer vei. It’s a never ending story.

Con­ti­nue read­ing Slik ved­tar poli­ti­ker­ne å flyt­te tra­fikk fra bane til bil 1

Print Friendly, PDF & Email

Det må være et politisk mål å få biltrafikken ned

Foto øverst: Mads Wam Schnei­der.

Et man­tra vi fin­ner både i Nasjo­nal trans­port­plan og i kom­mu­na­le doku­men­ter, er det­te:

Øknin­gen i per­son­trans­por­ten skal tas kol­lek­tivt, med syk­kel og gan­ge.

Den ambi­sjo­nen er alt for ping­le­te. Målet, slik det er for­mu­lert, sier at man er for­nøyd med sta­tus quo i bil­bruk, og målet om at bil­tra­fik­ken ikke skal øke, bare omfat­ter per­son­trans­port. Økt bil­bruk for vare­trans­port er visst fort­satt greit. Jeg ser fram til at poli­ti­ke­re og par­ti­er sier klart det som er nød­ven­dig:

Bil­tra­fik­ken må redu­se­res.

Con­ti­nue read­ing Det må være et poli­tisk mål å få bil­tra­fik­ken ned

Print Friendly, PDF & Email

E 18, Vestkorridoren

Bil­fol­ket drøm­mer om ny E 18 fra Lys­aker til Slep­en­den, den såkal­te Ves­kor­ri­do­ren. Egent­lig drøm­mer de sik­kert om mye mer motor­vei, men den­ne er aktu­ell nå. 40 mrd er den nå kost­nads­be­reg­net til. Det drei­er seg om ca 10 km motor­vei, så pris­lap­pen er alt­så ca 4 mill per meter vei. Det er pri­sen for ca 20 Munch­mu­se­er, og mye mer enn hva langt vik­ti­ge­re sam­fer­del­se­pro­sjek­ter som ny jern­bane­tun­nel og ny T-bane­tun­nel gjen­nom Oslo vil kos­te.

Bom­pen­ge­ne kan kom­me opp i 158 kr. Hvis man ikke slut­ter med de menings­løse el-bil­for­de­le­ne, kom­mer 158 kr i pas­se­ring til vir­ke­lig å set­te fart i el-bil­sal­get. Fri­tak for bom­pen­ger er den for­del elbil­bru­ker­ne anses som vik­tigst om man skal tro deres lob­by­is­t­or­ga­ni­sa­sjon.  Bærum kom­mer til å bli det nye Malan­gen, hvor “alle” kjø­rer el-bil for å slip­pe bom­pen­ger. Der­med kom­mer finan­sie­rin­gen til å rak­ne.

Con­ti­nue read­ing E 18, Vest­kor­ri­do­ren

Print Friendly, PDF & Email

Et trist jubileum for politisk hestehandel og toget som ikke kom

I dag, 18. juni 2012, er det 20 år siden Stor­tin­get ved­tok at Rin­ge­riks­ba­nen skul­le byg­ges. En tun­nel mel­lom Sand­vi­ka og Høne­foss skul­le kor­te ned reise­ti­den mel­lom Ringe­rike og Oslo, samt reise­ti­den til Ber­gen. Det var en del av heste­han­de­len for at davæ­ren­de sam­ferd­sels­mi­nis­ter Kjell Opseth skul­le få byg­ge ny vei hjem. Det­te ved­tok Stor­tin­get (hen­tet fra det­te doku­men­tet):

”Stor­tin­get ber Regje­rin­ga for­se­re arbei­det med inn­kor­ting av Ber­gens­ba­nen (Høne­foss – Oslo), med sik­te på opp­start i plan­pe­rioden 1994 – 97. Det leg­ges til grunn at pro­sjek­tet ikke skal for­tren­ge prio­ri­ter­te inves­te­rin­ger f eks på Øst­fold- eller Vest­fold­ba­nen, eller i inter­city-sam­men­heng. Pro­sjek­tet inn­ar­bei­des og vur­de­res nær­me­re i Norsk Jern­bane­plan 1994 – 97.”

Kjell Opseth fikk sin vei og Lær­dals­tun­ne­len ble byg­get. Folk som kan mer om slikt enn meg sier at det er et vei­pro­sjekt med neg­a­tiv sam­funns­nyt­te. Jo fle­re som bru­ker den, desto mer taper man. (Bare sagt munt­lig, har ingen doku­men­ta­sjon.) Men 20 år etter har man fort­satt ikke star­tet byg­gin­gen av Rin­ge­riks­ba­nen.

Con­ti­nue read­ing Et trist jubi­le­um for poli­tisk heste­han­del og toget som ikke kom

Print Friendly, PDF & Email

Samferdselsprioriteringer

I dag åpnet stats­mi­nis­ter Jens Stol­ten­berg og sam­ferd­sels­mi­nis­ter Magn­hild Mel­tveit Klep­pa ny motor­vei mel­lom Lar­vik (Sky) og Lan­gan­gen. Det er alle­re­de motor­vei fra Oslo til Tøns­berg. Mel­lom Tøns­berg og Lar­vik er arbei­de­ne godt i gang, og noen strek­nin­ger er fer­di­ge. På inne­væ­ren­de års stats­bud­sjett er det satt av pen­ger til å star­te arbei­det med jern­bane mel­lom Lar­vik og Pors­grunn, et pro­sjekt som i føl­ge Jern­bane­ver­ket er bereg­net å være fer­dig i 2018.

I 1993 skul­le moder­ni­se­rin­gen av Vest­fold­ba­nen star­te. Men poli­ti­ker­ne fulg­te som van­lig ikke opp. I løpet av 17 år ble bare 17 km av jern­bane­strek­nin­gen mel­lom Dram­men og Tøns­berg moder­ni­sert. Det tar len­ger tid å rei­se Oslo — Tøns­berg med tog enn det tok i 1975. Mens man snart er sam­men­hen­gen­de 4-felts motor­vei fra Oslo til Pors­grunn er det bare 23 km dob­belt­spor på Vest­fold­ba­nen.

Con­ti­nue read­ing Sam­ferd­sels­prio­ri­te­rin­ger

Print Friendly, PDF & Email