Category Archives: Tog

Interrail med Brompton 2019. Hjemreise

Så var det på tide å set­te kur­sen hjem­over. Jeg star­tet med å syk­le fra vår lei­lig­het i La Gran­de Mot­te til sta­sjo­nen i Montpel­li­er, en tur på ca 25 km. Der­fra gikk turen vide­re med tog.

Det har vært en inn­holds­rik som­mer, med tur ned­over gjen­nom Tysk­land, Øster­rike og Ita­lia. Vi har hatt besøk i Frank­ri­ke av vår gode venn Lili, og vi var sam­men på et geocaching mega­event Bol­léne i Rhô­ne.

Min dat­ter Karen har den­ne som­mer­en arbei­det ved ambas­sa­den i Mani­la. Hvis jeg noen gang skul­le kom­me til Fili­pi­ne­ne, måt­te det bli nå. Det går ikke noe direk­te fly til Mani­la, i alle fall ikke fra Frank­ri­ke. Turen til Mani­la gikk via Hong Kong, og da gjor­de vi det slik at Karen og jeg møt­tes i Hong Kong og var der i hel­gen, før vi reis­te sam­men til Mani­la. Hjem­over gikk turen via Sin­ga­po­re, og vi gjor­de til­sva­ren­de: Vi reis­te sam­men til Sin­ga­po­re, og var en helg der. Karen reis­te så til­ba­ke til Mani­la, mens jeg fort­sat­te til Frank­ri­ke. Så om jeg har spart noe CO2 på å rei­se med tog og syk­kel fra Oslo til La Gran­de Mot­te i Frank­ri­ke, og til­sva­ren­de hjem, så er alt og mere til øde­lagt av min tur til Asia. Om det­te gir meg fly­skam? Skam er et alt­for sterkt uttrykk. Men jeg har et stikk av dår­lig sam­vit­tig­het når jeg flyr så langt bare for egen for­nøy­el­ses skyld. Men den turen skal jeg ikke skri­ve noe mere om.

Con­ti­nue read­ing Inter­rail med Brompton 2019. Hjem­rei­se

Print Friendly, PDF & Email

Interrail — noen erfaringer

Jeg kan ikke skry­te på meg å være noen vel­dig erfa­ren inter­rai­ler. Jeg reis­te på inter­rail tre som­mere da jeg var ung, som begyn­ner å bli tem­me­lig len­ge siden — på midt­en av 1970-tal­let. I fjor som­mer reis­te jeg på inter­rail, med en van­lig syk­kel — min tur­syk­kel, på kom­bi­ner­te syk­kel- og tog­tu­rer. Noen dager på syk­kel, noen dager på toget. En utmer­ket kom­bi­na­sjon. I år har jeg valgt å ta med min sam­men­legg­ba­re Brompton. Det er tog­tur med med­bragt syk­kel for å kun­ne syk­le rundt på ste­de­ne hvor jeg stop­per.

En gjen­gan­ger i tog­fe­rie­grup­pen på Face­bo­ok synes å være vans­ke­lig­he­ter med å få kjøpt bil­let­ter og reser­ve­re plas­ser på tog mm.

Jeg har kjøpt mine inter­rail­pass på net­tet, fra interrail.eu. Enkelt og greit. De skri­ver at det tar to uker å få dem. Men man kan beta­le litt eks­tra for å få dem sendt med DHL, og da har de kom­met et par dager etter bestil­ling. Ingen kø, osv. Alle for­de­ler som nett­han­del kan by på. Hvis vi bare kun­ne fått las­tet ned det hele digi­talt, had­de det vir­ke­lig vært bra.

Mye har end­ret seg siden jeg reis­te på inter­rail som ung. Den gan­gen var det for ung­dom under 26 år, og bil­let­ten gjaldt en måned. Nå er det man­ge mulig­he­ter.

Hvis man skal på fami­lie­fe­rie, er det greit å vite at barn til og med 11 år (på utreise­da­gen) rei­ser gra­tis. (Jeg har opp­fat­tet det slik at det er til og med 11 år, men jeg har ikke sjek­ket det grun­dig.) Barn fra 4 til 11 år må ha eget barne­pass. For barn under fire år er det ikke nød­ven­dig. En vok­sen (per­son over 18 år) kan ha med inn­til to barn gra­tis.

En gjen­gan­ger er også om man skal kjø­pe inter­rail­bil­let­ter eller enkelt­strek­nin­ger. Jeg har ikke reg­net på det. Jeg liker enkel­he­ten og flek­si­bi­li­te­ten med inter­rail. Uan­sett er det så man­ge alter­na­ti­ver å vel­ge mel­lom, at det ikke bør være vans­ke­lig å fin­ne en inter­rail­bil­lett som pas­ser for tog­fe­rien: 3, 5 og 7 tog­da­ger innen­for en måned, ti eller 15 dager innen­for to måne­der, og pass som gjel­der 15 eller 22 dager, eller en, to eller tre måen­der med ube­gren­set antall reise­da­ger og rei­ser innen­for den­ne peri­oden. Man kan vel­ge mel­lom førs­te og and­re klas­se.

En annen gjen­gan­ger er å fin­ne tog­for­bin­del­ser og bestil­le plass. Her har jeg, stort sett med greit resul­tat, holdt meg til Inter­rail Time Tab­le. Da jeg fikk tiden for et tog fra Leip­zig til Mün­chen, had­de de ikke fått med seg noen avvik akku­rat den dagen jeg skul­le rei­se, noe de sene­re har bekla­get.

Når du fin­ner en avgang som pas­ser, lag­rer du den i din tog­tur, slik at du kan få opp en over­sikt over alle tog du har vur­dert som pas­sen­de. Det er mulig å reser­ve­re plass fra den sam­me nett­si­den.

Man får opp mar­ke­ring av på hvil­ke tog plass­re­ser­ve­ring er obli­ga­to­risk, typisk på høy­has­tig­hets­tog, og hvor det er mulig, men ikke obli­ga­to­risk å reser­ve­re plass. Jeg plei­er å reser­ve­re plass på lang­dis­tanse­tog hvis mulig. På regio­na­le og loka­le tog kan man van­lig­vis ikke reser­ve­re plass. Det enes­te ste­det jeg ikke har fått opp mulig reser­va­sjon, er på Vys rute mel­lom Oslo og Gøte­borg, hvor jeg vil­le reser­ve­re plass i kom­fort­vogn (og til­sva­ren­de hjem igjen).

Det gikk ikke helt bra da jeg for­søk­te å reser­ve­re for alle tog hvor det var noe poeng å reser­ve­re for hele turen. Jeg ble anbe­falt å bestil­le for en dag om gan­gen. Jeg har ikke for­søkt å bestil­le sove­plass på nattog, så jeg vet ikke hvor­dan det fun­ge­rer.

På appen deres, Rail Plan­ner, får man også opp søke­kri­te­ri­er som at toget skal ta med syk­ler, nattog med sove­plass, osv. Min anbe­far­ling er å glem­me Vy, Entur og and­re sel­ska­per i den pulve­ri­ser­te nors­ke jern­bane­vir­ke­lig­he­ten, og hol­de seg til interrail.eu.

Når det­te er sagt: Interrail.eu anbe­fa­ler meg å bru­ke Deut­sche Bahn i til­legg til deres tje­nes­ter. Jeg har ikke prøvd det så langt, men jeg ser ingen grunn til ikke å brin­ge anbe­fa­lin­gen vide­re.

Da jeg var ung, lik­te jeg bed­re å impro­vi­se­re. Skjønt om vi lik­te det, er jeg ikke så sik­ker på. Vi vil­le bare ikke plan­leg­ge for mye, for det var for alle turis­te­ne — ikke for oss. Vi så på oss selv som noen slags opp­da­gel­ses­rei­sen­de, ikke som turis­ter. Siden vi var dår­lig for­be­redt, var det mye vi ikke opp­da­get den gan­gen. Dess­uten var plan­leg­ging vans­ke­li­ge­re i pre-inter­net­ti­den. Jeg har noen gan­ger kom­met til et sted om kvel­den, uten å vite hvor vi skal bo, og har vand­ret gate­langs i håp om å fin­ne et bil­lig sted å bo (vi fikk også med oss tips fra and­re inter­rai­le­re).

I dag plei­er jeg å bestil­le hotell på for­hånd, så jeg vet hvor jeg skal når jeg kom­mer fram. På syk­kel­tur er det ikke all­tid lett å bereg­ne hvor lang dagens etap­pe blir. Det kom­mer an på været, på dags­for­men osv. Så da bestil­ler jeg hotell en gang på etter­mid­da­gen, når jeg ser hvor langt jeg kom­mer. Tog er mer for­ut­sig­bart, så der sat­ser jeg på at vi kom­mer fram sånn noen­lun­de i rute. Det er greit å kom­me seg til hotel­let, sjek­ke inn og få satt fra seg baga­sjen, og så dra ut for å se på ste­det. Jeg er dess­uten ikke like opp­tatt av at det skal være bil­lig, som jeg var da jeg var ung.

Med mind­re jeg har fått noen gode hotell­an­be­fa­lin­ger, har jeg gjer­ne valgt Ibis-hotel­ler. De til­hø­rer den frans­ke kje­den Accor. Det er ikke spe­si­elt spen­nen­de hotel­ler, de er akku­rat så kje­de­li­ge som typis­ke kje­de­ho­tel­ler er — det er ikke uten grunn at orde­ne kje­de og kje­de­lig har sam­me rot. De er rela­tivt rime­li­ge, og man vet hva man får: Et greit og rent rom, en seng, en dusj og fro­kost om mor­ge­nen. Mer enn det tren­ger man ikke, med mind­re man skal være der leng­re tid og arbei­de på ste­det. Er man fle­re kan det dess­uten være fint med litt stør­re rom. De har fle­re vari­an­ter. Ibis Bud­get er, som nav­net anty­der, bil­lig­ut­ga­ven. Den mest merk­ba­re for­skjel­len er en enk­le­re fro­kost. Ibis Style har litt mind­re kjede­preg. Ellers hører Mercu­re og Novotel og en del and­re hotel­ler til sam­me grup­pen. De er stort sett som and­re kje­de­ho­tel­ler. Fin­ner jeg ikke et pas­sen­de hotell fra dem, bru­ker jeg tje­nes­ter som Booking.com eller Hotel.com.

Print Friendly, PDF & Email

Norge trenger en offensiv togsatsing

Regje­rin­gen liker å hev­de at det ald­ri har vært sat­set mer på jern­bane enn nå. Det er kan­skje rik­tig, om vi avgren­ser “ald­ri” til tiden etter 1962, da Nord­lands­ba­nen ble full­ført til Bodø. Siden den gang har norsk jern­bane vært pre­get av for­søm­mel­se og for­fall. Alle poli­tis­ke par­ti­er som har hatt regje­rings­makt etter kri­gen, har sin del av ansva­ret for det­te. Rea­li­te­ten er at Nor­ge i jern­bane­sam­men­heng er et u‑land. Toge­ne beve­ger seg sak­te fram på svin­ge­te enkelt­spor.

Dagens regje­ring gir oss pri­va­ti­se­rin­ger og blå­russ­grep som å split­te jern­bane­sek­to­ren opp i man­ge sel­ska­per. Og så har vi fått vite at NSB ikke len­ger skal hete NSB. Nå skal det hete Vy, noe som bare invi­te­rer til bil­li­ge ord­spill som å si at norsk “jern­bane­sat­sing” er “Mens Vy ven­ter på Godot”. Vi tren­ger bed­re infra­struk­tur, ikke at man bru­ker 280 mill på et tåpe­lig navn og en logo uten sær­preg.

Det­te kar­tet over jern­bane­lin­jer i Euro­pa, viser med all mulig tyde­lig­het at Nor­ge er lan­det som “glem­te” jern­ba­nen. De som vil inn­ven­de at vi har fjell i Nor­ge, kan fin­ne Sveits og Øster­rike på det kar­tet. Det er sym­pto­ma­tisk at man i regje­rings­er­klæ­rin­gen, etter et langt avsnitt om vei­net­tet, fin­ner et kort avsnitt om jern­bane under over­skrif­ten “Jern­bane, bymil­jø og kol­lek­tiv­trans­port”. Etter den sed­van­li­ge sva­da­en kol­lek­tiv­tra­fikk, syk­kel og gan­ge, kan vi lese føl­gen­de om jern­bane:

Jern­bane er et vik­tig trans­port­mid­del som er spe­si­elt godt egnet for pend­ling i befolk­nings­tet­te strøk og for gods­trans­port på leng­re dis­tan­ser.”

At jern­bane er et utmer­ket trans­port­mid­del for mel­lom­lan­ge og litt len­ger enn bare mel­lom­lan­ge dis­tan­ser, ser ut til å være en helt frem­med tan­ke for den­ne regje­rin­gen. Som førs­te kule­punkt på til­taks­lis­ten, fin­ner vi:

  • Føl­ge opp jern­bane­prio­ri­te­rin­ge­ne i NTP.

Går vi til NTP, ser vi at all “jern­bane­sat­sing” er skjø­vet ut til slut­ten av peri­oden. Det betyr i prak­sis at det ikke er noen sat­sing i det hele tatt. NTP er avgå­en­de regje­rings ønske­lis­te til kom­men­de stor­ting og regje­rin­ger. Selv om det står mye i NTP om hvor mye pen­ger som skal bru­kes. føl­ger det ikke med noen pen­ger. Da er man avhen­gig av bevilg­nin­ger over de årli­ge stats­bud­sjet­te­ne. Stor­tin­gets arbeids­år kan omtrent deles inn slik: I vår­se­sjo­nen behand­les stor­tings­mel­din­ger og pla­ner, samt lov­sa­ker. Om høs­ten behand­les stort sett stats­bud­sjet­tet, og da har man glemt det mes­te av de pla­ne­ne som ble ved­tatt i vår­se­sjo­nen.

Doku­men­tet revi­de­res hver fjer­de år Gjel­den­de NTP ble frem­met vår­en 2017, alt­så kort tid før det sis­te stor­tings­val­get. Uan­sett hva stor­tin­get måt­te ved­ta på slut­ten av vår­se­sjo­nen før et valg, så vil ingen ny regje­ring føle seg bun­det til å føl­ge opp det. I pla­nens avsnitt 3.1, fin­ner vi bl.a. føl­gen­de under hoved­over­skrif­ten “3 Frem­ti­dens mobi­li­tet – trans­port­sys­te­met i en bryt­nings­tid”.

3.1 Digi­ta­li­se­ring og lav­ut­slipps­tek­no­lo­gi end­rer trans­port­sek­to­ren

Her fin­ner vi den sed­van­li­ge sva­da­en om selv­kjø­ren­de biler, dro­ner og den salgs som nai­ve tek­no­logi­op­ti­mis­ter tror skal være frem­ti­dens trans­port. J

4 En moder­ne og effek­tiv trans­port­sek­tor

Pkt. 4.2 under det­te er en “Motor­veg­plan”, og det er det enes­te vi kan være rime­lig sik­re på at regje­rin­gen vil føl­ge opp. Dagens regje­ring els­ker biler og motor­vei­er, og kjer­nen i regje­rings sam­ferd­sels­po­li­tikk er tut og kjør:

  • Mer motor­vei, mer bil­kjø­ring og stør­re fart.
  • Dår­li­ge­re tra­fikk­sik­ker­het.

Noen jern­bane­plan fin­nes ikke. Det er ingen over­ras­kel­se, for jern­bane er ikke et sat­sings­om­rå­de for den­ne regje­rin­gen. Det er hel­ler ikke syk­kel, men akku­rat den­ne gan­gen er ikke det et hoved­tema. Regje­rin­gen står for en bak­stre­versk sam­ferd­sels­po­li­tikk, hvor de for­sø­ker å rea­li­se­re det man drøm­te om på 1960- og 1970-tal­let. Gam­le gub­ber som drøm­te om biler da de var små (noe også den­ne gam­le gub­ben gjor­de), for­sø­ker nå å rea­li­se­re drøm­men.

Det som nev­nes som kan kal­les jern­bane­sat­sin­ger, er stort sett skjø­vet ut til slut­ten av plan­pe­rioden. Det skal alt­så gjen­nom­føre to eller tre valg etter at pla­nen ble ved­tatt. Prak­sis er at de pla­ner som ved­tas, ikke gjen­nom­fø­res.

Man har også skjø­vet utred­ning av nye jern­ba­ner til slut­ten av plan­pe­rioden.

I løpet av 17 år klar­te man å moder­nei­se­re 17 km av Vest­fold­ba­nen. Etter at den nye strek­nin­gen fra Lar­vik til Pors­grunn ble fer­dig høs­ten 2018, har det i alle fall blitt en bety­de­lig for­bed­ring på den­ne delen av strek­nin­gen. Motor­vei­en ble byg­get fer­dig for fle­re år siden, for alle regje­rin­ger har prio­ri­tert motor­vei og for­sømt jern­bane. Til sam­men­lig­ning gikk det fire år fra anleggs­ar­bei­det ble påbe­gynt i 1877 til banen var fer­dig fra Dram­men til Lar­vik. Et år etter var den fer­dig til Ski­en. Det er slett ikke slik at ver­den bare har gått frem­over de sis­te 150 åre­ne.

Sta­dig fle­re øns­ker å rei­se med tog. Tra­fik­ken øker, og Nor­ge mang­ler tog. Det er ofte full­book­et på natto­ge­ne. Göte­borgs­pos­ten skrev nylig at ordet ‘flygs­kam’ nå er i ferd med å skif­tes ut med ‘tågskryt’. For noen år siden var det stas å fly. Gull­kort ga sta­tus. Jeg flyr nok mer enn gjen­nom­snit­tet, men flyr med sta­dig dår­li­ge­re sam­vit­tig­het. Jeg skry­ter også gjer­ne av tog. Jeg liker gans­ke enkelt å rei­se med tog, og har man­ge gode min­ner fra tog­rei­ser. Det er barn­doms­min­ner fra da vi tok toget fra Pors­grunn til Sand­nes for å besø­ke min far­mor og fra­far som bod­de i Hom­mer­såk, i det som i dag er Sand­nes kom­mu­ne. Sene­re til­brak­te jeg noen av ung­dom­mens som­mer­fe­rier på Inter­Rail i Euro­pa. Frank­ri­ke, et land jeg besø­ker ofte, er er fore­gangs­land når det gjel­der høy­has­tig­hets­tog, og jeg rei­ser gjer­ne med deres TGV. På mel­lom­lan­ge strek­nin­ger, det vil si strek­nin­ger i alle fall på opp­til 800 km, er fly ikke len­ger kon­kur­ranse­dyk­tig.

De sis­te som­re­ne har jeg syk­let i Euro­pa, rei­ser jeg i stør­re eller mind­re grad har kom­bi­nert med tog. Sist som­mer kjøp­te jeg Inter­rail­bil­let­ter og tok med syk­kel, en kom­bi­na­sjon som kan anbe­fa­les. Para­dok­salt nok gjør dår­lig til­rette­leg­ging for å ta med syk­kel på nors­ke og svens­ke tog at jeg har valgt båt, eller fly til mer syk­kel­venn­li­ge tog­land. Det bur­de være unød­ven­dig, men slik er det dess­ver­re: Hvis man skal rei­se på lang­tur og ha med syk­kel i Nor­ge, kan man ikke sat­se på toget. Skal man kun­ne plan­leg­ge, må man dess­ver­re sat­se på fly.

Til som­mer­en ser det ikke ut til at jeg kla­rer å fin­ne tid til litt leng­re syk­kel­tu­rer blant alt det and­re som står på pro­gram­met. Jeg har ikke bestemt meg ennå, men jeg hel­ler i ret­ning av tog­tur uten lan­ge syk­kel­e­tap­per, men med en med­brakt Brompton, slik at jeg kan syk­le rundt på de ste­de­ne jeg besø­ker under­veis, og kan­skje ta ikke vel­dig lan­ge syk­kel­e­tap­per. Det kom­mer uan­sett til å bli mer tog, og fær­re syk­kel­e­tap­per. Brompton er en utmer­ket syk­kel, men ikke noen utpre­get lang­tur­syk­kel. Etap­per på 50–60 km bør gå greit, men det fris­ter ikke å leg­ge opp til dagsetap­per på over 100 km med den syk­ke­len. Dess­uten vil jeg være avhen­gig av å ha en del av baga­sjen i en rygg­sekk, som også gjør det mind­re fris­ten­de å syk­le langt — sær­lig hvis det er varmt.

Nå vel­ger jeg tog når det er et reelt alter­na­tiv. Ja, klima­end­rin­ge­ne og fly­skam­men påvir­ker mine valg. Noen gan­ger vel­ger jeg tog bare for­di jeg synes tog gir en fine­re reise­opp­le­vel­se enn fly. Tog er rei­se, fly er bare trans­port. Fly­rei­ser blir hak­ket opp i rei­ser til og fra fly­plas­se­ne, kø i inn­sjek­king, kø i sik­ker­hets­kon­trol­le­ne og kø for ombord­stig­ning, før man sit­ter trangt, til man må ven­te på baga­sje, og fin­ne trans­port til det ste­det man egent­lig skal. På toget kan jeg arbei­de, sove, lese eller gjør noe annet.

Poli­ti­ker­nes opp­ga­ve er å leg­ge til ret­te for og sti­mu­le­re til at vi kan ta miljø­venn­li­ge valg. Og å gjø­re miljø­fiendt­li­ge valg mind­re fris­ten­de. Det er dess­ver­re slik at det er en gren­se for hvor sto­re ulem­per vi er vil­li­ge til å ta, hver for oss. De to sis­te gan­ge­ne jeg har vært i Stock­holm har jeg øns­ket å rei­se med tog, i alle fall en av vei­ene. Men det var ikke mulig å få det til å pas­se. Toget tar for lang tid, går ikke på pas­sen­de tids­punkt, og går ikke ofte nok. Sist jeg var i Ber­gen øns­ket jeg også å ta toget. Men selv når jeg skul­le hol­de et fore­drag kl. 15, gikk det ikke å ta dag­to­get fra Oslo. Det skul­le etter ruten være i Ber­gen 14.47, og det ble for kna­pp mar­gin. Jeg kun­ne ha tatt natto­get kvel­den før, men det had­de gitt mye reise­tid, og dess­uten mye “død­tid” i Ber­gen — jeg vet at jeg for­nær­mer man­ge ber­gen­se­re når jeg kal­ler tid i Ber­gen for “død­tid”. Resul­ta­tet ble fly til Ber­gen, og natto­get hjem. Den ledi­ge tiden bruk­te jeg for det mes­te til å fin­ne geocacher i Ber­gen, og jeg had­de en hyg­ge­lig mid­dag med en venn, før jeg tok natto­get hjem.

Tog­for­bin­del­sen mel­lom Oslo og Stock­holm er en lang­va­rig skan­da­le, og det er ene og ale­ne nors­ke poli­ti­ke­re som har ansva­ret for skan­da­len. Når man også må reg­ne med å bli møtt av det­te, fris­ter det mer å ta toget til Gar­der­moen og fly­et til Stock­holm.

Ved fle­re anled­nin­ger har det vært for­søkt å få på plass en god tog­for­bin­del­se. I Sve­ri­ge har man moder­ne jern­bane, på norsk side er det den vali­ge, svin­ge­te nors­ke jern­bane­stan­dar­den. Da Aften­pos­ten tes­tet toget høs­ten 2004, en av de man­ge gan­ge­ne for­bin­del­sen ble tru­et med ned­leg­gel­se på grunn av mang­len­de opp­føl­ging fra norsk side, kun­ne vi lese:

” Loko­mo­tiv­fø­rer Bent Rog­ne peker på farts­må­le­ren. Den gjør noen byks. 130, 140, 150, 160, vi er i Sve­ri­ge, nå.- Fra Karl­stad til Stock­holm går det i mel­lom 180 og 200 hele vei­en. I Nor­ge har vi fine tog, men elen­dig infra­struk­tur. Det er som å kjø­re Fer­ra­ri på en potet­åker, for­kla­rer Rog­ne.”

Det var venst­res Torild Skog­sholm som var sam­ferd­sels­mi­nis­ter den gan­gen. Venst­re har hatt sine mulig­he­ter til å set­te preg på sam­ferd­sels­po­li­tik­ken, uten at det synes å ha ført til merk­ba­re resul­ta­ter. Sve­ri­ge sat­set 107 mrd på jern­bane­ut­byg­ging over en 12-års­pe­riode. I Nor­ge ble det i NTP for peri­oden avsatt 26,4 mrd i den sam­me peri­oden. Hel­ler ikke den gan­gen betød “avset­ning” i NTP at pen­ge­ne fak­tisk var bevil­get. Dess­ver­re er det det­te vi så alt­for ofte ser.

I de sis­te såkal­te “rødgrøn­ne” regje­rin­ge­ne har Sen­ter­par­ti­et har sam­ferd­sels­mi­nis­te­ren. Det er ikke mye bed­re for oss som liker tog og syk­kel, enn en sam­ferd­sels­mi­nis­ter fra FrP. Tog plei­er som regel å gå der folk bor. Der­for liker Sen­ter­par­ti­et ikke tog. De vil som kjent helst byg­ge vei­er til ste­der hvor det ikke bor folk, i en slags mer­ke­lig tro på at det skal få folk til å flyt­te til dis­se ste­de­ne. Skjønt erfa­rin­gen viser at bed­re vei gjer­ne fører til at folk flyt­ter fra utkant­strøk. De kan jo kjø­re “hjem” på ferie, og kla­ge over at både butik­ken og post­kon­to­ret har blitt borte.

Arbei­der­par­ti­et har hel­ler ikke mye å vise til. De har sit­tet med regje­rings­mak­ten i det mes­te av den tiden jern­ba­nen har blitt for­sømt, og har der­med hoved­an­sva­ret for det­te. Det kon­kre­te jeg hus­ker om jern­bane­pro­sjek­ter under Arbei­der­parti­re­gje­ring, var da den slu og hardt­slå­en­de poli­tis­ke heste­hand­le­ren Kjell Opseth lur­te SV til å gå med på å leg­ge stam­vei­en til Vest­lan­det via hans hjem­fyl­ke, Sogn og Fjorda­ne, mot et løf­te om å byg­ge Rin­ge­riks­ba­nen. Stam­vei­en ble byg­get, men Rin­ge­riks­ba­nen ble ald­ri påbe­gynt. Ver­ken Kjell Opseth eller Arbei­der­par­ti­et had­de noen pla­ner om å hol­de sin del av avta­len den gan­gen.

Den siter­te loko­mo­tiv­fø­rer Bent Rog­ne kun­ne for­tel­le at han en gang toget star­tet for­sin­ket fra Oslo, had­de kjørt Stock­holm — Oslo på 3 timer og 59 minut­ter, uten å kjø­re ulov­lig. Så selv med potet­åker på norsk side var det alt­så mulig å kom­me under fire timer reise­tid.

Stock­holms­to­get ble den gan­gen ber­get med et nød­skrik. Som­mer­en 2017 tru­et det svens­ke jern­bane­sel­ska­pet på nytt med å leg­ge ned toget, pga sen­drek­tig­het fra norsk side. Mens jern­ba­nen for­søm­mes på norsk siden, er man godt i gang med å byg­ge ny motor­vei til Kongs­vin­ger, paral­lelt med jern­ba­nen. Til tross for mang­len­de sat­sing, men man­ge fag­re ord fra norsk side, er Stock­holms­to­get en suk­sess. Et svensk sel­skap arbei­der nå med pla­ner om en tog­for­bin­del­se som skal ta 2 timer og 25 minut­ter. Blir det slik, ser i alle fall ikke jeg noen grunn til å vel­ge fly på den strek­nin­gen.

Det er svens­ke­ne vi kan tak­ke for at det tross alt er en rela­tivt bruk­bar tog­for­bin­del­se mel­lom Stock­holm og Oslo, og at det er et visst håp om at den kan bli bed­re. Av gans­ke åpen­ba­re grun­ner er ikke Sve­ri­ge like opp­tatt av for­bin­del­sen mel­lom Gøte­borg og Oslo. Selv om det er hardt for nord­menn å inn­røm­me det, så er Nor­ge og Oslo ikke ver­dens nav­le. Vi lig­ger egent­lig i en bak­evje. Fra Gøte­borg ser man syd­over, og ten­ker Øre­sund­re­gio­nen, med Gøte­borg, Malmø og Køben­havn, med for­bin­del­se vide­re syd­over i Euro­pa. Her må Nor­ge ta det mes­te av ansva­ret for å kun­ne hek­te seg på i Gøte­borg, hvil­ket i prak­sis betyr at det skjer null niks og ingen ting.

Den svens­ke regje­rin­gen sat­ser nå på nattog til kon­ti­nen­tet.

” Kliv på i Stock­holm, ät mid­dag i bist­ron, lägg dig i kupén och vak­na upp på kon­ti­nen­ten. ”

Heter det, og man ser Ham­burg som et vik­tig knute­punkt. Jeg skul­le øns­ke vi kun­ne si “Gå ombord i Oslo, spis mid­dag i res­tau­ran­ten, legg deg i kupé­en og våkn opp på kon­ti­nen­tet.” Det bur­de fak­tisk ikke være uover­kom­me­lig, om svens­ke­ne kla­rer å rea­li­se­re sine pla­ner. Jeg antar at toget fra Stock­holm vil gå via Gøte­borg, og da bør det være mulig å kob­le på noen vog­ner fra Oslo der. Men det ini­tia­ti­vet må nok kom­me fra norsk side, og da er sann­syn­lig­he­ten for at det noen gang blir noe av, svært liten.

Jeg rei­ser en del til Montpel­li­er, da vi har en lei­lig­het et styk­ke uten­for. Det bidrar til å øke antal­let fly­rei­ser for mitt ved­kom­men­de. Hvis jeg kun­ne ta natto­get til Ham­burg, vil­le det være mulig å nå fram til Montpel­li­er innen kvel­den. Da bur­de det i alle fall være mulig å erstat­te noen fly­rei­ser med sli­ke tog­tu­rer.

Print Friendly, PDF & Email

Bikerail 2018 del 2, Monpellier — Kiel: Dag 1. Montpellier — Besançon, geocaching med lokaltog

Da har jeg star­tet hjem­tu­ren. Den­ne gan­gen tar jeg toget så nær star­ten på Mosel, eller Mosel­le som den heter i Frank­ri­ke, som jeg kan kom­me med tog. Der star­ter syk­kel­tu­ren langs Moselle/Mosel til Kob­lenz, for så å fort­set­te med tog til Bre­men, Ham­burg og Kiel, og båt hjem fra Kiel.

Det var en alt­for tid­lig start på dagen, i alle fall for B‑mennesker som meg. Når man skal rek­ke toget 07.45, og det tar en del tid å kjø­re til sta­sjo­nen, blir det for tid­lig. Men jeg kan hvis jeg vil og må, og rakk toget. Det var ikke and­re TGV til Lyon som tok med syk­ler den dagen.

Jeg ble sit­ten­de sam­men med to eld­re, tys­ke damer på syk­kel­tur. Skjønt eld­re og eld­re, de var nok ikke så vel­dig mye eld­re enn meg. De had­de syk­let langs Atlan­ter­havs­kys­ten og deler av Canal du Midi, og var nå på vei hjem. De had­de vært med toget fra Tou­lou­se, og for­tal­te at de had­de krang­let litt med kon­duk­tø­ren om syk­le­ne. Kon­duk­tø­ren had­de ment at man ikke kun­ne ha med skler på TGV. Men som mag, så had­de de reser­vert plass til syk­le­ne, og had­de fått plass i vog­nen. De lur­te på om kon­duk­tø­ren had­de blitt skremt, for han kom ikke til­ba­ke, i alle fall kom det ingen mens jeg var med toget.

Man kan ta med syk­kel på noen TGV, men ikke alle. Skjønt, pak­ker man syk­ke­len i en bag, kan man ta den med som baga­sje. På de TGV-toge­ne hvor jeg har hatt med syk­kel, har man ikke hatt noe plass­ef­fek­tivt sys­tem for plas­se­ring av syk­ler.

Jeg sa at sys­te­met med kro­ker, hvor man hen­ger opp syk­le­ne etter for­hju­let, ga plass til fle­re syk­ler. Men mine to tys­ke damer bekref­tet det jeg had­de fått inn­trykk av tid­li­ge­re: De klar­te, etter eget utsagn, ikke å løf­te syk­le­ne opp og hen­ge dem på dis­se kro­ke­ne. På sli­ke tog får noen være gent­le­men og gi en hjel­pen­de hånd når det trengs. Det­te bil­det er fra et slikt tog nær Calais.

Som jeg skrev før, har jeg også pla­ner om å få et grønt skif­te også i den­ne delen av Frank­ri­ke, ved å fin­ne cacher i de depar­te­men­ter og regio­ner hvor jeg ikke har fun­net noen cacher tid­li­ge­re. Jeg har der­for tatt en gans­ke krong­le­te rute med tog for å kom­me til Besançon, hvor jeg er når.

Jeg star­tet som nevnt med TGV fra Montpel­li­er til Lyon. For å få reser­va­sjon til syk­ke­len og meg, måt­te jeg stik­ke inn­om sta­sjo­nen i Montpel­li­er. Det var ikke mulig å få gjort det på net­tet, i alle fall har ikke jeg fun­net ut hvor­dan man kan gjø­re det.

I Lyon måt­te jeg for­flyt­te meg fra en sta­sjon til en annen, og jeg tok selv­føl­ge­lig med et par cacher i Lyon, selv om jeg har fun­net cacher der før.Jeg har vært i Lyon et par gan­ger før, men det har all­tid bare vært som stopp på vegen. Jeg har ikke besøkt byen på ordent­lig måte. Det er en by jeg må rei­se til­ba­ke til en gang.

Jeg prøv­de også gang- og syk­kel­tun­ne­len. Her har man vist at det er mulig hvis man vil, å lage en god syk­kel­for­bidn­del­se i en tun­nel som går paral­lelt med tun­ne­len for biler.

Man deler tun­ne­len med noen bus­ser, som kjø­rer i et eget felt. Men jeg lurer på om det er trol­ley­bus­ser, da det er strøm­skin­ne i taket. Jeg så uan­sett ikke noen da jeg syk­let gjen­nom her. Men når det er Satans Bil­veg­ve­sen som står for utbyg­gin­gen, da vil man ikke, og da er selv­sagt ingen ting mulig.

Her­fra var det TER tog til Ville­fran­che-su-Saone, en tog­tur på drøyt 20 minut­ter, hvor jeg gikk av for å fin­ne en cache i depar­te­men­tet Rhô­ne.

Sist jeg var her, var jeg ikke klar over at at Lyon er et eget depar­te­ment, så jeg trod­de jeg had­de fått med meg depar­te­men­tet Rhô­ne da jeg fant cahce i Lyon. Men nå er det på plass. Det var bare et kort stopp, en liten run­de i byen for å fin­ne en cache, og der­et­ter til­ba­ke til sta­sjo­nen — akku­rat tids­nok til å se at det toget jeg gjer­ne skul­le ha tatt, kjør­te fra sta­sjo­nen. Så ble det ca 45 eks­tra å ven­te. Det ble en kje­de­lig lunsj på sta­sjo­nen, mens jeg ven­tet.

Jeg mer­ket meg et hotel, jeg vet ikke om det var navn på en kje­de, som het “Hotel Ici & La”, som blir “Hotell her og der”, som jeg syn­tes var et gans­ke mor­somt hotell­navn.

Her­fra var det en ny tog­tur på drøyt 20 minut­ter, til Maçon, som lig­ger i depar­te­men­tet Saô­ne-et-Loire, hvor jeg også mang­let cache. Det­te depar­te­men­tet og jeg var ikke helt ven­ner den dagen. Det ble bare cacher med man­ge DNFer fra folk som had­de lett etter dem tid­li­ge­re (Did Not Find), som tyder på at den er borte. Ved de and­re var det fult av mugg­ler. De som kan sin Har­ry Pot­ter for­står hva det vil si. Når hin­tet sier at cachen er under en benk, så kan man ikke begyn­ne å lete under ben­ken når det sit­ter fle­re folk på den.  En av de cache­ne jeg had­de sett meg ut, var util­gjen­ge­lig på grunn av arbei­der på en av bro­ene, som gjor­de at det aktu­el­le områ­det var avsper­ret. Jeg måt­te dra vide­re med ufor­ret­tet sak.

Når man gjør et cachestopp i en by, og ikke fin­ner noen cacher, da synes man selv­sagt at det er en dum by. Helt uav­hen­gig av det, så var det ikke noe vel­dig spe­si­elt med Maçon. Den lig­ner på and­re byer som lig­ger langs elver. Men det er den syd­li­ge enden av vin­om­rå­de­ne i Bur­gund, noe som uan­sett gjør den til en by det er verdt å besø­ke.

Jeg la inn et ikke plan­lagt stopp i Cha­lon-sur-Saô­ne i et for­søk på å fin­ne noen cacher der. De er i det sam­me depar­te­men­tet. Men jeg fant ikke noen der hel­ler. Eller for å si det på en annen måte: Jeg vil­le ikke stå over et tog til for å fort­set­te letin­gen.

Da jeg tok toget vide­re til Dijon, var det som hele områ­det sa til meg at du ikke kan besø­ke det­te områ­det med kor­te stopp bare for å fin­ne en cache. Her pas­ser­te vi bl.a. Meura­sult, Bau­ne, Nuit-Saint ‑Geor­ge, Geve­ry-Cam­ber­tin, osv. Alle navn som invi­te­rer til å stop­pe for et glass vin eller tre. Man skal sma­ke seg lang­somt gjen­nom det­te ormå­det. Det får bli en annen gang, men det er på lis­ten over det jeg har lyst til å gjø­re. Så jeg kom­mer nok til­ba­ke. Og er her først her, pluk­ker jeg nok med meg noen cacher også.

Jeg møt­te en islen­ding som syk­let rundt i Bur­gund for å sma­ke på viner. Han anb­fal­te på det var­mes­te å ta en slik tur, dog ikke på de aller var­mes­te dage­ne. Å syk­le rundt i 33 gra­der eller så, kan noen gan­ger være en litt blan­det for­nøy­el­se.

I Dijon fant jeg en cache på selve jern­bane­sta­sjo­nen, så det ble bare en kort stopp. For kort, men lang nok til at jeg kun­ne se at det­te er en by jeg gjer­ne kom­mer til­ba­ke til, med bed­re tid. På den­ne sta­sjo­nen had­de de det som man fin­ner på gans­ke man­ge jern­bane­sta­sjo­ner, blant annet i Frank­ri­ke: Sik­ker syk­kel­par­ke­ring og syk­kel­ut­leie. Bysyk­ler kan være bra. Men noen gan­ger er det bed­re å leie en syk­kel for hele dagen.

NSB har lan­sert pla­ner om å plas­se­re en flå­te av elbi­ler på Oslo S. I Nor­ge sat­ser man på bil, og Oslo har ambi­sjo­ner om å bli ver­dens elbil­ho­ved­stad. Det er en kon­kur­ran­se det er lett å vin­ne, for ingen and­re byer har sli­ke ambi­sjo­ner. I de fles­te byer har man for­stått at bil­tra­fik­ken må redu­se­res, det hol­det ikke bare å byt­te motor. Det er vans­ke­lig å se poen­get med at folk som kom­mer med tog til Nor­ges størs­te kol­lek­tiv­knute­punkt skal set­te seg i bil og kjø­re i et av de mer kao­tis­ke tra­fikk­om­rå­de­ne i Oslo. Men som Øystein Sun­de sier i sin hyl­lest til Wide­røe og Twin Otter, i san­gen “Liten og grønn”: “NSB står fast i gam­le spor”.

Nes­te stopp var Dole, som lig­ger i depar­te­men­tet iJura. Jeg gikk av toget, fant en cache i nær­he­ten av jern­bane­sta­sjo­nen, og tok nes­te tog vide­re. Det frem­sto ikke som noe vel­dig inter­es­sant sted. Jeg så en jern­bane­sta­sjon, en café og en par­ke­rings­plass.

Det­te er ikke blant mine frem­ti­di­ge reise­mål. Dagens sis­te tog­tur gikk til Besançon. Første­inn­tryk­ket er posi­tivt. Det er en fin, gam­mel by, med et av de flot­tes­te fest­nings­ver­ke­ne kon­stru­ert av den frans­ke fest­nings­ar­ki­tek­ten Vau­ban. Her har de også en gang- og syk­kel­tun­nel paral­lelt mee en bil­tun­nel Den må også tes­tes.

Fore­lø­pig har jeg ikke ruk­ket mer enn å fin­ne hotel­let, rus­le en tur i byen og spi­se mid­dag. Jeg har gans­ke god tid i mor­gen, så da må jeg se nær­me­re på byen.

Apro­pos hotel­ler, så bor jeg på Ibis, som jeg ofte plei­er å gjø­re. Det er gans­ke enk­le og relat­vt rime­li­ge hotel­ler. Men de er ordet­li­ge og gir stort sett bruk­bar valu­ta for pen­ge­ne. Men fin­ner sik­kert hyg­ge­li­ge­re og rime­li­ge­re hotel­ler enn slik kje­de­ho­tel­ler. Det er ingen til­fel­dig­het at orde­ne kje­de og kje­de­lig har sam­me rot. Men det kre­ver mye mer rese­arch og plan­leg­ging. Merke­va­rens for­del er at folk stort sett vet hva de får.

På det­te hotel­let var det en prak­tisk liten detalj: En kube med fire van­li­ge stikkon­tak­ter og to USB-kon­tak­ter. De har tyde­lig­vis også opp­da­get at det nes­ten all­tid er for få stikkon­tak­ter på hotel­ler.

Vi er i Jura, selv om vi er i depar­te­men­tet Doubs. Geo­gra­fi og admi­ni­stra­tiv inne­de­ling går ikke all­tid helt sam­men, noe vi for tiden ser man­ge eksemp­ler på i den gans­ke mer­ke­li­ge region­re­for­men som regje­rin­gen øns­ker å pres­se gjen­nom i Nor­ge. Jeg prø­ver selv­føl­ge­lig å få med meg noen av de regio­na­le spe­sia­li­te­ter når jeg rei­ser rundt på den­ne måten. På vest­si­den av Jura kom­mer vi til Bres­se, områ­det hvor man pro­du­se­rer ver­dens  bes­te kyl­ling. Så det ble en rett med Bresse­kyl­ling, i en saus laget av Jura-spe­sia­li­te­ten Vin Jau­ne, “gul vin”. Jeg er ikke sær­lig begiest­ret for vin jau­ne. Men sau­sen og kyl­lin­gen var god, selv om det ikke akku­rat var en topp­res­tau­rant jeg spis­te på.

Jeg star­tet med et glass Cré­mant du Jura, alt­så en mus­se­ren­de vin fra Jura. De had­de bare rosé i glass, så jeg tok det. De som har fulgt mine (dess­ver­re stort sett vir­tu­el­le) vine­rei­ser rundt Tour de Fran­ce, vil ha opp­da­get at jeg bare er sånn måte­lig begeist­rert for rosé-utga­ve­ne av mus­se­ren­de vin. Men den­ne had­de en fruk­tig­het med smak av røde bær, som man ofte ikke fin­ner i mus­se­ren­de rosé. En Cré­mant du Jura skal være laget av minst 50% Poul­sard, Trousseau og/eller Pinot Noir, alt­så røde/svarte dru­er. Jeg må fin­ne ut om også den­ne lages som en hvit vin som til­set­tes rødvin, eller om den fak­tisk lages som en rosé. Den kla­re aro­ma­en av røde bær, kan tyde på det sis­te. Men jeg vet ikke. Damen som ser­ver­te på den res­tau­ran­ten ga ikke inn­trykk av å kun­ne vel­dig mye om vin, så jeg så ikke noen grunn til å spør­re hen­ne om pro­duk­sjons­pro­ses­ser mm.

Jeg har ikke pla­ner om å rei­se vel­dig langt i dag. Det er tre tog­tu­rer, hver på ca en halv­time, som tar meg til Fel­le­ring, og der­et­ter en syk­kel­tur på rundt 15 km (med en del mot­bak­ke) til det Bus­sang, Mosel­le star­ter. Så jeg skal ta meg tid til å se litt mer på Besançon før jeg drar vide­re. Jeg sat­ser på å behol­de rom­met til litt før kl. 12, og syk­le en run­de i byen uten baga­sje før jeg hen­ter baga­sjen og sjek­ker ut.

Bikerail 2018 hjemreise, Montpellier — Kiel

Sykkelturer
Print Friendly, PDF & Email

Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Dag 13: Rotetur, Honfleur — Caen

Hvis jeg had­de vært over­tro­isk, had­de jeg sagt at ting måt­te gå galt på den 13. dagen.

Da jeg skul­le pak­ke bagen, opp­da­get jeg at jeg mang­let et sett syk­kel­tøy. Jeg måt­te ha glemt det på hotel­let i Rou­en. Jeg had­de hengt dem til tørk på kles­hen­ge­re inne i kles­ska­pet. Jeg had­de latt døren stå åpen, så det skul­le bli litt luft­sir­ku­la­sjon. Men slikt må hen­ges så man ser det. Jeg ring­te hotel­let, og fikk bekref­tet at de had­de funnt dem. De til­bød seg å sen­de dem, men jeg treng­te dem nå. Der­med var utgangs­punk­tet for dagen lagt: Jeg måt­te kom­me meg til­ba­ke til Rou­en. Den nær­mes­te sta­so­nen er i Trou­vil­le-sur-Mer, ca 15 km fra Hon­fleur. Førs­te toget skul­le gå litt over 10.

Jeg gikk ut for å ta noen bil­der av Hon­fleur i mor­gen­sol, og spi­se fro­kost. Ulem­pen med sli­ke lei­lig­hets­ho­tel­ler er at de ikke ser­ve­rer fro­kost. De base­rer seg på at fok ord­ner seg selv, og det gjør nok de fles­te. Det var ikke man­ge cafe­er som var åpne kl 07.30 en søn­dag mor­gen, hel­ler ikke de som rekla­mer­te med at de ser­ve­rer fro­kost. Det var et Best Western hotell som admi­ni­strer­te nøk­ler mm til det lei­lig­hets­ho­tel­let hvor jeg bod­de. Så jeg stakk inn­om der, og spur­te om det var mulig å spi­se fro­kost hos dem. Det var det. Jeg betal­te 13€ for fro­kos­ten.

Con­ti­nue read­ing Bike­rail 2018 — med syk­kel på Inter­rail. Dag 13: Rote­tur, Hon­fleur — Caen

Print Friendly, PDF & Email

Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Dag 12: Rouen — Honfleur

I dag had­de jeg bestemt meg for å dra til Hon­fleur. Man­ge av byene langs den frans­ke kana­kys­ten ble sterkt ska­det under and­re ver­dens­krig. Noen byer, som Le Hav­re, ble bom­bet helt fla­te og er helt gjen­opp­byggt etter kri­gen. Jeg had­de engent­lig plan­lagt å dra inn­om Le Hav­re. På den annen side had­de jeg ver­ken plan­lagt å besø­ke ver­ken Ami­ens eller Rou­en på den­ne turen. Men man må kunen impro­vi­se­re litt, når tema­et er gitt. Hon­fleur var en av de byene som ble spart. Den er en i utgangs­punk­tet aut­ten­tisk by, skjønt som med så man­ge turist­byer, blek­ner auten­ti­si­te­ten noe.

Til fro­kost tenk­te jeg å få en over­sikt over hotel­ler i Hon­fleur. Det er åpen­bart popu­lært å rei­se dit i hel­ge­ne. Når man er på en tur som den­ne, har man ikke noe for­hold til hva slags uke­dag det er, om det er helg eller ikke. Jeg klar­te bare å fin­ne ett ledig hotell­rom i Hon­fleur, også den­ne gang et lei­lig­hets­ho­tell, men bare en ett­roms lei­lig­het den­ne gan­gen. Jeg bestil­te selv­agt den med en gang. Det var mye ledig fra søn­dag til man­dag og vide­re i føl­gen­de uken. Men det hjalp ikke meg når det var lør­da­gen det pas­set å dra dit.

Etter fro­kost til jeg til Fnac i Rou­en og kjø­pet en bra­kett for å fes­te mobil­te­le­fo­nen til syk­ke­len. I det smme sen­te­ret hvor jeg fant Fnac, fant jeg en ny Ø, men den­ne gan­gen som den bur­de være.

Con­ti­nue read­ing Bike­rail 2018 — med syk­kel på Inter­rail. Dag 12: Rou­en — Hon­fleur

Print Friendly, PDF & Email

Erna Solberg tenker høyt med små tanker om tog

Erna Sol­berg har vært på et mye omtalt besøk i Kina. Jeg skal ikke kom­men­te­re Erna Sol­berg som lakse­sel­ger, eller hen­nes “taus­het er gull” til­nær­ming til men­neske­ret­tig­he­ter. Men under Erna Sol­bergs besøk kjør­te hun med Kinas høy­has­tig­hets­tog, og det er hen­nes kom­men­ta­rer om toget som jeg vil ta tak i.

Erna Sol­berg er impo­nert over tog­sat­sin­gen i Kina. Men mener at moder­ne tog ikke er noe for Nor­ge :

Vi er ikke så man­ge men­nes­ker i Nor­ge. Vi skal ikke frak­te så man­ge folk. Og det er litt mye fjell og litt sto­re utford­rin­ger. Men nå har vi jo satt av en stor del av Nasjo­nal trans­port­plan til tog, sier stats­mi­nis­te­ren.”

Vi her ikke så man­ge i Nor­ge. Men nord­menn rei­ser mye. Fly­ru­te­ne mel­lom Oslo -. Ber­gen, Oslo — Stav­an­ger og Oslo — Trond­heim er blant Euro­pas mest tra­fik­ker­te. Det er antal­let rei­sen­de, ikke antall men­nes­ker som hol­der seg i ro som må sty­re trans­port­løs­nin­ger. På kon­ti­nen­tet er ikke fly kon­kur­ranse­dyk­ti­ge på sli­ke mel­lom­lan­ge dis­tan­ser som mel­lom de stør­re byene i Sør-Nor­ge. Moder­ne tog tar over tra­fik­ken.

Con­ti­nue read­ing Erna Sol­berg ten­ker høyt med små tan­ker om tog

Print Friendly, PDF & Email

Tabloidenes usaklige kampanjejournalistikk mot MDG. Togturer og litt til

Nett­avi­sen har tatt leder­rol­len i å dri­ve usak­lig hets­jour­na­lis­tikk mot Miljø­par­ti­et de Grøn­ne (MDG). Det er selv­sagt helt greit å være uenig med det som MDG står for poli­tisk, og kri­ti­se­re poli­tik­ken. Men Nett­avi­sen har valgt usak­lig per­son­jour­na­lis­tikk. I høst laget de en tøve­te sak om at MDGs for­hand­lings­le­der i Oslo, Lan Marie Nguy­en Berg, to taxi etter en debatt i NRK. Det var åpen­bart ikke nok for Nett­avi­sen at de tok taxi, de måt­te lage en over­skrift på at de kjør­te Mer­ce­des.  Som de fles­te som har bestilt taxi vet, så kjø­rer det gans­ke man­ge Mer­ce­de­ser som taxi, og når man bestil­ler taxi kan man ikke vel­ge hva slags bil man skal ha.

At MDG tok til orde for bil­fritt sen­trum, betød selv­sagt ikke at for­hol­de­ne var lagt til ret­te for det­te før det byrå­et de nå sit­ter i, var etab­lert. Nett­avi­sen var ikke ale­ne om å blå­se opp den­ne lil­le fjæ­ren til en hel hønse­gård. Møkka­jour­na­lis­tikk fra møkka­me­di­er.

Jeg under­stre­ker for ordens skyld at jeg ikke repre­sen­te­rer MDG. Jeg ikke med­lem av par­ti­et. Og jeg har ikke stemt på dem, selv om jeg er enig med dem i en del saker.

Sam­ferd­sels­mi­nis­ter Ketil Sol­vik-Olsen, som jeg fak­tisk har sett på som bekref­tel­sen på at det tross alt fin­nes intel­li­gent liv i FrP, kom­men­ter­te det­te på et slags russe­avis­nivå. Han, som gans­ke sik­kert ble kjørt til og fra den sam­me debat­ten i stats­råds­li­mou­sin, “rea­ger­te på at MDG Lan tok taxi”. En stats­råd som ven­ter at folk skal ta ham seriøst, kom­mer ikke med sli­ke tåpe­lig­he­ter.

Con­ti­nue read­ing Tab­lo­i­de­nes usak­li­ge kam­panje­jour­na­lis­tikk mot MDG. Tog­tu­rer og litt til

Print Friendly, PDF & Email

Slik vedtar politikere å flytte trafikk fra bane til vei 2

Sta­tens veg­ve­sen sen­der ut en presse­mel­ding: “Til­sam­men 600 km fire­felt på veg­net­tet” ved åpning av 5,5 km ny fire­felts­vei mel­lom mel­lom Lille­strøm og Fet i Akers­hus. Det er nok en ny fire­felts­vei paral­lelt med jern­bane, slikt poli­ti­ke­re ved­tar for å flyt­te tra­fikk fra bane til vei, og der­med øke utslipp, støy, sveve­støv og and­re miljø­be­last­nin­ger. Det er Veg­ve­se­net stol­te av, og bil­po­li­ti­ker­ne applau­de­rer.

Øst­over fra Lille­strøm er det jern­bane, ikke vei som bør byg­ges ut. Nor­ge er som uland å reg­ne når det gjel­der jern­bane, og i Nor­ge har den­ne sek­to­ren len­ge vært styrt av udu­ge­li­ge poli­ti­ke­re som gjer­ne snak­ker om jern­bane­ut­byg­ging (og syk­kel), men som i prak­sis bare bryr seg om bil. Bjel­len skal hen­ges på rett katt: Det er Arbei­der­par­ti­et som bærer hoved­an­sva­ret for for­søm­mel­sen av jern­ba­nen i de sis­te 60–70 åre­ne. Det er vans­ke­lig å se noen tegn til end­ring hos dem. Den sis­te handle­kraf­ti­ge sam­ferd­sels­mi­nis­te­ren fra Arbei­der­par­ti­et, Kjell Opseth, bruk­te jern­bane bare som agn for lok­ke SV inn i en fel­le, for å få ved­tatt vei til sitt eget hjem­fyl­ke. Det kre­ver en viss over­vin­nel­se for meg å si slikt: Men en sam­ferd­sels­mi­nis­ter fra FrP har vist langt mer vil­je til å sat­se på jern­bane enn noen “rød-grønn” sam­ferd­sels­mi­nis­ter jeg kan hus­ke (som godt kan inklu­de­re noen sam­ferd­sels­mi­nis­te­re fra Venst­re).

Con­ti­nue read­ing Slik ved­tar poli­ti­ke­re å flyt­te tra­fikk fra bane til vei 2

Print Friendly, PDF & Email

Slik vedtar politikerne å flytte trafikk fra bane til bil 1

Vi hører sta­dig poli­ti­ke­re si at man vil flyt­te tra­fikk fra bil til bane. Det er blank løgn. Poli­ti­ker­nes rel­le prio­ri­te­rin­ger viser seg gjen­nom det de gjør, ikke gjen­nom det de sier. Deres ord er lite eller ingen ting verdt. Om poli­ti­ker­ne er dum­me, onde eller beg­ge deler, er vans­ke­lig å si. Enten er poli­ti­ker­ne nai­ve idio­ter, eller de hand­ler bevisst mot bed­re viten­de. Hva som er verst, er ikke godt å si. Mens man­ge poli­tis­ke lede­re hyk­ler om mil­jø i Paris, kan vi lese at regje­rin­gen vil gå inn for motor­vei over Hau­ke­li. Noen fryk­ter at det kan gå ut over and­re motor­vei­pro­sjek­ter, og vil ha enda mer motor­vei.

Når det byg­ges nye og bed­re vei­er, da vil fle­re vel­ge å kjø­re bil frem­for å rei­se på and­re måter. Ny vei gir mer tra­fikk, som på litt sikt gir mer kø, også i til­stø­ten­de områ­der, stør­re utslipp, og nye krav om mer vei. It’s a never ending story.

Con­ti­nue read­ing Slik ved­tar poli­ti­ker­ne å flyt­te tra­fikk fra bane til bil 1

Print Friendly, PDF & Email