Category Archives: Tog

Bikerail 2018 del 2, Monpellier — Kiel: Dag 1. Montpellier — Besançon, geocaching med lokaltog

Da har jeg star­tet hjem­tu­ren. Den­ne gan­gen tar jeg toget så nær star­ten på Mosel, eller Mosel­le som den heter i Frank­ri­ke, som jeg kan kom­me med tog. Der star­ter syk­kel­tu­ren langs Moselle/Mosel til Kob­lenz, for så å fort­set­te med tog til Bre­men, Ham­burg og Kiel, og båt hjem fra Kiel.

Det var en alt­for tid­lig start på dagen, i alle fall for B-men­nes­ker som meg. Når man skal rek­ke toget 07.45, og det tar en del tid å kjø­re til sta­sjo­nen, blir det for tid­lig. Men jeg kan hvis jeg vil og må, og rakk toget. Det var ikke and­re TGV til Lyon som tok med syk­ler den dagen.

Jeg ble sit­ten­de sam­men med to eld­re, tys­ke damer på syk­kel­tur. Skjønt eld­re og eld­re, de var nok ikke så vel­dig mye eld­re enn meg. De had­de syk­let langs Atlan­ter­havs­kys­ten og deler av Canal du Midi, og var nå på vei hjem. De had­de vært med toget fra Tou­lou­se, og for­tal­te at de had­de krang­let litt med kon­duk­tø­ren om syk­le­ne. Kon­duk­tø­ren had­de ment at man ikke kun­ne ha med skler på TGV. Men som mag, så had­de de reser­vert plass til syk­le­ne, og had­de fått plass i vog­nen. De lur­te på om kon­duk­tø­ren had­de blitt skremt, for han kom ikke til­ba­ke, i alle fall kom det ingen mens jeg var med toget.

Man kan ta med syk­kel på noen TGV, men ikke alle. Skjønt, pak­ker man syk­ke­len i en bag, kan man ta den med som baga­sje. På de TGV-toge­ne hvor jeg har hatt med syk­kel, har man ikke hatt noe plass­ef­fek­tivt sys­tem for plas­se­ring av syk­ler.

Jeg sa at sys­te­met med kro­ker, hvor man hen­ger opp syk­le­ne etter for­hju­let, ga plass til fle­re syk­ler. Men mine to tys­ke damer bekref­tet det jeg had­de fått inn­trykk av tid­li­ge­re: De klar­te, etter eget utsagn, ikke å løf­te syk­le­ne opp og hen­ge dem på dis­se kro­ke­ne. På sli­ke tog får noen være gent­le­men og gi en hjel­pen­de hånd når det trengs. Det­te bil­det er fra et slikt tog nær Calais.

Som jeg skrev før, har jeg også pla­ner om å få et grønt skif­te også i den­ne delen av Frank­ri­ke, ved å fin­ne cacher i de depar­te­men­ter og regio­ner hvor jeg ikke har fun­net noen cacher tid­li­ge­re. Jeg har der­for tatt en gans­ke krong­le­te rute med tog for å kom­me til Besançon, hvor jeg er når.

Jeg star­tet som nevnt med TGV fra Montpel­li­er til Lyon. For å få reser­va­sjon til syk­ke­len og meg, måt­te jeg stik­ke inn­om sta­sjo­nen i Montpel­li­er. Det var ikke mulig å få gjort det på net­tet, i alle fall har ikke jeg fun­net ut hvor­dan man kan gjø­re det.

I Lyon måt­te jeg for­flyt­te meg fra en sta­sjon til en annen, og jeg tok selv­føl­ge­lig med et par cacher i Lyon, selv om jeg har fun­net cacher der før.Jeg har vært i Lyon et par gan­ger før, men det har all­tid bare vært som stopp på vegen. Jeg har ikke besøkt byen på ordent­lig måte. Det er en by jeg må rei­se til­ba­ke til en gang.

Jeg prøv­de også gang- og syk­kel­tun­ne­len. Her har man vist at det er mulig hvis man vil, å lage en god syk­kel­for­bidn­del­se i en tun­nel som går paral­lelt med tun­ne­len for biler.

Man deler tun­ne­len med noen bus­ser, som kjø­rer i et eget felt. Men jeg lurer på om det er trol­ley­bus­ser, da det er strøm­skin­ne i taket. Jeg så uan­sett ikke noen da jeg syk­let gjen­nom her. Men når det er Satans Bil­veg­ve­sen som står for utbyg­gin­gen, da vil man ikke, og da er selv­sagt ingen ting mulig.

Her­fra var det TER tog til Ville­fran­che-su-Saone, en tog­tur på drøyt 20 minut­ter, hvor jeg gikk av for å fin­ne en cache i depar­te­men­tet Rhô­ne.

Sist jeg var her, var jeg ikke klar over at at Lyon er et eget depar­te­ment, så jeg trod­de jeg had­de fått med meg depar­te­men­tet Rhô­ne da jeg fant cahce i Lyon. Men nå er det på plass. Det var bare et kort stopp, en liten run­de i byen for å fin­ne en cache, og der­et­ter til­ba­ke til sta­sjo­nen — akku­rat tids­nok til å se at det toget jeg gjer­ne skul­le ha tatt, kjør­te fra sta­sjo­nen. Så ble det ca 45 eks­tra å ven­te. Det ble en kje­de­lig lunsj på sta­sjo­nen, mens jeg ven­tet.

Jeg mer­ket meg et hotel, jeg vet ikke om det var navn på en kje­de, som het “Hotel Ici & La”, som blir “Hotell her og der”, som jeg syn­tes var et gans­ke mor­somt hotell­navn.

Her­fra var det en ny tog­tur på drøyt 20 minut­ter, til Maçon, som lig­ger i depar­te­men­tet Saô­ne-et-Loire, hvor jeg også mang­let cache. Det­te depar­te­men­tet og jeg var ikke helt ven­ner den dagen. Det ble bare cacher med man­ge DNFer fra folk som had­de lett etter dem tid­li­ge­re (Did Not Find), som tyder på at den er borte. Ved de and­re var det fult av mugg­ler. De som kan sin Har­ry Pot­ter for­står hva det vil si. Når hin­tet sier at cachen er under en benk, så kan man ikke begyn­ne å lete under ben­ken når det sit­ter fle­re folk på den.  En av de cache­ne jeg had­de sett meg ut, var util­gjen­ge­lig på grunn av arbei­der på en av bro­ene, som gjor­de at det aktu­el­le områ­det var avsper­ret. Jeg måt­te dra vide­re med ufor­ret­tet sak.

Når man gjør et cachestopp i en by, og ikke fin­ner noen cacher, da synes man selv­sagt at det er en dum by. Helt uav­hen­gig av det, så var det ikke noe vel­dig spe­si­elt med Maçon. Den lig­ner på and­re byer som lig­ger langs elver. Men det er den syd­li­ge enden av vin­om­rå­de­ne i Bur­gund, noe som uan­sett gjør den til en by det er verdt å besø­ke.

Jeg la inn et ikke plan­lagt stopp i Cha­lon-sur-Saô­ne i et for­søk på å fin­ne noen cacher der. De er i det sam­me depar­te­men­tet. Men jeg fant ikke noen der hel­ler. Eller for å si det på en annen måte: Jeg vil­le ikke stå over et tog til for å fort­set­te letin­gen.

Da jeg tok toget vide­re til Dijon, var det som hele områ­det sa til meg at du ikke kan besø­ke det­te områ­det med kor­te stopp bare for å fin­ne en cache. Her pas­ser­te vi bl.a. Meura­sult, Bau­ne, Nuit-Saint -Geor­ge, Geve­ry-Cam­ber­tin, osv. Alle navn som invi­te­rer til å stop­pe for et glass vin eller tre. Man skal sma­ke seg lang­somt gjen­nom det­te ormå­det. Det får bli en annen gang, men det er på lis­ten over det jeg har lyst til å gjø­re. Så jeg kom­mer nok til­ba­ke. Og er her først her, pluk­ker jeg nok med meg noen cacher også.

Jeg møt­te en islen­ding som syk­let rundt i Bur­gund for å sma­ke på viner. Han anb­fal­te på det var­mes­te å ta en slik tur, dog ikke på de aller var­mes­te dage­ne. Å syk­le rundt i 33 gra­der eller så, kan noen gan­ger være en litt blan­det for­nøy­el­se.

I Dijon fant jeg en cache på selve jern­bane­sta­sjo­nen, så det ble bare en kort stopp. For kort, men lang nok til at jeg kun­ne se at det­te er en by jeg gjer­ne kom­mer til­ba­ke til, med bed­re tid. På den­ne sta­sjo­nen had­de de det som man fin­ner på gans­ke man­ge jern­bane­sta­sjo­ner, blant annet i Frank­ri­ke: Sik­ker syk­kel­par­ke­ring og syk­kel­ut­leie. Bysyk­ler kan være bra. Men noen gan­ger er det bed­re å leie en syk­kel for hele dagen.

NSB har lan­sert pla­ner om å plas­se­re en flå­te av elbi­ler på Oslo S. I Nor­ge sat­ser man på bil, og Oslo har ambi­sjo­ner om å bli ver­dens elbil­ho­ved­stad. Det er en kon­kur­ran­se det er lett å vin­ne, for ingen and­re byer har sli­ke ambi­sjo­ner. I de fles­te byer har man for­stått at bil­tra­fik­ken må redu­se­res, det hol­det ikke bare å byt­te motor. Det er vans­ke­lig å se poen­get med at folk som kom­mer med tog til Nor­ges størs­te kol­lek­tiv­knute­punkt skal set­te seg i bil og kjø­re i et av de mer kao­tis­ke tra­fikk­om­rå­de­ne i Oslo. Men som Øystein Sun­de sier i sin hyl­lest til Wide­røe og Twin Otter, i san­gen “Liten og grønn”: “NSB står fast i gam­le spor”.

Nes­te stopp var Dole, som lig­ger i depar­te­men­tet iJura. Jeg gikk av toget, fant en cache i nær­he­ten av jern­bane­sta­sjo­nen, og tok nes­te tog vide­re. Det frem­sto ikke som noe vel­dig inter­es­sant sted. Jeg så en jern­bane­sta­sjon, en café og en par­ke­rings­plass.

Det­te er ikke blant mine frem­ti­di­ge reise­mål. Dagens sis­te tog­tur gikk til Besançon. Første­inn­tryk­ket er posi­tivt. Det er en fin, gam­mel by, med et av de flot­tes­te fest­nings­ver­ke­ne kon­stru­ert av den frans­ke fest­nings­ar­ki­tek­ten Vau­ban. Her har de også en gang- og syk­kel­tun­nel paral­lelt mee en bil­tun­nel Den må også tes­tes.

Fore­lø­pig har jeg ikke ruk­ket mer enn å fin­ne hotel­let, rus­le en tur i byen og spi­se mid­dag. Jeg har gans­ke god tid i mor­gen, så da må jeg se nær­me­re på byen.

Apro­pos hotel­ler, så bor jeg på Ibis, som jeg ofte plei­er å gjø­re. Det er gans­ke enk­le og relat­vt rime­li­ge hotel­ler. Men de er ordet­li­ge og gir stort sett bruk­bar valu­ta for pen­ge­ne. Men fin­ner sik­kert hyg­ge­li­ge­re og rime­li­ge­re hotel­ler enn slik kje­de­ho­tel­ler. Det er ingen til­fel­dig­het at orde­ne kje­de og kje­de­lig har sam­me rot. Men det kre­ver mye mer rese­arch og plan­leg­ging. Merke­va­rens for­del er at folk stort sett vet hva de får.

På det­te hotel­let var det en prak­tisk liten detalj: En kube med fire van­li­ge stikkon­tak­ter og to USB-kon­tak­ter. De har tyde­lig­vis også opp­da­get at det nes­ten all­tid er for få stikkon­tak­ter på hotel­ler.

Vi er i Jura, selv om vi er i depar­te­men­tet Doubs. Geo­gra­fi og admi­ni­stra­tiv inne­de­ling går ikke all­tid helt sam­men, noe vi for tiden ser man­ge eksemp­ler på i den gans­ke mer­ke­li­ge region­re­for­men som regje­rin­gen øns­ker å pres­se gjen­nom i Nor­ge. Jeg prø­ver selv­føl­ge­lig å få med meg noen av de regio­na­le spe­sia­li­te­ter når jeg rei­ser rundt på den­ne måten. På vest­si­den av Jura kom­mer vi til Bres­se, områ­det hvor man pro­du­se­rer ver­dens  bes­te kyl­ling. Så det ble en rett med Bresse­kyl­ling, i en saus laget av Jura-spe­sia­li­te­ten Vin Jau­ne, “gul vin”. Jeg er ikke sær­lig begiest­ret for vin jau­ne. Men sau­sen og kyl­lin­gen var god, selv om det ikke akku­rat var en topp­res­tau­rant jeg spis­te på.

Jeg star­tet med et glass Cré­mant du Jura, alt­så en mus­se­ren­de vin fra Jura. De had­de bare rosé i glass, så jeg tok det. De som har fulgt mine (dess­ver­re stort sett vir­tu­el­le) vine­rei­ser rundt Tour de Fran­ce, vil ha opp­da­get at jeg bare er sånn måte­lig begeist­rert for rosé-utga­ve­ne av mus­se­ren­de vin. Men den­ne had­de en fruk­tig­het med smak av røde bær, som man ofte ikke fin­ner i mus­se­ren­de rosé. En Cré­mant du Jura skal være laget av minst 50% Poul­sard, Trousseau og/eller Pinot Noir, alt­så røde/svarte dru­er. Jeg må fin­ne ut om også den­ne lages som en hvit vin som til­set­tes rødvin, eller om den fak­tisk lages som en rosé. Den kla­re aro­ma­en av røde bær, kan tyde på det sis­te. Men jeg vet ikke. Damen som ser­ver­te på den res­tau­ran­ten ga ikke inn­trykk av å kun­ne vel­dig mye om vin, så jeg så ikke noen grunn til å spør­re hen­ne om pro­duk­sjons­pro­ses­ser mm.

Jeg har ikke pla­ner om å rei­se vel­dig langt i dag. Det er tre tog­tu­rer, hver på ca en halv­time, som tar meg til Fel­le­ring, og der­et­ter en syk­kel­tur på rundt 15 km (med en del mot­bak­ke) til det Bus­sang, Mosel­le star­ter. Så jeg skal ta meg tid til å se litt mer på Besançon før jeg drar vide­re. Jeg sat­ser på å behol­de rom­met til litt før kl. 12, og syk­le en run­de i byen uten baga­sje før jeg hen­ter baga­sjen og sjek­ker ut.

Bikerail 2018 hjemreise, Montpellier — Kiel

Sykkelturer
Print Friendly, PDF & Email

Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Dag 13: Rotetur, Honfleur — Caen

Hvis jeg had­de vært over­tro­isk, had­de jeg sagt at ting måt­te gå galt på den 13. dagen.

Da jeg skul­le pak­ke bagen, opp­da­get jeg at jeg mang­let et sett syk­kel­tøy. Jeg måt­te ha glemt det på hotel­let i Rou­en. Jeg had­de hengt dem til tørk på kles­hen­ge­re inne i kles­ska­pet. Jeg had­de latt døren stå åpen, så det skul­le bli litt luft­sir­ku­la­sjon. Men slikt må hen­ges så man ser det. Jeg ring­te hotel­let, og fikk bekref­tet at de had­de funnt dem. De til­bød seg å sen­de dem, men jeg treng­te dem nå. Der­med var utgangs­punk­tet for dagen lagt: Jeg måt­te kom­me meg til­ba­ke til Rou­en. Den nær­mes­te sta­so­nen er i Trou­vil­le-sur-Mer, ca 15 km fra Hon­fleur. Førs­te toget skul­le gå litt over 10.

Jeg gikk ut for å ta noen bil­der av Hon­fleur i mor­gen­sol, og spi­se fro­kost. Ulem­pen med sli­ke lei­lig­hets­ho­tel­ler er at de ikke ser­ve­rer fro­kost. De bse­rer seg på at fok ord­ner seg selv, og det gjør nok de fles­te. Det var ikke man­ge cafe­er som var åpne kl 07.30 en søn­dag mor­gen, hel­ler ikke de som rekla­mer­te med at de ser­ve­rer fro­kost. Det var et Best Western hotell som admi­ni­strer­te nøk­ler mm til det lei­lig­hets­ho­tel­let hvor jeg bod­de. Så jeg stakk inn­om der, og spur­te om det var mulig å spi­se fro­kost hos dem. Det var det. Jeg betal­te 13€ for fro­kos­ten.

Con­ti­nue read­ing Bike­rail 2018 — med syk­kel på Inter­rail. Dag 13: Rote­tur, Hon­fleur — Caen

Print Friendly, PDF & Email

Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Dag 12: Rouen — Honfleur

I dag had­de jeg bestemt meg for å dra til Hon­fleur. Man­ge av byene langs den frans­ke kana­kys­ten ble sterkt ska­det under and­re ver­dens­krig. Noen byer, som Le Hav­re, ble bom­bet helt fla­te og er helt gjen­opp­byggt etter kri­gen. Jeg had­de engent­lig plan­lagt å dra inn­om Le Hav­re. På den annen side had­de jeg ver­ken plan­lagt å besø­ke ver­ken Ami­ens eller Rou­en på den­ne turen. Men man må kunen impro­vi­se­re litt, når tema­et er gitt. Hon­fleur var en av de byene som ble spart. Den er en i utgangs­punk­tet aut­ten­tisk by, skjønt som med så man­ge turist­byer, blek­ner auten­ti­si­te­ten noe.

Til fro­kost tenk­te jeg å få en over­sikt over hotel­ler i Hon­fleur. Det er åpen­bart popu­lært å rei­se dit i hel­ge­ne. Når man er på en tur som den­ne, har man ikke noe for­hold til hva slags uke­dag det er, om det er helg eller ikke. Jeg klar­te bare å fin­ne ett ledig hotell­rom i Hon­fleur, også den­ne gang et lei­lig­hets­ho­tell, men bare en ett­roms lei­lig­het den­ne gan­gen. Jeg bestil­te selv­agt den med en gang. Det var mye ledig fra søn­dag til man­dag og vide­re i føl­gen­de uken. Men det hjalp ikke meg når det var lør­da­gen det pas­set å dra dit.

Etter fro­kost til jeg til Fnac i Rou­en og kjø­pet en bra­kett for å fes­te mobil­te­le­fo­nen til syk­ke­len. I det smme sen­te­ret hvor jeg fant Fnac, fant jeg en ny Ø, men den­ne gan­gen som den bur­de være.

Con­ti­nue read­ing Bike­rail 2018 — med syk­kel på Inter­rail. Dag 12: Rou­en — Hon­fleur

Print Friendly, PDF & Email

Erna Solberg tenker høyt med små tanker om tog

Erna Sol­berg har vært på et mye omtalt besøk i Kina. Jeg skal ikke kom­men­te­re Erna Sol­berg som lakse­sel­ger, eller hen­nes “taus­het er gull” til­nær­ming til men­neske­ret­tig­he­ter. Men under Erna Sol­bergs besøk kjør­te hun med Kinas høy­has­tig­hets­tog, og det er hen­nes kom­men­ta­rer om toget som jeg vil ta tak i.

Erna Sol­berg er impo­nert over tog­sat­sin­gen i Kina. Men mener at moder­ne tog ikke er noe for Nor­ge :

Vi er ikke så man­ge men­nes­ker i Nor­ge. Vi skal ikke frak­te så man­ge folk. Og det er litt mye fjell og litt sto­re utford­rin­ger. Men nå har vi jo satt av en stor del av Nasjo­nal trans­port­plan til tog, sier stats­mi­nis­te­ren.”

Vi her ikke så man­ge i Nor­ge. Men nord­menn rei­ser mye. Fly­ru­te­ne mel­lom Oslo -. Ber­gen, Oslo — Stav­an­ger og Oslo — Trond­heim er blant Euro­pas mest tra­fik­ker­te. Det er antal­let rei­sen­de, ikke antall men­nes­ker som hol­der seg i ro som må sty­re trans­port­løs­nin­ger. På kon­ti­nen­tet er ikke fly kon­kur­ranse­dyk­ti­ge på sli­ke mel­lom­lan­ge dis­tan­ser som mel­lom de stør­re byene i Sør-Nor­ge. Moder­ne tog tar over tra­fik­ken.

Con­ti­nue read­ing Erna Sol­berg ten­ker høyt med små tan­ker om tog

Print Friendly, PDF & Email

Tabloidenes usaklige kampanjejournalistikk mot MDG. Togturer og litt til

Nett­avi­sen har tatt leder­rol­len i å dri­ve usak­lig hets­jour­na­lis­tikk mot Miljø­par­ti­et de Grøn­ne (MDG). Det er selv­sagt helt greit å være uenig med det som MDG står for poli­tisk, og kri­ti­se­re poli­tik­ken. Men Nett­avi­sen har valgt usak­lig per­son­jour­na­lis­tikk. I høst laget de en tøve­te sak om at MDGs for­hand­lings­le­der i Oslo, Lan Marie Nguy­en Berg, to taxi etter en debatt i NRK. Det var åpen­bart ikke nok for Nett­avi­sen at de tok taxi, de måt­te lage en over­skrift på at de kjør­te Mer­ce­des.  Som de fles­te som har bestilt taxi vet, så kjø­rer det gans­ke man­ge Mer­ce­de­ser som taxi, og når man bestil­ler taxi kan man ikke vel­ge hva slags bil man skal ha.

At MDG tok til orde for bil­fritt sen­trum, betød selv­sagt ikke at for­hol­de­ne var lagt til ret­te for det­te før det byrå­et de nå sit­ter i, var etab­lert. Nett­avi­sen var ikke ale­ne om å blå­se opp den­ne lil­le fjæ­ren til en hel hønse­gård. Møkka­jour­na­lis­tikk fra møkka­me­di­er.

Jeg under­stre­ker for ordens skyld at jeg ikke repre­sen­te­rer MDG. Jeg ikke med­lem av par­ti­et. Og jeg har ikke stemt på dem, selv om jeg er enig med dem i en del saker.

Sam­ferd­sels­mi­nis­ter Ketil Sol­vik-Olsen, som jeg fak­tisk har sett på som bekref­tel­sen på at det tross alt fin­nes intel­li­gent liv i FrP, kom­men­ter­te det­te på et slags russe­avis­nivå. Han, som gans­ke sik­kert ble kjørt til og fra den sam­me debat­ten i stats­råds­li­mou­sin, “rea­ger­te på at MDG Lan tok taxi”. En stats­råd som ven­ter at folk skal ta ham seriøst, kom­mer ikke med sli­ke tåpe­lig­he­ter.

Con­ti­nue read­ing Tab­lo­i­de­nes usak­li­ge kam­panje­jour­na­lis­tikk mot MDG. Tog­tu­rer og litt til

Print Friendly, PDF & Email

Slik vedtar politikere å flytte trafikk fra bane til vei 2

Sta­tens veg­ve­sen sen­der ut en presse­mel­ding: “Til­sam­men 600 km fire­felt på veg­net­tet” ved åpning av 5,5 km ny fire­felts­vei mel­lom mel­lom Lille­strøm og Fet i Akers­hus. Det er nok en ny fire­felts­vei paral­lelt med jern­bane, slikt poli­ti­ke­re ved­tar for å flyt­te tra­fikk fra bane til vei, og der­med øke utslipp, støy, sveve­støv og and­re miljø­be­last­nin­ger. Det er Veg­ve­se­net stol­te av, og bil­po­li­ti­ker­ne applau­de­rer.

Øst­over fra Lille­strøm er det jern­bane, ikke vei som bør byg­ges ut. Nor­ge er som uland å reg­ne når det gjel­der jern­bane, og i Nor­ge har den­ne sek­to­ren len­ge vært styrt av udu­ge­li­ge poli­ti­ke­re som gjer­ne snak­ker om jern­bane­ut­byg­ging (og syk­kel), men som i prak­sis bare bryr seg om bil. Bjel­len skal hen­ges på rett katt: Det er Arbei­der­par­ti­et som bærer hoved­an­sva­ret for for­søm­mel­sen av jern­ba­nen i de sis­te 60–70 åre­ne. Det er vans­ke­lig å se noen tegn til end­ring hos dem. Den sis­te handle­kraf­ti­ge sam­ferd­sels­mi­nis­te­ren fra Arbei­der­par­ti­et, Kjell Opseth, bruk­te jern­bane bare som agn for lok­ke SV inn i en fel­le, for å få ved­tatt vei til sitt eget hjem­fyl­ke. Det kre­ver en viss over­vin­nel­se for meg å si slikt: Men en sam­ferd­sels­mi­nis­ter fra FrP har vist langt mer vil­je til å sat­se på jern­bane enn noen “rød-grønn” sam­ferd­sels­mi­nis­ter jeg kan hus­ke (som godt kan inklu­de­re noen sam­ferd­sels­mi­nis­te­re fra Venst­re).

Con­ti­nue read­ing Slik ved­tar poli­ti­ke­re å flyt­te tra­fikk fra bane til vei 2

Print Friendly, PDF & Email

Slik vedtar politikerne å flytte trafikk fra bane til bil 1

Vi hører sta­dig poli­ti­ke­re si at man vil flyt­te tra­fikk fra bil til bane. Det er blank løgn. Poli­ti­ker­nes rel­le prio­ri­te­rin­ger viser seg gjen­nom det de gjør, ikke gjen­nom det de sier. Deres ord er lite eller ingen ting verdt. Om poli­ti­ker­ne er dum­me, onde eller beg­ge deler, er vans­ke­lig å si. Enten er poli­ti­ker­ne nai­ve idio­ter, eller de hand­ler bevisst mot bed­re viten­de. Hva som er verst, er ikke godt å si. Mens man­ge poli­tis­ke lede­re hyk­ler om mil­jø i Paris, kan vi lese at regje­rin­gen vil gå inn for motor­vei over Hau­ke­li. Noen fryk­ter at det kan gå ut over and­re motor­vei­pro­sjek­ter, og vil ha enda mer motor­vei.

Når det byg­ges nye og bed­re vei­er, da vil fle­re vel­ge å kjø­re bil frem­for å rei­se på and­re måter. Ny vei gir mer tra­fikk, som på litt sikt gir mer kø, også i til­stø­ten­de områ­der, stør­re utslipp, og nye krav om mer vei. It’s a never ending story.

Con­ti­nue read­ing Slik ved­tar poli­ti­ker­ne å flyt­te tra­fikk fra bane til bil 1

Print Friendly, PDF & Email

Det må være et politisk mål å få biltrafikken ned

Foto øverst: Mads Wam Schnei­der.

Et man­tra vi fin­ner både i Nasjo­nal trans­port­plan og i kom­mu­na­le doku­men­ter, er det­te:

Øknin­gen i per­son­trans­por­ten skal tas kol­lek­tivt, med syk­kel og gan­ge.

Den ambi­sjo­nen er alt for ping­le­te. Målet, slik det er for­mu­lert, sier at man er for­nøyd med sta­tus quo i bil­bruk, og målet om at bil­tra­fik­ken ikke skal øke, bare omfat­ter per­son­trans­port. Økt bil­bruk for vare­trans­port er visst fort­satt greit. Jeg ser fram til at poli­ti­ke­re og par­ti­er sier klart det som er nød­ven­dig:

Bil­tra­fik­ken må redu­se­res.

Con­ti­nue read­ing Det må være et poli­tisk mål å få bil­tra­fik­ken ned

Print Friendly, PDF & Email

E 18, Vestkorridoren

Bil­fol­ket drøm­mer om ny E 18 fra Lys­aker til Slep­en­den, den såkal­te Ves­kor­ri­do­ren. Egent­lig drøm­mer de sik­kert om mye mer motor­vei, men den­ne er aktu­ell nå. 40 mrd er den nå kost­nads­be­reg­net til. Det drei­er seg om ca 10 km motor­vei, så pris­lap­pen er alt­så ca 4 mill per meter vei. Det er pri­sen for ca 20 Munch­mu­se­er, og mye mer enn hva langt vik­ti­ge­re sam­fer­del­se­pro­sjek­ter som ny jern­bane­tun­nel og ny T-bane­tun­nel gjen­nom Oslo vil kos­te.

Bom­pen­ge­ne kan kom­me opp i 158 kr. Hvis man ikke slut­ter med de menings­løse el-bil­for­de­le­ne, kom­mer 158 kr i pas­se­ring til vir­ke­lig å set­te fart i el-bil­sal­get. Fri­tak for bom­pen­ger er den for­del elbil­bru­ker­ne anses som vik­tigst om man skal tro deres lob­by­is­t­or­ga­ni­sa­sjon.  Bærum kom­mer til å bli det nye Malan­gen, hvor “alle” kjø­rer el-bil for å slip­pe bom­pen­ger. Der­med kom­mer finan­sie­rin­gen til å rak­ne.

Con­ti­nue read­ing E 18, Vest­kor­ri­do­ren

Print Friendly, PDF & Email

Et trist jubileum for politisk hestehandel og toget som ikke kom

I dag, 18. juni 2012, er det 20 år siden Stor­tin­get ved­tok at Rin­ge­riks­ba­nen skul­le byg­ges. En tun­nel mel­lom Sand­vi­ka og Høne­foss skul­le kor­te ned reise­ti­den mel­lom Ringe­rike og Oslo, samt reise­ti­den til Ber­gen. Det var en del av heste­han­de­len for at davæ­ren­de sam­ferd­sels­mi­nis­ter Kjell Opseth skul­le få byg­ge ny vei hjem. Det­te ved­tok Stor­tin­get (hen­tet fra det­te doku­men­tet):

”Stor­tin­get ber Regje­rin­ga for­se­re arbei­det med inn­kor­ting av Ber­gens­ba­nen (Høne­foss – Oslo), med sik­te på opp­start i plan­pe­rioden 1994 – 97. Det leg­ges til grunn at pro­sjek­tet ikke skal for­tren­ge prio­ri­ter­te inves­te­rin­ger f eks på Øst­fold- eller Vest­fold­ba­nen, eller i inter­city-sam­men­heng. Pro­sjek­tet inn­ar­bei­des og vur­de­res nær­me­re i Norsk Jern­bane­plan 1994 – 97.”

Kjell Opseth fikk sin vei og Lær­dals­tun­ne­len ble byg­get. Folk som kan mer om slikt enn meg sier at det er et vei­pro­sjekt med neg­a­tiv sam­funns­nyt­te. Jo fle­re som bru­ker den, desto mer taper man. (Bare sagt munt­lig, har ingen doku­men­ta­sjon.) Men 20 år etter har man fort­satt ikke star­tet byg­gin­gen av Rin­ge­riks­ba­nen.

Con­ti­nue read­ing Et trist jubi­le­um for poli­tisk heste­han­del og toget som ikke kom

Print Friendly, PDF & Email