Category Archives: Tradisjoner

Årets julekalender begynner å ta form

Det er igjen tid for å set­te sam­men årets jule­ka­len­der. Tra­di­sjo­nen tro er min jule­ka­len­der en kas­se assor­tert jule­øl. Skjønt det stem­mer ikke helt. En kas­se var et utmer­ket utgangs­punkt da det bare var van­li­ge halv­flas­ker. I dag varie­rer flaske­stør­rel­se­ne så mye at det ikke fun­ge­rer med en tra­di­sjo­nell ølkas­se som ram­me. Men det er inn­hol­det som tel­ler, og det er fort­satt 24 flas­ker jule­øl.

Jeg har hatt slik jule­ka­len­der i man­ge år, uten jeg hus­ker akku­rat hvor man­ge. Mye har end­ret seg i løpet av de åre­ne. I begyn­nel­sen var val­gets kval hvil­ke øl som skul­le få bli repre­sen­tert i kalen­de­ren med mer enn en flas­ke. Det fan­tes ikke 24 sor­ter jule­øl. I dag har Vin­mono­po­let mer enn 100 sor­ter jule­øl i sine lis­ter. Så utford­rin­gen nå er å begren­se seg — noe som ikke all­tid er min ster­kes­te side. Så det har blitt litt mer enn 24 flas­ker, så noen får ikke bli med i kalen­de­ren.

Con­ti­nue read­ing Årets jule­ka­len­der begyn­ner å ta form

Print Friendly, PDF & Email

Kan man tukle med julesangene? Litt om klassikervernet

Huma­nist for­lag har gitt ut boken «Når net­te­ne blir lan­ge – jule­san­ger for noen hver». Den­ne inne­hol­der blant annet en avkrist­net ver­sjon av «Dei­lig er jor­den». I alle fall deler av kris­ten­fol­ket rea­ge­rer. Kan vi gjø­re hva vi vil med sli­ke gam­le san­ger?

«Dei­lig er jor­den» er, som man­ge av våre and­re jule­san­ger, så gam­mel at den har falt i det fri. Det har gått mer enn 70 år siden opp­havs­men­ne­ne døde og san­gen er ikke len­ger opp­havs­retts­lig ver­net. Også de ide­el­le ret­tig­he­ter, ret­ten til navn­gi­vel­se og ver­net mot kren­ken­de gjen­gi­vel­ser, fal­ler i utgangs­punk­tet bort når ver­ket fal­ler i det fri. Vi kan gjø­re hva vi vil uten å spør­re noen om lov.

Men i ånds­verk­lo­ven § 48 har vi det såkal­te klas­si­ker­ver­net. I den­ne bestem­mel­sen heter det i førs­te ledd:

«Selv om opp­havs­ret­tens verne­tid er utlø­pet, kan et ånds­verk ikke gjø­res til­gjen­ge­lig for almen­he­ten på en måte eller i en sam­men­heng som er kren­ken­de for opp­havs­man­nens lit­te­rære, viten­ska­pe­li­ge eller kunst­ne­ris­ke anse­el­se eller egen­art, eller for ver­kets anse­el­se eller egen­art, eller på annen måte antas å kun­ne ska­de alme­ne kul­tur­in­ter­es­ser.»

Respekt­ret­ten består med and­re ord like­vel, om enn i en noe annen form. Det­te er en bestem­mel­se som gir Kul­tur­de­par­te­men­tet hjem­mel til å tref­fe ved­tak om å for­by en kon­kret ver­sjon av et verk, den kre­ver ikke at det må inn­hen­tes sam­tyk­ke før ver­ket gjø­res til­gjen­ge­lig. Det­te er en vesent­lig for­skjell fra om ver­ket had­de vært ver­net av opp­havs­ret­ten. Det er også en vesent­lig for­skjell at det i prak­sis er kul­tur­by­rå­kra­ter, og ikke en ret­tig­hets­ha­ver, som tref­fer et slikt for­buds­ved­tak. Men Kul­tur­de­par­te­men­tet kan for­by til­gjenge­lig­gjø­ring av den omstrid­te ver­sjo­nen av «Dei­lig er jor­den», om de mener den stri­der mot bestem­mel­sen.

Con­ti­nue read­ing Kan man tuk­le med jule­san­ge­ne? Litt om klas­si­ker­ver­net

Print Friendly, PDF & Email

Julekalender julen 2012

Da er inn­hol­det i årets jule­ka­len­der klart, selv om rekke­føl­gen ennå ikke er bestemt. Alt er øl kjøpt på Vin­mono­po­let. Noe kjøp­te jeg på nær­po­le­ne på Eli­sen­berg og Briske­by, res­ten bestil­te jeg i Vin­mono­po­lets utmer­ke­de nett­bu­tikk.

Den­ne gan­gen har jeg grup­pert dem med fire øl på hvert bil­de. Jeg star­ter med det som er nær­mest stan­dar­døl. Det er Ring­nes Jule­bokk, Aass Pre­mi­um jule­øl, Han­sa Jule­øl og Atna jule­ni­sje­øl. Jeg har noen fle­re i den­ne kate­go­ri­en. Men det skal bare være 24 luker i en jule­ka­len­der, så det var noen som ble stå­en­de uten­for.

Con­ti­nue read­ing Jule­ka­len­der julen 2012

Print Friendly, PDF & Email

Julemusikk

Det er ikke nes­te som­mer, men i julen vi syn­ger gam­le san­ger om igjen. Jul er tra­di­sjon. Jeg hen­ter fram gam­mel jule­pynt og gam­le jule­pla­ter. Men en tra­di­sjon skal hele tiden for­nyes, så det blir noen nye jule­pla­ter (og litt ny jule­pynt) hvert år.

Den tra­di­sjo­nel­le jule­mu­sik­ken er enkel og er spilt inn man­ge gan­ger. Der­for er den så vans­ke­lig. Den fin­nes i et utall av inn­spil­lin­ger. Det er et stort mar­ked og man­ge vil ha sin bit av det­te. Plate­kom­pa­ni­et had­de 383 jule­pla­ter på sine nett­si­der sist jeg sjek­ket. Det er ikke lett å lage en ny og inter­es­sant inn­spil­ling av “Gla­de Jul” eller “Litt­le Drum­mer Boy”. Enten må man gjø­re det bed­re enn det er gjort før, eller man må fin­ne på nytt. Men det mes­te blir “me too” inn­spil­lin­ger.  Jeg er ærlig talt ikke så vel­dig inter­es­sert i å høre Chris­ter Sjö­gren eller Kurt Nil­sen syn­ge dis­se san­ge­ne (jada, de er beg­ge ute med jule­pla­te i år). Noen nye san­ger blir jule­klas­si­ke­re, men de fles­te blir fort glemt. Det er de gam­le san­ge­ne som syn­ges om igjen.

Den som spil­ler inn “O hel­ga natt” må fin­ne seg i å bli målt mot Jus­si Björ­ling og det er ikke man­ge som tåler den sam­men­lig­nin­gen. Det er vans­ke­lig å “for­bed­re” den­ne musik­ken, enten man for­sø­ker seg med bass og trom­mer i en rock­ete ver­sjon, eller man har stort orkes­ter og en flott oper­san­ger. De fles­te fei­ler. Pop­s­an­ge­re fal­ler nes­ten uten unn­tak rett gjen­nom når de for­sø­ker seg på det tra­di­sjo­nel­le reper­toa­ret. Men man kan selv­føl­ge­lig gjø­re det på en helt annen måte, som The Source, som har spilt den inn for solo tuba. Man kan like en så spe­si­ell ver­sjon eller la det være. Men den blir i alle fall ikke målt mot Jus­si Björ­ling. Con­ti­nue read­ing Jule­mu­sikk

Print Friendly, PDF & Email

Årets julekalender 2010

Tra­di­sjo­nen tro består min jule­ka­len­der av en kas­se assor­tert jule­øl. Det gir akku­rat en luke for hver dag.

Det har vært inter­es­sant å føl­ge utvik­lin­gen i det­te. For noen år siden måt­te det bli en del dub­let­ter for å få fyllt opp hele jule­ka­len­de­ren. Nå er utval­get så stort at jeg kan ha kom­met i ska­de for å kjø­pe fle­re sor­ter enn det er plass til i en jule­ka­len­der.

Con­ti­nue read­ing Årets jule­ka­len­der 2010

Print Friendly, PDF & Email

Påskeegg og påskeklokker

scrw_9021dxo_raw

I Frank­ri­ke er (kirke)klokker et vik­tig påske­sym­bol i til­legg til egg, kyl­ling og påske­hare. Selv­føl­ge­lig kan man få alt i sjo­ko­loa­de. Klok­ker støpt i sjo­ko­la­de klin­ger nok ikke like fint som klok­ker i bron­se, men de sma­ker mye bed­re.

Egg er et gam­melt frukt­bar­hets­sym­bol. Både per­ser­ne og romer­ne ga egg som gaver om vår­en. Så det­te er langt eld­re enn vår påske­fei­ring. Og vi har også over­tatt pås­ken fra den jødis­ke tra­di­sjo­nen. Jeg hol­der det for sann­syn­lig at pås­ken er en vår­fest som fei­res hos man­ge, men at man har litt ulikt manus for fei­rin­gen, alt etter hvil­ken reli­gion man bekjen­ner seg til.

At egg også har blitt et påske­sym­bol til­skri­ves den katols­ke kir­ke. I det skjet­te århund­re for­bød kir­ken folk å spi­se egg i faste­ti­den, fra Mar­di Gras (fetetirs­dag) 40 dager før påske, og fram til påske­dag. Men høne­ne tok ikke hen­syn til kir­ke­li­ge for­bud. De fort­sat­te å leg­ge egg som ellers. Så da pås­ken kom og det ende­lig igjen var lov å spi­se egg, da had­de folk egg i rike­li­ge meng­der.

Om påske­kyl­lin­gen kan til­skri­ves at den del av dis­se egge­ne ble klek­ket, vet jeg ikke. Men for meg kan det høres ut som en mulig for­kla­ring på den delen av tra­di­sjo­nen.

I man­ge katols­ke land, og visst­nok spe­si­elt i Frank­ri­ke, er det en legen­de om at alle kirke­klok­ke­ne reis­te til Roma lang­fre­dag. I sorg over Jesu død skul­le klok­ke­ne tie stil­le. I Ita­lia er det visst­nok en del ste­der van­lig å bin­de fast kirke­klok­ke­ne slik at ikke vin­den skal kun­ne få dem til å slå et slag i den­ne stil­le peri­oden. Påske­dag kan de igjen klin­ge ut sin gle­de over Jesu opp­stan­del­se.

Men de klok­ke­ne som som ikke var bun­det fast reis­te alt­så til Roma, uvisst på hvil­ken måte. Der ble de vel­sig­net av paven før de reis­te hjem igjen til sine respek­ti­ve kir­ker slik at de igjen kun­ne klin­ge påske­mor­gen.

scrw_9014dxo_rawI føl­ge den­ne legen­den had­de klok­ke­ne med seg påske­egg da de kom til­ba­ke. Jeg synes ærlig talt at det er en his­to­rie på nivå med at bar­na kom­mer med stor­ken. Men som en unskyld­ning for å spi­se påske­egg, sær­lig de av sjo­ko­la­de, god­tar man det mes­te.

Våre påske­klok­ker kom i alle fall med påske­egg. Jeg tvi­ler på at de vir­ke­lig har vært hos paven og hen­tet egge­ne der. Vi kjøp­te dem hos Pier­re Hermé i Paris fre­dag før palme­søn­dag, og jeg mener bestemt at de var her også i går (påske­af­ten). Og skal jeg være ærlig, så tror jeg at Pier­re Hermé har et langt bed­re hånd­lag med sjo­ko­la­de enn hva pave Bene­dict har.

scrw_9018dxo_rawVi kjøp­te også noen påske­egg fra Ladurée. Dis­se er laget med hvit sjo­ko­la­de til­satt smak og (for­hå­pent­lig­vis natur­lig) far­ge. Hvit sjo­ko­la­de er egent­lig ikke min favo­ritt. Hvit sjo­ko­la­de er sjo­ko­la­de uten sjo­ko­la­de, det vil si uten kakao (men med kakao­smør, så en del sjo­ko­la­de er det her også). Jeg fore­trek­ker mørk sjo­ko­la­de. Fore­lø­pig har jeg ikke smakt på egge­ne fra Ladurée. Men jeg reg­ner med at de har laget noe godt ut av det­te.

Far­get, hvit sjo­ko­la­de er ellers noe som gir meg litt blan­de­de asso­sia­sjo­ner. Jeg kjøp­te noen sli­ke sjo­ko­la­der for­met som mas­ker en gang jeg var i Vene­zia. De så flot­te ut, men smak­te ikke sær­lig godt. Jeg syn­tes den sjo­ko­la­den de had­de brukt smak­te av såpe. Men Ladurée har nok holdt seg til bed­re sjo­ko­la­de enn den som sel­ges i sou­ve­nir­bu­tik­ker i Vene­zia.

(Jeg kan nå bekref­te at sjo­ko­lade­egg fra Ladurée sma­ker utmer­ket. Det grøn­ne egget had­de skall av hvit sjo­ko­la­de sma­satt med pista­sje, og det var ikke akku­rat et minus at det var fyllt med mørk sjo­ko­la­de).

Print Friendly, PDF & Email

Påskelam

simg_0667

Skjær­tors­dag er dagen for påske­lam, enten man er her eller der. Vi kjøp­te det mins­te lam­me­lå­ret vi fant. 1,5 kg er fort­satt vel­dig mye for tre per­soner, selv om man trek­ker fra for at det er bein i kjøt­tet.

Når jeg til­be­re­der hele kjøtt­styk­ker som et lam­me­lår gjør jeg det gjer­ne slik: Jeg leg­ger kjøt­tet i en pas­se stor bak­ke i rust­fritt stål (IKEA har sli­ke i uli­ke stør­rel­ser). Etter å ha kryd­ret med salt og pep­per set­ter jeg kjøt­tet i ovnen på sterk var­me, gjer­ne opp mot 250 gra­der. Der står det til det har fått en pas­se fin stekeskor­pe. Da tar jeg det ut, til­set­ter even­tu­elt mer kryd­de­ri­er, leg­ger et par grov­hak­ke­de sja­lott­løk og and­re urter i bak­ken. Til lam vil det først og fremst si hvit­løk og ros­ma­rin, kan­skje også timi­an. Det­te dek­ker jeg med alu­mi­ni­ums­fo­lie, set­ter det inn igjen i ovnen og skrur ned tem­pe­ra­tu­ren. Da står kjøt­tet i ovnen mens tem­pe­ra­tu­ren rela­tivt lang­somt syn­ker ned til det jeg nå har satt ter­mo­sta­ten på.

Hvil­ken tem­pe­ra­tur jeg set­ter ovnen på går litt på øye­mål. Det kom­mer an på hvor stort kjøtt­styk­ket er og hvor lang tid det er til det skal ser­ve­res. Jeg liker at lam­me­kjøtt har en kjerne­tem­pe­ra­tur på 66 gra­der. Hvis det er vel­dig len­ge til kjøt­tet skal ser­ve­res, f.eks. hvis jeg set­ter det på om mor­ge­nen kan jeg set­te ovenen på 66 gra­der (eller kan­skje til å med kvel­den før, men da må det pak­kes tett i PLAST-folie og kan ikke stå i ovnen på mer 130 gra­der). Hvis ovnen har den tem­pe­ra­tu­ren man øns­ker som kjerne­tem­pe­ra­tur i kjøt­tet, da kan det godt stå vel­dig len­ge. I dag sat­te jeg ovnen ned til 100 gra­der før vi dro en tur ut. Da vi kom hjem 4–5 timer etter­på var kjøt­tet til­nær­met per­fekt. Steke­ter­mo­me­te­ret vis­te akku­rat 66 gra­der. (Det var nok litt flaks at jeg traff så godt den­ne gan­gen.) Da er kjøt­tet fort­satt rosa og saf­tig, og den lave steke­tem­pe­ra­tu­ren gjør at det er jevnt rosa hele vei­en.

simg_0665

Til lam ser­ve­rer jeg gjer­ne fløte­bak­te pote­ter. Flø­te tar til seg vel­dig mye smak. Så jeg plei­er å koke opp flø­ten med hvit­løk (to fedd den­ne gan­gen, hak­ket, ikke pres­set), salt og pep­per. Mens det­te små­ko­ker skrel­ler jeg og kut­ter pote­te­ne i tyn­ne ski­ver. (Jeg sav­ner en man­do­lin til det­te, men har fått god tre­ning i å kut­te tyn­ne ski­ver med kniv.) Da har flø­ten tatt til seg sma­ken av hvit­løk og kryd­der, og der­med blir sma­ken bed­re for­delt. Hvis man skul­le være rik­tig fin på det kun­ne man sik­kert ha silt flø­ten etter at den har tatt til seg sma­ken, men det gjør ikke jeg. Jeg lar potet­ski­ve­ne koke i kje­len ca 20 minut­ter. Det­te er etter et tips fra Eivind Hell­strøm. Er det godt nok for Baga­tel­le, da er det godt nok for meg også. Der­et­ter leg­ger jeg det i en ild­fast form. Noen gan­ger drys­ser jeg revet ost på (i dag gjor­de jeg det), and­re gan­ger ikke. Jeg set­ter ovnen på omlufts­gril­ling (varm­luft og grill sam­ti­dig), og lar det stå til det ser fer­dig ut, kan­skje ca 15–20 minut­ter.

Vårt stand­art­til­be­hør til kjøtt er gjer­ne gul­røt­ter, sopp og noe grønt. I dag ble det grøn­ne grønn aspar­ges. Men det kan også være f.eks. erter, brok­ko­li eller rosen­kål. (Rosen­kål blir vel­dig god om man brais­se­rer den, hvil­ket vil si ste­ker den i pan­ne på svak var­me — aller helst sam­men med litt fin­hak­ket bacon.)

Det var så mye væs­ke i bak­ken som kjøt­tet var stekt i at det var unød­ven­dig å lage noen annen saus. (En av for­de­le­ne med folie og lav tem­pe­ra­tur er at væs­ken ikke for­dam­per.) Sja­lott­løk, hvit­løk og ros­ma­rin had­de gitt en god smak til den­ne steke­sky­en.  Jeg sat­te til litt rødvin for å få litt mer syre, hel­te i en liten fløteskvett, smak­te til med salt og pep­per og jev­net med mai­sen­na. Jeg kun­ne nok også ha drop­pet flø­ten, kokt den noe mer inn og jev­net med kaldt smør rett før ser­ve­ring. På en god res­tau­rant vil­le man anta­ge­lig ha gjort det på den måten.

Lam­me­kjøtt for­tje­ner en god rødvin. Jeg hen­tet fram en flas­ke Domai­ne de  l’Hor­tus Gran­de Cuvée 2002 fra områ­det Pic Saint Loup.  Domai­ne de l’Hor­tus er en av regio­nens bes­te pro­du­sen­ter av rødvin, og Gran­de Cuvée er deres bes­te vin. At den er pro­du­sert noen få mil her­fra på et sted jeg har besøkt, gjør ikke opp­le­vel­sen dår­li­ge­re. Etter lokal stan­dard er det­te en vel­dig dyr vin. Den kos­tet litt over 20€ pr flas­ke da jeg kjøp­te den for et par år siden. Her lig­ger vinen van­lig­vis i pris­klas­sen 3–5€, og man får aner­kjen­nen­de nikk fra vin­hand­le­ren om man spør dem om råd og anty­der at man vil ha viner til ca 10€ pr flas­ke. Sam­men­lig­net med hva man får for 20€ fra dis­trik­ter med mer snob­be­te navn og eti­ket­ter er det vir­ke­lig et røver­kjøp. Man kan for tiden få Domai­ne de l’Hor­tus Gran­de Cuvée 2006Vin­mono­po­let (bestil­lings­ut­valg) for 209,- kr. Jeg har ikke smakt den årgan­gen (jeg har 2002, 2004 og 2005, men ikke 2006), men jeg er gans­ke sik­ker på at det­te er et godt kjøp.

Et lite til­legg her:

Etter at Siril men­te at lam var mat for påske­af­ten, ikke skjær­tors­dag, måt­te jeg fors­ke litt i tra­di­sjo­ner meg påske­lam. Helt enkelt var det ikke å fin­ne infor­ma­sjon om det­te. I alle fall ga søk på Inter­nett først og fremst treff på opp­skrif­ter om hvor­dan man kan til­be­re­de påske­lam, men hel­ler lite om selve tra­di­sjo­nen.  Men på http://www.biblen.info/Korsfaestelse.htm fant jeg gans­ke mye. Det synes ikke å være noe helt enty­dig svar, men jeg mener at det­te bekref­ter at påske­lam­met spi­ses til min­ne om den sis­te natt­verd, alt­så det sis­te mål­ti­det Jesus spis­te sam­men med sine disip­ler skjær­tors­dag.

En paren­tes er at jeg all­tid blir for­und­ret over at folk som selv erklæ­rer seg som ate­is­ter leg­ger så mye ener­gi i sine bibel­stu­di­er som han som står bak siden http://www.biblen.info/Korsfaestelse.htm og http://www.biblen.info, som har tit­te­len Bibe­len for ate­is­ter. Enkel­te er sær­de­les ster­ke i sin tro på det de ikke tror på.

Print Friendly, PDF & Email