Category Archives: Tradisjoner

Tradisjoner, Øl

Årets julekalender begynner å ta form

Leave a comment

Det er igjen tid for å sette sammen årets julekalender. Tradisjonen tro er min julekalender en kasse assortert juleøl. Skjønt det stemmer ikke helt. En kasse var et utmerket utgangspunkt da det bare var vanlige halvflasker. I dag varierer flaskestørrelsene så mye at det ikke fungerer med en tradisjonell ølkasse som ramme. Men det er innholdet som teller, og det er fortsatt 24 flasker juleøl.

Jeg har hatt slik julekalender i mange år, uten jeg husker akkurat hvor mange. Mye har endret seg i løpet av de årene. I begynnelsen var valgets kval hvilke øl som skulle få bli representert i kalenderen med mer enn en flaske. Det fantes ikke 24 sorter juleøl. I dag har Vinmonopolet mer enn 100 sorter juleøl i sine lister. Så utfordringen nå er å begrense seg — noe som ikke alltid er min sterkeste side. Så det har blitt litt mer enn 24 flasker, så noen får ikke bli med i kalenderen.

Continue reading Årets julekalender begynner å ta form →

Opphavsrett, Tradisjoner

Kan man tukle med julesangene? Litt om klassikervernet

13 Comments

Humanist forlag har gitt ut boken «Når nettene blir lange – julesanger for noen hver». Denne inneholder blant annet en avkristnet versjon av «Deilig er jorden». I alle fall deler av kristenfolket reagerer. Kan vi gjøre hva vi vil med slike gamle sanger?

«Deilig er jorden» er, som mange av våre andre julesanger, så gammel at den har falt i det fri. Det har gått mer enn 70 år siden opphavsmennene døde og sangen er ikke lenger opphavsrettslig vernet. Også de ideelle rettigheter, retten til navngivelse og vernet mot krenkende gjengivelser, faller i utgangspunktet bort når verket faller i det fri. Vi kan gjøre hva vi vil uten å spørre noen om lov.

Men i åndsverkloven § 48 har vi det såkalte klassikervernet. I denne bestemmelsen heter det i første ledd:

«Selv om opphavsrettens vernetid er utløpet, kan et åndsverk ikke gjøres tilgjengelig for almenheten på en måte eller i en sammenheng som er krenkende for opphavsmannens litterære, vitenskapelige eller kunstneriske anseelse eller egenart, eller for verkets anseelse eller egenart, eller på annen måte antas å kunne skade almene kulturinteresser.»

Respektretten består med andre ord likevel, om enn i en noe annen form. Dette er en bestemmelse som gir Kulturdepartementet hjemmel til å treffe vedtak om å forby en konkret versjon av et verk, den krever ikke at det må innhentes samtykke før verket gjøres tilgjengelig. Dette er en vesentlig forskjell fra om verket hadde vært vernet av opphavsretten. Det er også en vesentlig forskjell at det i praksis er kulturbyråkrater, og ikke en rettighetshaver, som treffer et slikt forbudsvedtak. Men Kulturdepartementet kan forby tilgjengeliggjøring av den omstridte versjonen av «Deilig er jorden», om de mener den strider mot bestemmelsen.

Continue reading Kan man tukle med julesangene? Litt om klassikervernet →

Tradisjoner, Øl

Julekalender julen 2012

1 Comment

Da er innholdet i årets julekalender klart, selv om rekkefølgen ennå ikke er bestemt. Alt er øl kjøpt på Vinmonopolet. Noe kjøpte jeg på nærpolene på Elisenberg og Briskeby, resten bestilte jeg i Vinmonopolets utmerkede nettbutikk.

Denne gangen har jeg gruppert dem med fire øl på hvert bilde. Jeg starter med det som er nærmest standardøl. Det er Ringnes Julebokk, Aass Premium juleøl, Hansa Juleøl og Atna julenisjeøl. Jeg har noen flere i denne kategorien. Men det skal bare være 24 luker i en julekalender, så det var noen som ble stående utenfor.

Continue reading Julekalender julen 2012 →

Musikk, Tradisjoner

Julemusikk

3 Comments

Det er ikke neste sommer, men i julen vi synger gamle sanger om igjen. Jul er tradisjon. Jeg henter fram gammel julepynt og gamle juleplater. Men en tradisjon skal hele tiden fornyes, så det blir noen nye juleplater (og litt ny julepynt) hvert år.

Den tradisjonelle julemusikken er enkel og er spilt inn mange ganger. Derfor er den så vanskelig. Den finnes i et utall av innspillinger. Det er et stort marked og mange vil ha sin bit av dette. Platekompaniet hadde 383 juleplater på sine nettsider sist jeg sjekket. Det er ikke lett å lage en ny og interessant innspilling av “Glade Jul” eller “Little Drummer Boy”. Enten må man gjøre det bedre enn det er gjort før, eller man må finne på nytt. Men det meste blir “me too” innspillinger.  Jeg er ærlig talt ikke så veldig interessert i å høre Christer Sjögren eller Kurt Nilsen synge disse sangene (jada, de er begge ute med juleplate i år). Noen nye sanger blir juleklassikere, men de fleste blir fort glemt. Det er de gamle sangene som synges om igjen.

Den som spiller inn “O helga natt” må finne seg i å bli målt mot Jussi Björling og det er ikke mange som tåler den sammenligningen. Det er vanskelig å “forbedre” denne musikken, enten man forsøker seg med bass og trommer i en rockete versjon, eller man har stort orkester og en flott opersanger. De fleste feiler. Popsangere faller nesten uten unntak rett gjennom når de forsøker seg på det tradisjonelle repertoaret. Men man kan selvfølgelig gjøre det på en helt annen måte, som The Source, som har spilt den inn for solo tuba. Man kan like en så spesiell versjon eller la det være. Men den blir i alle fall ikke målt mot Jussi Björling. Continue reading Julemusikk →

Tradisjoner, Øl

Årets julekalender 2010

5 Comments

Tradisjonen tro består min julekalender av en kasse assortert juleøl. Det gir akkurat en luke for hver dag.

Det har vært interessant å følge utviklingen i dette. For noen år siden måtte det bli en del dubletter for å få fyllt opp hele julekalenderen. Nå er utvalget så stort at jeg kan ha kommet i skade for å kjøpe flere sorter enn det er plass til i en julekalender.

Continue reading Årets julekalender 2010 →

Tradisjoner, Vin

Påskeegg og påskeklokker

Leave a comment

scrw_9021dxo_raw

I Frankrike er (kirke)klokker et viktig påskesymbol i tillegg til egg, kylling og påskehare. Selvfølgelig kan man få alt i sjokoloade. Klokker støpt i sjokolade klinger nok ikke like fint som klokker i bronse, men de smaker mye bedre.

Egg er et gammelt fruktbarhetssymbol. Både perserne og romerne ga egg som gaver om våren. Så dette er langt eldre enn vår påskefeiring. Og vi har også overtatt påsken fra den jødiske tradisjonen. Jeg holder det for sannsynlig at påsken er en vårfest som feires hos mange, men at man har litt ulikt manus for feiringen, alt etter hvilken religion man bekjenner seg til.

At egg også har blitt et påskesymbol tilskrives den katolske kirke. I det skjette århundre forbød kirken folk å spise egg i fastetiden, fra Mardi Gras (fetetirsdag) 40 dager før påske, og fram til påskedag. Men hønene tok ikke hensyn til kirkelige forbud. De fortsatte å legge egg som ellers. Så da påsken kom og det endelig igjen var lov å spise egg, da hadde folk egg i rikelige mengder.

Om påskekyllingen kan tilskrives at den del av disse eggene ble klekket, vet jeg ikke. Men for meg kan det høres ut som en mulig forklaring på den delen av tradisjonen.

I mange katolske land, og visstnok spesielt i Frankrike, er det en legende om at alle kirkeklokkene reiste til Roma langfredag. I sorg over Jesu død skulle klokkene tie stille. I Italia er det visstnok en del steder vanlig å binde fast kirkeklokkene slik at ikke vinden skal kunne få dem til å slå et slag i denne stille perioden. Påskedag kan de igjen klinge ut sin glede over Jesu oppstandelse.

Men de klokkene som som ikke var bundet fast reiste altså til Roma, uvisst på hvilken måte. Der ble de velsignet av paven før de reiste hjem igjen til sine respektive kirker slik at de igjen kunne klinge påskemorgen.

scrw_9014dxo_rawI følge denne legenden hadde klokkene med seg påskeegg da de kom tilbake. Jeg synes ærlig talt at det er en historie på nivå med at barna kommer med storken. Men som en unskyldning for å spise påskeegg, særlig de av sjokolade, godtar man det meste.

Våre påskeklokker kom i alle fall med påskeegg. Jeg tviler på at de virkelig har vært hos paven og hentet eggene der. Vi kjøpte dem hos Pierre Hermé i Paris fredag før palmesøndag, og jeg mener bestemt at de var her også i går (påskeaften). Og skal jeg være ærlig, så tror jeg at Pierre Hermé har et langt bedre håndlag med sjokolade enn hva pave Benedict har.

scrw_9018dxo_rawVi kjøpte også noen påskeegg fra Ladurée. Disse er laget med hvit sjokolade tilsatt smak og (forhåpentligvis naturlig) farge. Hvit sjokolade er egentlig ikke min favoritt. Hvit sjokolade er sjokolade uten sjokolade, det vil si uten kakao (men med kakaosmør, så en del sjokolade er det her også). Jeg foretrekker mørk sjokolade. Foreløpig har jeg ikke smakt på eggene fra Ladurée. Men jeg regner med at de har laget noe godt ut av dette.

Farget, hvit sjokolade er ellers noe som gir meg litt blandede assosiasjoner. Jeg kjøpte noen slike sjokolader formet som masker en gang jeg var i Venezia. De så flotte ut, men smakte ikke særlig godt. Jeg syntes den sjokoladen de hadde brukt smakte av såpe. Men Ladurée har nok holdt seg til bedre sjokolade enn den som selges i souvenirbutikker i Venezia.

(Jeg kan nå bekrefte at sjokoladeegg fra Ladurée smaker utmerket. Det grønne egget hadde skall av hvit sjokolade smasatt med pistasje, og det var ikke akkurat et minus at det var fyllt med mørk sjokolade).

Languedoc, Mat, Tradisjoner

Påskelam

1 Comment

simg_0667

Skjærtorsdag er dagen for påskelam, enten man er her eller der. Vi kjøpte det minste lammelåret vi fant. 1,5 kg er fortsatt veldig mye for tre personer, selv om man trekker fra for at det er bein i kjøttet.

Når jeg tilbereder hele kjøttstykker som et lammelår gjør jeg det gjerne slik: Jeg legger kjøttet i en passe stor bakke i rustfritt stål (IKEA har slike i ulike størrelser). Etter å ha krydret med salt og pepper setter jeg kjøttet i ovnen på sterk varme, gjerne opp mot 250 grader. Der står det til det har fått en passe fin stekeskorpe. Da tar jeg det ut, tilsetter eventuelt mer krydderier, legger et par grovhakkede sjalottløk og andre urter i bakken. Til lam vil det først og fremst si hvitløk og rosmarin, kanskje også timian. Dette dekker jeg med aluminiumsfolie, setter det inn igjen i ovnen og skrur ned temperaturen. Da står kjøttet i ovnen mens temperaturen relativt langsomt synker ned til det jeg nå har satt termostaten på.

Hvilken temperatur jeg setter ovnen på går litt på øyemål. Det kommer an på hvor stort kjøttstykket er og hvor lang tid det er til det skal serveres. Jeg liker at lammekjøtt har en kjernetemperatur på 66 grader. Hvis det er veldig lenge til kjøttet skal serveres, f.eks. hvis jeg setter det på om morgenen kan jeg sette ovenen på 66 grader (eller kanskje til å med kvelden før, men da må det pakkes tett i PLAST-folie og kan ikke stå i ovnen på mer 130 grader). Hvis ovnen har den temperaturen man ønsker som kjernetemperatur i kjøttet, da kan det godt stå veldig lenge. I dag satte jeg ovnen ned til 100 grader før vi dro en tur ut. Da vi kom hjem 4-5 timer etterpå var kjøttet tilnærmet perfekt. Steketermometeret viste akkurat 66 grader. (Det var nok litt flaks at jeg traff så godt denne gangen.) Da er kjøttet fortsatt rosa og saftig, og den lave steketemperaturen gjør at det er jevnt rosa hele veien.

simg_0665

Til lam serverer jeg gjerne fløtebakte poteter. Fløte tar til seg veldig mye smak. Så jeg pleier å koke opp fløten med hvitløk (to fedd denne gangen, hakket, ikke presset), salt og pepper. Mens dette småkoker skreller jeg og kutter potetene i tynne skiver. (Jeg savner en mandolin til dette, men har fått god trening i å kutte tynne skiver med kniv.) Da har fløten tatt til seg smaken av hvitløk og krydder, og dermed blir smaken bedre fordelt. Hvis man skulle være riktig fin på det kunne man sikkert ha silt fløten etter at den har tatt til seg smaken, men det gjør ikke jeg. Jeg lar potetskivene koke i kjelen ca 20 minutter. Dette er etter et tips fra Eivind Hellstrøm. Er det godt nok for Bagatelle, da er det godt nok for meg også. Deretter legger jeg det i en ildfast form. Noen ganger drysser jeg revet ost på (i dag gjorde jeg det), andre ganger ikke. Jeg setter ovnen på omluftsgrilling (varmluft og grill samtidig), og lar det stå til det ser ferdig ut, kanskje ca 15-20 minutter.

Vårt standarttilbehør til kjøtt er gjerne gulrøtter, sopp og noe grønt. I dag ble det grønne grønn asparges. Men det kan også være f.eks. erter, brokkoli eller rosenkål. (Rosenkål blir veldig god om man braisserer den, hvilket vil si steker den i panne på svak varme — aller helst sammen med litt finhakket bacon.)

Det var så mye væske i bakken som kjøttet var stekt i at det var unødvendig å lage noen annen saus. (En av fordelene med folie og lav temperatur er at væsken ikke fordamper.) Sjalottløk, hvitløk og rosmarin hadde gitt en god smak til denne stekeskyen.  Jeg satte til litt rødvin for å få litt mer syre, helte i en liten fløteskvett, smakte til med salt og pepper og jevnet med maisenna. Jeg kunne nok også ha droppet fløten, kokt den noe mer inn og jevnet med kaldt smør rett før servering. På en god restaurant ville man antagelig ha gjort det på den måten.

Lammekjøtt fortjener en god rødvin. Jeg hentet fram en flaske Domaine de  l’Hortus Grande Cuvée 2002 fra området Pic Saint Loup.  Domaine de l’Hortus er en av regionens beste produsenter av rødvin, og Grande Cuvée er deres beste vin. At den er produsert noen få mil herfra på et sted jeg har besøkt, gjør ikke opplevelsen dårligere. Etter lokal standard er dette en veldig dyr vin. Den kostet litt over 20€ pr flaske da jeg kjøpte den for et par år siden. Her ligger vinen vanligvis i prisklassen 3-5€, og man får anerkjennende nikk fra vinhandleren om man spør dem om råd og antyder at man vil ha viner til ca 10€ pr flaske. Sammenlignet med hva man får for 20€ fra distrikter med mer snobbete navn og etiketter er det virkelig et røverkjøp. Man kan for tiden få Domaine de l’Hortus Grande Cuvée 2006 på Vinmonopolet (bestillingsutvalg) for 209,- kr. Jeg har ikke smakt den årgangen (jeg har 2002, 2004 og 2005, men ikke 2006), men jeg er ganske sikker på at dette er et godt kjøp.

Et lite tillegg her:

Etter at Siril mente at lam var mat for påskeaften, ikke skjærtorsdag, måtte jeg forske litt i tradisjoner meg påskelam. Helt enkelt var det ikke å finne informasjon om dette. I alle fall ga søk på Internett først og fremst treff på oppskrifter om hvordan man kan tilberede påskelam, men heller lite om selve tradisjonen.  Men på http://www.biblen.info/Korsfaestelse.htm fant jeg ganske mye. Det synes ikke å være noe helt entydig svar, men jeg mener at dette bekrefter at påskelammet spises til minne om den siste nattverd, altså det siste måltidet Jesus spiste sammen med sine disipler skjærtorsdag.

En parentes er at jeg alltid blir forundret over at folk som selv erklærer seg som ateister legger så mye energi i sine bibelstudier som han som står bak siden http://www.biblen.info/Korsfaestelse.htm og http://www.biblen.info, som har tittelen Bibelen for ateister. Enkelte er særdeles sterke i sin tro på det de ikke tror på.