Category Archives: UiO/Universitetspolitikk

Henrik Asheims våte drøm om å spre det glade budskap gjennom opptak av forelesninger

Forsk­nings- og høy­ere utdan­nings­mi­nis­ter Hen­rik Asheim har under pre­sen­ta­sjon av utkast til nytt parti­pro­gram for Høy­re lagt fram drøm­mer om at opp­tak av alle fore­les­nin­ger skal gjø­re fritt til­gjen­ge­lig på net­tet. Slik skal han spre kunn­skap og de gla­de bud­skap til fol­ket. Vi som har levd en stund har sett det­te man­ge gan­ger før, i uli­ke for­kled­nin­ger. New skin for the old cere­mo­ny.

Går vi til­ba­ke til 1990-tal­let var “fjern­un­der­vis­ning” det man skul­le sat­se på. Man skul­le kun­ne sit­te i hver sin avkrok og føl­ge under­vis­ning på uni­ver­si­tets­nivå. Nå had­de vi en form for fjern­un­der­vis­ning len­ge før det­te. Det kal­les lære­bø­ker. Det var også brev­sko­ler, men ikke på uni­ver­si­tets­nivå. I Stor­bri­tan­nia har man len­ge hatt Open Uni­ver­sity. Men vi har ikke hatt noe til­sva­ren­de i Nor­ge.

Tek­no­lo­gi­en gjor­de sitt inn­tog, og det kom sta­dig nye kles­drak­ter som den­ne fjern­un­der­vis­nin­gen kun­ne ifø­res. Noen hus­ker kan­skje Jag­lands etter­ut­dan­nings­re­form. Den falt også gans­ke flatt til jor­den.

MOOC fikk en entu­si­as­tisk mot­ta­gel­se, helt til man for­søk­te det i prak­sis. Vel­dig man­ge var inter­es­sert, svært få gjen­nom­før­te og nes­ten ingen tok eksa­men. Det var dyrt å pro­du­se­re, og ga i prak­sis ingen resul­ta­ter.

Con­ti­nue read­ing Hen­rik Asheims våte drøm om å spre det gla­de bud­skap gjen­nom opp­tak av fore­les­nin­ger

Print Friendly, PDF & Email

Rettigheter til digitalt undervisningsmateriale

En kor­te­re rede­gjø­rel­se for mine syns­punk­ter er pub­li­sert i Khrono. Her utdy­pes en del i den­ne kom­men­ta­ren.

Nød lærer naken kvin­ne å spin­ne, og aka­de­misk ansat­te å under­vi­se gjen­nom digi­ta­le kana­ler. Vår­en 2020 var unn­taks­til­stand. Vi impro­vi­ser­te som best vi kun­ne, for å gjø­re det bes­te ut av en situa­sjon ingen av oss var for­be­redt på.

Vi må reg­ne med at digi­tal under­vis­ning og digi­ta­le lære­mid­ler har kom­met for å bli. Men det bør være som et sup­ple­ment til tra­di­sjo­nell under­vis­ning, ikke noe som kom­mer i ste­det for den. Selv sav­ner jeg å møte leven­de stu­den­ter, ikke bare et kame­ra og en skjerm.

Når under­vis­ning her­me­ti­se­res i form av opp­tak er det ikke len­ger under­vis­ning, men lære­mid­ler. Som uni­ver­si­tets- og høy­skole­an­sat­te har vi plikt til å fors­ke og til å pub­li­se­re forsk­nings­re­sul­ta­ter, og til å under­vi­se. Vi har også en plikt til å for­mid­le, men den er det i prak­sis ingen insti­tu­sjo­ner som bryr seg om. Men vi har ingen plikt til å lage lære­mid­ler annet det vi even­tu­elt tren­ger til vår egen under­vis­ning. Noen av oss lager lære­mid­ler i form av lære­bø­ker. At man vel­ger å bru­ke digi­ta­le kana­ler i ste­det for tra­di­sjo­nell bok­form, end­rer ikke utgangs­punk­tet. Det­te er noe vi gjør i til­legg til våre van­li­ge arbeids­plik­ter.

Con­ti­nue read­ing Ret­tig­he­ter til digi­talt under­vis­nings­ma­te­ria­le

Print Friendly, PDF & Email

Er klage over sensur ved Det juridiske fakultet forsvarlig?

Det­te er en kom­men­tar som har lig­get upub­li­sert en stund. Men etter at NRK.no pub­li­ser­te en sak hvor hvor en “Rea­ge­rer på at ny sen­sor får vite karak­te­ren når ele­ve­ne kla­ger”, med litt etter­føl­gen­de Twit­ter-dis­ku­sjon, hen­ter jeg den fram og går gjen­nom den på nytt.

Spørs­må­let kun­ne ha vært for­mu­lert som hvor­vidt eksa­mens­sen­sur er for­svar­lig. Jeg mener at den i utgangs­punk­tet er det. I alle fall er den så for­svar­lig som den kan bli, uten over­dre­ven res­surs­bruk. Vi har all­tid to sen­so­rer, og det mener jeg det bør være. Jeg har til­strek­ke­lig man­ge gan­ger erfart at min med­sen­sor og jeg har bedømt en opp­ga­ve så ulikt at vi har måt­tet gå til­ba­ke og se på den en gang til, for å kom­me til et resul­tat vi kun­ne bli eni­ge om. Hvis en av oss had­de bedømt opp­ga­ven ale­ne, vil­le resul­ta­tet ha blitt feil, i den ene eller annen ret­ning. Der­for mener jeg at det bør være to sen­so­rer for at bedøm­mel­sen skal bli for­svar­lig.

Con­ti­nue read­ing Er kla­ge over sen­sur ved Det juri­dis­ke fakul­tet for­svar­lig?

Print Friendly, PDF & Email

Om nedleggelse av pant- og konkursrett og andre fag ved ved Det juridiske fakultet, UiO.

Det juri­dis­ke fakul­tet ved UiO har vært gjen­nom nok en run­de med å sane­re fag. Den­ne gan­gen for­svant blant annet pante­rett og kon­kurs­rett som valg­fag, noe som har ført til sto­re pro­tes­ter fra advo­ka­ter. Stu­diede­ka­nen vil ikke end­re ved­ta­ket. Kol­le­ga Erik Røsæg har ikke gitt opp kam­pen for dis­se fage­ne.

Jeg har vært ansatt ved Det juri­dis­ke fakul­tet i snart 35 år. I dis­se åre­ne har gjen­nom­gangs­me­lo­di­en når det gjel­der under­vis­ning vært inn­spa­ring, kutt og ned­skjæ­rin­ger. Sær­lig har man vært ivrig etter å kut­te antall valg­fag, de fage­ne som van­lig­vis lig­ger nær­mest det man kan kal­le “forsk­nings­fron­ten”. Jeg kan ikke hus­ke å ha møtt en offen­siv hold­ning hvor spørs­må­let er: Hvor­dan lager vi det bes­te juri­dis­ke stu­di­et?

Jeg er ikke noen ung­dom len­ger. Hvis jeg tar sik­te på å arbei­de til jeg fyl­ler 70, har jeg kna­pt seks og et halvt akti­ve år igjen. Da tvin­ges man til å prio­ri­te­re tiden. Jeg vil skri­ve fer­dig mest mulig av det som fore­lig­ger som utkast, skis­ser og enda løse­re ide­er. Det er man­ge kam­per man ikke kan ta, og jeg har ikke tenkt å bru­ke noe sær­lig tid på dis­ku­sjon om stu­die­ord­nin­ger og valg­fag. Men noen syns­punk­ter vil jeg like­vel gi uttrykk for.

Aller helst bur­de man kun­ne alt om alt, og stu­den­te­ne bur­de stu­de­re alt om alt. Det er av man­ge grun­ner helt urea­lis­tisk. Det vil­le bli fryk­te­lig dyrt. Vi vil­le fått vel­dig man­ge stu­den­ter, og svært få juris­ter. De vil­le ikke ha blitt fer­di­ge før de når pen­sjons­al­de­ren, og like­vel vil­le de ikke ha vært utlært. Vi må prio­ri­te­re.

Det juri­dis­ke stu­di­et er først og fremst et metode­stu­di­um. Våre stu­den­ter skal i løpet av stu­di­et tre­nes opp til å kun­ne anven­de juri­disk meto­de til å behand­le i prin­sip­pet ethvert juri­disk spørs­mål som måt­te duk­ke opp. Man kan ikke lære meto­de løs­re­vet fra fag hvor meto­den anven­des. Gjen­nom stu­di­et lærer man å bru­ke meto­den innen­for man­ge uli­ke juri­dis­ke fag. I til­legg må juris­ter ha kunn­ska­per, slik at man ikke behø­ver å slå opp i lit­te­ra­tu­ren for å fin­ne ut hva et kjøp er, et for­valt­nings­ved­tak, lega­li­tets­krav, osv — selv om man ikke behø­ver å kun­ne det i alle detal­jer.

De obli­ga­to­ris­ke fage­ne er sli­ke som alle etter dagens ord­ning må stu­de­re, og som ide­elt sett er de enhver god jurist bør ha stu­dert. Vi må erkjen­ne at det ikke bare er rasjo­nel­le grun­ner bak val­get av obli­ga­to­ris­ke fag. Noen obli­ga­to­ris­ke fag er obli­ga­to­ris­ke av gam­mel vane — de har “all­tid” vært obli­ga­to­ris­ke. Når et fag først har etab­lert seg som et obli­ga­to­risk fag, er det vans­ke­lig å sky­ve det ut igjen. Folk har inves­tert mye per­son­lig pre­sti­sje i fage­ne, og det blir lett opp­fat­tet som et angrep på den eller de som arbei­der med fage­ne, om man vil ha dem ut. Men skal man gi plass til nye fag, må noe ut. Jeg vil ikke her gå inn på hvil­ke av dagens obli­ga­to­ris­ke fag som jeg mener ikke len­ger bur­de være obli­ga­to­ris­ke. Sli­ke utspill plei­er å få folk raskt ned i skyt­ter­gra­ve­ne.

Con­ti­nue read­ing Om ned­leg­gel­se av pant- og kon­kurs­rett og and­re fag ved ved Det juri­dis­ke fakul­tet, UiO.

Print Friendly, PDF & Email

Open Acces, Plan S og CC-BY-lisenser. Veien til Helvete er brolagt med gode intensjoner

Fri til­gang til forsk­nings­re­sul­ta­ter er en vak­ker tan­ke. Det er også sunt med en reak­sjon mot grå­di­ge, og sær­de­les lønn­som­me tids­skrifts­for­lag. Sam­ti­dig har det vært mye nai­vi­tet i Open Access-beve­gel­sen.

Jeg har fått ser­vert røren­de tan­ker om hvor­dan ei jen­te i Afgha­ni­stan kan stu­de­re når alle viten­ska­pe­li­ge artik­ler er fritt til­gjen­ge­li­ge.

Hvis man skal ha noe utbyt­te av å lese viten­ska­pe­li­ge artik­ler må man ha for­kunn­ska­per i faget. Viten­ska­pe­li­ge artik­ler er ikke inn­fø­rings­frem­stil­lin­ger for de som ikke kjen­ner faget. Dis­se kunn­ska­pe­ne har nep­pe ei jen­te i Afgha­ni­stan som ikke har fått gå på sko­le.

De fles­te artik­le­ne er skre­vet på engelsk, eller and­re språk som den­ne jen­ta i Afgha­ni­stan nep­pe behers­ker. Hun må også ha en bruk­bar inter­net­for­bin­del­se, noe hun sann­syn­lig­vis hel­ler ikke har.

Men selv om man har til­gang, behers­ker språ­ket og har noen ele­men­tæ­re kunn­ska­per i faget, tror jeg ikke at Kris­ti­an Gun­der­sens artik­kel om cyto­lo­ka­li­se­ring av PCM1-pro­tei­net blir folke­les­ning, selv om den skul­le bli fritt til­gjen­ge­lig.

Len­ge svev­de man­ge OA-evan­ga­lis­ter i den tro at OA-publse­ring var gra­tis. Jeg har hørt en av dem for­tel­le om et tids­skrift, jeg har glemt hvil­ket, som kun had­de en kost­nad på ca 30 kr per pub­li­sert artik­kel. Det betyr at man kan bru­ke et sted mel­lom fem og ti minut­ter med betalt arbeid per artik­kel, for­ut­satt at dis­se får omtrent den sam­me beta­lin­gen som det er van­lig å beta­le stu­den­ter i Nor­ge. Enten er det tids­skrif­tet basert på at man ukri­tisk tryk­ker “pub­lish” på alle inn­kom­ne bidrag, eller man har basert seg på at folk skal arbei­de gra­tis.

Jeg trod­de det­te had­de roet seg. Vi fikk nasjo­na­le ret­nings­lin­jer om åpen pub­li­se­ring, hvor det blant annet står: Con­ti­nue read­ing Open Acces, Plan S og CC-BY-lisen­ser. Vei­en til Hel­ve­te er bro­lagt med gode inten­sjo­ner

Print Friendly, PDF & Email

Akademisk ytringsfrihet. NTNU og Resett

Første­ama­nu­en­sis Øyvind Eik­rem  ved NTNU ble kalt inn på insti­tutt­le­de­rens kon­tor og utsatt for sterk kri­tikk for å ha latt seg inter­vjue av nett­ste­det Resett. Ytrings­fri­het er vik­tig, og den er sær­lig vik­tig i aka­de­mia. I aka­de­mia skal vi ha en sær­de­les høy tole­ran­se over­for avvi­ken­de, upo­pu­læ­re og kri­tis­ke menin­ger.

Jeg synes Resett er et for­fer­de­lig, høyreks­tremt nett­sted. På nett­ste­det spres fals­ke nyhe­ter, rasis­me, hat og per­son­hets. Selv vil­le jeg ikke ha uttalt meg til det nett­ste­det. En del av ytrings­fri­he­ten er også fri­he­ten til ikke å ytre seg. Øyvind Eik­rem er i sin ful­le rett til å utta­le seg til hvem han vil, om hva han vil, uan­sett hva vi and­re måt­te mene om det han sier og om hvem han utta­ler seg til.

I Uni­ver­si­tets­avi­sa omta­les hen­del­sen slik:

Kort tid etter mot­tar Eik­rem enda en epost fra insti­tut­tets ledel­se, den­ne fra nest­le­der Edgar Mar­tin­sen, hvor han blant annet skri­ver at «som kol­le­ga og ansvar­lig for forsk­ning rea­ge­rer jeg på din kom­men­tar på Resett.» I epos­ten ankla­ger ISAs nest­le­der Eik­rem for ikke å over­hol­de insti­tut­tets verdi­nor­mer, og han opp­ford­rer Eik­rem til å «gå i deg selv», for­di utta­lel­se­ne hans etter nest­le­de­rens kon­klu­sjon «har­mo­ne­rer ikke med et av våre vik­tigs­te stand­punk­ter; respekt og aner­kjen­nel­se.»”

Nest­le­der Edgar Mar­tin­sen må gjer­ne være dypt uenig med Øyvind Ekrem, og må gjer­ne ta til mot­mæle. Men da må han tre ut av rol­len som nest­le­der ved insti­tut­tet, slik at han frem­trer som mot­de­bat­tant på like lin­je med Øyvind Eik­rem.

Con­ti­nue read­ing Aka­de­misk ytrings­fri­het. NTNU og Resett

Print Friendly, PDF & Email

Opptak av forelesninger, videoproduksjoner mm @pcfrolich

Etter at jeg skrev kom­men­ta­ren om “Digi­ta­li­se­rings­nai­vis­te­ne”, har noen hev­det at det fin­nes man­ge fore­les­ning­sopp­tak som er vel­dig gode, og at sto­re uni­ver­si­te­ter i USA har lagt ut det­te. Jeg må erkjen­ne at jeg så gjen­nom en del sli­ke for en del tid til­ba­ke, og var ikke impo­nert. Men man må være åpen for at også her skjer det for­bedrein­ger. Jeg har der­for nå sett på noe av det som for tiden lig­ger ute fra noen uni­ver­si­te­ter, men selv­føl­ge­lig ikke alt som fin­nes.

Det mes­te av det som folk har vist til, er ikke enk­le fore­les­ning­sopp­tak. Det er påkos­te­de TV- eller video­pro­duk­sjo­ner gjort med utgangs­punkt i en fore­les­ning, og det er fak­tisk noe helt annet. Det er typisk tatt opp med fle­re kame­ra­er styrt av ordent­li­ge foto­gra­fer, kan­skje også med en pro­du­sent som har regi­en under opp­ta­ket. Sann­syn­lig­vis er det også pro­fe­sjo­nel­le lyd­folk som sør­ger for at lyden er god. Selv­føl­ge­lig kan det lages utmer­ke­de video- (og audio­pro­duk­sjo­ner) som er utmer­ke­de lære­mid­ler. Men det er res­surs­kre­ven­de. Vi kan ikke ha et pro­fe­sjo­nelt TV-team på enhver fore­les­ning for å sør­ge for gode opp­tak. Det er kan­skje mulig, men vil være helt feil bruk av res­sur­ser.

For uni­ver­si­te­ter i USA, som kre­ver sky­høy stu­dent­be­ta­ling, og som har mye pen­ger, vil det­te være god rekla­me. Hele ver­den, eller i alle fall sto­re deler av den, vil se til Har­vard, Yale, MIT, Stan­ford etc, og hol­de dem fram som eksemp­ler på det bes­te av det bes­te, og bidra til at de får mer av det de tje­ner godt på: Beta­len­de stu­den­ter.

Con­ti­nue read­ing Opp­tak av fore­les­nin­ger, video­pro­duk­sjo­ner mm @pcfrolich

Print Friendly, PDF & Email

Digitaliseringsnaivistene. @pcfrolich og de andre

Høy­res Peter Frø­lich vil gjø­re høy­ere utdan­ning til­gjen­ge­lig på nett for alle innen 2025. Han tror sik­kert at han er frem­tids­ret­tet, men sit­ter i rea­li­te­ten solid klist­ret fast i for­ti­den.

Det vil bety at pen­sjo­nis­ter skal kun­ne føl­ge fore­les­nin­ger de synes er spen­nen­de, at arbeids­ta­ge­re som skal videre­ut­dan­ne seg, kan benyt­te seg av det som pro­du­se­res av lærings­ma­te­ri­ell, og at alle kan lese forsk­nings­ar­tik­ler de synes er inter­es­san­te. ”

Dis­se pen­sjo­nis­te­ne dine kan hel­ler lese en bok, Peter Frø­lich. Eller de kan se på noen av de kva­li­tets­se­ri­er som pro­du­se­res for TV. Den som vil vite mer om Viet­nam­kri­gen vil få mer igjen ved å se Peter Burns’ doku­men­tar, enn av å se/høre opp­tak av noen fore­les­nin­ger.

Con­ti­nue read­ing Digi­ta­li­se­rings­nai­vis­te­ne. @pcfrolich og de and­re

Print Friendly, PDF & Email

Svaret er digitalisering. Eh … hva var spørsmålet?

Det­te skri­ves i bak­kant av to semi­na­rer som jeg har del­tok på i går. Det førs­te var i regi av Koip­nor, om lære­mid­ler i høy­ere utdan­ning. Det and­re var på By:Larm, om musikk­øko­no­mi, hvor vi pre­sen­ter­te pro­sjek­tet MUSTEC.

Når de poli­ti­ker­ne som står for en van­vit­tig over­skri­del­se når de skal byg­ge til seg selv, skal ha and­re til å spa­re, kal­ler man det “Effek­ti­vi­se­rings­pro­sjek­tet”, og har ikke annet å kom­me med en gene­rell poli­tisk sva­da om digi­ta­li­se­ring. Det er selv­føl­ge­lig ikke effek­ti­vi­se­ring. Det er oste­hø­vel­kutt, uten ret­ning og mening, og uten and­re mål enn å spa­re pen­ger. Poli­ti­ker­ne kan star­te med å digi­ta­li­se­re Stor­tings­byg­get. Skjønt star­ter de med det, får vi nok bare enda et eksem­pel på et skan­da­løst, offent­lig IT-pro­sjekt. Så det er best de ikke prø­ver.

Con­ti­nue read­ing Sva­ret er digi­ta­li­se­ring. Eh … hva var spørs­må­let?

Print Friendly, PDF & Email

En bedre ordning for produksjon av lærebøker?

Det­te er et inn­legg i Khrono, som svar på Hel­ge Høi­viks inn­legg “Det trengs en bed­re ord­ning for pro­duk­sjon av lære­bø­ker”.

Lære­bok. Stort sett er det dår­lig betalt fri­tids­ar­beid å skri­ve lære­bø­ker. Men noen av oss gjør det like­vel, og vi gjør det i alle fall ikke for pen­ge­nes skyld, skri­ver pro­fes­sor Olav Tor­vund.

Som lære­bok­for­fat­ter og fag­lit­te­rær for­fat­ter kjen­ner jeg meg ikke sær­lig godt igjen i det Hel­ge Høi­vik skri­ver om lære­bok­pro­duk­sjon. Situa­sjo­nen kan sik­kert variere fra fag til fag. Jeg skal la det­te med kjen­dis­fo­ku­set i for­lags­bran­sjen lig­ge. Det er helt irre­le­vant når det gjel­der lære­bø­ker. «Mitt» for­lag, Uni­ver­si­tets­for­la­get, har dess­uten ikke noe kjen­dis­fo­kus – selv om det også er en bedrift som må tje­ne pen­ger for at de skal kun­ne fort­set­te å gi ut kva­li­tets­lit­te­ra­tur.

?Jeg ser hel­ler ikke det uri­me­li­ge i at de som skal bru­ke lit­te­ra­tur, enten det er lære­bø­ker eller forsk­nings­lit­te­ra­tur, beta­ler for det­te. Noen må beta­le reg­nin­gen uan­sett, og det er i alle fall ikke hold­bart at det skjer ved at det for­ven­tes mer gra­tis­ar­beid fra uni­ver­si­tets­an­sat­te. Stu­den­te­ne synes å være mer opp­tatt av lære­mid­le­nes kva­li­tet enn av pris. Con­ti­nue read­ing En bed­re ord­ning for pro­duk­sjon av lære­bø­ker?

Print Friendly, PDF & Email