Category Archives: UiO/Universitetspolitikk

Hvorfor jeg ikke vil bruke lisensen CC BY 4.0

Dette er også en kommentar som har vært publisert i Khrono.

Sentrale aktører i akademia har forelsket seg i og blitt forført av lisensen CC BY 4.0. De forsøker å tvinge folk til å bruke den. Den skal brukes i Plan S, og Forskningsrådet har hengt seg på. Nå skal vi tvinges til å bruke den ved bl.a. UiO og UiT. Jeg har fulgt dette i noen år, og har forsøkt å finne en begrunnelse for hvorfor man i Plan S har valgt en lisens som innebærer at vi skal tvinges til å frasi oss alle rettigheter til det vi har skrevet. Jeg har så langt ikke funnet noe.

Prorektor for forskning og utvikling ved UiT Camilla Brekke sier at UiT anbefaler at CC BY 4.0 lisensen skal brukes. Mine enkle spørsmål er: Hvorfor vil UiT anbefale en lisens som innebærer en så omfattende fraskriving av rettigheter? Hvilke vurderinger har de foretatt?

Continue reading Hvorfor jeg ikke vil bruke lisensen CC BY 4.0

Fire universiteter har vedtatt en strategi som fratar forskerne rettigheter til sine arbeider

Dette er et innlegg som ble publisert i Khrono 16. desember 2022. Det kommer mer, følg med, følg med.

Khrono skriver om en rettighetsstrategi vedtatt av Universitetet i Oslo (UiO). Misvisende fremstilles det som om det skal gi forskerne større rettigheter. Kanskje vil man slippe å overdra alle rettigheter til tidsskriftsforlag, men prisen er at man i praksis oppgir alt av rettigheter ved at UiO skal kunne gjøre artikler tilgjengelig under en såkalt CC BY 4.0 lisens.

Ved denne CC-lisensen beholder vi kanskje et tynt ferniss av rettigheter, men realiteten er av vi gir fra oss alt som betyr noe.

Continue reading Fire universiteter har vedtatt en strategi som fratar forskerne rettigheter til sine arbeider

Fastsettelse av “pensum”. Striden om lærebok i sivilprosess ved UiO

Det juridiske fakultet ved UiO har hatt en stygg sak om fastsettelse av pensum i sivilprosess. Den har fått en god avslutning, men en avslutning som er pinlig for Det juridiske fakultet. Sivilombudet kom til den ganske åpenbare konkusjon at forfatter av en konkurrerende lærebok var inhabil når det gjaldt vurdering av lærebøker. Sivilprosess er ikke mitt fag, så jeg har ikke lest noen av de to lærebøkene, og mener ikke noe om dem.

Til eksamen er det avgjørende hva du har lært, ikke hva du har lest. I gamle dager ble enkelte bøker “kanonisert” som pensum. Det var gjerne fagansvarlig som “eide” faget, som også hadde læreboken i faget. Vi gikk en gang bort fra dette. Jeg ivret for endringen den gang jeg satt i det som da helt Eksamens- og Undervisningsutvalget, jeg husker ikke sikkert når det skjedde, men antar at det var en gang på 1990-tallet.

Continue reading Fastsettelse av “pensum”. Striden om lærebok i sivilprosess ved UiO

Ytringsfrihet i akademia. Noen refleksjoner etter Eikremsaken ved NTNU

<edit> Det var visst skjedd en feil ved publiseringen av første versjon, slik at mye av teksten kom to ganger. Det er nå (forhåpentligvis) rettet opp </edit>

Konflikten mellom Øyvind Eikrem og NTNU er forlikt. Vi jusprofessorer forstår at parter kan velge å inngå forlik fremfor en lang tvist i rettsapparatet med et utfall som ingen kan forutsi. Men vi liker det ikke når det er saker som reiser spørsmål av prinsipiell rettslig betydning. Da vil vi ha en rettslig avklaring, helst fra Høyesterett.

Forliket, slik det er omtalt i media innebærer i kortversjon at Øyvind Eikrem får lønn i fem år uten å ha noen arbeidsplikter. Før NTNU gikk med på dette hadde de brukt mer enn 3 mill til advokater. Jeg tviler på at NTNU ville ha gått med på et så romslig og dyrt forlik hvis de hadde trodd at de hadde en god sak.

Continue reading Ytringsfrihet i akademia. Noen refleksjoner etter Eikremsaken ved NTNU

Frustrasjoner over nye IT-løsninger. Nytt økonomisystem

I 2020 veiledet jeg en masterstudent ved Universitetet i Bergen. Slike veiledningsoppdrag er ikke veldig godt betalt, så det er ikke noe jeg påtar meg for pengenes skyld. UiB hadde tatt i bruk nytt lønns- og personalsystem fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, som har nettadressen dfo.no. Fra 3. mai tar Universitetet i Oslo i bruk det samme systemet, noe som ble en påminnelse for meg. Det er ikke helt uvanlig at UiO er tregere enn UiB når det gjelder å ta i bruk slike løsninger. Nå er det visst, ikke overraskende, problemer med systemet, og UiB er visst litt nølende med å si at de egentlig har tatt det i bruk. Og jeg lurer på hvor mange nye direktorater, med dertilhørende direktører, vi egentlig trenger.

Jeg fikk på et tidspunkt, jeg har glemt om det var mot slutten av 2020 eller på begynnelsen av 2021, en epost fra en eller annen epostadresse @dfo.no, hvor det sto at jeg hadde en arbeidskontrakt til signering på en eller annen webadresse hos dfo.no. Det var ikke noe i den meldingen som sa hva slags arbeidskontrakt det gjaldt eller med hvem.

Det er elementær IT-sikkerhet at man ikke klikker på lenker til ukjente webadresser i epostmeldinger fra ukjente avsendere. Så jeg klikket selvfølgelig ikke på lenken i den meldingen. Jeg fikk nok noen påminnelser fra UiB senere, så jeg forsto hva dette gjaldt. Men det ble liggende. Skjemaer har aldri vært min sterkeste side — jeg har sikkert tapt en del penger gjennom årene ved ikke å sende inn slike. Men da vi fikk en rekke påminnelser om det, tenkte jeg at jeg fikk finne tilbake til denne arbeidskontrakten og sende den inn. Nå er det gjort. Jeg kommenterte det overfor saksbehandler ved UiB, som kunne fortelle at jeg ikke var den eneste som hadde reagert på denne måten. Det var ganske mange som ikke hadde klikket på den lenken.

Continue reading Frustrasjoner over nye IT-løsninger. Nytt økonomisystem

NTNU, Eikrem-saken og ytringsfrihet

NTNU har brukt sannsynligvis veldig mye penger på å lage Eikrem-saken til en forferdelig smørje. Jeg har kommentert denne saken flere ganger. Jeg tror denne kommentaren fra 29. september 2018 var den første. En liten oppsummering av saken.

Førsteamanuensis Øyvind Eikrem uttalte seg om innvandringsspørsmål til bloggen Resett. Den er av mange grunner ikke blant de jeg bruker tid på å lese, så hva han faktisk sa, vet jeg ikke. Flere av hans kolleger mislikte dette, noe jeg i og for seg kan forstå. Jeg ville nok aldri ha uttalt meg til Resett. Men Øyvind Eikrem har selvfølgelig den samme rett til å uttale seg til Resett som andre har til å uttale seg til NRK, Aftenposten, Morgenbladet, Klassekampen, Adresseavisn og Universitetsavisa. Vi kan like det eller la være å like det, men han har selvfølgelig også rett til å gjøre det jeg og andre måtte mislike.

Continue reading NTNU, Eikrem-saken og ytringsfrihet

Livet post-korona, om det blir noe

Vi tenkte: Til sommeren, da … Men det gjaldt sommeren 2020. Men til høsten … Hvis ingen går i fella, men passer seg for den, skal alle sammen snart få feire jul igjen. Vi må stramme inn noen uker nå, slik at vi kan dra på påskeferie… Til sommeren, da … Da vil nok folk være vaksinert, så da … Så sitter vi her på hjemmekontoret og venter på vaksinen Godot.

En gang må det ta slutt på et eller annet vis. Jeg er fortsatt optimist, men i stigende grad en oppgitt optimist. Du rykker stadig fremover i køen. Men om vaksinekøen ikke blir lenger, går det mye langsommere enn vi har blitt forespeilet. Jeg er usikker på om de stadig reduserte tall for antall vaksiner som kan levers skyldes at noen har tatt vaksineprodusentenes optimistiske anslag om hva de håper å kunne levere som løfter om hva de vil levere, eller om det er vaksineprodusentene som har lovet mer enn de kan holde. Kanskje er det begge deler. Resultatet er uansett det samme. Men en dag må det ta slutt eller i alle fall være redusert så mye at vi kan vende tilbake til et noenlunde normalt liv, hva nå det måtte være.

Når det gjelder sådommer om fremtiden er vi alle like gode, eller egentlig like dårlige. Også såkalte eksperter på fremtiden har problemer med empirien, og bommer gjerne like mye som oss synsere. Her er min synsing.

Jeg tror ikke at verden kommer til å bli som før, og jeg tror vi på mange områder vil se en utvikling til det bedre. Nød lærer naken kvinne å spinne, heter det. Jeg klarer ikke å formulere det like fyndig, men nød har lært mange teknologivegrere å ta i bruk teknologi på nye måter. Videokonferanser, digitale møter, hjemmekontor, fjernarbeid, digital undervisning — “kjært” barn har mange navn. Det er ikke noe nytt. Mitt profesjonelle liv startet litt før midten av 1980-tallet. Det har i alle fall vært snakket om dette siden den gang, og teknologien har eksistert.

Continue reading Livet post-korona, om det blir noe

Flere vil tilby juristutdanning — på tide å revurdere holdningen til bachelor / master ved Det juridiske fakultet, UiO?

I Khrono kan vi lese at flere universiteter “Går til kamp mot «gammeldags» gradsforskrift”. De ønsker å tilby undervisning i jus, medisin og psykologi. Det står:

“Igjen har blir det reist en debatt om gradsforskriften, som regulerer hvem som skal få tilby profesjonsutdanninger som medisin, tannlege, juss og psykologi — ofte kostbare utdanninger, som fører til beskyttede titler.”

Medisin, tannlege og psykologi er kostbare utdanninger. Klinisk utdanning er en del av profesjonsstudiene, hvilket betyr at man må ha tilstrekkelig klinisk kapasitet på høyt nivå, for å kunne tilby slike utdanninger. Man kunne godt ønske at også jurister som slippers løs på samfunnet burde ha en form for praktisk, klinisk erfaring, og ikke bare ha teoretiske kunnsaper. Men det er en annen diskusjon, som jeg lar ligge. Slik det er i dag, er det juridiske studiet billig — kanskje et av de billigste studiene ved universitetene. Det er et resultat av at de juridiske fakultetene har vært underfinansiert i alle fall i mange tiår.

Continue reading Flere vil tilby juristutdanning — på tide å revurdere holdningen til bachelor / master ved Det juridiske fakultet, UiO?

Digitale læremidler: Ingen vellykket opprydding ved UiT

Denne kommentaren sto opprinnelig i Khrono 6. februar 2021.

Det kan være behov for opprydding på dette området. Men det bør ikke bygge på det man har gjort ved UiT Norges arktiske universitet.

UiT Norges arktiske universitet prøver å rydde opp i digital jungel kunne vi lese i Khrono. Det er i alle fall ikke et særlig vellykket forsøk. De er preget av en «kjekt å ha» tankegang fra UiT, hvor man vil ha det meste for sikkerhets skyld, uten særlig hensyn til ansattes interesser og rettigheter.

Det er grunn til å minne om utgangspunktet. Opphavsretten oppstår hos den eller de som står for den skapende innsatsen, altså de som utarbeider undervisningsmaterialet. Hvis andre skal overta den retten, må det skje ved avtale. Det er ikke noe et universitetsstyre ensidig kan fastsette gjennom å vedta retningslinjer. Ingen bør inngå en avtale som innebærer vederlagsfri overdragelse av rettigheter til arbeidsgiver, slik UiT legger opp til. Digital undervisning UiT prøver å rydde opp i digital jungel

Continue reading Digitale læremidler: Ingen vellykket opprydding ved UiT

He’s dead, but he won’t lie down. Om døde forelesere som spøker på video

Vi har kunne lese om studenten Aaron Ansuini ved Concordia University i Montreal, som til sin store forskrekkelse oppdaget at foreleseren han så på video døde 2019. Jeg falt for fristelsen til låne tittelen på Otto Nilsens dessverre altfor aktuelle sang. Didrik Søderlind skrev nylig en utmerket artikkel om konspirasjoner vi ikke ser ut til å bli kvitt. Men som Otto Nilsen sier i første vers, har han hentet tittelen fra refrenget i en trall fra det tidlig trettitall. Her er sangen fremført av nå avdøde Otto Nilsen i NRK i 1982.

Jeg har i utgangspunktet ingen problemer med at forelesere vi ser på video er døde, i alle fall så lenge de døde etter at de holdt forelesningen.

Continue reading He’s dead, but he won’t lie down. Om døde forelesere som spøker på video