Category Archives: UiO/Universitetspolitikk

Flere vil tilby juristutdanning — på tide å revurdere holdningen til bachelor / master ved Det juridiske fakultet, UiO?

I Khrono kan vi lese at flere universiteter “Går til kamp mot «gammeldags» gradsforskrift”. De ønsker å tilby undervisning i jus, medisin og psykologi. Det står:

“Igjen har blir det reist en debatt om gradsforskriften, som regulerer hvem som skal få tilby profesjonsutdanninger som medisin, tannlege, juss og psykologi — ofte kostbare utdanninger, som fører til beskyttede titler.”

Medisin, tannlege og psykologi er kostbare utdanninger. Klinisk utdanning er en del av profesjonsstudiene, hvilket betyr at man må ha tilstrekkelig klinisk kapasitet på høyt nivå, for å kunne tilby slike utdanninger. Man kunne godt ønske at også jurister som slippers løs på samfunnet burde ha en form for praktisk, klinisk erfaring, og ikke bare ha teoretiske kunnsaper. Men det er en annen diskusjon, som jeg lar ligge. Slik det er i dag, er det juridiske studiet billig — kanskje et av de billigste studiene ved universitetene. Det er et resultat av at de juridiske fakultetene har vært underfinansiert i alle fall i mange tiår.

Continue reading Flere vil tilby juristutdanning — på tide å revurdere holdningen til bachelor / master ved Det juridiske fakultet, UiO?

Digitale læremidler: Ingen vellykket opprydding ved UiT

Denne kommentaren sto opprinnelig i Khrono 6. februar 2021.

Det kan være behov for opprydding på dette området. Men det bør ikke bygge på det man har gjort ved UiT Norges arktiske universitet.

UiT Norges arktiske universitet prøver å rydde opp i digital jungel kunne vi lese i Khrono. Det er i alle fall ikke et særlig vellykket forsøk. De er preget av en «kjekt å ha» tankegang fra UiT, hvor man vil ha det meste for sikkerhets skyld, uten særlig hensyn til ansattes interesser og rettigheter.

Det er grunn til å minne om utgangspunktet. Opphavsretten oppstår hos den eller de som står for den skapende innsatsen, altså de som utarbeider undervisningsmaterialet. Hvis andre skal overta den retten, må det skje ved avtale. Det er ikke noe et universitetsstyre ensidig kan fastsette gjennom å vedta retningslinjer. Ingen bør inngå en avtale som innebærer vederlagsfri overdragelse av rettigheter til arbeidsgiver, slik UiT legger opp til. Digital undervisning UiT prøver å rydde opp i digital jungel

Continue reading Digitale læremidler: Ingen vellykket opprydding ved UiT

He’s dead, but he won’t lie down. Om døde forelesere som spøker på video

Vi har kunne lese om studenten Aaron Ansuini ved Concordia University i Montreal, som til sin store forskrekkelse oppdaget at foreleseren han så på video døde 2019. Jeg falt for fristelsen til låne tittelen på Otto Nilsens dessverre altfor aktuelle sang. Didrik Søderlind skrev nylig en utmerket artikkel om konspirasjoner vi ikke ser ut til å bli kvitt. Men som Otto Nilsen sier i første vers, har han hentet tittelen fra refrenget i en trall fra det tidlig trettitall. Her er sangen fremført av nå avdøde Otto Nilsen i NRK i 1982.

Jeg har i utgangspunktet ingen problemer med at forelesere vi ser på video er døde, i alle fall så lenge de døde etter at de holdt forelesningen.

Continue reading He’s dead, but he won’t lie down. Om døde forelesere som spøker på video

Henrik Asheims våte drøm om å spre det glade budskap gjennom opptak av forelesninger

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim har under presentasjon av utkast til nytt partiprogram for Høyre lagt fram drømmer om at opptak av alle forelesninger skal gjøre fritt tilgjengelig på nettet. Slik skal han spre kunnskap og de glade budskap til folket. Vi som har levd en stund har sett dette mange ganger før, i ulike forkledninger. New skin for the old ceremony.

Går vi tilbake til 1990-tallet var “fjernundervisning” det man skulle satse på. Man skulle kunne sitte i hver sin avkrok og følge undervisning på universitetsnivå. Nå hadde vi en form for fjernundervisning lenge før dette. Det kalles lærebøker. Det var også brevskoler, men ikke på universitetsnivå. I Storbritannia har man lenge hatt Open University. Men vi har ikke hatt noe tilsvarende i Norge.

Teknologien gjorde sitt inntog, og det kom stadig nye klesdrakter som denne fjernundervisningen kunne iføres. Noen husker kanskje Jaglands etterutdanningsreform. Den falt også ganske flatt til jorden.

MOOC fikk en entusiastisk mottagelse, helt til man forsøkte det i praksis. Veldig mange var interessert, svært få gjennomførte og nesten ingen tok eksamen. Det var dyrt å produsere, og ga i praksis ingen resultater.

Continue reading Henrik Asheims våte drøm om å spre det glade budskap gjennom opptak av forelesninger

Rettigheter til digitalt undervisningsmateriale

En kortere redegjørelse for mine synspunkter er publisert i Khrono. Her utdypes en del i denne kommentaren.

Nød lærer naken kvinne å spinne, og akademisk ansatte å undervise gjennom digitale kanaler. Våren 2020 var unntakstilstand. Vi improviserte som best vi kunne, for å gjøre det beste ut av en situasjon ingen av oss var forberedt på.

Vi må regne med at digital undervisning og digitale læremidler har kommet for å bli. Men det bør være som et supplement til tradisjonell undervisning, ikke noe som kommer i stedet for den. Selv savner jeg å møte levende studenter, ikke bare et kamera og en skjerm.

Når undervisning hermetiseres i form av opptak er det ikke lenger undervisning, men læremidler. Som universitets- og høyskoleansatte har vi plikt til å forske og til å publisere forskningsresultater, og til å undervise. Vi har også en plikt til å formidle, men den er det i praksis ingen institusjoner som bryr seg om. Men vi har ingen plikt til å lage læremidler annet det vi eventuelt trenger til vår egen undervisning. Noen av oss lager læremidler i form av lærebøker. At man velger å bruke digitale kanaler i stedet for tradisjonell bokform, endrer ikke utgangspunktet. Dette er noe vi gjør i tillegg til våre vanlige arbeidsplikter.

Continue reading Rettigheter til digitalt undervisningsmateriale

Er klage over sensur ved Det juridiske fakultet forsvarlig?

Dette er en kommentar som har ligget upublisert en stund. Men etter at NRK.no publiserte en sak hvor hvor en “Reagerer på at ny sensor får vite karakteren når elevene klager”, med litt etterfølgende Twitter-diskusjon, henter jeg den fram og går gjennom den på nytt.

Spørsmålet kunne ha vært formulert som hvorvidt eksamenssensur er forsvarlig. Jeg mener at den i utgangspunktet er det. I alle fall er den så forsvarlig som den kan bli, uten overdreven ressursbruk. Vi har alltid to sensorer, og det mener jeg det bør være. Jeg har tilstrekkelig mange ganger erfart at min medsensor og jeg har bedømt en oppgave så ulikt at vi har måttet gå tilbake og se på den en gang til, for å komme til et resultat vi kunne bli enige om. Hvis en av oss hadde bedømt oppgaven alene, ville resultatet ha blitt feil, i den ene eller annen retning. Derfor mener jeg at det bør være to sensorer for at bedømmelsen skal bli forsvarlig.

Continue reading Er klage over sensur ved Det juridiske fakultet forsvarlig?

Om nedleggelse av pant- og konkursrett og andre fag ved ved Det juridiske fakultet, UiO.

Det juridiske fakultet ved UiO har vært gjennom nok en runde med å sanere fag. Denne gangen forsvant blant annet panterett og konkursrett som valgfag, noe som har ført til store protester fra advokater. Studiedekanen vil ikke endre vedtaket. Kollega Erik Røsæg har ikke gitt opp kampen for disse fagene.

Jeg har vært ansatt ved Det juridiske fakultet i snart 35 år. I disse årene har gjennomgangsmelodien når det gjelder undervisning vært innsparing, kutt og nedskjæringer. Særlig har man vært ivrig etter å kutte antall valgfag, de fagene som vanligvis ligger nærmest det man kan kalle “forskningsfronten”. Jeg kan ikke huske å ha møtt en offensiv holdning hvor spørsmålet er: Hvordan lager vi det beste juridiske studiet?

Jeg er ikke noen ungdom lenger. Hvis jeg tar sikte på å arbeide til jeg fyller 70, har jeg knapt seks og et halvt aktive år igjen. Da tvinges man til å prioritere tiden. Jeg vil skrive ferdig mest mulig av det som foreligger som utkast, skisser og enda løsere ideer. Det er mange kamper man ikke kan ta, og jeg har ikke tenkt å bruke noe særlig tid på diskusjon om studieordninger og valgfag. Men noen synspunkter vil jeg likevel gi uttrykk for.

Aller helst burde man kunne alt om alt, og studentene burde studere alt om alt. Det er av mange grunner helt urealistisk. Det ville bli fryktelig dyrt. Vi ville fått veldig mange studenter, og svært få jurister. De ville ikke ha blitt ferdige før de når pensjonsalderen, og likevel ville de ikke ha vært utlært. Vi må prioritere.

Det juridiske studiet er først og fremst et metodestudium. Våre studenter skal i løpet av studiet trenes opp til å kunne anvende juridisk metode til å behandle i prinsippet ethvert juridisk spørsmål som måtte dukke opp. Man kan ikke lære metode løsrevet fra fag hvor metoden anvendes. Gjennom studiet lærer man å bruke metoden innenfor mange ulike juridiske fag. I tillegg må jurister ha kunnskaper, slik at man ikke behøver å slå opp i litteraturen for å finne ut hva et kjøp er, et forvaltningsvedtak, legalitetskrav, osv – selv om man ikke behøver å kunne det i alle detaljer.

De obligatoriske fagene er slike som alle etter dagens ordning må studere, og som ideelt sett er de enhver god jurist bør ha studert. Vi må erkjenne at det ikke bare er rasjonelle grunner bak valget av obligatoriske fag. Noen obligatoriske fag er obligatoriske av gammel vane — de har “alltid” vært obligatoriske. Når et fag først har etablert seg som et obligatorisk fag, er det vanskelig å skyve det ut igjen. Folk har investert mye personlig prestisje i fagene, og det blir lett oppfattet som et angrep på den eller de som arbeider med fagene, om man vil ha dem ut. Men skal man gi plass til nye fag, må noe ut. Jeg vil ikke her gå inn på hvilke av dagens obligatoriske fag som jeg mener ikke lenger burde være obligatoriske. Slike utspill pleier å få folk raskt ned i skyttergravene.

Continue reading Om nedleggelse av pant- og konkursrett og andre fag ved ved Det juridiske fakultet, UiO.

Open Acces, Plan S og CC-BY-lisenser. Veien til Helvete er brolagt med gode intensjoner

Fri tilgang til forskningsresultater er en vakker tanke. Det er også sunt med en reaksjon mot grådige, og særdeles lønnsomme tidsskriftsforlag. Samtidig har det vært mye naivitet i Open Access-bevegelsen.

Jeg har fått servert rørende tanker om hvordan ei jente i Afghanistan kan studere når alle vitenskapelige artikler er fritt tilgjengelige.

Hvis man skal ha noe utbytte av å lese vitenskapelige artikler må man ha forkunnskaper i faget. Vitenskapelige artikler er ikke innføringsfremstillinger for de som ikke kjenner faget. Disse kunnskapene har neppe ei jente i Afghanistan som ikke har fått gå på skole.

De fleste artiklene er skrevet på engelsk, eller andre språk som denne jenta i Afghanistan neppe behersker. Hun må også ha en brukbar internetforbindelse, noe hun sannsynligvis heller ikke har.

Men selv om man har tilgang, behersker språket og har noen elementære kunnskaper i faget, tror jeg ikke at Kristian Gundersens artikkel om cytolokalisering av PCM1-proteinet blir folkelesning, selv om den skulle bli fritt tilgjengelig.

Lenge svevde mange OA-evangalister i den tro at OA-publsering var gratis. Jeg har hørt en av dem fortelle om et tidsskrift, jeg har glemt hvilket, som kun hadde en kostnad på ca 30 kr per publisert artikkel. Det betyr at man kan bruke et sted mellom fem og ti minutter med betalt arbeid per artikkel, forutsatt at disse får omtrent den samme betalingen som det er vanlig å betale studenter i Norge. Enten er det tidsskriftet basert på at man ukritisk trykker “publish” på alle innkomne bidrag, eller man har basert seg på at folk skal arbeide gratis.

Jeg trodde dette hadde roet seg. Vi fikk nasjonale retningslinjer om åpen publisering, hvor det blant annet står: Continue reading Open Acces, Plan S og CC-BY-lisenser. Veien til Helvete er brolagt med gode intensjoner

Akademisk ytringsfrihet. NTNU og Resett

Førsteamanuensis Øyvind Eikrem  ved NTNU ble kalt inn på instituttlederens kontor og utsatt for sterk kritikk for å ha latt seg intervjue av nettstedet Resett. Ytringsfrihet er viktig, og den er særlig viktig i akademia. I akademia skal vi ha en særdeles høy toleranse overfor avvikende, upopulære og kritiske meninger.

Jeg synes Resett er et forferdelig, høyrekstremt nettsted. På nettstedet spres falske nyheter, rasisme, hat og personhets. Selv ville jeg ikke ha uttalt meg til det nettstedet. En del av ytringsfriheten er også friheten til ikke å ytre seg. Øyvind Eikrem er i sin fulle rett til å uttale seg til hvem han vil, om hva han vil, uansett hva vi andre måtte mene om det han sier og om hvem han uttaler seg til.

I Universitetsavisa omtales hendelsen slik:

“Kort tid etter mottar Eikrem enda en epost fra instituttets ledelse, denne fra nestleder Edgar Martinsen, hvor han blant annet skriver at «som kollega og ansvarlig for forskning reagerer jeg på din kommentar på Resett.» I eposten anklager ISAs nestleder Eikrem for ikke å overholde instituttets verdinormer, og han oppfordrer Eikrem til å «gå i deg selv», fordi uttalelsene hans etter nestlederens konklusjon «harmonerer ikke med et av våre viktigste standpunkter; respekt og anerkjennelse.»”

Nestleder Edgar Martinsen må gjerne være dypt uenig med Øyvind Ekrem, og må gjerne ta til motmæle. Men da må han tre ut av rollen som nestleder ved instituttet, slik at han fremtrer som motdebattant på like linje med Øyvind Eikrem.

Continue reading Akademisk ytringsfrihet. NTNU og Resett

Opptak av forelesninger, videoproduksjoner mm @pcfrolich

Etter at jeg skrev kommentaren om “Digitaliseringsnaivistene”, har noen hevdet at det finnes mange forelesningsopptak som er veldig gode, og at store universiteter i USA har lagt ut dette. Jeg må erkjenne at jeg så gjennom en del slike for en del tid tilbake, og var ikke imponert. Men man må være åpen for at også her skjer det forbedreinger. Jeg har derfor nå sett på noe av det som for tiden ligger ute fra noen universiteter, men selvfølgelig ikke alt som finnes.

Det meste av det som folk har vist til, er ikke enkle forelesningsopptak. Det er påkostede TV- eller videoproduksjoner gjort med utgangspunkt i en forelesning, og det er faktisk noe helt annet. Det er typisk tatt opp med flere kameraer styrt av ordentlige fotografer, kanskje også med en produsent som har regien under opptaket. Sannsynligvis er det også profesjonelle lydfolk som sørger for at lyden er god. Selvfølgelig kan det lages utmerkede video- (og audioproduksjoner) som er utmerkede læremidler. Men det er ressurskrevende. Vi kan ikke ha et profesjonelt TV-team på enhver forelesning for å sørge for gode opptak. Det er kanskje mulig, men vil være helt feil bruk av ressurser.

For universiteter i USA, som krever skyhøy studentbetaling, og som har mye penger, vil dette være god reklame. Hele verden, eller i alle fall store deler av den, vil se til Harvard, Yale, MIT, Stanford etc, og holde dem fram som eksempler på det beste av det beste, og bidra til at de får mer av det de tjener godt på: Betalende studenter.

Continue reading Opptak av forelesninger, videoproduksjoner mm @pcfrolich