Category Archives: UiO/Universitetspolitikk

Opphavsrett, UiO/Universitetspolitikk

Universitetet i Tromsø og ansattes opphavsrett

1 Comment

Styret ved Universitetet i Tromsø vedtok 19. november 2009 et Reglement om arbeidsgivers rett til arbeidsresultater. Vedtaket tyder dessverre på begrenset innsikt i hva dette faktisk dreier seg om. De føyer seg inn i rekken av dem som kanskje kan noe om patent, og så tror at det kan gjøres gjeldende for alt under overskriften “IPR”. For de som mangler innsikt klinger det visst bedre på engelsk.  Jeg holder i det følgende patent utenfor, og tar utgangspunkt i opphavsrett.

Universitetsstyret “snubler på hoppkanten”. I dokumenthodet angis følgende som hjemmel for reglementet: Lov 17. april 1970 nr. 21 om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere og  “Felles rettighetspolitikk for Norges universiteter”. Arbeidstakeroppfinnerloven er grei nok så langt den rekker, men den gjelder bare for patent. Ved sin henvisning til denne understreker universitetsledelsen at de neppe har tenkt lenger enn til patent. “Felles rettighetspolitikk for Norges universiteter” er et dokument som nærmest har blitt til ved en arbeidsulykke. Det sirkulerer som et udatert dokument uten angivelse av opphav så det er i alle fall ikke noen hjemmel. Innholdsmessig er det dessuten et særdeles svakt dokument som først og fremst viser at de som laget dokumentet manglet den nødvendige innsikt.

I universitetetsdirektørens saksfremlegg pkt 3 heter det at etablert praksis om at den enkelte ansatte beholder opphavsretten til sine verk hadde støtte i det såkalte lærerunntaket i arbeidstakeroppfinnerloven. Dette er feil. Det har bygget på at noen rettighetsoverdragelse ikke har vært nødvendig for at ansattelsesforholdet skal nå si mål.

Continue reading Universitetet i Tromsø og ansattes opphavsrett →

Opphavsrett, UiO/Universitetspolitikk

Opphavsrett og universitetsansatte, en kommentar til Sejersted II

3 Comments

I oktober 2009 avga “Sejersted II-utvalget” sin innstilling “Utredning om opphavsrett ved Universitetet i Oslo”.  Det har tatt sin tid — utvalget ble oppnevnt i desember 2005.

Utvalgets innstilling gir et godt grunnlag for å diskutere disse rettighetsspørsmålene. Men jeg er kritisk til en del av utvalgets forslag.

Først noen utgangspunkter:

Opphavsrett verner verkets utforming. Ideer, fakta og kunnskap er fri. Ingen har opphavsrett til forskningsresultater. Verk skapt under utøvelse av offentlig myndighet er ikke opphavsrettslig vernet, se åvl § 9. Dette gjelder i alle fall eksamensoppgaver brukt ved eksamen på offentlige universiteter og høgskoler. Også mange administrative dokumenter kan fra unntatt fra vern etter denne bestemmelsen, men jeg går ikke nærmere inn på hva som vil være vernet og hva som ikke vil være vernet.

Continue reading Opphavsrett og universitetsansatte, en kommentar til Sejersted II →

Opphavsrett, UiO/Universitetspolitikk

Akademia og delingskultur

2 Comments

Deling og delingskultur har blitt et moteord. Kanskje er ordet, i den betydning det brukes i nettsamfunnet, avledet fra ukulturen som går ut på å stjele andres verk og la alle som vil kopiere. Men fenomenet er langt eldre, og det har en lang og stolt tradisjon i akademia.

I akademia deler man. Vi publiserer våre arbeider med det mål at resultatene skal være tilgjengelig for flest mulig (av de som er i stand til å nyttiggjøre seg disse). Det kan selvsagt også ligge ønske om personlig prestisje og pleie av sitt ego bak dette, men jeg ser ikke noe galt i dette. Vi deler våre kunnskaper gjennom undervisning som i stor grad er åpen for alle interesserte. Og vi bruker mye tid på formidling av forskningsresultater og kunnskap til den interesserte allmennhet.

Kvalitetssikret publisering koster, og kostnadene er langt mer en utgifter til trevirke og trykksverte. Noen må betale dette. Til nå har dette vært de som vil ha de publiserte arbeider. Kanskje vil en del kostnader forskyves giennom Open Access publisering, men de forsvinner ikke. Det er nok også riktig at noen har tjent gode penger på denne publiseringen, men det er de store forlagene, ikke de som skriver. Likevel: Det er gratis tilgjengelig for alle interesserte i bibliotekene.

Continue reading Akademia og delingskultur →

Opphavsrett, UiO/Universitetspolitikk, Undervisning

En honnør til NRK

3 Comments

podcast_logo_02Jeg arbeider for tiden med en podcast serie om opphavsrett. Til en av “episodene” ønsket jeg å bruke et lite klipp fra programmet “Mozart og Madonna”, sendt i juni i år. Programmet blir podcastet, men av en eller annen grunn var det et hull akkurat i den aktuelle perioden. Om feilen er hos NRK eller meg skal være usagt, men jeg hadde det i alle fall ikke.

Jeg sendte derfor en forespørsel til redaksjonen om det var mulig å få tak i et opptak av det aktuelle innslaget (hvor komponisten Olav Anton Thommesen snakker om musikk og teknologi), samtidig som jeg forklarte hva jeg ville bruke det til. Et par timer etter fikk jeg opptaket som vedlegg til en e-post, med et ønske om lykke til med mitt prosjekt.

Det var utmerket service. Jeg tolker det også som et samtykke til at jeg kan bruke (deler av) opptaket slik jeg skisserte i min forespørsel.

Opphavsrett, UiO/Universitetspolitikk

Undervisning som podcast for n’te gang

8 Comments

Spørsmålet om å gjøre forelesninger og annen undervisning tilgjengelig som podcast dukker stadig opp, sist på konferansen “Med rett til å dele” i Tromsø. Studentparlamentets representant sa at dette var høyet prioritert hos dem.

Undervisning som podcast er et flott supplement til mer tradisjonelle medier. Studentene vil ha det, noe jeg forstår godt. Men ingen kan få alt de ønsker seg, heller ikke studentene. Jeg er tilhenger av å gjøre undervisng tilgjengelig også på den måten, men jeg er motsander av å pålegge lærerne å gjøre det, noe jeg nylig også har gitt uttrykk for i et intervju med IT-avisa ved UiO.

Det er flere grunner til at man ikke bør pålegge lærere å podcaste forelesninger m.m.

Continue reading Undervisning som podcast for n’te gang →

UiO/Universitetspolitikk

Gi instituttene tilbake til fagene!

Leave a comment

[Dette er skrevet for noen år siden, men har druknet på et ikke-oppdatert nettsted. Jeg har hentet den fram igjen for å kunne vise til den i en diskusjon om universitetsorganiserin.]

Noe av det mest deprimerende i alle omorganiseringer som vi har blitt utsatt for i de senere årene, er at byråkratene har stjålet instituttene. En gang i tiden var et institutt et fagmiljø. Det behøvde ikke være stort. Men et godt institutt hadde en forskningskultur og en profil. Ingen tenkte på styring, ledelse og organisasjonsstrukturer.

Jeg har selv hatt og har enn så lenge gleden av å være knyttet til et lite institutt med en klar og høy profil innenfor sitt forskningsfelt. Særlig for unge og uetablerte forskere kan slikt være gull verdt. I mine første møter med et internasjonalt fagmiljø var det selvfølgelig ingen som visste noe om hvem jeg var. Men de visste veldig godt hva instituttet sto for, og tilknytning til dette instituttet var en inngangsbillett til “det gode selskap”. De store instituttene vi nå lager vil aldri kunne få en tilsvarende klar profil, og det gir neppe den samme effekten om man er tilknyttet en forskergruppe for et eller annet innenfor en avdeling av et institutt.

Jeg er heller ikke overbevist om at store enheter er nødvendig for å bedre kvaliteten. Jeg synes der er verdt å lytte til Toppforskningsprogrammets leder, professor Rolf Seljelid, når han sier følgende i et intervju med informasjonsbladet til Senter for grunnforskning, nr. 2 for 2002:

“- Da jeg reiste rundt til nobelprisvinnere og andre internasjonale toppforskere for å diskutere hvordan eliteforskning skal organiseres, var alle sammen enige på ett punkt. Alt virkelig nytt innen grunnforskning kommer fra små miljøer.”

Continue reading Gi instituttene tilbake til fagene! →

Politikk, UiO/Universitetspolitikk, Ymse

Fotballgalskap

1 Comment

Nå har fotballen “invitert til dialog” om å søke EM i foball i 2016. I praksis betyr det at de ber staten om å betale mellom 6,2 og 6,9 mrd i støtte for at Norge skal kunne arrangere EM i fotball.

Man sukrer det hele med luftige påstander om stor samfunnsmessig gevinst, bl.a. fordi man kalkulerer med mer enn en million tilreisende. Det virker som om fotball-Norge tror at folk skal komme reisende til landet med Europas dyreste øl for å sitte i en park og se kamper på storskjerm. Dette tallet tror ikke reisebransjen på. Rektor Trond Blinheim ved Markedshøyskolen mener anslagene er “bob-bob”. Trygve Hegnar sier det ikke finnes hotellsenger til alle de fotballen tror skal komme.  Og jeg tror heller ikke på slike tall. Noen av oss husker fortsatt hvordan man oversolgte sykkel-VM i Oslo i 1993. Da Trond Giske i forbindelse med Oslo Grand Prix ble spurt om hva han husket fra sykkel-VM i 1993, sa han at han satt på Stortinget den gangen og husket godt en regning som staten måtte plukke opp i ettertid.

Den “samfunnsmessige gevinsten” er gjerne også utbygging av infrastruktur m.m., men det bør ikke være nødvendig å arrangere fotball-EM hvis målet er å bygge veier.

Continue reading Fotballgalskap →

Politikk, UiO/Universitetspolitikk

Billige studieplasser?

Leave a comment

I dag la regieringen fra revidert statsbudsjett. På skrytelista til Kunnskapsdepartemente står 3.800 nye studieplasser ved universitet- og høyskoler. Går man inn i budsjettdokumentet ser en at dette er 3.000 vanlige studieplasser + 800 plasser innen “desentralisert etter- og videreutdanning”. Så jeg synes 3.000 studieplasser er mer dekkende.

Går en så til pengene, så er  det foreslått 96,6 mill til å dekke disse 3.000 studieplassene. Det gir 32.200 pr studieplass. Det er ikke særlig mye, ei heller om man tar hensyn til at tallene ikke har helårsvirkning. Så noen fullfinansiering av studieplasser forslår ikke regjeringen.

Legger vi inn at disse studentene som tas opp også studere ri 2010, må det følges opp med 193,2 mill i 2010 om man bare skal holde den minimumsfinansiering som nå foreslås tildelt. Hvis de nye studieplassene ikke bare skal være en engangsforeteelse (slik at opptaksrammene igjen reduseres i 2010), må bevilgningene økes ytterligere. Om man regner med at studentene er i systemet i fem år, da må man i løpet av fem år øke bevilgningene slik at de dekker 15.000 studieplasser om opptaksrammen skal økes med 3.000. Selv med den lave finansiering pr student som foreslås, betyr det at det er nødvendig med en økning opp til en milliard.

Det selvølgelig lov å håpe.

Politikk, UiO/Universitetspolitikk

Kutt i studieplasser (reprise)

Leave a comment

[En kommentar til statsbudsjettet for 2005, opprinnelig trykket i Aftenposten 3. november 2004]

[Jeg henter fram igjen dette innlegget, som en salgs “hva var det jeg sa” kommentar til noe av det som rektor Geir Ellingsrud og universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe tar opp i innlegget “Mer penger blir dyrt” i Aftenposten 9. mai 2009. Min kommentar ble skrevet ble skrevet mens Kristins Clemet var statsråd. Dagens regjering har ikke akkurat bidratt til å snu denne trenden, men hovedpoenget blir kanskje at det for politikere, uansett farge, er veldig langsiktig om de klarer å tenke helt fram til neste valg.]

I Regjeringens forslag til statsbudsjett foreslås blant annet å kutte 4000 studieplasser. Det er vanskelig å finne noen særlig begrunnelse for dette i budsjettet, ut over ønsket om å spare penger. Med forslaget oppfyller Regjeringen mine mest pessimistiske tanker om hvor korttenkte våre politikere kan være.

Continue reading Kutt i studieplasser (reprise) →

UiO/Universitetspolitikk

Hvem skal bestemme hvor vi får publisere?

5 Comments

Jeg gjengir her en debatt om forskningspublisering mellom forskningsbibliotekar Karianne Hammerstrøm og undertegnede. Det vil si, jeg viser til Karianne Hammerstrøms innlegg og gjengir mine egne. Jeg foretrekker å respektere opphavsretten.

Karianne Hammerstrøm skrev innlegget Forskning til alle! Her tok hun bl.a. til orde for at publiseringsprosessen for forskningsresultater i større grad bør styres sentralt. Dette er en oppfølging av Petter Gottschalks innlegg Publiser eller dø!, som sto i Aftenposten 9. februar 2009. Hennes credo er Open Access.

Selv har jeg intet i mot open access.  Men det er for meg en grunnleggende del av den akademiske frihet at det er forskeren selv som bestemmer hvor han eller hun vil publisere sine resultater. Dette skal ikke styres av forskningsbyråkrater, bibliotekarer eller andre. I tillegg til det prinsipiell er det min overbevisning at den enkelte forsker selv vet best hvilke publikasjoner som best når aktuell målgruppe for akkurat den artikkelen. Ingen byråkrat vet det bedre enn forskeren selv, bl.a. fordi ingen forskningsbyråkrat følger med i forksningslitteraturen på vedkommende fagfelt på samme måte som forskerne innen feltet. Jeg kan vel også legge til at jeg aldri har kunnet fordra folk som hevder å vite bedre enn meg hva som er til mitt eget beste.

Jeg skrev derfor et svar til Karianne Hammerstrøm, som sto i Aftenposten 6. april. (Det var ikke jeg som svarte sent, det var Aftenposten som lot det ligge lenge). Her skrev jeg følgende, under overskriften Frihet, ikke styring.:

Continue reading Hvem skal bestemme hvor vi får publisere? →