Category Archives: Uncategorized

Les vins du Tour de France 2022. 8. etappe: Dole — Lausanne

Det ble en for­ry­ken­de etap­pe og en makt­de­mon­stra­sjon av Tadej Poga­car. Kon­gen av de dans­ke bjer­ge, Mag­nus Cort Nielsen, had­de sam­let opp nok poeng til å behol­de klatre­trøy­en, selv om han ikke fikk et enes­te poeng i går. Men han leder bare med et poeng på Tadej Poga­car, og tre poeng til dans­ken Jonas Vinge­gaard. Jeg tror ikke Mag­nus Cort Nielsen vil behol­de den trøy­en vel­dig lenge.

Det er ingen sto­re klatre­ut­ford­rin­ger på dagens etap­pe. Det er hel­ler ingen etap­pe for spur­ter­ne. Et brudd kan gå inn, og det kan være en etap­pe som kan pas­se for en ryt­ter som Woet van Aert. 

Vi skal gjen­nom Jura, før etap­pen fort­set­ter i Sveits og avslut­tes i OL-pam­pe­nes by Lau­san­ne. Jura er et av fle­re vin­om­rå­der jeg har opp­da­get gjen­nom å lete etter vin langs etap­pe­ne i Tour de France. 

Vin­om­rå­det Jura strek­ker seg omtrent nord-syd. Det er ca 80km langt og 2–4 km bredt. Det er fire geo­gra­fis­ke AOP-områ­der og to sær­pre­ge­de viner med egen AOP-sta­tus. Côtes-du-Jura strek­ker seg hele vei­en fra sør til nord. 

Man har også her et hie­rar­ki med Côtes-du-Jura som basis-AOP, mens de tre bes­te områ­de­ne har egen AOP-sta­tus. Dis­se tre and­re er Arbois, Cha­teau Cha­lon og L’Etoile. Arbois er den nord­ligs­te delen. Dagens etap­pe krys­ser Jura i Arbois. Arbois var et av de førs­te områ­de­ne som fikk AOC-sta­tus i Frank­ri­ke og er den størs­te av Jura-appel­la­tio­ne­ne. Det pro­du­se­res omtrent 70% rød og 30% hvit vin. En av mine svens­ke ven­ner har for­talt at hvit­vin fra Arbois anbe­fa­les til svensk jule- og påskesild.

En for meg litt mer­ke­lig norsk tra­di­sjon er å drik­ke rødvin, sær­lig rød bor­deaux-vin til torsk. Tan­ni­ner og fisk går dår­lig sam­men. Jeg fore­trek­ker hvit­vin til torsk, gjer­ne en hvit bor­deaux eller en char­don­nay med litt, men ikke mye fat­preg. Rolet Côtes du Jura La dent de Char­net Char­don­nay, eller en annen char­don­nay fra Jura har blitt en av de viner jeg gjer­ne ser­ve­rer til torsk.

Jeg tar med to spe­sia­li­te­ter fra Jura. Det er Vin Jau­ne og Vin-Pail­le.

En “Vin de Pail­le” og en “Vin Jau­ne” inn­kjøpt til Tour de Fran­ce et tid­li­ge­re år.

I Cha­teau-Cha­lon pro­du­se­res bare Vin-Jau­ne (gul vin) som lages av dru­en Sava­g­nin. Den­ne vinen skal lig­ge mer enn seks år på eike­fat, som ikke fyl­les helt opp. De får et  får et flor­lag på top­pen som beskyt­ter mot oksy­de­ring under den­ne lag­rin­gen. Vinen kan min­ne om en fih­no sher­ry. Jeg må inn­røm­me av vin jau­ne ikke er blant mine favo­rit­ter. Men så er jeg hel­ler ikke så vel­dig glad i sher­ry. Vin Jau­ne tap­pes på spe­si­el­le flas­ker som kal­les Clave­lin og rom­mer 62 cl. Flaske­stør­rel­sen er visst­nok valgt for å vise hvor mye vin som har blitt borte under lag­rin­gen, slik at det man van­lig­vis får på en 75cl flas­ke nå bare fyl­ler 62cl. Bres­se-kyl­ling og Vin Jau­ne er en lokal kombinasjon.

Den loka­le osten Com­té, som er en av mine favo­rit­ter, sam­men med en Vin-Jau­ne, sies å være en klas­si­ker. I Frank­ri­ke plei­er jeg å kjø­pe Com­té som er lag­ret 18 måne­der. Nes­te gang jeg måt­te være i Jura vil jeg prø­ve den sam­men med vin-jau­ne. Men da kjø­per jeg et glass, ikke en flas­ke. Jeg må først bli enig meg med selv om at jeg liker vin-jau­ne før jeg kjø­per en flas­ke til.

Foto: Wiki­me­dia Commons

En annen spe­sia­li­tet i Jura er Vin-Pail­le. Det­te betyr “strå-vin”. Dru­ene, som kan være sava­g­nin, char­don­nay og poul­sard, ble tra­di­sjo­nelt tør­ket på strå­mat­ter innen­dørs i 2–3 måne­der. Van­net for­dam­per og dru­ene blir omtrent som rosi­ner, med vel­dig høyt suk­ker­inn­hold. Det­te gir en søt vin. I dag bru­kes gjer­ne and­re mate­ria­ler enn strå for å lage tørke­mat­ter for vinen, men ellers er pro­ses­sen den samme.

Vi skal over til Sveits. Grense­om­rå­det mel­lom Jura og Sveits er et gam­melt smug­ler­om­rå­de. Myn­dig­he­ter har i alle år finan­siert sine kri­ger og and­re akti­vi­te­ter med toll og and­re skat­ter og avgif­ter, de har beskyt­tet hjem­me­pro­duk­sjo­nen og de har vil­let hind­re at stra­te­gis­ke pro­duk­ter har blitt solgt ut av lan­det. Mye som var skatt­lagt i Frank­ri­ke var langt bil­li­ge­re i Sveits, så som tobakk, kryd­der, klok­ke­de­ler, tøy­er og mye annet. Det­te ble smug­let inn i Frank­ri­ke, og det ufrem­kom­me­li­ge grense­om­rå­det i Jurafjel­le­ne var et eldo­ra­do for smug­le­re. Men tra­fik­ken gikk også den and­re vei­en. I Fran­che-Com­té pro­du­se­res salt, som var en stra­te­gisk og etter­trak­tet vare som man ikke øns­ket at skul­le bli solgt ut av lan­det. Det ble smug­let til Sveits.

Sveits har fire offi­si­el­le språk: Tysk, fransk, ita­li­ensk og reto-romansk. Om jeg hus­ker rett, var språ­ket til den sveit­sis­ke tempo­spe­sia­lis­ten Fabi­an Can­cel­la­ra, reto-romansk. Vi skal inn i den fransk­språk­li­ge delen, som heter Roman­die, som syk­kel­in­ter­es­ser­te kjen­ner fra rit­tet Roman­die rundt. 

80% av den sveit­sis­ke vinen dyr­kes visst­nok i Roman­die. I det områ­det vi er i vir­ker Lac Léman eller Geneve­sjø­en som et stort varme­ma­ga­sin som gir et gans­ke mildt kli­ma. Skjønt da jeg var i Gene­ve i begyn­nel­sen av febru­ar i 2012, bidro den­ne sjø­en til å gjø­re det eks­tra surt. Men rundt ‑10 gra­der og vind inn fra sjø­en beve­get man seg ikke uten­dørs mer enn høyst nød­ven­dig. Dis­se bil­de­ne er fra Gene­ve akku­rat på den tiden jeg var der. Men vi skal ikke pla­ge oss selv med kal­de vin­ter­da­ger. Om som­mer­en bidrar sli­ke sjø­er til at det ikke blir for varmt. 

Det er vak­kert når vin­ran­ke­ne går helt ned til sjø­en, og Mont Blanc tro­ner i bakgrunnen.

20160622192406

Vi er i kan­to­nen Vau­de, hvor det pro­du­se­res gans­ke mye vin. Den mest van­li­ge dru­en i det­te områ­det er Chasse­las. Det sies at høs­tings­ut­byt­tet er alt for stort, og at det der­for ikke lages sær­lig inter­es­sant vin. Men enkel­te pro­du­sen­ter lager inter­es­sant vin. Det mes­te av vinen blir druk­ket lokalt.

Det dyr­kes sta­dig mer rødvin i Sveits, først og fremst laget av Pinot Noir. Men det lages også rødvin av Gamay, og av det de kal­ler Dôle, som i føl­ge Jan­cis Robin­son er en blan­ding av Pinot Noir og Gamay. 

Som jeg har sagt noen gan­ger, vil jeg gjer­ne ha lokal vin når jeg er i et vin­pro­du­se­ren­de områ­de. Så når jeg er i Sveits, da drik­ker jeg sveit­sisk vin (eller sveit­sisk øl). Men jeg har ennå ikke fun­net mye sveit­sisk vin som det er verdt å lete etter uten­for lan­det. Det er kank­sje like greit, for det er lite vin, omtrent bare 2% av pro­duk­sjo­nen, som eks­por­te­res. Skjønt Jan­cis Robin­son skri­ver at det fin­nes små pro­du­sen­ter som pro­du­se­rer god kva­li­tet, først og fremst av rødvin, men at lite av den­ne vinen kom­mer ut på det van­li­ge mar­ke­det. Dess­uten: Jeg synes sveit­sisk vin er over­pri­set. Man får mye mer for pen­ge­ne om man kjø­per vin fra and­re land.

Jeg besøk­te nylig den utmer­ke­de og spen­nen­de res­tau­ran­ten Under ved Lin­des­nes. De had­de satt sam­men to vin­pak­ker til sin meny, en litt utra­di­sjo­nell og en med mer klas­sis­ke viner. Vi valg­te den utra­di­sjo­nel­le. En av vine­ne var den sveit­sis­ke Myt­ho­pia Shi­ning 2009. Det var vir­ke­lig en inter­es­sant vin. Den er laget av Pinot Noir, og er lag­ret ti år på fat, hvor den får et flor­lag som sher­ry og vin-jau­ne. Det lages to fat á 400 liter per år, så det er ikke en volum­vin. Far­gen var lyse­re og med mer brun­to­ner enn vi van­lig­vis fin­ner i en pinot noir. Skul­le jeg ha gjet­tet bare basert på far­gen, vil­le jeg nok ha sat­set på en rela­tivt moden neb­bio­lo. Sma­ken had­de ikke det pre­get av røde bær som vi for­bin­der med pinot noir. Men det var en god og spen­nen­de vin, som vi fikk ser­vert til and. Ape­ri­tif har den i sin “pol­lis­te”, men den er mar­kert som utsolgt, og fin­nes ikke len­ger hos Vin­mono­po­let. Iføl­ge Ape­ri­tif kos­tet den 635 kr per flas­ke da den var å få på Vinmonopolet. 

Men når sant skal sies, så er det en så spe­si­ell vin at det ikke er lett å ten­ke seg hva man skal bru­ke den til. Den kan fun­ge­re som en vin man får et rela­tivt lite glass av som del av en vin­pak­ke til en omfat­ten­de meny. Men om jeg had­de hatt en flas­ke av den, kun­ne det ha blitt en utfordring.

Tour de France 2022

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email

RINF 1100 eksamen 2021. Kommentarer. Spørsmål 3. Var lokalavisens omtale av Marte Kirkerud ærekrenkende?

Vi har fått opp­lyst føl­gen­de om avisoppslaget.

Over­skrif­ten var “Rasis­me i kebab­kø”. Og i artik­ke­len ble Mar­te Kirke­rud omtalt som nyna­zist og rus­mis­bru­ker. Det sto at Mar­te også tid­li­ge­re var blitt anmeldt for rasis­tis­ke utta­lel­ser, men dis­se sake­ne var blitt henlagt.

Var avisartikkelen krenkende?

Over­skrif­ten er i seg selv upro­ble­ma­tisk. Pro­ble­met er at Mar­te navn­gis (det er ikke utryk­ke­lig sagt i opp­ga­ven), at hun omta­les som nyna­zist og rus­mis­bru­ker. Vide­re omta­le av tid­li­ge­re anmel­del­ser. Det kan ikke være sær­lig mye tvil om at et avis­opp­slag som det­te kan kren­ke Mar­te Kirke­ruds omdømme.

Vi kan star­te med om utsag­ne­ne er fakts­på­stan­der eller vude­rin­ger. Det å kal­le en per­son en nyna­zist er etter min vur­de­ring en beskyld­ning eller en fakta­på­stand. I saken om “nazifri­sør”, LG-2018–41075‑2, drøf­ter lag­manns­ret­ten bru­ken av uttryk­ket “nazi”. De skri­ver følgende:

Lag­manns­ret­ten slut­tar seg til det­te. Ein van­leg til­høy­rar vil på bak­grunn av Hijab-saka, som frem­fø­rin­ga av son­gen heilt klart vis­te til, ikkje opp­fat­te «nazi-fri­sør» til at A vart skul­da for å vere ein nazist eller had­de nazi­si­tis­ke sympatiar.

Den for­stå­in­ga av omgre­pet «nazi-fri­sør» som lag­manns­ret­ten legg til grunn, er ein karak­te­ris­tikk og verdi­vur­de­ring av ein per­son med ein sær­leg streng og rigid måte å vere på, eller ein per­son med ytter­leg­gå­an­de syns­punkt som nemnd. Til saman­lik­ning kan nem­nast at i EMD sin dom av 21. mars 2000 i saka Wabl-Øster­ri­ket vart «nazi-jour­na­lism», som òg var ei nylaga ord, ut frå sin saman­heng karak­te­ri­sert som eit «value-judgment”

Det er et styk­ke fra å være rasist til å være nyna­zist, og lag­manns­ret­ten leg­ger i nevn­te sak til grunn at san­gen ikke inne­bar en beskyld­ning om at ved­kom­men­de var nazist, noe avis­opp­sla­get i opp­ga­ven gjør. Det­te er etter min vur­de­ring en ære­kren­ken­de ytring.

Avi­sen skri­ver også at Mar­te var rusi­mis­bru­ker. Her er det et poeng at alk­hol er et rus­mid­del, og det er et rus­mid­del som anta­ge­lig­vis har lagt stør­re sam­funns­mes­si­ge skade­virk­nin­ger enn nar­ko­ti­ka. Avi­sen har ikke beskyldt MK for å mis­bru­ke narkotika. 

fyldestgjørende faktisk grunnlag

Ved vur­de­rin­gen av om man kan hol­des ans­r­va­lig, skal det etter skl § 3–6a annet ledd blant annet leg­ges vekt på om ytrin­gen byg­get på “et fyl­dest­gjø­ren­de fak­tisk grunnlag”. 

Det er hel­dig­vis ikke like man­ge nyna­zis­ter som det er er rasis­ter. Opp­ga­ven gir oss ingen holde­punk­ter for å hev­de at Mar­te er nyna­zist, annet enn utta­lel­se­ne i gate­kjøk­ken­køen, og at hun tid­li­ge­re var blitt anmeldt for rasis­tis­ke utta­lel­ser. Det­te kan ikke være et til­strek­ke­lig grunn­lag for å hev­de at MK er nynazist.

I opp­ga­ven er det opp­lyst at MK had­de bety­de­li­ge alko­hol­pro­ble­mer, slik at avi­sen anta­ge­lig­vis had­de til­strek­ke­lig fak­tisk grunn­lag for å hev­de dette.

ytringens grad av krenkelse”

Beskyld­nin­ger om å være nyna­zist, samt påstand om at hun er rus­mis­bru­ker, inne­bæ­rer etter min vur­de­ring alvor­li­ge krenkelser. 

om hensynet til den krenkede er tilfredsstillende ivaretatt ved for eksempel adgang til imøtegåelse”

MK var blitt gitt mulig­het til å kom­me med imøte­gå­el­se, men had­de bare avfeid jour­na­lis­ten. Det­te taler mot MK.

allmenne interesser eller andre gode grunner tilsa at den ble satt frem”

Rasis­me er et alvor­lig pro­blem, og all­men­ne inter­es­ser kan til­si at medie­ne tar tak i det­te. Men et opp­slag hvor en per­son navn­gis og beteg­nes som nyna­zist og rus­mis­bru­ker, det har ingen all­men inter­es­se. Gren­sen mel­lom ære­kren­kel­se og kren­kel­se av pri­vat­liv er ikke all­tid helt skarp. Påstand om at en per­son er rus­mis­bru­ker kan være en kren­kel­se av pri­vat­li­vets fred, og da kan det være en kren­kel­se selv om det er sant. Men opp­ga­ven spør om ære­kren­kel­ser, og da er det ingen grunn til å drøf­te kren­kel­se av pri­vat­li­vets fred.

Det er gene­relt begren­set adgang til å omta­le politi­an­mel­del­ser, og det er vans­ke­lig å se noen grunn til at avi­sen omta­ler hen­lag­te anmeldelser.

Min konklusjon er at avisoppslaget er ærekrenkende. 

 

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France. 2. etappe Nice Haut Pays — Nice

Så ble det en dra­ma­tisk og meget kao­tisk åpnings­etap­pe som end­te sær­de­les godt sett med nors­ke øyne. En fan­tas­tisk spurt sik­ret Alex­an­der Kristoff seg etappe­sei­er og den gule trøy­en. Jeg reg­ner med at han må gi den fra seg etter den­ne etap­pen. Selv om det også i dag er mål­gang i Nice, reg­ner jeg ikke med at Alex­an­der Kristoff kom­mer først over mål den­ne gan­gen. Nå går ryt­ter­ne rett inn i fjel­le­ne, med to første­ka­te­go­ri og en and­re kate­go­ri stig­ning. Etap­pen er 186 km. Det­te skul­le nok være enda en pub­liums­etap­pe i Nice, med start og to pas­se­rin­ger inne i byen, før de går i mål i byen. Men det blir nok mind­re pub­li­kum enn man had­de ven­tet da det­te ble planlagt. 

Som anty­det i går, hol­der vi oss i det sam­me vin­om­rå­det som i går, Bel­let. Men nå er det rosé­vin og rødvin.

Det dyr­kes to røde dru­er i det­te områ­det, i alle fall så len­ge vi hol­der oss til klas­si­fi­ser­te områ­der: Le Bra­quet og La Fol­le-Noire. Skjønt, hvor eks­klu­siv Le Bra­quet er, har vært usik­kert. Den dyr­kes ikke and­re ste­der i Frank­ri­ke. Noen kil­der sier at det er et åpent spørs­mål om det er den sam­me dru­en som den ita­li­ens­ke Bra­chet­to, som er en av de mest van­li­ge dru­ene i Ita­lia. Oz Clar­ke skri­ver i sin Gra­pes & Wines i omta­len av ita­li­ens­ke Bra­chet­to:

It may or may not be the same as the French gra­pe Bra­quet which is found in the wines of Bel­let, near Nice.”

Men i den nyes­te boken om dru­er, Jan­cis Robin­sons Wine Gra­pes, er dru­en nevnt de blant “varie­ties often mis­ta­ken for Bra­chet­to del Pie­mon­te”, og skri­ver at Brac­quet Noir (den frans­ke) er omtalt alle­re­de i 1783–84. Hun nev­ner også en hvit mutant, Bra­quet Blanc de Nice. Siden Jan­cis Robin­sons bok er den nyes­te og mest omfat­ten­de, vel­ger jeg å sto­le mest på den i den­ne saken.

Uan­sett gir Le Bra­quet en aro­ma­tisk vin med rela­tivt svak far­ge. Den tåler godt lag­ring. La Fol­le-Noir, den svar­te gær­nin­gen, gir en vin med mye far­ge og kropp, og kom­plet­te­rer La Bra­quet. Det dyr­kes ellers de røde dru­ene vi er kjent med fra Mid­del­havs­om­rå­det, som Cinsaut og Gre­nache.

Det lages også rosé­vin på Le Bra­quet, som er rela­tivt kraf­tig med en kryd­ret smak.

Jeg har ikke druk­ket mye vin fra Bel­let. Mine vur­de­rin­ger er basert på noen flas­ker jeg kjøp­te sist Tour de Fran­ce var i Nice. Mine to viner fra Bel­let ble en rød og en rosé fra Col­let de Bovis. Jeg synes at mye av den typis­ke rosé­vi­nen fra Pro­ven­ce kan bli vel lett i sma­ken, eller ha vel lite smak om man vil. Den­ne har litt mer smak, bl.a av bringe­bær og litt kryd­der. Sli­ke rosé­vi­ner liker jeg. Men ut fra beskri­vel­se­ne på nett­si­de­ne ser beg­ge ut til å være en typis­ke Bellet-viner.

Vin­mono­po­let har fire røde Bel­let-viner. De lig­ger i pris­klas­ser fra 300 til 630 kr. Gitt at den vinen hefra som jeg har smakt er typisk for områ­det, kan jeg ikke se at viner kan for­sva­re en slik pris. Men man kan får posi­ti­ve over­ras­kel­ser. Vin­mono­po­let har ingen rosé­vi­ner herfra.

Pro­duk­sjo­nen er liten, ca 1200 hl pr år, hvil­ket skul­le gi ca 180.000 flas­ker. Det mes­te drik­kes lokalt, ikke minst av de man­ge turis­ter som besø­ker Nice (og som dess­ver­re bidrar til at vin­mar­ke­ne kom­mer under press fra eiendomsutviklere).

Tour de France 2020

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Gras­rot­an­de­len må gå til loka­le for­enin­ger, så jeg håper and­re lokal­lag også benyt­ter den mulig­he­ten. Men jeg har ikke noen detal­jer om det­te. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2020. 1. etappe — Nice Moyen Pays — Nice

Så er vi ende­lig i gang. Årets åpnings­etap­pe er en 156 km lang, gans­ke flat etap­pe. Det er en run­de som del­vis syk­les to gan­ger. Det er én tredje­ka­te­go­ri stig­ning som pas­se­res to gan­ger, slik at de får delt ut nok klatre­po­eng til å kun­ne dele ut klatre­trøy­en. Fel­tet kom­mer anta­ge­lig­vis til å hol­de seg sam­let, og avslut­nin­gen er helt flat — så her må vi reg­ne med at en av spur­ter­ne stik­ker av med seieren. 

I utgangs­punk­tet skul­le det­te være en pub­li­kums­venn­lig etap­pe. Men det er et åpent spørs­mål om hvor mye pub­li­kum som slip­per til. Tour de Fran­ce har føl­gen­de om smitte­vern på sine nettsider:

Det gjen­står å se om rit­tet blir gjen­nom­ført etter pla­nen. En del ryt­te­re tvi­ler på at det blir full­ført.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2020. 1. etap­pe — Nice Moy­en Pays — Nice

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2019. Innledning

I mor­gen bra­ker det løs. Det er igjen tid for Tour de Fran­ce. Noen har bemer­ket at det ikke ble noen vin­om­ta­ler av Giro d’I­ta­lia i år. Giro d’I­ta­lia kom i år mens jeg var i uli­ke inn­spurts­fa­ser for to bøker. Det var kor­rek­tur­run­de for and­re utga­ve av “Opp­havs­rett for begyn­ne­re”, som etter det for­la­get har opp­lyst skal være klar i løpet av som­mer­en. Og jeg hol­der på å fer­dig­stil­le manus til “Ytrings­fri­het og medi­e­re­gu­le­ring”. Det sis­te er jeg fort­satt ikke fer­dig med, men jeg sat­ser på at jeg skal kla­re å hånd­te­re ett slikt manus ved siden av vin og Tour de Fran­ce, og en del annet.

Årets Tour de Fran­ce star­ter i Bel­gia, med to etap­per i og rundt Brus­sel. Så det blir først to dager med bel­gisk øl. Vi møter vinen med et smell på tred­je etap­pe, som går til Eper­nay. Reims og Eper­nay må gjer­ne krang­le om hvil­ken av de to som er selve champagne­ho­ved­sta­den. Vi får utmer­ket champag­ne fra beg­ge byene, og vi skal inn­om beg­ge to.

Touren fort­set­ter til Alsa­ce, før kur­sen set­tes mot Bur­gund. Dess­ver­re er vi ikke inn­om de mest spen­nen­de vin­om­rå­de­ne i Bur­gund. Men hvis man ikke er for kre­sen, skal det nok bli mulig å fin­ne noen gode viner. Det blir Beau­jo­lais på vei­en ut av Burgund. 

Den 9. etap­pen, gjen­nom Mas­sif Cen­tral, blir vans­ke­li­ge­re. Det er ikke mye inter­es­sant vin å fin­ne i det­te områ­det. Kan­skje vi får ta med litt ost, som kan nytes til vin på sene­re etap­per. Vi går inn i en fase av Touren hvor det blir vans­ke­li­ge­re å fin­ne fin. Det er hel­ler ikke mye å fnne langs den 10. etap­pen fra Rodez til Albi. Fra Albi til Tou­lou­se bør det være mulig å fin­ne noe, men ikke noe vel­dig inter­es­sant. Der­et­ter er det inn i Pyre­ne­ene, og der skal man lete godt for å fin­ne noe pas­se inter­es­sant vin. Det blir så en tempo­etap­pe rundt Pau. Der har vi vært man­ge gan­ger før, så det blir en gjen­vi­sitt til vine­ne fra det områ­det. Etter det­te er den en kort og hek­tisk fjell­e­tap­pe, på “bare” 117 km. Der blir det også vans­ke­lig å fin­ne inter­es­sant vin.

Den 15. etap­pen er også en fjell­e­tap­pe, men den star­ter i alle fall i et inter­es­sant vinområde. 

Etter en hvile­dag er det en run­de rundt Nîmes. Nîmes er en inter­es­sant by, og etap­pen blir eks­tra spek­ta­ku­lær ved at de skal syk­le over den romers­ke kom­bi­ner­te aqua- og via­duk­ten Pont du Gard. Nes­te etap­pe star­ter her­fra, men den går gjen­nom inter­es­san­te vin­om­rå­der, så vi ven­ter ikke ved Pont du Gard på den etap­pen. Etter det­te er det to alpe­etap­per, hvor touren i rea­li­te­ten avgjø­res. I fjel­le­ne er det som all­tid vans­ke­lig å fin­ne vin. Men i Alpe­ne er det en del daler hvor de pro­du­se­rer god vin. Jeg har ikke fått sett så nøye på dis­se etap­pe­ne ennå.

Det hele avslut­tes, tra­di­sjo­nen tro, i Paris. Til fina­len blir det, tra­di­sjo­nen tro, champagne.

Tour de France 2019

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Print Friendly, PDF & Email

Kommentarer

Det er stort sett åpent kom­men­tar­felt. Men det er ikke mitt mål å dri­ve et debatt­fo­rum. I utgangs­punk­tet for­hånds­mo­de­rer jeg alt. Folk som har vist seg å være sak­li­ge — uten av vi nød­ven­dig­vis er sær­lig eni­ge — set­ter jeg på “whi­te list”, slik at deres kom­men­ta­rer går direk­te gjennom.

Mode­re­ring er ikke noen prio­ri­tert akti­vi­tet, så det kan gå en del tid før jeg ser på kommentarer.

Jeg har ingen pro­ble­mer med uenig­het. Men jeg kre­ver sak­lig­het. De bare ser­ve­rer usak­li­ge per­son­an­grep, slet­tes umid­del­bart. Hvis de gjen­tar det, hav­ner de på “svarte­lis­te”, slik at deres kom­men­ta­rer slet­tes automatisk.

Print Friendly, PDF & Email

Dom etter påkjørsel av syklist på Sandaker

Bil­de på top­pen: Fouad Achar­ki, NRK. Brukt med tillatelse.

20. febru­ar 2018 skjed­de det en tra­gisk påkjør­sel på Sand­a­ker. En 45 år gam­mel kvin­ne påkjørt og drept av en 19-åring som kjør­te en brøyte­trak­tor. Trak­tor­sjå­fø­ren ble til­talt for uakt­somt å ha for­voldt en annens død eter strl § 281, eller “uakt­somt drap” som det ofte kal­les. Dom i saken falt 28. janu­ar. Trak­tor­fø­re­ren ble fri­fun­net for til­ta­le om uakt­somt drap, men dømt for brudd på vei­tra­fikk­lo­ven § 3.

Dom­men er til­gjen­ge­lig her. Den dom­men jeg fikk fra Oslo ting­rett er ikke ano­ny­mi­sert, så jeg har valgt å bru­ke Lov­da­tas ano­ny­mi­ser­te versjon.

Da jeg først les­te om påkjørs­len, var det for meg gans­ke klart at det­te var uakt­somt drap. En per­son på syk­kel står foran krys­set og ven­ter på grønt lys. Anta­ge­lig­vis idet lyset skif­ter til grønt, blir hun påkjørt bak­fra og drept av traktorføreren. 

Jeg var over­ras­ket over fri­fin­nel­sen. Sam­ti­dig må jeg erkjen­ne at det er vans­ke­lig å vur­de­re en dom som i stor grad gjel­der vur­de­ring av bevis, uten å ha vært til ste­de i ret­ten. Men jeg vel­ger å gjø­re det likevel.

I til­legg til å ha lest medie­om­ta­le av hen­del­sen og selve dom­men, har jeg også lest Sta­tens veg­ve­sens ulyk­kes­ana­ly­se, og jeg har snak­ket med pårø­ren­de etter hun som ble drept ved påkjørslen. 

Con­ti­nue read­ing Dom etter påkjør­sel av syk­list på Sand­a­ker

Print Friendly, PDF & Email

Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Dag 6: Groeningen — Heerenveen

Det er en fryd å syk­le i Neder­land. Men det reg­ner her også. Om som i and­re fla­te land, som Dan­mark, kan det blå­se mye, sær­lig fra den kan­ten hvor man ikke øns­ker vind. Da er de ikke fullt så fryde­fult len­ger. Jeg for­står godt at de kan tren­ge litt regn i Neder­land også. Men det er så man­ge and­re dager i året. Det behø­ver ikke reg­ne akku­rat når jeg er her.

Jeg kjøp­te sol­krem på båten fra Oslo til Køben­havn. Den har jeg ennå ikke hatt bruk for. Jeg tar med en annen krem, som bur­de vært med da jeg skrev om hva jeg har med. Det som Dag-Otto Lau­rit­zen kal­te “balle­krem” og Johan Kag­ge­stad kal­te rompe­krem. Det er en krem som man smø­rer i baken og and­re utsat­te ste­der, for å unn­gå sittesår og gnag­sår. Jeg mer­ket meg at de to nevn­te her­rer anbe­fal­te det da Abid Raja skul­le syk­le Nor­ge på langs, fra Lin­des­nes til Nord­kapp. Dag-Otto Lau­rit­zen og Johan Kag­ge­stad har pei­ling på syk­kel, så jeg hører på deres råd. Og det er, om jeg har for­stått det rett, det prof­fe­ne bruker.

Om det hjel­per? Jeg må bare si at de vet jeg ikke. Jeg har ikke gjort noen kon­trol­ler­te for­søk. Jeg har ikke fått sittesår eller gnag­sår i baken eller på edle­re deler, under mine syk­kel­tu­rer. Om jeg had­de fått det hvis jeg ikke had­de brukt slik krem? Jeg aner ikke.

Går du i en butikk som sel­ger slikt og spør etter balle­krem eller rompe­krem, så vet de nok hva du mener. Med den heter egent­lig Cha­mois. Det er fle­re pro­du­sen­ter som leve­rer det­te. Den bok­sen jeg har nå er fra Assos. Jeg har brukt krem fra en annen pro­du­sent tid­li­ge­re. Om det er noen for­skjell? Ikke som jeg har merket.

I dag ble jeg nok en gang opp­gitt over min syk­kel-GPS. Jeg har ikke fun­net noen måte å set­te pre­fe­ran­ser når det gjel­der rute­va­lg. Det bur­de være mulig f.eks. å set­te om man syk­ler lande­vei, eller off road. For så vidt også om man vil unn­gå stig­nin­ger, slik man kan vel­ge om man lar Stra­va gene­re­re ruten. Men nå har jeg fle­re gan­ger fått feil­mel­din­gen “Feil ved bereg­ning av rute. For lite min­ne”. Det har ikke vært vel­dig lan­ge ruter. Den har fått pro­ble­mer med bereg­ning av ruter på rundt 30 km.

Jeg reg­ner med at som ved all annen elekt­ro­nikk, så har  ver­den gått frem­over i løpet av de åre­ne jeg har hatt den­ne. Men den får hol­de den­ne seson­gen, så får jeg se hva som er på mar­ke­det nes­te sesong.

Skil­ting av syk­kel­vei­er kan være for­vir­ren­de. Skil­te­ne peker i stor grad til knute­punk­ter, som har sitt num­mer. Noen angir også navn på en syk­kel­rute, uten å angi hvor man hav­ner. Hvis man vet hvl­ke knute­punk­ter man skal gjen­nom, kan det sik­kert være greit. Men da må man ha et kart over dis­se knue­pun­ke­ne, Ved noen knute­pun­ter er det sått opp kart. Jeg synes det nå har kom­met fle­re skilt som peker til sted, og ikke bare knute­punkt. Det er et nett­sted, som heter Hol­land Cycling Rou­tes, som har prak­tisk infor­ma­sjon. Man­ge har lidd av app-syke, og har skul­let lage apper til alt. Men her synes jeg det mang­ler en app. Ta en nær­me­re titt på det­te kar­tet fra Cycle Route Plan­ner på ette nett­ste­det for å se net­ver­ket av syk­kel­ru­ter i Neder­land. De røde er lang­dis­tan­se­ru­ter, de grøn­ne er and­re sykkelruter.

Det ble en sen start i dag. Så sen at Stra­va har vært ufor­skam­met nok til å kal­le turen “Lunch ride”. Jeg kom ikke så langt som jeg had­de plan­lagt, noe som selv­sagt had­de sam­men­heng med sen start, regn og vind. Og noen geoca­her som jeg had­de sett meg ut. På etter­mid­da­gen begyn­te jeg å ten­ke på om jeg skul­le ta tog et styk­ke. Men jeg ante ikke om de gikk noen tog i nær­he­ten av der jeg var. Da jeg kom til Oos­ter­wol­de syn­tes jeg at jeg så en jern­ban­bom, og et hus i de typis­ke gule og blå far­ge­ne til det neder­lands­ke jern­bane­sel­ska­pet. Her­fra kan jeg kan­skje ta et tog! tenk­te jeg. Men det var bare en av de man­ge bom­me­ne foran vippe­bro­er over kana­le­ne, og en butikk had­de valgt de sam­me gule og blå far­ge­ne som jern­bane­sel­ska­pet. Det var ikke en luft­spei­ling, det bare vir­ket sånn.

Da jeg inn­så at jeg ikke vil­le kom­me fram til Zwol­le, pluk­ket jeg fram tele­fo­nen for å se på kar­tet hvor langt det var til nær­mes­te sted hvor det bur­de være greit å fin­ne over­nat­ting. Val­get falt på Heer­en­ve­en, en by jeg først og fremst for­bin­der med skøyte­løp. Jeg valg­te et hotell i en liten by øst for Heer­en­ve­en, som heter Wolve­ga. Det lig­ger bed­re til enn selve Heer­en­ve­en når det gjel­der fort­set­tel­sen. Og jeg fant et godt hotell­til­bud. Hotel­let lig­ger i utkant­en av Wolve­ga, og det blir litt som om jeg skul­le ha valgt et hotell i utkant­en av Ski, Lille­strøm eller Sand­vi­ka i ste­det for Oslo. Jeg fore­trek­ker vanlg­vis å bo i sen­trum. Men jeg skul­le bare ha en dusj, en seng og mat, og had­de ingen pla­ner om å gå ut på byen. Hotel­let lig­ger i et bygg som opp­rin­ne­lig ble byg­get som senior­bo­li­ger. Men de had­de pro­ble­mer med å leie ut alt, så en del av det ble gjort om til hotell. Jeg har fått en lei­lig­het, suite eller hva man vel­ger å kal­le det, med stue, sove­rom, kjøk­ken og bad for 75€.

Det ble en etap­pe på 85 km.

Det er all­tid opp­munt­ren­de når man kom­mer til et hotell som har det­te skil­tet ved inngangen:

De har et eget rom for syk­ler, hvor de også er lade­mu­lig­he­ter for elsyk­ler, for de som måt­te tren­ge det. Jeg valg­te å bru­ke blits for å balan­se­re lyset fra vin­du­et. Det ga en util­sik­tet, men artig effekt med alle reflek­se­ne på syklene.

Steds­navn kan være facsi­ne­ren­de. Et syk­ke syd-syd­vest for Gro­enin­gen fin­ner vi et sted som heter Norg. Hva slags sam­men­heng det er mel­lom det­te og Nor­ge, om noen, vet jeg ikke.

Her kan vi også fin­ne både Nor­ger­vegr og Oude Norgervegr.

Vår nors­ke ø (ok, jeg vet den bru­kes på dansk også) blir sta­dig mer popu­lær. Jeg tror ikke Nør­ger­vegr er det offi­si­el­le nav­net.  Noen har anta­ge­lig­vis vært ute å tag­get vei­skil­tet. I Fran­kike ser jeg ofte at ø’en duk­ker opp på mer­ke­li­ge ste­der, hvor f.eks. Fjord har blitt til Fjørd.

En av de mor­soms­te synes jeg er at Mons­ter har blitt til Møns­ter. Men den kan være popu­lær i Neder­land også. For to år siden møt­te jeg den­ne damen i fro­kost­sa­len på hotel­let jeg bod­de på i Leiden.

Hun had­de ingen annen begrun­nel­se for å ha valgt den top­pen enn at hun liktee den og syn­tes den var kul.

Litt vest for Norg kan vi inne Ame­ri­ka. Men det ste­det har jeg ikke vært innom.

Noe av det som gjør Neder­land til et fint land å syk­le i, er god til­rette­leg­ging, men også ikke minst at bilis­te­ne respek­te­rer syk­len­de i tra­fik­ken. Det er far­lig å gene­ra­li­se­re basert på begren­se­de erfa­rin­ger. Men jeg har ikke opp­levd at bilis­ter pres­ser seg for­bi der det er for trangt, eller ikke over­hol­der vike­plik­ten. Det er det­te som gjør at det som kal­les “2 minus 1”, hvor man har ett kjø­efet i midt­en, og syk­kel­felt på hver side, kan fun­ge­re i Neder­land. To biler kan ikke møtes uten at de må ta syk­kel­fel­te­ne i bruk. Men så len­ge tra­fik­ken ikke er stor og bilis­te­ne aksep­te­rer at her har syk­len­de for­trinns­rett, så fun­ge­rer det.

Jeg har vært borte i til­sva­ren­de til­rette­leg­ging i Sveits, og der fun­ger­te den ikke like godt, for­di bilis­te­ne var mind­re hen­syns­ful­le. I Nor­ge tror jeg ikke det­te had­de fun­gert i det hele tatt. Nors­ke bilis­ter er i alt­for liten grad vil­li­ge til å ta hen­syn til folk som syk­ler, og da kan man ikke base­re seg på slikt. Et hoved­pro­blem for folk som syk­ler i Nor­ge er en alt­for dår­lig bilist­kul­tur. Bilis­te­ne må skjer­pe seg!

I Neder­land fin­ner man også asfal­ter­te syk­kel­sti­er gjen­nom skogsom­rå­der. De er gjer­ne sma­le og har ingen høy stan­dard. Men de kan fun­ge­re utmer­ket som en snar­vei. Slikt fin­ner man nep­pe noe sted i Nor­ge. Fin­ner man noe som er asfal­tert i en norsk skog, bort­sett fra even­tu­elt vei­er for bil­kjø­ring, er det for at folk skal tre­ne på rulle­ski, ikke for at man skal sykle.

Så var det det­te med vei­ar­beid, hvor man på syk­kel­vei­er i Nor­ge for ofte ender i et far­lig og umer­ket anleggs­om­rå­der. Slik skal det gjø­res når man må sten­ge syk­kel­vei­en: Man byg­ger en ny, mid­ler­ti­dig syk­kel­vei rundt anleggs­om­rå­det. Bilis­te­ne? De har motor, så de kan godt kjø­re en omvei langs en annen rute.

I og rundt de stør­re byene, hvor tra­fik­ken er stor, er det gjer­ne gans­ke bre­de syk­kel­vei­er. Langs lande­vei­er er det ofte gans­ke sma­le, sepa­ra­te syk­kel­vei­er på beg­ge sider av vei­en. De er bre­de nok til at to syk­len­de kan møtes, og det er mulig å syk­le for­bi. Men de blir kan­skje litt sma­le for to laste­syk­ler eller hvis man syk­ler med til­hen­ger. Selv om man­ge syk­ler i Neder­land, er det så man­ge til­rette­lat­te vei­er at syk­kel­tra­fik­ken på man­ge av dem blir gans­ke liten. Da fun­ge­rer sli­ke sma­le vei­er godt, i alle fall for oss som syk­ler på en van­lig syk­kel. Noe av pro­ble­met med f.eks. Tour de Finan­ce ruten i Oslo, er at det ikke fin­nes alter­na­ti­ve ruter, så alle skal inn på den sam­me, for sma­le syk­kel­vei­en, som til dels er gang- og syk­kel­vei. Det er å byg­ge for konflikt.

Det har vært en del dis­ku­sjon om vike­plikt for syk­len­de i det sis­te. I sin famø­se kom­men­tar til Veg­nett, sier sier senior­in­ge­ni­ør Tan­ja Lofts­gar­den i Sta­tens veg­ve­sen blant annet dette:

Tra­fikk­reg­le­ne i and­re land vi sam­men­lig­ner oss med, er utfor­met etter lig­nen­de prin­sip­per. Noen land har byg­get ut mer sam­men­hen­gen­de syk­kel­vei­nett som egner seg til for­kjørs­re­gu­le­ring. I Nor­ge har vi ikke kom­met så langt.”

Jeg vet ikke hvil­ke and­re land Sta­tens veg­ve­sen samen­lig­ner med. Det er mulig det ser likt ut hvis man sit­ter bak et skrive­bord og leser regel­ver­ket. Men i and­re land som det er nætur­lig å sam­men­lig­ne seg med, skil­ter man. Bymiljø­eta­tens presse­sjef Moni­ca Thorud Olsen ser­ve­rer erketøv om dette:

Opp­mer­king av vike­for­hold, even­tu­elt skil­ting av vike­for­hold, er ikke et til­tak som kan bru­kes på sykkelvei”

Jeg fat­ter ikke hvor hun har det fra at man ikke kan skil­te vike­plikt­for­hold på syk­kel­vei. Selv­føl­ge­lig kan man det, men man vil ikke, hvil­ket er noe helt annet. I Sve­ri­ge, Fin­land, Dan­mark, Tysk­land, Neder­land, Bel­gia, Frank­ri­ke og Sveits, skil­ter man. Det er de lan­de­ne jeg kjen­ner som syk­list. Er det and­re land fol­ke­ne i Sta­tens veg­ve­sen eller Bymiljø­eta­ten mener det er mer natur­lig å sam­men­lig­ne seg med?

Man skil­ter ikke for­kjørs­rett i syk­kel­vei­er. Det har jeg ikke sett noen ste­der. For­kjørs­rett er et uhel­dig uttrykk, og bur­de ikke ha vært brukt. Man har ingen ret­tig­he­ter i tra­fik­ken, bare plik­ter. Ser vi på skilt­for­skrif­ten om skilt 206 For­kjørs­veg, står det:

Skil­tet angir at kjø­ren­de som kom­mer fra side­veg eller krys­sen­de veg, er pålagt vike­plikt med skilt 202 «Vike­plikt» eller 204 «Stopp».”

Det opp­ly­ser at and­re har vike­plikt, og at det­te er skil­tet. Det angir ikke at man har noen for­kjørs­rett. Det­te er en vik­tig nyanse.

Slik poli­ti­et i Oslo prak­ti­se­rer reg­le­ne, gjel­der det­te med for­kjørs­vei og at and­re har vike­plikt, åpen­bart ikke for folk som syk­ler, når de kan hev­de at syk­lis­ten kan las­tes like mye som bilis­ten når en bilist begår trip­pel vike­plikts­brudd ved å ryg­ge fra en pri­vat utkjør­sel, ut på en for­skjørs­vei og kol­li­de­rer med en som syk­ler å for­skjørs­vei­en. En slik tolk­ning av reg­le­ne er ikke engang krea­tiv, den er bare dum. Her har poli­ti­et laget sine egne reg­ler, som sier at syk­len­de har all­tid vike­plikt for biler, uan­sett hva tra­fikk­reg­ler og skilt sier.

Men man skil­ter vike­plikt i kryss, og da er det krys­set som avgjør hvor­dan man skil­ter. Slik er mine inn­trykk fra Nederland:

Hvis en syk­kel­vei går langs en hoved­vei, da har krys­sen­de vei­er vike­plikt, akku­rat som man har vike­plikt for tra­fikk i kjøre­fel­tet. Et åpen­bart eksem­pel på at det bur­de vært skil­tet slik er krys­set Sørke­dals­vei­en x Mor­ge­dals­vei, ved Njårdhallen.

I Neder­land skil­tes vike­plikt for for­skjørs­vei slik det bør gjø­res: Tra­fikk som skal krys­se syk­kel­vei har vik­plikt for syk­kel­vei­en. Det er også mar­kert vike­plikt ut av runkjøringer.

Hvis en syk­kel­vei krys­se en hoved­vei, da har tra­fikk på syk­kel­vei­en vike­plikt, eller som her: Full stopp.

I man­ge rund­kjø­rin­ger går det syk­kel­vei rundt rund­kjø­rin­gen. Noen gan­ger har bilis­te­ne vike­plikt for syk­len­de på sykkelveien.

Da er det også skil­tet at bilis­ter har vike­plikt når de kjø­rer ut av rundkjøringen.

I and­re sli­ke rund­kjø­rin­ger kan syk­len­de ha vike­plikt for krys­sen­de vei. Slik blir det hvis man bru­ker hodet og ten­ker på hva som er for­nufig løs­ning i det enkel­te kryss. Er det for­nuf­tig, har tra­fikk på syk­kel­vei­en vike­plikt. Er det for­nuf­tig at bil­tra­fik­ken har vike­plikt, så skil­ter man det. Man gjør ikke som i Nor­ge: Roser seg over sitt eget regel­verk og egen for­tref­fe­lig­het, og anven­der et dår­lig regel­verk blindt og hode­løst, slik at syk­len­de har vike­plikt for krys­sen­de bil­tra­fikk der det er hin­si­des enhver for­nuft. Nor­ge synes å være gans­ke ale­ne om en slik prak­sis. Ikke i noe land det er natur­lig å sam­men­lig­ne seg med, er vike­plikt­for­hol­de­ne for folk som syk­ler på syk­kel­vei­er like håp­løse som i Nor­ge. Kan­skje er regel­ver­ket de sam­me, men det tren­ger vi ikke vite noe om så len­ge man bru­ker skilt til å lage for­nuf­ti­ge løsninger.

Folk var for­res­ten ikke bare ute og syk­let. På en vei støt­te jeg på en used­van­lig lang kø av trak­to­rer. Den kom i fle­re pul­jer, så det var langt fle­re trak­to­rer enn bil­det viser. Jeg vet ikke hva de skul­le på en søn­dag. Hvis det had­de vært i Frank­ri­ke, vil­le jeg ha reg­net med at bøn­de­ne var ute for å demon­stre­re for eller mot et eller annet. Men da vil­le de ha kjørt på motor­vei, på en hoved­gate eller noe slikt hvor man ble lagt mer­ke til, ikke på en lite tra­fi­kert lande­vei ute på bon­de­lan­det. Kan­skje skul­le de til kir­ken, kan­skje var det møte i den neder­lands­ke utga­ven av Sen­ter­par­ti­et. Jeg vet ikke.

Vi som har vært opp­tatt av syk­kel­po­li­tikk i Oslo en stund, vet at syk­kel­pla­ner er til for å revi­de­res, de skal ikke nød­ven­dig­vis gjen­nom­fø­res. Slik ble det med min dagsetap­pe også. Egent­lig var pla­nen å ta toget fra Zwol­le i mor­gen. Slik blir det ikke. Det er fort­satt pro­vin­ser i den midt­re delen av Neder­land hvor jeg ikke har fun­net noen geoca­her: Over­ijssel og Fle­vo­land. Her hvor jeg er nå, er jeg godt plas­sert for å fin­ne cacher i de to provinsene.

Pla­nen var å ta toget nes­ten til gren­sen til Bel­gia i Zee­land og syk­le vide­re inn i Bel­gia til Brug­ge, med et inn­lagt cachestopp i Nord Bra­bant, enten i Til­burg eller Bre­da. Men da bur­de jeg nok ha tatt et tid­lig tog, og det rek­ker jeg ikke om jeg skal fin­ne cacher i to pro­vin­ser først. På den annen side: Jeg har ikke dår­lig tid. Ingen ven­ter på meg, og jeg skal ikke rek­ke noe når jeg kom­mer til Syd-Frank­ri­ke. Da jeg plan­la ruten, tok jeg utgangs­punkt i en Inter­rail­bil­lett med 5 tog­da­ger inne­for en peri­ode på 15 dager. Men jeg har nå en bil­lett med 7 tog­da­ger innen­for en ram­me på 30 dager. Jeg har to tog­da­ger mer enn det jeg har plan­lagt for, og en god del fle­re syk­kel­da­ger — selv om jeg har noen jeg skal rek­ke en del dager etter plan­lagt ankomst, så jeg kan ikke hol­de på i hele 30-dagersperioden.

Nå avslut­ter jeg det­te for å spi­se fro­kost. Så får jeg ten­ke på rute­va­lg mens jeg spi­ser. Yr sier at været skal bli bed­re. Det blir ikke sær­lig varmt, men solen  vil kom­me fram og det skal ikke reg­ne. Vin­den kom­mer i hoved­sak fra nord-nord­vest, som bør bety en del med­vind. Jeg håper de har rett.

Bikerail 2018 Med sykkel på Interrail — utreise: (Oslo — København — Montpellier.

Sykkelturer
Print Friendly, PDF & Email

I vini del Giro d’Italia 2018: 16. etappe: Trento — Rovereto (Tempo).

Lør­dag så det ut som om Chris Froo­me had­de syk­let seg i form, og kun­ne være en å reg­ne med i årets Giro like­vel. Søn­dag så det ikke len­ger sik ut. En ting er at han ikke fulg­te Simon Yates til mål. Mer alvor­lig og et klart svak­hets­tegn var det at han også måt­te slip­pe den and­re for­føl­ger­grup­pen som han satt i. Nå begyn­ner det å bli mye tid å skul­le ta igjen den sis­te uken. Etap­pen var en makt­de­mon­stra­sjon av Simon Yates.

Lan­ge etappe­ritt vin­nes av ryt­te­re som er gode til å klat­re og gode til å syk­le tem­po. Gode spur­te­re kan vin­ne etap­per og poeng­kon­kur­ran­sen. Men de vin­ner ikke tid på de fla­te spurt­etap­pe­ne, så de vin­ner ikke sam­men­lagt. Når sam­men­lagt­po­si­sjo­ne­ne har satt seg, lar man noen gan­ger et brudd med “ufar­li­ge” ryt­te­re få gå inn, slik at en ryt­ter i brud­det vin­ner etap­pen. Men sit­ter det en ryt­ter i brud­det som kon­kur­re­rer om en av sam­men­lagt­pre­mie­ne, enten det er tid, poeng, kla­ring eller ung­doms­trøye, da kjø­res de inn. Etter den 13. etap­pen i Tour de Fran­ce i 2006 har man nok også lært at det er gren­ser for hvor stort for­sprang et “ufar­lig” brudd kan få i mål. Da fikk et brudd gå i mål med 30 minut­ters ledel­se. Jens Voigt vant etap­pen, mens Óscar Pereiro Sío ble num­mer to, og over­tok den gule leder­trøy­en. Etter at Floyd Lan­dis ble ute­stengt for doping, klar­te ingen av de and­re å hen­te inn det for­spran­get Óscar Pereiro Sío fikk ved å sit­te i brud­det på den­ne ene etap­pen. Her fikk det “ufar­li­ge” brud­det et så langt for­sprang at det ble farlig.

En tempo­etap­pe er vik­tig for ryt­te­re med sam­men­lag­t­am­bi­sjo­ner. De bør helst vin­ne, og i alle fall ikke tape tid på dis­se etap­pe­ne. Noen ryt­te­re er tempo­spe­sia­lis­ter, og vil syk­le for etappe­sei­er på tempo­etap­pe­ne. Men for spur­ter­ne og alle hjelpe­ryt­ter­ne i fel­tet, betyr dagens etap­pe ingen ting. De kan ikke hjel­pe sin kap­tein, og har ingen ambi­sjo­ner på egne veg­ne. De skal bare kom­me i mål innen­for tids­gren­sen. Jens Voigt kal­te en gang sli­ke tempo.etapper for “semi-rest­day”.

Dagens tempo­etap­pe er 34,2 km og flat. Både Simon Yates og Tom Dumou­lin er habi­le tempo­syk­lis­ter. Selv en Chris Froo­me i topp­form vil­le ikke ha kun­net hen­te inn deres for­sprang på en tempo­etap­pe som den­ne. Det er førs­te dagen etter en hvile­dag, etter å ha syk­let i to uker. Ryt­ter­ne rea­ge­rer litt uikt på det­te. Noen kan vir­ke uthvil­te og spre­ke, and­re tren­ger en dag eller to for å kom­me ordent­lig i gang igjen.

Con­ti­nue read­ing I vini del Giro d’Italia 2018: 16. etap­pe: Tren­to — Rove­reto (Tem­po).

Print Friendly, PDF & Email

I vini del Giro d’Italia 2018: 7. etappe. Pizzo — Praia a Mare

Ikke uven­tet ble det en hef­tig avslut­ning på gårs­da­gens etap­pe, og den ga end­rin­ger i sam­men­dra­get, med Simon Yates 16 sekun­der foran Tom Dumou­lin. Chris Froo­me, som har ambi­sjo­ner om en trip­pel i år, fort­set­ter å tape tid. Et minutt og 10 sekun­der er ikke en tids­for­skjell som bør gi grunn til bekym­ring. Men han taper tid på hver etap­pe, noe han ikke kan fort­set­te med om han har ambi­sjo­ner om å vinne.

I dag er det flatt. Det er ikke en enes­te kate­go­ri­sert stig­ning. Så det­te bør bli en etap­pe for spur­ter­ne, hvor de med sam­men­lag­t­am­bi­sjo­ner kan hol­de seg beskyt­tet i hoved­fel­tet uten å anstren­ge seg alt­for mye — for­ut­satt at de slip­per uhell.

Con­ti­nue read­ing I vini del Giro d’Italia 2018: 7. etap­pe. Piz­zo — Praia a Mare

Print Friendly, PDF & Email