Ytringsfriheten er under press. Den angripes fra mange stater og fra personer som bruker sin pengemakt til å styre medieutviklingen. Jeg har i mange år undervist i kurset ytringsfrihet og medieregulering: RINF 1100. Det er et fag som i utgangspunktet ble etablert som en del av det tverrfaglige og tverrfakultære studieprogrammer Digitale medier, et studieprogram som dessverre ble nedlagt omtrent da behovet for den kunnskapen virkelig begynte å øke.
Det er et kurs som gir 10 studiepoeng, og er utformet med sikte på studenter som ikke har juridisk bakgrunn.
Min interesse for kongefamilien er mildt sagt moderat, så føljetongen om Marius Borg Høiby har jeg bare fulgt med en viss distanse. Men nå vurderer Marius Borg Høibys forsvarer å anmelde Se og Hør. Da blir det et medierettslig spørsmål, først og fremst et spørsmål om kildevern. Og det interesserer meg. Hva han egentlig vil anmelde Se og Hør for, fremstår ut fra det jeg har lest om dette som ganske uklart.
Se og Hør har offentliggjort opptaket av en samtale mellom Marius Borg Høiby og politiet. Se og Hør kommer ganske sikkert ikke til å fortelle hvordan de har fått tak i dette opptaket. Det er et spørsmål om kildevern. At Se og Hør ikke er kjent for å holde den høyeste presseetiske standarden, er i denne sammenhengen uten betydning. Jeg viser her til Håvard Melnæs’ bok “En helt vanlig dag på jobben – Se og Hør fra innsiden”. Gamle synder er uten betydning når man eventuelt skal bedømme kildevernet i denne konkrete sammenhengen.
Jeg har i mange år undervist 10-poengs kurset “RINF 1200 Opphavsrett og beslektede emner”. Det ble opprinnelig laget for studieprogrammet “Digitale medier”, et studieprogram som dessverre ble nedlagt omtrent da etterspørselen etter folk med slik kompetanse virkelig begynte å ta av. Kurset er for studenter som ikke er og ikke har ambisjoner om å bli jurister, men for folk som har behov for en viss innsikt i opphavsrett mm.
Faget kan tas av folk som vil ha det som del av et annet studieprogram, f.eks. mediefag, IT eller kunstfag. Og det kan tas av noen som vil ha det som en form for tilleggsutdannelse, og av folk som ganske enkelt har behov for kunnskaper om dette i jobben sin.
1. Kan Lars Holm og andre som har delt nakenbildene av Caroline Vold straffes for dette? Drøft om det kan være flere rettslige grunnlag for å reagere mot dette.
Her kan og bør vi gå rett til strl § 267a, som er den relevante bestemmelsen. Den straffbare handlingen er angitt slik:
«gjør tilgjengelig for en annen bilde, film eller lydopptak av krenkende eller åpenbart privat karakter, for eksempel av noens seksualliv eller intime kroppsdeler,»
Det er ingen tvil om at Lars Holm og andre som har delt bildene har gjort dem «tilgjengelig for andre», og nakenbilder som en person har delt med kjæresten er åpenbart av privat karakter. Bildene er ikke nærmere beskrevet i oppgaven, så vi vet ikke om de viser seksualliv eller «intime kroppsdeler», så det er ingen grunn til å gå nærmere inn på dette.
3. Kan Erik Fjell straffes for å ha skrevet at Ole Øya er homofil?
Dette er først og fremst et spørsmål om det er en krenkelse av privatlivets fred, som er straffbar etter strl § 267. Spørsmålet er om Erik Fjell «offentlig meddelelse krenker privatlivets fred». At utsagn i FB-gruppen er offentlige, har vi tatt stilling til tidligere. (Vi bør i alle fall ha gjort det.)
Ens seksuelle legning er i utgangspunktet en privatsak, uansett hvilken fil man måtte være i.
4. Hvis noen av uttalelsene er straffbare, kan Facebook holdes ansvarlig for disse?
Dette er vurdering i to trinn. Eller egentlig er det de siste to trinnene i en tretrinns-vurdering.
Er ytringene i seg selv straffbare? Det har vi drøftet i spørsmålene 1-3.
Finnes det noe grunnlag for å holde en plattform som Facebook (med)ansvarlig for dette?
Finnes det et rettslig grunnlag som kan frita for ansvar?
Det kan tenkes to grunnlag for å kunne holde en plattform ansvarlig. Det første er om de medvirker til den straffbare handlingen. Det følger av strl § 15 at et straffebud også rammer den som medvirker til overtredelsen. Slik sett er den som medvirker til å offentlig sette fram en hatefull eller diskriminerende ytring også kan holdes ansvarlig for ytringen. Det kan ikke være særlig tvil om at den som formilder ytringen i alle fall medvirker til at den blir offentlig.
Dette er en gjennomgang av eksamensoppgaven i RINF 1100 våren 2023. Den er skrevet som en felles tilbakemelding til studenter som var oppe til eksamen, og er en studentveiledning, og ikke en sensorveiledning. Denne kommentaren ble gjort tilgjengelig for studentene som var oppe til eksamen våren 2023 samtidig med at de fikk eksamensresultatene, og et utkast ble gjort tilgjengelig for min medsensor. Når jeg har valgt ikke å gjøre den tilgjengelig for alle før nå, omtrent et år etter at oppgaven ble gitt til eksamen, er det fordi jeg i undervisningen bruker en del oppgaver. Den siste eksamensoppgaven som ble gitt, pleier å være den siste oppgaven vi gjennomgår i undervisningen. I oppgavebasert undervsning er det viktig at studentene selv løser oppgavene. Det blir ikke det samme å lese en veiledning om hvordan oppgaven kan løses. Derfor gjøres denne kommentaren først tilgjengelig etter at jeg har brukt oppgaven i undervisningen dette semesteret.
Jeg har i en del år hatt kurset RINF 1100 “Ytringsfrihet og medieregulering”, som går i vårsemesteret. Det er et kurs om de rettslige sidene ved ytringsfrihet og medieregulering. Det er et kurs for de som møter spørsmål om ytringsfrihet, men som ikke er jurister og ikke har ambisjoner om å bli jurister. Skjønt noen jurister kan sikkert også ha nytte av en slik innføring i dette området. Som nevnt i overskriften er det et kurs som gir 10 studiepoeng. Vi kan behandle ytringsfrihet i mange perspektiver. Vi kan diskuere hvorfor vi har og bør ha ytringsfrihet, og hvor omfattende den bør være, vi kan beskrive og diskutere ytringsfrihetens kår i verden. Og vi kan diskutere spørsmålet om hvilke ytringer som er tillatt og hvilke som ikke er tillatt etter norsk rett. Dette kurset handler om ytringsfrihet i et rettslig perspektiv, altså om hvilke ytringer som er tillatt og hvilket som ikke er tillatt. Men man kan ikke diskutere det uten også å diskutere hvorfor vi bør ha ytringsfrihet og hvor omfattende ytringsfriheten bør være.
Denne kommentaren er ment å være en slags felles tilbakemelding til studenter som var oppe til eksamen i RINF 1200 — Opphavsrett og beslektede rettigheter høsten 2022, og en veiledning til fremtidige studenter som vil se eksempler på eksamenoppgaver og hvordan man kan løse disse. Oppgaveteksten finner du bl.a. her.
Spørsmål 1: Er det Caroline som arving eller instituttet som Martes arbeidsgiver som har rettighetene til Martes bokutkast?
Utgangspunktet er at opphaver har enerett til sitt verk. Ved opphavers død går opphaver over til arvingene etter åvl § 75. Det arvingene overtar er den opphavsrett som avdøde opphaver hadde. Hvis opphavers opphavsrett er begrenset gjennom avtaler om overdragelser, vil den opphavsrett som arves være begrenset på tilsvarende måte.
Opphavsrett kan overdras etter åvl § 67. Det er ingen formkrav når det gjelder overdragelse av opphavsrett. Den kan overdras underforstått, uten noen uttrykkelig avtale.
