Category Archives: Undervisning

RINF 1100 — kommentarer til eksamen vår 2018.

Det­te er en kom­men­tar til eksa­mens­opp­ga­ven i RINF 1100, ytrings­fri­het og medi­e­re­gu­le­ring, skre­vet for stu­den­ter som var oppe til eksa­men, og for stu­den­ter som skal stu­de­re det­te faget i frem­ti­den.  Opp­gave­teks­ten er til­gjen­ge­lig her.

Noen gene­rel­le kom­men­ta­rer: Det var stilt seks spørs­mål. Noen har valgt å behand­le to spørs­mål fel­les, og noen har i rea­li­te­ten behand­let et spørs­mål under et annet, kan­skje for­di de ikke fikk helt tak i et av spørs­må­le­ne. Så len­ge spørs­må­le­ne er besvart, er det helt greit at man har slått to sam­men to, eller kan­skje behand­let det under en annen over­skrift, i alle fall så len­ge frem­stil­lin­gen fun­ge­rer.

Det­te er et 10-poengs fag for stu­den­ter som i utgangs­punk­tet ikke stu­de­rer juss, og som ikke har noen juri­disk bak­grunn. Det leg­ger pre­mis­se­ne for hvor mye man kan ven­te av stu­den­te­ne i det­te faget.

Jeg må også leg­ge til at det jeg skri­ver her, er hva det etter min vur­de­ring er mulig å få ut av opp­ga­ven, og det­te går nok langt utover hva vi med rime­lig­het kan ven­te av stu­den­ter i et fag som RINF 1100. Con­ti­nue read­ing RINF 1100 — kom­men­ta­rer til eksa­men vår 2018.

Print Friendly, PDF & Email

RINF 1100 — eksamensoppgave vår 2018

Arne Dahl var en leder­skik­kel­se i den nok­så løst orga­ni­ser­te grup­pen «Stopp mus­limsk inn­vand­ring». Han had­de star­tet Face­bo­ok­grup­pen som også het «Stopp mus­limsk inn­vand­ring». Den var luk­ket, slik at bare de Arne Dahl eller noen and­re i den ind­re kret­sen rundt Arne Dahl god­kjen­te, fikk bli med­lem­mer. Den had­de ca 300 med­lem­mer. I den­ne grup­pen skrev Arne Dahl blant annet føl­gen­de i et inn­legg:

«Mus­li­me­ne flom­mer inn over våre gren­ser. De har kom­met for å snyl­te på våre vel­ferds­ord­nin­ger. De for­me­rer seg som kani­ner, både med hver­and­re og ved at men­ne­ne vold­tar våre kvin­ner. Om få år vil de være så man­ge at de over­tar sam­fun­net. Da må vi alle under­kas­te oss deres sha­rialo­ver.

Det er en krig mot oss. Vi må for­sva­re vårt land og vår kul­tur før det er for sent. Vi må sten­ge gren­se­ne for folk fra mus­lims­ke land. Alle opp­holds­til­la­tel­ser og stats­bor­ger­skap som har vært gitt, må trek­kes til­ba­ke. De bør sen­des til­ba­ke til lan­de­ne de kom fra. Inn­til de kan sen­des ut, bør de inter­ne­res i egne lei­re. Vi må stop­pe smit­ten. Hvis de ikke kan sen­des ut, må de ste­ri­li­se­res.»

Jour­na­list Peder Ås i Store­vik­pos­ten fikk tips om hva som sto på den­ne Face­bo­ok­si­den, og fikk over­sendt en kopi. Han gjen­ga det som er gjen­gitt oven­for. Han kon­tak­tet Arne Dahl. Arne Dahl sa at avi­se­ne ikke had­de noe med hva som ble skre­vet i luk­ket grup­pe på Face­bo­ok.

Det had­de vært bråk og en del volds­epi­so­der ved arran­ge­men­ter i regi av «Stopp mus­limsk inn­vand­ring». Fle­re av Arne Dahls til­hen­ge­re var dømt for vold mot inn­vand­re­re. Peder Ås spur­te Arne Dahl om han aksep­ter­te slik opp­tre­den.

«Jeg har ald­ri opp­ford­ret til vold mot mus­lims­ke inn­vand­re­re. Men de er våre fien­der, og folk må selv vel­ge hvor­dan de vil aksjo­ne­re. Det er ikke min opp­ga­ve å pas­se på mus­li­me­ne, men jeg har ikke noe ansvar for hva and­re gjør.»

Alt det­te sto på trykk i Store­vik­pos­ten, sam­men med et bil­de som var tatt av Arne Dahl noen måne­der tid­li­ge­re, da han holdt en appell for sine til­hen­ge­re på tor­get i Store­vik.

Caro­li­ne Vold, som var leder av Anti­ra­sis­tisk grup­pe i Store­vik, rea­ger­te på det­te, og anmeld­te Arne Dahl, jour­na­list Peder Ås, redak­tø­ren i Store­vik­pos­ten Åse Vold og Face­bo­ok for rasis­tis­ke ytrin­ger.

Arne Dahl vis­te til at ytrings­fri­he­ten ikke bare var for­be­holdt folk med poli­tisk kor­rek­te menin­ger. Det måt­te være lov å argu­men­te­re for å stop­pe den mus­lims­ke inn­vand­rin­gen til Nor­ge. Dess­uten måt­te han kun­ne skri­ve hva han vil­le i en luk­ket grup­pe å Face­bo­ok.

Han kun­ne ikke hol­des ansvar­lig for det som sto i Store­vik­pos­ten. Han had­de ikke sendt noe til dem, og had­de bare svart på noen spørs­mål fra Peder Ås. Han men­te også at Store­vik­pos­ten ikke had­de lov til å tryk­ke bil­det av ham.

Spørs­mål 1:

Er Arne Dahls utsagn lov­li­ge?

Spørs­mål 2:

Kan Arne Dahl hol­des ansvar­lig for det han har skre­vet i den­ne type luk­ket grup­pe på Face­bo­ok?

Spørs­mål 3:

Kan Arne Dahl hol­des ansvar­lig for at Peder Ås gjen­gir det han svar­te på spørs­mål fra Peder Ås?

Spørs­mål 4:

Kun­ne Store­vik­pos­ten tryk­ke bil­det av Arne Dahl?

Peder Ås hev­det at det var vik­tig å få fram hva slags grup­per vi had­de i sam­fun­net. Pres­sen måt­te kun­ne gjen­gi hva som ble sagt i sli­ke grup­per, uten at de selv kun­ne hol­des ansvar­li­ge for even­tu­el­le rasis­tis­ke utsagn, så len­ge de var kor­rekt gjen­gitt. Han måt­te også kun­ne gjen­gi de svar han fikk på noen opp­kla­ren­de spørs­mål.

Åse Holm sa at hun ikke had­de ruk­ket å lese den­ne saken før den ble tryk­ket, og at hun der­for ikke kun­ne hol­des ansvar­lig

Spørs­mål 5:

Kan Peder Ås hol­des ansvar­lig for å ha gjen­gitt Arne Dahls inn­legg og hans svar om vold mot inn­vand­re­re?

Spørs­mål 6:

Kan Åse Holm hol­des ansvar­lig for den artik­ke­len som Peder Ås skrev?

Alle spørs­mål skal besva­res og sva­re­ne skal begrun­nes.

Print Friendly, PDF & Email

Opptak av forelesninger, videoproduksjoner mm @pcfrolich

Etter at jeg skrev kom­men­ta­ren om “Digi­ta­li­se­rings­nai­vis­te­ne”, har noen hev­det at det fin­nes man­ge fore­les­ning­sopp­tak som er vel­dig gode, og at sto­re uni­ver­si­te­ter i USA har lagt ut det­te. Jeg må erkjen­ne at jeg så gjen­nom en del sli­ke for en del tid til­ba­ke, og var ikke impo­nert. Men man må være åpen for at også her skjer det for­bedrein­ger. Jeg har der­for nå sett på noe av det som for tiden lig­ger ute fra noen uni­ver­si­te­ter, men selv­føl­ge­lig ikke alt som fin­nes.

Det mes­te av det som folk har vist til, er ikke enk­le fore­les­ning­sopp­tak. Det er påkos­te­de TV- eller video­pro­duk­sjo­ner gjort med utgangs­punkt i en fore­les­ning, og det er fak­tisk noe helt annet. Det er typisk tatt opp med fle­re kame­ra­er styrt av ordent­li­ge foto­gra­fer, kan­skje også med en pro­du­sent som har regi­en under opp­ta­ket. Sann­syn­lig­vis er det også pro­fe­sjo­nel­le lyd­folk som sør­ger for at lyden er god. Selv­føl­ge­lig kan det lages utmer­ke­de video- (og audio­pro­duk­sjo­ner) som er utmer­ke­de lære­mid­ler. Men det er res­surs­kre­ven­de. Vi kan ikke ha et pro­fe­sjo­nelt TV-team på enhver fore­les­ning for å sør­ge for gode opp­tak. Det er kan­skje mulig, men vil være helt feil bruk av res­sur­ser.

For uni­ver­si­te­ter i USA, som kre­ver sky­høy stu­dent­be­ta­ling, og som har mye pen­ger, vil det­te være god rekla­me. Hele ver­den, eller i alle fall sto­re deler av den, vil se til Har­vard, Yale, MIT, Stan­ford etc, og hol­de dem fram som eksemp­ler på det bes­te av det bes­te, og bidra til at de får mer av det de tje­ner godt på: Beta­len­de stu­den­ter.

Con­ti­nue read­ing Opp­tak av fore­les­nin­ger, video­pro­duk­sjo­ner mm @pcfrolich

Print Friendly, PDF & Email

Svaret er digitalisering. Eh … hva var spørsmålet?

Det­te skri­ves i bak­kant av to semi­na­rer som jeg har del­tok på i går. Det førs­te var i regi av Koip­nor, om lære­mid­ler i høy­ere utdan­ning. Det and­re var på By:Larm, om musikk­øko­no­mi, hvor vi pre­sen­ter­te pro­sjek­tet MUSTEC.

Når de poli­ti­ker­ne som står for en van­vit­tig over­skri­del­se når de skal byg­ge til seg selv, skal ha and­re til å spa­re, kal­ler man det “Effek­ti­vi­se­rings­pro­sjek­tet”, og har ikke annet å kom­me med en gene­rell poli­tisk sva­da om digi­ta­li­se­ring. Det er selv­føl­ge­lig ikke effek­ti­vi­se­ring. Det er oste­hø­vel­kutt, uten ret­ning og mening, og uten and­re mål enn å spa­re pen­ger. Poli­ti­ker­ne kan star­te med å digi­ta­li­se­re Stor­tings­byg­get. Skjønt star­ter de med det, får vi nok bare enda et eksem­pel på et skan­da­løst, offent­lig IT-pro­sjekt. Så det er best de ikke prø­ver.

Con­ti­nue read­ing Sva­ret er digi­ta­li­se­ring. Eh … hva var spørs­må­let?

Print Friendly, PDF & Email

En bedre ordning for produksjon av lærebøker?

Det­te er et inn­legg i Khrono, som svar på Hel­ge Høi­viks inn­legg “Det trengs en bed­re ord­ning for pro­duk­sjon av lære­bø­ker”.

Lære­bok. Stort sett er det dår­lig betalt fri­tids­ar­beid å skri­ve lære­bø­ker. Men noen av oss gjør det like­vel, og vi gjør det i alle fall ikke for pen­ge­nes skyld, skri­ver pro­fes­sor Olav Tor­vund.

Som lære­bok­for­fat­ter og fag­lit­te­rær for­fat­ter kjen­ner jeg meg ikke sær­lig godt igjen i det Hel­ge Høi­vik skri­ver om lære­bok­pro­duk­sjon. Situa­sjo­nen kan sik­kert variere fra fag til fag. Jeg skal la det­te med kjen­dis­fo­ku­set i for­lags­bran­sjen lig­ge. Det er helt irre­le­vant når det gjel­der lære­bø­ker. «Mitt» for­lag, Uni­ver­si­tets­for­la­get, har dess­uten ikke noe kjen­dis­fo­kus – selv om det også er en bedrift som må tje­ne pen­ger for at de skal kun­ne fort­set­te å gi ut kva­li­tets­lit­te­ra­tur.

?Jeg ser hel­ler ikke det uri­me­li­ge i at de som skal bru­ke lit­te­ra­tur, enten det er lære­bø­ker eller forsk­nings­lit­te­ra­tur, beta­ler for det­te. Noen må beta­le reg­nin­gen uan­sett, og det er i alle fall ikke hold­bart at det skjer ved at det for­ven­tes mer gra­tis­ar­beid fra uni­ver­si­tets­an­sat­te. Stu­den­te­ne synes å være mer opp­tatt av lære­mid­le­nes kva­li­tet enn av pris. Con­ti­nue read­ing En bed­re ord­ning for pro­duk­sjon av lære­bø­ker?

Print Friendly, PDF & Email

RINF 1200. Eksamen høst 2017, med kommentarer

Det­te er en gjen­nom­gang av den opp­ga­ven som ble gitt til eksa­men i faget RINF 1200, Opp­havs­rett og beslek­te­de ret­tig­he­ter høs­ten 2017. Den er skre­vet først og fremst med tan­ke på de stu­den­ter som var oppe til eksa­men, og frem­ti­di­ge stu­den­ter som vil se på tid­li­ge­re eksa­mens­opp­ga­ver.

Opp­gave­teks­ten fin­nes her.

Continue reading RINF 1200. Eksamen høst 2017, med kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Ny bok: Innledning til jusstudiet

Det­te er ren og util­slørt mar­keds­fø­ring. Det er en mar­keds­fø­ring av min sis­te bok: Inn­led­ning til jus­stu­di­et. Jeg er over­be­vist om at det er en bok som begyn­ner­stu­den­ter vil ha god nyt­te av. Hvis jeg ikke had­de trodd det, vil­le jeg ikke ha brukt tid på å skri­ve boken.

Boken er skre­vet først og fremst for stu­den­ter på begyn­nel­sen av jus­stu­di­et. Men den bør også være av inter­es­se for ele­ver som vur­de­rer om de skal søke jus­stu­di­et og de som skal råd­gi ele­ver om stu­die­valg.

Alle stu­den­ter øns­ker å lære det som er nød­ven­dig med minst mulig inn­sats. Da har man noe å gå på for å få gode resul­ta­ter. Det fin­nes ingen snar­vei­er og hem­me­li­ge trylle­form­ler for å kom­me gjen­nom stu­di­et uten en bety­de­lig inn­sats. Men det er man­ge omvei­er hvor man kan kas­te bort tid, og blind­ga­ter hvor man kan kjø­re seg fast.

Con­ti­nue read­ing Ny bok: Inn­led­ning til jus­stu­di­et

Print Friendly, PDF & Email

RINF 1200 — Eksamensoppgave høst 2016, med kommentarer

Innledning

Det­te er kom­men­ta­rer til eksa­mens­opp­ga­ven som ble gitt høs­ten 2016 i faget RINF 1200, “Opp­havs­rett m.m.” Den er først og fremst skre­vet for stu­den­ter som var oppe til eksa­men i faget, og for frem­ti­di­ge stu­den­ter. RINF 1200 er et 10 poengs fag som opp­rin­ne­lig ble laget for det tverr­fa­kul­tæ­re stu­die­pro­gram­met “Digi­ta­le medi­er”. Det er opp­havs­rett og beslek­te­de emner, for stu­den­ter som ikke har juri­disk bak­grunn, og som ikke tar faget som en del av et juri­disk stu­di­um.

Hele opp­gave­teks­ten er til­gjen­ge­lig her.

En gene­rell kom­men­tar når det gjel­der den­ne type opp­ga­ver. Man skal besva­re de spørs­mål som er stilt ut fra de opp­lys­nin­ger som er gitt i opp­ga­ven. Sva­re­ne skal begrun­nes og for­ank­res retts­lig. Begrun­nel­sen og reson­ne­men­tet er vik­ti­ge­re enn hvil­ket svar man kom­mer til. Om man uten noen begrun­nel­se, og uten retts­lig for­ank­ring, kom­mer til “rik­tig” svar, er det like­vel ikke en god besva­rel­se. Er reson­ne­men­tet for­nuf­tig og retts­lig for­ank­ret, kan en drøf­tel­se være god, selv om kon­klu­sjo­nen blir “feil”.

I den­ne type opp­ga­ver skal man ikke for­sø­ke å demon­stre­re hvor mye man kan, ved å skri­ve om noe som det ikke spør­res etter i opp­ga­ven. Skri­ver man om noe det ikke spør­res etter, eller tar med noe som ikke er nød­ven­dig for å begrun­ne sva­re på det spørs­må­let som er stilt, vil det i bes­te fall være nøy­tralt, slik at det ver­ken tel­ler posi­tivt eller neg­a­tivt i bedøm­mel­sen, men det vil uan­sett føre til at man bru­ker eksa­mens­tid på noe som ikke gir uttel­ling. I den grad det tel­ler, så tel­ler det neg­a­tivt.

Spørs­må­le­ne skal besva­res ut fra gjel­den­de rett. Om man selv er eni­ge eller ikke i om noe bur­de vært lov eller ikke lov, er ikke rele­vant i den­ne type opp­ga­ver. Con­ti­nue read­ing RINF 1200 — Eksa­mens­opp­ga­ve høst 2016, med kom­men­ta­rer

Print Friendly, PDF & Email

Foreldelse når et krav trekkes fra et tvisteløsningsorgan

Artik­ke­len er tryk­ket i Lov og Rett Nr 10–2016, s. 646.

Når et krav brin­ges inn for en dom­stol eller et annet tviste­løs­nings­or­gan, avbry­tes for­el­del­ses­fris­ten etter for­el­del­ses­lo­ven (fe.) §§ 15, 15 a eller 16. Så len­ge kra­vet er til behand­ling, blir det ikke for­el­det. Får man med­hold i sitt krav, løper en ny for­el­del­ses­frist fra avgjø­rel­sen. Blir avgjø­rel­sen at man ikke har noe krav, da har man ikke noe krav og for­el­del­ses­spørs­må­let blir uin­ter­es­sant.

Hvis behand­ling ender uten noen form for rea­li­tets­av­gjø­rel­se, f.eks. for­di saken avvi­ses, har man etter fe. § 22 nr. 1 en til­leggs­frist på inn­til et år. For­el­del­se inn­trer tid­ligst et år etter at behand­lin­gen ble avslut­tet. Det­te gjel­der ikke der­som det skyld­tes et for­sett­lig for­hold fra kredi­tors side at saken ikke fikk en rea­li­tets­av­gjø­rel­se. Da løper ingen til­leggs­frist.

Går vi til for­el­del­ses­lo­vens for­ar­bei­der, synes det klart at man men­te at for­setts­vur­de­rin­gen knyt­tet seg til saks­an­leg­get. Hvis et krav går mot for­el­del­se, skal man ikke kun­ne få en for­len­gel­se ved å anleg­ge et søks­mål som åpen­bart må avvi­ses. I Ot.prp. nr. 38 (1977–78) s. 75 sies om det­te:

«Depar­te­men­tet er imid­ler­tid kom­met til at bestem­mel­sen bør behol­des som en sik­ker­hets­ven­til. Der­som det er åpen­bart at kra­vet må avvi­ses, er det ikke rime­lig at for­drings­ha­ve­ren skal opp­nå en til­leggs­frist ved påta­le. [sic. Må for­stås som søks­mål.]»

Ved revi­sjon av tviste­lo­ven i 2007 ble det brakt bety­de­lig uklar­het inn i det­te. Tviste­lov­ut­val­get vil­le sik­re at man ikke skul­le risi­ke­re umid­del­bar for­el­del­se der­som en sak blir truk­ket fra behand­ling i for­liks­rå­det, og til­sva­ren­de hvis et sivilt krav ble truk­ket fra en straffe­sak. Utval­get men­te at fe. § 22 nr. 1 ikke var til­strek­ke­lig, da det kun­ne hev­des at det å trek­ke en sak fra et tviste­løs­nings­or­gan er en for­sett­lig hand­ling. De skri­ver om det­te i NOU 2001: 32B s. 875:

«Unn­ta­ket i for­el­del­ses­lo­ven §22 om at det er for­sett­lig at saken ender uten rea­li­tets­av­gjø­rel­se, er lite vel­eg­net for den­ne typen situa­sjo­ner. Når kla­ge­ren trek­ker saken fra behand­ling i for­liks­rå­det for i ste­det å frem­me den for ting­ret­ten, vil det­te som regel måt­te karak­te­ri­se­res som for­sett­lig. Det vil være såkalt hen­sikts­for­sett.»

Utval­get fore­slo der­for en bestem­mel­se i § 20–3, som sene­re ble ved­tatt som tviste­lo­ven § 18–3. Den­nes annet ledd lyder:

«(2) Når for­el­del­se er avbrutt ved for­liks­kla­ge, opp­hø­rer den­ne virk­nin­gen der­som stev­ning, eller even­tu­elt for­liks­kla­ge, ikke er sendt til ret­ten innen ett år fra for­liks­rå­det inn­stil­te behand­lin­gen av saken.»

Det er ingen tvil om at utval­get med det­te men­te å sik­re at et krav ikke blir for­el­det om saken trek­kes. Utval­get sier i NOU 2001: 32B s. 875:

«Men det vir­ker lite rime­lig at kla­ge­ren, når han etter et bevisst valg etter hvert fin­ner ut at han sna­re­re vil ha saken frem­met for ting­ret­ten, ikke skal nyte godt av den sam­me til­leggs­fris­ten. Det er mulig man ved en tolk­ning av for­setts­kri­te­ri­et i for­el­del­ses­lo­ven §22 kun­ne fun­net frem til aksep­tab­le løs­nin­ger her. En bed­re løs­ning er nok å la være å knyt­te til­leggs­fris­ten på ett år til noe for­setts­kri­te­ri­um i dis­se til­fel­le­ne. Tviste­måls­ut­val­get har ikke grunn­lag for å fore­slå en opp­he­vel­se av det gene­rel­le for­settsunn­ta­ket i for­el­del­ses­lo­ven §22 nr. 1. Det frem­står da som den bes­te løs­nin­gen at man behol­der en spe­sial­re­gu­le­ring i tviste­lo­ven av dis­se situa­sjo­ne­ne.»

Og vide­re, på s. 880:

«I lov­ut­kas­tet er det fore­slått at kla­ge­ren skal ha fri adgang til å trek­ke saken fra for­liks­rå­det, uten at kra­vet med det opp­gis. (…) Når Tviste­måls­ut­val­get like­vel har fun­net grunn til å videre­føre en bestem­mel­se om det­te i tviste­lo­ven, er det for­di for­el­del­ses­lo­ven §22 ikke gir noen til­leggs­frist på ett år når det er ?for­sett­lig? at saken ender uten retts­lig avgjø­rel­se. For å unn­gå mis­for­stå­el­ser, og at for­setts­be­gre­pet må leg­ges på strekk når kla­ge­ren trek­ker en sak fra behand­ling i for­liks­rå­det, bør det være en eks­pli­sitt bestem­mel­se som regu­le­rer den­ne siden ved for­el­del­ses­spørs­må­let i tviste­lo­ven.»

Depar­te­men­tet frem­met et for­slag som i sin ord­lyd var iden­tisk med utval­gets for­slag. Men depar­te­men­tets merk­na­der til for­sla­get hen­ger ikke sam­men med det som ble fore­slått og sene­re ved­tatt. Det heter i Ot.prp. nr. 51 (2004–2005) s. 432–433:

«Annet ledd kom­mer bare til anven­del­se når for­liks­rå­det inn­stil­ler behand­lin­gen av saken. Når for­liks­kla­gen blir truk­ket, vil saken bli hevet, jf §19–1 annet ledd bok­stav b. Da vil spørs­må­let om for­el­del­se bare bli regu­lert av lov 18. mai 1979 nr. 18 om for­el­del­se av for­drin­ger §22 nr. 1 førs­te punkt­um. For­setts­kra­vet i den bestem­mel­sen vil nor­malt lede til at virk­nin­gen av påta­le ved for­liks­kla­ge vil bort­fal­le straks kla­gen trek­kes til­ba­ke.»

Så langt jeg kan se, er det­te alt som sies om spørs­må­let i pro­po­si­sjo­nen. Hvor­for man har valgt å frem­me utval­gets for­slag, men med mot­satt for­stå­el­se av for­hol­det til fe. § 22, er ikke drøf­tet eller begrun­net. Der­med blir ikke bare rekke­vid­den av fe. § 22 uklar, men også tvl. § 18–3.

Depar­te­men­tet brak­te ytter­li­ge­re for­vir­ring inn i det­te da fe. § 22 nr. 1 i 2007 fikk et nytt sis­te punkt­um i for­bin­del­se med en end­ring i tviste­lo­ven. Det­te lyder:

«Når for­nær­me­de trek­ker sin begjæ­ring om å få pådømt krav i straffe­sak, varer virk­nin­gen av ret­ti­dig påta­le etter § 15 i ett år fra for­nær­me­de med­del­te dom­sto­len eller påtale­myn­dig­he­ten om til­bake­trek­kin­gen.»

Den hand­lin­gen er like for­sett­lig som å trek­ke en sak fra et annet tviste­løs­nings­or­gan. I for­ar­bei­de­ne til den­ne end­rin­gen, Ot.prp. nr. 74 (2005–2006), fin­nes det ingen begrun­nel­se for den­ne til­føy­el­sen, og føl­ge­lig hel­ler ikke en begrun­nel­se for å vel­ge en annen løs­ning enn det som iføl­ge depar­te­men­tets tid­li­ge­re utta­lel­ser er hoved­re­ge­len i fe. § 22. Også det­te byg­ger på tviste­lov­ut­val­gets inn­stil­ling. Utval­gets for­slag var at sam­me regel skul­le gjel­de både når sak trek­kes fra for­liks­rå­det, og når sivilt krav trek­kes fra en straffe­sak.

Jeg antar at man må føl­ge depar­te­men­tets utta­lel­se i Ot.prp. nr. 51 (2004–2005) s. 432–433 om at virk­nin­gen av at et krav blir truk­ket fra for­liks­råds­be­hand­ling. Der­imot er det usik­kert om man får en til­leggs­frist på et år for å brin­ge saken inn for dom­sto­le­ne der­som saken blir truk­ket fra et annet tviste­løs­nings­or­gan.

Hvis en part har brakt en sak inn for et tviste­løs­nings­or­gan, og så kom­mer til at det­te betyr en eks­tra run­de i et organ som kan­skje er ueg­net til å hånd­te­re saken, og man mener at saken uan­sett vil ende i dom­sto­le­ne, løper man en risi­ko der­som den nor­ma­le for­el­del­ses­fris­ten vil ha løpt ut på det tids­punkt saken trek­kes. Som råd­gi­ver må man være klar over at det i det mins­te med­fø­rer en risi­ko om saken trek­kes. Om man alle­re­de har hav­net i den­ne situa­sjo­nen, vil det nok kun­ne være et pro­se­da­belt stand­punkt å påstå at fe. § 22 nr. 1 ikke omfat­ter den­ne form for for­sett. Man vil f.eks. kun­ne anfø­re at for­ar­bei­de­ne til end­rin­ge­ne i tviste­lo­ven er etter­ar­bei­der til for­el­del­ses­lo­ven, og at de som sådan har begren­set vekt. Men sik­kert vil det ikke være.

Der­som saken er til behand­ling i et tviste­løs­nings­or­gan som ikke har liti­s­pen­dens­virkning, vil man kun­ne kom­me rundt pro­ble­met ved å ta ut stev­ning og der­med avbry­te for­el­del­sen på nytt, før saken trek­kes fra tviste­løs­nings­or­ga­net. Hvis tviste­løs­nings­or­ga­net har liti­s­pen­dens­virkning, vil den mulig­he­ten være stengt. Hvis man vel­ger en for­sik­tig til­nær­ming, vil man være hen­vist til å avven­te en avgjø­rel­se i tviste­løs­nings­or­ga­net før saken brin­ges vide­re – med det tids­tap og de kost­na­der det­te med­fø­rer.

Jeg har møtt det­te spørs­må­let i prak­sis i to uli­ke situa­sjo­ner. I den førs­te var det tak­tis­ke vur­de­rin­ger rundt spørs­må­let om å avslut­te behand­ling i et tviste­løs­nings­or­gan, for hel­ler å brin­ge saken inn for dom­sto­le­ne – og hvor det var et spørs­mål om vi kun­ne anbe­fa­le det­te, noe vi da kom til at vi ikke kun­ne.

I det and­re til­fel­let had­de en sak­sø­ker i en vold­gifts­sak, etter anmod­ning fra vold­gifts­ret­tens for­mann, valgt å trek­ke et erstat­nings­krav. Vold­gifts­ret­tens for­mann men­te at kra­vet var for dår­lig opp­lyst, slik det sto i den saken. Erstat­nings­kra­vet kom sene­re opp i en ny vold­gifts­sak. Vi repre­sen­ter­te da sak­søk­te, og påsto for­el­del­se, blant annet med den begrun­nel­se at sak­sø­ker for­sett­lig had­de truk­ket kra­vet fra den førs­te vold­gifts­be­hand­lin­gen. Vold­gifts­ret­ten kom til at kra­vet var for­el­det, men på et annet grunn­lag – og kun­ne der­med la være å ta stil­ling til kon­se­kven­se­ne av å trek­ke kra­vet.

Det vil­le ikke ha vært rime­lig om kon­se­kven­sen av å føl­ge opp­ford­rin­gen fra ret­tens for­mann i en slik sak skul­le bli at kra­vet er tapt ved for­el­del­se.

Tviste­lov­ut­val­get skrev i NOU 2001: 32B s. 875, som er sitert mer utfør­lig oven­for:

«Men det vir­ker lite rime­lig at kla­ge­ren, når han etter et bevisst valg etter hvert fin­ner ut at han sna­re­re vil ha saken frem­met for ting­ret­ten, ikke skal nyte godt av den sam­me til­leggs­fris­ten.»

Utval­get skri­ver om for­liks­rå­det. Men argu­men­ta­sjo­nen tref­fer like godt når det gjel­der and­re tviste­løs­nings­or­ga­ner, slik at løs­nin­gen da bør være den sam­me.

Print Friendly, PDF & Email

Foreldelse av studenters krav mot Westerdals

Westerdals hev­der at noen av kra­ve­ne fra stu­den­te­ne om til­bake­be­ta­ling av for mye betal­te skole­pen­ger kan være for­el­det. Kan­skje det. Jeg skal gjen­nom­gå noen av de for­el­del­ses­reg­le­ne som kan være aktu­el­le her.

Men først: Det for­ut­set­ter at Westerdals har krevd beløp fra sine stu­den­ter som er ube­ret­ti­get. Man kan som kjent ikke byg­ge på medie­nes frem­stil­ling av sli­ke spørs­mål. De omta­ler beta­lin­gen som “ulov­lig”. Beta­ling fra stu­den­ter ved pri­va­te høy­sko­ler er regu­lert i uni­ver­si­tets- og høy­skole­lo­ven § 7–1 (2), som lyder:

(2) Pri­va­te uni­ver­si­te­ter og høy­sko­ler skal la stat­li­ge drifts­til­skudd og egen­be­ta­ling fra stu­den­te­ne kom­me stu­den­te­ne til gode. Insti­tu­sjo­ner som mot­tar stats­til­skudd, kan ikke gi øko­no­misk utbyt­te eller på annen måte over­fø­re over­skudd til eier eller dens nær­stå­en­de.”

En pri­vat høy­sko­le kan ta så høy beta­ling de måt­te øns­ke og ta ut utbyt­te, så len­ge stu­den­te­ne er vil­li­ge til å beta­le. Men da er de ikke beret­ti­get til stats­støt­te. Hvis Westerdals har fått stats­støt­te, som de etter det jeg har for­stått har fått, er det begren­set hva de kan ta i beta­ling fra stu­den­te­ne. Et spørs­mål man må stil­le, og som jeg ikke har under­søkt, er omtrent det­te:

Con­ti­nue read­ing For­el­del­se av stu­den­ters krav mot Westerdals

Print Friendly, PDF & Email