Category Archives: Digitale medier

Kom­men­ta­rer rela­tert til under­vis­ning i Digi­ta­le medi­er.

RINF 1200 — Eksamensoppgave høst 2016, med kommentarer

Innledning

Det­te er kom­men­ta­rer til eksa­mens­opp­ga­ven som ble gitt høs­ten 2016 i faget RINF 1200, “Opp­havs­rett m.m.” Den er først og fremst skre­vet for stu­den­ter som var oppe til eksa­men i faget, og for frem­ti­di­ge stu­den­ter. RINF 1200 er et 10 poengs fag som opp­rin­ne­lig ble laget for det tverr­fa­kul­tæ­re stu­die­pro­gram­met “Digi­ta­le medi­er”. Det er opp­havs­rett og beslek­te­de emner, for stu­den­ter som ikke har juri­disk bak­grunn, og som ikke tar faget som en del av et juri­disk stu­di­um.

Hele opp­gave­teks­ten er til­gjen­ge­lig her.

En gene­rell kom­men­tar når det gjel­der den­ne type opp­ga­ver. Man skal besva­re de spørs­mål som er stilt ut fra de opp­lys­nin­ger som er gitt i opp­ga­ven. Sva­re­ne skal begrun­nes og for­ank­res retts­lig. Begrun­nel­sen og reson­ne­men­tet er vik­ti­ge­re enn hvil­ket svar man kom­mer til. Om man uten noen begrun­nel­se, og uten retts­lig for­ank­ring, kom­mer til “rik­tig” svar, er det like­vel ikke en god besva­rel­se. Er reson­ne­men­tet for­nuf­tig og retts­lig for­ank­ret, kan en drøf­tel­se være god, selv om kon­klu­sjo­nen blir “feil”.

I den­ne type opp­ga­ver skal man ikke for­sø­ke å demon­stre­re hvor mye man kan, ved å skri­ve om noe som det ikke spør­res etter i opp­ga­ven. Skri­ver man om noe det ikke spør­res etter, eller tar med noe som ikke er nød­ven­dig for å begrun­ne sva­re på det spørs­må­let som er stilt, vil det i bes­te fall være nøy­tralt, slik at det ver­ken tel­ler posi­tivt eller neg­a­tivt i bedøm­mel­sen, men det vil uan­sett føre til at man bru­ker eksa­mens­tid på noe som ikke gir uttel­ling. I den grad det tel­ler, så tel­ler det neg­a­tivt.

Spørs­må­le­ne skal besva­res ut fra gjel­den­de rett. Om man selv er eni­ge eller ikke i om noe bur­de vært lov eller ikke lov, er ikke rele­vant i den­ne type opp­ga­ver. Con­ti­nue read­ing RINF 1200 — Eksa­mens­opp­ga­ve høst 2016, med kom­men­ta­rer

Print Friendly, PDF & Email

El-bil, ebøker, mva-fritak og EU/EØS

Det­te er egent­lig et litt langt svar på en Twit­ter-dis­ku­sjon om mva-fri­tak for el-bil. Finans­de­par­te­men­tet har fått litt kal­de føt­ter og vil kon­sul­te­re ESA før de utvi­der det­te til også å omfat­te mva-fri­tak ved leas­ing av el-biler. Det kan selv­føl­ge­lig bare være en van­lig Finans­de­par­te­ments­re­ak­sjon når det har gått opp for dem at inn­tekts­bort­fal­let ved avgifts­fri­ta­ket er enormt, og mye stør­re enn noen kun­ne fore­stil­le seg.

Man må ha i bak­ho­det at da el-bil­for­de­le­ne ble inn­ført, var el-bil en mar­gi­nal kurio­si­tet, som Think og Bud­dy. Styg­ge plast­bøt­ter som anta­ge­lig vil­le ha strø­ket med glans i enhver kol­li­sjons­test, og med begren­set rekke­vid­de. Det had­de ald­ri blitt gitt mva-fri­tak om ikke noen poli­ti­ke­re had­de drømt om bil­pro­duk­sjon i Nor­ge. At det skul­le gå til å sub­si­di­ere Tes­la, Nis­san, Ford, VW m.m., had­de man ikke sett for seg. Man had­de nok hel­ler ikke sett for seg at det skul­le få et så stort omfang og bli så mye pen­ger som det har blitt.

Con­ti­nue read­ing El-bil, ebø­ker, mva-fri­tak og EU/EØS

Print Friendly, PDF & Email

Rett til å ta uskrift fra Internett

Det­te inn­leg­get er skre­vet som et svar til Gis­le Hann­e­myr i debat­trå­den Fred, fri­het og alt gra­tisdeltemeninger.no.

I sitt åpnings­inn­legg skri­ver Gis­le Hann­e­myr bl.a.:

Det er et para­doks at slik ånds­verk­lo­ven i dag er utfor­met, kan det være et lov­brudd å skri­ve ut teks­ter du kom­mer over på Inter­nett uten at du først inn­går en avta­le med ret­tig­hets­ha­ver­ne – med mind­re teks­ten er utstyrt med et slikt mer­ke [CC-lisens]”.

Jeg skrev i en kom­men­tar at det­te ikke var rik­tig. Man kan frem­stil­le eksemp­lar (utskrift) til pri­vat bruk i med­hold av åvl § 12, og at man også ut over det­te kan byg­ge en rett til å ta uskrift på impli­sert lisens.

Gis­le Hann­myr svar­te på min kom­men­tar.  Det som føl­ger her er alt­så mitt inn­legg fra and­re run­de i den­ne debat­ten. Her utdy­per jeg og under­byg­ger mine syns­punk­ter:

Con­ti­nue read­ing Rett til å ta uskrift fra Inter­nett

Print Friendly, PDF & Email

Sensurert musikk i Mozart og Madonna

Pro­gram­met “Mozart og Madon­na” i NRK P2 har sen­sur som ukens tema. Her kan vi ven­te å få høre mye av den musik­ken som av uli­ke grun­ner har blitt for­budt å spil­le, ikke minst for­budt i NRK selv.

Nå skri­ves det­te mens det ennå er noen minut­ter til førs­te sen­ding går på luf­ta, så om pro­gram­met inn­frir vet jeg ikke. Men det bør bli inter­es­sant å kun­ne låne øret til den­ne kob­lin­gen mel­lom musikk og sen­sur.

Mozart og Madon­na” sen­des hver uke­dag mel­lom kl. 09.03 og 10.00. Man­ge har and­re ting å gjø­re på det­te tids­punk­tet. Men pro­gram­met er til­gjen­ge­lig som podast. Gå  hit for å abon­ne­re i iTu­nes eller her for RSS-feed.

Print Friendly, PDF & Email

Russiske og USAnske domstoler — like gale?

I går kun­ne vi lese at en dom­stol i Colo­ra­do har tvangs­over­ført dis­tri­bu­sjons­ret­tig­he­ter til svens­ke og nors­ke fil­mer til et USAnsk eien­doms­sel­skap. Svens­ke og nors­ke film­folk rea­ge­rer, med god grunn. Jeg kjen­ner ikke USAnsk rett og Colo­ra­do sta­te law godt nok til å kun­ne vur­de­re om dom­men hol­der etter lokal rett. Men jeg vel­ger inn­til vide­re hel­ler å se det­te som et eksem­pel på de absur­de dom­mer man av og til kan få når en lokal dom­mer i USA får en fiks idé, i til­legg til den gene­rel­le lær­dom at USAn­ske dom­sto­ler lett til­side­set­ter uten­len­din­gers inter­es­ser.

I 2007 ras­te USA mot Russ­land. De tru­et bl.a. med å blok­ke­re for at Russ­land skul­le kun­ne bli med­lem i WTO. Grun­nen var nettje­nes­ten allofmp3.com. De dis­tri­bu­er­te musikk bil­lig på nett, og hev­det at det var lov­lig. En rus­sisk dom­stol ga allofmp3.com med­hold i at det­te fak­tisk var lov­lig. I ves­ten så vi det­te først og fremst som en bekref­tel­se på at rus­sis­ke dom­sto­ler ikke er seriø­se. Men dom­sto­len i Colo­ra­do synes ikke å være det spor bed­re enn den rus­sis­ke dom­sto­len.

Print Friendly, PDF & Email

Faller sitatretten i fisk?

Oslo ting­rett har avsagt dom i saken mel­lom Gøril Mau­seth og NRK, og NRK tap­te. Selve dom­men kan man lese her. NRK har alle­re­de vars­let at saken vil bli anket, så fore­lø­pig har tep­pet bare gått ned for førs­te akt i den­ne saken.

Jeg synes dom­men er pro­ble­ma­tisk, og håper at den ikke blir stå­en­de. Men før jeg dis­ku­te­rer den­ne nær­me­re må jeg nok en gang under­stre­ke at jeg ikke har sett det omstrid­te film­inn­sla­get, slik at jeg må hol­de meg til beskri­vel­sen i ting­ret­tens dom. Det er en omfat­ten­de dom på 29 sider. Det er der­for ikke til å unn­gå at det blir nok­så lan­ge utdrag fra dom­men, men de som vil får hen­ge med vide­re.

Con­ti­nue read­ing Fal­ler sitat­ret­ten i fisk?

Print Friendly, PDF & Email

Skal nettleverandører kunne sensurere nettet?

NRK mel­der at nen lil­le nett­le­ve­ran­dø­ren Imbe­ra har sen­su­rert nett­ste­det til Human Rights Ser­vices. Man fryk­tet at HRS’ offent­lig­gjø­ring av en av de omstrid­te Muham­med-teg­nin­ge­ne skul­le føre til sabo­ta­sje. Jeg kjen­ner ikke hvor­dan Imbe­ra kon­kret har gre­pet inn, ut over det som har frem­kom­met gjen­nom media. Hege Stor­haug sier til NRK at Imbe­ra “gikk inn og redi­ger­te siden vår, flyt­tet saker og slet­tet kari­ka­tu­re­ne av Muham­med.”

Jeg har abso­lutt ikke noen sans for det som Human Rights Ser­vices og Hege Stor­haug står for. Jeg synes også at navne­val­get “Human Rights Ser­vices” er sær­de­les mis­vi­sen­de. Det HRS bedri­ver har gans­ke lite med men­neske­ret­tig­he­ter å gjø­re. Men at jeg og for­hå­pent­lig­vis man­ge and­re mener det­te betyr ikke at HRS skal sen­su­re­res. De har og skal ha ytrings­fri­het som alle oss and­re.

Den som til­byr lag­rings­tje­nes­ter på nett (web­ho­tell) dri­ver en kom­mer­si­ell tje­nes­te. Som and­re tje­neste­yte­re kan de set­te sine vil­kår for tje­nes­ten. De som ikke liker vil­kå­re­ne kan vel­ge en annen tje­neste­yter.

Con­ti­nue read­ing Skal nett­le­ve­ran­dø­rer kun­ne sen­su­re­re net­tet?

Print Friendly, PDF & Email

Retten til eget bilde nok en gang

Det er ikke len­ge siden sist jeg kom­men­ter­te bruk av per­son­bil­der uten den avbil­de­des sam­tyk­ke. Da var det kunst­ne­ren Ole John Aan­dal som had­de stilt ut bil­der han had­de fun­net på net­tet. Den­ne gan­gen er det foto­gra­fen Jørn Tom­ter som har tatt bil­der av den nors­ke russe­fei­rin­gen. Man­ge gjør mye dumt i russe­ti­den. Jørn Tom­ter har blant annet brukt bil­der av topp­løse russe­jen­ter.

Hel­ler ikke den­ne gan­gen har foto­gra­fen fått til­la­tel­se til å tryk­ke bil­de­ne. Foto­gra­fen viser til at han had­de fått til­la­tel­se til å være med russe­bus­sen som foto­graf. Hel­ler ikke den­ne gan­gen har jeg sett de omdis­ku­ter­te bil­de­ne, og kan ikke kom­men­te­re dem kon­kret. Men gene­relt gjel­der at en foto­graf skal ha sam­tyk­ke til å gjen­gi bli­det offent­lig, se åvl § 45c. Om man får lov til å ta bil­der, så betyr ikke det at man har sam­tyk­ke til å offent­lig­gjø­re bil­de­ne.

Man kan ikke bare set­te over­skrif­ten “kunst” på bil­de­ne og der­med set­te til side alle hen­syn til de som er avbil­det. Også kunst­ne­re må respek­te­re de som avbil­des.

Print Friendly, PDF & Email

Nettkopiering — dagens kommentar

Etter at debatt­re­dak­tø­ren i dagbladet.no ba meg kom­men­te­re repor­ta­sjen om de såkal­te fil­de­ler­ne (som jeg fore­trek­ker å kal­le nett­ko­pis­ter), har jeg hatt mer fokus på den­ne virk­som­he­ten enn jeg van­lig­vis har. Det var kan­skje der­for jeg fes­tet meg ved to saker i dagens “Kul­tur­nytt” (23.11.07). Den ene saken var at det nors­ke sel­ska­pet Fun­com had­de en for­hånds­pre­sen­ta­sjon av sin sto­re spill­sat­sing “Age of Conan”. Jeg er ikke noen data­spil­ler, og skal la være å mene noe om selve spil­let. Men i føl­ge “Kul­tur­nytt” har Fun­com inves­tert 200 mill i utvik­lin­gen av det­te spil­let. Det ble nevnt at det­te er det dob­belte hva den hit­til dyres­te nors­ke fil­men, “Slipp Jim­my fri”, kos­tet.

Nett­ko­pis­te­nes grunn­leg­gen­de filo­so­fi er at alt som kan kopie­res er fritt og skal være gra­tis for dem. Data­pro­gram­mer, her­under data­spill, er beskyt­tet under de sam­me reg­le­ne som musikk, film osv. Så om man skal ta nett­ko­pis­te­ne seriøst, så mener de alt­så at de fritt og gra­tis skal kun­ne for­sy­ne seg av et pro­dukt som det har kos­tet 200 mill å utvik­le. Hvis det skul­le være som pira­te­ne øns­ker, så vil­le selv­føl­ge­lig ingen inves­te­re i å utvik­le sli­ke spill eller and­re pro­gram­mer.

For meg er det en uhørt frekk­het når folk får seg til å hev­de over­for de som lager musikk, film, data­pro­gram­mer, lit­te­ra­tur osv, omtrent det­te: “Flott, vi har krav på å få det du har laget, og vi har krav på å få det gra­tis. Skaff deg en spon­sor hvis du vil ha pen­ger å leve av, vi beta­ler ikke.” Pira­te­nes for­søk på å for­sva­re sin virk­som­het frem­står bare som dår­li­ge for­søk på å hvit­vas­ke sin dår­li­ge sam­vit­tig­het. Det er en rå og hen­syns­løs ego­is­me fra pira­te­ne som kre­ver å kun­ne ta fra and­re uten å yte noe til­ba­ke.

Den and­re saken som ble nevnt var at fol­ke­ne bak fil­men “Kill Bul­jo” nå går løs på de som las­ter ned fil­men fra nett­ko­pie­rings­tje­nes­ter. Om jeg opp­fat­tet det rik­tig, så sa man at de anmel­der de som kopie­rer. Man har iden­ti­fi­sert nett­ko­pis­te­ne ved hjelp av IP-num­mer.
Jeg har i en av mine kom­men­ta­rer i den­ne debat­ten sagt at vi må reg­ne med at musikk- og film­bran­sjen i stør­re grad vil gå etter fil­de­ler­ne. At vi skul­le få sli­ke saker så fort, had­de jeg ikke reg­net med. Jeg tror hel­ler ikke at politi­an­mel­del­se er det mest effek­ti­ve i en slik sam­men­heng. Men vi kom­mer nok uan­sett til å se mer til det­te.

Print Friendly, PDF & Email

Pirater i opphavsmenns tjeneste?

En gans­ke van­lig påstand i pira­te­nes for­søk på å for­sva­re sin virk­som­het er at opp­havmen­ne­ne egent­lig tje­ner på pira­te­nes virk­som­het. Tan­ken er at ens verk blir kjent på den­ne måten og at det er en effek­tiv mar­keds­fø­ring.

Ingen kan leve av bare å være kjent. Det hjel­per ikke en musi­ker om en mil­lion men­nes­ker lyt­ter til musik­ken hvis ingen av dis­se beta­ler for musik­ken. For musi­ke­re kan det kan­skje bety at fle­re vil kom­me på kon­ser­ter. Men det er en fat­tig trøst for kom­po­nis­ter. For­fat­te­re vil nok hel­ler ikke fyl­le så man­ge kon­sert­sa­ler om de drar på tur­né for å lese høyt fra bøker som er pirat­ko­piert i et stort antall.

Man fin­ner nok enkelt­ek­semp­ler på at spred­ning blant pira­ter har hatt en posi­tiv mar­keds­fø­rings­ef­fekt. Men det er nok bare i unn­taks­til­fel­ler at en slik mar­keds­fø­rings­ef­fekt kom­mer i nær­he­ten av å veie opp for skade­virk­nin­ge­ne som føl­ger av pirat­virk­som­he­ten.

Hvor stor skade­virk­nin­gen er varie­rer sann­syn­lig­vis for uli­ke verks­ty­per, uten at jeg kjen­ner noen under­sø­kel­ser som sier noe kon­kret om det­te. Film er best på kino. Det kan hen­de at en under­grunns­mar­keds­fø­ring av en film ved pirat­ko­pie­ring bidrar til å gjø­re fil­men omtalt og kjent, slik at fle­re øns­ker å se den på kino. Det pri­mæ­re mar­ke­det for TV-seri­er er TV-sel­ska­per. Etter­mar­ke­det for TV-seri­er på DVD er anta­ge­lig mar­gi­nalt i for­hold til pri­mær­mar­ke­det. I en kom­mer­si­ell TV-ver­den finan­sie­res serie­ne av rekla­me i for­bin­del­se med sen­ding. Jo fle­re seere, desto høy­ere reklame­inn­tek­ter. Høy­ere for­ven­te­de reklame­inn­tek­ter vil bety at fjern­syns­sel­ska­pe­ne beta­ler mer for seri­en. Fjern­syns­sel­ska­pe­ne taper nep­pe så vel­dig man­ge seere på at serie­ne blir pirat­ko­piert, og kan få en del eks­tra seere for­di seri­en har fått mye (forhånds)omtale. Man må være mer enn nor­malt inter­es­sert i ved­kom­men­de serie for å gid­de å las­te den ned, så de fles­te som gjør det­te ser den nok like­vel.

Musikk er anta­ge­lig den uttrykk­s­form som taper mest på pirat­ko­pie­ring. Pirat­ko­pie­ring kan nok bidra til å gjø­re musik­ken kjent. Men har man først fått en musikk­fil som ikke er alt for hardt kom­pri­mert, så gir det liten mer­ver­di å kjø­pe “the real thing”. Der­for er det grunn til å tro at tapet som føl­ger av pirat­ko­pie­ring er langt stør­re enn det man måt­te tje­ne ved salg som den­ne form for “mar­keds­fø­ring” har ført til. At artis­ter som trek­ker like man­ge folk på sine kon­ser­ter som de gjor­de tid­li­ge­re bare sel­ger en brøk­del av de pla­te­ne gjor­de for noen år siden, bekref­ter det­te. Musi­ke­re kan for­tel­le at for noen år siden var det all­tid man­ge på kon­ser­ter som had­de med en CD de vil­le ha sig­nert. Nå kom­mer folk i ste­de med hjem­me­bren­te CDer og vil ha dis­se sig­nert.

Gra­tis for­mid­ling bru­kes mye ved mar­keds­fø­ring. Plate­sel­ska­pe­ne leg­ger ut musikk­vi­deo­er på YouT­ube. De sen­der ut sto­re meng­der gra­tis filer, osv. Skul­le man se at man tje­ner på at musik­ken er til­gjen­ge­lig i kopie­rings­nett­verk som Pirate­bay, så kan de selv leg­ge den ut der. Så pira­te­nes virk­som­het er nok først og fremst til inn­tekt for pira­te­ne selv (og ikke minst for pira­tentre­pre­nø­rer som tje­ner godt på sine tje­nes­ter), og alt snak­ket om mar­keds­fø­ring er bare et for­søk på å hvit­vas­ke sin sam­vit­tig­het.

Hvor­vidt pirat­ko­pie­ring rent fak­tisk fører til økt salg eller ikke, er like­vel ikke det avgjø­ren­de. Hvis jeg skul­le gi ut musikk, så vil jeg ha meg fra­bedt “hjelp” fra pira­ter. Det er jeg og ingen and­re som da skal bestem­me hva som even­tu­elt skal gjø­re gra­tis til­gjen­ge­lig, hvor­dan det­te skal gjø­res, gjen­nom hvil­ke kana­ler, osv. Selv om det unn­taks­vis skul­le vise seg at pira­te­ne had­de rett, så er det opp­havs­man­nen som bestem­mer. Jeg har ald­ri kun­net for­dra de som hev­der å vite hva som er til mitt eget bes­te, også selv om de av og til skul­le ha rett. Jeg vil ikke høre fra pira­ter at jeg egent­lig er tjent med at de plynd­rer meg.

Print Friendly, PDF & Email