Category Archives: Digitale medier

Kom­men­ta­rer rela­tert til under­vis­ning i Digi­ta­le medi­er.

Pirater i opphavsmenns tjeneste?

En gans­ke van­lig påstand i pira­te­nes for­søk på å for­sva­re sin virk­som­het er at opp­havmen­ne­ne egent­lig tje­ner på pira­te­nes virk­som­het. Tan­ken er at ens verk blir kjent på den­ne måten og at det er en effek­tiv mar­keds­fø­ring.

Ingen kan leve av bare å være kjent. Det hjel­per ikke en musi­ker om en mil­lion men­nes­ker lyt­ter til musik­ken hvis ingen av dis­se beta­ler for musik­ken. For musi­ke­re kan det kan­skje bety at fle­re vil kom­me på kon­ser­ter. Men det er en fat­tig trøst for kom­po­nis­ter. For­fat­te­re vil nok hel­ler ikke fyl­le så man­ge kon­sert­sa­ler om de drar på tur­né for å lese høyt fra bøker som er pirat­ko­piert i et stort antall.

Man fin­ner nok enkelt­ek­semp­ler på at spred­ning blant pira­ter har hatt en posi­tiv mar­keds­fø­rings­ef­fekt. Men det er nok bare i unn­taks­til­fel­ler at en slik mar­keds­fø­rings­ef­fekt kom­mer i nær­he­ten av å veie opp for skade­virk­nin­ge­ne som føl­ger av pirat­virk­som­he­ten.

Hvor stor skade­virk­nin­gen er varie­rer sann­syn­lig­vis for uli­ke verks­ty­per, uten at jeg kjen­ner noen under­sø­kel­ser som sier noe kon­kret om det­te. Film er best på kino. Det kan hen­de at en under­grunns­mar­keds­fø­ring av en film ved pirat­ko­pie­ring bidrar til å gjø­re fil­men omtalt og kjent, slik at fle­re øns­ker å se den på kino. Det pri­mæ­re mar­ke­det for TV-seri­er er TV-sel­ska­per. Etter­mar­ke­det for TV-seri­er på DVD er anta­ge­lig mar­gi­nalt i for­hold til pri­mær­mar­ke­det. I en kom­mer­si­ell TV-ver­den finan­sie­res serie­ne av rekla­me i for­bin­del­se med sen­ding. Jo fle­re seere, desto høy­ere reklame­inn­tek­ter. Høy­ere for­ven­te­de reklame­inn­tek­ter vil bety at fjern­syns­sel­ska­pe­ne beta­ler mer for seri­en. Fjern­syns­sel­ska­pe­ne taper nep­pe så vel­dig man­ge seere på at serie­ne blir pirat­ko­piert, og kan få en del eks­tra seere for­di seri­en har fått mye (forhånds)omtale. Man må være mer enn nor­malt inter­es­sert i ved­kom­men­de serie for å gid­de å las­te den ned, så de fles­te som gjør det­te ser den nok like­vel.

Musikk er anta­ge­lig den uttrykk­s­form som taper mest på pirat­ko­pie­ring. Pirat­ko­pie­ring kan nok bidra til å gjø­re musik­ken kjent. Men har man først fått en musikk­fil som ikke er alt for hardt kom­pri­mert, så gir det liten mer­ver­di å kjø­pe “the real thing”. Der­for er det grunn til å tro at tapet som føl­ger av pirat­ko­pie­ring er langt stør­re enn det man måt­te tje­ne ved salg som den­ne form for “mar­keds­fø­ring” har ført til. At artis­ter som trek­ker like man­ge folk på sine kon­ser­ter som de gjor­de tid­li­ge­re bare sel­ger en brøk­del av de pla­te­ne gjor­de for noen år siden, bekref­ter det­te. Musi­ke­re kan for­tel­le at for noen år siden var det all­tid man­ge på kon­ser­ter som had­de med en CD de vil­le ha sig­nert. Nå kom­mer folk i ste­de med hjem­me­bren­te CDer og vil ha dis­se sig­nert.

Gra­tis for­mid­ling bru­kes mye ved mar­keds­fø­ring. Plate­sel­ska­pe­ne leg­ger ut musikk­vi­deo­er på YouT­ube. De sen­der ut sto­re meng­der gra­tis filer, osv. Skul­le man se at man tje­ner på at musik­ken er til­gjen­ge­lig i kopie­rings­nett­verk som Pirate­bay, så kan de selv leg­ge den ut der. Så pira­te­nes virk­som­het er nok først og fremst til inn­tekt for pira­te­ne selv (og ikke minst for pira­tentre­pre­nø­rer som tje­ner godt på sine tje­nes­ter), og alt snak­ket om mar­keds­fø­ring er bare et for­søk på å hvit­vas­ke sin sam­vit­tig­het.

Hvor­vidt pirat­ko­pie­ring rent fak­tisk fører til økt salg eller ikke, er like­vel ikke det avgjø­ren­de. Hvis jeg skul­le gi ut musikk, så vil jeg ha meg fra­bedt “hjelp” fra pira­ter. Det er jeg og ingen and­re som da skal bestem­me hva som even­tu­elt skal gjø­re gra­tis til­gjen­ge­lig, hvor­dan det­te skal gjø­res, gjen­nom hvil­ke kana­ler, osv. Selv om det unn­taks­vis skul­le vise seg at pira­te­ne had­de rett, så er det opp­havs­man­nen som bestem­mer. Jeg har ald­ri kun­net for­dra de som hev­der å vite hva som er til mitt eget bes­te, også selv om de av og til skul­le ha rett. Jeg vil ikke høre fra pira­ter at jeg egent­lig er tjent med at de plynd­rer meg.

Print Friendly, PDF & Email

Man deler ikke filer — det vanskelige skillet mellom verk og eksemplar

Over­gang fra salg av eksemp­la­rer til ned­las­ting av filer er en stør­re end­ring enn hva man­ge synes i stand til eller er vil­li­ge til å inn­se. Mens man med begeist­ring tar for seg av nye mulig­he­ter, insis­te­rer man på å behol­de alt som var knyt­tet til det gam­le. Mang­len­de inn­sikt på det­te punk­tet er en vik­tig kil­de til for­vir­ring når det gjel­der ebø­ker, nett­ko­pie­ring (“fil­de­ling”) m.m. Etter først å ha skre­vet begeist­ret om Ama­zon Kind­le, refe­rer Eirik Newth til et inn­legg fra Dive Into Mark med kri­tis­ke kom­men­ta­rer. Dive Into Marks hoved­inn­ven­ding synes å være at man ved Kind­le ikke len­ger kan gi bort eller sel­ge bruk­te bøker, låne dem bort, osv.

Når man kjø­per en bok, en CD, en DVD, et bil­de eller noe annet, så kjø­per man et eksemp­lar. Man kjø­per en fysisk gjen­stand som er bærer av ver­ket. Jeg kan gjø­re hva vi vil med mitt eksemp­lar. Jeg kan note­re i boken, jeg kan rive ut side­ne og bret­te papir­fly, jeg kan for­sø­ke om en CD er egnet som frees­bee – og jeg kan gi det bort, sel­ge det eller låne det bort. Det­te gjel­der rådig­he­ten jeg har i kraft av eien­doms­rett til det eksemp­la­ret jeg har kjøpt – alt­så bun­ken med inn­bun­det papir påført trykk­sver­te hvis det gjel­der en bok.

Con­ti­nue read­ing Man deler ikke filer — det vans­ke­li­ge skil­let mel­lom verk og eksemp­lar

Print Friendly, PDF & Email

Naivt av røde Jackson

Dani­el Søland Jack­son skri­ver i Dag­bla­det 20.11.07 at Fil­de­ling er begyn­nel­sen på en ny indu­stri­ell revo­lu­sjon. I en tid­li­ge­re kom­men­tar på den­ne blog­gen har jeg, etter en debatt i Stu­den­ter­sam­fun­det i Trond­heim, skre­vet at jeg mener at pira­te­ne er nai­ve. Det var Dani­el Søland Jack­son som repre­sen­ter­te pira­te­ne i den debat­ten, og alt­så var nai­vi­te­tens hoved­tals­mann.

Dani­el Søland Jack­son inn­ser at de som lager musikk og and­re ånds­verk må ha noe å leve av. Det er tross alt litt bed­re enn fjor­ti­s­pi­ra­te­ne. Han har to måter å finan­siere det­te på: Avgift på bred­bånd og gene­rel­le skat­ter, alt­så beta­ling over stats­bud­sjet­tet.

At en som sit­ter i IT-utval­get i par­ti­et Rødt vil eli­mi­ne­re alt som sma­ker av mar­ked, er vel ikke sær­lig over­ras­ken­de. Man kan si at den sam­me nai­vi­te­ten begru­ner både valg av par­ti og “løs­ning” på finan­sie­ring av digi­tal kul­tur.

Con­ti­nue read­ing Naivt av røde Jack­son

Print Friendly, PDF & Email

Noen kommentarer til musikkpirater og andre

Kom­men­ta­re­ne til mitt inn­legg om fil­ko­pie­ring via net­tet var gans­ke for­ut­sig­ba­re. At noen mener at jeg repre­sen­te­rer en røst fra stein­al­de­ren og ikke har skjønt noen ting, er bare hva man må reg­ne med. Det er hel­ler ikke over­ras­ken­de at noen hard­nak­ket mener at masse­ko­pie­ring av filer over inter­nett er ok. Men noe av det kan det være verdt å sva­re på.

Eirik Newth har på sin blogg etter­lyst tan­ker muli­ge for­ret­ninge­mo­del­ler. Det­te har jeg tatt opp i en egen kom­men­tar.

Før jeg kom­men­te­rer det­te nær­me­re, kan føl­gen­de slås fast: Det er ulov­lig å gjø­re verk til­gjen­ge­lig på inter­nett uten opp­havs­man­nens sam­tyk­ke, enten det­te skjer ved såkalt fil­de­ling eller på annen måte. Det er hel­ler ikke lov å kopiere filer til pri­vat bruk der­som det man kopie­rer fra er ulov­lig frem­stilt eller ulov­lig gjort til­gjen­ge­lig, hvil­ket i prak­sis vil si at det ikke er til­latt å las­te ned fra inter­nett­ko­pis­ter, også kalt “fil­de­le­re”.

Vi må for­sva­re ret­ten til å kun­ne ska­pe. Kopis­te­ne tren­ger ikke noe for­svar. Der det i dag er grunn til bekym­ring er når man risi­ke­rer å bli sak­søkt om man bru­ker av kul­tur­ar­ven til å ska­pe nye verk. Ole John Aan­dal har nylig kom­met i medie­nes søke­lys for det han stil­ler ut i Pors­grunn kunst­for­ening. Han har bl.a. brukt bil­der av halv­nak­ne jen­ter, bil­der han har fun­net på net­tet og brukt uten å spør­re noen om til­la­tel­se. Hans bruk av bil­de­ne er etter min mening klart ulov­lig. Han bur­de åpen­bart ha inn­hen­tet sam­tyk­ke fra jen­te­ne (noe han gans­ke sik­kert ikke vil­le ha fått), eller gjort dem ugjen­kjen­ne­li­ge.

Con­ti­nue read­ing Noen kom­men­ta­rer til musikk­pi­ra­ter og and­re

Print Friendly, PDF & Email

Har pirater moral?

Dag­bla­det Maga­si­net (nett­ut­ga­ven) har 31. okto­ber en inter­es­sant repor­ta­sje om pira­te­nes stra­tegi­møte. En av “hel­te­ne” er den 23 år gam­le neder­len­de­ren Erik Dub­bel­boer. Han dri­ver en av de størs­te søke­mo­to­re­ne for Bit Tor­rent, hvor det spres et meget stort antall ulov­li­ge filer.

Selv mener pira­te­ne — fort­satt i føl­ge Dag­bla­det — at de repre­sen­te­rer det «gode» mot de «onde». Det er noe slikt ter­ro­ris­ter også ten­ker, selv om man selv­føl­ge­lig ikke kan sam­men­lig­ne musikk- og film­pi­ra­te­nes hand­lin­ger med ter­ro­ris­me. Pirat­gu­ru­enes virk­som­het min­ner mer om de som i skjul sør­ger for at pen­ger ikke til­fly­ter skatte­myn­dig­he­te­ne eller som hvit­vas­ker pen­ger.

Hvis vi øns­ker at musi­ke­re og film­ska­pe­re skal fort­set­te med å ska­pe musikk og film så må de også ha mulig­he­ter til å leve av det de gjør. Man liker å hvit­vas­ke sin sam­vit­tig­het ved å hev­de at de bare stje­ler fra grå­di­ge plate­sel­ska­per, ikke fra artis­te­ne. Man­ge hev­der at de vil beta­le der­som de bare vet at pen­ge­ne kom­mer til artis­te­ne, ikke til rike plate­sel­ska­per. Det tror jeg ikke noe på. Det kos­ter ingen ting å si at man vil­le ha betalt der­som …, men å fak­tisk beta­le er noe annet. Dess­uten er det feil at pen­ge­ne ikke (også) går til artis­ter, kom­po­nis­ter, osv. Det er sam­me form for moral som man fin­ner hos de som unn­skyl­der for­sik­rings­be­dra­ge­ri med at det bare går ut over rike for­sik­rings­sel­ska­per. Selv­føl­ge­lig er det and­re for­sik­rings­kun­der som beta­ler reg­nin­gen, akku­rat som det i før­se rek­ke er musi­ke­re som lider under pira­te­nes her­jin­ger.

Con­ti­nue read­ing Har pira­ter moral?

Print Friendly, PDF & Email

Også “kunstnere” må ta hensyn til andre

NRK mel­der 14. novem­ber 2007 at Ole John Aan­dal har laget en utstil­ling hvor han bl.a. bru­ker bil­der av halv­nak­ne jen­ter som han har fun­net på net­tet. Så len­ge jeg ikke har sett selve utstil­lin­gen er det ikke mulig å kom­men­te­re den kon­kre­te bil­led­bru­ken. Men det er mulig å stil­le opp noen utgangs­punk­ter.

Ole Johan Aan­dal sve­ver åpen­bart i den mis­for­stå­el­se at han kan gjø­re hva han vil med det han måt­te fin­ne på net­tet. Det er feil. Jeg har ikke noe mer rett til å bru­ke et bil­de jeg fin­ner på net­tet enn et bil­de jeg fin­ner i en bok, på en utstil­ling eller et annet sted. At han “kom­men­te­rer de nye medie­ne” og “inter­nett har kom­met for å bli”, slik han uttryk­ker det over­for Dag­bla­det, gir ham ikke noen gene­rell rett til å bru­ke det and­re har skapt.

Noen har tatt bil­de­ne, og de har ret­tig­he­ter som foto­graf. Bil­de­ne det her er snakk om er nep­pe ånds­verk, men er uan­sett ver­net etter åvl § 43a. And­res bil­der er ikke “fel­les­eie” som hvem som helst fritt kan utnyt­te.

Con­ti­nue read­ing Også “kunst­ne­re” må ta hen­syn til and­re

Print Friendly, PDF & Email

Etiske regler for forfattere?

HagenI NRK kul­tur­nytt tok sti­pen­diat Paul Bjer­ke til orde for “etisk regel­verk for bøker, se omta­le på NRKs nett­si­der. Han får også støt­te fra Aften­pos­tens Ulf Ande­næs. Begrun­nel­sen er kraf­ti­ge karak­te­ris­tik­ker som “Skik­ke­lig dritt­sekk” og “arro­gant og påståe­lig” fra Carl I Hagens stil­sik­re penn, og like vel­valg­te karak­te­ris­tik­ker fra Gerd Liv Val­la. For­øv­rig had­de Radio­front et pro­gram viet for­nær­mel­sen søn­dag 4. novem­ber. Det er man­ge gode grun­ner til høre på pro­gram­met. Lett det fram på nett­ra­dio­en mens den ennå er til­gjen­ge­lig.

Paul Bjer­ke vil ha et klage­or­gan av to grun­ner:

- Når jeg har tatt til orde for en for­ma­li­sert ord­ning, er det av to grun­ner. For det førs­te, for­di det vil utgjø­re en mot­vekt mot kom­mer­si­elt press. Og for det and­re, for­di det er en mulig­het for de som føler seg uthengt eller at ytrings­fri­he­ten er blitt mis­brukt oven­for dem å kla­ge. De får et sted å kla­ge til som er enkelt, bil­lig og prak­tisk å gjen­nom­føre.”

Hva slags sank­sjo­ner et slikt klage­or­gan skul­le ha, sies det ikke noe om.

Con­ti­nue read­ing Etis­ke reg­ler for for­fat­te­re?

Print Friendly, PDF & Email

Musikkonline har blitt en interessant tjeneste

Musikkon­line er ned­las­tings­tje­nesen til FONO — de uav­hen­gi­ge nors­ke plate­sel­ska­pe­ne. Det er dis­se sel­ska­pe­ne som viser hva som rører seg i norsk musikk­liv og har den mest spen­nen­de musik­ken. Best­sel­ler­ne gis ut på norsk­av­de­lin­ge­ne til de sto­re, inter­na­sjo­na­le plaste­sel­ska­pe­ne. Men det er som regel ikke best­sel­ler­ne som gir de mest inter­es­san­te musikk­opp­le­vel­se­ne.

Jeg har til nå valgt å kjø­pe min musikk på CD, selv om jeg gans­ke umid­del­bart spil­ler den over til mp3. Ned­las­tings­tje­nes­ter som Musikkon­line og iTu­nes har ikke vært inter­es­san­te nok. Pri­sen har vært for høy i for­hold til man fikk igjen.

9,50 for et enkelt­spor eller 86 for et album er ikke spe­si­elt dyrt. Men vi har måt­tet leve med en tek­nisk beskyt­tel­se (DRM) som i alle fall har gjort det kom­pli­sert å kun­ne spil­le musik­ken på annet utstyr enn den PCen musik­ken ble las­tet ned til. Lyd­kva­li­te­ten var hel­ler ikke god nok.

Nå har man fjer­net DRM. Ved at man etter hvert at økt bit­ra­ten til fra 256 til 320 k har også lyd­kva­li­te­ten kom­met opp på et nivå hvor man kan begyn­ne å sam­men­lig­ne med CD. Så fra nå av vil også jeg bli kun­de hos Musikkon­line.

Print Friendly, PDF & Email

Englene i Nordre Vestfold tingrett

Jeg har kom­men­tert saken om “Märt­has eng­ler” i Prin­ses­sen, eng­le­ne og and­re even­tyr. Etter det­te har saken blitt pro­se­dert, men noen avgjø­rel­se fore­lig­ger ikke. Saken har har også blitt dis­ku­tert i NRK Stans­punkt. Det blir en litt under­lig fore­stil­ling når man hen­ter inn par­te­nes advo­ka­ter til en slik dis­ku­sjon. De kan ikke gjø­re annet enn å gjen­ta det de har anført for ret­ten, og slik sett bidrar de ikke så mye til sakens opp­kla­ring. Men det får lig­ge.

Av de del­ta­gen­de debat­tan­ter var det Tryg­ve Heg­nar som var mest to the point. Han karak­te­ri­ser­te for­la­gets opp­tre­den som sleip. Det er jeg enig i. Jeg vil ikke for­sva­re for­la­gets hand­ling. Men det er et langt styk­ke fra det å være sleip for­leg­ger til det å gjø­re noe ulov­lig, og det er enda len­ger til å stan­se boken før den fak­tisk er utgitt.

Con­ti­nue read­ing Eng­le­ne i Nord­re Vest­fold ting­rett

Print Friendly, PDF & Email

Prinsessen, englene og andre eventyr

Prin­ses­se Märt­ha Loui­se har klart å kom­me i medie­nes søke­lys med tre retts­li­ge kon­flik­ter. “Krang­ling i fjæ­ra” om utbyg­ging på Hankø skal jeg la lig­ge. Men stan­sin­gen av boken “Märt­has Eng­ler og bru­ken av Odd Bang-Han­sens over­set­tel­se av H.C. Ander­sens lig­ger innen­for mitt inter­esse­felt.

Prinsessen og englene

Nord­re Vest­fold ting­rett har avgjort at boken “Märt­has Eng­ler” fore­lø­pig skal stan­ses. Det er høyst uvan­lig at en bok stan­ses før den er kom­met ut. Grunn­lo­vens § 100 om ytrings­fri­het ble revi­dert i 2004 (og jus­tert i 2006). Av det nye som kom inn var et uttryk­ke­lig for­bud mot for­hånds­sen­sur. I bestem­mel­sen fjer­de ledd heter det:

Con­ti­nue read­ing Prin­ses­sen, eng­le­ne og and­re even­tyr

Print Friendly, PDF & Email