Category Archives: RINF 1100

RINF 1100 eksamen 2021. Kommentarer. Innledning

Først litt gene­relt om den­ne type opp­ga­ve, som i jus­ter­mi­no­lo­gi kal­les prak­ti­kum. Man skal gjø­re det som er nød­ven­dig for å kom­me fram til en retts­lig for­ank­ret og begrun­net løs­ning av de spørs­mål opp­ga­ven rei­ser. Det er et poeng å få fram det som er rele­vant og ute­luk­ke det som ikke er rele­vant. Det er ikke en opp­gave­type hvor man skal demon­stre­re hvor mye man kan. En omfat­ten­de rede­gjø­rel­se for det som ikke er rele­vant for løs­nin­gen gir i alle fall ikke plusspoeng. 

Selv om man van­lig­vis har man­ge hjelpe­mid­ler til­gjen­ge­lig, og på hjem­me­ek­sa­men i prak­sis alle hjelpe­mid­ler, må man ha lært det man skal kun­ne før eksa­men. Det nyt­ter ikke å lære seg det nød­ven­di­ge under eksa­men. Enkel­te besva­rel­ser er pre­get av at her har noen lett febrilsk etter noe man kan støt­te seg til, og har skre­vet med utgangs­punkt i det. Det går sjel­den, om noen gang, bra. 

Man­ge har tyde­lig­vis pro­ble­mer med å dis­po­ne­re tiden. Vi ser det ved at det er omfat­ten­de drøf­tel­ser av de førs­te spørs­må­le­ne, og så blir det vel­dig kna­pt mot slut­ten. Uan­sett hvil­ket fag man stu­de­rer, så er det å dis­po­ne­re tiden rik­tig under eksa­men kri­tisk. Det er noe man bør ha arbei­det med på for­hånd, slik at man er men­talt for­be­redt på selve eksa­mens­si­tua­jo­nen når star­ten går.

RINF 1100 er et fag med 10 stu­die­po­eng, utvik­let for stu­den­ter som ikke pri­mært stu­de­rer jus. Det er et fag hvor det ikke for­ut­set­tes juri­dis­ke for­kunn­ska­per. Besva­rel­se­ne blir bedømt på en annen måte enn om det had­de vært et for­dyp­nings­fag for jusstudenter. 

 

Print Friendly, PDF & Email

RINF 1100 eksamen 2021. Kommentarer. Spørsmål 6. Har Marte Kirkerud krav på å få vite hvor avisen har fått sine opplysninger om henne fra?

Hun [Marte Kirkerud] oppsøkte redaktør Solveig Storevik, og krevde å få vite hvem som hadde fortalt avisen om at hun tidligere var blitt anmeldt for rasistiske uttalelser.”

Det­te er et spørs­mål om pres­sens kildevern. 

Kilde­ver­net står sterkt og er en av pres­sens grunn­ver­di­er. Gene­relt er taus­hets­ret­ten en del av ytrings­fri­he­ten. Vi har ingen plikt til å gi opp­lys­nin­ger med mind­re det er en lov­hjem­let opp­lys­nings­plikt. Pres­sen har en utvi­det taus­hets­rett ved at den i straffe­pro­sess­lo­ven § 125 og tviste­lo­ven § 22–11 langt på vei er fri­tatt fra den gene­rel­le plik­ten til å for­kla­re seg som vit­ner for domstolene. 

Mar­te hen­ven­der seg til redak­tø­ren av en avis (trykt skrift), så det er ingen tvil om at bestem­mel­se­ne om utvi­det taus­hets­rett (kilde­vern) kom­mer til anven­del­se her. 

I den­ne saken er det liten grunn til å gå inn på mulige­ten til å påleg­ge pres­sen å gi opp­lys­nin­ger. Det er ingen vek­ti­ge sam­funns­in­ter­es­ser som til­si­er at sli­ke opp­lys­nin­ger må gis i en sak som den­ne. Opp­ga­ven gir ingen opp­ford­ring til å drøf­te unn­tak fra kildevernet. 

 

Print Friendly, PDF & Email

RINF 1100 eksamen 2021. Kommentarer. Spørsmål 5. Hadde avisen rett til å publisere bildet av Marte Kirkerud?

Artik­ke­len var illust­rert med et bil­de fra en demon­stra­sjon mot inn­vand­ring, hvor Mar­te had­de en frem­tre­den­de plass.”

Det­te er et spørs­mål om ret­ten til eget bil­de, etter åvl § 104. Utgangs­punk­tet er at man må ha sam­tyk­ke til å gjen­gi foto­gra­fi av per­son offent­lig. Vi kan kon­sta­te­re at et bil­de som tryk­kes i avi­sen gjen­gis offent­lig. Vi har ikke sett bil­det, men det opp­ly­ses at Mar­te had­de en frem­tre­den­de plass, og da må vi kun­ne gå ut fra at hun var gjen­kjen­ne­lig. Mar­te had­de ikke sam­tyk­ket til offent­lig­gjø­rin­gen av bildet. 

Det er fem unn­tak fra sam­tykke­kra­vet i åvl § 104. Det er bare de tre førs­te som det er grunn til å vur­de­re i den­ne sammenhengen. 

a) avbildningen har aktuell og allmenn interesse”.

Her er det nær­lig­gen­de å vise til­ba­ke til drøf­tel­sen under spørs­mål 3. Hvis man kon­klu­de­rer med at det var en kren­kel­se å navn­gi MK og å beskyl­de hen­ne for å være nyna­zist og rus­mis­bru­ker, da blir det vans­ke­lig å hev­de at et bil­de av MK har aktu­ell og all­menn ineresse. 

Kra­vet må ikke for­stås så strengt at det å være et bil­det fra den aktu­el­le situa­sjo­nen for at det skal ha aktu­ell og all­menn inter­es­se. Det er ikke uvan­lig at medi­er ved omta­ler av per­soner, hen­ter fram bil­der av ved­kom­men­de fra sine arki­ver. Det må i utgangs­punk­tet være greit, så len­ge omta­len av iden­ti­fi­ser­bar per­son har aktu­ell og all­menn inter­es­se. Men bil­det må også vur­de­res med utgangs­punkt i sam­men­hen­gen det bru­kes i. Et bil­de tatt av en per­son i et demon­stra­sjons­tog vil ikke være rele­vant ved omta­le av saker som gjel­der noe helt annet. For å ta et litt søkt eksem­pel (som jeg ikke vil­le ha nevnt i en eksa­mens­be­sva­rel­se): Hvis MK had­de uttalt seg om barne­hage­po­li­tikk eller prio­ri­te­ring av koron­a­vak­si­ner, vil­le et bil­de av hen­ne i et demon­stra­sjons­tog være gans­ke malplassert.

b) avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet

Vi har ikke sett bil­det. Men når bil­det bru­kes i en sak som omhand­ler Mar­te, og ikke demon­stra­sjo­nen, må vi tro at det er Mar­te og ikke demon­stra­sjo­nen som er vik­tig her.

c bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse

Man­ge leg­ger vekt på, og noen avgjør spørs­må­let med utgangs­punkt i det­te. Ved bil­de av for­sam­ling eller folke­tog vil det i prak­sis være vans­ke­lig å inn­hen­te sam­tyk­ke fra samt­li­ge som kan gjen­kjen­nes på det­te bil­det. Men når det er bil­de av en bestemt per­son, er det per­sonen og ikke for­sam­lin­gen som er det vesentlige.

Fle­re viser til MEMO-dom­men, Rt-2009–265. Den skil­ler seg fra vår sak ved at bil­det ble brukt til illust­ra­sjon av en sak som ikke had­de noe med den avbil­de­de per­sonen å gjø­re. Her bru­kes bil­det i en sak om Mar­te Kirke­rud. Det er uttalt i dom­men at “i en repor­ta­sje som direk­te omhand­let demon­stra­sjons­to­get, had­de det nep­pe vært i strid med ånds­verk­lo­ven § 45c (som nå er videre­ført i åvl § 104) å bru­ke bil­det på maga­si­nets for­si­de”. Avis­om­ta­len hand­ler ikke om demonstrasjonen.

Min konklusjon er at avisen ikke hadde rett til å publisere bildet. 

 

Print Friendly, PDF & Email

RINF 1100 eksamen 2021. Kommentarer. Spørsmål 4. Var det riktig av politiet å henlegge Marte Kirkeruds anmeldelser mot Lars Holm og mot lokalavisens journalist og redaktør?

Det­te bør være enkelt. Poli­ti­et etter­fors­ker og even­tu­elt påta­ler straff­ba­re for­hold. Ære­kren­kel­ser er ikke straff­ba­re hos oss. Det var der­for rik­tig av poli­ti­et å hen­leg­ge anmel­del­se­ne som “intet straff­bart forhold”. 

Noen kom­mer nær­mest med en repri­se av drøf­tel­se­ne under spørs­mål 2 og 3, og dis­ku­te­re ytrn­ge­nes inn­hold, grad av kren­kel­se, osv. Men det er ikke rele­vant i den­ne sammenhengen.

Rent opp­gave­tek­nisk kan spørs­mål som det­te være vans­ke­li­ge. Det kre­ver en viss fag­lig selv­sik­ker­het for å kun­ne avgjø­re et spørs­mål på et så enkelt grunn­lag, og den­ne fag­li­ge selv­sik­ker­he­ten mang­ler ofte stu­den­ter. Man har en tendens til å kom­me med unød­ven­di­ge begrun­nel­ser mer for å over­be­vi­se seg selv, enn at det er nød­ven­dig for å avgjø­re spørsmålet. 

 

Print Friendly, PDF & Email

RINF 1100 eksamen 2021. Kommentarer. Spørsmål 2. Var Lars Holms utsagn en ærekrenkelse?

Lars Holm sa følgende:

«Rasis­ter er ikke gode nordmenn»

Ansvar for ære­kren­kel­ser er nå regu­lert i ska­des­er­stat­nings­lo­ven § 3–6a. Spørs­mål 3 gjel­der også ære­kren­kel­se, og da kan man rent opp­gave­tek­nisk vur­de­re hva som skal drøf­tes under hvil­ket spørs­mål. Det er ingen grunn til å dis­ku­te­re det sam­me spørs­må­let to gan­ger. I den­ne opp­ga­ven er det nær­lig­gen­de å ha en mer inn­gå­en­de drøf­tel­se under spørs­mål 3 enn under spørs­mål 2. Det er all­tid enk­le­re å kun­ne vise til­ba­ke til en tid­li­ge­re drøf­tel­se, enn å vise til at det­te vil bli drøf­tet sene­re. Men vi må all­tid for­hol­de oss til opp­ga­ven slik den er.

Spørs­må­let er om Lars Holms utsagn “er egnet til å kren­ke en annens {Mar­te Kirke­ruds] ære­fø­lel­se eller omdøm­me”. Skyld­kra­vet er uakt­som­het, og vi må også her kun­ne leg­ge til grunn at Lars Holm viss­te hva han sa og sa det med vilje.

Selv om det kan ha vært and­re som over­hør­te Lars Holms kom­men­tar, må vi her leg­ge til grunn at Mar­te mener at hen­nes æres­fø­lel­se er kren­ket. Omdøm­met ska­des nep­pe av en slik utta­lel­se i den­ne situasjonen.

Lars Holms utsagn er en karak­ter­stikk av og kom­men­tar til Mar­te Kirke­ruds ytring. Det er ingen grunn til å gå inn i en omfat­ten­de drøf­tel­se av om det­te er en beskyld­ning eller en karakteristikk. 

Når vi skal vur­de­re om en ytring er en kren­kel­se, må vi base­re oss på en objek­ti­vi­sert vur­de­ring. At MK opp­lev­de seg kren­ket, betyr ikke nød­ven­dig­vis at ytrin­gen er kren­ken­de i retts­lig for­stand. Hvis vi i spørs­mål 1 har kon­klu­dert med at MK kom­mer med en hate­full eller dis­kri­mi­ne­ren­de ytring basert på Ilyas’ etnis­ke opp­rin­nel­se, vil det ikke være en kren­kel­se å beteg­ne den som rasis­tisk. Skal man være rik­tig pir­ke­te, er det for­skjell mel­lom at noen kom­mer med en rasis­tisk ytring og at ytre­ren er rasist. Man­ge kan nok kom­me i ska­de for å si noe dumt, uten at det­te nød­ven­dig­vis er karak­te­ri­se­ren­de for per­sonen, men sli­ke detal­jer er det ingen grunn til å gå inn i.

Hvis ytrin­gen skul­le være kren­ken­de, blir man ikke ansvarlig 

der­som den anses beret­ti­get etter en avvei­ning av de hen­syn som begrun­ner ytringsfrihet.”

Den­ne type ytrin­ger bidrar ikke til å frem­me sann­het eller demo­kra­ti. Det er hel­ler ikke åpen­bart at den bidrar til å frem­me indi­vi­dets frie menings­dan­nel­se. Jeg vil her sær­lig leg­ge vekt på situa­sjo­nen ytrin­gen frem­kom i, som svar på Mar­tes rasis­tis­ke ytring. Etter min vur­de­ring lig­ger den­ne type ytrin­ger innen­for det man lov­lig må kun­ne kom­me med. 

Enkel­te har ikke tatt utgangs­punkt i Lars Holms ytring, med drøf­tet om det var en ære­kren­kel­se å anmel­de Mar­te Kirke­rud. Det blir feil. 

 

Print Friendly, PDF & Email

RINF 1100 eksamen 2021. Kommentarer. Spørsmål 1.

1. Er Marte Kirkeruds uttalelser i køen foran gatekjøkkenet straffbare?

Utgangspunkt

Det­te var Mar­te Kirke­ruds utta­lel­ser i køen foran gatekjøkkenet:

«Din jæv­la utlen­ding. Ikke kom her og ta plas­sen fra oss som byg­de lan­det», svar­te Mar­te. «Det var mas­se plass foran deg. Kom deg til­ba­ke der du kom fra. Vi tren­ger og vil ikke ha ape­kat­ter som smit­ter gode nord­menn med korona!»

Spørs­må­let er om utta­lel­se­ne er straff­ba­re etter strl § 185. Det er ikke nød­ven­dig å star­te med “Adam og Eva” hver gang man skal løse en opp­ga­ve. Det er gans­ke man­ge som skri­ver mye om ytrings­fri­het gene­relt, om Grl § 100 og EMK art 10. Vi kom­mer selv­sagt ikke unna dis­se når strl § 185. skal vur­de­res mot ytrings­fri­he­ten. Men å skri­ve en gene­rell inn­led­ning om det­te er i prak­sis å kas­te bort tid. 

For over­sik­tens skyld gjen­gir jeg lov­be­stem­mel­se­ne i den­ne gjen­nom­gan­gen, men det er det ikke nød­ven­dig å gjø­re i en eksa­mens­be­sva­rel­se. Man bør av fle­re grun­ner ikke gjen­gi dem. Til eksa­mens skri­ver man for sen­so­re­ne, og man må kun­ne reg­ne med at sen­so­re­ne kjen­ner dis­se bestem­mel­se­ne og har dem til­gjen­ge­lig. I en gjen­nom­gang som det­te skri­ver jeg for stu­den­ter og even­tu­elt and­re inter­es­ser­te, som nep­pe er like for­tro­li­ge med det­te som vi må kun­ne reg­ne med at sen­so­re­ne er. Strl § 185 førs­te ledd lyder:

Med bot eller feng­sel inn­til 3 år straf­fes den som for­sett­lig eller grovt uakt­somt offent­lig set­ter frem en dis­kri­mi­ne­ren­de eller hate­full ytring. Som ytring reg­nes også bruk av sym­bo­ler. Den som i and­res nær­vær for­sett­lig eller grovt uakt­somt frem­set­ter en slik ytring over­for en som ram­mes av den­ne, jf. annet ledd, straf­fes med bot eller feng­sel inn­til 1 år.”

De dele­ne av annet ledd som kan være rele­van­te i vår sam­men­heng, er:

Med dis­kri­mi­ne­ren­de eller hate­full ytring menes det å true eller for­hå­ne noen, eller frem­me hat, for­føl­gel­se eller ringe­akt over­for noen på grunn av deres
a) hud­far­ge eller nasjo­na­le eller etnis­ke opp­rin­nel­se,
b) reli­gion eller livssyn,”

Vi kan kon­sta­te­re at Mar­tes utta­lel­ser ikke ble sagt i en poli­tisk sam­men­heng, slik at de ikke nyter godt av der sær­li­ge ytrings­fri­hets­ver­net for poli­tis­ke ytringer. 

Krav om forsett eller grov uaktsomhet

For at en ytring skal være straff­bar etter strl § 185 må den være frem­satt “for­sett­lig eller grovt uakt­somt”. Vi må kun­ne gå ut fra at Mar­te sa det hun sa med vil­je, slik at hun sa det med for­sett. Det er ingen grunn til å dis­ku­te­re det nær­me­re i den­ne opp­ga­ven. Det er ingen grunn til å dis­ku­te­re det­te spørs­må­let inngående. 

Offentlig

Det nes­te vil­kå­ret er at ytrin­gen må være frem­satt offent­lig. Hva som skal reg­nes for offent­lig er regu­lert i strl § 10.

Med offent­lig sted menes et sted bestemt for almin­ne­lig ferd­sel eller et sted der all­menn­he­ten ferdes.

En hand­ling er offent­lig når den er fore­tatt i nær­vær av et stør­re antall per­soner, eller når den lett kun­ne iakt­tas og er iakt­tatt fra et offent­lig sted. Består hand­lin­gen i frem­set­tel­se av en ytring, er hand­lin­gen også offent­lig når ytrin­gen er frem­satt på en måte som gjør den egnet til å nå et stør­re antall personer.”

Plas­sen foran et gate­kjøk­ken er, må vi reg­ne med, bestemt for almin­ne­lig ferd­sel, og et sted der all­menn­he­ten fer­des. En ytring er offent­lig når den er “frem­satt på en måte som gjør den egnet til å nå et stør­re antall per­soner”. Det er alt­så spørs­mål om ytrin­gen er egnet til å opp­fat­tes av fle­re per­soner, ikke om den fak­tisk ble opp­fat­tet av et stør­re antall personer.

En ytring frem­satt på et offent­lig sted vil være egnet til å nå et stør­re antall per­soner. Men det føl­ger av for­ar­bei­de­ne og retts­prak­sis at en ytring frem­satt på offent­lig sted må ha blitt opp­fat­tet av minst én annen per­son, se Rt-2012–536 Dør­vakt, avsnitt 14:

Straffe­bu­det kre­ver etter førs­te ledd førs­te punkt­um at den dis­kri­mi­ne­ren­de utta­lel­sen er frem­satt offent­lig. Straffe­lo­ven § 7 nr. 2 defi­ne­rer når en hand­ling anses for­øvd offent­lig. I for­ar­bei­de­ne til § 135a, jf. Ot.prp.nr.33 (2004–2005) side 215, er uttalt følgende:

«Der­som ytrin­gen ikke er egnet til å nå et ‘stør­re antall per­soner’, kan den like­vel ram­mes av straffe­bu­det der­som den er frem­satt på et offent­lig sted. Det er imid­ler­tid da et vil­kår at minst én per­son må ha opp­fat­tet ytringen.”

Noen har vist til dom­men, uten å nev­ne at dom­men viser til for­ar­bei­de­ne. Det er selv­sagt helt OK

Mar­tes utta­lel­se ble frem­satt på et offent­lig sted, og ble i alle fall opp­fat­tet av Lars Holm, slik at det vil­kå­ret er oppfylt. 

Fremsatt overfor den som rammes i nærvær av andre

Vi kan også mer­ke oss føl­gen­de i strl § 185 førs­te ledd, sis­te punktum:

Den som i and­res nær­vær for­sett­lig eller grovt uakt­somt frem­set­ter en slik ytring over­for en som ram­mes av den­ne, jf. annet ledd, straf­fes med bot eller feng­sel inn­til 1 år.”

Ytrin­gen ble frem­satt over­for en som ble ram­met av dem (Ilyas) i and­res (Lars Holms) nær­vær. Her er det ikke et vil­kår at ytrin­gen er frem­satt offenl­tig. Om man kom­mer inn under det ene eller and­re alter­na­ti­vet, får betyd­ning for straffe­ram­men, men det er det ingen grunn til å gå nær­me­re inn på i den­ne oppgaven. 

Martes utsagn

Så til selve utsagnet. 

I HR-2020–2133‑A, som jeg må inn­røm­me at opp­ga­ven er litt inspi­rert av, kom en per­son med føl­gen­de utta­lel­se uten­for et gatekjøkken:

dra deg hjem der du kom fra, din jæv­la utlen­ding’ og ‘sån­ne som deg kan dra hjem til Afri­ka igjen’ og/eller lignende”

Høy­este­rett kom til at det­te var straffbart.

Med utgangs­punkt i den­ne dom­men, kan vi kon­sta­te­re at Mar­tes utsagn er straffbart. 

Man kan også vise til Rt-2012–536 dør­vakt. Her ble en dør­vakt skjelt ut som:

jæv­la neg­er’ eller ‘jæv­la svarting”

Jeg synes det er enda kla­re­re ras­tis­tisk utsagn enn “jæv­la utlending.” 

I “krangle­dom­men” HR-2018–674‑A kom utskjel­lin­gen som svar å en pro­vo­ka­sjon, så det tref­fer ikke like godt her. I “Kaker­lakk­dom­men” HR-2020–184‑A skrev til­tal­te på Facebook:

Fan­dens svar­te avkom reis til­ba­ke til Soma­lia og bli der din kor­rup­te kakerlakk.”

Det­te til­si­er også at MKs utsagnt er ulovlig. 

Ser vi på retts­prak­sis har utlen­din­ger bli kalt “Kaker­lakk” HR-2020–184‑A og “Rot­ter” HR-2020–185‑A. Det er all­tid vans­ke­lig å pluk­ke enkelt­ord ut av sli­ke utsagn. Vi må vur­de­re slikt ut fra den sam­men­heng hvor de er frem­satt. Så om “ape­katt” i den­ne sam­men­hen­gen er ver­re eller bed­re enn and­re dyr som har vært nevnt, er det vans­ke­lig å avgjø­re. Men det er nok ned­ver­di­gen­de å karak­te­ri­se­re folk på den­ne måten, slik at det trek­ker i ret­ning av at det er en hate­full og dis­kri­mi­ne­ren­de ytring. 

Gate­kjøk­ken­dom­men HR-2020–2133‑A, er nok den mest rele­vant. Men jeg nev­ner at and­re dom­mer også støt­ter opp om resul­ta­tet, siden det er gans­ke man­ge som ikke har med Gatekjøkkendommen. 

Det er en del saker hvor det har vært frem­satt gro­ve og åpen­bart feil­ak­ti­ge beskydlnin­ger om utlen­din­ger. En påstand om at de smit­ter and­re med koro­na, er nep­pe i seg selv nok til å gjø­re ytrin­gen ulovlig.

En del, egent­lig over­ras­ken­de man­ge, har tatt utgangs­punkt i den delen av utsag­net hvor MK sier “Kom deg til­ba­ke der du kom fra”, og skri­ver at øns­ket om depor­ta­sjon har blitt ansett for gro­ve integri­tets­kren­kel­ser. Det er et godt styk­ke fra å si at noen bur­de dra til­ba­ke til der de kom fra, til å vil­le depor­te­re folk .

 

Print Friendly, PDF & Email

RINF 1100 eksamen 2021. Oppgaveteksten

RINF 1100 – ytringsfrihet og medieregulering, vår 2021

Ilyas var født i Nor­ge av for­eld­re som had­de inn­vand­ret fra Pakis­tan. En sen kveld sto han uten­for et gate­kjøk­ken. Mar­te Kirke­rud, som var gans­ke beru­set, stil­te seg foran ham i køen. Ilyas pek­te bak­over og sa at hun fikk stil­le seg bakerst som andre.

«Din jæv­la utlen­ding. Ikke kom her og ta plas­sen fra oss som byg­de lan­det», svar­te Mar­te. «Det var mas­se plass foran deg. Kom deg til­ba­ke der du kom fra. Vi tren­ger og vil ikke ha ape­kat­ter som smit­ter gode nord­menn med korona!»

Lars Holm, som også sto i køen, rea­ger­te på det Mar­te Kirke­rud sa. «Rasis­ter er ikke gode nord­menn», sa han. «Det var god plass foran ham i køen for­di det fak­tisk er noen som tar smitte­vern alvorlig».

Dagen etter anmeld­te Lars Holm Mar­te Kirke­rud for rasis­tis­ke utta­lel­ser. Mar­te anmeld­te Lars Holm for ære­kren­kel­ser, siden han had­de kalt hen­ne rasist. Den­ne anmel­del­sen ble henlagt.

Saken ble omtalt av lokal­avi­sen. «Rasis­me i kebab­kø» var over­skrif­ten. Jour­na­list Wen­che Han­sen had­de snak­ket med Lars Holm. Hun had­de også for­søkt å få kom­men­ta­rer Mar­te Kirke­rud, men hun had­de bare avfeid jour­na­lis­ten og sagt at det­te var slikt som avi­sen ikke had­de noe med. Ilyas øns­ket hel­ler ikke å utta­le seg til avi­sen. I avis­ar­tik­ke­len ble Mar­te Kirke­rud omtalt som nyna­zist og rus­mis­bru­ker. Det sto at Mar­te også tid­li­ge­re var blitt anmeldt for rasis­tis­ke utta­lel­ser, men dis­se sake­ne var blitt hen­lagt. Artik­ke­len var illust­rert med et bil­de fra en demon­stra­sjon mot inn­vand­ring, hvor Mar­te had­de en frem­tre­den­de plass.

Mar­te Kirke­rud ble rasen­de da hun så avis­opp­sla­get. Hun opp­søk­te redak­tør Solveig Store­vik, og krev­de å få vite hvem som had­de for­talt avi­sen om at hun tid­li­ge­re var blitt anmeldt for rasis­tis­ke utta­lel­ser. Mar­te, som had­de bety­de­li­ge alko­hol­pro­ble­mer, avvis­te at hun var rus­mis­bru­ker. «Jeg har ald­ri brukt knark, og det må være lov å ta en dram uten å bli beskyldt for å være rus­mis­bru­ker» sa hun. Hun krev­de å få vite hvem som had­de kom­met med sli­ke påstan­der om hen­ne. Dess­uten had­de de ikke lov til å bru­ke et bil­de av hen­ne. Redak­tør Store­vik sa at avi­sen ald­ri røpet sine kil­der og send­te Mar­te Kirke­rud ut.

Mar­te anmeld­te avi­sen, jour­na­list Wen­che Han­sen og redak­tør Solveig Store­vik for ære­kren­kel­ser. Saken ble umid­del­bart henlagt.

  1. Er Mar­te Kirke­ruds utta­lel­ser i køen foran gate­kjøk­ke­net straffbare?
  2. Var det en ære­kren­kel­se at Lars Holm kal­te Mar­te Kirke­rud rasist?
  3. Var lokal­avi­sens omta­le av Mar­te Kirke­rud ærekrenkende?
  4. Var det rik­tig av poli­ti­et å hen­leg­ge Mar­te Kirke­ruds anmel­del­ser mot Lars Holm og mot lokal­avi­sens jour­na­list og redaktør?
  5. Had­de avi­sen rett til å pub­li­se­re bil­det av Mar­te Kirkerud?
  6. Har Mar­te Kirke­rud krav på å få vite hvor avi­sen har fått sine opp­lys­nin­ger om hen­ne fra?
  7. Hvil­ken betyd­ning har det som drøf­tes i spørs­mål 6, for avi­sens even­tu­el­le ansvar for ærekrenkelser?

Alle spørs­mål skal besvares.

 

Print Friendly, PDF & Email

RINF 1100 eksamen 2021. Kommentarer. Spørsmål 7. Hvilken betydning har det som drøftes i spørsmål 6, for avisens eventuelle ansvar for ærekrenkelser?

Her var det gans­ke man­ge som så ut til ikke å for­stå spørs­må­let. Vi kan omskri­ve det omtrent slik: Hvil­ken betyd­ning har det at avi­sen påbe­ro­per seg kilde­ver­net og ikke vil opp­gi sine kil­der, for avi­sens even­tu­el­le ansvar for ære­kren­kel­ser. Det hen­ger sam­men med redak­tør­an­sva­ret: Redak­tø­ren står ansvar­lig for inn­hol­det, også når det byg­ger på ano­ny­me kilder. 

Pres­sen har et refe­rat­pri­vi­le­gi­um, som inne­bæ­rer at pres­sen i liten grad har blitt holdt ansvar­lig for å videre­for­mid­le and­res ulov­li­ge ytrin­ger. Hvis man ikke opp­gir sine kil­der, kan pres­sen ikke vise til at man bare gjen­gir and­res ytrin­ger. Når pres­sen base­rer seg på ano­ny­me kil­der, vil utsag­ne­ne blir vur­dert som om de er fre­satt av ved­kom­men­de presse­or­gan selv, og ikke bare gjen­gir and­res ano­ny­me ytringer. 

Vi kan her vise til dom­men mot Tøns­bergs Blad Rt-2003–928, hvor Høy­este­rett utta­ler i avsnitt: 

Det å refe­re­re til ano­ny­me kil­der bør der­for i den­ne sam­men­heng like­stil­les med beskyld­nin­ger som avi­sen frem­set­ter uten kildeangivelse.”

Vide­re Rt-2007–687 Big Brot­her:

«Se og Hør har nyt­ta ano­ny­me kjel­der, og det let seg då ikkje i noko til­fel­le vur­de­re om dei har hand­la akt­samt eller ikkje.»

 

Print Friendly, PDF & Email

Ytringsfrihet og medieregulering. Avsluttende repetisjonsforelesninger.

Jeg har nå avslut­tet fore­les­nings­se­rie­ne om ytrings­fri­het og medi­e­re­gu­le­ring. De to sis­te fore­les­nin­ge­ne er to repe­ti­sjons­fore­les­nin­ger som først og fremt er laget for stu­den­ter som skal opp til eksa­men i faget RINF 1100. De inne­hol­der ikke noe nytt som ikke har vært gjen­nog­ått i tid­li­ge­re forelesninger.

Om noen skul­le leke med tan­ke å lage til­sva­ren­de vidoefore­les­nin­ger i sine fag, har jeg opp­sum­mert noe av erfa­rin­ge­ne i inn­leg­get Hjem­me­lag­de fore­les­nings­vi­deo­er. Noen erfa­rin­ger og tips.

Forelesninger om ytringsfrihet og medieregulering

Innledning

Hatefulle og diskriminerende ytringer

Ærekrenkelser

Privatlivets fred mm

Repetisjon

Jeg har laget to repe­ti­sjons­fore­les­nin­ger som er en hur­tig­gjen­nom­gang av de tema­ene som har vært gjen­nom­gått i fore­les­nin­ge­ne. Den  er først og fremst laget for stu­den­ter som skal opp til eksa­men i faget RINF 1100.

Andre videoforelsninger

Print Friendly, PDF & Email

Ytringsfrihet og medieregulering. Flere videoforelesninger

Nå har jeg lagt ut fire fore­les­nin­ger om ytrings­fri­het og medi­e­re­gu­le­ring. Tema­ene for dis­se fore­les­nin­ge­ne er:

Det­te avslut­ter det jeg vil kal­le den ordi­næ­re delen av den­ne fore­les­nings­se­ri­en. Jeg har lovet stu­den­te­ne som skal opp til eksa­men i faget RINF 1100 en repe­ti­sjons­fore­les­ning, som i prak­sis anta­ge­lig­vis kom­mer til å bli to fore­les­nin­ger. Men jeg kom­mer til å gjø­re også dis­se til­gjen­ge­lig her. Dis­se tar jeg sik­te på å gjø­re til­gjen­ge­lig gans­ke kort tid etter påske. 

Forelesninger om ytringsfrihet og medieregulering

Innledning

Hatefulle og diskriminerende ytringer

Ærekrenkelser

Privatlivets fred mm

Repetisjon

Jeg har laget to repe­ti­sjons­fore­les­nin­ger som er en hur­tig­gjen­nom­gang av de tema­ene som har vært gjen­nom­gått i fore­les­nin­ge­ne. Den  er først og fremst laget for stu­den­ter som skal opp til eksa­men i faget RINF 1100.

Andre videoforelsninger

Print Friendly, PDF & Email