Category Archives: Ymse

Gamle og nye idrettshelter, og dalende sportsinteresse

Foto på top­pen: Maria Tor­vund, fra Wiki­pe­dia, CC BY-SA 3.0. Jeg har ikke man­ge vin­ter­sports­bil­der i mitt eget bil­led­ar­kiv. Når jeg vil ha bil­de av noe jeg ikke har bil­der av selv, bru­ker jeg Goog­les søke­verk­tøy for å søke etter bil­der som er mer­ket for gjen­bruk. Jeg fant det­te bil­de på Wiki­pe­dia, og opp­da­get at det bil­det jeg valg­te var tatt av min nie­se Maria. Gøy! (Jada, jeg har brukt det før)

Det er vin­ter-OL. Det har også en som all­tid blar for­bi sports­si­de­ne i avi­se­ne fått med seg. Jeg har ald­ri vært vel­dig sports­in­ter­es­sert, og inter­es­sen har i de sene­re år vært jevnt dalen­de. Det er selv­sagt mor­somt når nord­menn vin­ner. Men det enga­sje­rer meg ikke sær­lig mye.

Det fles­te av oss får våre hel­ter mens vi er unge. Vi hører på den musik­ken som ble spilt da vi voks­te opp, og det er gam­le musikk­hel­ter, som har beholdt et stort og lojalt pub­li­kum, som fyl­ler sta­dion gang på gang.

Con­ti­nue read­ing Gam­le og nye idretts­hel­ter, og dalen­de sports­in­ter­es­se

Print Friendly, PDF & Email

Når skal utledninger innse at vi er norske, mens de er utlendinger

Foto på top­pen: Maria Tor­vund, fra Wiki­pe­dia, CC BY-SA 3.0. Som jeg plei­er å gjø­re når jeg vil ha bil­de av noe jeg ikke har bil­der av selv, bru­ker jeg Goog­les søke­verk­tøy for å søke etter bil­der som er mer­ket for gjen­bruk. Jeg fant et bil­de på Wiki­pe­dia, og opp­da­get at det bil­det jeg valg­te var tatt av min nie­se Maria. Gøy!

FIS har bestemt seg for å anke den nors­ke Johaug-avgjø­rel­sen. Det er uhørt, og man­ge i Nor­ge raser. Mag­ne Lerø skri­ver det­te i en kom­men­tar:

Val­gerd Svar­stad Haug­land i Anit­do­ping-Nor­ge og Lin­da Hof­stad Helle­land som nest­le­der i Wada bør pro­te­ste­re eller trek­ke seg. Sta­ten kan ikke for­sva­re et sys­tem som frem­mer hekse­pro­ses­ser av uskyl­di­ge.”

Marit Bjør­gen dedi­ser­te sin sei­er til sin dpoing­ut­steng­te venn­in­ne, og fikk kri­tikk fra svens­ke­ne. Fins­ke lang­renns­ut­øve­re rea­ger­te mot at The­res Johaug send­te video­hil­sen til sine lag­venn­in­ner i Lah­ti. At de får en hil­sen fra en uskyl­dig norsk utøver som har vært uhel­ding, er selv­sagt helt OK. Men at en finsk lang­renns­lø­per for­tel­ler at Mika Myl­lelä var hans barn­doms helt, det er selv­sagt uhørt. Lands­lags­sjef Vidar Løfshus for­søk­te å ta en Trump, og si at alt var medias skyld — som om det var media som had­de tes­tet posi­tivt eller smurt kre­men på The­re­se Johaugs lep­per. Rus­se­ren Alek­sej Petuk­hov mener det er urett­fer­dig at han, som ikke har tes­tet posi­tivt, i prak­sis er ute­stengt minst like len­ge som Johaug. Men han er jo utlen­ding og rus­ser, og da blir det som kjent et helt annet spørs­mål.

Con­ti­nue read­ing Når skal utled­nin­ger inn­se at vi er nors­ke, mens de er utlen­din­ger

Print Friendly, PDF & Email

Mannshaterens kjønnsstereotypier

Anna Mann­hei­mer skri­ver en kro­nikk i Gøte­borgs­pos­ten med tit­te­len: “Det är män! Det är all­tid, all­tid män”. I kro­nik­ken kan vi bl.a. lese:

Allt för län­ge har våra poli­ti­ker stopp­at huvu­det i san­den och vägrat inse det växan­de pro­ble­met: Näm­li­gen mäns dåliga själv­för­tro­en­de kom­bi­ne­rat med en gran­dios själv­bild, oför­må­ga till empa­ti, topp­at med lika delar aggres­si­vi­tet och dålig upp­fost­ran.
Där har ni roten till det onda.”

Vi får også litt av den van­li­ge rasis­tarug­men­ta­sjo­nen, den om at “Jeg er ikke rasist, noen av mine bes­te ven­ner er negre”, bare at den her er ikledd kjønns­rolle­klær:

Ja, jag vet att det ock­så finns mas­sor av bra män. Kil­lar som läm­nar på dagis, står upp för de sva­ga, behand­lar kvinnor jäm­likt och klap­par kat­ter. Men nu var det ju en gemen­sam näm­na­re vi skul­le hit­ta. Vil­ka det är som stäl­ler till mest ska­da i sam­häl­let och vad dom har för lik­he­ter. Och då blir tyvärr sva­ret – Det är män!”

Det som skri­ves er ikke sant. Også kvin­ner utøver vold, om enn i mind­re omfang.  Menn som utset­tes for vold fra kvin­ner blir ikke trodd. Og kvin­ner utøver også vold mot barn. Men nyan­ser og å ska­pe et kor­rekt bil­de, det har åpen­bart ikke vært Anna Mann­hei­mers agen­da. Det bud­ska­pet hun vil ha fram, er det­te: Vi menn er, i kraft av å være menn, er roten til det onde.

Jeg måt­te selv­føl­ge­lig goog­le den­ne Anna Mann­hei­mer for å fin­ne ut om kun­ne ha noen fag­lig bak­grunn for å skri­ve det hun gjør. Så langt jeg kun­ne fin­ne ut, har hun ledet noen radio- og TV-pro­gram­mer, og har skre­vet noen san­ger. Ikke mye fag­lig bal­last der. Det hele er bare en pri­mi­tiv lek med enkel sta­ti­stikk.

Det har blitt slik at når det går utover menn, da kan man slip­pe unna med tøv som det­te. Det gikk til og med så langt at et seriøst radio­pro­gram som “Ekko” bruk­te en halv­time på å dis­ku­te­re spørs­må­let, en dis­ku­sjon hvor en del av det­te tøvet hel­dig­vis ble satt på plass.

Det har blitt slik at det er fullt aksep­ta­belt å gene­rea­li­se­re ut fra et lite mindre­tall av menns uhel­di­ge opp­før­sel, og for­kla­re det ut fra kjønn — og slå det opp som om det­te skul­le være typisk for menn. Men hvis menn frem­he­ver seg posi­tivt, da er det er pro­blem at det er så få kvin­ner. Det er ikke kvin­ne­ne som er pro­ble­met, det er det kan­skje ude­fi­ner­te “sam­fun­net”, som i prak­sis ofte betyr “de and­re” — som regel menn.

Går vi til søn­da­gens utga­ve av Aften­pos­ten, kan vi lese om Hege Amund­sen Elve­stad som en av meget få kvin­ne­li­ge kan­di­da­ter, når man skal kåre Nor­ges bes­te entre­pre­nø­rer. Vi kan lese i artik­ke­len:

Men kvin­ne­ne glim­rer med sitt fra­vær. Av til sam­men 44 bedrif­ter med 63 repre­sen­tan­ter som kon­kur­re­rer i de uli­ke regio­ne­ne om å kom­me til den nasjo­na­le fina­len, er bare åtte kvin­ner med.

-Det er noe vi ofte dis­ku­te­rer. Det jo litt bekym­rings­fullt at det skal være så man­ge godt voks­ne menn som kon­kur­re­rer, men det spei­ler nok også vir­ke­lig­he­ten, sier Ander­sen.

For det er ikke bare jury­en sin skyld at det er slik. Fore­lø­pi­ge tall fra SSB viser at kvinne­an­de­len blant nye etab­le­re­re var nes­ten 37 pro­sent i 2013. Men mind­re enn 20 pro­sent av de som star­tet aksje­sel­skap var kvin­ner.

-Nomi­na­sjo­ne­ne til den­ne kårin­gen bekref­ter at kjønns­ba­lan­sen blant entre­pre­nø­rer fort­satt er rela­tivt skjev. Og den er enda skje­ve­re blant vekst­sel­ska­pe­ne, sier Olav R. Spil­ling, fors­ker ved Nor­disk insti­tutt for stu­di­er av inno­va­sjon, forsk­ning og utdan­ning. (NIFU).”

Vi kan anven­de Anna Mann­hei­mers meto­de, og trek­ke omtrent føl­gen­de kon­klu­sjon: Det er noen egen­ska­per ved menn i kraft av å være menn, som gjør at de er totalt domi­ne­ren­de her. Kvin­ner har ikke de egen­ska­per som skal til.

Det er i alle fall ikke noe mer galt enn det Anna Mann­hei­mer skri­ver. En vil­je til å ta risi­ko, f.eks. når stein­al­der­man­nen la ut på jakt med usik­re utsik­ter til utbyt­te, men med mulig­het til å vin­ne mye om de var hel­di­ge og dyk­ti­ge i jak­ten. Man risi­ker­te også å bli ska­det eller drept, i jak­ten eller når man skul­le for­sva­re seg og sitt. Noen av de sam­me egen­ska­per vil man også tren­ge som entre­pre­nør, eller som topp­le­der. Og det kan for noen tip­pe over gren­sen til det neg­a­ti­ve og destruk­ti­ve — som lett kan bli resul­ta­tet når ener­gi ikke blir kana­li­sert så man får utløp for den på en posi­tiv og kon­struk­tiv måte.

La oss leke med tan­ken om at noen had­de skre­vet en kro­nikk med tit­te­len “Det er menn. Det er all­tid, all­tid menn” og vist til at grün­de­re og nærings­livs­le­de­re nes­ten all­tid er menn, og for­klart det­te ut fra kjønn­s­egen­ska­per, med et like tynt, eller egent­lig totalt fra­vær av fag­lig grunn­lag, som Anna Mann­hei­mers kro­nikk. Da vil­le enhver redak­tør ha gjort det redak­tø­ren i Göte­borgs­pos­ten bur­de ha gjort med Anna Mann­hei­mers kro­nikk: Refu­sert den. For det­te er “for­bud­te” syns­punk­ter som man ikke øns­ker å ha fram i offent­lig­he­ten. Mot­kref­te­ne vil­le ha mobi­li­sert alt av tungt skyts, og gått rett i skyt­ter­gra­ve­ne. Et pro­gram som Ekko vil­le ikke ha hen­tet inn fag­folk og bruk­te sende­tid på å dis­ku­te­re noe som er så poli­tisk ukor­rekt.

Jeg skal til­gjen­ne­gi noen syns­punk­ter:

For meg er kjønn et spørs­mål om bio­lo­gi, og det er ver­ken uklart eller tve­ty­dig. At kjønns­iden­ti­tet og kjønns­rol­ler kan være sosia­le kon­struk­sjo­ner, og at det kan være uklart, det er et helt annet spørs­mål.

Menn og kvin­ner er for­skjel­li­ge (hel­dig­vis). Det er ikke slik at “meget er for­skjel­lig, men det er uten­på”. At uli­ke rol­ler når det gjel­der noe så sen­tralt i livet, som å føre arten vide­re, bare fører til fysis­ke for­skjel­ler, men ingen for­skjel­ler når det gjel­der men­ta­le egen­ska­per, psy­ko­lo­gi m.m., det har jeg ikke sett noen over­be­vi­sen­de argu­men­ta­sjon for. Selv har jeg ingen pro­ble­mer med å aksep­te­re det, og ser det ikke som noe pro­blem. Det er sik­kert en del som mener at det ikke bur­de være slik, men det er ikke noe argu­ment.

Man kan se man­ge sys­te­ma­tis­ke for­skjel­ler mel­lom menn og kvin­ner. Menn er mer risiko­vil­li­ge og kon­kur­ranse­ori­en­ter­te, kvin­ner mer trygg­hets­sø­ken­de. Menn liker å arbei­de med ting, kvin­ner liker bed­re å arbei­de med men­nes­ker. Man fin­ner sik­kert fler. De skal ikke over­dri­ves, og det er sto­re varia­sjo­ner mel­lom menn, og mel­lom kvin­ner. Men i et repre­sen­ta­tivt  utvalg av kvin­ner vil man sann­syn­lig­vis fin­ne fle­re med kvin­ne­li­ge pre­fe­ran­ser enn blant et repre­sen­ta­tivt utvalg av menn. Og blant menn vil vi fin­ne et stør­re utvalg med mann­li­ge pre­fe­ran­ser. At det­te gir sys­te­ma­tis­ke for­skjel­ler i menns og kvin­ners yrkes­valg, er ikke over­ras­ken­de. Så len­ge man har de sam­me val­ge­ne, ser jeg ikke noe pro­blem i at menn og kvin­ner sys­te­ma­tisk vel­ger ulikt.

Men vil kan selv­sagt ikke trek­ke slut­nin­ger om at “for­di du er mann/kvinne så skal du (eller kan du ikke) gjø­re sånn eller slik”. Det er bra med folk som bry­ter med ste­reo­ty­pi­ene og beve­ger seg uten­for bok­sen.

Min mor er noe så uvan­lig for kvin­ner som begyn­ner å nær­me seg 90 år, som sivil­in­ge­ni­ør. Etter å vært hjem­me noen år med små­barn, øns­ket hun seg ut i jobb igjen. Vi bod­de på Her­øya, og Norsk Hydro eks­pan­der­te kraf­tig. De rekrut­ter­te sta­dig nye folk, ikke minst inge­ni­ø­rer. Men på slut­ten av 1950-tal­let og begyn­nel­sen av 1960-tal­let var det helt uten­ke­lig for Norsk Hydro å anset­te en kvin­ne­lig sivil­in­ge­ni­ør. Så den vei­en var i prak­sis stengt. Hun valg­te å ta peda­go­gisk til­leggs­ut­dan­ning, og begyn­te å arbei­de som lærer.

For en slags balan­ses skyld, må jeg leg­ge til det­te: Da jeg selv arbei­det “på gøl­vet” i Hydros fab­rik­ker, omtrent 15 år etter det jeg her refe­re­rer til, ble jeg over­ras­ket over hva slags auto­ri­tets­fi­gur inge­ni­ø­ren var i fab­rik­ke­ne, og med hvil­ken ære­frykt og respekt de ble omtalt. Jeg kjen­te dem ikke på den måten. De var jo mine for­eld­re, mine nabo­er, mine ven­ners for­eld­re og mine for­eld­res ven­ner. Jeg had­de ikke noe spe­si­elt for­hold til at de var inge­ni­ø­rer. Det var de fles­te i vår omgangs­krets. De fag­li­ge utford­rin­ger som en inge­ni­ør vil­le møte, er jeg helt sik­ker på at en kvin­ne vil­le kla­re like godt som en mann, også den gan­gen. Men å gå inn i dati­dens “inge­ni­ør­rol­le” i en fab­rikk, med et nær­mest rent manns­mil­jø, det vil­le ha vært en kjempe­ut­ford­ring for en kvin­ne.

Ver­den har hel­dig­vis kom­met vide­re siden den gan­gen. I dag er ingen vei­er stengt for kvin­ner, bare med den begrun­nel­se at de er kvin­ner. Det er man­ge kvin­ne­li­ge inge­ni­ø­rer. Men vei­en til top­pen, om det er dit man vil, er ikke enkel, enten man er kvin­ne eller mann. Det er ikke slik at det lig­ger topp­job­ber og ven­ter på menn, bare i kraft av at de er menn. De fles­te når ikke top­pen, ver­ken av menn eller kvin­ner. Og hel­dig­vis er de fles­te til­freds med ikke å være der. De som når top­pen, har arbei­det hardt og har ofret mye for å kom­me dit. Livet har mer å by på enn å klat­re til topps på en kar­rie­re­sti­ge. Man­ge mener at vei­en til top­pen kos­ter for mye, og mel­der seg ikke på den kon­kur­ran­sen.

I dag er det nes­ten en a prio­ri sann­het at kvin­ner kan alt som menn kan, like godt. Bort­sett fra å være kri­mi­nel­le og annet som er uøns­ket, da er det visst “lov” å begrun­ne det med kjønn. Hvis kvin­ner til tross for det­te, ikke hev­der seg på enkel­te områ­der, så leter man etter utven­di­ge for­kla­ring som gjør at det for­ut­set­nings­vis manns­do­mi­ner­te sam­fun­net, hol­der kvin­ner nede. Det er basert på ideo­lo­gi, nes­ten som et reli­giøst dog­me, ikke på empi­ri. I Dags­avi­sen kan vi lese den­ne kom­men­ta­ren fra Eli­sa­beth Grieg til at det bare er tre kvin­ner i Tele­nors  nye leder­grup­pe på 21 per­soner:

Når Tele­nors nye leder­grup­pe på 21 per­soner kun har tre kvin­ner, viser det at glass­ta­ket er sterkt.

Jeg har ald­ri fått noen for­kla­ring på hva det­te “glass­ta­ket” egent­lig er. Det er åpen­bart noe usyn­lig som ingen kan peke på. Men siden fær­re kvin­ner enn menn når top­pen i nærings­li­vet, må det bare være et usyn­lig hin­der der, og som gjør at kva­li­fi­ser­te kvin­ner hol­des nede. At det kan være noe med at få kvin­ner har det som skal til, det er en “ulov­lig” for­kla­ring i dagens Nor­ge. Den har man alle­re­de i utgangs­punk­tet avvist.

Mitt enk­le utgangs­punkt er at man skal ha den best kva­li­fi­ser­te per­sonen til en jobb, ikke minst til en leder­stil­ling. Kjønn er for meg helt uten betyd­ning i sli­ke sam­men­hen­ger. For meg er det ikke noe poeng i seg selv, at det skal være kvin­ne­li­ge topp­le­de­re i nærings­li­vet.

Kjønns­ba­lan­se kan ha betyd­ning når man skal ha en grup­pe som er repre­sen­ta­tiv for befolk­nin­gen, f.eks. i poli­tik­ken. Det er også vik­tig i barne­ha­ger og grunn­sko­len, for å balan­se­re barns femi­ni­ser­te opp­vekst­mil­jø. Barn tren­ger mann­li­ge rolle­mo­del­ler. Men en leder­grup­pe i nærings­li­vet skal lede en bedrift, de skal ikke repre­sen­te­re eller spei­le fol­ket.

Vi kan ikke som et utgangs­punkt for­ut­set­te at halv­par­ten av de best kva­li­fi­ser­te er kvin­ner. Er det fles­te godt kva­li­fi­ser­te per­sone­ne menn, da blir leder­grup­pen domi­nert av menn. Jeg kan fak­tisk ikke se at det er et pro­blem av betyd­ning. De som har satt sam­men den mye omtal­te leder­grup­pen i Tele­nor, har kjent bed­re enn de fles­te maset om at “nå er det en kvin­nes tur”. Jeg er gans­ke sik­ker på at de har lett med lys og lyk­te etter kva­li­fi­ser­te kvin­ner, som kun­ne være aktu­el­le. Det har åpen­bart ikke vært man­ge. Og de har endt med å prio­ri­te­re rett per­son, frem­for rett kjønn. Det synes jeg er helt greit. Tor­stein Ulse­rød skri­ver godt om kri­tik­ken mot Tele­nor­le­del­sen i Miner­va.

Hvis fle­re kvin­ner har det som skal til, er vil­li­ge til å sat­se, og ikke minst til å beta­le den pri­sen det kos­ter å klat­re til topps, da vil vi se fle­re kvin­ne­li­ge topp­le­de­re, også i nærings­li­vet.

I man­ge yrker er det sto­re kjønns­for­skjel­ler. Det er ikke man­ge kvin­ne­li­ge rør­leg­ge­re eller bil­me­ka­ni­ke­re. Men mid­del­klasse­kvin­ner har ikke noen drøm­mer om å bli rør­leg­ge­re eller bil­me­ka­ni­ke­re, så kjønns­mes­sig uba­lan­se i sli­ke yrker har ald­ri blitt noe debattema.

Print Friendly, PDF & Email

Å bli 60

SykkelkakeDet er ingen nyhet at noen fyl­ler 60. Man­ge har gjort det før, og man­ge kom­mer til å gjø­re det i frem­ti­den også. Det skjer fak­tisk hver dag. Og det er gans­ke for­ut­sig­bart når det kom­mer til å skje.

Det er hel­ler ikke noen stor pre­sta­sjon. Det er et spørs­mål om å hol­de seg i live, og for de fles­te av oss går det mer eller mind­re av seg selv. Nå er det alt­så min tur. Og skal jeg være ærlig, så liker jeg det ikke. Jeg kla­rer ikke å iden­ti­fi­se­re meg med mitt bil­de av en 60-åring, selv om dagens 60-årin­ger er yng­re enn 60-årin­ger var før. Men uan­sett fore­trek­ker jeg det, frem­for alter­na­ti­vet. Det er som Half­dan Sivert­sen syn­ger: Vi vil leve len­ge vi, men gam­le vil vi ald­ri bli.

Alder er bare et tall, kan man si. Men såkalt run­de tall mar­ke­rer en form for skil­le i livet. Kan­skje er det nå man går over fra ung­dom­mens alder­dom til alder­dom­mens ung­dom? Eller kan­skje skjed­de det alle­re­de da man run­det 50?

Con­ti­nue read­ing Å bli 60

Print Friendly, PDF & Email

Skøytesport

Bil­det øverst viser Håvard Bøkko i 2007. Det er tatt av McSmit, Wiki­me­dia Com­mon. CC BY-SA 3.0

Jeg er ikke sær­lig sports­in­ter­es­sert. Van­lig­vis hop­per jeg over avi­se­nes sports­si­der. Men da jeg blad­de meg for­bi sports­si­de­ne i Aften­pos­ten i dag mor­ges, falt blik­ket mitt på en artik­kel om de evi­ge opti­mis­ter i skøyte­spor­ten, med over­skrif­ten “Vi har noe på gang nå” (har ikke fun­net den sam­me på nett).

Da jeg voks­te opp, var skøyte­løp vel­dig stort. Jeg kjøp­te pro­gram­mer til mes­ter­ska­pe­ne, og noter­te pas­se­rings­ti­der og runde­ti­der. Det var uli­de­lig spen­nen­de. I dag er spor­ten på sot­te­seng, inter­es­sen gene­relt er laber og min inter­es­se er null.

Sver­re Lun­de Peder­sen utta­ler seg til Aften­pos­ten:

Jeg skjøn­ner jo at det er stør­re inter­es­se for ski­idret­ten. Vi har jo ikke levert de resul­ta­te­ne som lang­renn for eksem­pel har gjort de sis­te seson­ge­ne. Men nå føler jeg at vi har noe på gang. Jeg har selv vært på pal­len fle­re gan­ger den­ne seson­gen. Føler at vi er på vei opp­over. Og får vi gode resul­ta­ter så tror jeg inter­es­sen vil øke …”

Con­ti­nue read­ing Skøyte­sport

Print Friendly, PDF & Email

Gratulerer med dagen, Dagfinn Høybråten: Ti år med røykfrie serveringssteder

I dag er det ti år siden vi ende­lig kun­ne pus­te rela­tivt fritt på ser­ve­rings­ste­der. Fra 1. juni 2004 ble tobakkska­de­lo­vens krav om røyk­frie loka­ler også gjort gjel­den­de for ser­ve­rings­ste­der.

Det var mye bråk og spe­tak­kel. Ser­ve­rings­bran­sjen vis­te en røren­de omsorg for røy­ker­ne, og trod­de at alle gjes­te­ne vil­le for­svin­ne med røy­ken. Hvis for­ret­nings­ide­en var å dri­ve røyke­rom med ser­ve­ring, da fikk man selv­sagt et pro­blem da man ikke len­ger kun­ne fort­set­te med det. Ser­ve­rings­bran­sjen klar­te ikke å se at sta­dig fær­re røyk­te, at røy­king var i ferd med å bli et lav­inn­tekts- og lav­sta­tus­fe­no­men — nep­pe de som leg­ger igjen mest pen­ger på res­tau­ran­ter. At det var gans­ke man­ge som syn­tes besøk i røyk­fyl­te loka­ler ikke fris­tet, at man ikke syn­tes det var noe tri­ve­lig når man måt­te ta en dusj og hen­ge klær­ne luf­ting etter besø­ket for å få ut noe av røyk­stan­ken.

Som all­tid: De som ikke hen­ger med når ram­me­be­tin­gel­se­ne og mar­ke­det end­res, de dør. Det er kapi­ta­lis­mens bru­ta­le lov. Man­ge dår­lig drev­ne ste­der som ikke had­de hengt med i utvik­lin­gen, gikk duk­ken — og det var belei­lig å skyl­de på “røyke­lo­ven”.

Nor­ge var tid­li­ge med å gjø­re ser­ve­rings­ste­der røyk­frie. Men det var et typisk norsk skip­per­tak, som ikke har blitt fulgt opp vide­re. Ser­ve­rings­bran­sjen har fort­satt røren­de omsorg for røy­ke­re. De lager røyke­telt uten­for som gjør at de som ikke røy­ker ald­ri fris­tes til å gå inn på ste­det når man må pas­se­re det­te. Selv går jeg ald­ri inn et slikt sted. Det fin­nes nok av and­re ste­der. Det bru­kes mye ener­gi og slip­pes ut mye CO2 for å var­me fros­ne sje­ler som sit­ter ute for å til­freds­stil­le sin stoff­av­hen­gig­het.

Nå øns­ker Ast­ma- og allergi­for­bun­det og Kreft­for­enin­gen røyke­for­bud også på ute­ser­ve­rin­ger. Hvis ser­ve­rings­bran­sjen had­de vist noen inter­es­se for å leg­ge til ret­te for ikke-røy­ke­re, had­de det nep­pe blitt noe spørs­mål. Det bur­de være en selv­føl­ge at det er røyk­frie bord på utser­ve­rin­ger. Det er ikke noe tri­ve­lig å få en røyk­sky fra nabo­bor­det. Hel­dig­vis vil en del ser­ve­rings­ste­der prø­ve det ut.

For man­ge av oss er hoved­po­en­get ikke å nek­te folk å røy­ke. Hvis voks­ne folk vil øde­leg­ge helsen sin på den­ne måten, så får de vel gjø­re det da. Men det må være full­gode til­bud til alle som vil ha det røyk­fritt. Det er det ikke så len­ge man kan røy­ke på ute­ser­ve­rin­ger. Kra­vet bør i det mins­te være at man skal ha et røyk­fritt til­bud som er minst like godt som det man til­byr røy­ker­ne.

Det bur­de også være en selv­føl­ge at jern­bane­per­ron­ger, buss­holde­plas­ser m.m. er røyk­frie. Det er ikke vans­ke­lig for Jern­bane­ver­ket på sta­sjons­om­rå­der å få det til, hvis de er inter­es­sert. Det bur­de være helt unød­ven­dig. Det bare et spørs­mål om ele­men­tær folk­skikk: Selv­føl­ge­lig røy­ker man ikke der folk står tett sam­men! Vans­ke­li­ge­re er det ikke.

I til­legg til at røy­king ikke skal sje­ne­re and­re, er det vik­tig å fjer­ne rekrut­te­rings­are­na­ene for folk begyn­ner å røy­ke. Der­for var det på høy tid at sko­le­ne ble gjort røyk­frie. Det bur­de selv­sagt ha vært gjort for minst ti år siden. Men bed­re sent enn ald­ri. Tobakks­bran­sjen er en kynisk draps­bran­sje. De for­sø­ker kynisk å få fle­re hek­tet på deres gift. De prø­ver å rekrut­te­re unge. Og nå er det sær­lig i utvik­lings­land tobakks­bran­sjen sat­ser hardt for å dre­pe fle­re.

I dag har bilis­te­ne over­tatt røy­ker­nes rol­le, med mye av den sam­me argu­men­ta­sjo­nen. Røy­ker­ne men­te at det nær­mest var en “men­neske­rett”, eller i alle fall en grunn­leg­gen­de fri­het at de skul­le kun­ne røy­ke over alt. Røy­king var til­latt der det ikke uttryk­ke­lig var for­budt. Bilis­te­ne ser det på sam­me måte som en grunn­leg­gen­de ret­tig­het at de skal kun­ne kjø­re, og ikke minst par­ke­re over alt. At det er til sje­nan­se og fare for and­re, vil man ikke høre på. Skjønt bil er også nyt­tig, i mot­set­ning til røy­ken — det er en vesent­lig for­skjell.

Men akku­rat som det har blitt slik at man kun for lov til å røy­ke der det uttryk­ke­lig er til­latt, vil det nok også bli slik at par­ke­ring bare er til­latt der det er klart mer­ket at par­ke­ring er til­latt. Men det vil nok ta noe tid ennå — skal vi gjet­te på at det vil gå ti år til? Sta­dig fle­re områ­der blir bil­frie, og ingen øns­ker bile­ne til­ba­ke der man har fårt dem bort, f.eks. Råd­hus­plas­sen og i Karl Johans gt mel­lom Eger­tor­get og Jern­bane­tor­get. I sports- og fri­luft­slan­det Nor­ge har man for len­ge siden bestemt at motor­ferd­sel i utmark ikke er til­latt. Men man vil nok også i Nor­ge for­stå at bilen hel­ler ikke har noen sen­tral plass i byene.

Han­delstan­den har tatt ser­ve­rings­bran­sjens rol­le, og kla­ger over at det vil bli død og for­der­vel­se om par­ke­rings­plas­ser for­svin­ner. De vet ikke, men har gjen­tatt det­te så man­ge gan­ger at man­ge tar det for en sanne­het — litt har de lært av Goeb­bels. Men akku­rat som det vis­te seg at omset­nin­gen i ser­ve­rings­bran­sjen økte da man fikk luf­tet ut røy­ken, har det vist seg at omset­nin­gen øker når man fjer­ner par­ke­ring i gate­ne og hel­ler leg­ger til ret­te for syk­lis­ter. Men han­delstan­den synes å ha lærings­pro­ble­mer til­sva­ren­de ser­ve­rings­bran­sjen.

Print Friendly, PDF & Email

Børser i svart, hvitt og grått

[Dis­ku­sjo­nen om annen­hånds­om­set­ning av bil­let­ter har blus­set opp igjen og har blant annet blitt omtalt på leder­plass i DN. Jeg hen­ter der­for fram til resir­ku­le­ring en kom­men­tar jeg skrev for seks år siden. Den ble tryk­ket i Aften­pos­ten 17. juli 2006, og tas inn her uend­ret.]

Regje­rin­gen vil for­by “svarte­børs­salg” av bil­let­ter. Det vil være et feil­grep. Man­ge av oss har vært i Lon­don og gle­det oss over at det ofte er mulig å få bil­let­ter til kvel­dens fore­stil­ling, selv på de mest popu­læ­re musi­ka­le­ne.

Pri­sen kan rik­tig­nok være stiv, men vi aksep­te­rer den. Det­te er mulig for­di man i Lon­don len­ge har hatt et vel­or­ga­ni­sert “svarte­børs­mar­ked” for bil­let­ter. Det har også hendt at jeg har kjøpt bil­let­ter gjen­nom “svarte­børs­hand­le­re” til utsolg­te kon­ser­ter i Oslo.

Con­ti­nue read­ing Bør­ser i svart, hvitt og grått

Print Friendly, PDF & Email

3D-printing?

Den rela­tivt kor­te IT-his­to­ri­en er full av hype­de løs­nin­ger og tek­no­logi­pro­fe­ter som vil over­ta ver­den når bare tek­no­lo­gi­en bli vide­re utvik­let. Yrkes­grup­per, blant annet oss juris­ter, skul­le kun­ne bli erstat­tet av “eks­pert­sys­te­mer”. Vi skul­le bolt­re oss i “vir­tu­al rea­li­ty” hvor body-suits med sen­so­rer og sti­mu­la­to­rer skul­le erstat­te men­nes­ke­lig kon­takt. Pen­ger skul­le for­svin­ne og ban­ke­ne bli unød­ven­di­ge når bare tek­no­lo­gi­en ble litt bed­re. Og nå skal vi visst kun­ne pro­du­se­re alt vi tren­ger hjem­me på en “3D-prin­ter”.

Typisk nok frem­stil­les det som et IT-spørs­mål, og media for­tel­ler begeist­ret om en eller annen 16-åring som har laget et eller annet, som når en 16 åring kla­rer å “prin­te” en dom­mer­fløy­te i plast på sin hjem­me­lag­de “prin­ter”. Man får til og med lyd i den! Han har også laget en stygg plas­tikk­gnom som skal være “pynt”. Noen and­re har laget et syk­kel­kje­de. Og tenk, syk­kel­kje­det hen­ger sam­men! Men kan man syk­le med det? Er det noe vi kan være sik­re på, så er det at det som en 16-åring kan lage hjem­me ikke er “høy­tek­no­lo­gi”.

Con­ti­nue read­ing 3D-prin­ting?

Print Friendly, PDF & Email

Ski på sykkel (noen bilder)

Da jeg la ut en liten mel­ding om at det gikk greit å ta med et par ski på syk­ke­len, var det fle­re som etter­lys­te bil­der. Her kom­mer en liten bil­led­se­rie. Men for all del: Det­te var slik jeg løs­te det på min til nå ene syk­kel- og ski­tur. Jeg påstår på ingen måte at det­te er noe jeg har noen sær­lig erfa­ring med. Kom gjer­ne med dine egne tips og erfa­rin­ger.

Con­ti­nue read­ing Ski på syk­kel (noen bil­der)

Print Friendly, PDF & Email

Gjenerobring og frigjøring av hylleplass

Hylle­plass er man­gel­vare. Bøker, CDer , DVDer, tids­skrif­ter og mye annet kre­ver plass. Det er len­ge siden vi gikk tom for hylle­plass og vi er også tom­me for veg­ger hvor det kan set­tes opp nye hyl­ler. Bøker står til dels dob­belt i bok­hyl­le­ne. Egent­lig er ikke hyl­le­ne dype nok til å stab­le i to lag, så enkel­te ste­der hen­der det at det går ras for­di det som er plas­sert ytterst ikke står støtt. Mye av det som det ikke har vært mulig å fin­ne plass til har bare blitt lig­gen­de på gul­vet.

Nå har jeg satt i gang to pro­sjek­ter for å gjø­re noe med det­te, hvor­av det ene er så godt som full­ført. De som sel­ger oss rela­tivt dyre pro­duk­ter vil gjer­ne at vi skal føle at vi får noe igjen for det vi beta­ler. Så selv om pro­duk­tet bare er en enkelt CD- eller DVD-pla­te, skal det se ut som om det er noe. Der­for pak­kes det inn i dyr embal­la­sje. Jo dyre­re pro­duk­tet er, jo dyre­re og stør­re er embal­la­sjen — selv om inn­hol­det bare er en pla­te. Det betyr at mye hylle­plass går med til å lag­re luft pak­ket inn i hard­plast.

Con­ti­nue read­ing Gjen­erob­ring og fri­gjø­ring av hylle­plass

Print Friendly, PDF & Email