Category Archives: Ymse

Å bli 60

SykkelkakeDet er ingen nyhet at noen fyller 60. Mange har gjort det før, og mange kommer til å gjøre det i fremtiden også. Det skjer faktisk hver dag. Og det er ganske forutsigbart når det kommer til å skje.

Det er heller ikke noen stor prestasjon. Det er et spørsmål om å holde seg i live, og for de fleste av oss går det mer eller mindre av seg selv. Nå er det altså min tur. Og skal jeg være ærlig, så liker jeg det ikke. Jeg klarer ikke å identifisere meg med mitt bilde av en 60-åring, selv om dagens 60-åringer er yngre enn 60-åringer var før. Men uansett foretrekker jeg det, fremfor alternativet. Det er som Halfdan Sivertsen synger: Vi vil leve lenge vi, men gamle vil vi aldri bli.

https://www.youtube.com/watch?v=GAGpezKdl9M

Alder er bare et tall, kan man si. Men såkalt runde tall markerer en form for skille i livet. Kanskje er det nå man går over fra ungdommens alderdom til alderdommens ungdom? Eller kanskje skjedde det allerede da man rundet 50?

Continue reading Å bli 60

Skøytesport

Bildet øverst viser Håvard Bøkko i 2007. Det er tatt av McSmit, Wikimedia Common. CC BY-SA 3.0

Jeg er ikke særlig sportsinteressert. Vanligvis hopper jeg over avisenes sportssider. Men da jeg bladde meg forbi sportssidene i Aftenposten i dag morges, falt blikket mitt på en artikkel om de evige optimister i skøytesporten, med overskriften “Vi har noe på gang nå” (har ikke funnet den samme på nett).

Da jeg vokste opp, var skøyteløp veldig stort. Jeg kjøpte programmer til mesterskapene, og noterte passeringstider og rundetider. Det var ulidelig spennende. I dag er sporten på sotteseng, interessen generelt er laber og min interesse er null.

Sverre Lunde Pedersen uttaler seg til Aftenposten:

“Jeg skjønner jo at det er større interesse for skiidretten. Vi har jo ikke levert de resultatene som langrenn for eksempel har gjort de siste sesongene. Men nå føler jeg at vi har noe på gang. Jeg har selv vært på pallen flere ganger denne sesongen. Føler at vi er på vei oppover. Og får vi gode resultater så tror jeg interessen vil øke …”

Continue reading Skøytesport

Gratulerer med dagen, Dagfinn Høybråten: Ti år med røykfrie serveringssteder

I dag er det ti år siden vi endelig kunne puste relativt fritt på serveringssteder. Fra 1. juni 2004 ble tobakkskadelovens krav om røykfrie lokaler også gjort gjeldende for serveringssteder.

Det var mye bråk og spetakkel. Serveringsbransjen viste en rørende omsorg for røykerne, og trodde at alle gjestene ville forsvinne med røyken. Hvis forretningsideen var å drive røykerom med servering, da fikk man selvsagt et problem da man ikke lenger kunne fortsette med det. Serveringsbransjen klarte ikke å se at stadig færre røykte, at røyking var i ferd med å bli et lavinntekts- og lavstatusfenomen — neppe de som legger igjen mest penger på restauranter. At det var ganske mange som syntes besøk i røykfylte lokaler ikke fristet, at man ikke syntes det var noe trivelig når man måtte ta en dusj og henge klærne lufting etter besøket for å få ut noe av røykstanken.

Som alltid: De som ikke henger med når rammebetingelsene og markedet endres, de dør. Det er kapitalismens brutale lov. Mange dårlig drevne steder som ikke hadde hengt med i utviklingen, gikk dukken — og det var beleilig å skylde på “røykeloven”.

Norge var tidlige med å gjøre serveringssteder røykfrie. Men det var et typisk norsk skippertak, som ikke har blitt fulgt opp videre. Serveringsbransjen har fortsatt rørende omsorg for røykere. De lager røyketelt utenfor som gjør at de som ikke røyker aldri fristes til å gå inn på stedet når man må passere dette. Selv går jeg aldri inn et slikt sted. Det finnes nok av andre steder. Det brukes mye energi og slippes ut mye CO2 for å varme frosne sjeler som sitter ute for å tilfredsstille sin stoffavhengighet.

Nå ønsker Astma- og allergiforbundet og Kreftforeningen røykeforbud også på uteserveringer. Hvis serveringsbransjen hadde vist noen interesse for å legge til rette for ikke-røykere, hadde det neppe blitt noe spørsmål. Det burde være en selvfølge at det er røykfrie bord på utserveringer. Det er ikke noe trivelig å få en røyksky fra nabobordet. Heldigvis vil en del serveringssteder prøve det ut.

For mange av oss er hovedpoenget ikke å nekte folk å røyke. Hvis voksne folk vil ødelegge helsen sin på denne måten, så får de vel gjøre det da. Men det må være fullgode tilbud til alle som vil ha det røykfritt. Det er det ikke så lenge man kan røyke på uteserveringer. Kravet bør i det minste være at man skal ha et røykfritt tilbud som er minst like godt som det man tilbyr røykerne.

Det burde også være en selvfølge at jernbaneperronger, bussholdeplasser m.m. er røykfrie. Det er ikke vanskelig for Jernbaneverket på stasjonsområder å få det til, hvis de er interessert. Det burde være helt unødvendig. Det bare et spørsmål om elementær folkskikk: Selvfølgelig røyker man ikke der folk står tett sammen! Vanskeligere er det ikke.

I tillegg til at røyking ikke skal sjenere andre, er det viktig å fjerne rekrutteringsarenaene for folk begynner å røyke. Derfor var det på høy tid at skolene ble gjort røykfrie. Det burde selvsagt ha vært gjort for minst ti år siden. Men bedre sent enn aldri. Tobakksbransjen er en kynisk drapsbransje. De forsøker kynisk å få flere hektet på deres gift. De prøver å rekruttere unge. Og nå er det særlig i utviklingsland tobakksbransjen satser hardt for å drepe flere.

I dag har bilistene overtatt røykernes rolle, med mye av den samme argumentasjonen. Røykerne mente at det nærmest var en “menneskerett”, eller i alle fall en grunnleggende frihet at de skulle kunne røyke over alt. Røyking var tillatt der det ikke uttrykkelig var forbudt. Bilistene ser det på samme måte som en grunnleggende rettighet at de skal kunne kjøre, og ikke minst parkere over alt. At det er til sjenanse og fare for andre, vil man ikke høre på. Skjønt bil er også nyttig, i motsetning til røyken — det er en vesentlig forskjell.

Men akkurat som det har blitt slik at man kun for lov til å røyke der det uttrykkelig er tillatt, vil det nok også bli slik at parkering bare er tillatt der det er klart merket at parkering er tillatt. Men det vil nok ta noe tid ennå — skal vi gjette på at det vil gå ti år til? Stadig flere områder blir bilfrie, og ingen ønsker bilene tilbake der man har fårt dem bort, f.eks. Rådhusplassen og i Karl Johans gt mellom Egertorget og Jernbanetorget. I sports- og friluftslandet Norge har man for lenge siden bestemt at motorferdsel i utmark ikke er tillatt. Men man vil nok også i Norge forstå at bilen heller ikke har noen sentral plass i byene.

Handelstanden har tatt serveringsbransjens rolle, og klager over at det vil bli død og fordervelse om parkeringsplasser forsvinner. De vet ikke, men har gjentatt dette så mange ganger at mange tar det for en sannehet — litt har de lært av Goebbels. Men akkurat som det viste seg at omsetningen i serveringsbransjen økte da man fikk luftet ut røyken, har det vist seg at omsetningen øker når man fjerner parkering i gatene og heller legger til rette for syklister. Men handelstanden synes å ha læringsproblemer tilsvarende serveringsbransjen.

Børser i svart, hvitt og grått

[Diskusjonen om annenhåndsomsetning av billetter har blusset opp igjen og har blant annet blitt omtalt på lederplass i DN. Jeg henter derfor fram til resirkulering en kommentar jeg skrev for seks år siden. Den ble trykket i Aftenposten 17. juli 2006, og tas inn her uendret.]

Regjeringen vil forby “svartebørssalg” av billetter. Det vil være et feilgrep. Mange av oss har vært i London og gledet oss over at det ofte er mulig å få billetter til kveldens forestilling, selv på de mest populære musikalene.

Prisen kan riktignok være stiv, men vi aksepterer den. Dette er mulig fordi man i London lenge har hatt et velorganisert “svartebørsmarked” for billetter. Det har også hendt at jeg har kjøpt billetter gjennom “svartebørshandlere” til utsolgte konserter i Oslo.

Continue reading Børser i svart, hvitt og grått

3D-printing?

Den relativt korte IT-historien er full av hypede løsninger og teknologiprofeter som vil overta verden når bare teknologien bli videre utviklet. Yrkesgrupper, blant annet oss jurister, skulle kunne bli erstattet av “ekspertsystemer”. Vi skulle boltre oss i “virtual reality” hvor body-suits med sensorer og stimulatorer skulle erstatte menneskelig kontakt. Penger skulle forsvinne og bankene bli unødvendige når bare teknologien ble litt bedre. Og nå skal vi visst kunne produsere alt vi trenger hjemme på en “3D-printer”.

Typisk nok fremstilles det som et IT-spørsmål, og media forteller begeistret om en eller annen 16-åring som har laget et eller annet, som når en 16 åring klarer å “printe” en dommerfløyte i plast på sin hjemmelagde “printer”. Man får til og med lyd i den! Han har også laget en stygg plastikkgnom som skal være “pynt”. Noen andre har laget et sykkelkjede. Og tenk, sykkelkjedet henger sammen! Men kan man sykle med det? Er det noe vi kan være sikre på, så er det at det som en 16-åring kan lage hjemme ikke er “høyteknologi”.

Continue reading 3D-printing?

Ski på sykkel (noen bilder)

Da jeg la ut en liten melding om at det gikk greit å ta med et par ski på sykkelen, var det flere som etterlyste bilder. Her kommer en liten billedserie. Men for all del: Dette var slik jeg løste det på min til nå ene sykkel- og skitur. Jeg påstår på ingen måte at dette er noe jeg har noen særlig erfaring med. Kom gjerne med dine egne tips og erfaringer.

Continue reading Ski på sykkel (noen bilder)

Gjenerobring og frigjøring av hylleplass

Hylleplass er mangelvare. Bøker, CDer , DVDer, tidsskrifter og mye annet krever plass. Det er lenge siden vi gikk tom for hylleplass og vi er også tomme for vegger hvor det kan settes opp nye hyller. Bøker står til dels dobbelt i bokhyllene. Egentlig er ikke hyllene dype nok til å stable i to lag, så enkelte steder hender det at det går ras fordi det som er plassert ytterst ikke står støtt. Mye av det som det ikke har vært mulig å finne plass til har bare blitt liggende på gulvet.

Nå har jeg satt i gang to prosjekter for å gjøre noe med dette, hvorav det ene er så godt som fullført. De som selger oss relativt dyre produkter vil gjerne at vi skal føle at vi får noe igjen for det vi betaler. Så selv om produktet bare er en enkelt CD- eller DVD-plate, skal det se ut som om det er noe. Derfor pakkes det inn i dyr emballasje. Jo dyrere produktet er, jo dyrere og større er emballasjen — selv om innholdet bare er en plate. Det betyr at mye hylleplass går med til å lagre luft pakket inn i hardplast.

Continue reading Gjenerobring og frigjøring av hylleplass

Minner fra New York i uvær

Orkanen “Irene” nærmer seg New York. Bildene av en klissvåt Anders Tvegård på Dagsrevyen får meg til å tenke tilbake på en gang jeg opplevde uvær i New York. Det er en god del år siden — jeg husker ikke hvor mange. Den gangen var New York bare i utkanten av en orkan som traff lenger syd. Når orkanen nå treffer New York direkte, blir det sikkert mye verre.

Det var siste dagen og jeg skulle hjem. Jeg skulle fly hjem med SAS kl 19.35, om jeg husker rett. Siste post på programmet var litt shopping. Jeg kjøper bl.a. alltid sko når jeg er i USA. For oss som har en fot som er litt bredere enn det som er standard er det vrient å få sko i Norge. Det var en befrielse første gang jeg var i USA, og mannen i skobutikken også målte fotens bredde før han fant fram sko. Det var antageligvis første gang jeg fikk sko som ikke føltes trange. Så det er meldingen til norsk skobransje: Siden den gang har jeg nesten ikke kjøpt sko i Norge. Jeg fyller opp når jeg er i USA. At de også er billigere er en bonus, men ikke det viktigste.

Det regnet. Jeg kan ikke huske å ha opplevd like kraftig regn, verken før eller siden. Det blåste også, så om jeg hadde hatt paraply ville den ikke ha vært til noen hjelp. Før jeg kunne kjøpe sko, måtte jeg kjøpe noe par sokker. De jeg hadde på var så gjennomvåte at jeg ikke kunne prøve sko med dem. Jeg kjøpte vel noen bukser og skjorter også, for å få på meg noe tørt før jeg skulle fly hjem. Alt jeg hadde på var gjennomvått.

Continue reading Minner fra New York i uvær

Geocaching

En gang i tiden drev jeg litt med turorientering. Vi gikk rundt i skog og mark utstyrt med kart og kompass, hvor vi lette etter poster i skogen. Kanskje finnes det ennå — jeg vet ikke. Nå har jeg gjenopptatt en lignende aktivitet, men i en mer høyteknologisk variant: Geocaching.

Vi bruker ikke kart og kompass, men GPS. Og vi kjøper ikke et kart med inntegnede poster fra en lokal orienteringsklubb (som sikkert hadde verdifulle inntekter fra dette), men laster ned koordinatene via internett.

Continue reading Geocaching

Når døde Karl XII? Eller moro med kalendere.

Den svenske krigerkongen Karl XII døde i Norge i 1718. Men på hvilken dato? Da han døde hadde man i Norge tatt i bruk Den gregorianske kalender, og datoen i var Norge den 11. desember. I Sverige var Den julianske kalender fortsatt i bruk, og etter den kalenderen var det den 30. november. Når en svensk konge dør i Norge, skal man da regne dødsdagen etter svensk eller norsk kalender?

Continue reading Når døde Karl XII? Eller moro med kalendere.