Category Archives: Ymse

Ski på sykkel (noen bilder)

Da jeg la ut en liten mel­ding om at det gikk greit å ta med et par ski på syk­ke­len, var det fle­re som etter­lys­te bil­der. Her kom­mer en liten bil­led­se­rie. Men for all del: Det­te var slik jeg løs­te det på min til nå ene syk­kel- og ski­tur. Jeg påstår på ingen måte at det­te er noe jeg har noen sær­lig erfa­ring med. Kom gjer­ne med dine egne tips og erfa­rin­ger.

Con­ti­nue read­ing Ski på syk­kel (noen bil­der)

Print Friendly, PDF & Email

Gjenerobring og frigjøring av hylleplass

Hylle­plass er man­gel­vare. Bøker, CDer , DVDer, tids­skrif­ter og mye annet kre­ver plass. Det er len­ge siden vi gikk tom for hylle­plass og vi er også tom­me for veg­ger hvor det kan set­tes opp nye hyl­ler. Bøker står til dels dob­belt i bok­hyl­le­ne. Egent­lig er ikke hyl­le­ne dype nok til å stab­le i to lag, så enkel­te ste­der hen­der det at det går ras for­di det som er plas­sert ytterst ikke står støtt. Mye av det som det ikke har vært mulig å fin­ne plass til har bare blitt lig­gen­de på gul­vet.

Nå har jeg satt i gang to pro­sjek­ter for å gjø­re noe med det­te, hvor­av det ene er så godt som full­ført. De som sel­ger oss rela­tivt dyre pro­duk­ter vil gjer­ne at vi skal føle at vi får noe igjen for det vi beta­ler. Så selv om pro­duk­tet bare er en enkelt CD- eller DVD-pla­te, skal det se ut som om det er noe. Der­for pak­kes det inn i dyr embal­la­sje. Jo dyre­re pro­duk­tet er, jo dyre­re og stør­re er embal­la­sjen — selv om inn­hol­det bare er en pla­te. Det betyr at mye hylle­plass går med til å lag­re luft pak­ket inn i hard­plast.

Con­ti­nue read­ing Gjen­erob­ring og fri­gjø­ring av hylle­plass

Print Friendly, PDF & Email

Minner fra New York i uvær

Orka­nen “Ire­ne” nær­mer seg New York. Bil­de­ne av en kliss­våt Anders Tveg­ård på Dags­revy­en får meg til å ten­ke til­ba­ke på en gang jeg opp­lev­de uvær i New York. Det er en god del år siden — jeg hus­ker ikke hvor man­ge. Den gan­gen var New York bare i utkant­en av en orkan som traff len­ger syd. Når orka­nen nå tref­fer New York direk­te, blir det sik­kert mye ver­re.

Det var sis­te dagen og jeg skul­le hjem. Jeg skul­le fly hjem med SAS kl 19.35, om jeg hus­ker rett. Sis­te post på pro­gram­met var litt shop­ping. Jeg kjø­per bl.a. all­tid sko når jeg er i USA. For oss som har en fot som er litt bre­de­re enn det som er stan­dard er det vri­ent å få sko i Nor­ge. Det var en befri­el­se førs­te gang jeg var i USA, og man­nen i sko­bu­tik­ken også mål­te fotens bred­de før han fant fram sko. Det var anta­ge­lig­vis førs­te gang jeg fikk sko som ikke føl­tes tran­ge. Så det er mel­din­gen til norsk sko­bran­sje: Siden den gang har jeg nes­ten ikke kjøpt sko i Nor­ge. Jeg fyl­ler opp når jeg er i USA. At de også er bil­li­ge­re er en bonus, men ikke det vik­tigs­te.

Det reg­net. Jeg kan ikke hus­ke å ha opp­levd like kraf­tig regn, ver­ken før eller siden. Det blås­te også, så om jeg had­de hatt para­ply vil­le den ikke ha vært til noen hjelp. Før jeg kun­ne kjø­pe sko, måt­te jeg kjø­pe noe par sok­ker. De jeg had­de på var så gjen­nom­våte at jeg ikke kun­ne prø­ve sko med dem. Jeg kjøp­te vel noen buk­ser og skjor­ter også, for å få på meg noe tørt før jeg skul­le fly hjem. Alt jeg had­de på var gjen­nom­vått.

Con­ti­nue read­ing Min­ner fra New York i uvær

Print Friendly, PDF & Email

Geocaching

En gang i tiden drev jeg litt med tur­ori­en­te­ring. Vi gikk rundt i skog og mark utstyrt med kart og kom­pass, hvor vi let­te etter pos­ter i sko­gen. Kan­skje fin­nes det ennå — jeg vet ikke. Nå har jeg gjen­opp­tatt en lig­nen­de akti­vi­tet, men i en mer høy­tek­no­lo­gisk vari­ant: Geocaching.

Vi bru­ker ikke kart og kom­pass, men GPS. Og vi kjø­per ikke et kart med inn­teg­ne­de pos­ter fra en lokal ori­en­te­rings­klubb (som sik­kert had­de ver­di­ful­le inn­tek­ter fra det­te), men las­ter ned koor­di­na­te­ne via inter­nett.

Con­ti­nue read­ing Geocaching

Print Friendly, PDF & Email

Når døde Karl XII? Eller moro med kalendere.

Den svens­ke kri­ger­kon­gen Karl XII døde i Nor­ge i 1718. Men på hvil­ken dato? Da han døde had­de man i Nor­ge tatt i bruk Den gre­go­ri­ans­ke kalen­der, og dato­en i var Nor­ge den 11. desem­ber. I Sve­ri­ge var Den juli­ans­ke kalen­der fort­satt i bruk, og etter den kalen­de­ren var det den 30. novem­ber. Når en svensk kon­ge dør i Nor­ge, skal man da reg­ne døds­da­gen etter svensk eller norsk kalen­der?

Con­ti­nue read­ing Når døde Karl XII? Eller moro med kalen­de­re.

Print Friendly, PDF & Email

Et litt lettere nytt år

Jeg går inn i 2011 8–10 kg let­te­re og i langt bed­re form enn jeg gikk inn i 2010 og har i løpet av året gått ned to buk­se­stør­rel­ser. Det er en god følel­se, selv om jeg fort­satt har mye å gå på. Blir resul­ta­tet for 2011 omtrent som for 2010, vil jeg være sånn noen­lun­de der jeg bør være.

Ved inn­gan­gen til 2011 får vi også ser­vert den rene gave­pak­ken fra The Guar­di­an, som bl.a. sier at man bør tre­ne, men ikke for mye. Mode­rat over­vekt er bra (men jeg må nok et styk­ke len­ger ned før jeg hav­ner i kate­go­ri­en “mode­rat”). Og noe av det bes­te man kan gjø­re for sin men­ta­le helse er å spil­le et instru­ment — det kan også fore­byg­ge og mot­vir­ke alders­de­mens. I New York Times for­tel­ler Oli­ver Saks om hvor­dan hjer­nen utvik­les ved f.eks. å lære å spil­le et instru­ment, også når man har kom­met opp i 50–60 års alder. Oli­ver Saks er pro­fes­sor i nev­ro­lo­gi og psy­kia­tri ved Colum­bia Uni­ver­sity, og er Colum­bias førs­te “Uni­ver­sity Artist” — hva nå det måt­te bety. Han har bl.a. skre­vet Musi­cop­hi­lia: Tales of Music and the Brain og i år The Mind’s Eye. Han er med and­re ord ingen van­lig avis­syn­ser.

Legg det­te til at syk­ling til job­ben kan gi 8 eks­tra leve­år med god livs­kva­li­tet, og vi har man­ge eksemp­ler på at en viss fysisk og men­tal akti­vi­tet gjør oss godt.

8–10 kg i løpet av et år er ikke spe­si­elt mye. Man hav­ner ikke på uke­blad­for­si­de­ne med et slikt resul­tat — men der har jeg hel­ler ikke noe øns­ke om å være. Man­ge av oss har hatt en lang­va­rig trend i feil ret­ning — det vil si en vekt­kur­ve som har pekt opp­over. Om jeg selv had­de sånn omtrent rik­tig vekt da jeg var 25, og siden har lagt på meg en kg pr år, da har jeg endt med 30 kg over­vekt. Det er vel ikke så vel­dig langt unna sann­he­ten om vi går til vekt­mes­sig topp­nivå (og form­mes­sig bunnivå), selv om utvik­lin­gen ikke har vært helt line­ær. Con­ti­nue read­ing Et litt let­te­re nytt år

Print Friendly, PDF & Email

Fedme og forklaringsmodeller

Jeg had­de ikke tenkt å kas­te meg debat­ten med Kari Jaques­son og de and­re om fed­me. Men de for­kla­rin­ge­ne som Kris­ti­an Fjell­an­ger pre­sen­te­rer i Dags­avi­sen under over­skrif­ten “Far­lig fete fat­ti­ge” gjør meg opp­gitt. Så da gri­per jeg til tas­ta­tu­ret like­vel.

Utgangs­punk­tet: Jeg og de fles­te and­re som bærer på en del eks­tra kilo død­vekt har fullt og helt ansvar for at vi er der vi er. For noen skyl­des det nok gen­etis­ke for­hold eller syk­dom, men det er et lite mindre­tall. For de aller fles­te av oss er for­kla­rin­gen vel­dig enkel: Vi spi­ser for mye og beve­ger oss for lite.

Syke­lig­gjø­rin­gen er en ansvars­fra­skri­vel­se. Man kan set­te seg ned med sin nyer­ver­ve­de dia­gno­se, synes synd på seg selv, si til seg selv at det ikke er min skyld, og mene at sam­fun­net må ord­ne opp i mine pro­ble­mer. Det er sik­kert mulig å fin­ne for­kla­rin­ger på hvor­for noen spi­ser for mye, trang til å spi­se søtt, osv. Det er også man­ge grun­ner til at man ikke vil begyn­ne å tre­ne — i alle fall ikke i dag. Jeg kjen­ner den følel­sen at man ikke har lyst til å vise seg blant spre­ke folk når man er feit og i dår­lig form. Så man blir hel­ler sit­ten­de og håpe på at det skal bli let­te­re en annen gang — noe det ikke blir. Men det end­rer ikke det fun­da­men­ta­le: Det er vi selv og ingen and­re som må ta tak i liv­e­ne våre og gjø­re noe med situa­sjo­nen.

Con­ti­nue read­ing Fed­me og for­kla­rings­mo­del­ler

Print Friendly, PDF & Email

Kan noen gi meg noen hint om WP-design?

Hei til WP-guru­er og WP-desig­ne­re der ute:

Jeg har end­ret design på min blogg, og har valgt tema­et “AndyBlue“som utgangs­punkt. Men kom­men­tar­fel­tet plas­se­rer seg ikke rik­tig på siden. Av en eller annen grunn vises det­te i midt­spal­ten (som det skal), men først neden­for side­fel­te­ne og ikke umid­del­bart etter inn­leg­get. Det vises f.eks. her: http://blogg.torvund.net/2010/08/23/manglende-skilter-en-henvendelse-til-statens-vegvesen-vegdirektoratet/ (og sik­kert på det­te inn­leg­get, siden det er så kort at det ikke fyl­ler spal­ten ned til slut­ten av side­fel­te­ne).

Er det noen som har noen for­slag til hva fei­len kan skyl­des og hva jeg børe gjø­re?

Print Friendly, PDF & Email

Doping II — etter EM i friidrett

Uken som gikk har jeg fulgt sånn halv­veis med på EM i fri­idrett. Jeg skal ikke mene noe om pre­sta­sjo­ner, om Nor­ge har grunn til å være for­nøyd, eller noe slikt. Men det inn­tryk­ket jeg sit­ter igjen med er at i svært så man­ge av fina­le­ne del­tok utøve­re som har vært ute­stengt for doping.

NRKs kom­men­ta­to­rer har kom­men­tert det­te som om det er en selv­føl­ge­lig del av idretts­ver­den. “Han har kom­met sterkt til­ba­ke etter å ha vært ute­stengt for doping” var en type kom­men­tar man kun­ne høre gans­ke ofte. Det var ingen kri­tis­ke kom­men­ta­rer til at tid­li­ge­re doping­tat­te utøve­re igjen får del­ta.

Det inn­tryk­ket jeg sit­ter igjen med er at i fri­idrett er doping fort­satt i alle fall nes­ten aksep­tert som en del av idret­ten. Det er selv­følg­li­ge kon­trol­ler. At noen blir tatt og kom­mer til­ba­ke etter en utsten­gel­se er visst bare “part of the game”.

Con­ti­nue read­ing Doping II — etter EM i fri­idrett

Print Friendly, PDF & Email

Trening og den gode følelsen

Jeg har en run­de på ca 9,6 km jeg gjer­ne plei­er å løpe når jeg er i Frank­ri­ke. Som det kje­de­li­ge vane­men­nes­ket jeg er har jeg en tendens til å løpe de sam­me run­de­ne om og om igjen. Den har der­med kom­met til å bli en slags test­løy­pe hvor jeg måler even­tu­ell frem­gang (og til­bake­gang, når det måt­te kom­me). I dag had­de jeg for førs­te gang på vel­dig len­ge (siden en tid­li­ge­re peri­ode da for­men var bed­re) “den gode følel­sen” da jeg løp min run­de. Når jeg kom­mer ned igjen i sep­tem­ber løper jeg den på nytt et par gan­ger, og vil for­hå­pent­lig­vis kun­ne gle­de meg over mer frem­tang.

Con­ti­nue read­ing Tre­ning og den gode følel­sen

Print Friendly, PDF & Email