Category Archives: Ymse

Kan noen gi meg noen hint om WP-design?

Hei til WP-guruer og WP-designere der ute:

Jeg har endret design på min blogg, og har valgt temaet “AndyBlue”som utgangspunkt. Men kommentarfeltet plasserer seg ikke riktig på siden. Av en eller annen grunn vises dette i midtspalten (som det skal), men først nedenfor sidefeltene og ikke umiddelbart etter innlegget. Det vises f.eks. her: http://blogg.torvund.net/2010/08/23/manglende-skilter-en-henvendelse-til-statens-vegvesen-vegdirektoratet/ (og sikkert på dette innlegget, siden det er så kort at det ikke fyller spalten ned til slutten av sidefeltene).

Er det noen som har noen forslag til hva feilen kan skyldes og hva jeg børe gjøre?

Doping II – etter EM i friidrett

Uken som gikk har jeg fulgt sånn halvveis med på EM i friidrett. Jeg skal ikke mene noe om prestasjoner, om Norge har grunn til å være fornøyd, eller noe slikt. Men det inntrykket jeg sitter igjen med er at i svært så mange av finalene deltok utøvere som har vært utestengt for doping.

NRKs kommentatorer har kommentert dette som om det er en selvfølgelig del av idrettsverden. “Han har kommet sterkt tilbake etter å ha vært utestengt for doping” var en type kommentar man kunne høre ganske ofte. Det var ingen kritiske kommentarer til at tidligere dopingtatte utøvere igjen får delta.

Det inntrykket jeg sitter igjen med er at i friidrett er doping fortsatt i alle fall nesten akseptert som en del av idretten. Det er selvfølglige kontroller. At noen blir tatt og kommer tilbake etter en utstengelse er visst bare “part of the game”.

Continue reading Doping II – etter EM i friidrett

Trening og den gode følelsen

Jeg har en runde på ca 9,6 km jeg gjerne pleier å løpe når jeg er i Frankrike. Som det kjedelige vanemennesket jeg er har jeg en tendens til å løpe de samme rundene om og om igjen. Den har dermed kommet til å bli en slags testløype hvor jeg måler eventuell fremgang (og tilbakegang, når det måtte komme). I dag hadde jeg for første gang på veldig lenge (siden en tidligere periode da formen var bedre) “den gode følelsen” da jeg løp min runde. Når jeg kommer ned igjen i september løper jeg den på nytt et par ganger, og vil forhåpentligvis kunne glede meg over mer fremtang.

Continue reading Trening og den gode følelsen

Stenging av Altinn – statlig dataidioti

Næringsdrivende har ordinær frist for levering av selvangivelse 31. mai. Noen ganger har man behov for en viss utsettelse. Selv konstaterte jeg at jeg manglet et nødvendig dokument da fristen var i ferd med å gå ut, og søkte utsettelse. Å få en kort utsettelse er ren rutine. Man behøver ikke begrunne den, og den gis automatisk. Noen sekunder etter at søknaden er sendt får man svar om at man har fått utsettelse til 15. juni.

I dag, 12. juni, skulle jeg gjøre ferdig og sende inn min selvangivelse gjennom Atltinn. Da jeg går inn på Atltinn finner jeg denne meldingen:

“Altinn er ikke tilgjengelig
Altinn er stengt fra fredag 11. juni kl 1600 til tirsdag 15. juni kl 0800 i forbindelse med produksjonssetting av ny versjon. Altinn Brukerservice er også stengt i denne perioden.

Vi beklager de ulempene dette medfører.”

De velger å stenge systemet de siste dagene før en viktig frist går ut. Denne stengningen må ha vært planlagt. Det at man skal sette en ny versjon i drift er ikke noe som dukker opp plutselig og uventet. Man lurer på hvordan det er mulig å planlegge så dårlig.

Den utsatte fristen løper i utgangspunktet ut 15. juni kl. 2400, slik at de gir oss et 16 timers tidsvindu for å fylle ut og levere dette.

Etter litt leting fant jeg en melding hos Skatteetaten som sier at fristen er utsatt til 20. juni. Det hjelper noe. Men for min egen del betyr det at jeg ikke får levert selvangivelsen før jeg reiser bort, slik jeg hadde planlagt. Med tilgang til internett skal det nok være mulig å komme til Altinn når dette åpner igjen. Andre kan nok få større problemer enn meg akkurat der. Men jeg kan bare krysse fingrene for at jeg får med meg det jeg da vil trenge av dokumenter og lokalt lagrede filer. Siden alle skjemaer i praksis bare finnes i elektronisk form og er (u)tilgjengelig via Altinn, er også tilgangen til “sjekklisten” som disse skjemaene representerer stengt.

Vi som skal levere selvangivelsen går inn på Altinn, ikke på Skatteetatens nettsider. Derfor burde det selvfølgelig ha vært opplyst på Altinn at fristen er utsatt, for å dempe den første panikkreaksjonen når man ser at dette ikke kommer til å gå. Men der står det intet.

Skattedirektoratets melding er datert 2. juni, altså to dager etter utløpet av den ordinære selvangivelsesfristen. Det er grunn til å tro at de fleste som søker utsettelse vil gjøre det de siste dagene før fristen går ut. Det er også grunn til å tro at når man stenger systemet en langhelg i juni for å sette en ny versjon i produksjon, så er det noe man har planlagt i lang tid. Man må med andre ord ha visst om dette før den ordinære fristen gikk ut. Da burde man selvfølgelig ha informert om dette da bekreftelse på utsettelse ble sendt. Da hadde jeg visst at jeg måtte ha gjort dette tidligere.

Valg av tidspunkt for stenging av systemet er håpløst. Men når de først treffer et så idiotisk valg bør de i det minste informere om dette i god tid og på en måte som når fram til de som blir berørt. Dette gir oss et godt eksempel på hvordan man ikke skal gjennomføre slike prosjekter, og det får da i det minste en pedagogisk verdi. Men de som har hatt ansvaret bør kanskje settes på skolebenken for å lære av sine feil, så kan noen andre overta ansvaret for prosjektet?

Elendig produktoppfølging – HP etterlater sine kunder i kulden

Jeg kjøpte i juni 2007 en alt-i-ett printer/scanner/fax type HP Color Laser Jet 2840. Jeg valgte denne fordi jeg ville ha en fargelaser som også fungerer som scanner og kopimaskin, og den skulle fungere i nettverket hjemme.

Enheten er for så vidt utmerket. Men nå, i april 2010, har det gått såpass lang tid siden Windows 7 ble lansert at det er på høy tid med ordentlige drivere til Win 7. Det er drivere tilgjengelig som gjør at den kan brukes som skriver, men det er ikke scannerdrivere (eller fax, men det betyr mindre i 2010) for Win 7, i alle fall ikke som kan fungere i nettverk.

Da drivere for Win 7 fortsatt ikke er tilgjenglig på HPs nettsider sendte jeg dem en e-post hvor jeg etterlyste dette. Jeg fikk følgende svar fra en Henrik Deleuran hos HP-Norge:

“Hp suppotere ikke scanner over netverk på denne skriveren med win7,  dette er en gammel modell som vi ikke produsere lengere,  det er dog mulig at det ”kanskje” vil fungere med usb og Windows Vista, men hvis de ønsker hjelp til dette må de kontakte support for betal bar support på tlf: 80062800

Den funksjonen som de spør etter går ikke an og få til.”

Det burde være unødvendig å si at jeg er særdeles misfornøyd med svaret. Hva mener HP med at det “er en gammel modell”? Mener HP at deres skrivere må anses som utrangert etter mindre enn tre år, slik at det ikke er nødvendig å utvikle drivere for nye versjoner av det mest brukte operativsystemet? Hvis de har så dårlig tro på egne produkters levetid er det ingen grunn til at vi som kunder skal ha noen større tiltro til dette.

Det hjelper ikke om produktene er gode hvis man ikke kan stole på leverandøren. HP har vist at de ikke er til å stole på når det gjelder rimelig fremtidssikring av deres produkter. HP fremstør ikke som en seriøs leverandør.

Med den dårlige oppfølgingen og svaret fra HP ved Henrik Deleuran føler jeg meg ganske enkelt lurt. Det er fullstendig uakseptabelt. Så den dagen det måtte bli aktuelt å anskaffe nytt utstyr kommer ikke HP i betraktning, uansett hvor gode produkter de måtte ha. Som leverandør er HP ikke til å stole på.

Skremmende (mangel på) sikkerhetstenkning i Jernbaneverket

Brann i én server i Trondheim stoppet tre av fire tog i Norge melder Dagsavisen.  Dette er blant det man kan lese:

“En brann i Jernbaneverkets server i Trondheim førte til at togene mistet tilgangen til GSM-R-båndet, som sørger for at togene kan oppgi sine posisjoner til Jernbaneverkets operasjonssentral i Trondheim.

Fra 18.30 til 21.15 var det full stans. NSB regner med at om lag 150 av de 200 avgangene som skulle vært avviklet, ble berørt.

Jernbaneverkets informasjonssjef, Kjell Bakken, forklarer at strømsystemet som skal drifte serveren i Trondheim, har en sikkerhetsløsning som skal sørge for at strømmen ikke går.

– Så vi har ikke lagt alle eggene i én kurv, sier Bakken.

– Men nå mistet dere begge kurvene?

– Vi mistet begge, ja, sier Bakken.”

Hos digi.no beskrives systemet slik:

“Den viktige serveren består av doble systemer i samme rack. Ifølge informasjonssjefen innebærer det blant annet to kretskort, to strømforsyninger og så videre.”

Det hjelper ikke så mye om man”fordeler eggene i to kurver”, så lenge de to kurvene står ved siden av hverandre i det samme rommet. I følge digi.no har GSM-R, slik det er lagt opp i Norge, ingen redundans.

Continue reading Skremmende (mangel på) sikkerhetstenkning i Jernbaneverket

Norsk bokbransje i steinalderen

Mammut er et utdødd dyr, bortsett fra i norsk bokbransje. Der lever mammuten fortsatt, men kanskje ikke i beste velgående. Men man begynner å ane hvorfor dette forhistoriske dyret har overlevd i denne bransjen.

Vi har lenge kunnet følge med i bransjens famling for å få på plass en løsning for e-bøker. Men også på andre områder svikter det.

Jeg forsøkte å finne opplysninger på nettet om hvilke bøker som er på Mammutsalget. Det skulle vise seg ikke å være lett. Et google-søk ledet meg til nettstedet n, og det virket lovende. Men her får jeg beskjed om at jeg kan logge meg inn for å se pdf-avisen. Et forsøk hos Norli, Ark og Bokkliden. Men ingen av de kunne by på en Mammutkatalog.

Tanum kunne by på katalogen, så det var mulig å finne den på nett. Så hvis jeg kjøper bøker for det bli hos Tanum denne gangen. (Men mangel på tid til å lese bøkene er etter hvert et større problem enn manglende penger til å kjøpe dem. Bøker jeg ikke kjøpte da de kom kommer jeg neppe til å lese om jeg kjøper dem på salg.)

Ærlig talt: Dette er for dårlig. I 2010 bør det være en selvfølge at man finne katalogen og å kunne bestille på nett.

Selvfølgelig skal bussholdeplasser m.m. være røykfrie!

Eksperter og fagorganisasjoner mener det har skjedd for lite i tobakkspolitikken de siste fem årene, melder Aftenposten. De foreslår at holdeplasser, tog- og busstasjoner skal bli helt røykfrie. Selvfølgelig skal slike steder være røykfrie. Kommer man ut av Norge er det de fleste steder en selvfølge. Det er vanskelig å forstå hvor det ikke er slik.

Noen steder er det egen røykeavdeling ytterst på jernbaneperrongene, og det kan være greit nok når det er ute. Hvis de stoffavhengige hadde  måttet gå lengst ut på Oslo S og Gardermoen om de absolutt må ha sin giftdose for å døyve abstinensen, hadde vært greit nok. En gang spurte jeg Jernbaneverket hvorfor de ikke hadde gjort slikt for lenge siden. Men Jernbaneverket har som kjent vært en komplett udugelig organisasjon, så de syntes å tro at de ikke kunne gjøre det når røykeloven ikke gjelder utendørs! (Snakk om fantasiløs og udugelig organisasjon.)

Det finnes ikke én grunn til at røykere skal kunne plage andre med sin stinkende røyk på steder der folk må oppholde seg f.eks. for å vente på en buss. Det er røykerne som er problemet.

Selvfølgelig har Aftenposten funnet en røyker som mener at dette er “innstramming av røykernes frihet”. Laila Arentz heter hun som skryter av at hun har røykt i 47 år og ikke har noen planer om å slutte.

Røykerne kan røyke så mye de vil, så lenge de ikke plager andre. Men det er ikke en “frihet” eller “rett” å kunne plage sine omgivelser. Ingen skal måtte finne seg i å bli plaget “bare litt”.

Som nesten alle røykere bedyrer dama at hun tar mye hensyn når hun røyker i nærheten av andre mennesker. Nei. Hun gjør ikke det, dumme neket. Hvis hun hadde tatt hensyn, da hadde hun ikke røykt i nærheten av andre mennesker, i alle fall ikke på en plass som ikke er satt av til røyking.

Samtidig ønsker de at det skal være ulovlig å røyke i skolegårder og på uteserveringer. Selvfølgelig burde alle skolegårder være røykfrie. Finnes det noen som helst grunn til å tillate røyking i en skolegård?

Det burde være like selvfølgelig at man kan sitte på en uteservering uten å bli plaget av naboens røyk. Ute hadde det sikkert vært mulig å finne ordninger som gjør at man kan dele i røyke- og ikke røykeavdelinger. Men restaurantbransjen demonstrerer fortsatt at de betrakter ikke-røykere som annenrangs gjester. Når de får velge selv blir røykerne prioritert. De gidder ikke en gang prøve å finne løsninger som også tar hensyn til dem. I 1997 ble det vedtatt at serveringssteder skulle ha røykfrie avdelinger. Det ga de blaffen i. Da det i 2004 ble forbudt å røyke, da kom de trekkende med at de kunne gjøre det som de hadde vært påbudt å gjøre i syv år. Selvfølgelig var det da for sent. Slik blir det nok med uteserveringer også. Når serveringsstedene ikke vil gjøre noe selv, kommer resultatet til å bli et forbud.

Norsk røykepolitikk er nesten som norsk politikk generelt. Det er skippertak og mye støy, men elendig oppfølging. Et lyspunkt på dette området er at man faktisk gjennomførte noe, selv om det ble med skippertaket. Alt for ofte ser vi ikke en gang skippertaket, det blir bare prat. Og derfor plasserer Norge seg høyt på listen over land som ikke får det til.

Når djevelen frister med epler

Å friste med lekre epler har vært et kjent knep siden tidenes morgen. Steve Jobs må ha har lært et og annet fra bibelhistorien. Han er en slu frister og pressen faller mer enn villig for hans fristelser.

Ryktene begynte å gå tidlig. Egentlig hadde de startet allerede før forrige lanseringsjippo. Men de eplene som den gang ble tilbudt var ikke fristende nok, så man ventet på nye epler. Vi kunne for en tid tilbake lese at Apple hadde reservert et lokale til den 27. januar, og i ukene som fulgte økte spekulasjonene og forventningene. Aviser ryddet egne epletorg for å fortelle om hva de trodde man kunne vente.

Så kom den store dagen. Det er ikke måte på hvor ukritisk store deler av pressen hyller det nye eplet. Det er noen kritiske røster, men ikke særlig mange. Selv hadde jeg også forventninger til det nye eplet, men ble skuffet over det som ble presentert. Jeg kommer nok til å holde meg til annen frukt inntil videre.

Pressen har veldig lite å være stolt av i denne saken. Det er heldigvis ikke ofte man ser at et samlet pressekorps til de grader lar seg bruke av et stort internasjonalt selskap som skal lansere et nytt produkt. Enhver kritisk sans og refleksjon var blåst bort. Kanskje var tidspunktet særdeles velvalgt fra eplegartneren. De traff kanskje et pressekorps i julegaveabstinens som bare lengtet etter flere pakker og mer godteri. Pressen må ha sponset epleprodusenten med milliarder i gratis reklame. Og det for epler som ikke en gang inneholder vitaminer.

Det gikk dårlig med slangen i paradiset etter at han fristet med epler.  Dette var Herrens straff:

“Fordi du gjorde dette,
skal du være forbannet
framfor alt fe og alle ville dyr.
På buken skal du krype,
og mold skal du ete alle dine dager.”

Men det gikk ikke så greit med de som lot seg friste heller:

“Med svette i ansiktet
skal du ete ditt brød,
inntil du vender tilbake til jorden;”

Det må være skremmende perspektiver for pressen: Å risikere at de må arbeide så de får svette i ansiktet.

Eple-religionen og dens menighet

I går trådte profeten fram med sitt nye budskap: iPad. Verden hyller ham og hans nye iBind, som det nye eplet skal hete. Med en stor og lojal menighet er suksessen sikret. “Det nye eplet vil forandre verden” lyder menighetens lovsang.

Vi som ikke bekjenner oss til eple-religionen spør oss: Var det alt?

Jeg hadde også sett fram til presentasjonen. Jeg ønsker meg en leseplate som kan mer enn de som hittil har vært på markedet. Kanskje kunne iPadden være det jeg ønsker meg?  Det var den ikke.

Jeg er ambivalent i forhold til størrelsen. Er den for stor og tung til at det er dingsen man alltid har med seg? På det punktet må dommen utsettes til jeg faktisk har holdt en i hånden. Men jeg konstaterer at den i størrelse og vekt nærmer seg de minste bærbare PCene. iPadden er dyrere og synes å kunne mindre.

Min største innvending mot iPadden er at den har et single-tasking operativsystem. Hvis jeg leser et dokument skal jeg altså måtte avslutte det hvis jeg vil sjekke e-post, twitter, nyheter eller høre på musikk? Det er å bli satt 20 år tilbake i tid. Nei takk. Jeg vet at iPhone-entusiaster sier at det er noe de ikke trenger. Kanskje man lar seg avspise med mye når O store leder sier at det skal være slik. Hva man trenger kan sikkert diskuteres. Men jeg vil ikke tvinges til å bli ensporet. Men så har jeg da heller ikke hoppet på iPhone.

Inntil 64 Gb minne — det er ikke veldig mye. Hvis man hadde hatt plass for SD og/eller CF-kort hadde det ikke vært noe stort problem. Men det har iPadden ikke, om jeg har forstått rapportene rett. Ikke har den en skikkelig USB-port heller om jeg har forstått det rett, så hvem vet om det er mulig å koble til eksternt minne via et adapter. Uansett vil det være en mer klønete enn minnekort.

Manglende støtte for Flash — det er vel spørsmål om litt programvare, så det kan sikkert komme. Men kanskje er det også et symptom på Apples motvilje mot andres løsninger. Håper de at iPadden skal gi såpass stor markedsmakt at webutviklere skal gå over til plattformer Apple foretrekker — f.eks. løsninger som Apple tjener penger på?

Flere har påpekt at den mangler kamera. For meg har ikke det noen særlig betydning. Ingen alt-i-ett dings kan måle seg med et ordentlig kamera for å ta bilder. Jeg tror jeg har nok fingre til å telle de bildene jeg har tatt med mobiltelefonens kamera og ville i alle fall ikke ha hentet fram en iPadde for å ta bilder. Men det hadde selvfølgelig vært kjekt om man kunne bruke en dings som dette til videokonferanser. Kanskje er operativsystemet uansett for svakt til å kjøre slike tjenester.

GPS og telefon kunne godt ha vært inkludert i en iDings som denne. En iPadde må kunne fungere som en reisehåndbok som forteller meg at HER er du, og så finne det som er av interesse rundt. En iPadde er ikke det man løfter til øret for å ringe. Men med et Bluetooth hands-free sett burde den kunne funke.

All programvare må godkjennes av Apple. Jeg liker ikke de som vil monopolisere programvaretilgangen. Det er litt underlig at mange som ellers sverger til åpne løsninger lar seg forføre av Apples monopoliseringsforsøk.

Den ser  lekker ut. Men det hjelper ikke å se ut som en supermodell om hjernen mangler.

Det er ganske enkelt for lite i en litt for stor dings. Noen må komme med noe bedre og denne noen bør slett ikke være Apple.