Category Archives: Ymse

Norge — verdensmester i å ikke få det til?

I dag, 16. novem­ber 2009, fikk vi nok en sak om hvor håp­løst noe (ikke) fun­ge­rer i Nor­ge: Poli­ti­et bru­ker tele­faks når de skal vars­le om alvor­li­ge hen­del­ser. Begrun­nel­sen: Man har ikke fun­net et sys­tem som er bil­lig nok! Sve­ri­ge har hatt det i 30 år. Hvor mye det kos­ter ikke å kun­ne vars­le effek­tivt er åpen­bart ikke med i regne­styk­ket. Jeg her helt enig med Jon Bing som sier at det er totalt utda­tert, og Øyvind Sol­stadNRK Beta som sier at det­te tyder på liten fan­ta­si eller man­gel på kunn­skap.

Had­de det bare vært et enkelt­stå­en­de til­fel­le. Men det er det ikke. Tid­li­ge­re i år kun­ne vi lese om at pro­sjek­tet med nytt nød­nett kan hava­re­re. Poli­ti, brann­ve­sen og red­nings­tje­nes­te sli­ter med gam­melt nett.

Ett fel­les nød­num­mer? Ikke i Nor­ge. Nor­ge er 12 år for­sin­ket i pla­ne­ne om å anskaf­fe nye red­nings­he­li­kopt­re, slik at de vi nå har må fly til de er 50 år gam­le. Man skal “kva­li­tets­sik­re” pro­ses­sen, og er åpen­bart mind­re inter­es­sert i å kva­li­tets­sik­re resul­ta­tet. Kan­skje kva­li­tets­sik­rer man fort­satt poli­ti­ets tele­faks?

Oslo skul­le hatt et nytt bil­lett­sys­tem for kol­lek­tiv­trans­port i 2005, Flexus. Nå har man omsi­der begynt en inn­fø­ring av sys­te­met, 4–5 år og en god del 100 mil­lio­ner etter pla­nen. Hva som har gått galt, vet jeg ikke. Men and­re ste­der har hatt sli­ke sys­te­mer i åre­vis. Hvis det er vans­ke­li­ge­re å få et bil­lett­sys­tem til å fun­ge­re i Oslo enn det er i Lon­don eller Paris, da må ha laget et gans­ke håp­løst trans­port­sys­tem i utgangs­punk­tet.

Når det gjel­der jern­bane er Nor­ge et u‑land, om  man skal tro kon­sern­di­rek­tør for NSB per­son­tog, Stein Nil­sen. Det er ingen grunn til ikke å være enig. Man kan meg god grunn si at Nor­ge i alt for stor grad har prio­ri­tert vei foran jern­bane. Men da bur­de vi i det mins­te hatt gode vei­er. Det har vi ikke.

Nor­ge bru­ker mest i ver­den på sko­le. Ingen har fær­re ele­ver pr lærer. Like­vel sco­rer vi dår­lig. Til­sva­ren­de er Nor­ge på and­re plass i utgif­ter til helse­ve­se­net, sam­men med Sveits. Vi bur­de hatt ver­dens bes­te sko­le og helse­ve­sen. Hvis vi ikke har det så er ikke pro­ble­met man­gel på res­sur­ser, men hvor­dan vi utnyt­ter res­sur­se­ne.

Lis­ten kun­ne vært gjort mye len­ger. Men jeg skal stop­pe her. Det vi så alt for ofte ser at Nor­ge bru­ker mas­se res­sur­ser uten å få resul­ta­ter. Vi må være noe nær ver­dens­mest­re i ikke å få det til.

Print Friendly, PDF & Email

Fotballgalskap

Nå har fot­bal­len “invi­tert til dia­log” om å søke EM i foball i 2016. I prak­sis betyr det at de ber sta­ten om å beta­le mel­lom 6,2 og 6,9 mrd i støt­te for at Nor­ge skal kun­ne arran­ge­re EM i fot­ball.

Man suk­rer det hele med luf­ti­ge påstan­der om stor sam­funns­mes­sig gevinst, bl.a. for­di man kalk­u­le­rer med mer enn en mil­lion til­rei­sen­de. Det vir­ker som om fot­ball-Nor­ge tror at folk skal kom­me rei­sen­de til lan­det med Euro­pas dyres­te øl for å sit­te i en park og se kam­per på stor­skjerm. Det­te tal­let tror ikke reise­bran­sjen på. Rek­tor Trond Blin­heim ved Mar­keds­høy­sko­len mener ansla­ge­ne er “bob-bob”. Tryg­ve Heg­nar sier det ikke fin­nes hotell­sen­ger til alle de fot­bal­len tror skal kom­me.  Og jeg tror hel­ler ikke på sli­ke tall. Noen av oss hus­ker fort­satt hvor­dan man over­solg­te syk­kel-VM i Oslo i 1993. Da Trond Gis­ke i for­bin­del­se med Oslo Grand Prix ble spurt om hva han hus­ket fra syk­kel-VM i 1993, sa han at han satt på Stor­tin­get den gan­gen og hus­ket godt en reg­ning som sta­ten måt­te pluk­ke opp i etter­tid.

Den “sam­funns­mes­si­ge gevins­ten” er gjer­ne også utbyg­ging av infra­struk­tur m.m., men det bør ikke være nød­ven­dig å arran­ge­re fot­ball-EM hvis målet er å byg­ge vei­er.

Con­ti­nue read­ing Fot­ball­gal­skap

Print Friendly, PDF & Email

Telefaks, en søppelkasse

Jeg har fort­satt en tele­faks hjem­me. Det vil si, jeg har en kom­bi­nert farge­la­ser-scan­ner-tele­faks.

En gang i tiden var tele­faks prak­tisk om skul­le sen­de noe raskt, og sær­lig hvis man vil­le sen­de en “ori­gi­nal”. Av en eller annen ufor­ståe­lig grunn had­de folk til­lit til at det som var fak­set med under­skrift var nes­ten like godt som et under­skre­vet brev. (Men med litt “cut and pas­te” er det nok ikke sær­lig vans­ke­lig å lage for­falsk­nin­ger som ikke lett lar seg avslø­re på en faks­kopi.)

Tele­faks er på man­ge måter et kom­mu­ni­ka­sjons­mes­sig side­spor, og egent­lig et blind­spor.  Det er sær­de­les ura­sjo­nelt at man skal scan­ne et doku­ment og sen­de en bit­map hvis poen­get er å sen­de tre lin­jer med tekst. Da er e‑post og SMS mye bed­re, og i “gam­le dager” var teleks også et alter­na­tiv.

Tele­faks ble først popu­lært i Japan. Teleks var lite egnet for japans­ke skrift­tegn. Fax var bed­re. Dess­uten har japa­ne­re all­tid vært begeist­ret for elekt­ro­nis­ke dings­er.

Kom­mu­ni­ka­sjons­tek­no­lo­gi er bare nyt­tig hvis man­ge and­re også har det. Det hjel­per lite å ver­dens mest avan­ser­te kom­mu­ni­ka­sjons­dings hvis ingen and­re kan ta i mot det man sen­der (og ingen kan sen­de til dings­en). Det er sann­syn­lig­vis hoved­grun­nen til at “Tele­text”, en slags superte­leks som ble lan­sert omtrent sam­ti­dig med tele­faks, ald­ri slo an. Den nåd­de ikke kri­tisk mas­se.

Tele­faks fikk visst­nok sitt gjen­nom­brudd uten­for Japan under en lang­va­rig post­streik i Eng­land. Bedrif­ter så seg om etter alter­na­ti­ve leve­rings­må­ter, og opp­da­get tele­fak­sen. Innen post­strei­ken var slutt had­de man i Eng­land opp­nådd kri­tisk mas­se av tele­faks­bru­ke­re. Og der­med var det gjort.

I dag er tele­fak­sen et min­ne om ikke alt for fjer­ne “gam­le dager”, og om at enkel­te tvi­hol­der på en gam­mel tek­no­lo­gi og tror den er sik­re­re enn det nye (noe den ikke er). Skal man sen­de en kopi av et doku­ment vil man i dag scan­ne doku­men­tet til pdf-for­mat og sen­de det som et ved­legg til en e‑post. Det er langt bed­re enn faks.

Basert på hva jeg selv mot­tar som tele­faks har fak­sen nå blitt helt over­tatt av de som sen­der søp­pel­post. Det enes­te jeg mot­tar, unn­tatt de svært få gan­ge­ne jeg har avtalt med noen som ikke kan bed­re at de skal sen­de noe pr faks, er rekla­me. Jeg hater junk­faks enda ster­ke­re enn jeg hater junk­mail. Fak­sen har ikke noe spam­fil­ter, og frek­ka­se­ne som sen­der rekla­me på den­ne måten lar meg beta­le for utskrift av deres rekla­me. (Der­for for­sø­ker jeg som best jeg kan å ikke kjø­pe noe fra fir­ma­er som rekla­me­rer på den måten. Det er ikke vans­ke­lig, for de rekla­me­rer stort sett for pro­duk­ter jeg ikke er inter­es­sert i.)

Den prak­tis­ke løs­nin­gen er å kob­le fra fak­sen ved å ta ut tele­fon­led­nin­gen. Men en og annen gang vil noen ha noe sendt pr faks, og jeg hus­ker ikke all­tid å ta ut igjen led­nin­gen etter­på. Det tar som regel ikke så lang tid før jeg blir min­net om at jeg glem­te det: Det duk­ker gans­ke raskt opp en reklame­faks, slik det gjor­de i dag. Men nå er fak­sen igjen fra­kob­let.

Tele­faks hører i dag hjem­me på muse­um. Nes­te gang jeg skal kjø­pe prin­ter m.m. blir det uten tele­faks­op­sjon.

Print Friendly, PDF & Email

Hvor naiv kan man bli?

Jeg får min del av alle fan­tas­tis­ke nettil­bud om at jeg har vun­net eller arvet sto­re penge­be­løp fra en eller annen ukjent per­son i et ekso­tisk land. Alle de som bare tren­ger litt av mine pen­ger for at de skal kun­ne over­fø­re belø­pet.

Dagens “gevinst” kom­mer fra Pin­ses­se Doris — Dr.Mrs Prin­cess Doris. Hun rere­sen­te­rer etter sigen­de noe som kal­les

Insti­tu­tion For Out­stan­ding Pay­ment
65 Kings­way Lon­don WC2B 6TD, Uni­ted King­dom

Men har vir­ke­lig ikke en slik insti­tu­sjon ikke et eget dome­ne? Prin­ses­sen som repre­sen­te­rer det­te sel­ska­pet bru­ker en gmail-adres­se. Ikke nok med det. Det er åpen­bart man­ge Prin­cess Doris, siden e‑postnavnet er princess.doris052.

Nå skal jeg får pen­ge­ne i form av et ATM-kort (mini­bank­kort), og prin­ses­sen har vært så ven­lig å beta­le for reak­ti­ve­ring av kor­tet. Det­te opp­be­va­res hos DHL Delive­ry Ser­vice. Kon­takper­son er en Mr. Roben Chuks E. Den­ne gang er det ikke en per­son­lig e‑postadresse, men noe som til­syne­la­ten­de er en ser­vice­adres­se hos DHLdhl_couriercomp2. Men når begyn­te DHL å bru­ke fransk Hot­mail (hotmail.fr) for slik kom­mu­ni­ka­sjon?

Gene­relt gjel­der rege­len om at hvis noe er for godt til å være sant, da er det som regel det. Like­vel må noen bite på, ellers had­de de vel ikke sendt ut all slik e‑post? Men når det er så åpen­bart juks som det­te, hvor­dan i alle ver­den kan noen gå på det­te?

Print Friendly, PDF & Email

Fotballen og oss andre

Fot­ball har all­tid for­und­ret meg. En ting er at 22 per­soner løper rundt etter en ball. Det kan sik­kert være moro. Men er det en egen ver­den som er hevet over det som ellers gjel­der i sam­fun­net?

Brå­ket etter at fot­ball­dom­mer Tom Hen­ning Øvre­bø døm­te semi­fi­na­len i Champions League mel­lom Chel­sea og Bar­ce­lo­na er illust­re­ren­de. Det som skjed­de på fot­ball­ba­nen skal jeg ikke si noe om (jeg har ikke sett kam­pen). Men etter­spil­let er inter­es­sant.

Dom­me­ren nek­tes å utta­le seg. De spør UEFA om lov til å utta­le seg, hvil­ket i seg selv er opp­sikts­vek­ken­de nok. UEFA sier så nei. Uten at jeg nå har tatt meg bry­et med å lete opp fle­re eksemp­ler, så synes jeg at jeg jevn­lig leser om spil­le­re eller tre­ne­re som får en eller annen form for straff for­di de har kri­ti­sert dom­me­ren. I res­ten av sam­fun­net har vi ytrings­fri­het. Men alt­så ikke i fot­bal­len, der får man tyde­lig­vis bare lov til å si det som bos­se­ne gir en lov til å si.

Prak­sis med “bøt­leg­ging” av spil­le­re er også gans­ke så spe­si­ell. I hvil­ken annen bedrift vil­le man til­la­te at folk trek­kes for bety­de­li­ge beløp der­som de f.eks. skul­le kom­me litt for sent?

Sam­me dag ser vi en annen effekt: Chel­se­as eier har fått nok etter Øvre­bø-het­sen. Da vil han sel­ge sin gla­dia­tor til noen and­re. Opp­før deg pent, ellers sel­ger jeg deg. Selv har jeg til tider kom­met med nok­så krass kri­tikk av IT-enhe­te­ne ved UiO, USIT. Men det er gans­ke uten­ke­lig at uni­ver­si­tets­le­del­sen skul­le sva­re med å sel­ge meg til Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen eller noen and­re hvis jeg ikke opp­fø­rer med slik de øns­ker. Det er bare i fot­ball man til­la­ter slikt.

Print Friendly, PDF & Email

Endelig en kalenderløsning som fungerer!

Noen vil ha lagt mer­ke til at jeg ikke er sær­lig impo­nert over IT-tje­nes­te­ne ved UiO, for å si det litt for­sik­tig. Den valg­te kalen­der­løs­nin­gen (Lotus Notes) har blitt stå­en­de som et (av litt for man­ge) sym­bo­ler på håp­løse og lite bru­ker­venn­li­ge valg. De har gitt oss laste­bil for å frak­te en 7. sans som dess­uten ikke hånd­te­rer stan­dar­der på en god måte. Selv har jeg i stor grad kut­tet ut tje­nes­ter fra UiO, eller de løs­nin­ger USIT anbe­fa­ler. (Og det at vi er umyn­dig­gjort når det gjel­der hva vi kan gjø­re på vår egen kon­tor­ma­skin er en med­vir­ken­de årsak til at jeg fore­trek­ker å arbei­de hjem­me frem­for på kon­to­ret.)

Omsi­der har jeg fun­net en kalen­der­løs­ning som fun­ge­rer, og den kan fun­ge­re for alle. Løs­nin­gen er, som så ofte ellers, Goog­le. Det har nå kom­met et pro­gram, Goog­le Calen­dar Sync, for å syn­kro­ni­se­re Goog­le kalen­dern med Out­look kalen­de­ren. Syn­kro­ni­se­rin­gen skjer auto­ma­tisk. De maski­ner jeg bru­ker er alle satt opp til å syn­kro­ni­se­re mot min Goog­le-kalen­der. Der­med har jeg omsi­der opp­da­ter­te Out­look-kalend­re på alle PCer jeg bru­ker, i til­legg til å ha kalen­de­ren på web og på mobil­te­le­fo­nen.

I til­legg kan jeg gi de jeg måt­te øns­ke til­gang til min Goog­le-kalen­der, slik at de som har et legi­timt behov for å kun­ne vite hvor jeg er eller hva slags pla­ner jeg har kan se min kalen­der på nett.

Print Friendly, PDF & Email

Nettsidene lastes raskere

I det sis­te har det vært pro­ble­mer med at mine nett­si­der (ikke blog­gen) har blitt las­tet ned tregt, eller bare halv­veis. Det har skyld­tes en kom­bi­na­sjon av stor tra­fikk og res­surs­kre­ven­de sider. Det sis­te har nok vært hoved­grun­nen.

Jeg har ryd­det opp i noen over­flø­di­ge css-filer, og i alle fall så langt jeg har tes­tet synes det nå som side­ne las­tes ras­ke­re og ikke minst full­sten­dig.

Print Friendly, PDF & Email

Så var det et IKEA-stunt likevel

Så var limou­si­nen med IKEA-møb­ler like­vel bare et reklame­stunt fra IKEA. Aften­pos­te skri­ver i dag, 21. janu­ar 2008:

Nyhets­by­rå­et Agen­ce Fran­ce-Pres­se (AFP), et av ver­dens tre størs­te, gikk fem på reklame­t­rik­set møbel­gi­gant Ikea lan­ser­te i Wash­ing­ton D.C. i hel­gen.

En offi­si­ell regje­rings­li­mou­sin pry­det med ame­ri­kans­ke flagg kjør­te rundt i hoved­sta­dens gater med fle­re IKEA-flat­pak­ker på taket og en lene­stol stik­ken­de ut fra baga­sje­rom­met.

En ivrig AFP-foto­graf knip­set bilen, og fle­re medi­er, der­iblant Aftenposten.no, skrev at Oba­ma flyt­ter inn i Det hvi­te med Ikea-møb­ler.”

Det var et godt reklam­stunt. Og det for­kla­rer i alle fall hvor­for man had­de valgt en så håp­løst uprak­tisk bil til å frak­te møb­le­ne.

Print Friendly, PDF & Email

Obama gull verdt for Sverige!

Obama handler på Ikea

For ikke len­ge siden ble det spørs­mål om hvor Michel­le Oba­ma had­de kjøpt en av sine kjo­ler. Leen­de svar­te hun at den var kjøpt hos H&M, eller Hen­nes & Mau­ritz som den­ne svens­ke kje­den vel er mer kjent som hos oss. Det tok ikke lang tid før den­ne kjo­len var utsolgt.

I dag, på dagen for Oba­mas pre­si­dent­inn­set­tel­se, gjen­gir Aften­pos­ten bil­det oven­for, under tit­te­len “- Det­te har vi øvd på i uke­vis”. Bil­det er fra byrå­et AFP, og Aften­pos­ten er gans­ke sik­kert ikke den enes­te avi­sen som har tryk­ket det­te bil­det.

Jeg tror ikke USA­ner­ne had­de rea­gert om den påtrop­pen­de pre­si­den­ten had­de gått litt mer up-mar­ket når det skal kjø­pes møb­ler til The Whi­te House. Men sig­na­let må være sterkt: Når flat­pak­ke­de IKEA-møb­ler er gode nok for den aller mest popu­læ­re pre­si­den­ten som skal inn­ta Whi­te House, da er de gans­ke sik­kert mer enn gode nok for den jev­ne USA­ner.

Slik rekla­me kan ikke kjø­pes for pen­ger. IKEA og H&M kan le hele vei­en til de krise­ram­me­de ban­ker.

Men det over­ras­ker at The Whi­te House ikke dis­po­ne­rer en noe mer prak­tisk bil til flytte­bruk.

Et tillegg

Jeg var ikke opp­merk­som på IKEAs egen “Oba­ma-rekla­me” da jeg skrev det­te. Men vi kan more oss med å inn­re­de Det ova­le rom med IKEA-møb­ler på http://www.embracechange09.com.  Jeg tvi­ler vel på at det var den­ne rekla­men som fikk Oba­ma til å hand­le på IKEA, og det ervel hel­ler ikke sik­kert at IKEA-møb­le­ne skal stå i Det ova­le rom­met. Men mor­somt like­vel. Og en liten takk til nrkbeta.no, som had­de fun­net fram til det­te.

Print Friendly, PDF & Email