Til § 2.
Det foreslås å bruke uttrykket datafiler. I en slik sammenheng vil data bety en strukturert samling tegn eller signaler som vil kunne representere ulike typer innehold. Det menes ikke data slik uttrykket ofte anvendes i dagligtale i forbindelse med datamaskiner. Tegn som representerer musikk, tekst, programkode, video osv, vil være data.
Betegnelsen digital er ikke benyttet. Det mest praktiske vil være at data representeres i digital form, men det er ingen grunn til å begrense anvendelsen til en bestemt lagrings- eller overføringsteknologi. Om noen skulle finne fram til et egnet lagrings- og overføringsformat for eksempel film som ikke er digitalt, så er det ingen grunn til å utelukket dette.
Det foreslås ikke noe krav om at levering skjer ved nedlasting, selv om dette antagelig vil være det mest praktiske. Om levering for eksempel skulle skje ved at man kopierer fra en master, er det ingen grunn til at dette ikke skal omfattes.
Det kan innvendes at uttrykket levering refererer til mer tradisjonelle former for levering av ting. Men det er ikke noe til hinder for at dette brukes på en slik måte at det også omfatter nedlasting.
Kriteriet for lagring med sikte på etterfølgende anvendelse bør være tilstrekkelig til å avgrense mot avspillingstjenester (streaming), selv om man neppe kan gardere seg mot uklare grensetilfeller mellom de to hovedformene. I ordene levering for lagring ligger også at filene må være ment for lagring. Vilkåret om at dette skal skje med sikte på etterfølgende anvendelse, vil avgrense anvendelsesområdet mot den midlertidige mellomlagring som ofte vil være en forutsetning for avbruddsfri avspilling.
Det er ikke sagt uttrykkelig at loven bare gjelder ved levering mot betaling. Siden dette ikke er tatt inn, men er med som en forutsetning i de øvrige punkter i første ledd, vil det kunne medføre uklarheter om det tas inn i ett enkelt punkt.
Til § 5
Uttrykket nedlasting er ikke definert, og det er egentlig heller ikke noe godt uttrykk. Men jeg har ikke klart å finne noe bedre. Selv det foreslås at kriteriet nedlasting ikke tas med i § 2, bør det med i en bestemmelse som nettopp gjelder selve leveringen. Skjer levering av filene på en annen måte, vil denne bestemmelsen ikke være anvendbar.
Normalt vil en slik fil være tilgjengelig for nedlasting umiddelbart. Men det kan tenkes at tjenesten er lagt opp slik at den først vil være tilgjengelig på et senere tidspunkt, og da bør dette kunne avtales. I prinsippet bør man også kunne avtale fritt et annet leveringstidspunkt, selv om systemene neppe er lagt opp slik at man lett kan foreta slike individuelle tilpasninger.
Filen bør være tilgjengelig i et rimelig tidsrom, uten at dette bør spesifiseres nærmere i loven. I de tilfeller hvor man bruker en lisensnøkkel, vil filene ofte være tilgjengelige til enhver tid. Men man bør ikke pålegge selger å legge opp sitt system på den måten. Min vurdering er at man i alle fall skal ha gode grunner for å måtte akseptere en periode på mindre enn 24 timer som rimelig.
Det er ikke sagt noe om hvor filen skal være tilgjengelig. Å angi noe geografisk sted gir ingen mening i slike sammenhenger. Selger har plikt til å sørge for at filen kan lastes ned fra et eller annet sted, men dette behøver ikke nødvendigvis å være hos selger. Om man velger å benytte en tredjepartstjeneste til dette, så må selger stå fritt til å velge en slik løsning.
Flere forretningssteder vil ikke være noen praktisk problemstilling ved denne type leveranser. Hvis selger benytter flere nedlastingstjenester, vil det bare innebære at kjøper kan velge mellom flere steder.
Det foreslås at selger får en plikt til å sende eventuell kode som er nødvendig uten ugrunnet opphold. Normalt vil dette bli sendt umiddelbart, slik at man vil få en e-post etter noen sekunder. Men man bør la selger få noe tid til dette.
Det kan hevdes at overskriften Leveringsstedet blir misvisende når bestemmelsen også vil regulere leveringsmåte hvor et geografisk sted ikke er angitt. Men det er neppe noen grunn til å endre overskriften av denne grunn – i alle fall har ikke jeg vært i stand til å komme fram til et bedre forslag.
Til § 14
Som nevnt i avsnitt 10.5 bør forbrukeren kunne få ny levering også etter at risikoen har gått over.
Heller ikke i denne bestemmelsen foreslås å ta inn kriteriet om at filen skal ha blitt levert ved nedlasting, selv om det antagelig vil være den praktiske situasjonen.
I praksis vil utgiftene og ulempene lett bli så store at retten faller bort, dersom levering skjer på andre måter. Men også her bør bestemmelsen være nøytral i forhold til leveringsmåte.
Det foreslås ikke noen tidsbegrensning. Dersom ny levering faktisk kan skje uten vesentlig kostnad eller ulempe, er det ingen grunn til at forbrukeren ikke skal ha denne retten så lenge kunden har rett til å bruke filen.
Leveringsomkostningene bør ikke tolkes så snevert at man kun kan kreve ren selvkost. Men selvkost må være utgangspunktet, og det man krever må være rimelige i forhold til dette.
Det foreslås at denne bestemmelsen tas inn som et nytt ledd i § 14, etter bestemmelsens øvrige ledd som regulerer risikoovergang i spesielle situasjoner.
Til § 49.
Som nevnt i avsnitt 10.8 bør plikten til å tilintetgjøre eller gjøre uanvendelig eksemplarer, være nøytral i forhold til leveringsmåte. Det skulle ikke være nødvendig med noen nærmere spesifisering av hvordan man kan gjøre et eksemplar uanvendelig.
Innledning 2020
1 Sammendrag
2 Mandat
3 Noen presiseringer og avgrensninger
4 Markedet for nedlastingstjenester
5 Et kulturpolitisk sideblikk
6 Distribusjonsmodeller
7 Likheter og forskjeller mellom digital overføring og fysisk levering
8 Nedlastingstjenester – gjeldende rett
9 Behov for lovregulering
10 Mulig lovregulering
11 Økonomiske og administrative konsekvenser
12 Lovteknisk løsning
13 Merknader til de enkelte bestemmelsene
14 Forslag til endringer