Forbrukerkjøpsloven og digitale ytelser. 4 Markedet for nedlastingstjenester

4.1 Inn­led­ning
4.2 Data­pro­gram­mer
4.3 Musikk
4.4 Tekst (elekt­ro­nis­ke bøker m.m.)
4.5 Bil­der
4.6 Film / video
4.7 Data­base- / Infor­ma­sjons­tje­nes­ter
4.8 En kort oppsummering

4.1     Innledning

Mar­ke­det for ned­las­ting av digi­ta­le filer er i en begyn­nen­de opp­byg­gings­fase, og pre­ges fort­satt av prø­ving og ikke så helt lite feil­ing. Det inne­bæ­rer at man kan se en del eksemp­ler på tje­nes­ter som blir til­gjen­ge­lig, for så å for­svin­ne der­som for­vent­nin­ger ikke inn­fris eller man stø­ter på vans­ke­lig­he­ter man ikke har vært for­be­redt på. Det er for eksem­pel fle­re for­lag som har gjort for­søk med å leve­re ”elekt­ro­nis­ke bøker”, men som siden har stan­set dis­se tje­nes­te­ne. Som­mer­en 2003 kunn­gjor­de Gems­tar eBook Group – som er den leve­ran­dør som til nå har sat­set mest på e‑bøker gjen­nom sin Rock­et­book – at virk­som­he­ten var lagt ned.[2] Om det­te ikke nød­ven­dig­vis var døds­stø­tet for ”e‑boken”, så betyr det i alle fall at mar­ke­det har blitt redu­sert til en brøk­del av det som det en gang var. Man må også kun­ne reg­ne med at ”brent barn” effek­ten vil føre til at det vil gå en del tid før noen igjen sat­ser stort på sli­ke produkter.

De pro­dukt­grup­per hvor ned­las­ting av filer er aktu­elt og har et poten­sia­le er data­pro­gram­mer (inkl spill), lyd (musikk), tekst (”e‑bøker” mm), bil­der og film (video). En rek­ke pro­duk­ter vil kom­bi­ne­re fle­re av dis­se ele­men­te­ne, slik at det nep­pe er hen­sikts­mes­sig å skil­le mel­lom kategoriene.

Det eksis­te­rer ikke noen god sta­ti­stikk som viser hvor stort det­te mar­ke­det sam­let er i Nor­ge pr i dag. I under­sø­kel­ser som eFo­rum[3] har fått gjen­nom­ført, sva­rer 20% av per­soner med til­gang til inter­nett at de bru­ker det­te for ned­las­ting av pro­gram­mer, 18–19% sva­rer at de las­ter ned musikk­fi­ler (i MP3 for­mat), og 15–16% sier at de las­ter ned bil­der. Men dis­se under­sø­kel­se­ne gir ikke svar på om man las­ter ned fra tje­nes­ter hvor det beta­les for de filer som las­tes ned, eller om man benyt­ter (lov­li­ge eller ulov­li­ge) gra­tis­tje­nes­ter. De sier hel­ler ikke noe om hvor­vidt file­ne las­tes ned fra nors­ke leve­ran­dø­rer eller fra utlandet.

4.2     Dataprogrammer

Mar­ke­det for pro­gram­vare er det elds­te, og det er et mar­ked som synes å fun­ge­re godt. Alle­re­de før inter­nett ble åpnet for kom­mer­si­ell tra­fikk, ble data­pro­gram­mer omsatt via elekt­ro­nis­ke opp­slags­tav­ler (BBS=Buletin Board Services).

Det er to hoved­mo­del­ler som anven­des når pro­gram­mer omset­tes ved at pro­gram­fi­ler gjø­res til­gjen­ge­lig for ned­las­ting. Den ene inne­bæ­rer at man får til­gang til et luk­ket fil­om­rå­de, og kan las­te filen ned der­fra. Ved bekref­tel­se av bestil­ling vil man da få opp­gitt en ned­las­tings­adres­se, og pro­gram­met vil være til­gjen­ge­lig for ned­las­ting i et begren­set tids­rom. Man vil da nor­malt få til­gang til åpne filer som kan las­tes ned fra et luk­ket fil­om­rå­de. Sli­ke filer vil kun­ne kopie­res og anven­des av fle­re uten hind­rin­ger, når man først har fått til­gang til dem.

Den and­re model­len er basert på at man må ha en lisens­nøk­kel for å kun­ne gjø­re bruk av pro­gram­met, even­tu­elt for å kun­ne gjø­re bruk av pro­gram­met uten begrens­nin­ger. Selve pro­gram­met vil da være fritt til­gjen­ge­lig for ned­las­ting, og kun­den vil få en lisens­nøk­kel (ofte også kalt regist­re­rings­kode), som må bru­kes for å ”låse opp” pro­gram­met. Den sis­te model­len gir den for­del at man kan gjø­re pro­gram­met til­gjen­ge­lig for ned­las­ting fra en rek­ke for­skjel­li­ge tje­ner­ma­ski­ner. Selv om filen kopie­res, vil man ikke kun­ne benyt­te den uten den nød­ven­di­ge ”nøk­ke­len”.

Det synes som om den sis­te model­len er mest utbredt, men jeg er ikke kjent med noen sta­ti­stikk eller sys­te­ma­tis­ke under­sø­kel­ser av dette.

De to model­le­ne til­sva­rer det man fin­ner i mar­ke­det for pro­gram­mer som dis­tri­bu­eres på CD. Noen pro­gram­mer kan instal­le­res uten vide­re, and­re kre­ver at man skri­ver inn en lisens­nøk­kel som i så fall er skre­vet på omsla­get eller et til­sva­ren­de sted.

Det er van­lig at man har lagt til ret­te for at kun­de­ne skal kun­ne prø­ve pro­gram­me­ne før de even­tu­elt bestem­mer seg for å anskaf­fe dem. Man kan ofte las­te ned et pro­gram gra­tis som har uli­ke for­mer for begrens­nin­ger. Det kan være en tids­be­grens­ning som gjør at man kan anven­de pro­gram­met fritt i for eksem­pel 30 dager, man kan bru­ke det et antall gan­ger, lag­re et antall doku­men­ter, osv. En annen form for begrens­ning inne­bæ­rer at vis­se funk­sjo­ner ikke er akti­vert (”cripp­lew­a­re”).

Hvis man vel­ger å bru­ke pro­gram­met ut over de begrens­nin­ger som gjel­der, vil man måt­te beta­le for det­te. Man får da en lisens­nøk­kel, som er en kode som ”låser opp” pro­gram­met. Det­te omta­les gjer­ne som at man regist­re­rer pro­gram­met, en ter­mi­no­lo­gi som nok er misvisende.

De uli­ke dis­tri­bu­sjons­mo­del­le­ne dis­ku­te­res nær­me­re i avsitt 6.

Det er vans­ke­lig å få en over­sikt over hvor stort mar­ke­det for ned­las­ting av pro­gram­vare er i Nor­ge. Noen sta­ti­stikk for det­te fin­nes ikke. Det er rela­tivt få nors­ke sel­ska­per som leve­rer pro­gram­vare for for­bru­ker­mar­ke­det. Et av de mest kjen­te sel­ska­pe­ne er Ope­ra Soft­ware,[4] som leve­rer en nett­le­ser. De opp­ly­ser at deres omset­ning av lisen­ser til desk top mar­ke­det lig­ger på et sted mel­lom 15 og 18 mill kr pr år. Men under 1% av det­te sel­ges til kun­der i Nor­ge. Sel­ska­pet Fun­Com[5] er en bety­de­lig leve­ran­dør av data­spill. De sier selv at leve­ring av pro­gram­mer ved ned­las­ting har vært en suk­sess, men vil ikke opp­ly­se noe om hvor stor den­ne omset­nin­gen er eller hvor mye som leve­res til nors­ke kunder.

Av de sto­re pro­gram­vare­le­ve­ran­dø­re­ne, synes det som om det kun er Lotus (som eies av IBM), som gjen­nom sin nors­ke repre­sen­tant leve­rer pro­gram­mer til for­bru­ker­mar­ke­det på den­ne måten.

Det fin­nes en del mind­re leve­ran­dø­rer. Men det er vans­ke­lig å få over­sikt over leve­ran­dø­re­ne. De vil typisk leve­re nisje­pro­gram­mer som mar­keds­fø­res inter­na­sjo­nalt, og det frem­går sjel­den av pre­sen­ta­sjo­nen hvil­ket land pro­gram­met er utvik­let i. Et eksem­pel er FNPro­gram­vare, som leve­rer pro­gram­mer for å hol­de orden på plate­sam­lin­ger, bok­sam­lin­ger, med mer. Jeg fant selv i sin tid fram til det­te sel­ska­pet da jeg på inter­na­sjo­na­le nett­ste­der let­te etter gode pro­gram­mer som kun­ne hjel­pe meg å hol­de over­sikt over min sam­ling av CD-pla­ter, og det tok en stund før jeg opp­da­get at sel­ska­pet fak­tisk var norsk. Se http://www.fnprg.com/. Jeg har ikke fun­net noen sam­let over­sikt over sli­ke sel­ska­per i Nor­ge. Det blir der­for til­fel­dig hvil­ke leve­ran­dø­rer man fin­ner fram til. De som jeg har vært i kon­takt med, kan stort sett for­tel­le at en for­svin­nen­de liten del av deres pro­gram­mer sel­ges til nors­ke kunder.

Mar­ke­det for pro­gram­vare, sær­lig pro­gram­vare som er til­gjen­ge­lig for ned­las­ting, er inter­na­sjo­nalt. Det er grunn til å tro at det mes­te av det som leve­res til nors­ke for­bru­ke­re, anskaf­fes fra leve­ran­dø­rer uten­for Nor­ge. Noen sta­ti­stikk som viser omfan­get av sli­ke leve­ran­ser, fin­nes ikke.

4.3     Musikk

Musikk er sær­de­les godt egent for omset­ning i form av digi­ta­le filer som for­mid­les gjen­nom net­tet. Musikk på CD er lag­ret i digi­tal form, og dis­se musikk­fi­le­ne kan uten vide­re for­mid­les gjen­nom et nett. Man har all­tid vært avhen­gig av tek­nis­ke hjelpe­mid­ler for å kun­ne lyt­te til inn­spilt musikk, og det er ingen stor over­gang for bru­ke­ren om man går fra en tek­no­lo­gi til en annen. Det­te i mot­set­ning til for eksem­pel lesing av tekst, hvor man til nå har klart seg uten and­re hjelpe­mid­ler enn even­tu­elt et par briller.

I prak­sis vel­ger man gjer­ne et fil­for­mat som er kom­pri­mert i stør­re eller mind­re grad, slik at over­fø­ring ikke kre­ver like mye linje­ka­pa­si­tet (bånd­bred­de), frem­for det fil­for­ma­tet som benyt­tes på en CD. Det mest popu­læ­re for­ma­tet er MP3. Men da and­re for­ma­ter som for eksem­pel Liquid Audio og Win­dows Media For­mat har inne­byg­de funk­sjo­ner for ret­tig­hets­ad­mi­ni­stra­sjon, synes det som om dis­se for­ma­te­ne fore­trek­kes for tje­nes­ter hvor musik­ken for­mid­les lovlig.

Anta­ge­lig­vis er det størs­te mar­ke­det i Nor­ge for øye­blik­ket ringe­to­ner til mobil­te­le­fo­ner. TONO, som for­val­ter ret­tig­he­te­ne til den musikk som er basis for ringe­to­ne­ne, opp­lys­te i okto­ber 2003 at det da ble las­tes ned ca 150.000 ringe­to­ner pr måned. Pri­sen kan variere fra 5 til 25 kro­ner, men de fles­te synes å kos­te 8–10 kr. Leg­ger en til grunn at gjen­nom­snitts­pri­sen for en ringe­tone er 10 kr, gir det­te et mar­ked på 1,5 mill pr måned, eller 18 mill pr år.

Musikk­bran­sjen har inn­til nylig vært lite vil­lig til å etab­le­re tje­nes­ter for ned­las­ting av musikk­fi­ler. Man­ge­len på lov­lig etab­ler­te tje­nes­ter har lagt hele det­te fel­tet åpent for ulov­lig dis­tri­bu­sjon av musikk. Tid­li­ge­re var det van­lig at musikk var til­gjen­ge­lig på tje­ner­ma­ski­ner på net­tet, mens de såkal­te ”fil­de­lings­sys­te­me­ne” mer eller mind­re har over­tatt det­te ”mar­ke­det”. Gjen­nom dis­se sys­te­me­ne gjør man filer på sitt eget sys­tem til­gjen­ge­lig for et stør­re eller mind­re antall and­re per­soner som er kob­let på net­tet, uten at de las­tes opp på en tje­ner­ma­skin. Når 18–19% av per­soner med til­gang til inter­nett sier at de har las­tet ned MP3 filer fra net­tet, er det grunn til å anta at det­te for det alt vesent­lig er ned­las­ting av filer som er lagt ulov­lig ut på nettet.

Det fak­tum at den ulov­li­ge for­mid­lin­gen har fått domi­ne­re nett-dis­tri­bu­sjon gjen­nom fle­re år og at så man­ge synes å gjø­re bruk av dis­se tje­nes­te­ne, vil nok gi musikk­bran­sjen en bety­de­lig utford­ring når de etter hvert selv vil ta i bruk den­ne dis­tri­bu­sjons­ka­na­len. Pho­no­fi­le sier at all den musik­ken som de har til­gjen­ge­lig i sitt sys­tem, også er til­gjen­ge­lig gjen­nom diver­se ulov­li­ge tje­nes­ter. Det­te gjel­der også meget ”smal” musikk. Man­ge har ven­net seg til at man ikke beta­ler for musikk. Det er vans­ke­lig å etab­le­re en tje­nes­te hvor kun­de­ne skal beta­le for noe som fort­satt er til­gjen­ge­lig gratis.

På den annen side synes det som om man­ge av de som hev­der at de ikke vil beta­le for musikk, er vil­li­ge til å beta­le en gans­ke høy pris for ringe­to­ner til sine mobil­te­le­fo­ner. Når man fak­tisk er vil­lig til å beta­le minst like mye for en enkel ringe­tone som man vil­le ha måt­tet beta­le for å få hele musikk­styk­ket, så indi­ke­rer det­te at det er en beta­lings­vil­lig­het der­som sys­te­met bare er enkelt nok og pri­se­ne ikke er for høye.

Apple åpnet for rela­tivt kort tid siden sin tje­nes­te iTu­nes, hvor man kan las­te ned musikk. Så langt synes ikke noen offi­si­el­le tall å være til­gjen­ge­lig. Men presse­opp­slag i okto­ber 2003 sier at sal­get har økt fra ca 500.000 ned­las­te­de musikk­utt pr uke til 1 mill kutt pr uke, og at man reg­ner med å ha solgt 100 mill kutt innen april 2004. Et musikk­utt sel­ges typisk for $ 0,99, alt­så noe mind­re enn det man nor­malt beta­ler for en ringe­tone til mobil­te­le­fon. Det fin­nes også and­re tje­nes­ter, men Apple antas i øye­blik­ket å ha ca 70% av det lov­li­ge mar­ke­det for ned­las­ting av musikk. Apple plan­leg­ger også å etab­le­re iTu­nes i Euro­pa, og håper på at tje­nes­ten skal være til­gjen­ge­lig førs­te halv­år 2004. Men det sies at man fore­lø­pig har pro­ble­mer med å få på plass alle nød­ven­di­ge avta­ler for slik dis­tri­bu­sjon i Euro­pa.[6]

I Nor­ge har de uav­hen­gi­ge plate­sel­ska­pe­ne som er orga­ni­sert i Fono[7] etab­lert tje­nes­ten Musikkon­line.[8] Tje­nes­ten dri­ves av sel­ska­pet Pho­no­fi­le AS,[9] og har vært til­gjen­ge­lig fra sep­tem­ber 2002. Gjen­nom den­ne tje­nes­ten kan man få til­gang til hele reper­toa­ret til ca 90 nors­ke plate­sel­ska­per. I okto­ber 2003 var ca 50.000 musikk­fi­ler til­gjen­ge­lig gjen­nom det­te sys­te­met. Omset­nin­gen det førs­te året var ca 300.000 kr. Til sam­men­lig­ning var sal­get av CD og kas­set­ter i 2002 på 1.919 mill om man reg­ner pris ut fra butikk inkl mva, eller 961 om man reg­ner ver­di fra lager eks mva.[10]

Som et ledd i fei­rin­gen av ret­tig­hets­ha­ver­or­ga­ni­sa­sjo­nen TONOs 75-års jubi­le­um, åpnet Musikkon­line for gra­tis ned­las­ting av musikk i en uke i novem­ber 2003. Til­ta­ket var en langt stør­re suk­sess enn man had­de fore­stilt seg, og etter­spør­se­len var i peri­oder langt over sys­te­mets kapa­si­tet. I løpet av den ene uken ble det las­tet ned 2,5 mill musikk­fi­ler. Det rap­por­te­res at omset­nin­gen etter den­ne gra­tis­uken gikk opp til det dob­belte av hva den had­de vært tid­li­ge­re, så det er tyde­lig at det bidro til å gjø­re tje­nes­ten kjent. Så len­ge omset­nin­gen i utgangs­punk­tet var gans­ke lav, vil en dob­ling fort­satt inne­bære at omset­nin­gen utgjør en liten del av den tota­le musikk­om­set­nin­gen i Nor­ge. Men dob­lin­gen av tra­fik­ken er bare et av man­ge tegn på at det­te mar­ke­det er i bevegelse.

Etab­le­rin­gen av tje­nes­ten har gjort et ”smalt” reper­toar til­gjen­ge­lig i en helt annen grad enn tid­li­ge­re. Man kan si at etab­le­rin­gen av Pho­no­fi­le har hatt et kul­tur­po­li­tisk, sna­re­re enn et kom­mer­si­elt sikte­mål: Mye av den musik­ken som nå er til­gjen­ge­lig i deres sys­tem, tas ikke inn i de fles­te plate­bu­tik­ke­ne, slik at dis­tri­bu­sjo­nen blir dår­lig. Men de best­sel­gen­de nors­ke artis­te­ne har stort sett avta­ler med de nors­ke avde­lin­ge­ne av de inter­na­sjo­na­le plate­sel­ska­pe­ne. Dis­se er orga­ni­sert gjen­nom IFPI,[11] som til nå ikke har etab­lert en til­sva­ren­de tje­nes­te. Den­ne musik­ken er der­for ikke til­gjen­ge­lig for (lov­lig) ned­las­ting. IFPI sel­ska­pe­ne står for omtrent halv­par­ten av omset­nin­ge­ne av norsk musikk, og omtrent all omset­ning av uten­landsk musikk i Nor­ge. Av det tota­le plate­sal­get står IFPI sel­ska­pe­ne for ca 90–95%.

Tal­le­ne for mar­keds­an­de­ler refe­rer til omsatt ver­di, og ikke til antall tit­ler. I og med at IFPI sel­ska­pe­ne har så godt som alle best­sel­ger­ne, repre­sen­te­rer nok halv­par­ten av omset­nin­gen av norsk musikk langt mind­re enn halv­par­ten av nors­ke tit­ler. De er der­for grunn til å tro at langt mer enn halv­par­ten av utgit­te nors­ke tit­ler er tigjen­ge­lig via Musikkonline.

4.4     Tekst (elektroniske bøker m.m.)

Elekt­ro­nis­ke bøker i tekst­for­mat har til nå ikke vært noen suk­sess, selv om enkel­te har sat­set mye. Som nevnt oven­for, har den leve­ran­dø­ren som sat­set mest på det­te inter­na­sjo­nal, avvik­let den­ne virk­som­he­ten. Nors­ke for­lag har også gjort for­søk med elekt­ro­nis­ke (tekst)bøker. Men i dag synes det som om det bare er Kunn­skaps­for­la­get som til­byr ord­bø­ker og et opp­slags­verk i det­te for­ma­tet. Kunn­skaps­for­la­gets ord­bø­ker er basert på tek­no­lo­gi­en iFin­ger,[12] som gjør at ord­bø­ke­ne inte­gre­res med data­pro­gram­mer og kan bru­kes sam­men med tekst­be­hand­lings­pro­gram­mer, nett­le­se­re, osv. Det­te er med and­re ord ikke bøker bereg­net for van­lig lesing. Omset­nin­gen ved ned­las­ting fra Nor­ge er for tiden ca 0,5 mill pr år, men den er sti­gen­de. Det­te kom­mer i til­legg til direk­te salg til bedrif­ter m.m.

iFin­ger er opp­rin­ne­lig en norsk­ut­vik­let tek­no­lo­gi, men det er sym­pto­ma­tisk at hoved­kon­to­ret for det­te er flyt­tet til Lon­don. (Mar­ke­det for selve tek­no­lo­gi­en er de sto­re for­la­ge­ne, sna­re­re enn for­bru­ker­ne som i nes­te omgang kjø­per pro­duk­ter basert på den­ne tek­no­lo­gi­en.) De nors­ke ord­bø­ke­ne sel­ges også fra nett­bu­tik­ken i Lon­don, også til Nor­ge. Det antas at sal­get fra Lon­don til Nor­ge er omtrent like stort som sal­get fra Kunnskapsforlaget.

Opp­slags­verk er til­gjen­ge­lig som on-line tje­nes­ter og på CD. Men det er bare en ver­sjon av Kunn­skaps­for­la­gets ett-binds lek­si­kon uten illust­ra­sjo­ner som er til­gjen­ge­lig for ned­las­ting. De sto­re data­meng­der som et opp­slags­verk vil utgjø­re, samt beho­vet for opp­da­te­ring, gjør dis­se mind­re egnet for nedlastingstjenester.

Når det gjel­der lyd­bø­ker, bør dis­se i den­ne sam­men­hen­gen behand­les sam­men med musikk. Gjen­nom Appels sys­tem iTu­nes til­bys også lyd­bø­ker. Men til nå har ingen av de nors­ke lyd­bok­for­la­ge­ne begynt å til­by sine pro­duk­ter på den­ne måten.

Det fin­nes enkel­te rap­por­ter m.m. som kan las­tes ned mot beta­ling. Men det­te vil stort sett dreie seg om pub­li­ka­sjo­ner for nærings­livs­kun­der, og de vil der­for ikke bli behand­let i det føl­gen­de. Vide­re kan man las­te ned enkelt­ar­tik­ler fra avis- og tids­skrift­ar­ki­ver mot beta­ling. Det­te kan være mer aktu­elt for forbrukere.

4.5     Bilder

Noen bil­led­by­rå­er til­byr bil­der for ned­las­ting. Det har vært inves­tert sto­re beløp i opp­kjøp og digi­ta­li­se­ring av bilde­ba­ser, så det er åpen­bart at noen i alle fall tror at det­te skal kun­ne bli et bety­de­lig mar­ked. Dis­se tje­nes­te­ne synes imid­ler­tid ikke i alle fall ikke fore­lø­pig å være ret­tet mot et forbrukermarked.

Jeg vil anta at det størs­te mar­ke­det for bil­der ret­tet mot for­bru­ke­re, gjel­der por­no­gra­fis­ke bil­der. Porno­bran­sjen har gene­relt vært de flin­kes­te til å utnyt­te det kom­mer­si­el­le poten­sia­let som inter­nett­dis­tri­bu­sjon gir. Men jeg har ikke under­søkt det­te markedet.

4.6     Film / video

Film/video synes hel­ler ikke å være til­gjen­ge­lig for ned­las­ting gjen­nom lov­li­ge kana­ler. Man kan her se at til­bu­det for avspil­lings­tje­nes­ter er i bety­de­lig vekst. Bred­bånds­le­ve­ran­dø­re­ne til­byr fil­mer til sine kun­der gjen­nom sine bred­bånds­por­ta­ler. Vide­re har både NRK og TV2 gjort en rek­ke av sine pro­gram­mer til­gjen­ge­lig på den­ne måten. Fore­lø­pig er til­gan­gen til NRKs pro­gram­mer gra­tis, mens TV2 har begynt å ta betalt for sin tje­nes­te. Men også NRK har sig­na­li­sert at de i nær frem­tid vil ta betalt for den­ne tjenesten.

Det er vans­ke­lig å vur­de­re hvor­dan det­te mar­ke­det vil kom­me til å utvik­le seg. Selv med det som i dag er van­lig bred­bånd­stan­dard, vil det ta 2–3 timer eller mer å las­te ned en spille­film i DVD-kva­li­tet. En slik film kre­ver også bety­de­lig lag­rings­plass. Men det­te kan end­re seg fort. Man skal ikke så man­ge år til­ba­ke før CD-pla­ten ble frem­he­vet for sin sto­re lag­rings­ka­pa­si­tet i for­hold til de fas­te plate­la­ger som de fles­te had­de på sin PC, og en van­lig ISDN-lin­je ble ansett for å gi meget god over­fø­rings­ka­pa­si­tet. Det er ikke noen tegn som tyder på at den utvik­ling vi har sett er i ferd med å stop­pe opp. Så man skal kan­skje ikke så man­ge år fram i tid før ver­ken bånd­bred­de eller lag­rings­plass inne­bæ­rer noen form for hind­ring her. Da blir spørs­må­let om i hvil­ken grad mar­ke­det fore­trek­ker avspil­lings- eller ned­las­tings­tje­nes­ter for filmer.

Selv om mar­ke­det for van­li­ge spille­fil­mer skul­le vise seg å gå i ret­ning avspil­lings­tje­nes­ter, så vil det like­vel kun­ne være et bety­de­lig mar­ked for and­re typer av film hvor ned­las­ting blir fore­truk­ket. Man kan for eksem­pel ten­ke seg at man vil fore­trek­ke å ha en del typer instruk­sjons­vi­deo instal­lert lokalt, og der­med levert ved nedlasting.

4.7     Database- / Informasjonstjenester

Umid­del­bart vil man gjer­ne ten­ke på infor­ma­sjons­tje­nes­ter som Lov­data og til­sva­ren­de som infor­ma­sjons­tje­nes­ter eller data­base­tje­nes­ter. Men alle tje­nes­ter som i noe omfang til­byr ned­las­ting eller avspil­ling vil være basert på en data­base, og de vil til­by infor­ma­sjon om det som gjø­res til­gjen­ge­lig gjen­nom sys­te­met. Det­te vil der­for være en type tje­nes­te som vans­ke­lig lar seg skil­le ut som en klart avgren­set kategori.

Musikkon­line er en data­base med ca 50.000 musikk­fi­ler, og man kan søke fram musikk etter uli­ke kri­te­ri­er. Men deres ytel­se er først og fremst leve­ring av musikk­fi­ler, og ikke selve søke­tje­nes­ten. Går man der­imot til http://www.jazzbasen.no/, er det­te en informasjonstjeneste.

I prak­sis må man her se på om det er søke­tje­nes­ten eller salg av den infor­ma­sjon man søker seg fram til som må anses for den vesent­li­ge ytel­sen. Om noe som pri­mært er en infor­ma­sjons­tje­nes­te også til­byr ned­las­ting av filer mot beta­ling, så er det ingen grunn til å behand­le den­ne ned­las­tin­gen på en annen måte enn for tje­neste­yte­re med mind­re avan­sert søke­funk­sjo­ner. Men abon­ne­ments­tje­nes­ter hvor man pri­mært abon­ne­rer på søke­funk­sjo­nen, men hvor ned­las­ting er inklu­dert i abon­ne­men­tet (typisk Lov­data), bør nok reg­nes som informasjonstjenester.

4.8     En kort oppsummering

Om man skal opp­sum­me­re situa­sjo­nen, så er mar­ke­det pr i dag lite. Men de som til­byr tje­nes­ter rap­por­te­rer om at det vokser fort. Det hoved­inn­trykk som jeg sit­ter igjen med, er at det­te mar­ke­det er i ferd med å ”ta av”.


Inn­led­ning 2020
1 Sam­men­drag
2 Man­dat
3 Noen pre­si­se­rin­ger og avgrens­nin­ger
4 Mar­ke­det for ned­las­tings­tje­nes­ter
5 Et kul­tur­po­li­tisk side­blikk
6 Dis­tri­bu­sjons­mo­del­ler
7 Lik­he­ter og for­skjel­ler mel­lom digi­tal over­fø­ring og fysisk leve­ring
8 Ned­las­tings­tje­nes­ter – gjel­den­de rett
9 Behov for lov­re­gu­le­ring
10 Mulig lov­re­gu­le­ring
11 Øko­no­mis­ke og admi­ni­stra­ti­ve kon­se­kven­ser
12 Lov­tek­nisk løs­ning
13 Merk­na­der til de enkel­te bestem­mel­se­ne
14 For­slag til endringer

Hele utred­nin­gen  som pdf-fil.

Print Friendly, PDF & Email

Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.