Forbrukerkjøpsloven og digitale ytelser. 4 Markedet for nedlastingstjenester

4.1 Innledning
4.2 Dataprogrammer
4.3 Musikk
4.4 Tekst (elektroniske bøker m.m.)
4.5 Bilder
4.6 Film / video
4.7 Database- / Informasjonstjenester
4.8 En kort oppsummering

4.1     Innledning

Markedet for nedlasting av digitale filer er i en begynnende oppbyggingsfase, og preges fortsatt av prøving og ikke så helt lite feiling. Det innebærer at man kan se en del eksempler på tjenester som blir tilgjengelig, for så å forsvinne dersom forventninger ikke innfris eller man støter på vanskeligheter man ikke har vært forberedt på. Det er for eksempel flere forlag som har gjort forsøk med å levere ”elektroniske bøker”, men som siden har stanset disse tjenestene. Sommeren 2003 kunngjorde Gemstar eBook Group – som er den leverandør som til nå har satset mest på e-bøker gjennom sin Rocketbook – at virksomheten var lagt ned.[2] Om dette ikke nødvendigvis var dødsstøtet for ”e-boken”, så betyr det i alle fall at markedet har blitt redusert til en brøkdel av det som det en gang var. Man må også kunne regne med at ”brent barn” effekten vil føre til at det vil gå en del tid før noen igjen satser stort på slike produkter.

De produktgrupper hvor nedlasting av filer er aktuelt og har et potensiale er dataprogrammer (inkl spill), lyd (musikk), tekst (”e-bøker” mm), bilder og film (video). En rekke produkter vil kombinere flere av disse elementene, slik at det neppe er hensiktsmessig å skille mellom kategoriene.

Det eksisterer ikke noen god statistikk som viser hvor stort dette markedet samlet er i Norge pr i dag. I undersøkelser som eForum[3] har fått gjennomført, svarer 20% av personer med tilgang til internett at de bruker dette for nedlasting av programmer, 18-19% svarer at de laster ned musikkfiler (i MP3 format), og 15-16% sier at de laster ned bilder. Men disse undersøkelsene gir ikke svar på om man laster ned fra tjenester hvor det betales for de filer som lastes ned, eller om man benytter (lovlige eller ulovlige) gratistjenester. De sier heller ikke noe om hvorvidt filene lastes ned fra norske leverandører eller fra utlandet.

4.2     Dataprogrammer

Markedet for programvare er det eldste, og det er et marked som synes å fungere godt. Allerede før internett ble åpnet for kommersiell trafikk, ble dataprogrammer omsatt via elektroniske oppslagstavler (BBS=Buletin Board Services).

Det er to hovedmodeller som anvendes når programmer omsettes ved at programfiler gjøres tilgjengelig for nedlasting. Den ene innebærer at man får tilgang til et lukket filområde, og kan laste filen ned derfra. Ved bekreftelse av bestilling vil man da få oppgitt en nedlastingsadresse, og programmet vil være tilgjengelig for nedlasting i et begrenset tidsrom. Man vil da normalt få tilgang til åpne filer som kan lastes ned fra et lukket filområde. Slike filer vil kunne kopieres og anvendes av flere uten hindringer, når man først har fått tilgang til dem.

Den andre modellen er basert på at man må ha en lisensnøkkel for å kunne gjøre bruk av programmet, eventuelt for å kunne gjøre bruk av programmet uten begrensninger. Selve programmet vil da være fritt tilgjengelig for nedlasting, og kunden vil få en lisensnøkkel (ofte også kalt registreringskode), som må brukes for å ”låse opp” programmet. Den siste modellen gir den fordel at man kan gjøre programmet tilgjengelig for nedlasting fra en rekke forskjellige tjenermaskiner. Selv om filen kopieres, vil man ikke kunne benytte den uten den nødvendige ”nøkkelen”.

Det synes som om den siste modellen er mest utbredt, men jeg er ikke kjent med noen statistikk eller systematiske undersøkelser av dette.

De to modellene tilsvarer det man finner i markedet for programmer som distribueres på CD. Noen programmer kan installeres uten videre, andre krever at man skriver inn en lisensnøkkel som i så fall er skrevet på omslaget eller et tilsvarende sted.

Det er vanlig at man har lagt til rette for at kundene skal kunne prøve programmene før de eventuelt bestemmer seg for å anskaffe dem. Man kan ofte laste ned et program gratis som har ulike former for begrensninger. Det kan være en tidsbegrensning som gjør at man kan anvende programmet fritt i for eksempel 30 dager, man kan bruke det et antall ganger, lagre et antall dokumenter, osv. En annen form for begrensning innebærer at visse funksjoner ikke er aktivert (”crippleware”).

Hvis man velger å bruke programmet ut over de begrensninger som gjelder, vil man måtte betale for dette. Man får da en lisensnøkkel, som er en kode som ”låser opp” programmet. Dette omtales gjerne som at man registrerer programmet, en terminologi som nok er misvisende.

De ulike distribusjonsmodellene diskuteres nærmere i avsitt 6.

Det er vanskelig å få en oversikt over hvor stort markedet for nedlasting av programvare er i Norge. Noen statistikk for dette finnes ikke. Det er relativt få norske selskaper som leverer programvare for forbrukermarkedet. Et av de mest kjente selskapene er Opera Software,[4] som leverer en nettleser. De opplyser at deres omsetning av lisenser til desk top markedet ligger på et sted mellom 15 og 18 mill kr pr år. Men under 1% av dette selges til kunder i Norge. Selskapet FunCom[5] er en betydelig leverandør av dataspill. De sier selv at levering av programmer ved nedlasting har vært en suksess, men vil ikke opplyse noe om hvor stor denne omsetningen er eller hvor mye som leveres til norske kunder.

Av de store programvareleverandørene, synes det som om det kun er Lotus (som eies av IBM), som gjennom sin norske representant leverer programmer til forbrukermarkedet på denne måten.

Det finnes en del mindre leverandører. Men det er vanskelig å få oversikt over leverandørene. De vil typisk levere nisjeprogrammer som markedsføres internasjonalt, og det fremgår sjelden av presentasjonen hvilket land programmet er utviklet i. Et eksempel er FNProgramvare, som leverer programmer for å holde orden på platesamlinger, boksamlinger, med mer. Jeg fant selv i sin tid fram til dette selskapet da jeg på internasjonale nettsteder lette etter gode programmer som kunne hjelpe meg å holde oversikt over min samling av CD-plater, og det tok en stund før jeg oppdaget at selskapet faktisk var norsk. Se http://www.fnprg.com/. Jeg har ikke funnet noen samlet oversikt over slike selskaper i Norge. Det blir derfor tilfeldig hvilke leverandører man finner fram til. De som jeg har vært i kontakt med, kan stort sett fortelle at en forsvinnende liten del av deres programmer selges til norske kunder.

Markedet for programvare, særlig programvare som er tilgjengelig for nedlasting, er internasjonalt. Det er grunn til å tro at det meste av det som leveres til norske forbrukere, anskaffes fra leverandører utenfor Norge. Noen statistikk som viser omfanget av slike leveranser, finnes ikke.

4.3     Musikk

Musikk er særdeles godt egent for omsetning i form av digitale filer som formidles gjennom nettet. Musikk på CD er lagret i digital form, og disse musikkfilene kan uten videre formidles gjennom et nett. Man har alltid vært avhengig av tekniske hjelpemidler for å kunne lytte til innspilt musikk, og det er ingen stor overgang for brukeren om man går fra en teknologi til en annen. Dette i motsetning til for eksempel lesing av tekst, hvor man til nå har klart seg uten andre hjelpemidler enn eventuelt et par briller.

I praksis velger man gjerne et filformat som er komprimert i større eller mindre grad, slik at overføring ikke krever like mye linjekapasitet (båndbredde), fremfor det filformatet som benyttes på en CD. Det mest populære formatet er MP3. Men da andre formater som for eksempel Liquid Audio og Windows Media Format har innebygde funksjoner for rettighetsadministrasjon, synes det som om disse formatene foretrekkes for tjenester hvor musikken formidles lovlig.

Antageligvis er det største markedet i Norge for øyeblikket ringetoner til mobiltelefoner. TONO, som forvalter rettighetene til den musikk som er basis for ringetonene, opplyste i oktober 2003 at det da ble lastes ned ca 150.000 ringetoner pr måned. Prisen kan variere fra 5 til 25 kroner, men de fleste synes å koste 8-10 kr. Legger en til grunn at gjennomsnittsprisen for en ringetone er 10 kr, gir dette et marked på 1,5 mill pr måned, eller 18 mill pr år.

Musikkbransjen har inntil nylig vært lite villig til å etablere tjenester for nedlasting av musikkfiler. Mangelen på lovlig etablerte tjenester har lagt hele dette feltet åpent for ulovlig distribusjon av musikk. Tidligere var det vanlig at musikk var tilgjengelig på tjenermaskiner på nettet, mens de såkalte ”fildelingssystemene” mer eller mindre har overtatt dette ”markedet”. Gjennom disse systemene gjør man filer på sitt eget system tilgjengelig for et større eller mindre antall andre personer som er koblet på nettet, uten at de lastes opp på en tjenermaskin. Når 18-19% av personer med tilgang til internett sier at de har lastet ned MP3 filer fra nettet, er det grunn til å anta at dette for det alt vesentlig er nedlasting av filer som er lagt ulovlig ut på nettet.

Det faktum at den ulovlige formidlingen har fått dominere nett-distribusjon gjennom flere år og at så mange synes å gjøre bruk av disse tjenestene, vil nok gi musikkbransjen en betydelig utfordring når de etter hvert selv vil ta i bruk denne distribusjonskanalen. Phonofile sier at all den musikken som de har tilgjengelig i sitt system, også er tilgjengelig gjennom diverse ulovlige tjenester. Dette gjelder også meget ”smal” musikk. Mange har vennet seg til at man ikke betaler for musikk. Det er vanskelig å etablere en tjeneste hvor kundene skal betale for noe som fortsatt er tilgjengelig gratis.

På den annen side synes det som om mange av de som hevder at de ikke vil betale for musikk, er villige til å betale en ganske høy pris for ringetoner til sine mobiltelefoner. Når man faktisk er villig til å betale minst like mye for en enkel ringetone som man ville ha måttet betale for å få hele musikkstykket, så indikerer dette at det er en betalingsvillighet dersom systemet bare er enkelt nok og prisene ikke er for høye.

Apple åpnet for relativt kort tid siden sin tjeneste iTunes, hvor man kan laste ned musikk. Så langt synes ikke noen offisielle tall å være tilgjengelig. Men presseoppslag i oktober 2003 sier at salget har økt fra ca 500.000 nedlastede musikkutt pr uke til 1 mill kutt pr uke, og at man regner med å ha solgt 100 mill kutt innen april 2004. Et musikkutt selges typisk for $ 0,99, altså noe mindre enn det man normalt betaler for en ringetone til mobiltelefon. Det finnes også andre tjenester, men Apple antas i øyeblikket å ha ca 70% av det lovlige markedet for nedlasting av musikk. Apple planlegger også å etablere iTunes i Europa, og håper på at tjenesten skal være tilgjengelig første halvår 2004. Men det sies at man foreløpig har problemer med å få på plass alle nødvendige avtaler for slik distribusjon i Europa.[6]

I Norge har de uavhengige plateselskapene som er organisert i Fono[7] etablert tjenesten Musikkonline.[8] Tjenesten drives av selskapet Phonofile AS,[9] og har vært tilgjengelig fra september 2002. Gjennom denne tjenesten kan man få tilgang til hele repertoaret til ca 90 norske plateselskaper. I oktober 2003 var ca 50.000 musikkfiler tilgjengelig gjennom dette systemet. Omsetningen det første året var ca 300.000 kr. Til sammenligning var salget av CD og kassetter i 2002 på 1.919 mill om man regner pris ut fra butikk inkl mva, eller 961 om man regner verdi fra lager eks mva.[10]

Som et ledd i feiringen av rettighetshaverorganisasjonen TONOs 75-års jubileum, åpnet Musikkonline for gratis nedlasting av musikk i en uke i november 2003. Tiltaket var en langt større suksess enn man hadde forestilt seg, og etterspørselen var i perioder langt over systemets kapasitet. I løpet av den ene uken ble det lastet ned 2,5 mill musikkfiler. Det rapporteres at omsetningen etter denne gratisuken gikk opp til det dobbelte av hva den hadde vært tidligere, så det er tydelig at det bidro til å gjøre tjenesten kjent. Så lenge omsetningen i utgangspunktet var ganske lav, vil en dobling fortsatt innebære at omsetningen utgjør en liten del av den totale musikkomsetningen i Norge. Men doblingen av trafikken er bare et av mange tegn på at dette markedet er i bevegelse.

Etableringen av tjenesten har gjort et ”smalt” repertoar tilgjengelig i en helt annen grad enn tidligere. Man kan si at etableringen av Phonofile har hatt et kulturpolitisk, snarere enn et kommersielt siktemål: Mye av den musikken som nå er tilgjengelig i deres system, tas ikke inn i de fleste platebutikkene, slik at distribusjonen blir dårlig. Men de bestselgende norske artistene har stort sett avtaler med de norske avdelingene av de internasjonale plateselskapene. Disse er organisert gjennom IFPI,[11] som til nå ikke har etablert en tilsvarende tjeneste. Denne musikken er derfor ikke tilgjengelig for (lovlig) nedlasting. IFPI selskapene står for omtrent halvparten av omsetningene av norsk musikk, og omtrent all omsetning av utenlandsk musikk i Norge. Av det totale platesalget står IFPI selskapene for ca 90-95%.

Tallene for markedsandeler referer til omsatt verdi, og ikke til antall titler. I og med at IFPI selskapene har så godt som alle bestselgerne, representerer nok halvparten av omsetningen av norsk musikk langt mindre enn halvparten av norske titler. De er derfor grunn til å tro at langt mer enn halvparten av utgitte norske titler er tigjengelig via Musikkonline.

4.4     Tekst (elektroniske bøker m.m.)

Elektroniske bøker i tekstformat har til nå ikke vært noen suksess, selv om enkelte har satset mye. Som nevnt ovenfor, har den leverandøren som satset mest på dette internasjonal, avviklet denne virksomheten. Norske forlag har også gjort forsøk med elektroniske (tekst)bøker. Men i dag synes det som om det bare er Kunnskapsforlaget som tilbyr ordbøker og et oppslagsverk i dette formatet. Kunnskapsforlagets ordbøker er basert på teknologien iFinger,[12] som gjør at ordbøkene integreres med dataprogrammer og kan brukes sammen med tekstbehandlingsprogrammer, nettlesere, osv. Dette er med andre ord ikke bøker beregnet for vanlig lesing. Omsetningen ved nedlasting fra Norge er for tiden ca 0,5 mill pr år, men den er stigende. Dette kommer i tillegg til direkte salg til bedrifter m.m.

iFinger er opprinnelig en norskutviklet teknologi, men det er symptomatisk at hovedkontoret for dette er flyttet til London. (Markedet for selve teknologien er de store forlagene, snarere enn forbrukerne som i neste omgang kjøper produkter basert på denne teknologien.) De norske ordbøkene selges også fra nettbutikken i London, også til Norge. Det antas at salget fra London til Norge er omtrent like stort som salget fra Kunnskapsforlaget.

Oppslagsverk er tilgjengelig som on-line tjenester og på CD. Men det er bare en versjon av Kunnskapsforlagets ett-binds leksikon uten illustrasjoner som er tilgjengelig for nedlasting. De store datamengder som et oppslagsverk vil utgjøre, samt behovet for oppdatering, gjør disse mindre egnet for nedlastingstjenester.

Når det gjelder lydbøker, bør disse i denne sammenhengen behandles sammen med musikk. Gjennom Appels system iTunes tilbys også lydbøker. Men til nå har ingen av de norske lydbokforlagene begynt å tilby sine produkter på denne måten.

Det finnes enkelte rapporter m.m. som kan lastes ned mot betaling. Men dette vil stort sett dreie seg om publikasjoner for næringslivskunder, og de vil derfor ikke bli behandlet i det følgende. Videre kan man laste ned enkeltartikler fra avis- og tidsskriftarkiver mot betaling. Dette kan være mer aktuelt for forbrukere.

4.5     Bilder

Noen billedbyråer tilbyr bilder for nedlasting. Det har vært investert store beløp i oppkjøp og digitalisering av bildebaser, så det er åpenbart at noen i alle fall tror at dette skal kunne bli et betydelig marked. Disse tjenestene synes imidlertid ikke i alle fall ikke foreløpig å være rettet mot et forbrukermarked.

Jeg vil anta at det største markedet for bilder rettet mot forbrukere, gjelder pornografiske bilder. Pornobransjen har generelt vært de flinkeste til å utnytte det kommersielle potensialet som internettdistribusjon gir. Men jeg har ikke undersøkt dette markedet.

4.6     Film / video

Film/video synes heller ikke å være tilgjengelig for nedlasting gjennom lovlige kanaler. Man kan her se at tilbudet for avspillingstjenester er i betydelig vekst. Bredbåndsleverandørene tilbyr filmer til sine kunder gjennom sine bredbåndsportaler. Videre har både NRK og TV2 gjort en rekke av sine programmer tilgjengelig på denne måten. Foreløpig er tilgangen til NRKs programmer gratis, mens TV2 har begynt å ta betalt for sin tjeneste. Men også NRK har signalisert at de i nær fremtid vil ta betalt for denne tjenesten.

Det er vanskelig å vurdere hvordan dette markedet vil komme til å utvikle seg. Selv med det som i dag er vanlig bredbåndstandard, vil det ta 2-3 timer eller mer å laste ned en spillefilm i DVD-kvalitet. En slik film krever også betydelig lagringsplass. Men dette kan endre seg fort. Man skal ikke så mange år tilbake før CD-platen ble fremhevet for sin store lagringskapasitet i forhold til de faste platelager som de fleste hadde på sin PC, og en vanlig ISDN-linje ble ansett for å gi meget god overføringskapasitet. Det er ikke noen tegn som tyder på at den utvikling vi har sett er i ferd med å stoppe opp. Så man skal kanskje ikke så mange år fram i tid før verken båndbredde eller lagringsplass innebærer noen form for hindring her. Da blir spørsmålet om i hvilken grad markedet foretrekker avspillings- eller nedlastingstjenester for filmer.

Selv om markedet for vanlige spillefilmer skulle vise seg å gå i retning avspillingstjenester, så vil det likevel kunne være et betydelig marked for andre typer av film hvor nedlasting blir foretrukket. Man kan for eksempel tenke seg at man vil foretrekke å ha en del typer instruksjonsvideo installert lokalt, og dermed levert ved nedlasting.

4.7     Database- / Informasjonstjenester

Umiddelbart vil man gjerne tenke på informasjonstjenester som Lovdata og tilsvarende som informasjonstjenester eller databasetjenester. Men alle tjenester som i noe omfang tilbyr nedlasting eller avspilling vil være basert på en database, og de vil tilby informasjon om det som gjøres tilgjengelig gjennom systemet. Dette vil derfor være en type tjeneste som vanskelig lar seg skille ut som en klart avgrenset kategori.

Musikkonline er en database med ca 50.000 musikkfiler, og man kan søke fram musikk etter ulike kriterier. Men deres ytelse er først og fremst levering av musikkfiler, og ikke selve søketjenesten. Går man derimot til http://www.jazzbasen.no/, er dette en informasjonstjeneste.

I praksis må man her se på om det er søketjenesten eller salg av den informasjon man søker seg fram til som må anses for den vesentlige ytelsen. Om noe som primært er en informasjonstjeneste også tilbyr nedlasting av filer mot betaling, så er det ingen grunn til å behandle denne nedlastingen på en annen måte enn for tjenesteytere med mindre avansert søkefunksjoner. Men abonnementstjenester hvor man primært abonnerer på søkefunksjonen, men hvor nedlasting er inkludert i abonnementet (typisk Lovdata), bør nok regnes som informasjonstjenester.

4.8     En kort oppsummering

Om man skal oppsummere situasjonen, så er markedet pr i dag lite. Men de som tilbyr tjenester rapporterer om at det vokser fort. Det hovedinntrykk som jeg sitter igjen med, er at dette markedet er i ferd med å ”ta av”.


Innledning 2020
1 Sammendrag
2 Mandat
3 Noen presiseringer og avgrensninger
4 Markedet for nedlastingstjenester
5 Et kulturpolitisk sideblikk
6 Distribusjonsmodeller
7 Likheter og forskjeller mellom digital overføring og fysisk levering
8 Nedlastingstjenester – gjeldende rett
9 Behov for lovregulering
10 Mulig lovregulering
11 Økonomiske og administrative konsekvenser
12 Lovteknisk løsning
13 Merknader til de enkelte bestemmelsene
14 Forslag til endringer

Hele utredningen  som pdf-fil.

Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.