Forbrukerkjøpsloven og digitale ytelser. 7 Likheter og forskjeller mellom digital overføring og fysisk levering

7 Lik­he­ter og for­skjel­ler mel­lom digi­tal over­fø­ring og fysisk levering

Sett fra et prak­tisk syns­punkt, kan val­get mel­lom digi­tal over­fø­ring gjen­nom nett eller leve­ring av et fysisk eksemp­lar være et spørs­mål om hen­sikts­mes­sig leve­rings­måte. Hvis data­meng­den ikke er for stor, og man har til­strek­ke­lig bånd­bred­de (linje­ka­pa­si­tet), vil leve­ring gjen­nom nett frem­stå som langt mer hen­sikts­mes­sig. Man får ytel­sen i løpet av noen få minut­ter i ste­det for om noen dager, slik at man kan ta den i bruk med en gang. Har man først bestemt seg for å anskaf­fe en film, musikk eller et data­pro­gram, så er man sjel­den inter­es­sert i å ven­te len­ger enn nød­ven­dig. Det bes­te er om man kan få den med en gang.

Der­som man skul­le øns­ke å ha et fysisk eksemp­lar, enten for å kun­ne ha en reserve­kopi eller for lett å kun­ne over­fø­re de nød­ven­di­ge data til annet utstyr, kan man lett bren­ne en CD eller DVD pla­te. Men beho­vet for å gjø­re det­te er også i ferd med å bli redu­sert. Selv om det fort­satt sel­ges man­ge bær­ba­re CD-spil­le­re, så er nok ikke det­te frem­ti­dens tek­no­lo­gi for mobil lyd. De som i dag vil være inter­es­sert i å anskaf­fe musik­ken gjen­nom net­tet i ste­det for å kjø­pe CD-pla­ter er nok ikke de som i dag kjø­per sli­ke spil­le­re. Da vil man hel­ler bru­ke bær­ba­re MP3 spil­le­re (eller til­sva­ren­de spil­le­re med annet fil­for­mat). Og skal man flyt­te musikk til enhe­ter som i dag vans­ke­lig kan kob­les opp mot net­tet (for eksem­pel avspil­le­re i bil), er det ikke uten­ke­lig at man i nær frem­tid vil fore­trek­ke å bru­ke lag­rings­me­di­er av den type som man bru­ker i digi­ta­le kame­ra­er, frem­for CD-plater.

Når man anskaf­fer et eksemp­lar, for­hol­der man seg til det­te eksemp­la­ret som en ting, både fak­tisk og retts­lig. De fles­te ten­ker ikke på å kopiere en CD eller DVD over til fast plate­la­ger på en data­ma­skin, akku­rat som vi ikke skan­ner eller kopie­rer de bøker vi har. Retts­lig sett er også det­te almin­ne­li­ge løs­øre­gjen­stan­der som ikke på noen vesent­lig måte skil­ler seg fra and­re gjen­stan­der. Vi kan gjø­re hva vi vil med dem, inklu­dert å gi dem bort eller sel­ge dem vide­re. Der­som det gjel­der eksemp­lar av et opp­havs­retts­lig ver­net verk, en kunst­ne­risk pre­sta­sjon eller noe som er beskyt­tet av pro­du­sent­ret­tig­he­ter, vil vi som hoved­re­gel ikke ha rett til å frem­stil­le nye eksemp­lar. Men for de fles­te vil det uan­sett ikke være en aktu­ell problemstilling.

Vi kan like en film eller mis­li­ke den. For det­te spørs­må­let spil­ler det ingen rol­le om vi ser fil­men på kino, fra kring­kas­ting eller fra DVD. Men det vil sjel­den være slik at den er så dår­lig at den DVD eller video­kas­sett som vi kjøp­te av den­ne grunn lider av en feil i kjøps­retts­lig for­stand, selv om det prin­si­pi­elt ikke kan ute­luk­kes. Går vi over til data­pro­gram­mer, kan en form for inn­holds­feil være mer prak­tisk. Fei­le­ne vil da ikke få det utslag at vi ikke liker det vi ser eller hører, men at pro­gram­met ikke fun­ge­rer som det skal.

Får vi der­imot en bok med blan­ke sider, en DVD som ikke lar seg spil­le av på grunn av tek­nisk feil på det­te eksemp­la­ret, eller til­sva­ren­de medie­feil, er det ingen tvil om at det fore­lig­ger en man­gel. Men sli­ke mang­ler vil ikke være aktu­el­le på sam­me måte der­som vi las­ter ned den sam­me filen via nettet.

Hvis vi las­ter ned musik­ken via net­tet i ste­det for å kjø­pe den på en CD, vil vi for­hol­de oss anner­le­des til den. I utgangs­punk­tet vil vi lag­re musik­ken på det fas­te plate­la­ge­ret på den maskin som musikk­fi­len las­tes ned til. Det­te plate­la­ge­ret kan vi ikke uten vide­re ta med oss fra kon­to­ret ut i stua hvis vi hel­ler øns­ker å høre musik­ken der, ut i bilen eller til and­re ste­der. Vi har alle­re­de frem­stilt ett eksemp­lar i og med ned­las­tin­gen. Men vi vil ofte være inter­es­sert i å frem­stil­le fle­re eksemp­la­rer for­di det­te er nød­ven­dig for å kun­ne benyt­te musik­ken slik vi er vant til å kun­ne benyt­te en CD. I til­legg kom­mer at når man alle­re­de har file­ne lig­gen­de på en PC, er man for­bi det hin­der som må pas­se­res der­som vi skal spil­le våre CD-pla­ter og DVD-fil­mer over på vår PC. Ters­ke­len for å fore­ta opp­havs­retts­lig rele­van­te hand­lin­ger er der­for mye lave­re enn om vi kjø­per eksemplarer.

Ved anskaf­fel­se av data­pro­gram­mer vil man uan­sett måt­te instal­le­re pro­gram­met, hvil­ket blant annet inne­bæ­rer at de nød­ven­di­ge file­ne kopie­res over på data­ma­ski­nen. Man vil der­for fore­ta opp­havs­retts­lig rele­van­te hand­lin­ger uan­sett hvor­dan pro­gram­met leveres.

Når man beve­ger seg inn i opp­havs­ret­ten, hav­ner man på et retts­om­rå­de hvor det enkel­te land i stor grad er bun­det gjen­nom inter­na­sjo­na­le kon­ven­sjo­ner og fel­les­euro­pe­isk regu­le­ring gjen­nom direk­ti­ver. Her kan det der­for være vans­ke­lig å gi for­bru­ke­ren utvi­de­de ret­tig­he­ter som det ikke er dek­ning for i de inter­na­sjo­na­le reglene.

Som nevnt vil inn­holds­mang­ler i utgang­punk­tet være de sam­me uav­hen­gig av leve­rings­form. Men så len­ge det ikke leve­res noe medi­um, vil den lever­te ytel­se ikke være behef­tet med medie­feil. Det­te betyr ikke at det ikke kan fore­kom­me feil ved de frem­stil­te eksemp­la­rer. Det kan være en feil i den filen som over­fø­res, en feil som gjør at for­bru­ke­ren ikke kan benyt­te den. Digi­ta­le filer er byg­get opp av sto­re meng­der tegn repre­sen­tert som binæ­re tall (1 eller 0). Dis­se er nor­malt grup­pert i grup­per på 8 tegn, og en slik 8‑bits streng utgjør en byte, som igjen kan repre­sen­te­re en bok­stav, et tall eller noe annet. Hvis en bit av en eller annen grunn skul­le ute­la­tes, vil filen bare inne­hol­de en menings­løs data­strøm som lese­ut­sty­ret ikke kan tol­ke. Det er nok en del feil­ret­tings­me­ka­nis­mer som skal hind­re at sli­ke feil får alt for alvor­li­ge kon­se­kven­ser. Men det kan føre til at det som for eksem­pel skul­le vært musikk, ikke lar seg spil­le av. Det­te kan også skje ved leve­ring av filer på CD eller annet fysisk medi­um, men mitt inn­trykk er i alle fall at den­ne type feil fore­kom­mer sjel­den eller ald­ri ved sli­ke leve­ran­ser. Ved over­fø­ring gjen­nom net­tet tyder i alle fall mine egne erfa­rin­ger på at det­te kan fore­kom­me oftere.

Hvis den fil som lig­ger på leve­ran­dø­rens tje­ner­ma­skin inne­hol­der feil, er det ingen tvil om at det vil fore­lig­ge en man­gel i tra­di­sjo­nell for­stand. Men selv om den­ne filen er i orden, kan det bli feil hos for­bru­ke­ren. Det kan enten skje en feil i over­fø­rin­gen, eller det kan skje en feil hos for­bru­ke­ren når den­ne skal frem­stil­le eksemp­la­ret hos seg. Da blir det tra­di­sjo­nel­le utgangs­punk­tet ikke like godt egnet. For feil som opp­står under over­fø­rin­gen, kan man vel­ge å ta utgangs­punkt i tra­di­sjo­nel­le betrakt­nin­ger om trans­port­ri­si­ko. Og når fei­len skjer hos mot­ta­ker, kan man si at det er mot­ta­kers risi­ko. Men det­te gir ikke et rime­lig resul­tat. Når man leve­rer et fysisk eksemp­lar, har pro­du­sen­ten hatt pro­duk­sjons- og dis­tri­bu­sjons­kost­na­der (selv om de direk­te kost­na­de­ne knyt­tet til pro­duk­sjon og dis­tri­bu­sjon av en CD er lave i for­hold til hva vi beta­ler). Ved over­fø­ring gjen­nom net­tet er leve­ran­dø­rens kost­na­der knyt­tet til den enkel­te leve­ran­se så små at man i prak­sis kan se bort fra dem. Det kos­ter ikke leve­ran­dø­ren noe å leve­re på nytt, der­som den førs­te leve­ran­sen mis­lyk­kes. Når risi­ko­en for at noe skal skje etter at risi­ko­en ut fra tra­di­sjo­nel­le betrakt­nin­ger har gått over på for­bru­ker, og en ny leve­ran­se kos­ter til­nær­met ingen ting for leve­ran­dø­ren, må man her etab­le­re en annen løs­ning. I prak­sis må for­bru­ke­ren kun­ne kre­ve ny ”leve­ring” også etter at risi­ko­en etter van­lig kjøps­rett skul­le ha gått over.

En leve­rings­tje­nes­te kan være nede på en slik måte at for­bru­ker ikke gis mulig­het til å las­te ned filen innen det som måt­te anses for rime­lig tid. Hvis det­te skyl­des for­hold som leve­ran­dø­ren har risi­ko­en for, vil det fore­lig­ge en for­sin­kel­se. Det er nep­pe sær­lig prak­tisk med lang­va­ri­ge for­sin­kel­ser ved sli­ke leve­ran­ser. Men det kan ikke prin­si­pi­elt ute­luk­kes, og det vil da måt­te hånd­te­res på sam­me måte som and­re forsinkelser.

Der­som det først er kon­sta­tert at det fore­lig­ger et mis­lig­hold, vil man i utgangs­punk­tet måt­te behand­le det­te på sam­me måte som mis­lig­hold ved and­re leve­ran­ser. I for­hold til pris­av­slag og erstat­ning vil det ikke være vesent­li­ge forskjeller.

Ved heving er utgangs­punk­tet at den lever­te ytel­se skal leve­res til­ba­ke. Når ikke noe er levert, er det i utgangs­punk­tet hel­ler ikke noe som skal leve­res til­ba­ke. Man kan ikke kre­ve at eksemp­la­rer som for­bru­ke­ren selv har frem­stilt i hen­hold til avta­len, skal leve­res til leve­ran­dø­ren. Men fal­ler avta­len bort, fal­ler også grunn­la­get for for­bru­ke­rens rett til å frem­stil­le eksemp­la­re­ne, og der­med ret­ten til å benyt­te de eksemp­la­rer som alle­re­de er frem­stilt. Man vil der­for måt­te påleg­ge for­bru­ke­ren en plikt til å til­in­tet­gjø­re sli­ke eksemplarer.

7 Lik­he­ter og for­skjel­ler mel­lom digi­tal over­fø­ring og fysisk levering

Inn­led­ning 2020
1 Sam­men­drag
2 Man­dat
3 Noen pre­si­se­rin­ger og avgrens­nin­ger
4 Mar­ke­det for ned­las­tings­tje­nes­ter
5 Et kul­tur­po­li­tisk side­blikk
6 Dis­tri­bu­sjons­mo­del­ler
7 Lik­he­ter og for­skjel­ler mel­lom digi­tal over­fø­ring og fysisk leve­ring
8 Ned­las­tings­tje­nes­ter – gjel­den­de rett
9 Behov for lov­re­gu­le­ring
10 Mulig lov­re­gu­le­ring
11 Øko­no­mis­ke og admi­ni­stra­ti­ve kon­se­kven­ser
12 Lov­tek­nisk løs­ning
13 Merk­na­der til de enkel­te bestem­mel­se­ne
14 For­slag til endringer

Hele utred­nin­gen  som pdf-fil.


Print Friendly, PDF & Email

Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.