Forbrukerkjøpsloven og digitale ytelser. 9 Behov for lovregulering

”Utred­nin­gen skal vur­de­re om det er behov for kon­trakts­retts­lig lov­re­gu­le­ring av avta­ler om erverv av digi­ta­le ytel­ser mot beta­ling der erver­ve­ren er for­bru­ker og avta­len går ut på at det skal over­fø­res filer gjen­nom nett, og file­ne kan lag­res hos for­bru­ke­ren slik at den­ne får perm­a­nent tilgang.”

Under Stor­tin­gets behand­ling av for­bru­ker­kjøps­lo­ven, uttal­te et fler­tall i Jus­tis­ko­mi­te­en føl­gen­de i Inst. O. nr. 69 (2001–2002) s. 7:

”Fler­tal­let ser det som natur­lig at også digi­ta­le ytel­ser bør kun­ne omfat­tes av for­bru­ker­kjøps­lo­ven uav­hen­gig av leve­ranse­måte mel­lom kjø­per og sel­ger. Fler­tal­let ber Regje­rin­gen vur­de­re å inn­ar­bei­de dis­se end­rin­ge­ne paral­lelt med end­rin­ger i strøm­for­sy­ning som en del av for­bru­ker­kjøps­lo­ven. Det­te er vik­tig for­di digi­ta­le kjøp blir sta­dig mer brukt, ikke minst blant ung­dom. Det er der­for vik­tig at også det­te områ­det dek­kes av forbrukerkjøpslovgivningen.” 

Det­te var i sam­svar med det syn depar­te­men­tet had­de gitt uttrykk for i Ot.prp. nr. 44 s. 72:

” Depar­te­men­tets utgangs­punkt er at for­bru­ker­ver­net bør være like sterkt ved anskaf­fel­se av digi­ta­le ytel­ser som ved anskaf­fel­se av and­re ytelser.”

Og vide­re i nes­te spal­te på sam­me side:

” Måten over­fø­rin­gen av ytel­sen skjer på bør etter depar­te­men­tets syn i utgangs­punk­tet ikke ha betyd­ning for for­bru­ke­rens ret­tig­he­ter. For­bru­ker­ver­net bør der­for i utgangs­punk­tet være like vidt­rek­ken­de i til­fel­ler der filen over­fø­res gjen­nom net­tet, som der over­fø­rin­gen skjer ved at for­bru­ke­ren kjø­per et fysisk objekt hvor filen er lagret.

Etter depar­te­men­tets vur­de­ring pas­ser imid­ler­tid ikke alle bestem­mel­se­ne i lov­for­sla­get på over­fø­ring av filer gjen­nom nettet.”

Det er ikke vans­ke­lig å være enig i dis­se vur­de­rin­ge­ne. Så når man­da­tet ber om en vur­de­ring av om det er behov for kon­trakts­retts­lig lov­re­gu­le­ring på det­te områ­det, leg­ger jeg til grunn at det prin­si­pi­el­le utgangs­punk­tet om at for­bru­ker­ver­net bør være uav­hen­gig av leve­rings­må­ten, lig­ger fast. Jeg for­står der­for spørs­må­let om lov­giv­nings­be­hov først og fremst som et spørs­mål om i hvil­ken grad det er nød­ven­dig med lov­re­gu­le­ring for å opp­nå det­te, samt om den­ne type tje­nes­ter etter hvert har eller synes å få et slikt omfang at det­te til­si­er en lovregulering.

I dag er ikke mar­ke­det så stort at beho­vet for lov­giv­nings­til­tak er akutt. Men det er tegn som kan tyde på at det­te er i ferd med å end­re seg. Det er ikke mulig på for­hånd å si når en mar­kert end­ring even­tu­elt vil inn­tref­fe, og hvor fort den­ne omset­nin­gen da vil sti­ge. Så len­ge mar­ke­det er såpass utvik­let at man ser hvor­dan trans­ak­sjo­ne­ne blir og sann­syn­lig­vis fort­satt vil bli gjen­nom­ført, bør det være mulig å unn­gå lov­giv­nings­til­tak som raskt viser seg å bli helt uhen­sikts­mes­si­ge for­di mar­ke­det ikke utvik­let seg slik man trodde.

Det kan være grunn til å være var­som med å lov­re­gu­le­re det man tror vil kom­me en gang i frem­ti­den. Avkla­ring av de retts­li­ge ram­me­vil­kår kan ryd­de vekk usik­ker­het som ellers hind­rer utvik­ling av en tje­nes­te. Men man kan også kom­me til å stil­le krav som i prak­sis hem­mer utvik­lin­gen av det man i utgangs­punk­tet øns­ker å frem­me. Regu­le­rin­gen av elekt­ro­nis­ke sig­na­tu­rer blir av fle­re holdt fram som et eksem­pel på at å regu­le­re et mar­ked som ennå ikke eksis­te­rer, kan bidra til at det ikke kommer.

Gene­relt bør man være var­som med å regu­le­re tje­nes­tens inn­hold og orga­ni­se­ring, for eksem­pel å lov­fes­te krav til ytel­sen. Men lov­giv­ning som har til hen­sikt, så langt det er prak­tisk mulig, å like­stil­le ned­las­ting med alter­na­ti­ve leve­rings­må­ter for sam­men­lign­ba­re ytel­ser, bør ikke få den effekt at den i prak­sis hind­rer utvik­lin­gen av mar­ke­det. Alt det­te til­si­er at for­bru­ker­lov­giv­nin­gen også bør gjel­de for sli­ke trans­ak­sjo­ner, og at det ikke er noen grunn til å vente.

Det vans­ke­li­ge spørs­må­let er om man bør være blant de førs­te, kan­skje det førs­te land som inn­fø­rer slik lov­giv­ning. Det betyr at man ikke har and­res erfa­ring å byg­ge på, med økt risi­ko for at de valg man gjør kan­skje viser seg mind­re hel­di­ge enn man var i stand til å se, når de kon­fron­te­res med en prak­tisk virkelighet.

Mar­ke­det er inter­na­sjo­nalt, og det er ingen grunn til å tro at det ikke fort­satt vil være det også i frem­ti­den. Hvis nors­ke for­bru­ke­re las­ter ned filer fra uten­lands­ke tje­neste­yte­re, vil juris­dik­sjons­reg­le­ne i Euro­pa vil som hoved­re­gel føre til at even­tu­el­le tvis­ter vil bli behand­let i Nor­ge. Men nors­ke lov­valgs­reg­ler vil da i de fles­te til­fel­ler lede til at norsk rett ikke anven­des. Det­te betyr at en even­tu­ell ny lov­giv­ning ikke vil få virk­ning for en stor del av de avta­ler som nors­ke for­bru­ke­re inngår.

I den grad and­re land i Euro­pa har til­sva­ren­de lov­valgs­reg­ler som oss, vil det føre til at norsk rett kom­mer til anven­del­se når nors­ke sel­ska­per leve­rer sli­ke ytel­ser til euro­pe­is­ke for­bru­ke­re. Hvis en utvi­del­se av lovens anven­del­ses­om­rå­de skul­le med­føre bety­de­li­ge byr­der for leve­ran­dø­re­ne, og der­med økte kost­na­der, vil det kun­ne bidra til å svek­ke nors­ke leve­ran­dø­rers kon­kur­ranse­evne. Jeg har imid­ler­tid vans­ke­lig for å se hvor­dan en slik end­ring på det­te punk­tet skal føre til vesent­li­ge end­rin­ger for leve­ran­dø­re­ne. I den grad en slik anta­gel­se er rik­tig, vil ikke hen­sy­net til nors­ke bedrif­ter være et tung­vei­en­de argu­ment mot å utvi­de lovens anvendelsesområde.

Uten­for Euro­pa er bil­det mind­re klart, og det er i dag usik­kert om nors­ke dom­sto­ler vil ha juris­dik­sjon, i alle fall i den for­stand at en avgjø­rel­se fra en norsk dom­stol vil bli aner­kjent i selgers/tjenesteyters land.. I prak­sis vil det­te sær­lig ha betyd­ning ved anskaf­fel­ser fra USA.

Jeg er ikke kjent med at det innen­for EU arbei­des med å utar­beid reg­ler for den­ne type for­bru­ker­av­ta­ler. Men EU har i en rek­ke saker øns­ket å styr­ke for­bru­ker­nes stil­ling og har­mo­ni­se­re for­bru­ker­lov­giv­nin­gen i Euro­pa. Sam­ti­dig er de opp­tatt av å leg­ge for­hol­de­ne til ret­te for utvik­ling av elekt­ro­nisk han­del, ikke minst for å styr­ke Euro­pas kon­kur­ranse­evne i for­hold til USA og Asia. Det kan der­for vir­ke sann­syn­lig at også det­te spørs­må­let vil bli satt på dagsorden.

Hvis Nor­ge vel­ger å være blant de førs­te som inn­fø­rer lov­giv­ning på det­te områ­det, er det ikke usann­syn­lig at man om noen år vil måt­te gjen­nom­føre end­rin­ger som en til­pas­ning til en fel­les euro­pe­isk regu­le­ring. På den annen side vil en norsk regu­le­ring på det­te områ­de dan­ne møns­ter for en euro­pe­isk regu­le­ring – i alle fall i den grad en even­tu­ell norsk regu­le­ring viser seg å være vellykket.

Som det vil frem­gå av avsnitt 10 vil de end­rin­ger som er nød­ven­dig for å la for­bru­ker­kjøps­lo­ven omfat­te digi­ta­le ned­las­tings­tje­nes­ter, ikke være sær­lig omfat­ten­de. Det­te inne­bæ­rer at det ikke er noen tung­vei­en­de grun­ner mot å utvi­de lovens anvendelsesområde.

Så len­ge en ny lov­giv­ning på det­te områ­det ikke går len­ger enn at det i all hoved­sak er prin­sip­per som alle­re­de gjel­der ved sam­men­lign­ba­re trans­ak­sjo­ner som gjø­res gjel­den­de på det­te områ­det, ser jeg ingen tungt­vei­en­de grun­ner til ikke å inn­føre lov­re­gu­le­ring på det­te områ­det nå.

Inn­led­ning 2020
1 Sam­men­drag
2 Man­dat
3 Noen pre­si­se­rin­ger og avgrens­nin­ger
4 Mar­ke­det for ned­las­tings­tje­nes­ter
5 Et kul­tur­po­li­tisk side­blikk
6 Dis­tri­bu­sjons­mo­del­ler
7 Lik­he­ter og for­skjel­ler mel­lom digi­tal over­fø­ring og fysisk leve­ring
8 Ned­las­tings­tje­nes­ter – gjel­den­de rett
9 Behov for lov­re­gu­le­ring
10 Mulig lov­re­gu­le­ring
11 Øko­no­mis­ke og admi­ni­stra­ti­ve kon­se­kven­ser
12 Lov­tek­nisk løs­ning
13 Merk­na­der til de enkel­te bestem­mel­se­ne
14 For­slag til endringer

Hele utred­nin­gen  som pdf-fil.

Print Friendly, PDF & Email

Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.