Naivt av røde Jackson

Dani­el Søland Jack­son skri­ver i Dag­bla­det 20.11.07 at Fil­de­ling er begyn­nel­sen på en ny indu­stri­ell revo­lu­sjon. I en tid­li­ge­re kom­men­tar på den­ne blog­gen har jeg, etter en debatt i Stu­den­ter­sam­fun­det i Trond­heim, skre­vet at jeg mener at pira­te­ne er nai­ve. Det var Dani­el Søland Jack­son som repre­sen­ter­te pira­te­ne i den debat­ten, og alt­så var nai­vi­te­tens hoved­tals­mann.

Dani­el Søland Jack­son inn­ser at de som lager musikk og and­re ånds­verk må ha noe å leve av. Det er tross alt litt bed­re enn fjor­ti­s­pi­ra­te­ne. Han har to måter å finan­siere det­te på: Avgift på bred­bånd og gene­rel­le skat­ter, alt­så beta­ling over stats­bud­sjet­tet.

At en som sit­ter i IT-utval­get i par­ti­et Rødt vil eli­mi­ne­re alt som sma­ker av mar­ked, er vel ikke sær­lig over­ras­ken­de. Man kan si at den sam­me nai­vi­te­ten begru­ner både valg av par­ti og “løs­ning” på finan­sie­ring av digi­tal kul­tur.

Con­ti­nue read­ing Naivt av røde Jack­son

Print Friendly, PDF & Email

Noen kommentarer til musikkpirater og andre

Kom­men­ta­re­ne til mitt inn­legg om fil­ko­pie­ring via net­tet var gans­ke for­ut­sig­ba­re. At noen mener at jeg repre­sen­te­rer en røst fra stein­al­de­ren og ikke har skjønt noen ting, er bare hva man må reg­ne med. Det er hel­ler ikke over­ras­ken­de at noen hard­nak­ket mener at masse­ko­pie­ring av filer over inter­nett er ok. Men noe av det kan det være verdt å sva­re på.

Eirik Newth har på sin blogg etter­lyst tan­ker muli­ge for­ret­ninge­mo­del­ler. Det­te har jeg tatt opp i en egen kom­men­tar.

Før jeg kom­men­te­rer det­te nær­me­re, kan føl­gen­de slås fast: Det er ulov­lig å gjø­re verk til­gjen­ge­lig på inter­nett uten opp­havs­man­nens sam­tyk­ke, enten det­te skjer ved såkalt fil­de­ling eller på annen måte. Det er hel­ler ikke lov å kopiere filer til pri­vat bruk der­som det man kopie­rer fra er ulov­lig frem­stilt eller ulov­lig gjort til­gjen­ge­lig, hvil­ket i prak­sis vil si at det ikke er til­latt å las­te ned fra inter­nett­ko­pis­ter, også kalt “fil­de­le­re”.

Vi må for­sva­re ret­ten til å kun­ne ska­pe. Kopis­te­ne tren­ger ikke noe for­svar. Der det i dag er grunn til bekym­ring er når man risi­ke­rer å bli sak­søkt om man bru­ker av kul­tur­ar­ven til å ska­pe nye verk. Ole John Aan­dal har nylig kom­met i medie­nes søke­lys for det han stil­ler ut i Pors­grunn kunst­for­ening. Han har bl.a. brukt bil­der av halv­nak­ne jen­ter, bil­der han har fun­net på net­tet og brukt uten å spør­re noen om til­la­tel­se. Hans bruk av bil­de­ne er etter min mening klart ulov­lig. Han bur­de åpen­bart ha inn­hen­tet sam­tyk­ke fra jen­te­ne (noe han gans­ke sik­kert ikke vil­le ha fått), eller gjort dem ugjen­kjen­ne­li­ge.

Con­ti­nue read­ing Noen kom­men­ta­rer til musikk­pi­ra­ter og and­re

Print Friendly, PDF & Email

Nettbaserte forretningsmodeller — innledning

Eirik Newth skri­ver i sin blogg at det er synd jeg i mitt inn­legg i Dag­bla­det ikke kom­men­te­rer frem­ti­di­ge for­ret­nings­mo­del­ler for de som også i frem­ti­den øns­ker å leve av sin opp­havs­rett. Det var mye jeg gjer­ne skul­le ha tatt med og mye jeg gjer­ne skul­le ha skre­vet mer om. Men jeg syn­tes at min artik­kel alle­re­de var for lang. Den­ne kom­men­ta­ren er len­ger, og der­for har jeg delt den inn i fle­re deler.

Vi kan mene og tro mye, men ingen kan vite. Men det er all­tid mor­somt å spe­ku­le­re i hvor­dan frem­ti­den vil se ut.

Jeg leg­ger til grunn at de som ska­per ånds­verk også i frem­ti­den skal kun­ne få beta­ling for det­te. Den som skal kun­ne bru­ke sin tid på å ska­pe ånds­verk må ha noe å leve av. Hvis de må bru­ke mye tid på en brø­d­jobb blir det liten tid til å ska­pe. Selv om pen­ger ikke nød­ven­dig­vis får folk til å ska­pe, så kan man­gel på pen­ger være en effek­tiv måte å hind­re at man gjør det. En sul­ten kunst­ner vil som regel være mer opp­tatt av å skaf­fe seg mat enn av å ska­pe kunst. Et lite språk­sam­funn som Nor­ge kan nep­pe opp­rett­hol­de et rikt kul­tur­liv uten bety­de­lig støt­te fra det offent­li­ge. Men den kan ikke bli slik at kul­tur­ar­bei­de­re blir stats­an­sat­te på fast lønn.

De som er kul­tur­for­bru­ke­re må beta­le for sitt kul­tur­kon­sum, selv om pri­sen kan være sub­si­di­ert. I Nor­ge vil vi fort­satt ha en blan­ding av indi­vi­du­el­le og kol­lek­ti­ve ord­nin­ger. Men et kul­tur­li­vet kan ikke bare base­res på kol­lek­ti­ve ord­nin­ger – ord­nin­ger som inne­bæ­rer at man må søke og over­be­vi­se en eller annen sti­pend­ko­mi­té om man skal få pen­ger. Kol­lek­ti­ve ord­nin­ger har en lei tendens til å bare støt­te det etab­ler­te. At sta­ten nå støt­ter rock er mer et tegn på at rock­en har blitt en del av det etab­ler­te enn på at polti­tik­ken end­res. Det er mer sym­pto­ma­tisk at en av Nor­ges vik­tigs­te kul­tu­rel­le eks­port­ar­tik­ler, Black Metal, ikke har mot­tatt noe støt­te fra det offi­si­el­le Nor­ge. Og uan­sett vil dis­se ord­nin­ge­ne være nasjo­na­le feno­me­ner mens det som skjer på inter­nett vil være glo­balt.

Jeg er blant dem som tror at tra­di­sjo­nel­le kul­tu­rel­le uttrykk og de medi­er vi kjen­ner kom­mer til å leve en god stund til. Det spret­ter sta­dig fram tek­no­logif­rels­te som spår en snar­lig død for det vi har i dag. Stort sett tar de feil. Det mes­te lever vide­re. Det nye kom­mer i til­legg til det vi har, det erstat­ter det ikke – i alle fall ikke før etter gans­ke lang tid. Når det er sagt så er vel CDen noe av det som er mest utsatt. Vi har all­tid måt­tet ha et styk­ke tek­no­lo­gi for å kun­ne høre her­me­ti­sert musikk, og spran­get fra en gene­ra­sjon tek­no­lo­gi til den nes­te er ikke så stor. Men det kan nok være man­ge som liker å ha det fysis­ke obje­ket, og det er noe nytt når man går over fra leve­ring på fysisk medi­um til leve­ring via nett. Det er ingen for­nuf­ti­ge grun­ner til at lek­si­ka skal fort­set­te å kom­me på papir. Lek­si­kon­pro­du­sen­te­ne trod­de i en peri­ode at bare online-tje­nes­ter vil­le være aktu­el­le. Men både Encylo­pe­dia Bri­tan­ni­ca og Sto­re Nors­ke Lek­si­kon har nylig kom­met i nye utga­ver i bok­form for­di det vis­te seg at det var det­te mar­ke­det vil­le ha. Om man vur­de­rer pri­sen i for­hold til atall opp­slag de fles­te gjør i sine lek­si­ka, så er pri­sen for hvert opp­lag sann­syn­lig­vis velg­dig høy. Men man skal åpen­bart ikke under­vur­de­re ver­di­en av å kun­ne ha eksemp­la­ret selv og av å ha et flott bok­verk i sin bok­hyl­le. Folks valg er ikke all­tid rasjo­nel­le i sine valg.

Nes­te: For­ret­nings­mo­del­ler» 

Print Friendly, PDF & Email

Nettbaserte forretningsmodeller — forretningsmodeller

 «For­ri­ge: Inn­led­ning

En nett­ba­sert dis­tri­bu­sjon må ha mulig­he­ten til en kon­trol­lert dis­tri­bu­sjon slik at den som øns­ker det kan leg­ge ut filer for salg. Det må være en beta­lings­løs­ning knyt­tet til det­te og mulig­he­ten for en ukon­trol­lert kopie­ring vil måt­te være begren­set. Når jeg sier at løs­nin­gen ha det­te er det for­di jeg tror at også frem­ti­di­ge for­ret­nings­mo­del­ler vil være basert på det grunn­leg­gen­de prin­sip­pet om at den som leve­rer en var eller tje­nes­te får betalt for det som leve­res og bru­ke­ren beta­ler for bru­ken. Hvis det ikke fin­nes løs­nin­ger som kan iva­re­ta det­te vil kan­skje det som dis­tri­bu­eres være fritt, men det vil bli mind­re å dis­tri­bu­ere. Jeg tror at DRM vil være en del av et slikt sys­tem. DRM kom­bi­nert med et retts­lig for­bud mot å bry­te beskyt­tel­sen er et kra­fig verk­tøy.

Det er ikke sær­lig over­ras­ken­de at under­hold­nings­in­du­stri­en har mis­brukt det­te verk­tøy­et, og at det nå slår til­ba­ke. Under­hold­nings­in­du­stri­en kom­mer sik­kert til å sky­te seg i foten fle­re gan­ger. De har ikke akku­rat utmer­ket med en evne til å lyt­te til mar­ke­det og blør nå kraf­tig for sine feil. Men DRM kan imple­men­te­res på man­ge måter. Et gene­relt angrep på DRM er ikke bed­re begrun­net enn under­hold­nings­bran­sjens angrep på fil­de­lingstek­no­lo­gi­en.

Con­ti­nue read­ing Nett­ba­ser­te for­ret­nings­mo­del­ler — for­ret­nings­mo­del­ler

Print Friendly, PDF & Email

Nettbaserte forretningsmodeller — betalingstjenester

«For­ri­ge: For­ret­nings­mo­del­ler

En beta­lings­ba­sert tje­nes­te er avhen­gig av en beta­lings­løs­ning.  Den­ne må først og fremst være enkel for bru­ker­ne. Når beta­ling via tele­fon­reg­nin­gen har blitt gans­ke popu­lært, så skyl­des nok det først og fremst tje­nes­tens enkel­het.

Trans­ak­sjons­kost­na­de­ne må ikke være for høye og den må gi rime­lig sik­ker­het. For beløp av en viss stør­rel­se er indi­vi­du­ell beta­ling grei nok. Kreditt­kort og nett­bank­løs­nin­ger fun­ge­rer utmer­ket – selv om sik­ker­he­ten ved bruk av kreditt­kort ikke er til­freds­stil­len­de. Men for små beløp blir trans­ak­sjons­kost­na­de­ne for høye i for­hold til de beløp som skal over­fø­res. For noen år siden var det man­ge som trod­de på mik­ro­be­ta­ling. Nå er det stil­le om det­te. En vik­tig grunn til dis­se sys­te­me­nes fias­ko er at trans­ak­sjons­kost­na­de­ne er for høye. Når man begyn­te å gå fra ide­er til proto­ty­per så man at trans­ak­sjons­kost­na­de­ne vil­le bli langt høy­ere enn man trod­de, og i vir­ke­lig­he­ten vil­le de også anta­ge­lig­vis ha blitt langt høy­ere enn hva utvik­ler­ne også på det­te tids­punkt trod­de.

Con­ti­nue read­ing Nett­ba­ser­te for­ret­nings­mo­del­ler — beta­lings­tje­nes­ter

Print Friendly, PDF & Email

Nettbaserte forretningsmodeller — rettsutvikling

«For­ri­ge: Beta­lings­tje­nes­ter 

Når det nær­mest er krig mel­lom pira­ter og under­hold­nings­in­du­stri­en må vi også ven­te å møte kri­gens logikk. Det vil si at vi går fra galt til ver­re inn­til den ene er hel­død mens den and­re fort­satt bare er halv­død. Jo stør­re ska­de­ne er og jo vans­ke­li­ge­re mot­stan­den er, desto ster­ke­re virke­mid­ler vil man ta i bruk. Vi må reg­ne med at man vil kom­me til å sta­tu­ere noen eksemp­ler for å mar­ke­re at pirat­virk­som­het ikke er aksep­ta­belt og inne­bæ­rer en ube­ha­ge­lig risi­ko.

Under­hold­nings­in­du­stri­en har til nå stort sett hatt ret­ten på sin side, hvil­ket også vil si til­gang til sta­te­nes makt­ap­pa­rat. Det har vært et klart stem­nings­skif­te i for­hold til opp­havs­retts­ut­vik­lin­gen. Fram til årtu­sen­skif­tet kun­ne pro­gram­vare- og medie­in­du­stri­en få igjen­nom nes­ten hva som helst, og de møt­te svært liten mot­stand. Men i de sene­re år har det skjedd noe, og det kom tyde­lig til uttrykk i den nors­ke debat­ten rundt revi­sjo­nen av ånds­verk­lo­ven i 2005.

Det­te er ikke noe sær­norsk feno­men. Kan­skje vil nå pen­de­len svin­ge ut til den and­re siden, før det hele om en del år sta­bi­li­se­rer seg. Men opp­havs­ret­ten er for­ank­ret i inter­na­sjo­na­le kon­ven­sjo­ner, og det er nok man­ge av de som mener noe om spørs­må­let som under­vur­de­rer vans­ke­lig­he­te­ne med å end­re på det­te. Når vi er EU-med­lem uten stem­me­rett kan vi hel­ler ikke påvir­ke noe på den are­na­en.

Con­ti­nue read­ing Nett­ba­ser­te for­ret­nings­mo­del­ler — retts­ut­vik­ling

Print Friendly, PDF & Email

Nettbaserte forretningsmodeller — oppsummering

 « For­ri­ge: Retts­ut­vik­ling

En for­ret­nings­mo­dell må gjø­re det mulig å leve­re inn­hold mot beta­ling på en måte som knyt­ter beta­ling til bruk av inn­hol­det. En form for DRM vil sann­syn­lig­vis være en del av en slik løs­ning, men det vil være i en mer bru­ker­venn­lig imple­men­te­ring enn det vi har sett i dag. Det­te vil bare være en av man­ge dis­tri­bu­sjons­mo­del­ler. Det vil være mye gra­tis inn­hold og reklame­fi­nan­siert inn­hold. En del vil leve­res til abon­nen­ter på uli­ke tje­nes­ter, enten som enkelt­abon­ne­ment eller som del av en pak­ke.

Vi vil fort­satt ha behov for utvalgs- og kva­li­tets­sik­rings­tje­nes­ter, alt­så redak­sjo­nelt arbeid. Det­te må vi beta­le for på en eller annen måte. Men det vil være mer mang­fol­dig og kun­ne få and­re for­mer enn de vil til nå har vært vant til.

Vi må ha beta­lings­tje­nes­ter som først og fremst er enk­le. Mik­ro­be­ta­lin­ger er et død­født kon­sept.

Print Friendly, PDF & Email

Har pirater moral?

Dag­bla­det Maga­si­net (nett­ut­ga­ven) har 31. okto­ber en inter­es­sant repor­ta­sje om pira­te­nes stra­tegi­møte. En av “hel­te­ne” er den 23 år gam­le neder­len­de­ren Erik Dub­bel­boer. Han dri­ver en av de størs­te søke­mo­to­re­ne for Bit Tor­rent, hvor det spres et meget stort antall ulov­li­ge filer.

Selv mener pira­te­ne — fort­satt i føl­ge Dag­bla­det — at de repre­sen­te­rer det «gode» mot de «onde». Det er noe slikt ter­ro­ris­ter også ten­ker, selv om man selv­føl­ge­lig ikke kan sam­men­lig­ne musikk- og film­pi­ra­te­nes hand­lin­ger med ter­ro­ris­me. Pirat­gu­ru­enes virk­som­het min­ner mer om de som i skjul sør­ger for at pen­ger ikke til­fly­ter skatte­myn­dig­he­te­ne eller som hvit­vas­ker pen­ger.

Hvis vi øns­ker at musi­ke­re og film­ska­pe­re skal fort­set­te med å ska­pe musikk og film så må de også ha mulig­he­ter til å leve av det de gjør. Man liker å hvit­vas­ke sin sam­vit­tig­het ved å hev­de at de bare stje­ler fra grå­di­ge plate­sel­ska­per, ikke fra artis­te­ne. Man­ge hev­der at de vil beta­le der­som de bare vet at pen­ge­ne kom­mer til artis­te­ne, ikke til rike plate­sel­ska­per. Det tror jeg ikke noe på. Det kos­ter ingen ting å si at man vil­le ha betalt der­som …, men å fak­tisk beta­le er noe annet. Dess­uten er det feil at pen­ge­ne ikke (også) går til artis­ter, kom­po­nis­ter, osv. Det er sam­me form for moral som man fin­ner hos de som unn­skyl­der for­sik­rings­be­dra­ge­ri med at det bare går ut over rike for­sik­rings­sel­ska­per. Selv­føl­ge­lig er det and­re for­sik­rings­kun­der som beta­ler reg­nin­gen, akku­rat som det i før­se rek­ke er musi­ke­re som lider under pira­te­nes her­jin­ger.

Con­ti­nue read­ing Har pira­ter moral?

Print Friendly, PDF & Email

Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.