Forbrukerkjøp og digitale ytelser — hva var det jeg sa …

Tirs­dag 5. mai 2009 pre­sen­ter­te EU-kom­mis­ære­ne Reding og Kuneva en 8‑punkts “Digi­tal Agen­da” for Con­su­mer Rights Tomor­row. I punkt 4 står det:

4. Exten­ding the prin­cip­les of con­su­mer pro­tec­tion rules to cover licen­sing agreements of pro­ducts like soft­ware down­loa­ded for virus pro­tec­tion, games or other licensed con­tent. Licen­sing should gua­rantee con­su­mers the same basic rights as when they purchase a good: the right to get a pro­duct that works with fair com­mer­ci­al con­ditions. ”

Man blir fris­tet til å si hva var det jeg sa? og vel­kom­men etter. I 2003/2004 (fer­dig janu­ar 2004) skrev jeg en utred­ning for Jus­tis­de­par­te­men­tet om For­bru­ker­kjøps­lo­vens anven­del­se ved leve­ring av digi­ta­le ytel­ser. Min kon­klu­sjon var at for­bru­ker­kjøps­lo­ven bur­de gjel­de også for digi­ta­le ytel­ser som las­tes ned, så langt loven pas­ser. Det er ikke sto­re end­rin­ge­ne som må gjø­res. Til de som er så vel­dig hengt opp i juri­disk pre­si­sjon når det er snakk om nett­ko­pie­ring og tyve­ri, så kan jeg nev­ne at ned­las­ting ikke er _kjøp_, og der­for ikke omfat­tes av kjøps­lo­ve­ne. Så om du las­ter ned en fil (mot beta­ling) som viser seg å være behef­tet med en feil, f.eks. et pro­gram som ikke vir­ker som det skal, så har du som for­bru­ker ikke de sam­me ret­tig­he­te­ne som du vil­le hatt om du had­de kjøpt det sam­me pro­gram­met på CD eller DVD.

Men Jus­tis­de­par­te­men­tet kon­klu­der­te med at de ikke vil­le fore­slå en slik end­ring av for­bru­ker­kjøps­lo­ven. Så for­skjells­be­hand­lin­gen mel­lom de to leve­rings­for­mer er der fort­satt.

Hvis Jus­tis­de­par­te­men­tet had­de frem­met det­te og det had­de blitt ved­tatt i  2007 (eller tid­li­ge­re), da kun­ne Nor­ge ha frem­stått som et fore­gangs­land på det­te områ­det. Nå kom­mer vel Nor­ge igjen dil­ten­de etter når man ser hva de and­re bestem­mer seg for i Brus­sel.

Det er kan­skje på tide at Jus­tis­de­par­te­men­tet hen­ter den­ne saken opp fra skuf­fen?

Print Friendly, PDF & Email

Ikke-kommersiell” fildeling

Man­ge har tatt til orde for en lega­lisei­rng av “ikke-kom­mer­si­ell” fil­de­ling. At pira­ter i sin all­min­ne­lig­het vil lega­li­se­re sin virk­som­het uten å reflek­ter noe nær­me­re over kon­se­kven­se­ne er ikke sær­lig over­ras­ken­de. Men poli­ti­ke­re har også kas­tet seg på karu­sel­len, og da bur­de man kan­skje ven­te seg litt mer (eller kan­skje ikke). Unge Venst­re var først ute. De kjem­pet hardt for å få moder­par­ti­et til å ved­ta det­te, men det ser ikke ut til at de har lyk­tes så langt.

Unge Venst­re har fått føl­ge av SV, men kunn­skaps­mi­nis­ter og nest­le­der Bård Vegard Sol­hjell i spis­sen. At SV er blitt beru­set av sitt eget for­slag  illust­re­res ved at deres lands­møte ved­tok en utta­lel­se om at reklame­fi­nan­sie­ring er mer etisk enn at folk beta­ler for det de vil ha:

Fle­re og fle­re musi­ke­re vel­ger i dag å gi ut musik­ken sin selv, eller på såkalt ”etis­ke” plate­sel­ska­per som lisen­sie­rer musik­ken fritt og tje­ner pen­ger gjen­nom reklame­fi­nan­sie­ring og dona­sjo­ner.”

Det­te kom­mer alt­så fra et par­ti som ellers gjer­ne vil ha reklame­frie soner, osv. Det er vir­ke­lig over­ras­ken­de at SV mener det er mer etisk å bli finan­siert av rekla­me og all­mis­ser enn av at man får betalt for det man gjør.

Con­ti­nue read­ing Ikke-kom­mer­si­ell” fil­de­ling

Print Friendly, PDF & Email

Hvem skal bestemme hvor vi får publisere?

Jeg gjen­gir her en debatt om forsk­nings­pub­li­se­ring mel­lom forsk­nings­bi­blio­te­kar Kari­an­ne Ham­mer­strøm og under­teg­ne­de. Det vil si, jeg viser til Kari­an­ne Ham­mer­strøms inn­legg og gjen­gir mine egne. Jeg fore­trek­ker å respek­te­re opp­havs­ret­ten.

Kari­an­ne Ham­mer­strøm skrev inn­leg­get Forsk­ning til alle! Her tok hun bl.a. til orde for at pub­li­se­rings­pro­ses­sen for forsk­nings­re­sul­ta­ter i stør­re grad bør sty­res sen­tralt. Det­te er en opp­føl­ging av Petter Gottschal­ks inn­legg Pub­li­ser eller dø!, som sto i Aften­pos­ten 9. febru­ar 2009. Hen­nes cre­do er Open Access.

Selv har jeg intet i mot open access.  Men det er for meg en grunn­leg­gen­de del av den aka­de­mis­ke fri­het at det er fors­ke­ren selv som bestem­mer hvor han eller hun vil pub­li­se­re sine resul­ta­ter. Det­te skal ikke sty­res av forsk­nings­by­rå­kra­ter, biblio­te­ka­rer eller and­re. I til­legg til det prin­si­pi­ell er det min over­be­vis­ning at den enkel­te fors­ker selv vet best hvil­ke pub­li­ka­sjo­ner som best når aktu­ell mål­grup­pe for akku­rat den artik­ke­len. Ingen byrå­krat vet det bed­re enn fors­ke­ren selv, bl.a. for­di ingen forsk­nings­by­rå­krat føl­ger med i forks­nings­lit­te­ra­tu­ren på ved­kom­men­de fag­felt på sam­me måte som fors­ker­ne innen fel­tet. Jeg kan vel også leg­ge til at jeg ald­ri har kun­net for­dra folk som hev­der å vite bed­re enn meg hva som er til mitt eget bes­te.

Jeg skrev der­for et svar til Kari­an­ne Ham­mer­strøm, som sto i Aften­pos­ten 6. april. (Det var ikke jeg som svar­te sent, det var Aften­pos­ten som lot det lig­ge len­ge). Her skrev jeg føl­gen­de, under over­skrif­ten Fri­het, ikke sty­ring.:

Con­ti­nue read­ing Hvem skal bestem­me hvor vi får pub­li­se­re?

Print Friendly, PDF & Email

ViaMichelin om Oslo: A capital in sync with nature

Michelins har i sitt nyhets­brev Via­Michelin den­ne gang valgt å pro­fi­le­re Oslo under over­skrif­ten Oslo — a capi­tal in sync with natu­re.

Before lea­ving to explo­re the fjords of the Northern coast, which are amongst the most specta­cu­lar lands­ca­pes in Euro­pe, take time to visit Oslo! The oldest Scan­di­na­vi­an capi­tal cap­tu­res the quin­t­es­sen­ce of the nation’s cul­tu­re and gastro­no­my in excep­tio­nal set­tings.

Jeg må nok med­gi at det var nytt for meg at Oslo er “The oldest Scan­di­na­vi­an capi­tal”. Så vidt meg bekjent er både Stock­holm og Køben­havn eld­re — i alle fall som hoved­ste­der og ordent­li­ge byer. Men det er ikke noen grunn til å hen­ge seg opp i det. De anbe­fa­ler folk å bru­ke tre dager på Oslo.

Con­ti­nue read­ing Via­Michelin om Oslo: A capi­tal in sync with natu­re

Print Friendly, PDF & Email

Er “Pirate Bay-dommer” Tomas Norström inhabil?

Det har i etter­kant av Pirate Bay-dom­men blitt frem­satt påstan­der om at dom­me­ren, Tomas Norström, var inha­bil (jävig). Saken har selv­føl­ge­lig også fått opp­slag i nors­ke medi­er. Det er i og for seg en type påstand vi ofte hører, i de aller fles­te til­fel­ler uten at det er noe grunn­lag for å påstå inha­bi­li­tet. Grun­nen til den påståt­te inha­bi­li­te­ten skal være at Tomas Norström er med i to for­enin­ger og er med på å avgjø­re kla­ger om dome­ne­nav, noe også den ene advo­ka­ten er.

Nå har jeg ikke detalj­kunn­skap om de svens­ke for­enin­ge­ne, ei hel­ler om svensk pro­sess­rett, så jeg må ta noen for­be­hold her. Men for meg er det gans­ke uten­ke­lig at med­lem­skap i den type for­enin­ger det her er snakk om skal kun­ne med­føre inha­bi­li­tet.

Over­fø­rer vi det til nors­ke for­hold og over til et annet retts­om­rå­de enn opp­havs­rett, vil­le det lett kun­ne føre til at Arbeids­ret­tens dom­me­re vil­le være inha­bi­le i enhver sak hvor en av par­te­ne er repre­sen­tert av en arbeids­retts­kyn­dig advo­kat. Arbeids­ret­tens leder, Tor Mehl, er nem­lig nest­le­der i Norsk Arbeids­retts­lig For­ening. Dess­uten er Arbeids­ret­tens nest­le­der, Jon Gis­le (ja, det er han med “Donal­dis­men”) redak­sjons­sek­re­tær for for­enin­gens skrift­se­rie. Jeg vil tro at de fles­te advo­ka­ter som arbei­der med arbeids­rett også er med­lem­mer av den sam­me for­enin­gen.

Con­ti­nue read­ing Er “Pirate Bay-dom­mer” Tomas Norström inha­bil?

Print Friendly, PDF & Email

Pirate Bay-dommen har effekt

Pirat­skip­per Peter Sun­de var på sitt eple­kjek­ke vis raskt ute med å si at dom­men mot Pirate Bay ikke vil­le få noen betyd­ning. And­re pira­ter har også sagt at dom­men ikke får noen betyd­ning for dem. Øyvind Sol­stad har på NRK­Be­ta har skre­vet at sei­ren er som å tis­se i buk­sa for å hol­de seg varm. Jan Omdahl i Dag­bla­det var også raskt ute med å si at dom­men ikke vil­le få noen betyd­ning. Man­ge and­re har sagt det sam­me.

Men ikke over­ras­ken­de har dom­men sin effekt. BitTor­rent Tra­ck­ers Clo­se En Mas­se After Pirate Bay Ver­dict” kan vi lese på nett­ste­det Tor­rent­Freak. De skri­ver:

Ope­ra­ting a BitTor­rent tra­ck­er from Sweden is not as fun as it used to be, last Fri­day rui­ned all that. What was once con­side­red a safe haven for BitTor­rent sites, is now a Ber­mu­da Tri­ang­le for some pre­vious­ly very acti­ve BitTor­rent tra­ck­ers. The harsh ver­dict against the four indi­vi­duals involved with the lar­gest BitTor­rent tra­ck­er on the Inter­net led to wor­ries among those who ope­ra­te simi­lar sites in Sweden and elsewhe­re.

In the days following the ver­dict, seve­r­al lar­ge and small BitTor­rent tra­ck­ers have deci­ded to clo­se down and more are expec­ted to follow suit in the days to come.”

Pirate­Bay har vært og er det størs­te piratre­det. Der­for har nok også de påført bran­sjen det størs­te tapet. Et erstat­nings­an­svar på 30 mill SEK er mye for en pri­vat­per­son. Man skal mer­ke seg at dom­men i Pirate­Bay saken bare gjel­der utvalg­te verk og ned­las­tin­ger i peri­oden 1. juli 2006 til 31. mai 2006, alt­så en peri­ode på 11 måne­der. Det gir sånn omtrent 2,7 mill SEK pr måned. Selv om belø­pet vil være mind­re for små­pi­ra­ter, så kan tak­sa­me­te­ret tik­ke gans­ke fort der også. Per­sonen som etab­ler­te tje­nes­ten napster.no had­de, i føl­ge Høy­este­retts dom Rt. 2005 s. 41, på det mes­te len­ker til 170 musikk­fi­ler. Tra­fik­ken var vel hel­ler ikke så stor. Men han ble dømt til å beta­le en erstat­ning på 100.000 NOK, noe som også er vel­dig merk­bart i en stu­dent­øko­no­mi. Man skal nok ikke være en vel­dig stor pirat før kra­vet kan bli noen mil­lio­ner.

Con­ti­nue read­ing Pirate Bay-dom­men har effekt

Print Friendly, PDF & Email

Rett til å ta uskrift fra Internett

Det­te inn­leg­get er skre­vet som et svar til Gis­le Hann­e­myr i debat­trå­den Fred, fri­het og alt gra­tisdeltemeninger.no.

I sitt åpnings­inn­legg skri­ver Gis­le Hann­e­myr bl.a.:

Det er et para­doks at slik ånds­verk­lo­ven i dag er utfor­met, kan det være et lov­brudd å skri­ve ut teks­ter du kom­mer over på Inter­nett uten at du først inn­går en avta­le med ret­tig­hets­ha­ver­ne – med mind­re teks­ten er utstyrt med et slikt mer­ke [CC-lisens]”.

Jeg skrev i en kom­men­tar at det­te ikke var rik­tig. Man kan frem­stil­le eksemp­lar (utskrift) til pri­vat bruk i med­hold av åvl § 12, og at man også ut over det­te kan byg­ge en rett til å ta uskrift på impli­sert lisens.

Gis­le Hann­myr svar­te på min kom­men­tar.  Det som føl­ger her er alt­så mitt inn­legg fra and­re run­de i den­ne debat­ten. Her utdy­per jeg og under­byg­ger mine syns­punk­ter:

Con­ti­nue read­ing Rett til å ta uskrift fra Inter­nett

Print Friendly, PDF & Email

Håkon Haugli liker ikke ytringsfrihet

Håkon Haug­li, som er stor­tings­kan­di­dat og leder for APs homo­nett­verk, kri­ti­se­rer i Dags­avi­sen 20. april 2009 at Fritt Ord har gitt Fritt Ord-pri­sen til Nina Karin Mon­sen. “Pri­set for sin skam­løs­het?” er Hagu­lis over­skrift.

Artik­ke­len er stort sett et angrep på Nina Karin Mon­sens menin­ger. Haug­li mener åpen­bart at man ikke kan gi en pris til en som hev­der syns­punk­ter som han selv er så sterkt uenig i. Slik kom­mer han helt ufri­vil­lig til å under­stre­ke poen­get med en slik pris: Det er ikke de til enhver tid poli­tisk kor­rek­te, sosial­de­mo­kra­tis­ke menin­ger som tren­ger ytrings­fri­he­tens vern. Kon­for­mis­ter som Håkon Haug­li har lite å fryk­te. Det er de kri­tis­ke og upo­pu­læ­re menin­ger som tren­ger ytrings­fri­he­tens vern.

I sin begrun­nel­se for å gi pri­sen til Nina Karin Mon­sen har Fritt Ord blant annet påpekt at hen­nes menings­mot­stan­de­re har for­søkt å mar­gi­na­li­se­re hen­ne. Også det­te bekref­ter Haug­li ved å ta i bruk den pri­mi­ti­ve herske­tek­nikk det er å omta­le hen­ne som “moral­fi­lo­sof” — i anfør­sels­tegn. Det er som om jeg skul­le omta­le Håkon Haug­li som “poli­ti­ker”, alt­så en som gir seg ut for å være poli­ti­ker, men som ikke for­tje­ner beteg­nel­sen.

Når Fritt Ord beløn­ner Mon­sens ond­skaps­ful­le angrep på homo­fi­le og våre barn, set­ter de lik­hets­tegn mel­lom fri debatt og kren­ken­de bidrag i debat­ten” skri­ver Haug­li. Det er som å høre mul­la­er i debat­ten om Muham­med-kari­ka­tu­re­ne: Man vil hind­re at menin­ger man ikke liker kom­mer fram ved å stemp­le dem som kren­ken­de. Vi må tåle reli­gions­kri­tikk, selv om noen kan opp­le­ve det­te som kren­ken­de. Og vi må tåle at folk har og gir uttrykk for et syn på sek­su­ali­tet og fami­lie­po­li­tikk som noen opp­le­ver som kren­ken­de.

Ytrings­fri­he­ten er en vik­tig grunn, kan­skje den aller vik­tigs­te, til at Mon­sen og hen­nes menings­fel­ler gjen­nom de sis­te før­ti år, skritt for skritt, har tapt kam­pen for fort­satt dis­kri­mi­ne­ring av homo­fi­le” for­set­ter Hau­li. Kan­skje det. Men mener han da, som Orwells kame­rat Napo­le­on, at de som ikke deler de sei­ren­des syn bare har å hol­de kjeft og inn­ret­te seg etter de som er like­re enn and­re? Haug­li bru­ker her det som så ofte er makt­ha­ve­res skit­ne våpen mot kri­ti­ke­re: De beskyl­des for å mis­bru­ke ytrings­fri­he­ten.

Jeg deler ikke på noen måte Nina Karin Mon­sens syns­punk­ter, og jeg tror hel­ler ikke at Fritt Ord har gitt hen­ne pri­sen som et uttrykk for at de er eni­ge med hen­ne (slik Haug­li fak­tisk insi­nu­erer). Det er ikke hen­nes syns­punk­ter som er vik­ti­ge, og de er jeg der­for hel­ler ikke vil­lig til å dis­ku­te­re. Men det er vik­tig at vi har per­soner som tør stå for det de mener og hev­de sine syns­punk­ter selv om de er upo­pu­læ­re og går på tvers av det poli­tisk kor­rek­te.

Vi tren­ger reflek­ter­te per­soner som sier det vi ikke liker å høre. Nina Karin Mon­sen er en slik per­son, og det er det­te hun har fått pri­sen for.

Print Friendly, PDF & Email

Er piratene de beste kundene?

Aften­pos­ten skri­ver i dag at en under­sø­kel­se utført ved BI viser at pira­te­ne er de bes­te kun­de­ne. Vi har ofte fått høre det­te, om at folk først lyt­ter til pirat­ver­sjo­ner og der­et­ter kjø­per musik­ken hvis de liker den.

Jeg kjen­ner ikke under­sø­kel­sen ut over omta­len i Aften­pos­ten.  Men ut fra det som der er refe­rert har folk blitt spurt om de har las­tet ned gra­tis musikk. Det frem­går ikke om folk har las­tet ned mye eller lite musikk. Rent umid­del­bart frem­står det­te som en stor svak­het ved under­sø­kel­sen. Det er ikke sær­lit over­ras­ken­de at folk som fak­tisk er inter­es­sert i musikk i stør­re grad har las­tet ned noe musikk enn folk som ikke er sær­lig inter­es­sert i musikk. Der­med kan man få de resul­ta­ter at de som kjø­per musikk også har las­tet ned noe fra gra­tis­tje­nes­ter.

Hvis det had­de vært slik at de som las­ter ned musikk i stort omfang også kjø­per musikk i stort omfang, da vil­le resul­ta­tet vært inter­es­sant og over­ras­ken­de. Men om man ser på hvil­ke musikk­sjang­re som synes å tape mest på ulov­lig ned­las­ting, da tyder det på at de som las­ter ned mye musikk i liten grad kjø­per den­ne musik­ken.

Print Friendly, PDF & Email

PirateBay dommen

Fre­dag falt dom­men i Pirate­Bay saken. Det bur­de ikke kom­me som noen over­ras­kel­se at alle fire ble dømt, selv om det nok er fle­re enn meg som ble over­ras­ket over hvor streng dom­men er.

De fire er dømt for

- Å til­by en tje­nes­te som man­ge benyt­ter til ulov­li­ge hand­lin­ger i stort omfang.
— De har selv vært klar over at tje­nes­ten har blitt benyt­tet til ulov­li­ge hand­lin­ger i stort omfang.
— De har ikke gjort noe for å hind­re den ulov­li­ge virk­som­he­ten som skjer ved hjelp av deres tje­nes­te.

Det­te har ret­ten, etter min mening helt kor­rekt, ansett for en for­sett­lig med­virk­ning til de ulov­li­ge hand­lin­ger som har blitt begått ved hjelp av dis­se tje­nes­te­ne.

Con­ti­nue read­ing Pirate­Bay dom­men

Print Friendly, PDF & Email

Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.