IT ved UiO — en generasjon på etterskudd

Nå er det åpnet for instal­la­sjon av nett­le­se­ren Inter­net Explo­rer 7.” Den­ne mel­din­gen fikk jeg fra lokal IT-ansvar­lig i dag. Den kom­mer omtrent sam­ti­dig maed at ver­sjon 8 pre­sen­te­res, og omtrent en måned etter at vi kun­ne lese det­te i Aften­pos­ten:

Fle­re av Nor­ges størs­te nett­ste­der opp­ford­rer i dag sine lese­re til å opp­gra­de­re Inter­net Explo­rer. Hvis du har ver­sjon 6 av det­te pro­gram­met og åpner for eksem­pel Vg.no, Aftenposten.no, Dagbladet.no eller Finn.no, vises føl­gen­de mel­ding:

Tips fra oss: Du har en eld­re ver­sjon av nett­le­se­ren Inter­net Explo­rer.

Mel­din­gen fort­set­ter med en opp­ford­ring om å opp­gra­de­re til en nyere ver­sjon eller bru­ke en annen nett­le­ser.”

Siden jeg selv i noen år har fus­ket med å lage nett­si­der, er jeg kjent med de pro­ble­me­ne IE6 ska­per, og som i nevn­te artik­kel fra Aften­pos­ten beskri­ves slik:

- IE6 står i vei­en for vel­dig mye. Man­ge pro­sjek­ter blir dyre­re for­di de må til­pas­ses den­ne nett­le­se­ren, det gjel­der både pri­va­te og offent­li­ge pro­sjek­ter”

Con­ti­nue read­ing IT ved UiO — en gene­ra­sjon på etter­skudd

Print Friendly, PDF & Email

Gratis” fildeling — slutten for gratis innhold?

Det mes­te av det som er til­gjen­ge­lig på Inter­nett er gra­tis. Det betyr ikke nød­ven­dig­vis at de som gjør mate­ria­let til­gjen­ge­lig fak­tisk øns­ker at det skal være gra­tis. Hvis nett­avi­se­ne i prak­sis had­de kun­net ta beta­ling vil­le de nok ha gjort det. Men de som har for­søkt det­te har erfart at mar­ke­det gjer­ne vil ha det inn­hold de pre­sen­te­rer, men de vil ikke beta­le for det. Da prio­ri­te­rer man­ge at det man skri­ver eller lager på annen måte blir lest, lyt­tet til eller sett, selv om det skjer uten veder­lag.

I den sene­re tid har man­ge tatt til orde for en eller annen form for bred­bånds­av­gift. Vi skal beta­le for å få til­gang til inn­hol­det, og det som kom­mer inn skal på en eller annen måte for­de­les blant de som leve­rer inn­hold. Da vil det ikke len­ger bli noe skil­le mel­lom gra­tis inn­hold og det som det skal beta­les veder­lag for.

Jeg ser ikke noen grunn til at de som i dag leve­rer inn­hold gra­tis også skal mel­de seg på for å få sin del av den pot­ten som skal deles ut ved en slik ord­ning. Jeg har gjort mye til­gjen­ge­lig på nett, både om jus og musikk — og litt om and­re tema­er. Det har ald­ri vært aktu­elt å kre­ve beta­ling for noe av det­te. Men det betyr selv­føl­ge­lig ikke at jeg vil­le ha noe i mot å få beta­ling. Om jeg skul­le få et sted mel­lom 10 og 50 øre pr ned­las­tet side vil­le det ha gitt en gans­ke hyg­ge­lig eks­tra­inn­tekt som jeg gjer­ne had­de tatt imot. Jeg går også ut fra at aktø­rer som Aften­pos­ten, VG, Dag­bla­det, NRK osv vil­le si “ja takk” om det skul­le bli mulig å få beta­ling uten å mis­te lese­re.

Hvis man skul­le inn­føre en form for bred­bånds­av­gift vil det være helt uri­me­lig å for­be­hol­de de inn­tek­te­ne det­te måt­te gi til musikk- og film­bran­sjen. Det vil­le være å hono­re­re de som har vært minst flin­ke til å utvik­le nye for­ret­nings­mo­del­ler for deres egen udu­ge­lig­het. Alle som leve­rer opp­havs­retts­lig ver­net inn­hold som gjø­res til­gjen­ge­lig på net­tet må kun­ne kre­ve sin del. Når det bare blir et spørs­mål om hva folk er vil­lig til å til­eg­ne seg, ikke hva de også er vil­lig til å beta­le for, må vi reg­ne med at man­ge vil mel­de seg på for å få sin del. Jeg vil være blant dem, og jeg vil gans­ke sik­kert få føl­ge av nett­avi­ser og av man­ge and­re.

Hvis man møter dagens nett­ko­pie­ring med en bred­bånds­av­gift vil man nok se at en stor del av de pen­ge­ne som tas inn vil hav­ne helt and­re ste­der enn hos de som ska­per musikk og film.

Print Friendly, PDF & Email

Politisk reklame — regjeringen snubler igjen

Nor­ge tap­te — ikke over­ras­ken­de — saken i Stras­bourg om poli­tisk rekla­me på TV. Ret­ten til poli­tis­ke ytrin­ger er yrtings­fri­he­tens indre­fi­lét, noe som også er under­stre­ket i Grunn­lo­ven § 100 annet ledd, som lyder:

Fri­mo­di­ge Ytrin­ger om Stats­sty­rel­sen og hvil­ken­som­helst anden Gjen­stand ere Enhver til­lad­te. Der kan kun sæt­tes sli­ge klar­lig defi­ne­rede Grænd­ser for den­ne Ret, hvor sær­lig tungt­vei­en­de Hen­syn gjø­re det for­svar­ligt holdt op imod Ytrings­fri­he­dens Beg­run­del­ser.”

Når man kan kjø­pe seg plass for å ytre seg om det mes­te på TV, da er det ikke lett å for­sva­re at man dog ikke skal få lov til å kjø­pe seg plass for å ytre seg om poli­tis­ke spørs­mål. At et for­bud mot sli­ke ytrin­ger skal  frem­me Sand­heds­sø­gen, Demo­kra­ti og Indi­vi­dets frie Menings­dan­nel­se, som det står i Grl § 100 førs­te ledd, er for meg gans­ke ufor­ståe­lig.

Det er man­ge grun­ner til ikke å øns­ke poli­tisk rekla­me. Det er et argu­ment at det er de rike og res­surs­ster­ke  som da vil kun­ne kjø­pe seg reklame­plass. Men det argu­men­tet bærer ikke når pro­ble­met var at det bare var de sto­re som slapp til på redak­sjo­nell plass i valg­kam­pen. Og det er uan­sett de rike og sto­re som slip­per mest til. Det er de som kan leie infor­ma­sjons­by­rå­er for å få plan­tet pas­sen­de nyhets­sa­ker i medie­ne, det er de som kan leie folk til å lage pro­fe­sjo­nel­le nett­si­der, det er de som kan lage fine skrif­li­ge pre­sen­ta­sjo­ner, osv.

En grunn til at jeg de sene­re åre­ne har blitt mer posi­tiv til poli­tisk rekla­me er den gene­rel­le for­flat­nin­gen og tab­lo­id­i­se­ren­de jour­na­lis­tik­ken. Når media er mer opp­tatt av å lage under­hol­den­de debat­ter hvor man foku­se­rer på kon­flik­ter enn på å få fram hva par­ti­ene fak­tisk står for, da er deres valg­kamp­dek­ning util­strek­ke­lig. Da kan det være et godt sup­ple­ment at par­ti­ene også kom­mer til orde selv, uten at en tabo­lid jour­na­list skal bestem­me pre­mis­se­ne.

Høy­re og FrP har sagt at de ikke kom­mer til å bry seg om for­bu­det. Høy­re har alle­re­de sendt sin reklame­film på TV-Aften­bla­det. De mener at det­te for­bu­det er dødt etter dom­men i Stras­bourg. Depar­te­men­tet kan ikke la være å rea­ge­re på en slik pro­vo­ka­sjon, når de først har tatt det stand­punk­tet de har. Så vi får nok noen nye run­der med den­ne saken, som Nor­ge igjen kom­mer til å tape om saken på nytt kom­mer opp for EMD.

Man kun­ne ha valgt å regu­le­re poli­tisk rekla­me. Det kun­ne vært reg­ler om omfang, om hvor mye pen­ger som kan bru­kes, osv. Men først og fremst bur­de man la de sam­me reg­ler gjel­de for poli­tisk rekla­me som for annen rekla­me. Den som vil mar­keds­føre et pro­dukt må gjø­re det ved å pre­sen­te­re sitt pro­dukt, ikke ved å rak­ke ned på kon­kur­ren­te­ne. Poli­ti­ker­ne er dess­ver­re mer opp­tatt av å snak­ke om de and­re enn om seg selv. Mar­tin Kol­berg snak­ker vel så mye om FrP som om AP, og Høy­re er i sin reklame­film mer opp­tatt av å kri­ti­se­re dagens regje­ring enn av å pre­sen­te­re seg selv. Slik blir det lett vul­gær­valg­kamp av. Våre poli­ti­ke­re har sagt at and­re ikke får lov til å opp­tre på den måten, men som så ofte ellers skal ikke de reg­ler som gjel­der for and­re også gjel­de for poli­ti­ke­re.

Trond Gis­kes grep er å for­slå noen jus­te­rin­ger i NRK-pla­ka­ten. Hans Tore Bjer­k­ås sier at det­te ikke end­rer noe i NRKs prak­sis. Trond Gis­ke for­sø­ker her å balan­se­re mel­lom å opp­rett­hol­de et for­bud  ved å påleg­ge NRK å dek­ke valg­kam­per på en måte som skjæ­rer klar av dom­men i Stras­bourg, og ikke å blan­de seg inn i NRKs virk­som­het på en måte som vil være i strid med lov om redak­sjo­nell fri­het. Han har alle­re­de ryk­ket ut for å si at redak­tør­pla­ka­ten gjel­der.  Det­te kan ikke gå bra.

Det grep Trond Gis­ke prø­ver seg på kan umu­lig være til­strek­ke­lig til å imøte­kom­me dom­men fra EMD. Det leg­ges opp til at små­par­ti­er i alle fall skal kun­ne kom­me til orde i én fjern­syns­ka­nal, i den grad det­te pas­ser med den­ne kana­lens redak­sjo­nel­le vur­de­rin­ger. Fort­satt kan de være ute­stengt fra and­re kana­ler uten at Trond Gis­ke kan blan­de seg inn i det­te.

Regje­rin­gen har dum­met seg ut i saken om ny blas­femi­be­stem­mel­se, om hijab i poli­ti­et, med “lex Kil­leng­ren”. Og nå vil Trond Gis­ke hive seg på tren­den ved å klø­ne til saken om poli­tisk TV-rekla­me. Man skul­le nes­ten tro at den sit­ten­de regje­rin­gen egent­lig ikke øns­ker å bli gje­valgt.

Print Friendly, PDF & Email

Endelig en kalenderløsning som fungerer!

Noen vil ha lagt mer­ke til at jeg ikke er sær­lig impo­nert over IT-tje­nes­te­ne ved UiO, for å si det litt for­sik­tig. Den valg­te kalen­der­løs­nin­gen (Lotus Notes) har blitt stå­en­de som et (av litt for man­ge) sym­bo­ler på håp­løse og lite bru­ker­venn­li­ge valg. De har gitt oss laste­bil for å frak­te en 7. sans som dess­uten ikke hånd­te­rer stan­dar­der på en god måte. Selv har jeg i stor grad kut­tet ut tje­nes­ter fra UiO, eller de løs­nin­ger USIT anbe­fa­ler. (Og det at vi er umyn­dig­gjort når det gjel­der hva vi kan gjø­re på vår egen kon­tor­ma­skin er en med­vir­ken­de årsak til at jeg fore­trek­ker å arbei­de hjem­me frem­for på kon­to­ret.)

Omsi­der har jeg fun­net en kalen­der­løs­ning som fun­ge­rer, og den kan fun­ge­re for alle. Løs­nin­gen er, som så ofte ellers, Goog­le. Det har nå kom­met et pro­gram, Goog­le Calen­dar Sync, for å syn­kro­ni­se­re Goog­le kalen­dern med Out­look kalen­de­ren. Syn­kro­ni­se­rin­gen skjer auto­ma­tisk. De maski­ner jeg bru­ker er alle satt opp til å syn­kro­ni­se­re mot min Goog­le-kalen­der. Der­med har jeg omsi­der opp­da­ter­te Out­look-kalend­re på alle PCer jeg bru­ker, i til­legg til å ha kalen­de­ren på web og på mobil­te­le­fo­nen.

I til­legg kan jeg gi de jeg måt­te øns­ke til­gang til min Goog­le-kalen­der, slik at de som har et legi­timt behov for å kun­ne vite hvor jeg er eller hva slags pla­ner jeg har kan se min kalen­der på nett.

Print Friendly, PDF & Email

Om deling og stjeling

Nett­ko­pis­te­ne, de som ulov­lig gjør til­gjen­ge­lig og skaf­fer seg urett­mes­sig til­gang til opp­havs­retts­lig ver­net mate­ria­le via nett­ko­pie­rings­tje­nes­ter (“fil­de­ling”) for­sva­rer seg gjer­ne med at de ikke bedri­ver noen form for tyve­ri. Det er et for­søk på å hvit­vas­ke egen sam­vit­tig­het, omtrent på lin­je med svind­le­re som hev­der at de bare bedrar for­sik­rings­sel­ska­per, ban­ker og and­re rike insti­tu­sjo­ner, ikke van­li­ge folk. Og det er et for­søk på å vin­ne opi­nio­nen.

Hvis man skal se strengt juri­disk på det­te ram­mes ikke ulov­lig til­gjenge­lig­gjø­ring og ned­las­ting av tyveri­be­stem­mel­sen i straffe­lo­vens § 257. Men det blir som å insis­te­re på at den som las­ter ned musikk fra iTu­nes, Musikkon­line og and­re til­sva­ren­de tje­nes­ter ikke kjø­per musik­ken, for­di den avta­le som da inn­gås strengt tatt ikke er en kjøps­av­ta­le. (Den som vil ha begrun­nel­sen kan lese mer her.) Det er ingen grunn til å for­ta­pe seg i sli­ke juri­dis­ke spiss­fin­dig­he­ter i en dis­ku­sjon om ulov­lig til­gjenge­lig­gjø­ring og ned­las­ting av musikk.

Det som er er hevet over tvil er at man ulov­lig til­eg­ner seg og gir vide­re ver­di­er som til­hø­rer and­re. Man kan lure på om de som hard­nak­ket hev­der at de ikke bedri­ver tyve­ri er så pimi­ti­ve inne i hode­ne sine at de ikke for­står at ver­di­en av en CD-pla­te ikke er den plas­tik­ken man kjø­per, mne det inn­hold som gjø­res til­gjen­ge­lig via det­te medi­et. Det fysis­ke pro­duk­tet ale­ne kos­ter vel et sted mel­lom 3 og 5 kr, om vi tar med bok­sen, cover­inn­legg og selve pla­ten. Det som kos­ter er å pro­du­se­re musik­ken, fra den tiden kom­po­nist og musi­ker bru­ker på å lage den, inn­spil­lings­kost­na­der, osv. Det er den­ne ver­di­en man stje­ler, enten man gjø­re det ved å stje­le CD-pla­ter eller ved å kopiere filer.

Vi bru­ker beteg­nel­sen tyve­ri i man­ge sam­men­hen­ger. I det sis­te har det f.eks. vært skre­vet en del om iden­ti­tets­ty­ve­ri­er. Det er selv­føl­ge­lig ikke slik at den som stje­ler en annens iden­ti­tet kap­per hodet av ved­kom­men­de per­son for å få med seg noe fysisk hvor iden­ti­te­ten kan­skje sit­ter. Man til­eg­ner seg infor­ma­sjon som mis­bru­kes til uli­ke bedra­gers­ke trans­ak­sjo­ner. Men vi kal­ler det iden­ti­tets­ty­ve­ri og lever greit med det, selv om dis­se hand­lin­ge­ne er mye len­ger fra det egent­li­ge tyve­ri­et enn det som nett­ko­pis­te­ne dri­ver med.

Hvis jeg deler en flas­ke vin med noen, da får and­re nyte godt av vinen. Men det blir mind­re til meg. Det er det­te som kjenne­teg­ner deling: Man gir bort noe av sitt eget. Men hvis jeg for­tel­ler ver­den at det er fritt fram å for­sy­ne seg av sau­er på som­mer­bei­te i fjel­let, av fru­ten på trær­ne i Har­dan­ger eller av bygge­ma­te­ria­ler på en bygge­plass, da bedri­ver jeg ikke deling. Jeg kan dele mine tan­ker eller min musikk med and­re som måt­te være inter­es­sert i å høre på. Men å si til all ver­den at de kan kopiere and­res musikk og å leg­ge for­hol­de­ne til ret­te for at and­re skal kun­ne kopiere musik­ken, det er mer som å hjel­pe folk til å gå på eple­slang hos and­re. Det er ikke deling.

Man kan all­tid dis­ku­te­re valg av ord. Men ulov­lig nett­ko­pie­ring har langt mer til fel­les med sim­pelt tyve­ri enn med deling.

Print Friendly, PDF & Email

Nettsidene lastes raskere

I det sis­te har det vært pro­ble­mer med at mine nett­si­der (ikke blog­gen) har blitt las­tet ned tregt, eller bare halv­veis. Det har skyld­tes en kom­bi­na­sjon av stor tra­fikk og res­surs­kre­ven­de sider. Det sis­te har nok vært hoved­grun­nen.

Jeg har ryd­det opp i noen over­flø­di­ge css-filer, og i alle fall så langt jeg har tes­tet synes det nå som side­ne las­tes ras­ke­re og ikke minst full­sten­dig.

Print Friendly, PDF & Email

Sensurert musikk i Mozart og Madonna

Pro­gram­met “Mozart og Madon­na” i NRK P2 har sen­sur som ukens tema. Her kan vi ven­te å få høre mye av den musik­ken som av uli­ke grun­ner har blitt for­budt å spil­le, ikke minst for­budt i NRK selv.

Nå skri­ves det­te mens det ennå er noen minut­ter til førs­te sen­ding går på luf­ta, så om pro­gram­met inn­frir vet jeg ikke. Men det bør bli inter­es­sant å kun­ne låne øret til den­ne kob­lin­gen mel­lom musikk og sen­sur.

Mozart og Madon­na” sen­des hver uke­dag mel­lom kl. 09.03 og 10.00. Man­ge har and­re ting å gjø­re på det­te tids­punk­tet. Men pro­gram­met er til­gjen­ge­lig som podast. Gå  hit for å abon­ne­re i iTu­nes eller her for RSS-feed.

Print Friendly, PDF & Email

Ryanair driter seg ut

Ryanair vur­de­rer å inn­føre gebyr på toa­lett­be­søk. For et kna­pt år siden ble det­te lan­sert som, eller i alle fall opp­fat­tet som en april­spøk, siden en presse­mel­ding om det­te ble sendt ut 1. april. Men nå er det visst alvor. Kan­skje var april­spø­ken egent­lig en prøve­fis.

Ryanair er rute­buss med vin­ger. Man får det man beta­ler for. Like­vel er det gren­ser for hva de kan fin­ne på for å kre­ve all ver­dens eks­tra­be­ta­ling av sine kun­der, etter først å mar­keds­føre seg som lav­pris­sel­skap. Her er noen av Ryanairs kost­nads­fel­ler:

Man må beta­le gebyr om man ikke bestil­ler bil­lett via Inter­nett.  De har gått til krig mot reise­by­rå­er og kan­sel­le­rer (etter min mening helt urett­mes­sig) bil­let­ter som ikke er bestilt direk­te fra Ryanair. Gotog­ate er en av de som har blitt ram­met. Jeg tror ikke på Ryanairs begrun­nel­se. De vil nok gjø­re det vans­ke­li­ge­re for folk å sam­men­lig­ne deres reel­le pri­ser med and­re.

Hvis man vil ha med inn­sjek­ket baga­sje må det være bestilt på for­hånd. De tar seg grovt betalt om man ikke har bestilt plass til kof­fer­ten — da kof­fer­ten fort kom­me til å kos­te mer enn selve bil­let­ten. Og Ryanair til­la­ter bare 15 kg, mens det van­li­ge er 20 kg inn­sjek­ket baga­sje eller mer. Ryanair til­la­ter ikke at to per­soner som rei­ser sam­men vei­er inn baga­sjen sam­men. Hvis en har 7 kg og den and­re 20, er det bare å beta­le for fem kilo over­vekt. Og Ryanair vet å ta seg godt betalt av de som har med for mye.

De har inn­ført inn­sjek­kings­ge­by­rer, og vil når avvik­le all manu­ell inn­sjek­king.

Nylig skjer­pet de inn reg­le­ne for hånd­ba­ga­sje, og måten det er gjort på viser at det­te er noe de gjø­re for å kun­ne kre­ve eks­tra pen­ger av pas­sa­sje­rer som tror Ryanair har sam­me prak­sis som and­re sel­ska­per. Først vil­le de ha folk til å rei­se med bare hånd­ba­ga­sje, og påsto at deres hånd­ba­ga­sje­reg­ler var gene­rø­se. så vil de “bøt­leg­ge” folk som føl­ger opp­ford­rin­gen. 30 Euro kos­ter det med en pose for mye. Og for å vir­ke­lig å under­stre­ke at det­te er noe man gjør for å tyne pen­ger av folk og ikke for å begren­se baga­sjen, sier de at

de som nek­ter å beta­le eller leg­ger igjen baga­sjen, vil bli nek­tet å fly med Ryanair.”

Ryanair har fått For­bru­ker­om­bu­det på nak­ken for ville­den­de pris­an­gi­vel­ser og har  blitt pålagt å slut­te med sine påstan­der om at de er bil­ligst — så len­ge de ikke er i stand til å doku­men­te­re at det­te fak­tisk er til­fel­let. Omsi­der har Ryanair bestemt seg for å ret­te seg etter påleg­get. Men pr i dag står fort­satt den­ne “garan­ti­en” på Ryanairs nett­si­der.

Fra før vet vi at Ryanir kon­se­kvent dri­ver ville­den­de mar­keds­fø­ring når det gjel­der angi­vel­se av ste­der de flyr til. De kal­ler f.eks. San­de­fjord Luft­havn Torp for Oslo (Torp), for å lure folk til å tro at de kom­mer til Oslo. Akku­rat som de kal­ler Hahn for Frank­furt Hahn, Giro­na for Bar­ce­lo­na, osv.  (Vi har hatt besø­ken­de som trod­de de had­de fun­net et rime­lig fly til Oslo, og først da de satt på fly­bus­sen opp­da­get at de var langt fra Oslo og ikke had­de noen mulig­het til å rek­ke sin avta­le.)

Jeg skal ikke si ald­ri mer Ryanair. Når Ryanair er det enes­te sel­ska­pet som har direkte­rute mel­lom Nor­ge og “min” del av Frank­ri­ke (dog bare som­mer­rute) er det et prak­tisk og som regel bil­lig alter­na­tiv (jeg har reist en del gan­ger San­de­fjord — Mar­seil­le med Ryanair). Jeg bru­ker Ryanair bare i man­gel av alter­na­ti­ver. Min kun­de­lo­ja­li­tet har vært liten, og med deres sis­te frem­støt går den rett i dass.

Men det er nå en gang slik at man kan ta betalt for å gå inn på et toa­lett. Man kan ikke hol­de folk inne­låst til de har betalt for å kom­me ut. Alle toa­let­ter med myntpå­kast fun­ge­rer slik at man kan gå inn uten å beta­le hvis bare ikke døra smek­kes igjen mel­lom hver besø­ken­de. Og siden det som regel er kø foran fly­toa­let­ter vil vel ikke døra bli smek­ket igjen så vel­dig ofte.

Man får det man beta­ler for. Når et sel­skap gjør sitt ytters­te for å pro­fi­le­re seg som et dritt­sel­skap bør man vel ikke bli så over­ras­ket over at de tar gebyr for drit­ten også.

Print Friendly, PDF & Email

Er det frelse i Open Access?

Open Access er en ny tros­ret­ning når det gjel­der viten­ska­pe­lig pub­li­se­ring med en del evan­ge­lis­ter og man­ge til­hen­ge­re. Forsk­nin­gens frel­se lig­ger i at alt skal være til­gjen­ge­lig for alle på inter­nett, og selv­føl­ge­lig gra­tis. Og som så ofte ved sli­ke vek­kel­ser er misjo­næ­re­ne ute med peke­fin­ge­re og sier “du skal …” eller “du skal ikke …” Kri­tisk reflek­sjon og åpen­het for nyan­ser og avvi­ken­de syns­punk­ter har ald­ri vært frem­tre­den­de i sli­ke vek­kel­ses­be­ve­gel­ser.

Grovt sett kan vi skil­le forsk­nings­ver­den i to sek­to­rer. Vi har på den ene side den offent­li­ge forsk­nin­gen som skjer ved uni­ver­si­te­ter og høy­sko­ler, forsk­nings­in­ti­tutt­ter osv.  I til­legg har vi bedrif­te­nes egen forsk­ning, som har til mål å leg­ge grunn­la­get for nye og for­bed­re­de pro­duk­ter, og som skal sik­re bedrif­tens kon­kur­ranse­kraft i mor­gen­da­gens mar­ked. Det er man­ge for­bin­del­ser mel­lom de to og bil­det er langt mer nyan­sert enn det jeg her beskri­ver. Men en for­skjell er at fors­ke­re i den førs­te grup­pen gjør sine resul­ta­ter kjent for alle, i den sis­te hånd­te­res forsk­nings­re­sul­ta­ter som bedrifts­hem­me­lig­he­ter. Det er den førs­te grup­pen jeg er opp­tatt av i det føl­gen­de.

Alle fors­ke­re øns­ker at deres resul­ta­ter skal bli kjent og at deres pub­li­ka­sjo­ner skal bli lest og sitert. Det som kan bidra til å gjø­re forsk­nin­gen kjent er i fors­ker­nes inter­es­se. Men det er også vik­tig at forsk­nin­gen blir kjent og artik­le­ne lest av de man øns­ker å nå. At noe er fritt til­gjeng­lig på nett betyr ikke at det blir lest, og i alle fall ikke at det leses av vik­ti­ge lese­re. Man må inn i de kana­ler som når fram til mål­grup­pen. Uni­ver­si­te­tet i Oslo har et arkiv som lik­som skal gjø­re til­gjen­ge­lig forsk­ning — DUO. Men jeg tror ikke noen leter der for å fin­ne inter­es­sant forsk­ning fra UiO. Hvis man leter fin­ner man i all hoved­sak hoved- og mas­ter­opp­ga­ver fra enkel­te fag­mil­jø­er, og det var kan­skje ikke det man ven­tet å fin­ne hvis man let­te etter forsk­ning. At ens artik­ler fin­nes i en slik base betyr lite eller ingen ting i for­hold til å nå ut til fors­ker­sam­fun­net.

Con­ti­nue read­ing Er det frel­se i Open Access?

Print Friendly, PDF & Email

Trenger vi dagens plateselskaper?

I skyg­gen av Pirate Bay saken er det grunn til å spør­re om vi egent­lig tren­ger dagens plate­sel­ska­per. Eller kan­skje noe mer nyan­sert: Hva slags musikk­pro­duk­sjons- og dis­tri­bu­sjons­sel­ska­per tren­ger vi?

Men før jeg går inn i det­te, vil jeg slå fast føl­gen­de: Det kos­ter pen­ger å pro­du­se­re musikk (og film, lit­te­ra­tur osv). De som utvik­ler slikt inn­hold skal selv­føl­ge­lig få betalt for det­te med mind­re de selv vel­ger å stil­le det de har laget gra­tis til dis­po­si­sjon. De som ska­per inn­hold for­sø­ker som best de kan å tje­ne pen­ger ved å til­by sine pro­duk­ter og tje­nes­ter i et mar­ked. De som vil ha det de til­byr skal selv­føl­ge­lig beta­le for det­te. Jeg har null sym­pa­ti for snyl­ter­ne som som hev­der å ha “rett” til å stje­le and­res ver­ker via ulov­li­ge fjern­ko­pie­rings­tje­nes­ter. Jeg har like lite sym­pa­ti for de som dri­ver “heleri­tje­nes­ter” av typen Pirate Bay.

Alle­re­de beteg­nel­sen “plate­sel­skap” indi­ke­rer at det­te er noe som har det mes­te av sin frem­tid bak seg. Det går nep­pe så man­ge år før pla­ter som fysisk for­mat er borte. Kan­skje vil viny­len over­le­ve for entu­si­as­ter, men det sto­re volu­met av digi­talt lag­ret musikk vil bli for­mid­let via nett uten noen frakt av plas­tikk­ski­ver. Vi må reg­ne med sto­re end­rin­ger i musikk­dis­tri­bu­sjo­nen når de fysis­ke pla­te­ne ende­lig må gi tapt for nett­dis­tri­bu­sjo­nen.

Con­ti­nue read­ing Tren­ger vi dagens plate­sel­ska­per?

Print Friendly, PDF & Email

Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.