Påskelam

simg_0667

Skjær­tors­dag er dagen for påske­lam, enten man er her eller der. Vi kjøp­te det mins­te lam­me­lå­ret vi fant. 1,5 kg er fort­satt vel­dig mye for tre per­soner, selv om man trek­ker fra for at det er bein i kjøt­tet.

Når jeg til­be­re­der hele kjøtt­styk­ker som et lam­me­lår gjør jeg det gjer­ne slik: Jeg leg­ger kjøt­tet i en pas­se stor bak­ke i rust­fritt stål (IKEA har sli­ke i uli­ke stør­rel­ser). Etter å ha kryd­ret med salt og pep­per set­ter jeg kjøt­tet i ovnen på sterk var­me, gjer­ne opp mot 250 gra­der. Der står det til det har fått en pas­se fin stekeskor­pe. Da tar jeg det ut, til­set­ter even­tu­elt mer kryd­de­ri­er, leg­ger et par grov­hak­ke­de sja­lott­løk og and­re urter i bak­ken. Til lam vil det først og fremst si hvit­løk og ros­ma­rin, kan­skje også timi­an. Det­te dek­ker jeg med alu­mi­ni­ums­fo­lie, set­ter det inn igjen i ovnen og skrur ned tem­pe­ra­tu­ren. Da står kjøt­tet i ovnen mens tem­pe­ra­tu­ren rela­tivt lang­somt syn­ker ned til det jeg nå har satt ter­mo­sta­ten på.

Hvil­ken tem­pe­ra­tur jeg set­ter ovnen på går litt på øye­mål. Det kom­mer an på hvor stort kjøtt­styk­ket er og hvor lang tid det er til det skal ser­ve­res. Jeg liker at lam­me­kjøtt har en kjerne­tem­pe­ra­tur på 66 gra­der. Hvis det er vel­dig len­ge til kjøt­tet skal ser­ve­res, f.eks. hvis jeg set­ter det på om mor­ge­nen kan jeg set­te ovenen på 66 gra­der (eller kan­skje til å med kvel­den før, men da må det pak­kes tett i PLAST-folie og kan ikke stå i ovnen på mer 130 gra­der). Hvis ovnen har den tem­pe­ra­tu­ren man øns­ker som kjerne­tem­pe­ra­tur i kjøt­tet, da kan det godt stå vel­dig len­ge. I dag sat­te jeg ovnen ned til 100 gra­der før vi dro en tur ut. Da vi kom hjem 4–5 timer etter­på var kjøt­tet til­nær­met per­fekt. Steke­ter­mo­me­te­ret vis­te akku­rat 66 gra­der. (Det var nok litt flaks at jeg traff så godt den­ne gan­gen.) Da er kjøt­tet fort­satt rosa og saf­tig, og den lave steke­tem­pe­ra­tu­ren gjør at det er jevnt rosa hele vei­en.

simg_0665

Til lam ser­ve­rer jeg gjer­ne fløte­bak­te pote­ter. Flø­te tar til seg vel­dig mye smak. Så jeg plei­er å koke opp flø­ten med hvit­løk (to fedd den­ne gan­gen, hak­ket, ikke pres­set), salt og pep­per. Mens det­te små­ko­ker skrel­ler jeg og kut­ter pote­te­ne i tyn­ne ski­ver. (Jeg sav­ner en man­do­lin til det­te, men har fått god tre­ning i å kut­te tyn­ne ski­ver med kniv.) Da har flø­ten tatt til seg sma­ken av hvit­løk og kryd­der, og der­med blir sma­ken bed­re for­delt. Hvis man skul­le være rik­tig fin på det kun­ne man sik­kert ha silt flø­ten etter at den har tatt til seg sma­ken, men det gjør ikke jeg. Jeg lar potet­ski­ve­ne koke i kje­len ca 20 minut­ter. Det­te er etter et tips fra Eivind Hell­strøm. Er det godt nok for Baga­tel­le, da er det godt nok for meg også. Der­et­ter leg­ger jeg det i en ild­fast form. Noen gan­ger drys­ser jeg revet ost på (i dag gjor­de jeg det), and­re gan­ger ikke. Jeg set­ter ovnen på omlufts­gril­ling (varm­luft og grill sam­ti­dig), og lar det stå til det ser fer­dig ut, kan­skje ca 15–20 minut­ter.

Vårt stand­art­til­be­hør til kjøtt er gjer­ne gul­røt­ter, sopp og noe grønt. I dag ble det grøn­ne grønn aspar­ges. Men det kan også være f.eks. erter, brok­ko­li eller rosen­kål. (Rosen­kål blir vel­dig god om man brais­se­rer den, hvil­ket vil si ste­ker den i pan­ne på svak var­me — aller helst sam­men med litt fin­hak­ket bacon.)

Det var så mye væs­ke i bak­ken som kjøt­tet var stekt i at det var unød­ven­dig å lage noen annen saus. (En av for­de­le­ne med folie og lav tem­pe­ra­tur er at væs­ken ikke for­dam­per.) Sja­lott­løk, hvit­løk og ros­ma­rin had­de gitt en god smak til den­ne steke­sky­en.  Jeg sat­te til litt rødvin for å få litt mer syre, hel­te i en liten fløteskvett, smak­te til med salt og pep­per og jev­net med mai­sen­na. Jeg kun­ne nok også ha drop­pet flø­ten, kokt den noe mer inn og jev­net med kaldt smør rett før ser­ve­ring. På en god res­tau­rant vil­le man anta­ge­lig ha gjort det på den måten.

Lam­me­kjøtt for­tje­ner en god rødvin. Jeg hen­tet fram en flas­ke Domai­ne de  l’Hor­tus Gran­de Cuvée 2002 fra områ­det Pic Saint Loup.  Domai­ne de l’Hor­tus er en av regio­nens bes­te pro­du­sen­ter av rødvin, og Gran­de Cuvée er deres bes­te vin. At den er pro­du­sert noen få mil her­fra på et sted jeg har besøkt, gjør ikke opp­le­vel­sen dår­li­ge­re. Etter lokal stan­dard er det­te en vel­dig dyr vin. Den kos­tet litt over 20€ pr flas­ke da jeg kjøp­te den for et par år siden. Her lig­ger vinen van­lig­vis i pris­klas­sen 3–5€, og man får aner­kjen­nen­de nikk fra vin­hand­le­ren om man spør dem om råd og anty­der at man vil ha viner til ca 10€ pr flas­ke. Sam­men­lig­net med hva man får for 20€ fra dis­trik­ter med mer snob­be­te navn og eti­ket­ter er det vir­ke­lig et røver­kjøp. Man kan for tiden få Domai­ne de l’Hor­tus Gran­de Cuvée 2006Vin­mono­po­let (bestil­lings­ut­valg) for 209,- kr. Jeg har ikke smakt den årgan­gen (jeg har 2002, 2004 og 2005, men ikke 2006), men jeg er gans­ke sik­ker på at det­te er et godt kjøp.

Et lite til­legg her:

Etter at Siril men­te at lam var mat for påske­af­ten, ikke skjær­tors­dag, måt­te jeg fors­ke litt i tra­di­sjo­ner meg påske­lam. Helt enkelt var det ikke å fin­ne infor­ma­sjon om det­te. I alle fall ga søk på Inter­nett først og fremst treff på opp­skrif­ter om hvor­dan man kan til­be­re­de påske­lam, men hel­ler lite om selve tra­di­sjo­nen.  Men på http://www.biblen.info/Korsfaestelse.htm fant jeg gans­ke mye. Det synes ikke å være noe helt enty­dig svar, men jeg mener at det­te bekref­ter at påske­lam­met spi­ses til min­ne om den sis­te natt­verd, alt­så det sis­te mål­ti­det Jesus spis­te sam­men med sine disip­ler skjær­tors­dag.

En paren­tes er at jeg all­tid blir for­und­ret over at folk som selv erklæ­rer seg som ate­is­ter leg­ger så mye ener­gi i sine bibel­stu­di­er som han som står bak siden http://www.biblen.info/Korsfaestelse.htm og http://www.biblen.info, som har tit­te­len Bibe­len for ate­is­ter. Enkel­te er sær­de­les ster­ke i sin tro på det de ikke tror på.

Print Friendly, PDF & Email

Tirsdagsmat”

Tirsdagsmat

Inspi­rert av Gun­da Djup­viks mat­skri­ve­ri­er på hen­nes blogg altgodt.wordpress.com hiver jeg med fram­på med litt om mat. Hos oss går noen mat­inn­kjøp på auto­pi­lot. Vi gjør ukens hoved­inn­kjøp hos Cen­tra på Major­stua på lør­dag, og gjør noen sup­ple­ring­skjøp hos vår loka­le ICA utover i uken. Da må vi ten­ke for å fin­ne noe til lør­dag og søn­dag, mens man­dag og tirs­dag går på ruti­ne. Len­ger enn til tirs­dag plei­er vi ikke å plan­leg­ge. “Man­dags­mat” betyr pøl­ser (men det er man­ge sor­ter pøl­ser, og man­ge gode, f.eks. de fra Grø­stad og Hen­ri­et­tes). “Tirs­dags­mat” er kyl­ling, og det er kyl­ling det­te skal hand­le om. Det er alt­så gårs­da­gens mid­dag, siden det i dag er ons­dag (tek­nisk sett er det snart tors­dag).

Når jeg er hjem­me kjø­per jeg kyl­ling fra Stan­ge eller Hol­te. Unn­taks­vis kjø­per jeg Liveche-kyl­ling fra Prior hvis butik­ken er utsolgt for Stan­ge og Hol­te. Men jeg liker å hol­de meg til pro­du­sen­ter som går i bre­sjen for kva­li­tet, ikke til stor­pro­du­sen­ter som kom­mer dil­ten­de etter. Stan­ges og Hol­tes kyl­lin­ger er van­lig­vis sto­re, så to kyl­ling­bryst er som regel nok til tre.

Nå er jeg i Frank­ri­ke, og da blir det frans­ke kyl­lin­ger. Men skal jeg være ærlig, så har jeg ennå ikke klart å fin­ne kyl­ling her nede som er like god som de vi får fra Stan­ge og Hol­te. Det fin­nes sik­kert, men det jeg har fun­net på super­mar­ke­de­ne når ikke helt opp.

Jeg ser­ve­rer gjer­ne kyl­ling med ris, stekt rød pap­ri­ka og noe grønt. Her i Frank­ri­ke prø­ver jeg å hol­de meg til loka­le varer. Så her vel­ger jeg ris fra Camar­gue. Camar­gue lig­ger noen få kilo­me­ter øst for vårt områ­de, og er det enes­te ste­det i Frank­ri­ke hvor man dyr­ker ris. Hjem­me bru­ker jeg som regel van­lig, lang­kor­net ris. Når jeg først er inne på det loka­le kan jeg også nev­ne at jeg all­tid bru­ker salt fra Aigues Mor­tes. Det gjel­der både van­lig hav­salt og fin­ger­sal­tet Fleur de Sel. Det gir en eks­tra dimen­sjon når sal­tet pro­du­se­res innen sykkel­av­stand fra vår lei­lig­het.

Kyl­ling skal være (så godt som) gjen­nom­stekt, men ikke så mye stekt at den blir tørr. Her er tem­pe­ra­tur og timing vik­tig. Og like­vel er jeg ikke i stand til å angi ver­ken tem­pe­ra­tur eller tid. Jeg vet hva jeg skal skru min kom­fyr ned til (6 eller 7 i en ska­la som går til 9), og tiden tas litt på øye­mål etter hvor sto­re kjøtt­styk­ke­ne er.

Med kyl­ling­bryst av den stør­rel­sen man får fra Stan­ge og Hol­te (300+ gram), star­ter jeg med kyl­ling­brys­te­ne. Med mind­re kyl­ling­bryst star­ter jeg gjer­ne med risen. Kan­skje vil jeg ha litt kar­ri, og i så fall har jeg den i steke­pan­nen først. Kar­ri blir best om man fre­ser den litt på sterk var­me. Så går kyl­ling­bry­se­te­ne i pan­na (med olje), og  jeg lar dem være der til de har fått en fin brun­far­ge på hver side (ja, jeg snur dem etter en stund). Noen gan­ger tar jeg litt soya­saus på kyl­lin­gen, and­re gan­ger tar jeg kan­skje litt trøf­fel­olje.

Mens kyl­lin­ge­ne lig­ger i pan­na set­ter jeg på ris.

Så hiver jeg 2–3 grov­kut­te­de sja­lott­løk i steke­pan­na sam­men med kyl­lin­gen og set­ter lokk på. Når løken har sur­ret litt slik at den blir blank (men ikke stekt) hel­ler jeg på litt hvit­vin. Ikke mye, bare sånn at det hele tiden er litt væs­ke i steke­pan­nen. Om nød­ven­dig etter­fyl­ler jeg med litt vin eller vann (som regel vin). Jeg leg­ger i et eller to fedd hvit­løk, skrur ned var­men og set­ter lok­ket på igjen.

Gun­da har all­tid mål i sine opp­skrif­ter. Selv når hun tøm­mer kjøle­ska­pet før hun rei­ser hjem fra ferie kan hun for­tel­le at det er 400 gram. Jeg vet ikke om hun måler opp eller tar det hele på øye­mål. (Kok­ker sier ofte at noe skal koke/steke i f.eks. syv minut­ter, men jeg har ald­ri sett at de fak­tisk bru­ker klok­ke, så kan­skje har Gun­da det på sam­me måte med mål.) For meg blir det mer at man tar “pas­se mye” av det ene, sma­ker til med det and­re og til­set­ter et og annet til det sma­ker rik­tig og/eller har rik­tig kon­sis­tens.

Når risen er fer­dig, etter 20 minut­ters koke­tid, er også kyl­lin­gen fer­dig. Både kyl­ling og ris bør hvi­le før den ser­ve­res. Jeg trek­ker ris­kje­len av pla­ten og lar risen stå i kje­len under lokk. Kyl­lin­gen leg­ger jeg på en der­til egnet tal­lerk. Så siler jeg kraf­ten fra steke­pan­nen, til­set­ter “litt” flø­te, sma­ker til med salt og pep­per og jev­ner med litt mai­sen­na (gjer­ne lat­mann­sjev­nin­gen som man kan hel­le rett i sau­sen). Kut­tet pap­ri­ka ste­kes noen minut­ter i steke­pan­nen og det grøn­ne koker et minutt eller to eller tre, alt etter hva det er. Den­ne uken falt val­get på grønn aspar­ges — seson­gen har så vidt begynt og det er mye aspar­ges fra Spa­nia og Syd-Frank­ri­ke i butik­ke­ne.

Kyl­lin­gen deles i (tyk­ke) ski­ver før den ser­ve­res. Har jeg vært hel­dig har den et ørlite skjær av rosa og er saf­tig. Da er den per­fekt.

På en van­lig tirs­dag drik­ker vi van­lig vann fra sprin­gen. Men nå er vi på ferie, og da drik­ker vi vin. Van­lig­vis hol­der jeg meg til vin fra vår region, hvil­ket stort sett vil si Lan­gue­doc-Rou­sil­lon og den syd­li­ge delen av Rhô­ne. Til kyl­ling kan man vel­ge hvit, rosé eller rød. En hvit­vin bør ikke ha alt for mye syre og ha litt “kropp”. En Pinot Gris fra Alsa­ce kan være et utmer­ket valg, men det er uten­for vårt dis­trikt. Dess­uten had­de vi ikke en slik vin i huset den­ne gan­gen. Jeg er ikke vel­dig glad i rosé­vin, selv om det lages mye av det­te i Syd-Frank­ri­ke. Men rosé­vin fra Tavel er utmer­ket. Det er fak­tisk den enes­te rosé­vi­nen jeg uten for­be­hold vil si er god. Tavel  er en egen appel­la­tion (cru) innen­for Côtes du Rhô­ne. Den lig­ger i depar­te­men­tet Gard, på vest­si­den av Rhô­ne, litt nord for Pont du Gard. Kun rosé­vin kan være AOC Tavel. Vi had­de ikke en egnet hvit­vin i huset, og siden vi had­de druk­ket en flas­ke Tavel dagen før, falt val­get den­ne gan­gen på en rødvin. Til kyl­ling bør det være en rela­tivt lett og fruk­tig rødvin. Man tager hva man haver. Det vi had­de av lokal rødvin var litt over på den kraf­ti­ge siden, så det end­te med at vi gikk litt uten­for dis­trik­tet. Val­get falt på en rela­tivt ung, rød bur­gun­der. Den pas­set godt til kyl­lin­gen.

Print Friendly, PDF & Email

Piratene aksepterer ikke opphavsrett

I kveld ledet jeg en panel­de­batt i for­bin­del­se med før­pre­miere på fil­men Uro­spre­de­re, en film om fil­de­ling. I pane­let satt Egil Möl­ler fra det svens­ke Pirat­par­ti­et, i til­legg til Marthe Tors­by (IFPI), Bjørn Rog­stad (EMI), Jan Omdahl (Dag­bla­det), Tor­geir Water­house (IKT-Nor­ge) og Bård Vegar Sol­hjell (kunn­skaps­mi­nis­ter og nest­le­der i SV).

Som debatt­le­der har man det pri­vi­le­gi­um at man får stil­le de spørs­mål man øns­ker.  Øystein Gre­ni (Big Bang) gjes­tet Gros­vold 6. mars 2009, og pira­ten Peter Sun­de had­de vært gjest tid­li­ge­re i pro­gram­met. På spørs­mål om hva han men­te om det Peter Sun­de sa, svar­te Øystein Gre­ni omtrent slik: “Det den fyren i gen­se­ren sier at at jeg ikke for­tje­ner å få betalt for den job­ben jeg gjør.” Så jeg stil­te pirat Egil Möl­ler spørs­må­let om Øystein Gre­nis arbeid ikke var verdt noe slik at han ikke for­tje­ner å få betalt for job­ben. Sva­ret var omtrent slik:

Hvis mar­ke­det har satt pri­sen til null så er det ikke verdt pen­ger. Kan­skje er ikke musik­ken inter­es­sant nok, kan­skje had­de han ikke fun­net en god for­ret­nings­mo­dell.”

På mitt opp­føl­gings­spørs­mål om han men­te at Øystein Gre­ni had­de noen ret­tig­he­ter var sva­ret klart: Nei.

Det er i det mins­te greit å få det sagt tyde­lig: Hvis du ikke kla­rer å set­te god nok lås på døra og der­for ikke kla­rer å hind­re and­re i å stje­le det du lager, da har and­re etter pira­tens mening “rett” til å stje­le det­te. Når Pirat­par­ti­et sam­ti­dig går inn for et for­bud mot DRM, betyr det at man bare kan beskyt­te det man har skapt hvis man kla­rer å låse det, sam­ti­dig som pira­te­ne vil for­by låser.

Det er med and­re ord fritt fram å høs­te and­res hager om de ikke er gjer­det inn med soli­de gjer­der, alle må fritt kun­ne for­sy­ne seg av sau­er som saue­bøn­der har satt på bei­te i fjel­let, osv.

Pira­ten Möl­ler for­søk­te seg i sitt inn­legg med en sam­men­lig­ning med alle­manns­ret­ten i skog og mark. Vi kan i de nor­dis­ke lan­de beve­ge oss fritt i sko­gen, på fjel­let, osv. Men sam­men­lig­nin­gen hal­ter. Hel­ler ikke utmark kan vi fritt hog­ge ned trær­ne eller jak­te fritt. Og uan­sett er inn­spilt musikk ikke utmark, om man skal hol­de seg i det agra­re. Det er i høy­es­te grad “dyr­ket mark”.

Det er greit at man får posi­sjo­ne­ne fram. De and­re i debat­ten had­de uli­ke stå­ste­der og uli­ke syn, men var alle eni­ge om at musi­ke­re og kom­po­nis­ter skal få betalt for det de gjør. Det mener alt­så ikke pira­te­ne. Deres syn, i alle fall pira­ten Möl­ler, er åpen­bart at man bare skal få betalt hvis man rent fak­tisk kla­rer å hind­re at kopie­ring skjer eller om man får over­talt folk til å beta­le fri­vil­lig.

Pira­te­ne er kunst­nens og kunst­ner­nes fien­der.

Print Friendly, PDF & Email

Heleren skjuler dine spor

Hele­ren, den som for­mid­ler tyve­gods, gjør selv­føl­ge­lig sitt ytters­te for at man ikke skal kun­ne spo­re hvem som leve­rer og hvem som kjø­per de ulov­lig erver­ve­de vare­ne. Man dek­ker spor, har kan­skje fals­ke doku­men­ter, osv. Så det er ikke over­ras­ken­de at Pirate­Bay nå til­byr en tje­nes­te som skal skju­le nett­kjelt­rin­ge­nes spor.

Pirate­Bay lover i føl­ge Aften­pos­ten at det­te skal være sik­re­re for kjelt­rin­ge­ne enn and­re sli­ke tje­nes­ter. Men nå skal de kre­ve beta­ling for sin tje­nes­te. At det­te bry­ter med den såkal­te “delings­kul­tu­ren” er en sak, og Pirate­Bay vil nep­pe få så mye sym­pa­ti om noen hack­er det­te sys­te­met for å bru­ke det gra­tis. Men en annen effekt av det­te er spo­rin­gen. Man vil all­tid kun­ne spo­re beta­lings­trans­ak­sjo­nen og der­med hvem som har betalt Pirate­Bay for å benyt­te deres hvit­vas­kings­tje­nes­te.

Print Friendly, PDF & Email

Hvorfor har trær og fjellknauser stemmerett?

Den nors­ke valg­ord­ning er basert på prin­sip­pet om at alle er like, men noen er like­re enn and­re. Vi har en absurd og ude­mo­kra­tisk valg­ord­ning hvor noen stem­mer er vik­ti­ge­re enn and­re. I Nor­ge fun­ge­rer det selv­føl­ge­lig slik at stem­mer fra “dis­trik­te­ne” betyr mer enn and­re stem­mer. Hvis du repres­ne­te­rer mye skog, fjell og vid­de, da tel­ler din stem­me mer.

Det er ikke lett å skjøn­ne hvor­dan det­te egent­lig fun­ge­rer. Valg­lo­ven  § 11–3 (2) lyder slik:

Hvert valg­dis­trikts for­de­lings­tall fast­set­tes ved at antal­let inn­byg­ge­re i valg­dis­trik­tet ved nest sis­te års­skif­te før det aktu­el­le stor­tings­val­get adde­res med antall kvad­rat­kilo­me­ter i valg­dis­trik­tet mul­ti­pli­sert med 1,8.

Hvis man bor i et valg­dis­trikt, hvil­ket vil si fyl­ke, med stort are­al, da vei­er ens stem­me mer. Det min­ner om his­to­ris­ke tider da man måt­te eie land for å kun­ne stem­me, eller i alle fall at stem­me­ne til de som eier land tel­ler mer enn stem­me­ne fra de som ikke eier land. Det er grunn­leg­gen­de ude­mo­kra­tisk. At man har skif­tet ut adel­skap med bolig i et poli­tisk priori­ert dis­trikt gjør ikke ord­nin­gen noe bed­re eller mer demo­kra­tisk.

I dagens utga­ve av “Poli­tisk kvar­ter” kom kom­mu­nal­mi­nis­ter og SP-poli­ti­ker Magn­hild Mel­tveit Klep­pa med et håp­løst for­søk på å for­sva­re ord­nin­gen. Det hun ikke sa, men som var tyde­lig mel­lom lin­je­ne, er at det­te bidrar til å frem­me SP-poli­tikk.

Det er ingen grunn til å gjø­re det­te kom­pli­sert. Det er et grunn­leg­gen­de demo­kra­tisk prin­sipp at hver per­son har én stem­me og at hver stem­me tel­ler likt. Adel­skap, adres­se, kjønn, hud­far­ge eller and­re egen­ska­per ved per­sonen skal ikke påvir­ke hvor stor betyd­ning ved­kom­men­des stem­me har. Så len­ge stem­me­ne ikke tel­ler likt, da har vi ikke et reelt demo­kra­ti i Nor­ge.

Print Friendly, PDF & Email

Hva slags politi skal vi ha?

Aften­pos­ten var for noen uker siden med ute­sek­sjo­nen i Oslo. I repor­ta­sjen kan vi bl.a. lese det­te:

Da Aften­pos­ten var med Ute­sek­sjo­nen lør­dag kveld for to uker siden, så vi man­ge vek­te­re og fle­re patrul­jer med Natte­rav­ner. På fem timer så vi ikke en enes­te politi­pa­trul­je eller betjent, til tross for at vi opp­søk­te de mest belas­te­de områ­de­ne i sen­trum av byen.”

Det over­ras­ker ikke. Oslo kom­mu­ne  har leid inn vek­te­re som skal patrul­je­re langs Akers­elva og på ned­re del av Grü­ner­løk­ka. Ord­nin­gen har fått kri­tikk, sik­kert med god grunn. Men hva skal man så gjø­re når poli­ti­et ikke gjør det som er en åpen­bar politi­opp­ga­ve?

Lis­ten over politi­for­søm­mel­ser er skrem­men­de lang. Nærings­li­vet anmel­der ikke under­slag, men går hel­ler til pri­va­te etter­fors­ke­re. Folk ser ikke poen­get med å anmel­de saker — de blir bare hen­lagt like­vel. Det kan gå fle­re dager før poli­ti­et kom­mer etter et inn­brudd — om de kom­mer i det hele tatt.

Con­ti­nue read­ing Hva slags poli­ti skal vi ha?

Print Friendly, PDF & Email

IT ved UiO — en generasjon på etterskudd

Nå er det åpnet for instal­la­sjon av nett­le­se­ren Inter­net Explo­rer 7.” Den­ne mel­din­gen fikk jeg fra lokal IT-ansvar­lig i dag. Den kom­mer omtrent sam­ti­dig maed at ver­sjon 8 pre­sen­te­res, og omtrent en måned etter at vi kun­ne lese det­te i Aften­pos­ten:

Fle­re av Nor­ges størs­te nett­ste­der opp­ford­rer i dag sine lese­re til å opp­gra­de­re Inter­net Explo­rer. Hvis du har ver­sjon 6 av det­te pro­gram­met og åpner for eksem­pel Vg.no, Aftenposten.no, Dagbladet.no eller Finn.no, vises føl­gen­de mel­ding:

Tips fra oss: Du har en eld­re ver­sjon av nett­le­se­ren Inter­net Explo­rer.

Mel­din­gen fort­set­ter med en opp­ford­ring om å opp­gra­de­re til en nyere ver­sjon eller bru­ke en annen nett­le­ser.”

Siden jeg selv i noen år har fus­ket med å lage nett­si­der, er jeg kjent med de pro­ble­me­ne IE6 ska­per, og som i nevn­te artik­kel fra Aften­pos­ten beskri­ves slik:

- IE6 står i vei­en for vel­dig mye. Man­ge pro­sjek­ter blir dyre­re for­di de må til­pas­ses den­ne nett­le­se­ren, det gjel­der både pri­va­te og offent­li­ge pro­sjek­ter”

Con­ti­nue read­ing IT ved UiO — en gene­ra­sjon på etter­skudd

Print Friendly, PDF & Email

Gratis” fildeling — slutten for gratis innhold?

Det mes­te av det som er til­gjen­ge­lig på Inter­nett er gra­tis. Det betyr ikke nød­ven­dig­vis at de som gjør mate­ria­let til­gjen­ge­lig fak­tisk øns­ker at det skal være gra­tis. Hvis nett­avi­se­ne i prak­sis had­de kun­net ta beta­ling vil­le de nok ha gjort det. Men de som har for­søkt det­te har erfart at mar­ke­det gjer­ne vil ha det inn­hold de pre­sen­te­rer, men de vil ikke beta­le for det. Da prio­ri­te­rer man­ge at det man skri­ver eller lager på annen måte blir lest, lyt­tet til eller sett, selv om det skjer uten veder­lag.

I den sene­re tid har man­ge tatt til orde for en eller annen form for bred­bånds­av­gift. Vi skal beta­le for å få til­gang til inn­hol­det, og det som kom­mer inn skal på en eller annen måte for­de­les blant de som leve­rer inn­hold. Da vil det ikke len­ger bli noe skil­le mel­lom gra­tis inn­hold og det som det skal beta­les veder­lag for.

Jeg ser ikke noen grunn til at de som i dag leve­rer inn­hold gra­tis også skal mel­de seg på for å få sin del av den pot­ten som skal deles ut ved en slik ord­ning. Jeg har gjort mye til­gjen­ge­lig på nett, både om jus og musikk — og litt om and­re tema­er. Det har ald­ri vært aktu­elt å kre­ve beta­ling for noe av det­te. Men det betyr selv­føl­ge­lig ikke at jeg vil­le ha noe i mot å få beta­ling. Om jeg skul­le få et sted mel­lom 10 og 50 øre pr ned­las­tet side vil­le det ha gitt en gans­ke hyg­ge­lig eks­tra­inn­tekt som jeg gjer­ne had­de tatt imot. Jeg går også ut fra at aktø­rer som Aften­pos­ten, VG, Dag­bla­det, NRK osv vil­le si “ja takk” om det skul­le bli mulig å få beta­ling uten å mis­te lese­re.

Hvis man skul­le inn­føre en form for bred­bånds­av­gift vil det være helt uri­me­lig å for­be­hol­de de inn­tek­te­ne det­te måt­te gi til musikk- og film­bran­sjen. Det vil­le være å hono­re­re de som har vært minst flin­ke til å utvik­le nye for­ret­nings­mo­del­ler for deres egen udu­ge­lig­het. Alle som leve­rer opp­havs­retts­lig ver­net inn­hold som gjø­res til­gjen­ge­lig på net­tet må kun­ne kre­ve sin del. Når det bare blir et spørs­mål om hva folk er vil­lig til å til­eg­ne seg, ikke hva de også er vil­lig til å beta­le for, må vi reg­ne med at man­ge vil mel­de seg på for å få sin del. Jeg vil være blant dem, og jeg vil gans­ke sik­kert få føl­ge av nett­avi­ser og av man­ge and­re.

Hvis man møter dagens nett­ko­pie­ring med en bred­bånds­av­gift vil man nok se at en stor del av de pen­ge­ne som tas inn vil hav­ne helt and­re ste­der enn hos de som ska­per musikk og film.

Print Friendly, PDF & Email

Politisk reklame — regjeringen snubler igjen

Nor­ge tap­te — ikke over­ras­ken­de — saken i Stras­bourg om poli­tisk rekla­me på TV. Ret­ten til poli­tis­ke ytrin­ger er yrtings­fri­he­tens indre­fi­lét, noe som også er under­stre­ket i Grunn­lo­ven § 100 annet ledd, som lyder:

Fri­mo­di­ge Ytrin­ger om Stats­sty­rel­sen og hvil­ken­som­helst anden Gjen­stand ere Enhver til­lad­te. Der kan kun sæt­tes sli­ge klar­lig defi­ne­rede Grænd­ser for den­ne Ret, hvor sær­lig tungt­vei­en­de Hen­syn gjø­re det for­svar­ligt holdt op imod Ytrings­fri­he­dens Beg­run­del­ser.”

Når man kan kjø­pe seg plass for å ytre seg om det mes­te på TV, da er det ikke lett å for­sva­re at man dog ikke skal få lov til å kjø­pe seg plass for å ytre seg om poli­tis­ke spørs­mål. At et for­bud mot sli­ke ytrin­ger skal  frem­me Sand­heds­sø­gen, Demo­kra­ti og Indi­vi­dets frie Menings­dan­nel­se, som det står i Grl § 100 førs­te ledd, er for meg gans­ke ufor­ståe­lig.

Det er man­ge grun­ner til ikke å øns­ke poli­tisk rekla­me. Det er et argu­ment at det er de rike og res­surs­ster­ke  som da vil kun­ne kjø­pe seg reklame­plass. Men det argu­men­tet bærer ikke når pro­ble­met var at det bare var de sto­re som slapp til på redak­sjo­nell plass i valg­kam­pen. Og det er uan­sett de rike og sto­re som slip­per mest til. Det er de som kan leie infor­ma­sjons­by­rå­er for å få plan­tet pas­sen­de nyhets­sa­ker i medie­ne, det er de som kan leie folk til å lage pro­fe­sjo­nel­le nett­si­der, det er de som kan lage fine skrif­li­ge pre­sen­ta­sjo­ner, osv.

En grunn til at jeg de sene­re åre­ne har blitt mer posi­tiv til poli­tisk rekla­me er den gene­rel­le for­flat­nin­gen og tab­lo­id­i­se­ren­de jour­na­lis­tik­ken. Når media er mer opp­tatt av å lage under­hol­den­de debat­ter hvor man foku­se­rer på kon­flik­ter enn på å få fram hva par­ti­ene fak­tisk står for, da er deres valg­kamp­dek­ning util­strek­ke­lig. Da kan det være et godt sup­ple­ment at par­ti­ene også kom­mer til orde selv, uten at en tabo­lid jour­na­list skal bestem­me pre­mis­se­ne.

Høy­re og FrP har sagt at de ikke kom­mer til å bry seg om for­bu­det. Høy­re har alle­re­de sendt sin reklame­film på TV-Aften­bla­det. De mener at det­te for­bu­det er dødt etter dom­men i Stras­bourg. Depar­te­men­tet kan ikke la være å rea­ge­re på en slik pro­vo­ka­sjon, når de først har tatt det stand­punk­tet de har. Så vi får nok noen nye run­der med den­ne saken, som Nor­ge igjen kom­mer til å tape om saken på nytt kom­mer opp for EMD.

Man kun­ne ha valgt å regu­le­re poli­tisk rekla­me. Det kun­ne vært reg­ler om omfang, om hvor mye pen­ger som kan bru­kes, osv. Men først og fremst bur­de man la de sam­me reg­ler gjel­de for poli­tisk rekla­me som for annen rekla­me. Den som vil mar­keds­føre et pro­dukt må gjø­re det ved å pre­sen­te­re sitt pro­dukt, ikke ved å rak­ke ned på kon­kur­ren­te­ne. Poli­ti­ker­ne er dess­ver­re mer opp­tatt av å snak­ke om de and­re enn om seg selv. Mar­tin Kol­berg snak­ker vel så mye om FrP som om AP, og Høy­re er i sin reklame­film mer opp­tatt av å kri­ti­se­re dagens regje­ring enn av å pre­sen­te­re seg selv. Slik blir det lett vul­gær­valg­kamp av. Våre poli­ti­ke­re har sagt at and­re ikke får lov til å opp­tre på den måten, men som så ofte ellers skal ikke de reg­ler som gjel­der for and­re også gjel­de for poli­ti­ke­re.

Trond Gis­kes grep er å for­slå noen jus­te­rin­ger i NRK-pla­ka­ten. Hans Tore Bjer­k­ås sier at det­te ikke end­rer noe i NRKs prak­sis. Trond Gis­ke for­sø­ker her å balan­se­re mel­lom å opp­rett­hol­de et for­bud  ved å påleg­ge NRK å dek­ke valg­kam­per på en måte som skjæ­rer klar av dom­men i Stras­bourg, og ikke å blan­de seg inn i NRKs virk­som­het på en måte som vil være i strid med lov om redak­sjo­nell fri­het. Han har alle­re­de ryk­ket ut for å si at redak­tør­pla­ka­ten gjel­der.  Det­te kan ikke gå bra.

Det grep Trond Gis­ke prø­ver seg på kan umu­lig være til­strek­ke­lig til å imøte­kom­me dom­men fra EMD. Det leg­ges opp til at små­par­ti­er i alle fall skal kun­ne kom­me til orde i én fjern­syns­ka­nal, i den grad det­te pas­ser med den­ne kana­lens redak­sjo­nel­le vur­de­rin­ger. Fort­satt kan de være ute­stengt fra and­re kana­ler uten at Trond Gis­ke kan blan­de seg inn i det­te.

Regje­rin­gen har dum­met seg ut i saken om ny blas­femi­be­stem­mel­se, om hijab i poli­ti­et, med “lex Kil­leng­ren”. Og nå vil Trond Gis­ke hive seg på tren­den ved å klø­ne til saken om poli­tisk TV-rekla­me. Man skul­le nes­ten tro at den sit­ten­de regje­rin­gen egent­lig ikke øns­ker å bli gje­valgt.

Print Friendly, PDF & Email

Endelig en kalenderløsning som fungerer!

Noen vil ha lagt mer­ke til at jeg ikke er sær­lig impo­nert over IT-tje­nes­te­ne ved UiO, for å si det litt for­sik­tig. Den valg­te kalen­der­løs­nin­gen (Lotus Notes) har blitt stå­en­de som et (av litt for man­ge) sym­bo­ler på håp­løse og lite bru­ker­venn­li­ge valg. De har gitt oss laste­bil for å frak­te en 7. sans som dess­uten ikke hånd­te­rer stan­dar­der på en god måte. Selv har jeg i stor grad kut­tet ut tje­nes­ter fra UiO, eller de løs­nin­ger USIT anbe­fa­ler. (Og det at vi er umyn­dig­gjort når det gjel­der hva vi kan gjø­re på vår egen kon­tor­ma­skin er en med­vir­ken­de årsak til at jeg fore­trek­ker å arbei­de hjem­me frem­for på kon­to­ret.)

Omsi­der har jeg fun­net en kalen­der­løs­ning som fun­ge­rer, og den kan fun­ge­re for alle. Løs­nin­gen er, som så ofte ellers, Goog­le. Det har nå kom­met et pro­gram, Goog­le Calen­dar Sync, for å syn­kro­ni­se­re Goog­le kalen­dern med Out­look kalen­de­ren. Syn­kro­ni­se­rin­gen skjer auto­ma­tisk. De maski­ner jeg bru­ker er alle satt opp til å syn­kro­ni­se­re mot min Goog­le-kalen­der. Der­med har jeg omsi­der opp­da­ter­te Out­look-kalend­re på alle PCer jeg bru­ker, i til­legg til å ha kalen­de­ren på web og på mobil­te­le­fo­nen.

I til­legg kan jeg gi de jeg måt­te øns­ke til­gang til min Goog­le-kalen­der, slik at de som har et legi­timt behov for å kun­ne vite hvor jeg er eller hva slags pla­ner jeg har kan se min kalen­der på nett.

Print Friendly, PDF & Email

Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.