Er det frelse i Open Access?

Open Access er en ny tros­ret­ning når det gjel­der viten­ska­pe­lig pub­li­se­ring med en del evan­ge­lis­ter og man­ge til­hen­ge­re. Forsk­nin­gens frel­se lig­ger i at alt skal være til­gjen­ge­lig for alle på inter­nett, og selv­føl­ge­lig gra­tis. Og som så ofte ved sli­ke vek­kel­ser er misjo­næ­re­ne ute med peke­fin­ge­re og sier “du skal …” eller “du skal ikke …” Kri­tisk reflek­sjon og åpen­het for nyan­ser og avvi­ken­de syns­punk­ter har ald­ri vært frem­tre­den­de i sli­ke vek­kel­ses­be­ve­gel­ser.

Grovt sett kan vi skil­le forsk­nings­ver­den i to sek­to­rer. Vi har på den ene side den offent­li­ge forsk­nin­gen som skjer ved uni­ver­si­te­ter og høy­sko­ler, forsk­nings­in­ti­tutt­ter osv.  I til­legg har vi bedrif­te­nes egen forsk­ning, som har til mål å leg­ge grunn­la­get for nye og for­bed­re­de pro­duk­ter, og som skal sik­re bedrif­tens kon­kur­ranse­kraft i mor­gen­da­gens mar­ked. Det er man­ge for­bin­del­ser mel­lom de to og bil­det er langt mer nyan­sert enn det jeg her beskri­ver. Men en for­skjell er at fors­ke­re i den førs­te grup­pen gjør sine resul­ta­ter kjent for alle, i den sis­te hånd­te­res forsk­nings­re­sul­ta­ter som bedrifts­hem­me­lig­he­ter. Det er den førs­te grup­pen jeg er opp­tatt av i det føl­gen­de.

Alle fors­ke­re øns­ker at deres resul­ta­ter skal bli kjent og at deres pub­li­ka­sjo­ner skal bli lest og sitert. Det som kan bidra til å gjø­re forsk­nin­gen kjent er i fors­ker­nes inter­es­se. Men det er også vik­tig at forsk­nin­gen blir kjent og artik­le­ne lest av de man øns­ker å nå. At noe er fritt til­gjeng­lig på nett betyr ikke at det blir lest, og i alle fall ikke at det leses av vik­ti­ge lese­re. Man må inn i de kana­ler som når fram til mål­grup­pen. Uni­ver­si­te­tet i Oslo har et arkiv som lik­som skal gjø­re til­gjen­ge­lig forsk­ning — DUO. Men jeg tror ikke noen leter der for å fin­ne inter­es­sant forsk­ning fra UiO. Hvis man leter fin­ner man i all hoved­sak hoved- og mas­ter­opp­ga­ver fra enkel­te fag­mil­jø­er, og det var kan­skje ikke det man ven­tet å fin­ne hvis man let­te etter forsk­ning. At ens artik­ler fin­nes i en slik base betyr lite eller ingen ting i for­hold til å nå ut til fors­ker­sam­fun­net.

Con­ti­nue read­ing Er det frel­se i Open Access?

Print Friendly, PDF & Email

Trenger vi dagens plateselskaper?

I skyg­gen av Pirate Bay saken er det grunn til å spør­re om vi egent­lig tren­ger dagens plate­sel­ska­per. Eller kan­skje noe mer nyan­sert: Hva slags musikk­pro­duk­sjons- og dis­tri­bu­sjons­sel­ska­per tren­ger vi?

Men før jeg går inn i det­te, vil jeg slå fast føl­gen­de: Det kos­ter pen­ger å pro­du­se­re musikk (og film, lit­te­ra­tur osv). De som utvik­ler slikt inn­hold skal selv­føl­ge­lig få betalt for det­te med mind­re de selv vel­ger å stil­le det de har laget gra­tis til dis­po­si­sjon. De som ska­per inn­hold for­sø­ker som best de kan å tje­ne pen­ger ved å til­by sine pro­duk­ter og tje­nes­ter i et mar­ked. De som vil ha det de til­byr skal selv­føl­ge­lig beta­le for det­te. Jeg har null sym­pa­ti for snyl­ter­ne som som hev­der å ha “rett” til å stje­le and­res ver­ker via ulov­li­ge fjern­ko­pie­rings­tje­nes­ter. Jeg har like lite sym­pa­ti for de som dri­ver “heleri­tje­nes­ter” av typen Pirate Bay.

Alle­re­de beteg­nel­sen “plate­sel­skap” indi­ke­rer at det­te er noe som har det mes­te av sin frem­tid bak seg. Det går nep­pe så man­ge år før pla­ter som fysisk for­mat er borte. Kan­skje vil viny­len over­le­ve for entu­si­as­ter, men det sto­re volu­met av digi­talt lag­ret musikk vil bli for­mid­let via nett uten noen frakt av plas­tikk­ski­ver. Vi må reg­ne med sto­re end­rin­ger i musikk­dis­tri­bu­sjo­nen når de fysis­ke pla­te­ne ende­lig må gi tapt for nett­dis­tri­bu­sjo­nen.

Con­ti­nue read­ing Tren­ger vi dagens plate­sel­ska­per?

Print Friendly, PDF & Email

Går piratene på grunn?

I Stock­holm tings­rett utkjem­pes nå et vik­tig slag om beskyt­tel­se av opp­havs­menns og utøven­de kunst­ne­res vern av sine verk og kunst­ne­ris­ke pre­sta­sjo­ner. Omsi­der har saken mot fol­ke­ne bak Pirat Bay kom­met i gang.

Jeg har null sym­pa­ti med de som mener at man skal ha rett til å for­sy­ne seg gra­tis av and­res verk. Det er utro­lig frekt å si til opp­havs­menn at man ikke skal få lov til å gjø­re sine verk til­gjen­ge­lig for and­re på det vil­kår at man beta­ler et veder­lag, og at man ikke fritt kan gjø­re det­te til­gjen­ge­lig for and­re. Når Unge Venst­re har gjort seg til tal­s­per­son for det­te har de gått i en fjor­tis­fel­le.

Det kan hen­de at noen fak­tisk har en ideo­lo­gisk begrun­nel­se for det de gjø­re, på lin­je med 1800-talls anar­kis­ten Proud­hon som hev­det at “eien­dom er tyve­ri”. Men for de fles­te stik­ker det nok ikke dype­re enn at man ikke vil beta­le for noe man kan tus­ke til seg gra­tis, og de fles­te bryr seg null om opp­havs­menn og utøve­re. For­søk på begrun­nel­se er for de fles­te ikke annet enn et for­søk på å hvit­vas­ke sin litt dår­li­ge sam­vit­tig­het.

Det hers­ker ingen tvil om at det aller mes­te av det som gjø­res til­gjen­ge­lig av musikk, film m.m. for fjern­ko­pie­ring via net­tet skjer uten opp­havs­men­ne­nes sam­tyk­ke og er der­med ulov­lig.

Con­ti­nue read­ing Går pira­te­ne på grunn?

Print Friendly, PDF & Email

Montpellier har blitt en tre-stjerners by

Når man snak­ker om stjer­ner i Michelin guid­en ten­ker nok de fles­te på res­tau­ran­ter — i den grad de i det hele tatt for­bin­der noe med det­te. Men Michelin har den sam­me stjerne­him­me­len i den grøn­ne seri­en (ste­der å besø­ke, sever­dig­he­ter, osv). Ska­la­en er den sam­me: Tre stjer­ne betyr at ste­det er verdt en rei­se, to stjer­ner at det er verdt en omvei og en stjer­ne at det er et meget inter­es­sant sted.

Montpel­li­er var inn­til sis­te utga­ve en to-stjer­ners by, i føl­ge Michelin. Men i sis­te utga­ve er byen opp­gra­dert til tre stjer­ner. Det er først og fremst utbyg­gin­gen av nye trikke­lin­jer, Musée Fabre og et nytt akva­ri­um som har gitt byen det­te løf­tet. De loka­le myn­dig­he­te­ne ven­ter selv­føl­ge­lig at det­te skal øke turist­tra­fik­ken til byen. Og siden Montpel­li­er er “min” by i Frank­ri­ke set­ter også jeg pris på den nye stjer­nen.

Hvis du leser fransk kan du fin­ne mer hos La Gazet­te de Montpel­li­er.

Print Friendly, PDF & Email

Liv Signe Navarsetes mageplask

Det gikk som det måt­te gå: Liv Sig­ne Navar­sete krøp til kor­set og regje­rin­gen trakk hele for­sla­get om å utvi­de “rasisme­be­stem­mel­sen” til også å omfat­te kren­ken­de omta­le av reli­gion. Jens Stol­ten­berg har nok ikke hatt det lett når han har skul­let for­sva­re et for­slag som han selv er mot.

Jeg tror regje­rin­gen har blitt mis­for­stått. Men den har blitt mis­for­stått for­di den selv ikke har for­stått. Sann­syn­lig­vis har den poli­tis­ke heste­han­de­len vært omtrent slik: AP og SV har vil­let opp­he­ve blas­femi­be­stem­mel­sen (strl § 142), slik de også vil­le da spørs­må­let var oppe i Stor­tin­get i for­bin­del­se med revi­sjo­nen av Grl § 100.  Det­te var i tråd med både Ytrings­fri­hets­kom­mi­sjo­nens og Straffe­lov­kom­mi­sjo­nens inn­stil­lin­ger. Sen­ter­par­ti­et vil­le i utgangs­punk­tet behol­de blas­femi­be­stem­mel­sen. Sen­ter­par­ti­et treng­te, om ikke en sei­er så i alle fall ikke et nytt neder­lag i en sak om verdi­spørs­mål. Så heste­hand­let man seg fram til et kom­pro­miss. Man vil­le fore­slå å opp­he­ve dagens blas­femi­be­stem­mel­se, men vil­le behol­de en sis­te rest som kun­ne fan­ge opp de gro­ves­te kren­kel­se­ne. Så langt vir­ker ikke det­te så galt, og varer ingen grunn til å tro at noe slikt vil­le vek­ke storm.

Pro­ble­met er den soven­de blas­femi­be­stem­mel­sen. Etter sin ord­lyd er dagens blas­femi­be­stem­mel­se gans­ke streng.  Man kan blir dømt hvis man “i ord eller hand­ling offent­lig for­hå­ner eller på en kren­ken­de eller såren­de måte viser ringe­akt for nogen tros­be­kjen­nel­se”.Vi har bestem­mel­sen, men alle er eni­ge om at den sover og at den skal fort­set­te med det. Sist noen ble dømt etter bestem­mel­sen var i 1912, og sis­te gang noen ble til­talt (men fri­kjent) var i 1933, da Arnulf Øver­land ble til­talt for blas­fe­mi etter å holdt fore­dra­get “Kris­ten­dom­men, den tien­de lande­pla­ge”. Så len­ge man ikke rører bestem­mel­sen kan de sove i fred. Der­for had­de det først og fremst sym­bolsk betyd­ning at besem­mel­sen ble opp­rett­holdt i 2004.

Når man vil­le fore­slå å erstat­te dagens bestem­mel­se med en ny, og mind­re streng blas­femi­be­stem­mel­se, da vil­le man vek­ke en soven­de hund. Man kan ikke ved­ta en ny lov­be­stem­mel­se og for­ut­set­te at den skal bli en soven­de bestem­mel­se fra ved­ta­gel­sen. Det vars­le­de for­sla­get vil­le ha betydd en utvi­del­se av den for­mel­le ytrings­fri­he­ten, men sann­syn­lig­vis en inn­skrenk­ning av den reel­le ytrings­fri­he­ten. Der­for var det grunn til å rea­ge­re, og der­for kan det være grunn til å fei­re at for­sla­get er truk­ket.

Det kan sies mye om dår­lig poli­tisk hånd­verk i den­ne saken. Det svek­ker regje­rin­gen, ikke minst i for­hold til Stor­tin­get. Men det­te skal jeg la lig­ge.

Noen par­ti­er vil sik­kert for­sø­ke å fiske i rørt vann for å se om de kan få noen vel­ge­re på kro­ken. Men oppo­si­sjo­nen bør gå stil­le i døre­ne. Da spørs­må­let om å opp­he­ve blas­femi­pa­ra­gra­fen i 2004 gikk Høy­re, KrF og FrP inn for å behol­de bestem­mel­sen. Om de nå skul­le ha ombe­stemt seg, så kan de like­vel ikke skry­te av å være prin­sipp­fas­te for­sva­re­re av ytrings­fri­he­ten på det­te områ­det.

Print Friendly, PDF & Email

Forsvar ytringsfriheten — nei til ny blasfemibestemmelse

Regje­rin­gen har vars­let at de vil frem­me et for­slag om å utvi­de bestem­mel­sen om hate­ful­le ytrin­ger til også å omfat­te “kva­li­fi­ser­te angrep på tros­set­nin­ger og livs­syn”. Vi er vit­ne til er under­lig skue­spill som tje­ner regje­rin­gen Stol­ten­berg lite til ære.

Til tross for at ingen fra regje­rin­gen har kun­ne si hva “kva­li­fi­ser­te angrep på tros­set­nin­ger og livs­syn” er, mener de at det ikke er noen inn­stram­ming. Dagens blas­femi­be­stem­mel­se i strl § 142 har sovet len­ge. Sist noen ble dømt for blas­fe­mi var visst­nok i 1912 og den sis­te som ble til­talt (og fri­kjent) var Arnulf Øver­land i 1933.

Hvis man ved­tar en ny lov­be­stem­mel­se om blas­fe­mi kan man ikke sam­ti­dig ved­ta at loven skal sove vide­re. Uan­sett for­mu­le­ring så vil man vek­ke en soven­de hund, og med dagens pola­ri­ser­te reli­gions­de­bat­ter må man reg­ne med at en slik bestem­mel­se vil bli brukt. Uan­sett for­mu­le­ring vil man blå­se liv i noe det ikke bør blå­ses liv i. Sva­ret er enkelt og greit: Det bør ikke ved­tas noen slik lov. Skriv under på opp­ro­pet mot bestem­mel­sen og send det til poli­ti­ker­ne.

Pro­ses­sen er mil­dest talt under­lig. Det er ikke frem­met noe for­slag. Regje­rin­gen har bare vars­let om at et slikt for­slag vil bli frem­met. Ingen, sann­syn­lig­vis hel­ler ikke i regje­rin­gen, vet fore­lø­pig hvor­dan for­sla­get vil se ut. Like­vel opp­trer regje­rin­gen som om saken er avgjort og ved­tatt.  Det skal pis­kes gjen­nom, og Jens Stolte­berg synes å mene at tiden for debatt er over.

Det er Sen­ter­par­ti­et som har trum­fet saken gjen­nom. Liv Sig­ne Navar­sete før­sø­ker å sky­ve mye av ansva­ret over på jus­tis­mi­nis­ter Knut Stor­ber­get. Men om han kan­skje er arki­tek­ten bak kom­pro­mis­set, så er det ikke noe som tyder på at han har øns­ket det­te. Så det er gans­ke ufi­ne beskyld­nin­ger som Navar­sete her kom­mer med i et for­søk på å sky­ve ansva­ret fra seg.

Hel­dig­vis bestem­mer ver­ken Jens Stol­ten­berg eller and­re poli­ti­ke­re hva som skal debat­te­res. Det vi ser er at debat­ten så vidt har begynt. Tor­bjørn Jag­land leve­rer et vik­tig  bidrag i sitt debatt­inn­legg “Pisk mot ytrings­fri­het”. Han frem­hol­der det som egent­lig bur­de være helt selv­føl­ge­lig: Det er Stor­tin­get som ved­tar lover. En stats­mi­nis­ter kan ikke bestem­me at tre par­ti­ers stor­tings­grup­per skal bin­des. Det vil være å set­te Stor­tin­get ut av funk­sjon og gjø­re det til et rent sand­på­strø­ings­or­gan. Og det er et para­doks at det er i en sak om ytrings­fri­het at stats­mi­nis­te­ren vil leg­ge lokk på stor­tings­re­pre­sen­tan­te­ne ytrings­fri­het.

Harald Stang­hel­le tref­fer også spi­ke­ren på hodet i sin kom­men­tar “Prin­sip­per på poli­tisk bil­lig­salg”.

Nå har også KrF-leder Dag­finn Høy­brå­ten gått mot for­sla­get.  Det blir en tra­gi­ko­mikk over det hele der­som AP og SV mot bl.a. KrFs stem­mer skal tvin­ge igjen­nom et vern for reli­gion som de selv er mot. Nå får Sen­ter­par­ti­et også mot­stand fra sine egne, når Trond­heim SP går mot for­sla­get.

Det kan være lov å håpe på at Jens Stol­ten­berg ikke vil kla­re å pis­ke sin stor­tings­grup­pe til lydig­het og av det vars­le­de for­sla­get ikke vil bli ved­tatt — om det i det hele tatt blir frem­met.

Print Friendly, PDF & Email

Russiske og USAnske domstoler — like gale?

I går kun­ne vi lese at en dom­stol i Colo­ra­do har tvangs­over­ført dis­tri­bu­sjons­ret­tig­he­ter til svens­ke og nors­ke fil­mer til et USAnsk eien­doms­sel­skap. Svens­ke og nors­ke film­folk rea­ge­rer, med god grunn. Jeg kjen­ner ikke USAnsk rett og Colo­ra­do sta­te law godt nok til å kun­ne vur­de­re om dom­men hol­der etter lokal rett. Men jeg vel­ger inn­til vide­re hel­ler å se det­te som et eksem­pel på de absur­de dom­mer man av og til kan få når en lokal dom­mer i USA får en fiks idé, i til­legg til den gene­rel­le lær­dom at USAn­ske dom­sto­ler lett til­side­set­ter uten­len­din­gers inter­es­ser.

I 2007 ras­te USA mot Russ­land. De tru­et bl.a. med å blok­ke­re for at Russ­land skul­le kun­ne bli med­lem i WTO. Grun­nen var nettje­nes­ten allofmp3.com. De dis­tri­bu­er­te musikk bil­lig på nett, og hev­det at det var lov­lig. En rus­sisk dom­stol ga allofmp3.com med­hold i at det­te fak­tisk var lov­lig. I ves­ten så vi det­te først og fremst som en bekref­tel­se på at rus­sis­ke dom­sto­ler ikke er seriø­se. Men dom­sto­len i Colo­ra­do synes ikke å være det spor bed­re enn den rus­sis­ke dom­sto­len.

Print Friendly, PDF & Email

Over bekken etter vær?

Nord­menn els­ker vær. Det skyl­des sik­kert at vi har så mye vær, det varie­rer og det har vært vik­tig. Når jeg har skul­let ori­en­te­re meg om været i Lan­gue­doc har jeg inn­til nylig benyt­tet den frans­ke vær­mel­dings­tje­nes­ten Meteo Fran­ce. På regio­nalt nivå til­byr de vær­mel­ding for de nes­te fire dage­ne — mor­gen, etter­mid­dag og kveld. Det sam­me kan man på for depar­te­ment og lokalt. Side­ne er ful­le av rekla­me.

NRK og Mete­ro­lo­gisk insti­tutt har gått sam­men om vær­tje­nes­ten www.yr.no. Det­te er en langt bed­re tje­nes­te enn den som er til­gjen­ge­lig fra Meteo Fran­ce, også når det  gjel­der Lan­gue­doc-Rous­sil­lon.  På www.yr.no får vi en ani­ma­sjon for de nes­te to døg­ne­ne og var­sel time for time i den­ne peri­oden. Vi får lang­tids­var­sel for de nes­te ni døg­ne­ne, var­sel for nes­te helg m.m. Og det er reklame­fritt.

På alle stedsi­de­ne i Lan­gue­doc-Rous­sil­lon sek­sjo­nen på mitt nett­sted har jeg lagt inn len­ker til lokal vær­mel­ding frar www.yr.no.

Tje­nes­ten www.yr.no bry­ter med det som til nå har vært tra­di­sjo­nen med å ta beta­ling for sli­ke data eller over­les­se vær­si­de­ne med rekla­me. Her kan du lese mer om begrun­nel­sen for å gå den­ne vei­en og  om reak­sjo­ner fra bl.a. nett­opp Meteo Fran­ce. Meteoro­lo­gisk insti­tutt viser her vei både for and­re euro­pe­is­ke vær­tje­nes­ter og for and­re nors­ke insti­tu­sjo­ner som f.eks. Stat­kart.

Ingen er best på alt. På nasjo­nalt og regio­nalt nivå har www.yr.no bare vær­mel­din­ger for utvalg­te ste­der. De viser desver­re ikke noe over­sikts­kart med vær på fle­re ste­der. Vil du ha en rask over­sikt over været i Lan­gue­doc-Rous­sil­lon (eller and­re regio­ner i Frank­ri­ke) gir den frans­ke tje­nes­ten en bed­re over­sikt. Her fin­ner du også egne over­sik­ter over kyst­so­ner, f.eks. hele Mid­del­havs­kys­ten. Her kan du også se sjø­tem­pe­ra­tu­re­ne. Meteo Fran­ce har også en Goog­le-Maps basert tje­nes­te med vær­vars­ler for hoved­vei­ene. Vil du ha bil­de fra vær­ra­dar må du også bru­ke den frans­ke tje­nes­ten. Den dek­ker (bare) Frank­ri­ke, mens www.yr.no bare viser vær­ra­dar for Nor­ge og Nor­den. Men vil du se satel­litt­bil­de er www.yr.no bed­re — også på Frank­ri­ke.

Print Friendly, PDF & Email

Så var det et IKEA-stunt likevel

Så var limou­si­nen med IKEA-møb­ler like­vel bare et reklame­stunt fra IKEA. Aften­pos­te skri­ver i dag, 21. janu­ar 2008:

Nyhets­by­rå­et Agen­ce Fran­ce-Pres­se (AFP), et av ver­dens tre størs­te, gikk fem på reklame­t­rik­set møbel­gi­gant Ikea lan­ser­te i Wash­ing­ton D.C. i hel­gen.

En offi­si­ell regje­rings­li­mou­sin pry­det med ame­ri­kans­ke flagg kjør­te rundt i hoved­sta­dens gater med fle­re IKEA-flat­pak­ker på taket og en lene­stol stik­ken­de ut fra baga­sje­rom­met.

En ivrig AFP-foto­graf knip­set bilen, og fle­re medi­er, der­iblant Aftenposten.no, skrev at Oba­ma flyt­ter inn i Det hvi­te med Ikea-møb­ler.”

Det var et godt reklam­stunt. Og det for­kla­rer i alle fall hvor­for man had­de valgt en så håp­løst uprak­tisk bil til å frak­te møb­le­ne.

Print Friendly, PDF & Email

Obama gull verdt for Sverige!

Obama handler på Ikea

For ikke len­ge siden ble det spørs­mål om hvor Michel­le Oba­ma had­de kjøpt en av sine kjo­ler. Leen­de svar­te hun at den var kjøpt hos H&M, eller Hen­nes & Mau­ritz som den­ne svens­ke kje­den vel er mer kjent som hos oss. Det tok ikke lang tid før den­ne kjo­len var utsolgt.

I dag, på dagen for Oba­mas pre­si­dent­inn­set­tel­se, gjen­gir Aften­pos­ten bil­det oven­for, under tit­te­len “- Det­te har vi øvd på i uke­vis”. Bil­det er fra byrå­et AFP, og Aften­pos­ten er gans­ke sik­kert ikke den enes­te avi­sen som har tryk­ket det­te bil­det.

Jeg tror ikke USA­ner­ne had­de rea­gert om den påtrop­pen­de pre­si­den­ten had­de gått litt mer up-mar­ket når det skal kjø­pes møb­ler til The Whi­te House. Men sig­na­let må være sterkt: Når flat­pak­ke­de IKEA-møb­ler er gode nok for den aller mest popu­læ­re pre­si­den­ten som skal inn­ta Whi­te House, da er de gans­ke sik­kert mer enn gode nok for den jev­ne USA­ner.

Slik rekla­me kan ikke kjø­pes for pen­ger. IKEA og H&M kan le hele vei­en til de krise­ram­me­de ban­ker.

Men det over­ras­ker at The Whi­te House ikke dis­po­ne­rer en noe mer prak­tisk bil til flytte­bruk.

Et tillegg

Jeg var ikke opp­merk­som på IKEAs egen “Oba­ma-rekla­me” da jeg skrev det­te. Men vi kan more oss med å inn­re­de Det ova­le rom med IKEA-møb­ler på http://www.embracechange09.com.  Jeg tvi­ler vel på at det var den­ne rekla­men som fikk Oba­ma til å hand­le på IKEA, og det ervel hel­ler ikke sik­kert at IKEA-møb­le­ne skal stå i Det ova­le rom­met. Men mor­somt like­vel. Og en liten takk til nrkbeta.no, som had­de fun­net fram til det­te.

Print Friendly, PDF & Email

Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.