Dagens uttalelse

På NRKs nyhets­sen­ding i dag kl. 21 kom gene­ral­sek­re­tær Per Mor­ten Hoff i IKT-Nor­ge med føl­gen­de kom­men­tar til et for­slag om at inter­nett­le­ve­ran­dø­rer skal sper­re inter­nettil­gan­gen til folk som bru­ker inter­nett til mis­bruk av barn:

Vi øns­ker ikke å leke poli­ti, det er det fak­tisk poli­ti­et som skal gjø­re.”

Jeg trod­de ikke at poli­ti­et skal leke poli­ti …

Print Friendly, PDF & Email

Et trist “jubileum”. Når skal USIT “få ut fingern”?

Etter en kon­fe­ran­se om bruk av IT i juri­disk under­vis­ning arran­gert i Oslo som­mer­en 2006 ble jeg bl.a. inspi­rert av det arbei­det som orga­ni­sa­sjo­ne­nen CALI (Com­pu­ter Assis­ted Legal Instruc­tion) had­de gjort for å leg­ge til ret­te for bruk av podcasts i til­knyt­ning til under­vis­nin­gen (i til­legg til alt det and­re som CALI gjør).

Jeg tok kon­takt med de ansvar­li­ge for digi­ta­le lærings­om­gi­vel­ser ved USIT ved UiO for å få vite hva slags tje­nes­ter som var til­gjen­ge­li­ge ved UiO. Til min over­ras­kel­se og sto­re skuf­fel­se had­de USIT ikke noe å til­by. “Det var kan­skje noe man bur­de begyn­ne å ten­ke på” var hoved­inn­hol­det i sva­ret jeg fikk.

Det har gått to år siden den gang. Fort­satt må man kon­sta­te­re at blogg­tje­nes­ter, poda­cast m.m. ikke er gene­relt til­gjen­ge­lig for ansat­te ved UiO. Blog­ger ble utvik­let på slut­ten av 1990-tal­let. I føl­ge Wiki­pe­dia begyn­te tje­nes­ten å få en viss popu­la­ri­tet i 1999, og begyn­te for alvor å ta av i 2001.

Con­ti­nue read­ing Et trist “jubi­le­um”. Når skal USIT “få ut fin­gern”?

Print Friendly, PDF & Email

Languedoc-Roussillon, Frankrike mellom Provence og Spania

Lan­gue­doc-Rous­sil­lon har blitt “min” del av Frank­ri­ke, etter at vi kjøp­te en lei­lig­het i regio­nen for tre år siden. I lik­het med de fles­te nord­menn viss­te jeg for inn­til få år siden lite om det­te områ­det. Lan­gue­doc-Rous­sil­lon var noe vi for­bandt med rela­tivt rime­li­ge frans­ke viner. Det var i grun­nen alt.

Sene­re har jeg opp­da­get at det er en region som kan by på alt fra lan­ge sand­stren­der til vil­le fjell. Vinen er også langt mer spen­nen­de og variert enn man kan få inn­trykk av om man hol­der seg til Vin­mono­po­let.

Jeg har sam­let og pre­sen­tert en del infor­ma­sjon om regio­nen under http://www.torvund.net/languedoc. Det er et “never ending work in pro­gress”. Men selv om det fort­satt er man­ge hul­ler har jeg nå valgt å gjø­re det­te kjent ved å len­ke til dis­se side­ne.

Print Friendly, PDF & Email

Forsvar den akademiske frihet!

Admi­ni­stre­ren­de direk­tør og forsk­nings­di­rek­tø­ren ved Apo­forsk sier opp i pro­test mot eier­nes over­sty­ring. I Norsk Fra­maceu­tisk Tids­skrift for­kla­rer de hvor­for. Saken har ut fra det som skri­ves i nevn­te artik­kel, ikke noen direk­te kob­ling med “ret­tig­he­ter til forsk­nings­re­sul­ta­ter”. Men jeg ser det som utslag av den sam­me tanke­gan­gen som lig­ger bak øns­ket om at insti­tu­sjo­ne­ne skal over­ta alle ret­tig­he­ter til forsk­nings­re­sul­ta­ter: Det er et vok­sen­de skikt av forsk­nings­by­rå­kra­ter som til­ra­ner seg makt og som vil sty­re forsk­nin­gen.

Styre­le­de­ren, Gun­nar Elling­sen, sier til Aften­pos­ten at “det er ikke et mål i seg selv å være en uav­hen­gig forsk­nings­in­sti­tu­sjon”. Når folk med sli­ke hold­nin­ger får makt i forsk­nings­sek­to­ren, da er det grunn til å slå alarm. Sli­ke hold­nin­ger tru­er forsk­nin­gen.

Det er nok et styk­ke igjen før uni­ver­si­te­te­ne kjø­res i grøf­ta slik man nå ser ved Apo­forsk. Men kur­sen er feil. Vi må for­sva­re vår aka­de­mis­ke fri­het. Vi skal selv kun­ne vel­ge forsk­nings­te­ma­er og vi skal kun­ne pub­li­se­re det vi vil hvor vi vil uten at byrå­kra­te­ne skal kun­ne leg­ge seg opp i det. Og vi skal ikke gi fra oss alle ret­tig­he­ter. Det er den aka­de­mis­ke fri­het som gjør det verdt å være ved et uni­ver­si­tet.

For­svin­ner den aka­de­mis­ke fri­het for­svin­ner også grun­nen til å arbei­de ved et uni­ver­si­tet.

Print Friendly, PDF & Email

Rettigheter til forskningsresultater?

Kunn­skap er fri og kunn­skap skal være fri. Det har ald­ri vært nød­ven­dig å inn­hen­te sam­tyk­ke fra Albert Ein­stein eller hans arvin­ger for å kun­ne skri­ve e=mc2. Uni­ver­si­te­tet skal dri­ve forsk­ning og resul­ta­te­ne skal gjø­res kjent ved at de pub­li­se­res, gjen­nom forsk­nings­ba­sert under­vis­ning og i popu­lær­vi­ten­ska­pe­li­ge pub­li­ka­sjo­ner. Dis­se helt selv­føl­ge­li­ge utgangs­punk­te­ne synes de som ivrer for å regu­le­re ”ret­tig­he­ter til forsk­nings­re­sul­ta­ter” å ha glemt.

Kunn­skap er fri. Gjen­nom patent kan man få en tids­be­gren­set ene­rett til å utnyt­te en opp­fin­nel­se indu­stri­elt. Men den kunn­skap opp­fin­nel­sen repre­sen­te­rer er fri. Man kan også beskyt­te kunn­skap ved å hol­de den hem­me­lig, men hem­me­lig­hol­det gir ingen ret­tig­het.

Det har duk­ket opp et doku­ment av uklar opp­rin­nel­se med tit­te­len “Fel­les ret­tig­hets­po­li­tikk for Nor­ges uni­ver­si­te­ter”. Det har blitt fore­lagt til­lits­valg­te ved noen uni­ver­si­te­ter, men om det har blitt lagt fram ved UiO er jeg ikke sik­ker på. Doku­men­tet repre­sen­te­rer en tenk­ning som viten­ska­pe­lig ansat­te bør ta sterk avstand fra. [Doku­men­tet er nær­me­re kom­men­tert i inn­leg­get “Ret­nings­lin­jer for fel­les ret­tig­hets­po­li­tikk — kom­men­ta­rer”.]

Con­ti­nue read­ing Ret­tig­he­ter til forsk­nings­re­sul­ta­ter?

Print Friendly, PDF & Email

Retningslinjer for felles rettighetspolitikk — kommentarer

Bakgrunn

Det er man­ge i uni­ver­si­te­tets- og høg­skole­sek­to­ren som synes å drøm­me om at man kan tje­ne mye pen­ger på å kom­mer­sia­li­se­re forsk­nings­re­sul­ta­ter. Jeg tror ikke så mye på det­te og man kan lett kon­sta­te­re at de som ivrer for det­te i alle fall ikke selv har bedre­vet noen form for forsk­ning eller utred­ning av det områ­det man nå har kas­tet seg over.

Det har duk­ket opp et notat av ukjent opp­hav som heter “Fel­les ret­tig­hets­po­li­tikk for Nor­ges uni­ver­si­te­ter”. Nota­tet angir ikke hvem som har utar­bei­det det­te og det er ikke datert. Det­te har like­vel ikke for­hind­ret NTNU i å leg­ge det fram til behand­ling i sitt sty­re i møte 13. mars. 2008. Det ble ved­tatt, slik at det­te nota­tet når angir ved­tat­te ret­nings­lin­jer om ikke for alle Nor­ges uni­ver­si­te­ter, så i alle fall for NTNU.

Nota­tet er pre­get av en skri­ken­de man­gel på inn­sikt hos de som har for­fat­tet det — hvem nå det måt­te være. Mitt kla­re stand­punkt er at viten­ska­pe­lig ansat­te, med unn­tak for patent, ikke bør over­dra ret­tig­he­ter i stør­re omfang enn det som føl­ger av loven. Men uan­sett hva man måt­te mene om det­te poli­tis­ke spørs­må­let, så er det nota­tet som noen ano­ny­me har utar­bei­det som “Fel­les ret­tig­hets­po­li­tikk for Nor­ges uni­ver­si­te­ter” ueg­net som grunn­lag for behand­ling av dis­se spørs­må­le­ne.

Neden­for har jeg skre­vet noen kom­men­ta­rer til nota­tet. Kom­men­ta­re­ne er skre­vet til Fors­ker­for­bun­dets opp­havs­retts­ut­valg (jeg sit­ter i det utval­get), men er ikke behand­let i utval­get og står såle­des for min reg­ning. Det­te utgangs­punk­tet pre­ger per­spek­ti­vet: Det er de viten­ska­pe­lig ansat­tas ret­tig­he­ter jeg er utgangs­punk­tet.

Con­ti­nue read­ing Ret­nings­lin­jer for fel­les ret­tig­hets­po­li­tikk — kom­men­ta­rer

Print Friendly, PDF & Email

Skal nettleverandører kunne sensurere nettet?

NRK mel­der at nen lil­le nett­le­ve­ran­dø­ren Imbe­ra har sen­su­rert nett­ste­det til Human Rights Ser­vices. Man fryk­tet at HRS’ offent­lig­gjø­ring av en av de omstrid­te Muham­med-teg­nin­ge­ne skul­le føre til sabo­ta­sje. Jeg kjen­ner ikke hvor­dan Imbe­ra kon­kret har gre­pet inn, ut over det som har frem­kom­met gjen­nom media. Hege Stor­haug sier til NRK at Imbe­ra “gikk inn og redi­ger­te siden vår, flyt­tet saker og slet­tet kari­ka­tu­re­ne av Muham­med.”

Jeg har abso­lutt ikke noen sans for det som Human Rights Ser­vices og Hege Stor­haug står for. Jeg synes også at navne­val­get “Human Rights Ser­vices” er sær­de­les mis­vi­sen­de. Det HRS bedri­ver har gans­ke lite med men­neske­ret­tig­he­ter å gjø­re. Men at jeg og for­hå­pent­lig­vis man­ge and­re mener det­te betyr ikke at HRS skal sen­su­re­res. De har og skal ha ytrings­fri­het som alle oss and­re.

Den som til­byr lag­rings­tje­nes­ter på nett (web­ho­tell) dri­ver en kom­mer­si­ell tje­nes­te. Som and­re tje­neste­yte­re kan de set­te sine vil­kår for tje­nes­ten. De som ikke liker vil­kå­re­ne kan vel­ge en annen tje­neste­yter.

Con­ti­nue read­ing Skal nett­le­ve­ran­dø­rer kun­ne sen­su­re­re net­tet?

Print Friendly, PDF & Email

Undervisning som podcast

Kari­an­ne Françoi­se Aam­dal Lund­gaard skri­ver i Uni­ver­si­tas 2008-02-07 at fore­les­nin­ger bør gjø­res til­gjen­ge­lig som podcast. Jeg ser man­ge for­de­ler med å gjø­re under­vis­nings­ma­te­ria­le til­gjen­ge­lig som podcast, og benyt­ter det­te i bety­de­lig utstrek­ning selv. Vi må aksep­te­re at folk lærer på uli­ke måter. Selv er jeg gans­ke audi­tiv og hus­ker ofte bed­re det jeg har hørt enn det jeg har lest. Et medie­rikt under­vis­nings­til­bud er en for­del.

Men like­vel er det ikke så enkelt som Amdal Lund­gaard vil ha det til. Jeg er til­hen­ger av at for­hol­de­ne leg­ges til ret­te for å gjø­re opp­tak og dis­tri­bu­ere dem som podcast. Men jeg vil sterkt mot­set­te med at det kom­mer et dik­tat fra oven om at under­vis­nin­gen skal gjø­res til­gjen­ge­lig på den­ne måten.

En fore­les­ning skjer der og da. Mål­grup­pen er de som er til ste­det i audi­to­ri­et. Selv om det stort sett er en mono­log, så er det like­vel en kom­mu­ni­ka­sjon mel­lom fore­le­ser og til­hø­re­re. Vi under­vi­ser for stu­den­ter som fore­ven­tes å stu­de­re på hel­tid. Stu­die­ne skal ha førs­te prio­ri­tet. Vi som under­vi­ser må kun­ne base­re oss på at stu­den­te­ne føl­ger den undervs­ining som er. Vi vet at man­ge av uli­ke grun­ner ikke del­tar i under­vis­nin­gen, som regel uten noen aksep­ta­bel grunn. Det er ikke dis­se vi skal bru­ke res­sur­ser på.

Con­ti­nue read­ing Under­vis­ning som podcast

Print Friendly, PDF & Email

Dårlige råd fra Forbrukerrådet

Om vi skal tro Aften­pos­ten 19.02.08, så har den kjen­te posø­ren Jon Lech Johan­sen, også kjent som DVD-Jon slått til igjen. Han skal gjø­re til­gjen­ge­lig et pro­gram som skal gjø­re det mulig å “omstruk­tu­re­re filer fra ett for­mat til et annet, uav­hen­gig av hvil­ke sper­rer Apple eller Micro­soft har gitt file­ne”. Å kun­ne kon­ver­te­re fil­for­ma­ter er ikke noe nytt. Så det er ikke “omstruk­tu­re­rin­gen” men omgå­el­sen av sper­rer som er det spe­si­el­le. Hel­ler ikke det er noe spe­si­elt nytt. Men siden det er ulov­lig å omgå sli­ke sper­rer og å gjø­re til­gjen­ge­lig pro­gram­mer for det­te for­mål, så dis­tri­bu­eres slikt van­lig­vis i under­grun­nen.

Det som DVD-Jon nå, i føl­ge Aften­pos­ten, vil gjø­re er en repri­se på DeCSS-stun­tet, sann­syn­lig­vis også på den måten at han igjen tar æren for noe som and­re har utvik­let. Men det har kom­met en del ny lov­giv­ning siden sist. Så det som en gang kan­skje var lov­lig, er nå klart ulov­lig.

Man kan mene mye om DRM — Digi­tal Rights Man­ge­ment. Men sel­ska­pe­ne er i sin ful­le rett til å bru­ke sli­ke sys­te­mer om de skul­le øns­ke det, selv om prak­sis også har vist at de lett fal­ler for fris­tel­sen til å mis­bru­ke dem. DVD-Jon er egent­lig uin­ter­es­sant her. Han er en posør som igjen har klart å plas­se­re seg i medie­bil­det uten til­syne­la­ten­de å ha bidratt med noe nytt.

Men det er grunn til å set­te et sær­de­les stort spørs­måls­tegn ved For­bru­ker­rå­dets opp­tre­den i den­ne saken — der­som de er kor­rekt refe­rert i Aften­pos­ten. Råd­gi­ver og jurist i For­bru­ker­rå­det Tho­mas Nort­vedt er i føl­ge Aften­pos­ten posi­tiv til det nye pro­gram­met. At For­bru­ker­rå­det ikke liker DRM er en ærlig sak. Men at de stil­ler seg posi­ti­ve til dis­tri­bu­sjon av ulov­lig pro­gram­vare, det er sær­de­les beten­ke­lig.

Den sam­me Tho­mas Nort­vedt sier i føl­ge Aften­pos­ten føl­gen­de:

Det er nem­lig ikke noe ulov­lig i å bru­ke pro­gram­met. Etter en end­ring i ånds­verks­lo­ven i 2005, ble det fast­slått at å dele for eksem­pel en sang i mp3-for­mat med fami­lie eller en nær venn, ikke er i strid med loven.”

For hans del får man håpe at han er feil­si­tert. Det har ald­ri vært tvil­somt at man kan frem­stil­le kopi av et offent­lig­gjort musikk­opp­tak, f.eks. i mp3-for­mat, til pri­vat bruk. Det­te kan man gi til folk i fami­li­en og den nære venne­krets. Men det er ikke lov å bry­te en tek­nisk beskyt­tel­se for å gjø­re det­te, og det bør For­bru­ker­rå­dets repre­sen­tant vite om han skal utta­le seg offent­lig om sli­ke spørs­mål. Om det­te kan man lese i Ot prp nr. 46 2004–2005, avsnitt 3.5.1.5.3:

Hvis det ved kjøp av lyd­fil på Inter­nett inn­gås avta­le om hvil­ken avspil­ler som kan benyt­tes, vil lovens krav til rele­vant avspil­lings­ut­styr inne­bære at utstyr utover det som frem­går av avta­len ikke vil kun­ne være rele­vant: I rela­sjon til unn­ta­ket som her fore­slås inn­ført, vil i dis­se til­fel­ler bru­ker ikke med rime­lig­het kun­ne for­ven­te avspil­ling i strid med avta­len. Vil­kå­ret om rele­vant avspil­lings­ut­styr inne­bæ­rer såle­des i prak­sis at unn­ta­ket ikke er anven­de­lig når verk til­bys på fore­spør­sel i nett­verk, da avta­len i dis­se til­fel­ler vil avgjø­re hvil­ken avspil­ler som kan benyt­tes, og omgå­el­se for å mulig­gjø­re til­eg­nel­se på avspil­ler som ikke er «rele­vant» vil ram­mes av omgå­el­ses­for­bu­det.”

Fler­tal­let i Stor­tings­ko­mi­te­en kom med en høyst tvil­som utta­lel­se i Innst O nr. 103 2004–2005, hvor de sier:

Fler­tal­let har mer­ket seg at depar­te­men­tet mener en MP3-spil­ler ikke kan være en rele­vant avspil­ler for en CD-pla­te. Fler­tal­let deler ikke det­te syn. Fler­tal­let ser at digi­ta­le musikk­spor inn­kjøpt til avspil­ling på en CD klart bør kun­ne over­fø­res og bru­kes på en MP3-spil­ler.”

Det­te kan selv­føl­ge­lig fler­tal­let gjer­ne mene. Men det er i bets­te fall tvil­somt om det­te er i sam­svar med direk­ti­vet og der­med i sam­svar med våre for­plik­tel­ser etter EØS-avta­len. Og uan­sett gjaldt komi­te­ens utta­lel­se kopie­ring fra kopi­be­skyt­tet CD (som pla­tel­sel­ska­pe­ne hel­dig­vis har gått bort fra) til mp3. Komi­te­en uttal­te seg ikke om ned­las­te­de filer, og det er det saken nå drei­er seg om. Så der er det kun depar­te­men­tets utta­lel­se vi har å hol­de oss til, i til­legg til lov­teks­ten og direk­ti­vet.

Hvis For­bru­ker­rå­det vil dri­ve kam­pan­je, så må de gjer­ne det. At de sam­ti­dig mel­der seg ut av seriøs debatt får bli deres eget pro­blem. Men man bør kun­ne ven­te at når de utta­ler seg om retts­li­ge spørs­mål, så for­står de at folk gjer­ne vil tro på det som For­bru­ker­rå­det sier. Da bør de ikke kom­me med utta­lel­ser som er juri­disk uhold­ba­re.

Print Friendly, PDF & Email

Forbrukerombudet tapte for Ryanair

I føl­ge Aften­pos­ten 19.02.08 har Ryanair vun­net over For­bru­ker­om­bu­det i Bor­gar­ting lag­manns­rett. For egen del kan jeg legg til et hel­dig­vis.

Hvis jeg har opp­fat­tet saken rik­tig (og i så fall er den ikke helt kor­rekt gjen­gitt i Aften­pos­ten), så drei­er det seg om gebyr ved refun­de­ring av betal­te avgif­ter når en fly­bil­lett ikke benyt­tes. Det er van­lig ved bil­li­ge fly­bil­let­ter at de ikke refun­de­res om de ikke benyt­tes, og det­te gjel­der også for Ryanair. Men sel­ska­pet beta­ler bare fly­plass­av­gift m.m. for pas­sa­sje­rer som fak­tisk flyr. Så hvis en bil­lett ikke blir benyt­tet, da beta­ler ikke Ryanair avgif­ter, selv om avgifts­be­lø­pet er krevd inn fra kunden.Det vil­le ikke vært rime­lig om et fly­sel­skap bare kun­ne stik­ke sli­ke avgifts­pen­ger i egen lom­me. Kun­den har betalt en avgift i til­legg til bil­lett­pri­sen, og fly­sel­ska­pet har krevd inn avgif­ten på veg­ne av and­re. Så langt har jeg ingen pro­ble­mer med å være enig med For­bru­ker­om­bu­det. Etter det jeg for­står er det­te også aksep­tert av Ryanair. Men jeg und­rer med over at For­bru­ker­om­bu­dets rea­li­tets­sans til tider glip­per helt i sli­ke saker. For i føl­ge For­bru­ker­om­bu­det skal ikke fly­sel­ska­pe­ne få lov til å kre­ve dek­ning for kost­na­de­ne ved å refun­de­re belø­pet. Tvis­ten har — i føl­ge Aften­pos­ten — stått om et gebyr på 80 kr, et beløp som ver­ken er urea­lis­tisk eller høyt i for­hold til å refun­de­re belø­pet.

For­bru­ke­re skal ha sine rett­gi­he­ter, også over­for fly­sel­ska­per. Og Ryanair er nep­pe den bes­te i klas­sen her. Men også for­bru­ke­re må aksep­te­re at de selv må dek­ke kost­na­de­ne de selv påfø­rer and­re. Den som avbe­stil­ler må f.eks. fin­ne seg i å beta­le et rime­lig avbe­stil­lings­ge­byr for å dek­ke tras­ak­sjons­kost­na­de­ne. Det­te bur­de selv For­bru­ker­om­bu­det for­stå og aksep­te­re.

Print Friendly, PDF & Email

Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.