Platebransjen bruker kanon for å skyte seg selv i foten

Platebransjen er opphavsrettens største fiende. De gjør stadig sitt ytterste for å sørge for at media, politikere og folk flest mister det de måtte ha igjen av respekt for opphavsretten. Nå har de virkelig rigget seg til med grovt skyts for å skyte seg selv i foten: I USA har de fremmet et krav mot LimeWire på 75 billioner dollar: 75.000.000.000.000 dollar

Det bor ca 6,8 mrd mennesker på denne jorden. Det platebransjen krever er ca 11.000 dollar for hvert eneste individ. Heldigvis finnes det dommere med litt mer fornuft i hodet enn platebransjens representanter, som avviste kravet bl.a. med henvisning til at det er mer enn hva den samlede platebransje har tjent siden Edison fant opp phonographen.

[Edit: Regner vi for enkelhets skyld med at en CD koster $15, så må regnestykket bety at hver innbygger på denne jorden som følge av LimeWires virksomhet har latt være å kjøpe 633 Cder som de ellers ville ha kjøpt.]

Vi kan le av det. Hadde dette vært det eneste tilfellet hvor denne bransjen hadde dummet seg ut, kunne vi tatt det med et skjevt smil. Men musikkbransjen, sammen med filmbransjen, fremmer det ene meningsløse kravet etter det andre, enten det er å kreve at man må ha samtykke for å lenke, at UiO skal måtte betale TONO-avgift for at jeg har internetttilgang og lydkort på min kontor-PC og altså absurde krav. At sviktende salg kanskje skyldes at deres produkter ganske enkelt ikke er interessante nok og at de konkurrerer med mye annet som vil ha folks oppmerksomhet, vil de ikke innse. Det er mer grunn til å gråte enn til å le.

Med slike krav fremstår platebransjen som en gjeng grådige idioter totalt blottet for normalt gangsyn. Er andre tall fra den kanten om hvor mye man taper like mye et resultat av fri fantasi som kravet mot LimeWire er?

Vi trenger opphavsrett. En forfatter eller en komponist må ha rettigheter til egne arbeider om det skal være mulig å leve av skapende virksomhet. Men opphavsretten har vært og må være basert på en rimelig balanse mellom opphavsmannens interesser og allmennhetens interesser. Og det er opphavsmannen som er viktig, ikke noen grådige dinosaurer som lever av å utnytte andres verk kommersielt. Vi trenger komponister og musikere, og deres interesser må ivaretas. Men vi trenger kanskje ikke dagens plateselskaper. Klarer ikke plateslskapene og andre i distribusjonskjeden å tilpasse seg dagens virkelighet, så la dem bare dø og la andre ta deres plass. Med sine absurde krav fremstår platebransjen mer og mer som en veps som surrer intenst i sine siste dager om høsten.

Vi kan glemme de som mener at de skal ha rett til å fritt kopiere andres verk. Folk som krever å få, men som ikke vil betale er parasitter som ikke fortjener sympati. Men vi må kunne bruke det som andre har skapt som grunnlag for skape noe nytt. Det er slik kunsten og kulturen alltid har utviklet seg, og grådige idioter må ikke kunne få hevde at de “eier” hele kulturarven. Vi skal verne kunstnerne og deres verk, men vi skal også verne den kunstneriske frihet og retten til å skape.

Skal vi få en opphavsrett som er tilpasset dagens og morgendagens virkelighet må den ha politisk støtte, som igjen krever støtte i folket. I sitt kortsiktige profittjag synes platebransjen å være fullstendig blind for litt mer langsiktige interesser. De synes å gjøre sitt ytterste for å undergrave det man fortsatt måtte ha av støtte og slik sett motarbeider denne delen av musikkbransjen alle opphavsmenns interesser.

Tiden for dinosaurer er forbi.

Konsesjonspliktig ytringsfrihet?

Medietilsynet har i fattet vedtak om at P4s lokale nyhetssendinger i Bergen formidlet i det femte riksnettet er ulovlige og må opphøre.

Den som skal drive kringkasting gjennom såkalte bakkebaserte nett (omfatter ikke satellitt og kabel) må ha konsesjon. Selve konsesjonsplikten fremgår av kringkastingsloven § 2-1, som refererer til § 2-2 hvor konsesjonsplikt for sendeanlegg er regulert. Etter § 2-1 kan det gis konsesjon “til drift av kringkasting og lokalkringkastingfølger”, og det følger av bestemmelsen at det kan settes vilkår for konsesjoner.

Av Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) art 10 første avsnitt, siste punktum følger at stater kan kreve konsesjon (lisensiering) for kringkasting. En konsesjonsordning er i seg selv derfor uproblematisk i forhold til EMK.

I slike saker kommer det problematiske med konsesjonsplikt på spissen: Hvis dere sender noe annet enn det vi har gitt dere lov til å sende og/eller ikke sender det dere har påtatt dere å sende, da risikerer dere å miste konsesjonen. Jeg har i øyeblikket ikke tid til å gå grundig inn på de problemer dette reiser. Men det er i alle fall viktig å se at pålegg om at sendinger må opphøre på grunn av deres innhold, ikke bare er et spørsmål om byråkratisk konsesjonsplikt. Det er også et spørsmål om ytringsfrihet.

Domstol avviser Google-books forliket

Dommer Denny Chin i the United States District Court for the Southern District of New York har avvist avtalen om Google books, og mener det gikk alt  for langt i å la Google tjene på bøker uten opphavsmenns tillatelse, og sa at avtalen var “not fair, adequate and reasonable”.

Selv har jeg ikke rukket å sette meg så godt inn i dette, og vil derfor foreløpig ikke mene noe om saken, i alle fall ikke offentlig. Men jeg samler er informasjon som tilflyter meg, til nytte for meg selv og kanskje andre som måtte være interessert.

Avgjørelsen: http://www.nysd.uscourts.gov/cases/show.php?db=special&id=115

Kommentar til dommen i New York Times.

Flytdiagram fra Library Copyright Alliance om veien videre.

Reelle prioriteringer viser seg gjennom handling, som ved Oslos vintervedlikehold

At Oslo ikke bare forsømmer vintervedlikeholdet av sykkelfelt og sykkelveier, men gir fullstendig blaffen i det, er vel ikke noen overraskelse. Overingeniør Joakim Hjertum i Samferdselsetaten sa til Aftenposten før jul at syklistene må finne seg i at snøen fra bilenes kjørefelt brøytes inn i sykkelfeltene mange steder. Man kan omformulere det til at syklistene må finne seg i å bli kastet ut når man trenger plassen for bilenes behov, slik vi også ser hele året foran mange kryss i denne byen. Det bekrefter at Oslo fortsatt bare er på pratestadiet i sin “sykkelsatsing” og fortsatt ikke tar syklister seriøst.

Nå som vinteren er på hell er Oslo virkelige samferdselsprioriteringer ganske synlige. Utenfor hos oss ble snøen ryddet for noen uker siden. Det er en stille boliggate på Frogner. Det er selvfølgelig viktig å rydde den, for der parkerer folk sine biler. Vi som bor her er selvfølgelig glade for at snøen blir ryddet. (Jeg har enn så lenge bil, men også garasjeplass, så det har ikke så stor betydning for meg.) Det har kommet mer snø etter at gaten ble ryddet, derfor var det fortsatt en del snø da bildet ble tatt.

Jeg har gangavstand til kontoret. Det tar ca 20 minutter å gå. Jeg er ingen vintersyklist, eller har i alle fall ikke vært det til nå, om vi ikke går helt tilbake til ungdomstiden. Om vinteren  foretrekker jeg å gå når avstandene ikke er større. Jeg går gjerne Henrik Ibsens gt (tidligere Drammensveien) langs Slottsparken. For en måned siden pekte jeg på at om den ikke blir ryddet for snø, så ville vi få store vanndammer om ettermiddagen og is på formiddagen. Brøytekanter utgjør diker på begge sider, som sørger for at smeltevannet ikke renner vekk. Ikke noe har skjedd, så nå er situasjonen som beskrevet. Det første bildet er tatt ved 16.30 tiden mandag 14. mars. Her gjør store vanndammer fortauet ufremkommelig. Continue reading Reelle prioriteringer viser seg gjennom handling, som ved Oslos vintervedlikehold

Carl Berners plass nok en gang

Jeg har vært innom Carl Berners plass et par ganger før. Tilretteleggingen for sykkel er skandaløst dårlig i et kryss som har kostet omtrent tre års sykkelveibudsjett for Oslo, til tross for at det står i plandokumentene at sykkel skulle prioriteres. Det hadde vært mulig å legge bedre til rette for sykkel gjennom krysset om planleggerne hadde tatt sykkel på alvor. Men denne gangen skal jeg ut av krysset og opp Trondheimsveien.

Trondheimsveien står ikke på planene for de foreldede og fortsatt ikke gjennomførte planene for et hovedsykkelveinett i Oslo. Tydeligvis er det dette som fortsatt styrer nye veianlegg, og planleggerne mener visst at man ikke skal sykle langs andre strekninger. Det er ingen tilrettelegging for syklister som skal opp Trondheimsveien. Det har sikkert kostet veldig mye penger å lage ny trikkeholdeplass. Men for syklister har forholdene blitt verre enn de var. Kjørefeltet er smalt, mellom en bygning og trikkeholdeplassen. Fortauet er slik at det umulig å bruke for syklister. Det er derfor ingen fluktmulighet for de som blir skremt av å være blant bilene.

Det er bare en måte å sykle et slikt sted: Midt i kjørefeltet. Det er for smalt til å la bilene få en mulighet til å passere. Da blir man klemt inn mot veggen. Det er motbakke, så det går ikke så veldig fort på sykkel. Men man får bare teste bilistenes tålmodighet og lage en lang hale bak seg inntil man kommer til et område hvor det er bedre plass for sykler. Det kan bli lang kø av slikt.

Hvis syklister skal sykle der planleggerne mener at vi skal sykle, skal syklister som vil fra Carl Berners plass til Sinsen tydeligvis sykle langs Christian Michelsens gt (ring 2) til Mailundveien, og sykle denne opp til Sinsen. Det er en betydelig omvei. Fra Carl Berner til rundkjøringen ved Sinsen er det ca 800 meter opp Trondheimsveien, mens det er 1,3 km om kan holder seg til sykkelfelt og sykkelvei. Om man ikke skal opp Trondheimsveien, men til boligområdene på Sinsen og Løren blir det enda mer håpløst. Sitter man i bil betyr ikke 500 meter fra eller til særlig mye. Det betyr langt mer om man sykler. Så hvis det ikke er plass til begge, da er det bilene som må sendes ut på en omvei mens den korteste veien bør forbeholdes syklister.

Det er på tide at de som planlegger innser at de fleste syklister sykler for å komme raskt og effektivt fra A til B og velger korteste vei. Ved nye veianlegg av denne type er det en selvfølge at det skal legges til rette for alle grupper av trafikanter, også syklister. Jeg synes den manglende tilretteleggingen for syklister som skal opp mot Sinsen er enda mer skandaløs en selve krysset.

Det er bare en ting å si: Stryk, gjør det på nytt og gjør det riktig neste gang.

[Sykkelstrekninger i Oslo]

Trangere kår for ytringsfrihet i Europa?

Det har i det siste kommet to rettslige avgjørelser i Europa som gir grunn til bekymring for ytringsfrihetens kår. Det er en avgjørelse fra Frankrike og en fra Nederland, to land som man vanligvis forbinder med frihet, ikke sensur.

18. februar ble den franske journalisten Éric Zemmour i Chambre du tribunal correctionnel de Paris dømt for rasistiske uttalelser. I et TV-program 6. mars 2010 hadde han kommet med uttalelser som Aftenposten har oversatt slik (det må være litt pinlig for Aftenposten å bruke engelske The Guardian som kilde for nyheter om Frankrike. Leser ingen i Aftenpostens utenriksredaksjon fransk?):

“Men hvorfor ble disse mennene stoppet sytten ganger? Hvorfor? Fordi de fleste narkolangere enten er afrikanere eller arabere. Det er et faktum.”

(“Mais pourquoi on est contrôlé 17 fois? Pourquoi? Parce que la plupart des trafiquants sont noirs et arabes, c’est comme ça, c’est un fait”, gjengitt etter Le Figaro. Jeg har ikke klart å finne selve avgjørelsen.)

Samme dag hadde han som svar på et spørsmål sagt at en arbeidsgiver har rett til å nekte ansettelse av svarte og arabere.

Den franske retten har konkludert med at Érik Zemmour har overskredet sin ytringsfrihet. Continue reading Trangere kår for ytringsfrihet i Europa?

En liten seier over et sykkelfientlig Oslo-politi: Sykling mot enveiskjøring

Oslopolitiet sier motvillig ja til å prøve ut sykling mot enveiskjøring, melder NRK Østlandssendingen. Men lederen for trafikkseksjonen, Sissel Hammer, er fortsatt skeptisk.

Man kan lure på hva Oslopolitiet og Sissel Hammer vet, som tilsier at alle andres erfaring er feil. I Oslo har man ikke noe sted forsøkt å tillate sykling mot enveiskjøring. Der man har erfaringer med dette er erfaringene positive. Dette er grunnen til at Vegdirektoratet nå har åpnet for at sykling mot enveiskjøring kan gjøres permanent, og ikke bare være prøveprosjekter.  Det er også slike erfaringer som har gjort at man i Frankrike nå generelt tillater sykling mot enveiskjøring i alle gater med fartsgrense 30 km/t eller lavere. Men kunnskap biter ikke på Oslopolitiet og Sissel Hammer. Til tross for rapporter som viser at det fungerer bra, og selv om de selv ikke har noen erfaring med dette, vil Oslopolitiet ikke ha det — selv om de nå motvillig aksepterer forsøk. Det som er ganske åpenbart er at Oslopolitiet her baserer sitt standpunkt på fordommer, ikke på erfaring og kunnskap.

Continue reading En liten seier over et sykkelfientlig Oslo-politi: Sykling mot enveiskjøring

Gigantiske feilprioriteringer innen samferdsel i Oslo og Akershus

Man har nå lagt fram en plan for ny E18 mellom Slependen og Lysaker, presentert i Aftenposten 18.02.2011. 10,2 mrd skal det koste å utvide denne veien. Det er ikke så langt unna de totale bevilgninger til jernbane i 2011. Dette er helt feil.

Oslo kveles av biler. Den eksisterende biltrafikken sprenger allerede grensen for tillatte utslipp. Svaret på den utfordringen er ikke å legge til rette for økt biltrafikk. Man må treffe tiltak for å redusere bilbruk. Da er det ganske åpenbart at man må investere i tiltak som gjør bilen mindre attraktiv. Den viktigste store samferdselsinvesteringen er en ny jernbanetunnel gjennom Oslo, eventuelt en kombinert tog og T-banetunnel. Fire jernbanespor og to T-banespor gjennom byen vil være langt viktigere enn en ny seksfelts motorvei vestfra inn mot byen. Men det tiltaket har samferdselsministeren satt på vent.

Den verste flaskehalsen i Oslo-trafikken er mangelen på togkapasitet gjennom byen. Kapasiteten i Oslo-tunnelen er sprengt. Selv om det arbeides for å ruste den opp og øke kapasiteten noe, så er kapasitetsøkningen ikke en gang tilstrekkelig til å ta den trafikkøkningen som jernbaneselskapene i dag har varslet. Og uansett opprusting er det grenser for hva man kan få til med bare to spor.

Da Jens Stoltenberg kjørte gjennom Europa etter å blitt sittende askefast, skrøt han av den nye motorveien fra svenskegrensen til Oslo. Dessverre kunne han ikke skryte av noen moderne toglinje. For det finnes ikke. Det slår ikke feil: Våre politikere investerer først i å øke kapasiteten for biler, noe som selvfølgelig fører til økt biltrafikk. Lenge etterpå investerer man kanskje i jernbane — det gjenstår fortsatt å se om jernbanesatsingen blir mer enn prat. Det burde være omvendt, i alle fall på det sentrale østlandsområdet: Bygg ut jernbane først, slik at bilistene får et effektivt alternativ til å kjøre bil. Er man heldige, forsvinner da behovet for nye motorveier inn til byene.

Litt mer om fjerning av snø i Oslo

Aftenposten har i dag en reportasje om glatte fortau i Oslo. De har vært på Grünerløkka og filmet en del ufrivillig og ikke spesielt elegant fotgjengeraktrobatikk. Det er verst i Markveien, sier en av de som blir intervjuet.

Utenfor Ring 1 har kommunen ansvar for å rydde fortau for snø og å strø. Grünerløkka er derfor kommunens ansvar. Oslo kommune har laget en oversikt over planer for bortkjøring av snø i Oslo, sist oppdatert 18. feb kl. 13.50 da jeg så på oversikten (her må man selvfølgelig justere og oppdatere etter været). De som sklir på fortauet i Markveien har ingen grunn til å juble. Markveien står ikke på listen over gater som skal ryddes.

Hva slags prioriteringer som ligger til grunn for kommunens planer er det ikke lett å finne ut av. I natt ble snøen fjernet hos oss i Mogens Thorsens gt og Frederik Stangs gt. Vi som bor her er selvfølgelig glade for det. Men da jeg gikk til kontoret i sentrum var det fortsatt kraftige diker ved fortauet langs Slottsparken i Henrik Ibsens gt. Nå som langtidsvarselet sier at vi snart kan vente plussgrader og sol om dagen, og minusgrader om natten (varsel 21.02.2011), vil det bli “interessant” å gå her om dikene ikke fjernes. Fortauene i Bygdøy Allé, Henrik Ibsens gt og St Olavs gt er fortatt meget glatte. Ingen av disse står på planen for gater som skal ryddes.

Etter kommunens plan skulle sykkeltraséene grovt sett innenfor Kirkeveiringen ha vært ryddet 14. februar. Jeg har ikke sett noe til det — men jeg har heller ikke vært i alle sykkeltraséer.

Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.