Podcast — Pengekravsrett — innledning del 1

Det­te er førs­te del i en ny podcast­se­rie om penge­kravs­rett, pri­mært laget for stu­den­ter som stu­de­rer 3. avde­ling jus ved Uni­ver­si­te­tet i Oslo. Men den er til­gjen­ge­lig for alle som måt­te være inter­es­sert.

For å abon­ne­re på seri­en, legg http://blogg.torvund.net/category/undervisning/pengekravsrett/feed inn i din RSS-leser, f.eks iTu­nes. (Selv bru­ker jeg iTu­nes for å abon­ne­re på podcasts, og synes det fun­ge­rer alde­les utmer­ket. Og det er gra­tis. Kopi­er stren­gen, gå til “Avan­sert” i iTu­nes meny­en, velg der­et­ter “Abon­ner på pos­cast” og lim inn stren­gen. Det er alt.)

Du kan fin­ne noen Power­Point pre­sen­ta­sjo­ner om enkel­te emner på:

For opp­ga­ver du kan arbei­de med, gå til føl­gen­de tema­er:
Beta­lings­plikt

Print Friendly, PDF & Email

Dagens uttalelse

På NRKs nyhets­sen­ding i dag kl. 21 kom gene­ral­sek­re­tær Per Mor­ten Hoff i IKT-Nor­ge med føl­gen­de kom­men­tar til et for­slag om at inter­nett­le­ve­ran­dø­rer skal sper­re inter­nettil­gan­gen til folk som bru­ker inter­nett til mis­bruk av barn:

Vi øns­ker ikke å leke poli­ti, det er det fak­tisk poli­ti­et som skal gjø­re.”

Jeg trod­de ikke at poli­ti­et skal leke poli­ti …

Print Friendly, PDF & Email

Et trist “jubileum”. Når skal USIT “få ut fingern”?

Etter en kon­fe­ran­se om bruk av IT i juri­disk under­vis­ning arran­gert i Oslo som­mer­en 2006 ble jeg bl.a. inspi­rert av det arbei­det som orga­ni­sa­sjo­ne­nen CALI (Com­pu­ter Assis­ted Legal Instruc­tion) had­de gjort for å leg­ge til ret­te for bruk av podcasts i til­knyt­ning til under­vis­nin­gen (i til­legg til alt det and­re som CALI gjør).

Jeg tok kon­takt med de ansvar­li­ge for digi­ta­le lærings­om­gi­vel­ser ved USIT ved UiO for å få vite hva slags tje­nes­ter som var til­gjen­ge­li­ge ved UiO. Til min over­ras­kel­se og sto­re skuf­fel­se had­de USIT ikke noe å til­by. “Det var kan­skje noe man bur­de begyn­ne å ten­ke på” var hoved­inn­hol­det i sva­ret jeg fikk.

Det har gått to år siden den gang. Fort­satt må man kon­sta­te­re at blogg­tje­nes­ter, poda­cast m.m. ikke er gene­relt til­gjen­ge­lig for ansat­te ved UiO. Blog­ger ble utvik­let på slut­ten av 1990-tal­let. I føl­ge Wiki­pe­dia begyn­te tje­nes­ten å få en viss popu­la­ri­tet i 1999, og begyn­te for alvor å ta av i 2001.

Con­ti­nue read­ing Et trist “jubi­le­um”. Når skal USIT “få ut fin­gern”?

Print Friendly, PDF & Email

Languedoc-Roussillon, Frankrike mellom Provence og Spania

Lan­gue­doc-Rous­sil­lon har blitt “min” del av Frank­ri­ke, etter at vi kjøp­te en lei­lig­het i regio­nen for tre år siden. I lik­het med de fles­te nord­menn viss­te jeg for inn­til få år siden lite om det­te områ­det. Lan­gue­doc-Rous­sil­lon var noe vi for­bandt med rela­tivt rime­li­ge frans­ke viner. Det var i grun­nen alt.

Sene­re har jeg opp­da­get at det er en region som kan by på alt fra lan­ge sand­stren­der til vil­le fjell. Vinen er også langt mer spen­nen­de og variert enn man kan få inn­trykk av om man hol­der seg til Vin­mono­po­let.

Jeg har sam­let og pre­sen­tert en del infor­ma­sjon om regio­nen under http://www.torvund.net/languedoc. Det er et “never ending work in pro­gress”. Men selv om det fort­satt er man­ge hul­ler har jeg nå valgt å gjø­re det­te kjent ved å len­ke til dis­se side­ne.

Print Friendly, PDF & Email

Forsvar den akademiske frihet!

Admi­ni­stre­ren­de direk­tør og forsk­nings­di­rek­tø­ren ved Apo­forsk sier opp i pro­test mot eier­nes over­sty­ring. I Norsk Fra­maceu­tisk Tids­skrift for­kla­rer de hvor­for. Saken har ut fra det som skri­ves i nevn­te artik­kel, ikke noen direk­te kob­ling med “ret­tig­he­ter til forsk­nings­re­sul­ta­ter”. Men jeg ser det som utslag av den sam­me tanke­gan­gen som lig­ger bak øns­ket om at insti­tu­sjo­ne­ne skal over­ta alle ret­tig­he­ter til forsk­nings­re­sul­ta­ter: Det er et vok­sen­de skikt av forsk­nings­by­rå­kra­ter som til­ra­ner seg makt og som vil sty­re forsk­nin­gen.

Styre­le­de­ren, Gun­nar Elling­sen, sier til Aften­pos­ten at “det er ikke et mål i seg selv å være en uav­hen­gig forsk­nings­in­sti­tu­sjon”. Når folk med sli­ke hold­nin­ger får makt i forsk­nings­sek­to­ren, da er det grunn til å slå alarm. Sli­ke hold­nin­ger tru­er forsk­nin­gen.

Det er nok et styk­ke igjen før uni­ver­si­te­te­ne kjø­res i grøf­ta slik man nå ser ved Apo­forsk. Men kur­sen er feil. Vi må for­sva­re vår aka­de­mis­ke fri­het. Vi skal selv kun­ne vel­ge forsk­nings­te­ma­er og vi skal kun­ne pub­li­se­re det vi vil hvor vi vil uten at byrå­kra­te­ne skal kun­ne leg­ge seg opp i det. Og vi skal ikke gi fra oss alle ret­tig­he­ter. Det er den aka­de­mis­ke fri­het som gjør det verdt å være ved et uni­ver­si­tet.

For­svin­ner den aka­de­mis­ke fri­het for­svin­ner også grun­nen til å arbei­de ved et uni­ver­si­tet.

Print Friendly, PDF & Email

Rettigheter til forskningsresultater?

Kunn­skap er fri og kunn­skap skal være fri. Det har ald­ri vært nød­ven­dig å inn­hen­te sam­tyk­ke fra Albert Ein­stein eller hans arvin­ger for å kun­ne skri­ve e=mc2. Uni­ver­si­te­tet skal dri­ve forsk­ning og resul­ta­te­ne skal gjø­res kjent ved at de pub­li­se­res, gjen­nom forsk­nings­ba­sert under­vis­ning og i popu­lær­vi­ten­ska­pe­li­ge pub­li­ka­sjo­ner. Dis­se helt selv­føl­ge­li­ge utgangs­punk­te­ne synes de som ivrer for å regu­le­re ”ret­tig­he­ter til forsk­nings­re­sul­ta­ter” å ha glemt.

Kunn­skap er fri. Gjen­nom patent kan man få en tids­be­gren­set ene­rett til å utnyt­te en opp­fin­nel­se indu­stri­elt. Men den kunn­skap opp­fin­nel­sen repre­sen­te­rer er fri. Man kan også beskyt­te kunn­skap ved å hol­de den hem­me­lig, men hem­me­lig­hol­det gir ingen ret­tig­het.

Det har duk­ket opp et doku­ment av uklar opp­rin­nel­se med tit­te­len “Fel­les ret­tig­hets­po­li­tikk for Nor­ges uni­ver­si­te­ter”. Det har blitt fore­lagt til­lits­valg­te ved noen uni­ver­si­te­ter, men om det har blitt lagt fram ved UiO er jeg ikke sik­ker på. Doku­men­tet repre­sen­te­rer en tenk­ning som viten­ska­pe­lig ansat­te bør ta sterk avstand fra. [Doku­men­tet er nær­me­re kom­men­tert i inn­leg­get “Ret­nings­lin­jer for fel­les ret­tig­hets­po­li­tikk — kom­men­ta­rer”.]

Con­ti­nue read­ing Ret­tig­he­ter til forsk­nings­re­sul­ta­ter?

Print Friendly, PDF & Email

Retningslinjer for felles rettighetspolitikk — kommentarer

Bakgrunn

Det er man­ge i uni­ver­si­te­tets- og høg­skole­sek­to­ren som synes å drøm­me om at man kan tje­ne mye pen­ger på å kom­mer­sia­li­se­re forsk­nings­re­sul­ta­ter. Jeg tror ikke så mye på det­te og man kan lett kon­sta­te­re at de som ivrer for det­te i alle fall ikke selv har bedre­vet noen form for forsk­ning eller utred­ning av det områ­det man nå har kas­tet seg over.

Det har duk­ket opp et notat av ukjent opp­hav som heter “Fel­les ret­tig­hets­po­li­tikk for Nor­ges uni­ver­si­te­ter”. Nota­tet angir ikke hvem som har utar­bei­det det­te og det er ikke datert. Det­te har like­vel ikke for­hind­ret NTNU i å leg­ge det fram til behand­ling i sitt sty­re i møte 13. mars. 2008. Det ble ved­tatt, slik at det­te nota­tet når angir ved­tat­te ret­nings­lin­jer om ikke for alle Nor­ges uni­ver­si­te­ter, så i alle fall for NTNU.

Nota­tet er pre­get av en skri­ken­de man­gel på inn­sikt hos de som har for­fat­tet det — hvem nå det måt­te være. Mitt kla­re stand­punkt er at viten­ska­pe­lig ansat­te, med unn­tak for patent, ikke bør over­dra ret­tig­he­ter i stør­re omfang enn det som føl­ger av loven. Men uan­sett hva man måt­te mene om det­te poli­tis­ke spørs­må­let, så er det nota­tet som noen ano­ny­me har utar­bei­det som “Fel­les ret­tig­hets­po­li­tikk for Nor­ges uni­ver­si­te­ter” ueg­net som grunn­lag for behand­ling av dis­se spørs­må­le­ne.

Neden­for har jeg skre­vet noen kom­men­ta­rer til nota­tet. Kom­men­ta­re­ne er skre­vet til Fors­ker­for­bun­dets opp­havs­retts­ut­valg (jeg sit­ter i det utval­get), men er ikke behand­let i utval­get og står såle­des for min reg­ning. Det­te utgangs­punk­tet pre­ger per­spek­ti­vet: Det er de viten­ska­pe­lig ansat­tas ret­tig­he­ter jeg er utgangs­punk­tet.

Con­ti­nue read­ing Ret­nings­lin­jer for fel­les ret­tig­hets­po­li­tikk — kom­men­ta­rer

Print Friendly, PDF & Email

Skal nettleverandører kunne sensurere nettet?

NRK mel­der at nen lil­le nett­le­ve­ran­dø­ren Imbe­ra har sen­su­rert nett­ste­det til Human Rights Ser­vices. Man fryk­tet at HRS’ offent­lig­gjø­ring av en av de omstrid­te Muham­med-teg­nin­ge­ne skul­le føre til sabo­ta­sje. Jeg kjen­ner ikke hvor­dan Imbe­ra kon­kret har gre­pet inn, ut over det som har frem­kom­met gjen­nom media. Hege Stor­haug sier til NRK at Imbe­ra “gikk inn og redi­ger­te siden vår, flyt­tet saker og slet­tet kari­ka­tu­re­ne av Muham­med.”

Jeg har abso­lutt ikke noen sans for det som Human Rights Ser­vices og Hege Stor­haug står for. Jeg synes også at navne­val­get “Human Rights Ser­vices” er sær­de­les mis­vi­sen­de. Det HRS bedri­ver har gans­ke lite med men­neske­ret­tig­he­ter å gjø­re. Men at jeg og for­hå­pent­lig­vis man­ge and­re mener det­te betyr ikke at HRS skal sen­su­re­res. De har og skal ha ytrings­fri­het som alle oss and­re.

Den som til­byr lag­rings­tje­nes­ter på nett (web­ho­tell) dri­ver en kom­mer­si­ell tje­nes­te. Som and­re tje­neste­yte­re kan de set­te sine vil­kår for tje­nes­ten. De som ikke liker vil­kå­re­ne kan vel­ge en annen tje­neste­yter.

Con­ti­nue read­ing Skal nett­le­ve­ran­dø­rer kun­ne sen­su­re­re net­tet?

Print Friendly, PDF & Email

Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.