Rettigheter til forskningsresultater?

Kunn­skap er fri og kunn­skap skal være fri. Det har ald­ri vært nød­ven­dig å inn­hen­te sam­tyk­ke fra Albert Ein­stein eller hans arvin­ger for å kun­ne skri­ve e=mc2. Uni­ver­si­te­tet skal dri­ve forsk­ning og resul­ta­te­ne skal gjø­res kjent ved at de pub­li­se­res, gjen­nom forsk­nings­ba­sert under­vis­ning og i popu­lær­vi­ten­ska­pe­li­ge pub­li­ka­sjo­ner. Dis­se helt selv­føl­ge­li­ge utgangs­punk­te­ne synes de som ivrer for å regu­le­re ”ret­tig­he­ter til forsk­nings­re­sul­ta­ter” å ha glemt.

Kunn­skap er fri. Gjen­nom patent kan man få en tids­be­gren­set ene­rett til å utnyt­te en opp­fin­nel­se indu­stri­elt. Men den kunn­skap opp­fin­nel­sen repre­sen­te­rer er fri. Man kan også beskyt­te kunn­skap ved å hol­de den hem­me­lig, men hem­me­lig­hol­det gir ingen ret­tig­het.

Det har duk­ket opp et doku­ment av uklar opp­rin­nel­se med tit­te­len “Fel­les ret­tig­hets­po­li­tikk for Nor­ges uni­ver­si­te­ter”. Det har blitt fore­lagt til­lits­valg­te ved noen uni­ver­si­te­ter, men om det har blitt lagt fram ved UiO er jeg ikke sik­ker på. Doku­men­tet repre­sen­te­rer en tenk­ning som viten­ska­pe­lig ansat­te bør ta sterk avstand fra. [Doku­men­tet er nær­me­re kom­men­tert i inn­leg­get “Ret­nings­lin­jer for fel­les ret­tig­hets­po­li­tikk — kom­men­ta­rer”.]

Con­ti­nue read­ing Ret­tig­he­ter til forsk­nings­re­sul­ta­ter?

Print Friendly, PDF & Email

Retningslinjer for felles rettighetspolitikk — kommentarer

Bakgrunn

Det er man­ge i uni­ver­si­te­tets- og høg­skole­sek­to­ren som synes å drøm­me om at man kan tje­ne mye pen­ger på å kom­mer­sia­li­se­re forsk­nings­re­sul­ta­ter. Jeg tror ikke så mye på det­te og man kan lett kon­sta­te­re at de som ivrer for det­te i alle fall ikke selv har bedre­vet noen form for forsk­ning eller utred­ning av det områ­det man nå har kas­tet seg over.

Det har duk­ket opp et notat av ukjent opp­hav som heter “Fel­les ret­tig­hets­po­li­tikk for Nor­ges uni­ver­si­te­ter”. Nota­tet angir ikke hvem som har utar­bei­det det­te og det er ikke datert. Det­te har like­vel ikke for­hind­ret NTNU i å leg­ge det fram til behand­ling i sitt sty­re i møte 13. mars. 2008. Det ble ved­tatt, slik at det­te nota­tet når angir ved­tat­te ret­nings­lin­jer om ikke for alle Nor­ges uni­ver­si­te­ter, så i alle fall for NTNU.

Nota­tet er pre­get av en skri­ken­de man­gel på inn­sikt hos de som har for­fat­tet det — hvem nå det måt­te være. Mitt kla­re stand­punkt er at viten­ska­pe­lig ansat­te, med unn­tak for patent, ikke bør over­dra ret­tig­he­ter i stør­re omfang enn det som føl­ger av loven. Men uan­sett hva man måt­te mene om det­te poli­tis­ke spørs­må­let, så er det nota­tet som noen ano­ny­me har utar­bei­det som “Fel­les ret­tig­hets­po­li­tikk for Nor­ges uni­ver­si­te­ter” ueg­net som grunn­lag for behand­ling av dis­se spørs­må­le­ne.

Neden­for har jeg skre­vet noen kom­men­ta­rer til nota­tet. Kom­men­ta­re­ne er skre­vet til Fors­ker­for­bun­dets opp­havs­retts­ut­valg (jeg sit­ter i det utval­get), men er ikke behand­let i utval­get og står såle­des for min reg­ning. Det­te utgangs­punk­tet pre­ger per­spek­ti­vet: Det er de viten­ska­pe­lig ansat­tas ret­tig­he­ter jeg er utgangs­punk­tet.

Con­ti­nue read­ing Ret­nings­lin­jer for fel­les ret­tig­hets­po­li­tikk — kom­men­ta­rer

Print Friendly, PDF & Email

Skal nettleverandører kunne sensurere nettet?

NRK mel­der at nen lil­le nett­le­ve­ran­dø­ren Imbe­ra har sen­su­rert nett­ste­det til Human Rights Ser­vices. Man fryk­tet at HRS’ offent­lig­gjø­ring av en av de omstrid­te Muham­med-teg­nin­ge­ne skul­le føre til sabo­ta­sje. Jeg kjen­ner ikke hvor­dan Imbe­ra kon­kret har gre­pet inn, ut over det som har frem­kom­met gjen­nom media. Hege Stor­haug sier til NRK at Imbe­ra “gikk inn og redi­ger­te siden vår, flyt­tet saker og slet­tet kari­ka­tu­re­ne av Muham­med.”

Jeg har abso­lutt ikke noen sans for det som Human Rights Ser­vices og Hege Stor­haug står for. Jeg synes også at navne­val­get “Human Rights Ser­vices” er sær­de­les mis­vi­sen­de. Det HRS bedri­ver har gans­ke lite med men­neske­ret­tig­he­ter å gjø­re. Men at jeg og for­hå­pent­lig­vis man­ge and­re mener det­te betyr ikke at HRS skal sen­su­re­res. De har og skal ha ytrings­fri­het som alle oss and­re.

Den som til­byr lag­rings­tje­nes­ter på nett (web­ho­tell) dri­ver en kom­mer­si­ell tje­nes­te. Som and­re tje­neste­yte­re kan de set­te sine vil­kår for tje­nes­ten. De som ikke liker vil­kå­re­ne kan vel­ge en annen tje­neste­yter.

Con­ti­nue read­ing Skal nett­le­ve­ran­dø­rer kun­ne sen­su­re­re net­tet?

Print Friendly, PDF & Email

Undervisning som podcast

Kari­an­ne Françoi­se Aam­dal Lund­gaard skri­ver i Uni­ver­si­tas 2008-02-07 at fore­les­nin­ger bør gjø­res til­gjen­ge­lig som podcast. Jeg ser man­ge for­de­ler med å gjø­re under­vis­nings­ma­te­ria­le til­gjen­ge­lig som podcast, og benyt­ter det­te i bety­de­lig utstrek­ning selv. Vi må aksep­te­re at folk lærer på uli­ke måter. Selv er jeg gans­ke audi­tiv og hus­ker ofte bed­re det jeg har hørt enn det jeg har lest. Et medie­rikt under­vis­nings­til­bud er en for­del.

Men like­vel er det ikke så enkelt som Amdal Lund­gaard vil ha det til. Jeg er til­hen­ger av at for­hol­de­ne leg­ges til ret­te for å gjø­re opp­tak og dis­tri­bu­ere dem som podcast. Men jeg vil sterkt mot­set­te med at det kom­mer et dik­tat fra oven om at under­vis­nin­gen skal gjø­res til­gjen­ge­lig på den­ne måten.

En fore­les­ning skjer der og da. Mål­grup­pen er de som er til ste­det i audi­to­ri­et. Selv om det stort sett er en mono­log, så er det like­vel en kom­mu­ni­ka­sjon mel­lom fore­le­ser og til­hø­re­re. Vi under­vi­ser for stu­den­ter som fore­ven­tes å stu­de­re på hel­tid. Stu­die­ne skal ha førs­te prio­ri­tet. Vi som under­vi­ser må kun­ne base­re oss på at stu­den­te­ne føl­ger den undervs­ining som er. Vi vet at man­ge av uli­ke grun­ner ikke del­tar i under­vis­nin­gen, som regel uten noen aksep­ta­bel grunn. Det er ikke dis­se vi skal bru­ke res­sur­ser på.

Con­ti­nue read­ing Under­vis­ning som podcast

Print Friendly, PDF & Email

Dårlige råd fra Forbrukerrådet

Om vi skal tro Aften­pos­ten 19.02.08, så har den kjen­te posø­ren Jon Lech Johan­sen, også kjent som DVD-Jon slått til igjen. Han skal gjø­re til­gjen­ge­lig et pro­gram som skal gjø­re det mulig å “omstruk­tu­re­re filer fra ett for­mat til et annet, uav­hen­gig av hvil­ke sper­rer Apple eller Micro­soft har gitt file­ne”. Å kun­ne kon­ver­te­re fil­for­ma­ter er ikke noe nytt. Så det er ikke “omstruk­tu­re­rin­gen” men omgå­el­sen av sper­rer som er det spe­si­el­le. Hel­ler ikke det er noe spe­si­elt nytt. Men siden det er ulov­lig å omgå sli­ke sper­rer og å gjø­re til­gjen­ge­lig pro­gram­mer for det­te for­mål, så dis­tri­bu­eres slikt van­lig­vis i under­grun­nen.

Det som DVD-Jon nå, i føl­ge Aften­pos­ten, vil gjø­re er en repri­se på DeCSS-stun­tet, sann­syn­lig­vis også på den måten at han igjen tar æren for noe som and­re har utvik­let. Men det har kom­met en del ny lov­giv­ning siden sist. Så det som en gang kan­skje var lov­lig, er nå klart ulov­lig.

Man kan mene mye om DRM — Digi­tal Rights Man­ge­ment. Men sel­ska­pe­ne er i sin ful­le rett til å bru­ke sli­ke sys­te­mer om de skul­le øns­ke det, selv om prak­sis også har vist at de lett fal­ler for fris­tel­sen til å mis­bru­ke dem. DVD-Jon er egent­lig uin­ter­es­sant her. Han er en posør som igjen har klart å plas­se­re seg i medie­bil­det uten til­syne­la­ten­de å ha bidratt med noe nytt.

Men det er grunn til å set­te et sær­de­les stort spørs­måls­tegn ved For­bru­ker­rå­dets opp­tre­den i den­ne saken — der­som de er kor­rekt refe­rert i Aften­pos­ten. Råd­gi­ver og jurist i For­bru­ker­rå­det Tho­mas Nort­vedt er i føl­ge Aften­pos­ten posi­tiv til det nye pro­gram­met. At For­bru­ker­rå­det ikke liker DRM er en ærlig sak. Men at de stil­ler seg posi­ti­ve til dis­tri­bu­sjon av ulov­lig pro­gram­vare, det er sær­de­les beten­ke­lig.

Den sam­me Tho­mas Nort­vedt sier i føl­ge Aften­pos­ten føl­gen­de:

Det er nem­lig ikke noe ulov­lig i å bru­ke pro­gram­met. Etter en end­ring i ånds­verks­lo­ven i 2005, ble det fast­slått at å dele for eksem­pel en sang i mp3-for­mat med fami­lie eller en nær venn, ikke er i strid med loven.”

For hans del får man håpe at han er feil­si­tert. Det har ald­ri vært tvil­somt at man kan frem­stil­le kopi av et offent­lig­gjort musikk­opp­tak, f.eks. i mp3-for­mat, til pri­vat bruk. Det­te kan man gi til folk i fami­li­en og den nære venne­krets. Men det er ikke lov å bry­te en tek­nisk beskyt­tel­se for å gjø­re det­te, og det bør For­bru­ker­rå­dets repre­sen­tant vite om han skal utta­le seg offent­lig om sli­ke spørs­mål. Om det­te kan man lese i Ot prp nr. 46 2004–2005, avsnitt 3.5.1.5.3:

Hvis det ved kjøp av lyd­fil på Inter­nett inn­gås avta­le om hvil­ken avspil­ler som kan benyt­tes, vil lovens krav til rele­vant avspil­lings­ut­styr inne­bære at utstyr utover det som frem­går av avta­len ikke vil kun­ne være rele­vant: I rela­sjon til unn­ta­ket som her fore­slås inn­ført, vil i dis­se til­fel­ler bru­ker ikke med rime­lig­het kun­ne for­ven­te avspil­ling i strid med avta­len. Vil­kå­ret om rele­vant avspil­lings­ut­styr inne­bæ­rer såle­des i prak­sis at unn­ta­ket ikke er anven­de­lig når verk til­bys på fore­spør­sel i nett­verk, da avta­len i dis­se til­fel­ler vil avgjø­re hvil­ken avspil­ler som kan benyt­tes, og omgå­el­se for å mulig­gjø­re til­eg­nel­se på avspil­ler som ikke er «rele­vant» vil ram­mes av omgå­el­ses­for­bu­det.”

Fler­tal­let i Stor­tings­ko­mi­te­en kom med en høyst tvil­som utta­lel­se i Innst O nr. 103 2004–2005, hvor de sier:

Fler­tal­let har mer­ket seg at depar­te­men­tet mener en MP3-spil­ler ikke kan være en rele­vant avspil­ler for en CD-pla­te. Fler­tal­let deler ikke det­te syn. Fler­tal­let ser at digi­ta­le musikk­spor inn­kjøpt til avspil­ling på en CD klart bør kun­ne over­fø­res og bru­kes på en MP3-spil­ler.”

Det­te kan selv­føl­ge­lig fler­tal­let gjer­ne mene. Men det er i bets­te fall tvil­somt om det­te er i sam­svar med direk­ti­vet og der­med i sam­svar med våre for­plik­tel­ser etter EØS-avta­len. Og uan­sett gjaldt komi­te­ens utta­lel­se kopie­ring fra kopi­be­skyt­tet CD (som pla­tel­sel­ska­pe­ne hel­dig­vis har gått bort fra) til mp3. Komi­te­en uttal­te seg ikke om ned­las­te­de filer, og det er det saken nå drei­er seg om. Så der er det kun depar­te­men­tets utta­lel­se vi har å hol­de oss til, i til­legg til lov­teks­ten og direk­ti­vet.

Hvis For­bru­ker­rå­det vil dri­ve kam­pan­je, så må de gjer­ne det. At de sam­ti­dig mel­der seg ut av seriøs debatt får bli deres eget pro­blem. Men man bør kun­ne ven­te at når de utta­ler seg om retts­li­ge spørs­mål, så for­står de at folk gjer­ne vil tro på det som For­bru­ker­rå­det sier. Da bør de ikke kom­me med utta­lel­ser som er juri­disk uhold­ba­re.

Print Friendly, PDF & Email

Forbrukerombudet tapte for Ryanair

I føl­ge Aften­pos­ten 19.02.08 har Ryanair vun­net over For­bru­ker­om­bu­det i Bor­gar­ting lag­manns­rett. For egen del kan jeg legg til et hel­dig­vis.

Hvis jeg har opp­fat­tet saken rik­tig (og i så fall er den ikke helt kor­rekt gjen­gitt i Aften­pos­ten), så drei­er det seg om gebyr ved refun­de­ring av betal­te avgif­ter når en fly­bil­lett ikke benyt­tes. Det er van­lig ved bil­li­ge fly­bil­let­ter at de ikke refun­de­res om de ikke benyt­tes, og det­te gjel­der også for Ryanair. Men sel­ska­pet beta­ler bare fly­plass­av­gift m.m. for pas­sa­sje­rer som fak­tisk flyr. Så hvis en bil­lett ikke blir benyt­tet, da beta­ler ikke Ryanair avgif­ter, selv om avgifts­be­lø­pet er krevd inn fra kunden.Det vil­le ikke vært rime­lig om et fly­sel­skap bare kun­ne stik­ke sli­ke avgifts­pen­ger i egen lom­me. Kun­den har betalt en avgift i til­legg til bil­lett­pri­sen, og fly­sel­ska­pet har krevd inn avgif­ten på veg­ne av and­re. Så langt har jeg ingen pro­ble­mer med å være enig med For­bru­ker­om­bu­det. Etter det jeg for­står er det­te også aksep­tert av Ryanair. Men jeg und­rer med over at For­bru­ker­om­bu­dets rea­li­tets­sans til tider glip­per helt i sli­ke saker. For i føl­ge For­bru­ker­om­bu­det skal ikke fly­sel­ska­pe­ne få lov til å kre­ve dek­ning for kost­na­de­ne ved å refun­de­re belø­pet. Tvis­ten har — i føl­ge Aften­pos­ten — stått om et gebyr på 80 kr, et beløp som ver­ken er urea­lis­tisk eller høyt i for­hold til å refun­de­re belø­pet.

For­bru­ke­re skal ha sine rett­gi­he­ter, også over­for fly­sel­ska­per. Og Ryanair er nep­pe den bes­te i klas­sen her. Men også for­bru­ke­re må aksep­te­re at de selv må dek­ke kost­na­de­ne de selv påfø­rer and­re. Den som avbe­stil­ler må f.eks. fin­ne seg i å beta­le et rime­lig avbe­stil­lings­ge­byr for å dek­ke tras­ak­sjons­kost­na­de­ne. Det­te bur­de selv For­bru­ker­om­bu­det for­stå og aksep­te­re.

Print Friendly, PDF & Email

Kjøpsrett — del 6: Rett til å fastholde kjøpet

Del 6 i min serie med inn­led­ning til kjøps­ret­ten, om ret­ten til å fast­hol­de kjø­pet.

Siden det var en feil i den filen som først ble lagt ut, kom­mer den her på nytt (selv om fei­len også er ret­tet i den opp­rin­ne­li­ge pos­tin­gen).

Abonnement på tjenesten

For å abon­ne­re på seri­en, klikk på http://podcast.torvund.net/kjopsrett.xml eller kopi­er http://podcast.torvund.net/kjopsrett.xml inn i din RSS-leser. klikk her hvis du bru­ker iTu­nes.

Print Friendly, PDF & Email

Avdeling for litt selvskryt

Som så man­ge and­re som har ett nett­sted fore­tar jeg fra tid til annen et Goog­le-søk for å se hvor­dan mitt nett­sted plas­se­rer seg. Da jeg i dag søk­te på blues gui­tar kom mine nett­si­der http://www.torvund.net/guitar/index.php?page=bluesguitar ut helt på topp! Som regel har jeg hav­net et sted mel­lom 3 og 5. Det­te var førs­te gang som num­mer 1!

Det kiler ens ego når nett­si­de­ne kom­mer ut som num­mer én av ca 3,2 mill nett­si­der ved et slikt søk.

Print Friendly, PDF & Email

Så skal man ta Gro …

Pres­sens ulver har begynt å jak­te på Gro Har­lem Brundt­land. Først var det alde­les fryk­te­lig at hun tar kon­su­lent­opp­drag for Pep­si. Så har hun visst kom­met til å opp­gi inn­tek­ter bare til det lan­det hvor hun bor (Frank­ri­ke) og ikke til Nor­ge. Som pen­sjo­nist bosatt i Frank­ri­ke nyter hun dess­uten godt av en skatte­av­ta­le som på et for­un­der­lig vis gjør at hun ver­ken beta­ler skatt av sin pen­sjon til Nor­ge eller til Frank­ri­ke. Dag­bla­det — avi­sen som sta­dig hev­der at den vil bort fra den for­dum­men­de jour­na­lis­tik­ken — top­per det hele med å skri­ve at Gro Har­lem Brundt­land tar 350.000 kr pr time. Som “vel­valgt” illust­ra­sjons­foto har Dag­bla­det valgt bil­de av Gro som i 2002 holdt fore­drag på Hankø om “kvin­ner og ledel­se”, et fore­drag som hun garan­tert ikke tok i nær­he­ten av 350.000 kr for. I føl­ge Dag­bla­det lever Gro i “skatte­ek­sil” og er “null­skatte­yter” — det sis­te for­di hun skat­ter til Frank­ri­ke.

Gro Har­lem Brundt­land har kna­pt bodd i Nor­ge siden hun i 1998 ble direk­tør i WHO. Om jeg hus­ker rik­tig var det av helse­mes­si­ge grun­ner hun — som pen­sjo­nist — valg­te å boset­te seg i Frank­ri­ke. Hun had­de begynt å få pro­ble­mer med norsk vin­ter. Det er helt uri­me­lig å anty­de at hun skul­le være “skatte­flykt­ning”.

Jeg vet ikke hva Gro har gjort for Pep­si. Men jeg kla­rer ikke å his­se meg opp over at hun tar enkel­te sli­ke råd­giv­ning­sopp­drag så len­ge hun fak­tisk ikke rekla­me­rer for dem. At man sta­dig trek­ker inn Coca Colas PR-rådig­ver i Nor­ge, Eli­sa­beth Hart­mann, til å snak­ke om Gros ren­nomé bare bekref­ter pres­sens — her sær­lig NRKs — man­gel på døm­me­kraft.

Det er ikke lett å bli klok på skatte­av­ta­ler. Poen­get er å unn­gå dob­belt­be­skat­ning. Hvor­for avta­len med Frank­ri­ke har blitt slik at hun slip­per å beta­le skatt av pen­sjo­nen noe sted, vet jeg ikke. Min gjet­ning er at stats­pen­sjon i Frank­ri­ke ikke er skatte­plik­tig, og at det gjel­der for alle stats­pen­sjo­nis­ter som er skatte­plik­ti­ge til Frank­ri­ke, også om man får sin stats­pen­sjon fra Nor­ge. Jeg synes ikke at resul­ta­tet vir­ker rime­lig i det­te til­fel­let. Men de fær­res­te av oss har noe øns­ke om å beta­le mer i skatt enn vi er plik­ti­ge til. Og de som måt­te øns­ke det får ikke lov. Det­te fikk bl.a. Per Dit­lev Simon­sen erfa­re da han vil­le gjø­re opp for sine “tan­ter i Sveits”. Han vil­le ikke påbe­ro­pe seg for­el­del­se, men skatte­myn­dig­he­te­ne vil­le ikke ha pen­ge­ne når kra­vet var for­el­det. Slik vil­le nok resul­ta­tet også ha blitt om Gro had­de vil­let beta­le skatt av sin pen­sjon.

Så langt jeg har kun­net lese om saken, så er det slett ikke slik at Gro Har­lem Brundt­land ikke har opp­gitt sine inn­tek­ter. Hun har opp­gitt dem til det lan­det som hun nå er skatte­plik­tig til, nem­lig Frank­ri­ke. Der har de vel ikke de absur­de kik­ker­reg­le­ne som vi har i Nor­ge, så man kan hel­dig­vis ikke gå inn på net­tet og fin­ne ut hva folk som skat­ter til Frank­ri­ke tje­ner og hva de beta­ler i skatt. Det­te er en sak mel­lom den enkel­te skatte­yter og myn­dig­he­te­ne, og angår ikke den nys­gjer­ri­ge offent­lig­het.

Når Dag­bla­det skri­ver at Gro tar “350.000 pr time”, så der det omtrent like absurd som å hev­de at den som får 100.000 i start­pen­ger for å løpe 100m i et “Gol­de League” stev­ne tar 36 mill pr time — basert på at de bare løper i ca 10 sekun­der. Enhver idiot — men mulig unn­tak for idio­te­ne i Dag­bla­det — vet at det lig­ger en god del mer bak selve pre­sta­sjo­nen og bak den mar­keds­ver­di som ved­kom­men­de har fått. Jeg synes det er flott at også en norsk poli­ti­ker har klart å mar­ke­re seg inter­na­sjo­nalt på en slik måte at hun er attrak­tiv som fore­drags­hol­der. Det­te er ikke noe som bare skal være for­be­holdt avgåt­te pre­si­den­ter i USA, Tony Blair og and­re utlen­din­ger. Men jeg skam­mer meg som nord­mann over hvor­dan nors­ke medi­er behand­ler det­te.

Inn­tek­te­ne skul­le visst ha vært inn­rap­por­tert til NAV, selv om Gro ikke er skatte­plik­tig til Nor­ge. Men Gro har stats­råd­spen­sjon, ikke van­lig folke­pen­sjon. Jeg synes at våre poli­ti­ke­re er gans­ke hyk­le­ris­ke når de kri­ti­se­rer and­res fall­skjer­mer når de sam­ti­dig har bevil­get seg selv det som må være Nor­ges bes­te pen­sjons­ord­ning. Det er en fall­skjerm som bar blitt verdt­satt til en mil­lion kro­ner pr år i til­lett til stats­råds­lønn. Men man kan like­vel ikke kri­ti­se­re den enkel­te pen­sjo­ner­te stats­råd, stor­tings­re­pre­sen­tant eller høy­este­retts­dom­mer for deres guns­ti­ge pen­sjons­or­nin­ger.

En (for­hen­væ­ren­de) stats­råd med mini­mum tre års opp­tje­ning (og full opp­tje­ning etter seks år) kan få alders­pen­sjon fra fyl­te 65 år. Gro er 68. Så vidt jeg har kun­net se, så er det ikke noen avkor­tings­reg­ler ut over at man ikke kan heve pen­sjon så len­ge man er stats­råd eller stor­tings­re­pre­sen­tant, har hoved­stil­ling i det offent­li­ge eller har offent­lig ombud på hel­tid. Hva man måt­te tje­ne som kosu­lent, for­fat­ter og fore­drags­hol­der med­fø­rer ingen avkor­ting i pen­sjo­nen. Så det vil­le ikke betydd noe for Gros pen­sjon om inn­tek­ter had­de vært opp­gitt til NAV. Kan­skje vil­le det ha fått en viss betyd­ning for for­de­lin­gen mel­lom Folke­tryg­den og den sær­li­ge statråd­spen­sjo­nen, men ikke for det sam­le­de belø­pet. Om jeg har for­stått reg­le­ne rett, så er det­te ikke noen alvor­lig feil og en feil som Gro selv ikke har hatt noen for­del av.

At arbeids­inn­tek­ter ikke fører til avkor­ting av pen­sjon er ikke uvan­lig i tje­neste­pen­sjons­av­ta­ler. Det­te gjel­der også for Sta­tens pen­sjons­kas­se. (Idio­tisk nok har man der reg­ler som gjør at inn­tek­ter fra offent­lig sek­tor fører til avkor­ting, mens inn­tek­ter fra pri­vat sek­tor ikke gjør det. Slik sik­rer man at stats­pen­sjo­nis­ter ikke skal være moti­vert for å ta opp­drag for det offent­li­ge.) Om jeg skul­le vel­ge å gå av med pen­sjon når jeg blir 67 — som fort­satt er en stund til — så vil jeg f.eks. kun­ne tje­ne så mye jeg vil som advo­kat uten at det­te påvir­ker pen­sjo­nen. Så i for­hold til det­te har ikke pen­sjo­ner­te stats­rå­der noen for­de­ler frem­for oss and­re. (Det er den kor­te opp­tje­nings­ti­den, at de ikke ram­mes av 12G-rege­len og sær­li­ge jus­te­rings­reg­ler som gjør deres ord­ning så guns­tig).

En regel som fører til at en emi­grert pen­sjo­nist ikke beta­ler skatt noe sted er uhel­dig. Men det­te er ikke en kri­tikk som kan ret­tes mot den enkel­te pen­sjo­nist. Jeg vil tro at det mes­te av det Gro Har­lem Brundt­land gjør i sin pen­sjo­nist­til­væ­rel­se gjør hun gra­tis. Hun tar gans­ke sik­kert ikke 350.000 kr for å hol­de fore­drag om kvin­ner og ledel­se, om glo­ba­le helse­ut­ford­rin­ger eller annet som enga­sje­rer hen­ne. Men om noen vil top­pe et kom­mer­si­elt pro­gram med et kjent navn, da er det ingen grunn til ikke å ta betalt. Jeg vil­le også sagt ja takk til et fore­drags­ho­no­rar på 350.000 om noen had­de vært vil­lig til å beta­le så mye (noe ingen er — i alle fall ingen som jeg har kom­met i kon­takt med). Jeg tar også gans­ke godt betalt for fore­drag på bedrifts­ar­ran­ge­men­ter og lig­nen­de de gan­ger jeg blir spurt om slikt, selv om jeg bare må inn­se at min mar­keds­ver­di lig­ger langt under Gro.

Slik man nå har stilt seg i Nor­ge vil vi nep­pe få opp spørs­må­let om hvor mye Gro Har­lem Brundt­land vil­le kre­ve for å hol­de et fore­drag her. Om hun skul­le opp­tre offent­lig vil­le hun bli møtt av en skokk av jour­na­lis­ter som ikke vil­le være det spor inter­es­sert i det tema­et hun skul­le ha snak­ket om. Alle spørs­må­le­ne vil­le ha dreid seg om Pep­si, fore­drags­ho­no­ra­rer og byrå­kra­tis­ke feil. Så da hol­der man seg hel­ler i land hvor små­lig­he­ten ikke er like frem­tre­den­de som i Nor­ge — det vil­le i alle fall jeg ha gjort.

Print Friendly, PDF & Email

Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.