Om fire år får vi kanskje iTunes U fra UiO

iTu­nes har etab­lert en tje­nes­te for å gjø­re til­gjen­ge­lig under­vis­ning i podcast­for­mat. Via iTu­nes sto­re kan vi f.eks. få fore­les­nings­se­ri­er fra Stan­ford, Ber­ke­ley, Yale og MIT. Uni­ver­si­te­te­ne kan selv vel­ge om det skal gjø­res til­gjen­ge­lig for alle eller bare for en begren­set krets.

Nå som tje­nes­ten er til­gjen­ge­lig kan vel vi ved UiO reg­ne med at vi får til­gang til den om fire år eller så. Først skal de ansvar­li­ge slum­re til noen and­re for­tel­ler dem at tje­nes­ten fin­nes og at den kan­skje til og med kan være av inter­es­se for oss. Så skal man lage et pro­sjekt hvor det­te skal utre­des gjen­nom noen måne­der. Så skal man ten­ke lee­e­e­en­ge før man får bestemt seg. Og da skal man lage en sær UiO-vari­ant hvor inte­gra­sjon mot admi­ni­stra­ti­ve sys­te­mer som kan spa­re 1/8 års­verk sen­tralt er vik­ti­ge­re en anve­ne­lig­het for lære­re og stu­den­ter. Etter det­te får vi et begren­set for­søks­pro­sjekt.

Men til UiOs 200-års jubi­le­um kan det hen­de at USIT har sør­get for å gjø­re tje­nes­ten til­gjen­ge­lig også for lære­re og stu­den­ter ved UiO.

Print Friendly, PDF & Email

Jeg har gitt opp UiOs webhotell og lagt ned folk.uio.no/olavt

Nok er nok. Jeg har len­ge for­søkt å bru­ke web som støt­te for min under­vis­ning. Her har jeg lagt ut Power­Point-filer, lyd­fi­ler, kom­men­ta­rer til opp­ga­ver, osv. I til­legg har jeg valgt å gjø­re mine kom­men­ta­rer til UiO-rela­ter­te spørs­mål til­gjen­ge­lig på dis­se side­ne. Nå leg­ger jeg alt over på mine pri­va­te nett­si­der på www.torvund.net, i trygg avstand fra USITs iver etter å leg­ge hind­rin­ger i vei­en for gode nett­ste­der.

Con­ti­nue read­ing Jeg har gitt opp UiOs web­ho­tell og lagt ned folk.uio.no/olavt

Print Friendly, PDF & Email

IT og webtjenester ved UiO

Det­te er en artik­kel som ble pub­li­sert i Uni­fo­rum og lagt ut på mitt nett­sted for en tid siden. Den er flyt­tet hit i for­bin­del­se med at jeg leg­ger ned mitt UiO-nett­stedt folk.uio.no/olavt.

Jeg er en frust­rert bru­ker av IT-sys­te­mer web­tje­nes­ter ved UiO. Kort­ver­sjo­nen er at vi ikke har til­gang til de res­sur­se­ne vi har behov for, det vi får er for dår­lig og løs­nin­ge­ne kom­mer alt for sent. Det­te med­fø­rer ofte unø­dig res­surs­bruk og dår­li­ge løs­nin­ger. Jeg skal her i hoved­sak hol­de meg til webløs­nin­ger.

Con­ti­nue read­ing IT og web­tje­nes­ter ved UiO

Print Friendly, PDF & Email

Hva var det jeg sa …

Jeg skrev kom­men­ta­ren om stu­die­ord­nin­gen ved Det juri­dis­ke fakul­tet for sene­re å kun­ne si omtrent “hva var det jeg sa …”. Fra dag 1 har jeg ment at det man gjor­de var et feil­grep og at stu­die­ord­nin­gen ikke vil­le kun­ne vare.

Nå fore­lig­ger det et utkast til eva­lu­e­rings­rap­port fra Nok­ut — det organ som skal vur­de­re kva­li­tet i høy­ere utdan­nig. I utkas­tet kan man bl.a. lese føl­gen­de:

Con­ti­nue read­ing Hva var det jeg sa …

Print Friendly, PDF & Email

Studieordningen ved Det juridiske fakultet

Den­ne kom­men­ta­ren ble skre­vet etter at nåvæ­ren­de stu­die­ord­ning ble ved­tatt. Jeg flyt­ter den hit for­di jeg har gitt opp web­ho­tel­let ved UiO og flyt­ter alt som er verdt å ta vare på over til mitt pri­va­te net­t­om­rå­de.

Studieordningen

Man skal selv­sagt lojalt føl­ge opp den stu­die­ord­ning som er ved­tatt, og som man nå er i ferd med å inn­føre her ved Det juri­dis­ke fakul­tet i Oslo. Men jeg vil like­vel gi uttrykk for hvor­for jeg er uenig i fle­re av de valg som er truf­fet, og hvor­for jeg tror det ikke vil gå alt for man­ge år før spørs­må­let kom­mer opp på nytt.

Continue reading Studieordningen ved Det juridiske fakultet

Print Friendly, PDF & Email

Det juridiske fakultet i vanskeligheter

Det juri­dis­ke fakul­tet har øko­no­mis­ke pro­ble­mer. Uten­for­stå­en­de kan lese om det­te i Uni­fo­rum. For oss som arbei­der ved fakul­te­tet er det­te ikke noe nytt, selv om sving­nin­ge­ne nok er stør­re enn vi had­de ven­tet. En kon­se­kvens av dår­lig øko­no­mi kan man lese om i Uni­ver­si­tas.

Det juri­dis­ke fakul­tet har all­tid vært under­fi­nan­siert og er det fort­satt. Len­ge lev­de Uni­ver­si­te­tet med et sys­tem hvor de som fikk pen­ger i fjor skul­le få minst like mye i år, og så var det en viss kamp om hvor­dan veks­ten skul­le for­de­les. Det juri­dis­ke fakul­tet kan ikke ha spilt sine kort sær­lig godt i tid­li­ge­re for­de­lings­dis­ku­sjo­ner. Men det­te var før min tid, og det har liten hen­sikt å lete etter hvem som even­tu­elt bur­de ha gjort hva anner­le­des i en etter hvert gans­ke fjern for­tid.

Con­ti­nue read­ing Det juri­dis­ke fakul­tet i vans­ke­lig­he­ter

Print Friendly, PDF & Email

Markedspris

I dag, 21. sep­tem­ber 2007, avsa Høy­este­rett i “ple­num” (det var bare syv dom­me­re, alle and­re var inha­bi­le) dom i Tomte­feste­sa­ke­ne. Jeg har ennå ikke fin­lest de tre dom­me­ne. Men det brin­ger opp igjen et begrep som jeg ofte har stus­set ved i sli­ke saker: Mar­keds­pris.

En mar­keds­pris er den pri­sen mar­ke­det er vil­lig til å beta­le, og det for­ut­set­ter at det fak­tisk er et mar­ked for sli­ke ytel­ser. Mar­keds­pri­sen må gjel­de pris for den aku­el­le ytel­sen, og den aktu­el­le ytel­sen i tomte­feste­sa­ke­ne er en tomt som er bort­fes­tet for n år. Mar­ke­det for sli­ke tom­ter kan nep­pe sam­men­lig­nes med mar­ke­det for ube­byg­de, bygge­kla­re tom­ter. Det er ikke så inter­es­sant å kjø­pe en tomt som man selv ikk kan utnyt­te på annen måte enn å fes­te den bort i f.eks. de nes­te 46 åre­ne.

Leg­ger man prin­sip­pet om mar­keds­pris til grunn, bur­de det være mar­ke­det for sli­ke tom­ter som man tok utgangs­punkt i. Når man i dag snak­ker om “mar­keds­pris” mener man i rea­li­te­ten pri­sen på en helt annen ytel­se enn den som er aktu­ell i saken. Og da kan det ikke være rik­tig å snak­ke om “mar­keds­pris”.

Print Friendly, PDF & Email

Hydro-saken, Opsjoner

Et tilbakeblikk

I ube­ha­ge­lig nær­het til kom­mune­val­get blus­set dis­ku­sjo­nen om leder­løn­nin­ge­ne i Hydro opp. Det ble en sam­men­sau­sing av moralsk indig­na­sjon, mis­un­nel­se, poli­tisk opport­u­nis­me og tab­lo­id jour­na­lis­tikk. Saken ble ikke bed­re av at man fikk den fami­liæ­re kob­lin­gen mel­lom Oslos ord­fø­rer Per Dit­lev Simon­sen og hans dat­ter Ceci­lie Dit­lev Simon­sen og deres “sveit­sis­ke tan­ter”.

Man­ge del­tok i debat­ten. Pro­fes­sor Nils Chris­tie skrev artik­ke­len Pen­ge­ne som opp­lø­ser Nor­ge i Aften­pos­ten 30. juli 2007. Han ble også inter­vju­et om saken. Øivind Øst­berg kom i en kom­men­tar den 4. august med en etter min mening beti­me­lig påpek­ning av at Nils Chris­tie la stor vekt på lik­het på bekost­ning av fri­het.

Den 31. august var det pro­fes­sor Bernt Hag­tvets tur, med artik­ke­len Blod­tåke i styre­rom­met.

Jeg syn­tes inn­leg­ge­ne var svært så ensi­di­ge og uny­an­ser­te, og kas­tet meg inn i debat­ten med artik­ke­len Mis­un­nel­se og mora­lis­me, som ble tryk­ket i Aften­pos­ten 8. august. Artik­ke­len gjen­gis neden­for:

Continue reading Hydro-saken, Opsjoner

Print Friendly, PDF & Email

Klassisk musikk øker på nett

Kort tid etter at jeg la ut min kom­men­tar om nai­ve pira­ter, hører jeg  i dag (19. sep­tem­ber 2007) den gle­de­li­ge mel­din­gen på Musikk­re­dak­sjo­nen i NRK P2 at sal­get av klas­sisk musikk på net­tet øke kraf­tig. De klas­sis­ke sel­ska­pe­ne sat­ser på “de lan­ge haler”, hvil­ket vil si at det er etter­spør­se­len etter tid­li­ge­re utgit­te spor som bidrar til sal­get. Man sel­ger ikke så mye av hver tit­tel, men sel­ger man­ge tit­ler og sel­ska­pe­ne har på den­ne måten revi­ta­li­sert sine kata­lo­ger.

En effekt som ingen had­de for­ut­sett er at sal­get på nett har bidratt til økt inter­es­se for den sam­me musik­ken på CD. Folk fin­ner enkelt­spor på net­tet, liker det og vil ha hele CDen. Mens and­re plate­sel­ka­per opp­le­ver en mar­kert ned­gang i sin omset­ning har de klas­sis­ke sel­ska­pe­ne en mar­kert økning.

Det pub­li­kum som kjø­per klas­sisk musikk er nep­pe vel­dig opp­tatt av å kun­ne stje­le musik­ken gra­tis fra net­tet. Der­for ram­mes ikke dis­se sel­ska­pe­ne like hardt som de som sat­ser på fjor­tis­mar­ke­det.

Det var klas­sisk musikk som ble nevnt i det­te inn­sla­get. Men jeg vil anta at man vil kun­ne se den sam­me tenden­sen hos sel­ska­per som sat­ser på annen musikk med varig ver­di. Om noen av døgn­flu­ene blir borte, så har vel ikke ver­den gått glipp av så vel­dig mye uan­sett. Ingen tren­ger “musik­ken” til Lene Alex­an­der.

Print Friendly, PDF & Email

Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.