Ny master i forretningsjuss ved BI. Jeg ønsker den velkommen

Foto av BI: Hans-Petter Fjeld (CC-BY-SA)

BI vil til­by Nor­ges førs­te mas­ter­grad i for­ret­nings­juss. Jeg har ven­tet på at det måt­te kom­me. De juri­dis­ke fakul­te­te­ne kjen­ner ikke sin besø­kel­ses­tid, så and­re dri­ver utvik­lin­gen. Ved de juri­dis­ke fakul­te­te­ne er hold­nin­gen Juss, vær deg selv, nok. Man har len­ge hatt utdan­nel­se av “föret­aks­ju­ris­ter” i Sve­ri­ge, og gra­den cand. merc. jur i Dan­mark. Det er på høy tid at vi får noe slikt i Nor­ge også. Jeg kun­ne også godt ten­ke med en utdan­ning for for­valt­nings­ju­ris­ter, gjer­ne med en kom­bi­na­sjon av juri­dis­ke fag, stats­vi­ten­skap og sam­funns­øko­no­mi. De fles­te juris­ter blir ikke advo­ka­ter eller dom­me­re, og det vil gans­ke sik­kert være etter­spør­sel i nærings­li­vet og i offent­lig for­valt­ning etter folk med den­ne form for blan­dings­kom­pe­tan­se. Vi ser at de som har tatt for­valt­nings­in­for­ma­tikk, som kom­bi­ne­rer IT, juss og sam­funns­fag, er etter­trak­tet i offent­lig for­valt­ning.

Insti­tutt­le­der ved insti­tutt for retts­vi­ten­skap og sty­ring ved BI, Moni­ca Viken sier:

“Jeg snak­ket nylig med en stat­lig etat som øns­ket seg en jurist som ser for­ret­nings­mu­lig­he­ter. Advo­ka­ter gene­relt må bli bed­re på å se mulig­he­ter, selv om man så klart ber om advo­ka­te­nes råd for ikke å gå i baret. I sto­re bedrif­ter kan øko­nom­ju­ris­ten bli navet mel­lom juris­ter og øko­no­mer. ”

Det er også behov for and­re som kan byg­ge bro mel­lom den tra­di­sjo­nel­le jus­sen og and­re fag. Jeg har alle­re­de nevnt for­valt­nings­in­for­ma­tikk. Men jeg tar med, litt i sam­me gate som det Moni­ca Viken sier, det­te som advo­kat Hel­ge Jacob Kol­rud skrev om om inge­ni­ø­rers og juris­ters til­nær­ming til kon­trak­ter (Hel­ge Jacob Kol­rud: «Har juris­ter en rol­le å spil­le ved inn­gå­el­se og avvik­ling av kon­trak­ter?», Jurist­kon­takt 1984 s. 58.):

«Satt litt på spis­sen kan vi si at inge­ni­ø­ren ser i kon­trak­ten en mulig­het for for­tje­nes­te, mens juris­ten ser i den kun mulig­he­ter for ansvar og tap.»

Det er man­ge sam­men­hen­ger hvor juris­ter bur­de ten­ke mer for­ret­nings­mes­sig. Man har også bruk for juri­disk kom­pe­tan­se i kom­bi­na­sjon med and­re fag, kan­skje for at and­re pro­fe­sjo­ner skal bli i stand til å snak­ke med juris­ter. Og noen som i hoved­sak er juris­ter må ha kunn­ska­per som gjør dem i stand til å snak­ke med øko­no­mer, inge­ni­ø­rer osv. De juri­dis­ke fakul­te­te­ne bør til­by juri­disk under­vis­ning for and­re enn de som vil bli juris­ter.

Con­ti­nue read­ing Ny mas­ter i for­ret­nings­juss ved BI. Jeg øns­ker den vel­kom­men

Print Friendly, PDF & Email

Fakta er fri. Også biografiske opplysninger om Roald Amundsen

Cap­pe­len Damm påstår at de som har laget fil­men om Roald Amund­sen har stjå­let mate­ria­le fra kjent bio­gra­fi. Det er pin­lig for et stort for­lag som Cap­pe­len Damm kan gå så etter­tryk­ke­lig “på try­net” i et spørs­mål om ele­men­tær opp­havs­rett.

Til Cap­pe­len Damm: Gjen­ta det­te man­ge gan­ger: Fak­ta er fri, fak­ta er fri, fak­ta er fri. Det­te gjel­der selv­sagt også bio­gra­fis­ke opp­lys­nin­ger, om Roald Amund­sen og and­re.

Opp­havs­ret­ten ver­ner utfor­ming. Hvis noen etter­lig­ner måten en his­to­rie er for­talt på, kan det være en opp­havs­retts­kren­kel­se. Det var det­te som var noe av pro­ble­met med Kar­sten Alnæs’ “His­to­ri­en om Nor­ge”. Det er his­to­ri­ke­re og and­re fors­ke­res lodd at det de måt­te gra­ve fram av kunn­skap, blir en gave til sam­fun­net som hvem som helst fritt kan benyt­te seg av.

Con­ti­nue read­ing Fak­ta er fri. Også bio­gra­fis­ke opp­lys­nin­ger om Roald Amund­sen

Print Friendly, PDF & Email

En dag i Oslo tingrett, med sak om bøtegging av person som syklet i kollektivfelt. Vegtrafikkloven § 3 #sykkelbot #mosseveimannen

Tirs­dag 12. febru­ar 2019 til­brak­te jeg for­mid­da­gen i Oslo ting­rett, for å over­være saken hvor en per­son var blitt bøt­lagt for å ha syk­let i kol­lek­tiv­fel­tet på Mosse­vei­en. Jeg tror ikke det er ofte det er så man­ge til­hø­re­re og så mye pres­se til ste­de i det som er en liten fille­sak, om en som ikke har ved­tatt en bot etter en tra­fikk­for­se­el­se. Men saken har bety­de­lig prin­si­pi­ell inter­es­se for folk som syk­ler.

Når jeg har kom­men­tert dom­mer, har jeg ofte tatt det for­be­hold at det er vans­ke­lig å vur­de­re bevis når man ikke har vært til ste­de og ikke sett bevis­før­se­len. Den­ne gan­gen var jeg til ste­de under hele hoved­for­hand­lin­gen. Men jeg pre­ten­de­rer ikke å gi noe i nær­he­ten av et full­sten­dig refe­rat av det som skjed­de. Det blir noen hoved­inn­trykk.

Det­te er en straffe­sak. Jeg vel­ger å star­te med litt ele­men­tær straffe­rett. Det heter i Grunn­lo­ven § 96 at “ingen kan døm­mes uten etter lov”. Ikke alt er lov­re­gu­lert, og det avsies man­ge dom­mer på ulov­fes­tet grunn­lag. Men bestem­mel­sen for­stås slik at hvis noen skal døm­mes til straff, skal det­te ha hjem­mel i lov. Det sam­me føl­ger av Den euro­pe­is­ke men­neske­retts­kon­ven­sjo­nen (EMK) art 7, hvor det heter: Ingen straff uten lov.

Det er hjem­mel for å ileg­ge straff i vegra­fikk­lo­ven § 31, så i utgangs­punk­tet er det greit. Bestem­mel­sen sier også at det er straff­bart å over­tre bestem­mel­ser gitt i med­hold av loven. De prak­tisk vik­ti­ge til­fel­le­ne er at det er straff­bart å bry­te tra­fikk­reg­le­ne, som er for­skrif­ter gitt i med­hold av veg­tra­fikk­lo­ven.

At en politi­be­tjent mener at en syk­list bur­de vel­ge én rute, betyr selv­sagt ikke at det er straff­bart å vel­ge en annen rute.

Con­ti­nue read­ing En dag i Oslo ting­rett, med sak om bøteg­ging av per­son som syk­let i kol­lek­tiv­felt. Veg­tra­fikk­lo­ven § 3 #syk­kel­bot #mosse­vei­man­nen

Print Friendly, PDF & Email

Dom etter påkjørsel av syklist på Sandaker

Bil­de på top­pen: Fouad Achar­ki, NRK. Brukt med til­la­tel­se.

20. febru­ar 2018 skjed­de det en tra­gisk påkjør­sel på Sand­a­ker. En 45 år gam­mel kvin­ne påkjørt og drept av en 19-åring som kjør­te en brøyte­trak­tor. Trak­tor­sjå­fø­ren ble til­talt for uakt­somt å ha for­voldt en annens død eter strl § 281, eller “uakt­somt drap” som det ofte kal­les. Dom i saken falt 28. janu­ar. Trak­tor­fø­re­ren ble fri­fun­net for til­ta­le om uakt­somt drap, men dømt for brudd på vei­tra­fikk­lo­ven § 3.

Dom­men er til­gjen­ge­lig her. Den dom­men jeg fikk fra Oslo ting­rett er ikke ano­ny­mi­sert, så jeg har valgt å bru­ke Lov­da­tas ano­ny­mi­ser­te ver­sjon.

Da jeg først les­te om påkjørs­len, var det for meg gans­ke klart at det­te var uakt­somt drap. En per­son på syk­kel står foran krys­set og ven­ter på grønt lys. Anta­ge­lig­vis idet lyset skif­ter til grønt, blir hun påkjørt bak­fra og drept av trak­tor­fø­re­ren.

Jeg var over­ras­ket over fri­fin­nel­sen. Sam­ti­dig må jeg erkjen­ne at det er vans­ke­lig å vur­de­re en dom som i stor grad gjel­der vur­de­ring av bevis, uten å ha vært til ste­de i ret­ten. Men jeg vel­ger å gjø­re det like­vel.

I til­legg til å ha lest medie­om­ta­le av hen­del­sen og selve dom­men, har jeg også lest Sta­tens veg­ve­sens ulyk­kes­ana­ly­se, og jeg har snak­ket med pårø­ren­de etter hun som ble drept ved påkjørs­len.

Con­ti­nue read­ing Dom etter påkjør­sel av syk­list på Sand­a­ker

Print Friendly, PDF & Email

Fri oss fra elbilinvasjonen i byene

Bil­tra­fik­ken inn til Oslo øker. Elbi­lan­de­len øker, men det er en fat­tig trøst så len­ge den tota­le bil­tra­fik­ken øker.

Norsk elbil­po­li­tikk er norsk “miljø­po­li­tikk” i et nøtte­skall. Vi skal byt­te motor og eks­por­te­re de fles­te av miljø­pro­ble­me­ne, og ellers fort­set­te som før. Teko­no­lo­gi- og elktri­fi­se­rings­op­ti­mis­te­ne drøm­mer også om elekt­ris­ke fly, slik at vi også skal kun­ne fort­set­te å fly som før.

Nors­ke poli­ti­ke­re er fort­satt først og fremst opp­tatt av bil, men har inn­sett at de må pak­ke sin bil­en­tu­si­as­me inn i litt miljø­re­to­rikk. Da pas­ser elbil vel­dig godt.

Oslo har, eller i alle fall har hatt ambi­sjo­ner om å bli ver­dens elbil­ho­ved­stad. Det er en slik kon­kur­ran­se hvor Nor­ge ofte hev­der seg, for­di and­re ikke del­tar. Kan­skje får Oslo kon­kur­ran­se fra Ber­gen, men jeg har ikke sett at noen and­re byer har sli­ke ambi­sjo­ner. Vi hører ofte om “null­ut­slipps­bi­ler”. Det er et mis­vi­sen­de reklame­ut­trykk. Det fin­nes ingen null­ut­slipps­bi­ler. Skal man se på utslipp, må vi se på utslipp gjen­nom hele livs­lø­pet: Råvare­ut­vin­ning, pro­duk­sjon og trns­port til mar­ke­det. Elbi­ler har også uslipp fra dekksli­ta­sje og vei­s­li­ta­sje, bremse­s­li­ta­sje, osv, som and­re biler. Støy­en fra bil­tra­fik­ken er mest hjul­støy, og i liten grad motor­støy. Det er like mye hjul­støy fra elbi­ler som fra and­re biler.

Norsk elbil­po­li­tikk er en suk­sess, iføl­ge til­hen­ger­ne av norsk elbil­po­li­tikk. Elbil­po­li­tik­ken er i alle fall en suk­sess hvis suk­sess­kri­te­ri­et er flest mulig elbi­ler, for enhver pris. Opp­skrif­ten er enkel: Gi folk mas­se støt­te og and­re for­de­ler, og man­ge man­ge vil si “ja takk”, og ta imot. Selv om suk­sess­opp­skrif­ten er enkel, har ingen and­re land valgt å føl­ge Nor­ges eksem­pel. De har kan­skje skjønt noe som nors­ke poli­ti­ke­re ikke vil skjøn­ne. Oslo og and­re elek­tri­fi­ser­te byer i Nor­ge har lagt ut på det som i bes­te fall er en lang omvei, det er mer sann­syn­lig at det er en lang blind­gate. 

Con­ti­nue read­ing Fri oss fra elbil­in­va­sjo­nen i byene

Print Friendly, PDF & Email

Strengere straffer for netthets?

Foto på top­pen: Tore Sætre , Wiki­me­dia Com­mon, CC 4.0 BY-SA Crea­ti­ve Com­mons Attri­bu­tion ShareA­like 4.0.

PST vil kom­me trus­ler mot poli­ti­ke­re til livs, og har satt i gang pro­sjek­tet “Ope­ra­sjon hat”. PST-sjef Bene­dic­te Bjør­land sier til NRK:

” Vi øns­ker at trus­ler mot poli­ti­ke­re får ade­kvat opp­føl­ging. At sake­ne etter­fors­kes med kraft og at reak­sjo­nen er der­et­ter. Det er fak­tisk ikke bare poli­ti­ke­re som enkelt­per­soner det­te går utover, det er et demo­kra­tisk pro­blem, ”

En side­be­merk­ning er at klar­språk ikke er et prio­ri­tert områ­de hos PST. Frem­med­ord kan kan­skje vir­ke som en ade­kvat kryp­te­ring av bud­ska­pet.

Trus­ler og nett­hets er et åpen­bart pro­blem. Det er et demo­kra­tisk pro­blem at noen vil true sine menings­mot­stan­de­re, eller bare folk med egen­ska­per de ikke liker — som f.eks. feil hud­far­ge, til taus­het.

Ord­fø­re­ren i Vadsø, Hans-Jacob Bøna, sa til Nyhets­mor­gen på NRK P2 blant annet det­te:

Vi snak­ker ikke om ytrings­fri­het i det hele tatt.”

Vide­re at inju­ri­e­ren­de påstan­der må få kon­se­kven­ser. Uten at han sier det direk­te, føl­ger det av sam­men­hen­gen at han mener det bør straf­fes.

Der tar han feil. Vi kan ikke avfeie ube­ha­ge­li­ge og unøns­ke­de ytrin­ger ved å si at det ikke har noe med ytrings­fri­het å gjø­re. Det har med ytrings­fri­het å gjø­re. Men ytrings­fri­he­ten er ikke abso­lutt. Vi, eller i alle fall de fles­te av oss, aksep­te­rer en del begre­nings­nin­ger i ytrings­fri­he­ten. Spørs­må­let er hvil­ke begrens­nin­ger i ytrings­fri­he­ten vi bør og må aksep­te­re. Ytrings­fri­he­ten er retts­lig for­ank­ret i Grunn­lo­ven (Grl) § 100 og Den euro­pe­is­ke men­neske­ret­tig­hets­kon­ven­sjonn (EMK) art 10. Beg­ge stil­ler opp kri­te­ri­er for å vur­de­re hvil­ke begrens­nin­ger i ytrings­fri­he­ten som kan aksep­te­res.

Con­ti­nue read­ing Stren­ge­re straf­fer for nett­hets?

Print Friendly, PDF & Email

Digital eksamen ved Det juridiske fakultet, UiO

Det juri­dis­ke fakul­tet har gjen­nom­ført det man selv kal­ler “hel­di­gi­tal eksa­men”. Det­te består i en van­lig, skrift­lig skole­ek­sa­men. Men med den for­skjell at man skri­ver på en PC med sys­te­met Ins­pe­ra, i ste­det for å skri­ve for hånd. For oss som er sen­so­rer, betyr det at vi slip­per å sli­te med ule­se­lig hånd­skrift. Det er and­re sider ved det­te sys­te­met jeg ikke er så begeist­ret for, sett fra et sen­sor­syns­punkt, men det skal jeg la lig­ge.

Det and­re ele­men­tet i digi­ta­li­se­rin­gen, og det som er nytt nå, er at stu­den­te­ne har til­gang til Lov­data Pro under eksa­men, dog i en noe begren­set utga­ve når den er i eksa­mens­mo­dus. Det er den­ne siden ved eksa­men jeg vil kom­men­te­re.

Jeg er udelt posi­tiv til at stu­den­te­ne har til­gang til Lov­data. Tid­li­ge­re plei­de jeg å si til stu­den­te­ne at de skul­le bru­ke lov­sam­lin­gen, selv om det ikke vil­le være den de kom til å bru­ke sene­re i livet. De skul­le være kjent med og vant til å bru­ke det hjelpe­mid­de­let de vil­le ha på eksa­men. Nå er det vik­tig at stu­den­te­ne blir flin­ke til å utnyt­te mulig­he­te­ne i Lov­data.

Jeg er til­hen­ger av “åpen bok” eksa­men. Stu­den­te­ne bør ha til­gang til alle hjelpe­mid­ler, også den ful­le, ube­gren­se­de ver­sjo­nen av Lov­data Pro. Det du ikke har lært før eksa­men, det rek­ker du ikke å lære i til­legg til å skri­ve en eksa­mens­be­sva­rel­se om det i løpet av seks timer, uan­sett hvor man­ge hjelpe­mid­ler man måt­te ha. I alle fall så len­ge vi ute­luk­ker til­gang til en annen per­son som kan hjel­pe en med å skri­ve opp­ga­ven.

Con­ti­nue read­ing Digi­tal eksa­men ved Det juri­dis­ke fakul­tet, UiO

Print Friendly, PDF & Email

Om nedleggelse av pant- og konkursrett og andre fag ved ved Det juridiske fakultet, UiO.

Det juri­dis­ke fakul­tet ved UiO har vært gjen­nom nok en run­de med å sane­re fag. Den­ne gan­gen for­svant blant annet pante­rett og kon­kurs­rett som valg­fag, noe som har ført til sto­re pro­tes­ter fra advo­ka­ter. Stu­diede­ka­nen vil ikke end­re ved­ta­ket. Kol­le­ga Erik Røsæg har ikke gitt opp kam­pen for dis­se fage­ne.

Jeg har vært ansatt ved Det juri­dis­ke fakul­tet i snart 35 år. I dis­se åre­ne har gjen­nom­gangs­me­lo­di­en når det gjel­der under­vis­ning vært inn­spa­ring, kutt og ned­skjæ­rin­ger. Sær­lig har man vært ivrig etter å kut­te antall valg­fag, de fage­ne som van­lig­vis lig­ger nær­mest det man kan kal­le “forsk­nings­fron­ten”. Jeg kan ikke hus­ke å ha møtt en offen­siv hold­ning hvor spørs­må­let er: Hvor­dan lager vi det bes­te juri­dis­ke stu­di­et?

Jeg er ikke noen ung­dom len­ger. Hvis jeg tar sik­te på å arbei­de til jeg fyl­ler 70, har jeg kna­pt seks og et halvt akti­ve år igjen. Da tvin­ges man til å prio­ri­te­re tiden. Jeg vil skri­ve fer­dig mest mulig av det som fore­lig­ger som utkast, skis­ser og enda løse­re ide­er. Det er man­ge kam­per man ikke kan ta, og jeg har ikke tenkt å bru­ke noe sær­lig tid på dis­ku­sjon om stu­die­ord­nin­ger og valg­fag. Men noen syns­punk­ter vil jeg like­vel gi uttrykk for.

Aller helst bur­de man kun­ne alt om alt, og stu­den­te­ne bur­de stu­de­re alt om alt. Det er av man­ge grun­ner helt urea­lis­tisk. Det vil­le bli fryk­te­lig dyrt. Vi vil­le fått vel­dig man­ge stu­den­ter, og svært få juris­ter. De vil­le ikke ha blitt fer­di­ge før de når pen­sjons­al­de­ren, og like­vel vil­le de ikke ha vært utlært. Vi må prio­ri­te­re.

Det juri­dis­ke stu­di­et er først og fremst et metode­stu­di­um. Våre stu­den­ter skal i løpet av stu­di­et tre­nes opp til å kun­ne anven­de juri­disk meto­de til å behand­le i prin­sip­pet ethvert juri­disk spørs­mål som måt­te duk­ke opp. Man kan ikke lære meto­de løs­re­vet fra fag hvor meto­den anven­des. Gjen­nom stu­di­et lærer man å bru­ke meto­den innen­for man­ge uli­ke juri­dis­ke fag. I til­legg må juris­ter ha kunn­ska­per, slik at man ikke behø­ver å slå opp i lit­te­ra­tu­ren for å fin­ne ut hva et kjøp er, et for­valt­nings­ved­tak, lega­li­tets­krav, osv — selv om man ikke behø­ver å kun­ne det i alle detal­jer.

De obli­ga­to­ris­ke fage­ne er sli­ke som alle etter dagens ord­ning må stu­de­re, og som ide­elt sett er de enhver god jurist bør ha stu­dert. Vi må erkjen­ne at det ikke bare er rasjo­nel­le grun­ner bak val­get av obli­ga­to­ris­ke fag. Noen obli­ga­to­ris­ke fag er obli­ga­to­ris­ke av gam­mel vane — de har “all­tid” vært obli­ga­to­ris­ke. Når et fag først har etab­lert seg som et obli­ga­to­risk fag, er det vans­ke­lig å sky­ve det ut igjen. Folk har inves­tert mye per­son­lig pre­sti­sje i fage­ne, og det blir lett opp­fat­tet som et angrep på den eller de som arbei­der med fage­ne, om man vil ha dem ut. Men skal man gi plass til nye fag, må noe ut. Jeg vil ikke her gå inn på hvil­ke av dagens obli­ga­to­ris­ke fag som jeg mener ikke len­ger bur­de være obli­ga­to­ris­ke. Sli­ke utspill plei­er å få folk raskt ned i skyt­ter­gra­ve­ne.

Con­ti­nue read­ing Om ned­leg­gel­se av pant- og kon­kurs­rett og and­re fag ved ved Det juri­dis­ke fakul­tet, UiO.

Print Friendly, PDF & Email

Forskrifter. Hjemmelskrav, dispensasjon mm. Elementær voksenopplæring for Vegdirektoratet @presserom

Utgangs­punk­tet for den­ne kom­men­ta­ren, er det­te som står om elsyk­kel på Sta­tens veg­ve­sens nett­si­der.

” Hjelpe­mo­to­ren må ikke ha høy­ere nomi­nell effekt enn 0,25 kW. Det fin­nes to unn­tak:

1. Syk­kel med to sitte­plas­ser som er til­delt eller utlånt som hjelpe­mid­del fra Arbeids- og vel­ferds­eta­ten kan ha nomi­nell effekt på høyst 0,5 kW

Syk­kel med tre hjul og tre eller fle­re sitte­plas­ser kan ha nomi­nell effekt på 0,5 kW. Det­te føl­ger ikke av for­skrif­ten, men av et gene­relt ved­tak truf­fet av Veg­di­rek­to­ra­tet”

Hva som egent­lig er for­skjel­len mel­lom Veg­di­rek­to­ra­tet og Sta­tens veg­ve­sen er for meg en gåte. Alle for­søk på å fin­ne adres­ser mm til Veg­di­rek­to­ra­tet, ender hos Sta­tens veg­ve­sen. Men det er et annet pro­blem.

I syk­kel­for­skrif­ten § 2, annet og tred­je ledd, står det:

Som syk­kel reg­nes også kjøre­tøy som nevnt i førs­te ledd og som er utstyrt med elekt­risk hjelpe­mo­tor med mak­si­mal nomi­nell effekt på høyst 0,25 kW hvor hjelpe­mo­to­rens effekt redu­se­res grad­vis og opp­hø­rer når kjøre­tøy­et opp­når en has­tig­het på 25 km/t, eller tid­li­ge­re hvis syk­lis­ten slut­ter å trå/veive. Det til­la­tes at kjøre­tøy­et har frem­drift kun ved motor­kraft opp til 6 km/t. Kjøre­tøy som nevnt i det­te ledd anses ikke som motor­vogn etter veg­tra­fikk­lo­ven § 2.

Syk­kel med to sitte­plas­ser kan ha elekt­risk hjelpe­mo­tor med nomi­nell effekt på høyst 0,5 kW når det kan doku­men­te­res at kjøre­tøy­et er til­delt eller utlånt som hjelpe­mid­del fra Arbeids- og vel­ferds­eta­ten. Det er til­strek­ke­lig at én av syk­lis­te­ne trår/veiver for at hjelpe­mo­to­ren skal gi effekt. For øvrig gjel­der kra­ve­ne i for­ri­ge ledd. Kjøre­tøy som nevnt i det­te ledd anses ikke som motor­vogn etter veg­tra­fikk­lo­ven § 2.”

Con­ti­nue read­ing For­skrif­ter. Hjem­mels­krav, dis­pen­sa­sjon mm. Ele­men­tær vok­sen­opp­læ­ring for Veg­di­rek­to­ra­tet @presserom

Print Friendly, PDF & Email

RINF 1200 — eksamen 2018H, med kommentarer.

Det­te er en skre­vet først og fremst for de som var oppe til eksa­men i faget RINF 1200, Opp­havs­rett og beslek­te­de emner, høs­ten 2018. Og for de som skal stu­de­re og ta eksa­men i det­te faget i frem­ti­den. Jeg deler opp­ga­ven i tre deler og angir dis­se som del 1, del 2 og del 3 selvo om opp­gave­teks­ten ikke var inn­delt på den­ne måten, og drøf­ter de enkel­te spørs­mål under hver del.

Del I.

En av Lille­viks sto­re søn­ner, foto­gra­fen Pedro Holm­ås, had­de en utstil­ling i Gal­le­ri Store­vik i nabo­byen Store­vik. Gal­le­ri­et laget en kata­log med bil­de­ne, som de solg­te til besø­ken­de på utstil­lin­gen. De la også ut kata­lo­gen, i prak­sis alle bil­de­ne fra utstil­lin­gen, på gal­le­ri­ets nett­si­der. Pedro lik­te ikke det­te. Han øns­ket at folk skul­le kjø­pe kopi­er av hans bil­der, ikke få fine gjen­gi­vel­ser i kata­lo­gen. Han lik­te hel­ler ikke at bil­de­ne ble gjort til­gjen­ge­lig på net­tet, i gans­ke høy opp­løs­ning. Gal­leri­ei­er Mar­ti­ne Kri­ke­by men­te at det var en lang tra­di­sjon for at gal­le­ri­ene laget kata­lo­ger med bil­der de stil­te ut, og at det måt­te de ha lov til å gjø­re. I 2018 måt­te det være en selv­føl­ge at de også kun­ne lage en nett­ka­ta­log når de had­de en utstil­ling. Mar­ti­ne men­te at de ikke had­de plikt til å beta­le for å gjø­re bil­de­ne til­gjen­ge­lig i kata­lo­gen eller på net­tet.

1. Kan Gal­le­ri Store­vik pub­li­se­re bil­de­ne i (papir)katalogen?

2. Kan Gal­le­ri Store­vik gjø­re bil­de­ne (kata­lo­gen) til­gjen­ge­lig på net­tet?

3. Må gal­le­ri­et beta­le for bru­ken av bil­de­ne.”

Con­ti­nue read­ing RINF 1200 — eksa­men 2018H, med kom­men­ta­rer.

Print Friendly, PDF & Email

Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.