I vini del Giro d’Italia 2020. 2. etappe: Alcamo — Agrigento

Vær og vind spil­te en rol­le på gårs­da­gens åpnings­etap­pe. Miguel Angel Lopez kræ­sjet ut av Giro­en alle­re­de på den førs­te etap­pen. Så kre­ven­de og rask som den førs­te etap­pen var, kun­ne det godt har blitt fle­re. Tobias Foss impo­ner­te med en fem­te­plass i sin Grand Tour-debut.

Dagens etap­pe er rela­tivt flat og 150 km lang. Det går en del opp og ned i begyn­nel­sen, før det fla­ter ut langs kys­ten. En etap­pe langs kys­ten kan være utsatt for vind. Men vær­mel­din­gen ser god ut. Etap­pen avslut­ter med litt i under­kant av 4 km stig­ning på ca 10%. Så det­te er ikke en etap­pe for spur­ter­ne.

Det mes­te av vinen fra Sici­lia pro­du­se­res i den vest­li­ge enden, hvor vi er nå. Iføl­ge Ita­li­ensk vin pro­du­se­res 60% av vine­ne fra Sici­lia i Tra­panio­pro­vin­sen som vi er inn­om i dag, og 18% i Paler­mo, hvor gårs­da­gens etap­pe gikk.

Con­ti­nue read­ing I vini del Giro d’Italia 2020. 2. etap­pe: Alca­mo — Agri­gen­to

Print Friendly, PDF & Email

I vini del Giro d’Italia 2020: 1. etappe: Monreale — Palermo

Etter at den plan­lag­te star­ten i Ungarn ble drop­pet, er først etap­pe en 15 km lang tempo­etap­pe. Jeg hus­ker ikke gren­sen for hva som reg­nes som pro­log og hva som reg­nes som tempo­etap­pe, men det betyr uan­sett ikke noe. Det er en kort tempo­etap­pe, uan­sett hva man kal­ler den. Den førs­te kilo­me­te­ren går opp­over, ca 5% i snitt etter mitt øye­mål. Der­fra går de stort sett ned­over til det fla­ter ut, ca 6 km før mål. Her kom­mer det til å bli høy fart, og vi får håpe at ikke noen sat­ser så hardt at de kræ­sjer ut alle­re­de på åpnings­etap­pen.

Mon­rea­le er konge­fjel­let, som det frans­ke Mon­treal. Byen har navn etter fjel­let som het Mon Rea­le, som nå har skif­tet navn til Mon­te Cap­uto.

Con­ti­nue read­ing I vini del Giro d’Italia 2020: 1. etap­pe: Mon­rea­le — Paler­mo

Print Friendly, PDF & Email

I vini del Giro d’Italia 2020: Innledning til høstutgaven

Det er et mer­ke­lig år. Noe av det minst alvor­li­ge er nok at syk­kel­ses­on­gen har blitt en helt annen enn slik den var plan­lagt. Det gjel­der både egne syk­kel­tu­rer og syk­kel­ritt som jeg had­de plan­lagt å se på TV. Giro d’I­ta­lia med start 3. okto­ber, fem måne­der etter nor­mal start og etter at Tour de Fran­ce er gjen­nom­ført. Det­te blir mer­ke­lig. Det har alle­re­de kom­met snø i Stel­vio-pas­set, som syk­lis­te­ne etter pla­nen skal over 22. okto­ber. For Giro d’I­ta­lia er det ikke bare korona­pan­de­mi­en som bidrar til usik­ker­het om hvor­vidt rit­tet lar seg gjen­nom­føre som plan­lagt.

Årets giro skul­le etter opp­rin­ne­lig plan ha star­tet i Ungarn. Jeg for­be­red­te meg ved å lære litt mer om ungarsk vin. Uten å ha sett på geo­gra­fi­en, had­de jeg tenkt omtrent førl­gen­de vin­meny for de tre førs­te etap­pe­ne: Først en hvit­vin fra Bala­ton, etter­fulgt av en rødvin fra Egri, og så avslut­te de tre dage­ne i Ungarn med Tokaij. Nå vis­te det seg at det­te pas­set gans­ke dår­lig med hvil­ke etap­per som etter pla­nen skul­le ha vært syk­let i Ungarn. Jeg had­de ikke blitt enig meg meg selv om hvor­dan jeg skul­le løse det­te, før korona­pan­de­mi­en kull­kas­tet alle pla­ner.

Jeg begyn­ner plan­leg­gin­gen av dis­se blogg­se­rie­ne når rute­ne bli offent­lig­gjort, hvil­ket vil si i okto­ber året før rit­tet. Det­te gjel­der både Tour de Fran­ce og Giro d’I­ta­lia. Jeg har ikke sett noen dato for når etap­pe­ne for Giro d’I­ta­lia 2021 pre­sen­te­res, men jeg reg­ner med at det ikke blir før etter at årets giro er gjen­nom­ført. Når rit­te­ne er pre­sen­tert lager jeg opp­set­tet for hver etap­pe, og fyl­ler inn med infor­ma­sjon når den blir til­gjen­ge­lig, og når jeg har fått tid til å set­te meg inn i drik­ke og i noen grad mat langs etap­pe­ne.

Nå er etap­pe­ne i Ungarn drop­pet. Hele Giro­en skal gå i Ita­lia, men det skal fort­satt syk­les 21 etap­per. Det er lagt til tre etap­per i Ita­lia, som ikke var med på den pla­nen som ble offent­lig­gjort i okto­ber 2019, og noen etap­per er end­ret for å gjø­re plass til nye. Det­te har gitt meg noen utford­rin­ger med å revi­de­re det jeg opp­rin­ne­lig had­de gjort klart. Når rit­tet kom­mer til 11. etap­pe, kom­mer man inn på etap­per som opp­rin­ne­lig var plan­lagt.

Årets Giro star­ter på Sci­ci­lia. Her skul­le de etter opp­rin­ne­lig plan ha star­tet med etap­pe 4, når Giro­en etter pla­nen skul­le ha kom­met til Sci­ci­lia. Giro­en star­ter der 4. etap­pe skul­le ha star­tet, i Mon­rea­le. Men i ste­det for en van­lig etap­pe til Agri­gen­to, blir det en kort og hef­tig tempo­etap­pe til Paler­mo. Den er bare 15 km, og det går stort sett ned­over. Etap­pe 2 ender der 4. etap­pe skul­le ha endt etter den opp­rin­ne­li­ge pla­nen: I Agri­gen­to. Etap­pe 3 er den som skul­le ha vært etap­pe 5. Det som skul­le ha vært etap­pe 6 blir etap­pe 4. Det som skul­le ha vært etap­pe 7 blir etap­pe 5. Det som nå blir etap­pe 6 var ikke med i den opp­rin­ne­li­ge pla­nen. Det er en del­vis ny etap­pe 7, men ny start­by, men med sam­me mål­gang som i det som skul­le vært etap­pe 8. Det som skul­le vært etap­pe 9 blir etap­pe 8. Det som ut fra start og mål­by skul­le ha vært etap­pe 10, er delt (sik­kert men noen nye omvei­er) til etap­pe 9 og 10. Så har jeg, fore­lø­pig uten å ha under­søkt det nær­me­re, basert meg på at Giro­en har “kom­met i rute”, og at de res­te­ren­de 11 etap­pe­ne er som opp­rin­ne­lig plan­lagt.

Italiensk vin

Min hoved­kil­de til  kunn­skap om ita­li­ensk vin er  Tho­mas Ilkjær, Paolo  Lol­li, Arne Ronold og Ole Udsen: Ita­li­ensk vin. Boken kom i tred­je utga­ve i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spen­nen­de på vin­fron­ten, er den­ne utga­ven selv­føl­ge­lig utvi­det sam­men­lig­net med tid­li­ge­re utga­ver. I den for­ri­ge utga­ven had­de for­fat­ter­ne valgt en sys­te­ma­tikk basert på syk­kel, ved å dele den inn etter leder­grup­pen, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en. Jeg syn­tes i utgangs­punk­tet det var en mor­som idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syn­tes jeg ikke at det fun­ger­te. Når man skul­le flyt­te seg fra en region til en annen, måt­te man sjek­ke i inn­holds­for­teg­nel­sen i hvil­ken del av fel­tet for­fat­ter­ne had­de plas­sert nabo­re­gio­nen. I tred­je utga­ve har for­fat­ter­ne valgt en geog­fra­fisk sys­te­ma­tikk, som fun­ge­rer bed­re. Støtt din loka­le bok­hand­ler, og kjøp den der du plei­er å kjø­pe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve. For tiden er det 2020-utga­ven som er i han­de­len. Den ble utgitt i desem­ber 2019. Jeg har ikke sett annon­sert noen dato for når 2021-utga­ven vil fore­lig­ge, men jeg antar at den vil kom­me i desem­ber i år. Jeg vil­le nok ha valgt å ven­te på nes­te utga­ve, hvis jeg ikke alle­re­de had­de kjøpt den.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøp­te.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2020

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email

Videoforelesning. Innføring i opphavsrett del 10. Vernetid

Jeg har nå kom­met til nr 10 i min fore­les­nings­se­rie om inn­fø­ring i opp­havs­rett. Det­te er sis­te delen om de grunn­leg­gen­de bestem­mel­ser om opp­havs­rett i ånds­verk­lo­ven kapit­tel 1.

Jeg føl­ger sys­te­me­ta­tik­ken i ånds­verk­lo­ven, som jeg også i hoved­sak har fulgt i min bok “Opp­havs­rett for begyn­ne­re”.

Nes­te hoved­tema vil være de nær­stå­en­de ret­tig­he­ter, som regu­le­res i ånds­verk­lo­ven kapit­tel 2. Jeg plan­leg­ger det som fire fore­les­nin­ger. Først en intro­duk­sjon hvor jeg også vil ta opp pro­du­sent­ret­tig­he­ter og kring­kas­tings­sel­ska­pe­ne ret­tig­he­ter. Der­et­ter blir det en om utøven­de kunst­ne­re, en om foto­gra­fis­ke bil­der (og der­med også litt om gren­sen mot foto­gra­fis­ke verk), og til slutt i den delen om data­ba­ser.

Oversikt over videoforelesninger: Innføring i opphavasrett, RINF 1200

 

Over­sikt over blogg­inn­legg om opp­havs­rett
Blogg­inn­legg spe­si­fikt for faget RINF 1200, opp­havs­rett og beslek­te­de ret­tig­he­ter, bl.a. kom­men­ta­rer til tid­li­ge­re eksa­mens­opp­ga­ver

 

Print Friendly, PDF & Email

Illojale politikere som svikter sine velgere: Jan Bøhler

Jan Bøh­ler har meldt over­gang til Sen­ter­par­ti­et. Jeg så ikke helt den kom­me. Jeg har all­tid hatt et ambi­va­lent for­hold til Jan Bøh­ler. Jan Bøh­ler er blant de alt­for få poli­ti­ke­re som har vært inn­valgt for Oslo, som fak­tisk har opp­trådt som Oslo­po­li­ti­ke­re og ikke som “riks­po­li­ti­ker”. Vi tren­ger fle­re Oslo­po­li­ti­ke­re på Stor­tin­get. Han er fol­ke­lig, men har sam­ti­dig de nar­cis­sis­tis­ke og auto­ri­tæ­re trekk vi ofte fin­ner hos karis­ma­tis­ke poli­ti­ke­re, som Carl I Hagen, Gun­nar Preste­gård, Per Olaf Lun­de­tei­gen og hans nye beste­venn Tryg­ve Slags­vold Ved­um.

Det er en ærlig sak å skif­te par­ti. Man­ge har gjort det før, og det kom­mer sik­kert folk også til å gjø­re i frem­ti­den. Ing­vald Godal var en mar­kert sen­ter­parti­po­li­ti­ker, før han meld­te over­gang til Høy­re, og ble valgt inn på Stor­tin­get for Høy­re.

Men å skif­te par­ti midt i en valg­pe­riode, er illo­jalt over­for de man er valgt av. At man mel­der seg ut og fort­set­ter som uav­hen­gig, er ikke like illo­jalt som å mel­de seg inn i et annet par­ti enn det man er valgt for.

Con­ti­nue read­ing Illo­ja­le poli­ti­ke­re som svik­ter sine vel­ge­re: Jan Bøh­ler

Print Friendly, PDF & Email

Tulleskilt og tulleskilting i og ved sykkelfelt

For noen år siden had­de jeg en dis­putt med Sam­ferd­sels­de­par­te­men­tet og Veg­di­rek­to­ra­tet om skilt som vars­ler at syk­kel­felt opp­hø­rer. Vi har ikke sli­ke skilt i Nor­ge, og Veg­di­rek­to­ra­tet men­te at det ikke var behov for dem. Kort­ver­sjo­nen er at Veg­di­rek­to­ra­tet men­te at de ikke har betyd­ning for folk som kjø­rer bil, og da synes ikke bil­et­a­ten Veg­di­rek­to­ra­tet at de er nød­ven­di­ge.

Det er fris­ten­de å reka­pi­tu­le­re hoved­punk­te­ne i den­ne his­to­ri­en. Etter at jeg had­de skre­vet om det­te og en del and­re syk­kel­spørs­mål på min blogg, tok davæ­ren­de stor­tings­re­pre­sen­tant for Arbei­der­par­ti­et Håkon Haug­li kon­takt. Han øns­ket å ta opp noen spørs­mål som gjaldt syk­kel. Vi møt­tes til en kopp kaf­fe i Stor­tings­res­tau­ran­ten, og dis­ku­ter­te syk­kel­po­li­tikk, blant annet det­te at vi mang­let sli­ke skilt, og vi had­de en del epost­kor­re­spon­dan­se. Håkon Haug­li stil­te så et skrift­lig spørs­mål til davæ­ren­de sam­ferd­sels­mi­nis­ter Magn­hild Mel­tveit Klep­pa.

Con­ti­nue read­ing Tul­le­skilt og tul­le­skil­ting i og ved syk­kel­felt

Print Friendly, PDF & Email

Henrik Asheims våte drøm om å spre det glade budskap gjennom opptak av forelesninger

Forsk­nings- og høy­ere utdan­nings­mi­nis­ter Hen­rik Asheim har under pre­sen­ta­sjon av utkast til nytt parti­pro­gram for Høy­re lagt fram drøm­mer om at opp­tak av alle fore­les­nin­ger skal gjø­re fritt til­gjen­ge­lig på net­tet. Slik skal han spre kunn­skap og de gla­de bud­skap til fol­ket. Vi som har levd en stund har sett det­te man­ge gan­ger før, i uli­ke for­kled­nin­ger. New skin for the old cere­mo­ny.

Går vi til­ba­ke til 1990-tal­let var “fjern­un­der­vis­ning” det man skul­le sat­se på. Man skul­le kun­ne sit­te i hver sin avkrok og føl­ge under­vis­ning på uni­ver­si­tets­nivå. Nå had­de vi en form for fjern­un­der­vis­ning len­ge før det­te. Det kal­les lære­bø­ker. Det var også brev­sko­ler, men ikke på uni­ver­si­tets­nivå. I Stor­bri­tan­nia har man len­ge hatt Open Uni­ver­sity. Men vi har ikke hatt noe til­sva­ren­de i Nor­ge.

Tek­no­lo­gi­en gjor­de sitt inn­tog, og det kom sta­dig nye kles­drak­ter som den­ne fjern­un­der­vis­nin­gen kun­ne ifø­res. Noen hus­ker kan­skje Jag­lands etter­ut­dan­nings­re­form. Den falt også gans­ke flatt til jor­den.

MOOC fikk en entu­si­as­tisk mot­ta­gel­se, helt til man for­søk­te det i prak­sis. Vel­dig man­ge var inter­es­sert, svært få gjen­nom­før­te og nes­ten ingen tok eksa­men. Det var dyrt å pro­du­se­re, og ga i prak­sis ingen resul­ta­ter.

Con­ti­nue read­ing Hen­rik Asheims våte drøm om å spre det gla­de bud­skap gjen­nom opp­tak av fore­les­nin­ger

Print Friendly, PDF & Email

Fuck politiet. Om kameler, SIAN og Arina. Politiet og ytringsfrihet

Halv­par­ten av vold­tekts­sa­ke­ne lig­ger minst en måned uten etter­forsk­ning”, var en av nyhe­te­ne jeg våk­net til i dag (som har blitt til i går innen det­te pub­li­se­res). Vi har også nylig sett at poli­ti­et har brukt sto­re res­sur­ser på å beskyt­te eks­tre­mis­te­ne i SIAN. De hev­der at de beskyt­ter ytrings­fri­he­ten. Vi kun­net nylig lese at 16 år gam­le Ari­na har blitt utsatt for truse­ler etter to SIAN-kri­tis­ke kro­nik­ker. Jeg skul­le gjer­ne ha visst hva poli­ti­et gjør for å beskyt­te Ari­nas ytrings­fri­het. Hen­nes ytrings­fri­het er minst like vitig som SIANs ytrings­fri­het.

I Kris­tian­sand har rap­pe­ren som kal­ler seg Kame­len blitt dømt for blant annet å ha sagt “fuck poli­ti­et” under en kon­sert. Jeg vet ikke om det er slik at poli­ti­et ikke for­sva­rer ytrings­fri­he­ten i Kris­tian­sand, eller om det bare er slik at de ikke vil for­sva­re ytrings­fri­he­ten til rap­pe­re og and­re som poli­ti­et mis­li­ker. Dom­men fra Kris­tian­sand ting­rett, TKISA-2020–87534, er til­gjen­ge­lig fra Lov­data. Enn så len­ge er dom­men til­gjen­ge­lig på deres gra­tis­si­der.

I Kris­tian­sand bruk­te poli­ti­et sto­re res­sur­ser på å ver­ne ytrings­fri­he­ten til nyna­zis­ter, rasis­te­ne i SIAN osv. Men ytrin­ger ret­tet mot poli­ti­et, det vil man ha seg frabdt i sør­lands­byen.

Con­ti­nue read­ing Fuck poli­ti­et. Om kame­ler, SIAN og Ari­na. Poli­ti­et og ytrings­fri­het

Print Friendly, PDF & Email

Innføring i opphavsrett — Del 8 og 9, bearbeidelser, inspirasjonsverk og plagiat. Spilleliste

Jeg reg­ner med at YouT­ube vil blok­ke­re man­ge av mine musikk­si­ta­ter i den­ne vidoefore­les­nin­gen. Der­for har jeg laget den­ne spille­lis­ten med det jeg har sitert fra. Den ver­sjo­nen som er til­gjen­ge­lig for stu­den­ter som føl­ger kur­set RINF 1200 opp­havs­rett og beslek­te­de ret­tig­he­ter, har ikk evært utsatt for YouT­u­bes algo­rit­me­styr­te sen­sur, så der er alle musikk­si­ta­ter med.

Hva som blir og hva som ikke blir blok­kert, er helt ufor­ut­sig­bart. Man får bare inklu­de­re det man øns­ker å ha med, og se hva som skjer. Den­ne gan­gen ble Led Zep­pe­lin, Simp­le Minds og Josh Gro­ban blok­kert, men f.eks ikke Bob Dylan, John­ny Cash eller Rol­ling Sto­nes.

Noe er blok­kert i noen land, slik at i alle fall del to av den­ne fore­les­nin­gen er blok­kert i Dan­mark, Japan og Tysk­land. Hvor­for, aner jeg ikke.

Jeg har bare tatt med eksemp­ler som ble blok­kert av YouT­ube, og som der­for er redi­gert ut i YouT­ube-ver­sjo­nen av dis­se fore­les­nin­ge­ne.

Con­ti­nue read­ing Inn­fø­ring i opp­havs­rett — Del 8 og 9, bear­bei­del­ser, inspi­ra­sjons­verk og pla­giat. Spille­lis­te

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2020. 21. etappe: Mantes-la-Jolie > Paris Champs-Élysées

For en avslut­ning, for et dra­ma og for en syk­list! Jeg had­de ikke trodd at de skul­le bli en så spen­nen­de avslut­ning. Tadej Poga­car har ennå ikke fylt 22, han fyl­ler 22 i mor­gen, man­dag. I så ung alder vin­ner han gårs­da­gens tempo­etap­pe og sel­ves­te Tour de Fran­ce, og når han vin­ner i så ung alder får han også den hvi­te ung­dom­støry­en. Som om ikke det var nok, vant han også klatre­trøy­en. Jeg har ikke hele Tour de Fran­ce his­to­ri­en i hodet, men jeg har for­stått det slik at han er den yngs­te vin­ne­ren. Nå mang­ler det bare at laget, UAE, kro­ner det hele med at Alekxan­der Kristoff vin­ner dagens etap­pe i Paris.

Pri­mož Rog­lic har også gjort en for­mi­da­bel inn­sats. Jeg mer­ket meg at han etter å ha inn­sett neder­la­get, var en av de førs­te til å gra­tu­le­re Tadej Poga­car. Jeg har ikke grans­ket opp­tak av det­te. Men for meg så ikke det­te ut til å være en høf­lig­hets­gra­tu­la­sjon. Det så fak­tisk ut som en hjert­lig gra­tu­la­sojn, hvor han i neder­la­gets øye­blikk var i stand til å gjle­de seg over sin unge lands­manns suk­sess.

Nå er det fina­len i Paris. Alt er i prak­sis avgjort, bort­sett fra spur­ter­nes pre­sti­sje­opp­gjør om å vin­ne den­ne etap­pen, anta­ge­lig­vis det gje­ves­te en spur­ter kan vin­ne.

Avslut­nin­gen i Paris er tra­di­sjon, og “la même procé­dure que cha­que année”. Etap­pen star­ter et sted uten­for Paris, og den er real­tivt kort: 122 km, som er mer enn langt nok for de fles­te av oss. For noen år siden ble avslut­nings­etap­pen kor­tet ned fra van­lig etap­pe­leng­de, slik at parade­de­len av etap­pen ble kor­te­re. Det er hyg­ge­lig å se ryt­ter­ne skå­le i champag­ne, syk­le i foto­venn­li­ge for­ma­sjo­ner, osv. Men det er greit at det­te ikke varer for len­ge. Selve kon­kur­ran­sen star­ter når de kom­mer inn på Rue de Rivo­li, og de syk­ler 10 run­der opp Champs Elys­ses til Etoi­le (Tri­umf­buen), ned igjen til Place de la Concor­de, rundt og under Tui­leri­par­ken, opp til der hvor det står en sta­tue av Jean d’Arc, og inn igjen på sam­me run­den i Rue de Rivo­li.

Korona­pan­de­mi­en har gjort at jeg ikke har fått besøkt Paris i år, men ut fra bil­der jeg har sett er Rue de Rivo­li nå en nær­mest bil­fri syk­kel­ga­te. I Paris har man som ett koro­na­til­tak sat­set mer på syk­kel. Noe slikt har vi dess­ver­re ikke sett i Nor­ge. Men nok om det.

Starts­te­det for avslut­nings­etap­pen varie­rer. I dag star­ter etap­pen i Man­tes-la-Jolie, vest for Paris og har kurs øst-syd-øst, slik at den går litt syd for Paris, før den drei­er inn mot Paris og de avslut­ten­de run­de­ne.

Île de Fran­ce, som er regio­nen Paris er en del av, er ikke først og fremst kjent for sin vin, for å si det for­sik­tig. Men noe vin dyr­kes det også her. Det er for det mes­te små pro­du­sen­ter, og vine­ne er ofte mest en kurio­si­tet.

Det mes­te av avslut­nings­etap­pen går i depar­te­men­tet Yve­li­n­es, før den kom­mer inn til Paris. Selve Paris er det som lig­ger innen­for ring­vei­en Peri­phe­ri­que. For­ste­de­ne uten­for lig­ger i and­re depar­te­men­ter. Vin fra Yve­li­n­es fikk IGP-sta­tus i febru­ar 2020. Det er tre hek­tar i Dav­ron som har fått den­ne sta­tu­sen, om jeg har opp­fat­tet det rett. Dagens etap­pe pas­se­rer det­te områ­det etter ca 20 km, 6–7 km etter dagens enes­te kate­go­ri­ser­te stig­ning. I Dav­ron dyr­kes mer­lot, pinot noir, char­don­nay og che­nin. 2020-årgan­gen vil bli den førs­te vinen her­fra med IGP-sta­tus.

Syk­lis­te­ne skal for­bi Ver­sail­les, og da kan vi ta med vin dyr­ket i Ver­sail­les hager. Om jeg har for­stått det rett, så er vin­stok­ke­ne plan­tet i det som var Marie Antoi­net­tes hager. Det dyr­kes Mer­lot. Den førs­te vinen her­fra, i alle fall i moder­ne tid, ble tap­pet i 2006. Men det er bare to mål vin­mark. I 2006 ble det pro­du­sert ca 200 flas­ker á 50 cl. Jeg tror det­te er en vin som det er vans­ke­lig å få tak i, og jeg vil anta kurio­si­tets­fak­to­ren gjør at den er vel­dig over­pri­set i for­hold til vin­kva­li­te­ten.

Hol­der vi oss til kjen­te viner, er det champag­ne som er Paris’ vin. Vin­mar­ke­ne i Champag­ne begyn­ner ca 50 km øst for Paris.

Champag­ne pro­du­se­res av tre dru­er. To røde: Pinot Noir og Pinot Meuni­er, og en hvit: Char­don­nay. Pinot Noir og Char­don­nay reg­nes som de edle av dis­se dru­ene. Pinot Meuni­er tåler kul­de bed­re, og dyr­kes sær­lig i Vallé de Mar­ne, hvor det kan være gans­ke kjø­lig. De to byene Reims og Éper­nay blir ikke eni­ge om hvil­ken av dem som er den egent­li­ge champagne­ho­ved­sta­den. Jeg skal ikke ta stil­ling i akku­rat det spørs­må­let. Mon­tag­ne de Reims, som lig­ger mel­lom de to byene, er hoved­om­rå­det for dyr­king av pinot noir.

Côte des Blancs, syd for Eper­nay, er hoved­om­rå­det for char­don­nay.

Far­gen sit­ter i drue­skal­le­ne. Hvis man siler vekk skal­le­ne før gjæ­rin­gen, får man en hvit vin, selv om den er laget av røde dru­er. En champag­ne laget bare med hvi­te dru­er, alt­så char­don­nay, kal­les en blanc de blancs. En vin laget bare av røde, eller svar­te dru­er, kal­les Blanc de noirs, hvit av svar­te. Det kan være både Pinot Noir og Pinot Meuni­er, men som regel vil det være Pinot Noir. Sam­men­lig­ner man en blanc de noirs med en blanc de blancs, kjen­ner man at det i blanc de noirs er en smak av røde bær. En blanc de blancs er van­lig­vis fris­ke­re og let­te­re.

I Champag­ne er det van­lig å pro­du­se­re alt som en hvit vin, både av røde og hvi­te dru­er. Rosé champag­ne lages van­lig­vis ved at det til­set­tes litt rød vin i den hvi­te vinen. Vinen gjæ­res som en stil­le vin, og lag­res med gjær­res­te­ne (sur lie) i minst 15 måne­der, ofte len­ger. Den til­set­tes så litt søt drue­most, og gjæ­rer på nytt i flas­ke­ne. Det er det­te som gir kull­syre og bob­ler i vinen. Når den er fer­dig gjæ­ret, ven­des og rote­res flas­ke­ne lang­somt, slik at de til slutt står med top­pen ned, og alle gjær­res­ter sam­ler seg som en propp i hal­sen. Den­ne fry­ses ned, flas­ken åpnes og prop­pen sky­tes ut, flas­ken etter­fyl­les med litt most (eller kan­skje vin, jeg er fak­tisk ikke sik­ker), før den kor­kes med den kjen­te champagne­kor­ken, eti­ket­te­res og lag­res ytter­li­ge­re en stund, før den er klar til å sen­des ut på mar­ke­det.

De fles­te champag­ner er en cuvée, en blan­ding av viner laget på de tre dru­ene. Å lage en god cuvée kre­ver erfa­ring og dyk­tig­het. Man blan­der stil­le viner, og man må kun­ne for­ut­se hvor­dan vinen vil være etter å ha gjæ­ret en gang til og har fått bob­ler, og litt høy­ere alko­hol­styr­ke.

Man­ge av de sto­re champagne­hu­se­ne kjø­per dru­er fra uli­ke drue­pro­du­sen­ter, og de har som mål at deres cuvée skal sma­ke mest mulig likt fra år til år. En Moët & Chan­don Brut Impe­ri­al skal sma­ke som Moët & Chan­don Brut Impe­ri­al, uav­hen­gig av i hvil­ket år den er pro­du­sert. Årgangs­champag­ne pro­du­se­res bare i sær­lig gode år.

Det pro­du­se­res også en stil­le vin i Champag­ne, Coteaux Champe­nois. Jeg kjøp­te en gang en hvit Coteaux Champe­nois laget av char­don­nay. Det blir sann­syn­lig­vis med den­ne ene gan­gen. Vinen var god den, men alt­for dyr — ca 450 kr for en flas­ke. Man kan få en mye bed­re char­don­nay til 450 kr.

Vi har de sene­re åre­ne sett en trend hvor drue­pro­du­sen­te­ne vil lage deres egen vin, den sam­me utvik­lin­gen som vi har sett i man­ge and­re vin­om­rå­der. Jeg hen­ter er inn en utta­lel­se fra Oli­vi­er Jul­li­en, en av de leden­de vin­pro­du­sen­te­ne i Lan­gue­doc: Når man har gjort alt hva man kan for å dyr­ke dru­er av best mulig kva­li­tet, da vil man ikke se at de blan­des med dru­er fra and­re pro­du­sen­ter. Den­ne tren­den er mest tyde­lig i Côte du Bar, lengst syd i Champag­ne. Men vi ser det i hele Champag­ne. Det vil bli inter­es­sant å se hvor­dan de sto­re champagne­hu­se­ne vil bli påvir­ket av at noen av de frems­te drue­dyr­ker­ne går over til å pro­du­se­re sin egen champag­ne.

Tour de Fran­ce avslut­tes van­lig­vis i juli, at da plei­er min anbe­fa­ling å være en blanc de blancs. Den har en frisk­het som gjør at den pas­ser godt på var­me som­mer­da­ger. Nå som avslut­nin­gen først er i slut­ten av sep­tem­ber, kan det være grunn til å bry­te den tra­di­sjo­nen, og prø­ve en blanc de noirs. Et koope­ra­tiv som heter Mail­ly, som lig­ger i land­byen Mail­ly i Mon­tag­ne de Reims, pro­du­se­rer champag­ne kun med dru­er fra Grand Crus vin­mar­ke­ne i områ­det. De har en utmer­ket Blanc de Noirs. Til å være en grand cru champag­ne er den rela­tivt rme­lig, den kos­ter 460 kr på Vin­mono­po­let.

Vi avslut­ter det­te mer­ke­li­ge årets utga­ve av Tour de Fran­ce her. Men vi møtes snart igjen “i Ita­lia” når et enda mer for­sin­ket Giro d’I­ta­lia star­ter 3. okto­ber.

Jeg håper at vi i 2021 i alle fall vil være nær­me­re en nor­mal­til­stand, med Tour de Fran­ce i hoved­sak i juli. Pla­nen var i utgangs­punk­tet at Touren skul­le star­te i Køben­havn. Men det var noe med et utsatt OL og EM i fot­ball eller noe slikt, som gjor­de at det­te vil­le bli vans­ke­lig for Køben­havn. Star­ten i Køben­havn er defor utsatt til 2022, mens star­ten i 2021 vil være i Brest i Bre­tag­ne. Touren for 2021 skal pre­sen­te­res 29. okto­ber. Det vi vet er at Bre­tag­ne ikke er noe vin­om­rå­de, så det kom­mer til å bli øl og cider til star­ten av Tour de Fran­ce 2021. I sin pre­sen­ta­sjon av Brest og Bre­tag­ne som Grand Depart 2021 skri­ver Tour de Fran­ce at det sies at når det blå­ser er det ingen som navi­ge­rer uvæ­ret bed­re enn bre­to­ner­ne.

I Bre­tag­ne snak­ker noen, men sta­dig fær­re bre­tonsk, som er et kel­tisk språk. Det kom­mer vi sik­kert også til å kom­me til­ba­ke til i 2021. Men med arran­gø­rens utsagn om vind og navi­ge­ring, synes jeg det pas­ser å avslut­te årets serie med en bre­tonsk sang om tre unge sjø­menn som skal sei­le til New­found­land, og der møter selv­føl­ge­lig igjen en dame som de har møtt før. “Tri Mar­to­lod”, her frem­ført av den bre­tons­ke san­ge­ren og musi­ke­ren alan Sti­vell. Jeg har inn­trykk av at den­ne har blitt en slags uof­fi­si­ell bre­tonsk nasjo­nal­sang.

Tour de France 2020

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Print Friendly, PDF & Email

Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.