Vær og vind spilte en rolle på gårsdagens åpningsetappe. Miguel Angel Lopez kræsjet ut av Giroen allerede på den første etappen. Så krevende og rask som den første etappen var, kunne det godt har blitt flere. Tobias Foss imponerte med en femteplass i sin Grand Tour-debut.
Dagens etappe er relativt flat og 150 km lang. Det går en del opp og ned i begynnelsen, før det flater ut langs kysten. En etappe langs kysten kan være utsatt for vind. Men værmeldingen ser god ut. Etappen avslutter med litt i underkant av 4 km stigning på ca 10%. Så dette er ikke en etappe for spurterne.
Det meste av vinen fra Sicilia produseres i den vestlige enden, hvor vi er nå. Ifølge Italiensk vin produseres 60% av vinene fra Sicilia i Trapanioprovinsen som vi er innom i dag, og 18% i Palermo, hvor gårsdagens etappe gikk.
Etter at den planlagte starten i Ungarn ble droppet, er først etappe en 15 km lang tempoetappe. Jeg husker ikke grensen for hva som regnes som prolog og hva som regnes som tempoetappe, men det betyr uansett ikke noe. Det er en kort tempoetappe, uansett hva man kaller den. Den første kilometeren går oppover, ca 5% i snitt etter mitt øyemål. Derfra går de stort sett nedover til det flater ut, ca 6 km før mål. Her kommer det til å bli høy fart, og vi får håpe at ikke noen satser så hardt at de kræsjer ut allerede på åpningsetappen.
Monreale er kongefjellet, som det franske Montreal. Byen har navn etter fjellet som het Mon Reale, som nå har skiftet navn til Monte Caputo.
Det er et merkelig år. Noe av det minst alvorlige er nok at sykkelsesongen har blitt en helt annen enn slik den var planlagt. Det gjelder både egne sykkelturer og sykkelritt som jeg hadde planlagt å se på TV. Giro d’Italia med start 3. oktober, fem måneder etter normal start og etter at Tour de France er gjennomført. Dette blir merkelig. Det har allerede kommet snø i Stelvio-passet, som syklistene etter planen skal over 22. oktober. For Giro d’Italia er det ikke bare koronapandemien som bidrar til usikkerhet om hvorvidt rittet lar seg gjennomføre som planlagt.
Årets giro skulle etter opprinnelig plan ha startet i Ungarn. Jeg forberedte meg ved å lære litt mer om ungarsk vin. Uten å ha sett på geografien, hadde jeg tenkt omtrent førlgende vinmeny for de tre første etappene: Først en hvitvin fra Balaton, etterfulgt av en rødvin fra Egri, og så avslutte de tre dagene i Ungarn med Tokaij. Nå viste det seg at dette passet ganske dårlig med hvilke etapper som etter planen skulle ha vært syklet i Ungarn. Jeg hadde ikke blitt enig meg meg selv om hvordan jeg skulle løse dette, før koronapandemien kullkastet alle planer.
Jeg begynner planleggingen av disse bloggseriene når rutene bli offentliggjort, hvilket vil si i oktober året før rittet. Dette gjelder både Tour de France og Giro d’Italia. Jeg har ikke sett noen dato for når etappene for Giro d’Italia 2021 presenteres, men jeg regner med at det ikke blir før etter at årets giro er gjennomført. Når rittene er presentert lager jeg oppsettet for hver etappe, og fyller inn med informasjon når den blir tilgjengelig, og når jeg har fått tid til å sette meg inn i drikke og i noen grad mat langs etappene.
Nå er etappene i Ungarn droppet. Hele Giroen skal gå i Italia, men det skal fortsatt sykles 21 etapper. Det er lagt til tre etapper i Italia, som ikke var med på den planen som ble offentliggjort i oktober 2019, og noen etapper er endret for å gjøre plass til nye. Dette har gitt meg noen utfordringer med å revidere det jeg opprinnelig hadde gjort klart. Når rittet kommer til 11. etappe, kommer man inn på etapper som opprinnelig var planlagt.
Årets Giro starter på Scicilia. Her skulle de etter opprinnelig plan ha startet med etappe 4, når Giroen etter planen skulle ha kommet til Scicilia. Giroen starter der 4. etappe skulle ha startet, i Monreale. Men i stedet for en vanlig etappe til Agrigento, blir det en kort og heftig tempoetappe til Palermo. Den er bare 15 km, og det går stort sett nedover. Etappe 2 ender der 4. etappe skulle ha endt etter den opprinnelige planen: I Agrigento. Etappe 3 er den som skulle ha vært etappe 5. Det som skulle ha vært etappe 6 blir etappe 4. Det som skulle ha vært etappe 7 blir etappe 5. Det som nå blir etappe 6 var ikke med i den opprinnelige planen. Det er en delvis ny etappe 7, men ny startby, men med samme målgang som i det som skulle vært etappe 8. Det som skulle vært etappe 9 blir etappe 8. Det som ut fra start og målby skulle ha vært etappe 10, er delt (sikkert men noen nye omveier) til etappe 9 og 10. Så har jeg, foreløpig uten å ha undersøkt det nærmere, basert meg på at Giroen har “kommet i rute”, og at de resterende 11 etappene er som opprinnelig planlagt.
Italiensk vin
Min hovedkilde til kunnskap om italiensk vin er Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.
Gambero Rosso Italian Wines
Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave. For tiden er det 2020-utgaven som er i handelen. Den ble utgitt i desember 2019. Jeg har ikke sett annonsert noen dato for når 2021-utgaven vil foreligge, men jeg antar at den vil komme i desember i år. Jeg ville nok ha valgt å vente på neste utgave, hvis jeg ikke allerede hadde kjøpt den.
Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2400 produsenter og mer enn 22.000 viner.
Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.
Jeg har nå kommet til nr 10 i min forelesningsserie om innføring i opphavsrett. Dette er siste delen om de grunnleggende bestemmelser om opphavsrett i åndsverkloven kapittel 1.
Jeg følger systemetatikken i åndsverkloven, som jeg også i hovedsak har fulgt i min bok “Opphavsrett for begynnere”.
Neste hovedtema vil være de nærstående rettigheter, som reguleres i åndsverkloven kapittel 2. Jeg planlegger det som fire forelesninger. Først en introduksjon hvor jeg også vil ta opp produsentrettigheter og kringkastingsselskapene rettigheter. Deretter blir det en om utøvende kunstnere, en om fotografiske bilder (og dermed også litt om grensen mot fotografiske verk), og til slutt i den delen om databaser.
Oversikt over videoforelesninger: Innføring i opphavasrett, RINF 1200
Jan Bøhler har meldt overgang til Senterpartiet. Jeg så ikke helt den komme. Jeg har alltid hatt et ambivalent forhold til Jan Bøhler. Jan Bøhler er blant de altfor få politikere som har vært innvalgt for Oslo, som faktisk har opptrådt som Oslopolitikere og ikke som “rikspolitiker”. Vi trenger flere Oslopolitikere på Stortinget. Han er folkelig, men har samtidig de narcissistiske og autoritære trekk vi ofte finner hos karismatiske politikere, som Carl I Hagen, Gunnar Prestegård, Per Olaf Lundeteigen og hans nye bestevenn Trygve Slagsvold Vedum.
Det er en ærlig sak å skifte parti. Mange har gjort det før, og det kommer sikkert folk også til å gjøre i fremtiden. Ingvald Godal var en markert senterpartipolitiker, før han meldte overgang til Høyre, og ble valgt inn på Stortinget for Høyre.
Men å skifte parti midt i en valgperiode, er illojalt overfor de man er valgt av. At man melder seg ut og fortsetter som uavhengig, er ikke like illojalt som å melde seg inn i et annet parti enn det man er valgt for.
For noen år siden hadde jeg en disputt med Samferdselsdepartementet og Vegdirektoratet om skilt som varsler at sykkelfelt opphører. Vi har ikke slike skilt i Norge, og Vegdirektoratet mente at det ikke var behov for dem. Kortversjonen er at Vegdirektoratet mente at de ikke har betydning for folk som kjører bil, og da synes ikke biletaten Vegdirektoratet at de er nødvendige.
Det er fristende å rekapitulere hovedpunktene i denne historien. Etter at jeg hadde skrevet om dette og en del andre sykkelspørsmål på min blogg, tok daværende stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet Håkon Haugli kontakt. Han ønsket å ta opp noen spørsmål som gjaldt sykkel. Vi møttes til en kopp kaffe i Stortingsrestauranten, og diskuterte sykkelpolitikk, blant annet dette at vi manglet slike skilt, og vi hadde en del epostkorrespondanse. Håkon Haugli stilte så et skriftlig spørsmål til daværende samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa.
Går vi tilbake til 1990-tallet var “fjernundervisning” det man skulle satse på. Man skulle kunne sitte i hver sin avkrok og følge undervisning på universitetsnivå. Nå hadde vi en form for fjernundervisning lenge før dette. Det kalles lærebøker. Det var også brevskoler, men ikke på universitetsnivå. I Storbritannia har man lenge hatt Open University. Men vi har ikke hatt noe tilsvarende i Norge.
Teknologien gjorde sitt inntog, og det kom stadig nye klesdrakter som denne fjernundervisningen kunne iføres. Noen husker kanskje Jaglands etterutdanningsreform. Den falt også ganske flatt til jorden.
MOOC fikk en entusiastisk mottagelse, helt til man forsøkte det i praksis. Veldig mange var interessert, svært få gjennomførte og nesten ingen tok eksamen. Det var dyrt å produsere, og ga i praksis ingen resultater.
I Kristiansand har rapperen som kaller seg Kamelen blitt dømt for blant annet å ha sagt “fuck politiet” under en konsert. Jeg vet ikke om det er slik at politiet ikke forsvarer ytringsfriheten i Kristiansand, eller om det bare er slik at de ikke vil forsvare ytringsfriheten til rappere og andre som politiet misliker. Dommen fra Kristiansand tingrett, TKISA-2020–87534, er tilgjengelig fra Lovdata. Enn så lenge er dommen tilgjengelig på deres gratissider.
I Kristiansand brukte politiet store ressurser på å verne ytringsfriheten til nynazister, rasistene i SIAN osv. Men ytringer rettet mot politiet, det vil man ha seg frabdt i sørlandsbyen.
Jeg regner med at YouTube vil blokkere mange av mine musikksitater i denne vidoeforelesningen. Derfor har jeg laget denne spillelisten med det jeg har sitert fra. Den versjonen som er tilgjengelig for studenter som følger kurset RINF 1200 opphavsrett og beslektede rettigheter, har ikk evært utsatt for YouTubes algoritmestyrte sensur, så der er alle musikksitater med.
Hva som blir og hva som ikke blir blokkert, er helt uforutsigbart. Man får bare inkludere det man ønsker å ha med, og se hva som skjer. Denne gangen ble Led Zeppelin, Simple Minds og Josh Groban blokkert, men f.eks ikke Bob Dylan, Johnny Cash eller Rolling Stones.
Noe er blokkert i noen land, slik at i alle fall del to av denne forelesningen er blokkert i Danmark, Japan og Tyskland. Hvorfor, aner jeg ikke.
Jeg har bare tatt med eksempler som ble blokkert av YouTube, og som derfor er redigert ut i YouTube-versjonen av disse forelesningene.
For en avslutning, for et drama og for en syklist! Jeg hadde ikke trodd at de skulle bli en så spennende avslutning. Tadej Pogacar har ennå ikke fylt 22, han fyller 22 i morgen, mandag. I så ung alder vinner han gårsdagens tempoetappe og selveste Tour de France, og når han vinner i så ung alder får han også den hvite ungdomstøryen. Som om ikke det var nok, vant han også klatretrøyen. Jeg har ikke hele Tour de France historien i hodet, men jeg har forstått det slik at han er den yngste vinneren. Nå mangler det bare at laget, UAE, kroner det hele med at Alekxander Kristoff vinner dagens etappe i Paris.
Primož Roglic har også gjort en formidabel innsats. Jeg merket meg at han etter å ha innsett nederlaget, var en av de første til å gratulere Tadej Pogacar. Jeg har ikke gransket opptak av dette. Men for meg så ikke dette ut til å være en høflighetsgratulasjon. Det så faktisk ut som en hjertlig gratulasojn, hvor han i nederlagets øyeblikk var i stand til å gjlede seg over sin unge landsmanns suksess.
Nå er det finalen i Paris. Alt er i praksis avgjort, bortsett fra spurternes prestisjeoppgjør om å vinne denne etappen, antageligvis det gjeveste en spurter kan vinne.
Avslutningen i Paris er tradisjon, og “la même procédure que chaque année”. Etappen starter et sted utenfor Paris, og den er realtivt kort: 122 km, som er mer enn langt nok for de fleste av oss. For noen år siden ble avslutningsetappen kortet ned fra vanlig etappelengde, slik at paradedelen av etappen ble kortere. Det er hyggelig å se rytterne skåle i champagne, sykle i fotovennlige formasjoner, osv. Men det er greit at dette ikke varer for lenge. Selve konkurransen starter når de kommer inn på Rue de Rivoli, og de sykler 10 runder opp Champs Elysses til Etoile (Triumfbuen), ned igjen til Place de la Concorde, rundt og under Tuileriparken, opp til der hvor det står en statue av Jean d’Arc, og inn igjen på samme runden i Rue de Rivoli.
Koronapandemien har gjort at jeg ikke har fått besøkt Paris i år, men ut fra bilder jeg har sett er Rue de Rivoli nå en nærmest bilfri sykkelgate. I Paris har man som ett koronatiltak satset mer på sykkel. Noe slikt har vi dessverre ikke sett i Norge. Men nok om det.
Startstedet for avslutningsetappen varierer. I dag starter etappen i Mantes-la-Jolie, vest for Paris og har kurs øst-syd-øst, slik at den går litt syd for Paris, før den dreier inn mot Paris og de avsluttende rundene.
Île de France, som er regionen Paris er en del av, er ikke først og fremst kjent for sin vin, for å si det forsiktig. Men noe vin dyrkes det også her. Det er for det meste små produsenter, og vinene er ofte mest en kuriositet.
Det meste av avslutningsetappen går i departementet Yvelines, før den kommer inn til Paris. Selve Paris er det som ligger innenfor ringveien Peripherique. Forstedene utenfor ligger i andre departementer. Vin fra Yvelines fikk IGP-status i februar 2020. Det er tre hektar i Davron som har fått denne statusen, om jeg har oppfattet det rett. Dagens etappe passerer dette området etter ca 20 km, 6–7 km etter dagens eneste kategoriserte stigning. I Davron dyrkes merlot, pinot noir, chardonnay og chenin. 2020-årgangen vil bli den første vinen herfra med IGP-status.
Syklistene skal forbi Versailles, og da kan vi ta med vin dyrket i Versailles hager. Om jeg har forstått det rett, så er vinstokkene plantet i det som var Marie Antoinettes hager. Det dyrkes Merlot. Den første vinen herfra, i alle fall i moderne tid, ble tappet i 2006. Men det er bare to mål vinmark. I 2006 ble det produsert ca 200 flasker á 50 cl. Jeg tror dette er en vin som det er vanskelig å få tak i, og jeg vil anta kuriositetsfaktoren gjør at den er veldig overpriset i forhold til vinkvaliteten.
Holder vi oss til kjente viner, er det champagne som er Paris’ vin. Vinmarkene i Champagne begynner ca 50 km øst for Paris.
Champagne produseres av tre druer. To røde: Pinot Noir og Pinot Meunier, og en hvit: Chardonnay. Pinot Noir og Chardonnay regnes som de edle av disse druene. Pinot Meunier tåler kulde bedre, og dyrkes særlig i Vallé de Marne, hvor det kan være ganske kjølig. De to byene Reims og Épernay blir ikke enige om hvilken av dem som er den egentlige champagnehovedstaden. Jeg skal ikke ta stilling i akkurat det spørsmålet. Montagne de Reims, som ligger mellom de to byene, er hovedområdet for dyrking av pinot noir.
Côte des Blancs, syd for Epernay, er hovedområdet for chardonnay.
Fargen sitter i drueskallene. Hvis man siler vekk skallene før gjæringen, får man en hvit vin, selv om den er laget av røde druer. En champagne laget bare med hvite druer, altså chardonnay, kalles en blanc de blancs. En vin laget bare av røde, eller svarte druer, kalles Blanc de noirs, hvit av svarte. Det kan være både Pinot Noir og Pinot Meunier, men som regel vil det være Pinot Noir. Sammenligner man en blanc de noirs med en blanc de blancs, kjenner man at det i blanc de noirs er en smak av røde bær. En blanc de blancs er vanligvis friskere og lettere.
I Champagne er det vanlig å produsere alt som en hvit vin, både av røde og hvite druer. Rosé champagne lages vanligvis ved at det tilsettes litt rød vin i den hvite vinen. Vinen gjæres som en stille vin, og lagres med gjærrestene (sur lie) i minst 15 måneder, ofte lenger. Den tilsettes så litt søt druemost, og gjærer på nytt i flaskene. Det er dette som gir kullsyre og bobler i vinen. Når den er ferdig gjæret, vendes og roteres flaskene langsomt, slik at de til slutt står med toppen ned, og alle gjærrester samler seg som en propp i halsen. Denne fryses ned, flasken åpnes og proppen skytes ut, flasken etterfylles med litt most (eller kanskje vin, jeg er faktisk ikke sikker), før den korkes med den kjente champagnekorken, etiketteres og lagres ytterligere en stund, før den er klar til å sendes ut på markedet.
De fleste champagner er en cuvée, en blanding av viner laget på de tre druene. Å lage en god cuvée krever erfaring og dyktighet. Man blander stille viner, og man må kunne forutse hvordan vinen vil være etter å ha gjæret en gang til og har fått bobler, og litt høyere alkoholstyrke.
Mange av de store champagnehusene kjøper druer fra ulike drueprodusenter, og de har som mål at deres cuvée skal smake mest mulig likt fra år til år. En Moët & Chandon Brut Imperial skal smake som Moët & Chandon Brut Imperial, uavhengig av i hvilket år den er produsert. Årgangschampagne produseres bare i særlig gode år.
Det produseres også en stille vin i Champagne, Coteaux Champenois. Jeg kjøpte en gang en hvit Coteaux Champenois laget av chardonnay. Det blir sannsynligvis med denne ene gangen. Vinen var god den, men altfor dyr — ca 450 kr for en flaske. Man kan få en mye bedre chardonnay til 450 kr.
Vi har de senere årene sett en trend hvor drueprodusentene vil lage deres egen vin, den samme utviklingen som vi har sett i mange andre vinområder. Jeg henter er inn en uttalelse fra Olivier Jullien, en av de ledende vinprodusentene i Languedoc: Når man har gjort alt hva man kan for å dyrke druer av best mulig kvalitet, da vil man ikke se at de blandes med druer fra andre produsenter. Denne trenden er mest tydelig i Côte du Bar, lengst syd i Champagne. Men vi ser det i hele Champagne. Det vil bli interessant å se hvordan de store champagnehusene vil bli påvirket av at noen av de fremste druedyrkerne går over til å produsere sin egen champagne.
Tour de France avsluttes vanligvis i juli, at da pleier min anbefaling å være en blanc de blancs. Den har en friskhet som gjør at den passer godt på varme sommerdager. Nå som avslutningen først er i slutten av september, kan det være grunn til å bryte den tradisjonen, og prøve en blanc de noirs. Et kooperativ som heter Mailly, som ligger i landbyen Mailly i Montagne de Reims, produserer champagne kun med druer fra Grand Crus vinmarkene i området. De har en utmerket Blanc de Noirs. Til å være en grand cru champagne er den relativt rmelig, den koster 460 kr på Vinmonopolet.
Vi avslutter dette merkelige årets utgave av Tour de France her. Men vi møtes snart igjen “i Italia” når et enda mer forsinket Giro d’Italia starter 3. oktober.
Jeg håper at vi i 2021 i alle fall vil være nærmere en normaltilstand, med Tour de France i hovedsak i juli. Planen var i utgangspunktet at Touren skulle starte i København. Men det var noe med et utsatt OL og EM i fotball eller noe slikt, som gjorde at dette ville bli vanskelig for København. Starten i København er defor utsatt til 2022, mens starten i 2021 vil være i Brest i Bretagne. Touren for 2021 skal presenteres 29. oktober. Det vi vet er at Bretagne ikke er noe vinområde, så det kommer til å bli øl og cider til starten av Tour de France 2021. I sin presentasjon av Brest og Bretagne som Grand Depart 2021 skriver Tour de France at det sies at når det blåser er det ingen som navigerer uværet bedre enn bretonerne.
I Bretagne snakker noen, men stadig færre bretonsk, som er et keltisk språk. Det kommer vi sikkert også til å komme tilbake til i 2021. Men med arrangørens utsagn om vind og navigering, synes jeg det passer å avslutte årets serie med en bretonsk sang om tre unge sjømenn som skal seile til Newfoundland, og der møter selvfølgelig igjen en dame som de har møtt før. “Tri Martolod”, her fremført av den bretonske sangeren og musikeren alan Stivell. Jeg har inntrykk av at denne har blitt en slags uoffisiell bretonsk nasjonalsang.
Min hovedkilde til kunnskap om italiensk vin er Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.
