Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Dag 9: Streikerammet togdag med komplikasjoner. Antwerpen — Calais

Det­te skul­le vært en tog­dag. Jeg skul­le fra Ant­wer­pen til Calais. Det ble  en litt krong­le­te tog­rute, og det skul­le bli mer krong­le­te enn plan­lagt. Tog er van­lig­vis mer for­ut­sig­bart enn syk­ling når det gjel­der hvor langt man kom­mer. Der­for bestil­te jeg hotell i Calais før jeg la ut på dagens etap­pe.

Jern­bane­sta­sjo­nen i Ant­wer­pen er byg­get den gan­gen jern­bane­sta­sjo­ner var vik­ti­ge bygg. Den ble enten byg­get i 1902 eler 1908, iføl­ge en jern­bane­dame jeg snak­ket med på sta­sjo­nen (jeg hus­ker ikke hvil­ket av de års­tal­le­ne det var.)  Den gam­le hoved­byg­nin­gen er fre­det. (Bil­de på top­pen). Det er også en nyere del. Selve hal­len vir­ker gam­mel, men inn­red­nin­gen er ny. Con­ti­nue read­ing Bike­rail 2018 — med syk­kel på Inter­rail. Dag 9: Streike­ram­met tog­dag med kom­pli­ka­sjo­ner. Ant­wer­pen — Calais

Print Friendly, PDF & Email

Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Dag 8: Bergen op Zoom — Antwerpen

Noen kom­men­ter­te at det var litt vel man­ge skrive­feil i mine blogg­inn­legg. Det er ikke så over­ras­ken­de når de enten er skre­vet sent om kvel­den når øyne­ne begyn­ner å gå i kryss, eller om mor­ge­nen når jeg ennå ikke er rik­tig våken. Jeg er dess­uten en elen­dig kor­rek­tur­le­ser, sær­lig på det jeg har skre­vet selv. Da leser jeg det som skul­le stått der, ikke nød­ven­dig­vis det som fak­tisk står der.

Jeg vil­le instal­le­re en stave­kon­troll, og fant en plug-in til Word­Press.  Da jeg instal­ler­te den, kræ­sjet alt. Jeg kun­ne ikke redi­ge­re, og det gikk hel­ler ikke å lese. Dome­ne­shop kun­ne gi meg en opp­skrift på hvor­dan jeg kun­ne fik­se det, men deres kunde­ser­vice åpnet ikke før kl. 9, og da var det blitt litt vel sent. Men jeg fikk i alle fall blog­gen opp igjen, med alle skrive­fei­le­ne.

Jeg inn­s­tal­le­rer i alle fall ikke den stave­kon­trol­len på nytt. Jeg har en stave­kon­troll på min sta­sjo­næ­re PC hjem­me. Men jeg lurer på om ikke det er en FIre­Fox plug in. Jeg får prø­ve å fin­ne ut litt mer om det.

Vi kan slå det fast med en gang: Det er mye bed­re å syk­le når det er sol og fint vær, enn når det reg­ner og blå­ser. I dag var det en fin dag.

Som jeg har sagt noen gan­ger: Mitt geocaching­pro­sjekt for turen har vært å fin­ne cache i alle pro­vin­se­ne i Neder­land. Jeg kun­ne ikke for­la­te Ber­gen op Zoom, eller i alle fall ikke pro­vin­sen Noord Bra­bant, før jeg had­de fun­net minst én cache. De førs­te jeg let­te etter, fant jeg ikke. Det er all­tid en litt vans­ke­lig vur­de­ring: Hvor lang tide skal jeg bru­ke på å lete, før jeg drar vide­re til en annen. Når jeg bare skal ha én cache fra pro­vin­sen, og det ikke spil­ler noen rol­le hvil­ken, bru­ker jeg ikke lang tid på å lete.

Con­ti­nue read­ing Bike­rail 2018 — med syk­kel på Inter­rail. Dag 8: Ber­gen op Zoom — Ant­wer­pen

Print Friendly, PDF & Email

Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Dag 7: Togdag. Wolvega — Bergen op Zoom

Da jeg hard­de sjek­ket inn på hotel­let i Wolve­ga, og gjort opp sta­tus, opp­da­get jeg at noen av de cacher jeg had­de sett meg ut til turen Gro­enin­gen til Zwol­le, lå i nær­he­ten av hotel­let. Det var en til­fel­dig­het. Da jeg inn­så t jeg ikke vil­le kom­me fram til Zwol­le, la jeg det cache­pro­sjek­tet til side, og var bare opp­tatt av å kom­me fram. Men de ble lagt in i pla­nen for dagen etter.

Da jeg sjek­ket ut i dag, fikk jeg en annen posi­tiv over­ras­kel­se. Jeg had­de visst betalt for halv­pen­sjon, fikk jeg beskjed om. Den tre­ret­ters mid­da­gen jeg had­de spist var inklu­dert, jeg måt­te bare beta­le for ølet og kaf­fen.

Jeg tenk­te at det­te skul­le bli en tog­dag, omtrent som jeg had­de plan­lagt. Selv on ruten ikke var helt etter pla­nen. Men jeg star­tet dagen med en cache­tur i nær­om­rå­det, og fort­sat­te et styk­ke i rik­tig ret­ning. Jeg sik­tet meg inn på å ta toget fra en eller annen sta­sjon i den ret­nin­gen jeg skul­le. Det ble en cache­tur på ca 30 km i et beda­ge­lig tem­po, før jeg tok toget fra Sten­wijg til Zwol­le.

Jeg synes det er opp­munt­ren­de å se neder­lands­ke fami­li­er på tur. Om noen år er det kan­skje slik i Nor­ge også.

Som jeg har anty­det før, er ikke form­ne helt så god som den bur­de være. 160 km på syk­kel de to sis­te dagee, hang igjen og jeg had­de gans­ke tun­ge bein. En hvil­dag på toget kun­ne gjø­re godt. Men som jeg har lært av Johan Kag­ge­stad: Man kan ikke sit­te helt stil­le på en hvile­dag, da vil man lett stiv­ne. Man må ha litt sir­ku­la­sjon i mus­ku­la­tu­ren. De syk­lis­te­ne som syk­ler Tour de Fran­ce plei­er typisk å ta en lett trille­tur på hvile­da­ge­ne. En lett trille­tur for dem, er en full­dags­etap­pe for meg — i et tem­po jeg ikke vll­le hatt sjans til å føl­ge. Men så lever hel­ler  ikke jeg av å syk­le.

På tog i Neder­land må man ha en egen bilett for syk­ke­len. En dags­bil­let kos­ter for tiden 6,10€,  Man kjø­per stor sett bill­let­ter på auto­mat. Man må drop­pe van­lig bil­lett og bare kjø­pe til­leggs­bil­let­ten for syk­kel. Man kan vel­ge mel­lom bil­lett for i dag,  eller for en annen dato  Det sis­te har jeg ikke prøvd. Jeg vet hel­ler ikke om man kan kjø­pe bil­lett for f.eks en uke.

Nymo­tens tek­nis­ke grei­er, kan være et uford­ring. På sta­sjo­nen var det auto­matsk bil­lett­kon­troll, med sli­ke sper­rer som man fin­ner på T-banest­sjo­ner man­ge ste­der i ver­den. Den vil­le ikke aksep­te­re QR-koden på min Inter­rail­bil­lett Jeg tryk­ket på en “hjelp” kna­pp, og damen sa aden skul­le fun­ge­re. Men hun slapp meg uan­sett gjen­nom.

Dagens Inter­rail­bil­let­ter har en QR-kode på bil­let­ten.

Bil­let­ten lig­ger i et oms­alg som også har en QR-kode.

Jeg prøv­de selv­føl­ge­lig å skan­ne QR-koden på bil­let­ten. Da jeg for­klar­te det­te for en dame i en infor­ma­sjons­skran­ke, sa hun at jeg måt­te bru­ke QR-koden på omsla­get, ikke på bil­let­ten. Det er jo “logisk” når det er auto­ma­tisk bil­lett­kon­troll. Men da jeg prøv­de det, vir­ket det.

De eld­re neder­lands­ke tog­set­te­ne har høyt gulv, så man må løf­te syk­ke­len opp i vog­nen. Det kan være en utfrod­ring med full ferie­ba­gaj­sen på syk­ke­len. Det er hel­ler ikke plass til man­ge syk­ler i dem.

De nyere tog­set­ten er bed­re med lavt gulv hvor man kan tril­le syk­ke­len inn og ut, og det er mye bed­re plass til syk­ler.

Som sagt før et er av mine pro­sjek­ter for turen å sør­ge for at jeg har fun­net minst en cache i hver pro­vins i Neder­land. Jeg mang­let fort­satt Fle­vo­land. Jeg tog et tog fra Zwol­le til Dron­ten, for å fin­ne en cache der. På toget dit lær­te jeg noe jeg egent­lig ikke er inter­es­sert i vite. På toge­ne i Neder­land er det ikke til­latt å ha med syk­ler i rush­ti­den, defi­nert som fra 06.30 til 09.00 og 16.00 til 18.30. Nå var fak­tisk toget 15.45 da jeg gikk på toget, og 15.58 da jeg gikk av, så jeg var innen­for.

Egent­lig er det best å være dum utled­ning som ikke kjen­ner sys­te­met, og som dess­uten ikke for­står neder­landsk, når slikt opp­står. Og hvem leser egent­lig det som står med liten skrift på en tog­bil­lett? Når teks­ten bare er på neder­landsk? Jeg had­de glemt alt det­te da jeg tok toget til­ba­ke til Zwol­le. Vi som begyn­ner å bli gam­le kan kan­skje skyl­de på svik­ten­de kort­tids­min­ne.

Jeg har mer­ket meg at Brompton-syk­ler synes å være gans­ke popu­læ­re. Når man slår det sam­men, reg­nes de kan­skje ikke som syk­ler. I alle fall ikke hvis man tar trekk over dem. |Det var en vik­tig grunn til at de ble så pop­læ­re i Lon­don. Det var ikke lov å ta med syk­ler på under­grun­nen, men man kun­ne ha med en sam­men­slått Brompton. Rolls Royce er engelsk. og Brompton er Rolls Royce når det gjel­der sam­men­legg­ba­re syk­ler.

Jeg har fle­re gan­ger skrytt av pro­gram­met DxO Photo Stu­dio, og jeg min­ner igjen om at jeg ikke får noen form for godt­gjø­rel­se for å skri­ve om det­te, eller and­re pro­duk­ter som er omtalt. Pro­gram­met gjør fle­re ting. Det kor­ri­ge­rer for feil i objek­ti­vet. Alle objek­ti­ver har feil, som gir en viss for­teg­ning av bil­det. Jeg antar at det er det­te som gjør pro­por­sjo­ne­ne litt anner­le­des i det ube­hand­le­de bil­de, sam­men­lig­net med bil­de­ne behand­let i DxO. Bil­det synes ikke beskå­ret, da jeg fin­ner igjen de sam­me detal­je­ne langs kan­ten. Her vil jeg vise hånd­te­ring av mot­lys. Det førs­te bil­det er jpg-filen slik den kom­mer ut av kame­ra­et.

Det and­re bil­det er pro­ses­sert med stan­dard­opp­set­tet i DxO. Jeg bru­ker for det mes­te stan­dard­ver­di­ene.

Når jeg ser resul­ta­tet, hen­der det jeg får til­ba­ke for å behand­le bil­det en gang til, med et pre­set for dene type moti­ver eller lys­for­hold, Her har jeg valgt pre­set for mot­lys­kor­rek­sjon.

Jeg kun­ne sik­kert ha fått mer ut av det­te hvis jeg had­de tatt meg tid til å lære bil­led­be­hand­ling og pro­gram­met ordent­lig. Det har man­ge mulig­he­ter jeg ald­ri har for­søkt. Jeg bru­ker bare pre­sets for uli­ke moti­ver og lys­si­tua­sjo­ner.

I alle fall på Inter­CIty-toge­ne er det nå inter­nett. Jeg kun­ne der­for begyn­ne å skri­ve på det­te på toget fra Zwol­le til Rot­ter­dam.

Jeg vil litt til­ba­ke til infra­struk­tur. Jeg nevn­te i går at det man­ge ste­der er toveis syk­kel­vei­er på beg­ge sider av vei­en. Når man skal byg­ge syk­kel­vei­er langs lande­vi­er, er følge­de v8ktig: Man skal slip­pe å måt­te krys­se vei­en sta­dig vekk, og man skal slip­pe å måt­te syk­le en lang omvei for å kom­me til et sik­kert sted å krys­se. Der­for bør det være på beg­ge sider. I Nor­ge opp­le­ver jeg ofte at det er kort strek­ning gang- og syk­kel­vei på den ene siden, så bli den borte, og det duk­ker opp på den and­re siden. Sli­ke plei­er jeg ikke å bru­ke. Jeg anser det for å være mer risi­ka­belt sta­dig å måt­te krys­se kjøre­fel­te­ne for å kom­me til den siden hvor det er litt gang- og syk­kel­vei. Da syk­ler jeg hel­ler i kjøre­fel­tet.

I Nor­ge hører vi sta­dig slikt tøv som at man ikke kan skil­te på syk­kel­vei. Det er tøv, ikke noe annet. Men her i Neder­land skil­ter man også vike­plkt der to syk­kel­vei­er møtes. Jeg har sett til­sva­rend ei Køben­havn og i Fra­ni­ke, så det er også mulig hvis man vil. Men hvis man ikke vil, da kan man få det mes­te til å vir­ke umu­lig.

Jeg har book­et hotell i en by som heter Ber­ge op Zoom. Jeg har vært i minst en annen by i Neder­land som heter Ber­gen. Det må ha noe å gjø­re med fjell eller berg. I Ber­gen på Vest­lan­det, byen mel­lom de syv fjell, gir det mening. Men her i Neder­land er det padde­fallt, i alle fall ved kys­ten. Det er ikke et berg i sik­te. Så hvor­for man har valgt det­te nav­net her, aner jeg ikke.

Jeg kom fram sent den­ne gan­gen også. Toget var frem­me 21.15. Men det er en vik­tig for­skjell mel­lom å rei­se med tog og å syk­le. Når det er et par tog­byt­ter kan man kjø­pe mat på sta­sjo­ne­ne som man enten spi­ser mens man ven­ter på toget, eller på toget. Det er ikke akku­rat sli­ke mål­ti­der som inspi­re­rer en til å bli mat­blog­ger. Men man slip­per å kom­me sul­ten fram når res­tau­ran­te­ne er i ferd med å steng kjøk­ke­ne­ne. Da jeg rotet ordent­lig i Bel­gia for tre år siden, klar­te jeg med nød og nep­pe å få et sted å sove, og kun­ne bare glem­me å fin­ne mat. “Mid­da­gen” den dagen ble det som fan­tes av snacks og øl i mini­ba­ren.

Ber­gen op Zoom lig­ger i Nord Bra­bant, den nest sis­te pro­vin­sen hvor jeg mang­ler cache. Etter den­ne gjen­står Zee­land, og jeg må fin­ne noe der også, for å fulleføre det­te pro­sjek­tet. Pla­nen var å ta toget til Vis­sin­gen, med et stopp for å fin­ne minst en cache i Nord Bra­bant, ta båten til Bres­kens og så syk­le til Brüg­ge i Bel­gia. Brüg­ge er en fin by, og jeg skul­le gjer­ne ha vært en tur inn­om. Men jeg har vært der noen gan­ger før, og det byr seg sik­kert noen mulig­he­ter til å kom­me dit en annen gang.

Nå har jeg kon­klu­dert med at jeg vil syk­le til Ant­wer­pen, som er ca 40 km her­fra. Jeg vel­ger en rute som gjør at jeg kan pluk­ke med minst en cache i Nord Bra­bant, hvor jeg er nå, og minst en i Zee­land. Da er det pro­sjek­tet fer­dig. Jeg reg­ner med å ta toget fra Ant­wer­pen, men har ennå ikke bestemt meg for hvor jeg drar vide­re. Jeg had­de egent­lig ikke and­re pla­ner for å stop­pe i Beliga enn i Brüg­ge, da jeg reg­net med at det vil­le vært et pas­sen­de over­nat­ting­sted. Nå kom­mer jeg anta­ge­lig til å dra vide­re fra Ant­wer­pen til Frank­ri­ke.

Jeg har ingen til­sva­ren­de cache­pro­sjek­ter som for Neder­land i de and­re lan­de­ne jeg skal syk­le i. Jeg har alle­re­de fun­net cacher i alle Bel­gis­ke pro­vin­ser. I Frank­ri­ke vil jeg prø­ve å fin­ne cacher i så man­ge regio­ner og depar­te­men­ter som mulig. Men det er så man­ge, så jeg har ingen mulig­het til  dek­ke hele den­ne gan­gen. Jeg har ikke fun­net cacher i noen av depar­te­men­te­ne langs den frans­ke kanal­kys­ten, bort­sett fra det aller nord­ligs­te, Nord. Og fransk­menn kal­ler det selv­føl­ge­lig ikke kana­len “Den engels­ke kanal”.

I dag ser det ut til å bli fint vær, så nå skal jeg tes­te noe av den sol­kre­men jeg kjøp­te på båten til Køben­havn.

Bikerail 2018 Med sykkel på Interrail — utreise: (Oslo — København — Montpellier.

Sykkelturer

 

Print Friendly, PDF & Email

Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Dag 6: Groeningen — Heerenveen

Det er en fryd å syk­le i Neder­land. Men det reg­ner her også. Om som i and­re fla­te land, som Dan­mark, kan det blå­se mye, sær­lig fra den kan­ten hvor man ikke øns­ker vind. Da er de ikke fullt så fryde­fult len­ger. Jeg for­står godt at de kan tren­ge litt regn i Neder­land også. Men det er så man­ge and­re dager i året. Det behø­ver ikke reg­ne akku­rat når jeg er her.

Jeg kjøp­te sol­krem på båten fra Oslo til Køben­havn. Den har jeg ennå ikke hatt bruk for. Jeg tar med en annen krem, som bur­de vært med da jeg skrev om hva jeg har med. Det som Dag-Otto Lau­rit­zen kal­te “balle­krem” og Johan Kag­ge­stad kal­te rompe­krem. Det er en krem som man smø­rer i baken og and­re utsat­te ste­der, for å unn­gå sittesår og gnag­sår. Jeg mer­ket meg at de to nevn­te her­rer anbe­fal­te det da Abid Raja skul­le syk­le Nor­ge på langs, fra Lin­des­nes til Nord­kapp. Dag-Otto Lau­rit­zen og Johan Kag­ge­stad har pei­ling på syk­kel, så jeg hører på deres råd. Og det er, om jeg har for­stått det rett, det prof­fe­ne bru­ker.

Om det hjel­per? Jeg må bare si at de vet jeg ikke. Jeg har ikke gjort noen kon­trol­ler­te for­søk. Jeg har ikke fått sittesår eller gnag­sår i baken eller på edle­re deler, under mine syk­kel­tu­rer. Om jeg had­de fått det hvis jeg ikke had­de brukt slik krem? Jeg aner ikke.

Går du i en butikk som sel­ger slikt og spør etter balle­krem eller rompe­krem, så vet de nok hva du mener. Med den heter egent­lig Cha­mois. Det er fle­re pro­du­sen­ter som leve­rer det­te. Den bok­sen jeg har nå er fra Assos. Jeg har brukt krem fra en annen pro­du­sent tid­li­ge­re. Om det er noen for­skjell? Ikke som jeg har mer­ket.

I dag ble jeg nok en gang opp­gitt over min syk­kel-GPS. Jeg har ikke fun­net noen måte å set­te pre­fe­ran­ser når det gjel­der rute­va­lg. Det bur­de være mulig f.eks. å set­te om man syk­ler lande­vei, eller off road. For så vidt også om man vil unn­gå stig­nin­ger, slik man kan vel­ge om man lar Stra­va gene­re­re ruten. Men nå har jeg fle­re gan­ger fått feil­mel­din­gen “Feil ved bereg­ning av rute. For lite min­ne”. Det har ikke vært vel­dig lan­ge ruter. Den har fått pro­ble­mer med bereg­ning av ruter på rundt 30 km.

Jeg reg­ner med at som ved all annen elekt­ro­nikk, så har  ver­den gått frem­over i løpet av de åre­ne jeg har hatt den­ne. Men den får hol­de den­ne seson­gen, så får jeg se hva som er på mar­ke­det nes­te sesong.

Skil­ting av syk­kel­vei­er kan være for­vir­ren­de. Skil­te­ne peker i stor grad til knute­punk­ter, som har sitt num­mer. Noen angir også navn på en syk­kel­rute, uten å angi hvor man hav­ner. Hvis man vet hvl­ke knute­punk­ter man skal gjen­nom, kan det sik­kert være greit. Men da må man ha et kart over dis­se knue­pun­ke­ne, Ved noen knute­pun­ter er det sått opp kart. Jeg synes det nå har kom­met fle­re skilt som peker til sted, og ikke bare knute­punkt. Det er et nett­sted, som heter Hol­land Cycling Rou­tes, som har prak­tisk infor­ma­sjon. Man­ge har lidd av app-syke, og har skul­let lage apper til alt. Men her synes jeg det mang­ler en app. Ta en nær­me­re titt på det­te kar­tet fra Cycle Route Plan­ner på ette nett­ste­det for å se net­ver­ket av syk­kel­ru­ter i Neder­land. De røde er lang­dis­tan­se­ru­ter, de grøn­ne er and­re syk­kel­ru­ter.

Det ble en sen start i dag. Så sen at Stra­va har vært ufor­skam­met nok til å kal­le turen “Lunch ride”. Jeg kom ikke så langt som jeg had­de plan­lagt, noe som selv­sagt had­de sam­men­heng med sen start, regn og vind. Og noen geoca­her som jeg had­de sett meg ut. På etter­mid­da­gen begyn­te jeg å ten­ke på om jeg skul­le ta tog et styk­ke. Men jeg ante ikke om de gikk noen tog i nær­he­ten av der jeg var. Da jeg kom til Oos­ter­wol­de syn­tes jeg at jeg så en jern­ban­bom, og et hus i de typis­ke gule og blå far­ge­ne til det neder­lands­ke jern­bane­sel­ska­pet. Her­fra kan jeg kan­skje ta et tog! tenk­te jeg. Men det var bare en av de man­ge bom­me­ne foran vippe­bro­er over kana­le­ne, og en butikk had­de valgt de sam­me gule og blå far­ge­ne som jern­bane­sel­ska­pet. Det var ikke en luft­spei­ling, det bare vir­ket sånn.

Da jeg inn­så at jeg ikke vil­le kom­me fram til Zwol­le, pluk­ket jeg fram tele­fo­nen for å se på kar­tet hvor langt det var til nær­mes­te sted hvor det bur­de være greit å fin­ne over­nat­ting. Val­get falt på Heer­en­ve­en, en by jeg først og fremst for­bin­der med skøyte­løp. Jeg valg­te et hotell i en liten by øst for Heer­en­ve­en, som heter Wolve­ga. Det lig­ger bed­re til enn selve Heer­en­ve­en når det gjel­der fort­set­tel­sen. Og jeg fant et godt hotell­til­bud. Hotel­let lig­ger i utkant­en av Wolve­ga, og det blir litt som om jeg skul­le ha valgt et hotell i utkant­en av Ski, Lille­strøm eller Sand­vi­ka i ste­det for Oslo. Jeg fore­trek­ker vanlg­vis å bo i sen­trum. Men jeg skul­le bare ha en dusj, en seng og mat, og had­de ingen pla­ner om å gå ut på byen. Hotel­let lig­ger i et bygg som opp­rin­ne­lig ble byg­get som senior­bo­li­ger. Men de had­de pro­ble­mer med å leie ut alt, så en del av det ble gjort om til hotell. Jeg har fått en lei­lig­het, suite eller hva man vel­ger å kal­le det, med stue, sove­rom, kjøk­ken og bad for 75€.

Det ble en etap­pe på 85 km.

Det er all­tid opp­munt­ren­de når man kom­mer til et hotell som har det­te skil­tet ved inn­gan­gen:

De har et eget rom for syk­ler, hvor de også er lade­mu­lig­he­ter for elsyk­ler, for de som måt­te tren­ge det. Jeg valg­te å bru­ke blits for å balan­se­re lyset fra vin­du­et. Det ga en util­sik­tet, men artig effekt med alle reflek­se­ne på syk­le­ne.

Steds­navn kan være facsi­ne­ren­de. Et syk­ke syd-syd­vest for Gro­enin­gen fin­ner vi et sted som heter Norg. Hva slags sam­men­heng det er mel­lom det­te og Nor­ge, om noen, vet jeg ikke.

Her kan vi også fin­ne både Nor­ger­vegr og Oude Nor­ger­vegr.

Vår nors­ke ø (ok, jeg vet den bru­kes på dansk også) blir sta­dig mer popu­lær. Jeg tror ikke Nør­ger­vegr er det offi­si­el­le nav­net.  Noen har anta­ge­lig­vis vært ute å tag­get vei­skil­tet. I Fran­kike ser jeg ofte at ø’en duk­ker opp på mer­ke­li­ge ste­der, hvor f.eks. Fjord har blitt til Fjørd.

En av de mor­soms­te synes jeg er at Mons­ter har blitt til Møns­ter. Men den kan være popu­lær i Neder­land også. For to år siden møt­te jeg den­ne damen i fro­kost­sa­len på hotel­let jeg bod­de på i Lei­den.

Hun had­de ingen annen begrun­nel­se for å ha valgt den top­pen enn at hun liktee den og syn­tes den var kul.

Litt vest for Norg kan vi inne Ame­ri­ka. Men det ste­det har jeg ikke vært inn­om.

Noe av det som gjør Neder­land til et fint land å syk­le i, er god til­rette­leg­ging, men også ikke minst at bilis­te­ne respek­te­rer syk­len­de i tra­fik­ken. Det er far­lig å gene­ra­li­se­re basert på begren­se­de erfa­rin­ger. Men jeg har ikke opp­levd at bilis­ter pres­ser seg for­bi der det er for trangt, eller ikke over­hol­der vike­plik­ten. Det er det­te som gjør at det som kal­les “2 minus 1”, hvor man har ett kjø­efet i midt­en, og syk­kel­felt på hver side, kan fun­ge­re i Neder­land. To biler kan ikke møtes uten at de må ta syk­kel­fel­te­ne i bruk. Men så len­ge tra­fik­ken ikke er stor og bilis­te­ne aksep­te­rer at her har syk­len­de for­trinns­rett, så fun­ge­rer det.

Jeg har vært borte i til­sva­ren­de til­rette­leg­ging i Sveits, og der fun­ger­te den ikke like godt, for­di bilis­te­ne var mind­re hen­syns­ful­le. I Nor­ge tror jeg ikke det­te had­de fun­gert i det hele tatt. Nors­ke bilis­ter er i alt­for liten grad vil­li­ge til å ta hen­syn til folk som syk­ler, og da kan man ikke base­re seg på slikt. Et hoved­pro­blem for folk som syk­ler i Nor­ge er en alt­for dår­lig bilist­kul­tur. Bilis­te­ne må skjer­pe seg!

I Neder­land fin­ner man også asfal­ter­te syk­kel­sti­er gjen­nom skogsom­rå­der. De er gjer­ne sma­le og har ingen høy stan­dard. Men de kan fun­ge­re utmer­ket som en snar­vei. Slikt fin­ner man nep­pe noe sted i Nor­ge. Fin­ner man noe som er asfal­tert i en norsk skog, bort­sett fra even­tu­elt vei­er for bil­kjø­ring, er det for at folk skal tre­ne på rulle­ski, ikke for at man skal syk­le.

Så var det det­te med vei­ar­beid, hvor man på syk­kel­vei­er i Nor­ge for ofte ender i et far­lig og umer­ket anleggs­om­rå­der. Slik skal det gjø­res når man må sten­ge syk­kel­vei­en: Man byg­ger en ny, mid­ler­ti­dig syk­kel­vei rundt anleggs­om­rå­det. Bilis­te­ne? De har motor, så de kan godt kjø­re en omvei langs en annen rute.

I og rundt de stør­re byene, hvor tra­fik­ken er stor, er det gjer­ne gans­ke bre­de syk­kel­vei­er. Langs lande­vei­er er det ofte gans­ke sma­le, sepa­ra­te syk­kel­vei­er på beg­ge sider av vei­en. De er bre­de nok til at to syk­len­de kan møtes, og det er mulig å syk­le for­bi. Men de blir kan­skje litt sma­le for to laste­syk­ler eller hvis man syk­ler med til­hen­ger. Selv om man­ge syk­ler i Neder­land, er det så man­ge til­rette­lat­te vei­er at syk­kel­tra­fik­ken på man­ge av dem blir gans­ke liten. Da fun­ge­rer sli­ke sma­le vei­er godt, i alle fall for oss som syk­ler på en van­lig syk­kel. Noe av pro­ble­met med f.eks. Tour de Finan­ce ruten i Oslo, er at det ikke fin­nes alter­na­ti­ve ruter, så alle skal inn på den sam­me, for sma­le syk­kel­vei­en, som til dels er gang- og syk­kel­vei. Det er å byg­ge for kon­flikt.

Det har vært en del dis­ku­sjon om vike­plikt for syk­len­de i det sis­te. I sin famø­se kom­men­tar til Veg­nett, sier sier senior­in­ge­ni­ør Tan­ja Lofts­gar­den i Sta­tens veg­ve­sen blant annet det­te:

Tra­fikk­reg­le­ne i and­re land vi sam­men­lig­ner oss med, er utfor­met etter lig­nen­de prin­sip­per. Noen land har byg­get ut mer sam­men­hen­gen­de syk­kel­vei­nett som egner seg til for­kjørs­re­gu­le­ring. I Nor­ge har vi ikke kom­met så langt.”

Jeg vet ikke hvil­ke and­re land Sta­tens veg­ve­sen samen­lig­ner med. Det er mulig det ser likt ut hvis man sit­ter bak et skrive­bord og leser regel­ver­ket. Men i and­re land som det er nætur­lig å sam­men­lig­ne seg med, skil­ter man. Bymiljø­eta­tens presse­sjef Moni­ca Thorud Olsen ser­ve­rer erketøv om det­te:

Opp­mer­king av vike­for­hold, even­tu­elt skil­ting av vike­for­hold, er ikke et til­tak som kan bru­kes på syk­kel­vei”

Jeg fat­ter ikke hvor hun har det fra at man ikke kan skil­te vike­plikt­for­hold på syk­kel­vei. Selv­føl­ge­lig kan man det, men man vil ikke, hvil­ket er noe helt annet. I Sve­ri­ge, Fin­land, Dan­mark, Tysk­land, Neder­land, Bel­gia, Frank­ri­ke og Sveits, skil­ter man. Det er de lan­de­ne jeg kjen­ner som syk­list. Er det and­re land fol­ke­ne i Sta­tens veg­ve­sen eller Bymiljø­eta­ten mener det er mer natur­lig å sam­men­lig­ne seg med?

Man skil­ter ikke for­kjørs­rett i syk­kel­vei­er. Det har jeg ikke sett noen ste­der. For­kjørs­rett er et uhel­dig uttrykk, og bur­de ikke ha vært brukt. Man har ingen ret­tig­he­ter i tra­fik­ken, bare plik­ter. Ser vi på skilt­for­skrif­ten om skilt 206 For­kjørs­veg, står det:

Skil­tet angir at kjø­ren­de som kom­mer fra side­veg eller krys­sen­de veg, er pålagt vike­plikt med skilt 202 «Vike­plikt» eller 204 «Stopp».”

Det opp­ly­ser at and­re har vike­plikt, og at det­te er skil­tet. Det angir ikke at man har noen for­kjørs­rett. Det­te er en vik­tig nyan­se.

Slik poli­ti­et i Oslo prak­ti­se­rer reg­le­ne, gjel­der det­te med for­kjørs­vei og at and­re har vike­plikt, åpen­bart ikke for folk som syk­ler, når de kan hev­de at syk­lis­ten kan las­tes like mye som bilis­ten når en bilist begår trip­pel vike­plikts­brudd ved å ryg­ge fra en pri­vat utkjør­sel, ut på en for­skjørs­vei og kol­li­de­rer med en som syk­ler å for­skjørs­vei­en. En slik tolk­ning av reg­le­ne er ikke engang krea­tiv, den er bare dum. Her har poli­ti­et laget sine egne reg­ler, som sier at syk­len­de har all­tid vike­plikt for biler, uan­sett hva tra­fikk­reg­ler og skilt sier.

Men man skil­ter vike­plikt i kryss, og da er det krys­set som avgjør hvor­dan man skil­ter. Slik er mine inn­trykk fra Neder­land:

Hvis en syk­kel­vei går langs en hoved­vei, da har krys­sen­de vei­er vike­plikt, akku­rat som man har vike­plikt for tra­fikk i kjøre­fel­tet. Et åpen­bart eksem­pel på at det bur­de vært skil­tet slik er krys­set Sørke­dals­vei­en x Mor­ge­dals­vei, ved Njård­hal­len.

I Neder­land skil­tes vike­plikt for for­skjørs­vei slik det bør gjø­res: Tra­fikk som skal krys­se syk­kel­vei har vik­plikt for syk­kel­vei­en. Det er også mar­kert vike­plikt ut av run­kjø­rin­ger.

Hvis en syk­kel­vei krys­se en hoved­vei, da har tra­fikk på syk­kel­vei­en vike­plikt, eller som her: Full stopp.

I man­ge rund­kjø­rin­ger går det syk­kel­vei rundt rund­kjø­rin­gen. Noen gan­ger har bilis­te­ne vike­plikt for syk­len­de på syk­kel­vei­en.

Da er det også skil­tet at bilis­ter har vike­plikt når de kjø­rer ut av rund­kjø­rin­gen.

I and­re sli­ke rund­kjø­rin­ger kan syk­len­de ha vike­plikt for krys­sen­de vei. Slik blir det hvis man bru­ker hodet og ten­ker på hva som er for­nufig løs­ning i det enkel­te kryss. Er det for­nuf­tig, har tra­fikk på syk­kel­vei­en vike­plikt. Er det for­nuf­tig at bil­tra­fik­ken har vike­plikt, så skil­ter man det. Man gjør ikke som i Nor­ge: Roser seg over sitt eget regel­verk og egen for­tref­fe­lig­het, og anven­der et dår­lig regel­verk blindt og hode­løst, slik at syk­len­de har vike­plikt for krys­sen­de bil­tra­fikk der det er hin­si­des enhver for­nuft. Nor­ge synes å være gans­ke ale­ne om en slik prak­sis. Ikke i noe land det er natur­lig å sam­men­lig­ne seg med, er vike­plikt­for­hol­de­ne for folk som syk­ler på syk­kel­vei­er like håp­løse som i Nor­ge. Kan­skje er regel­ver­ket de sam­me, men det tren­ger vi ikke vite noe om så len­ge man bru­ker skilt til å lage for­nuf­ti­ge løs­nin­ger.

Folk var for­res­ten ikke bare ute og syk­let. På en vei støt­te jeg på en used­van­lig lang kø av trak­to­rer. Den kom i fle­re pul­jer, så det var langt fle­re trak­to­rer enn bil­det viser. Jeg vet ikke hva de skul­le på en søn­dag. Hvis det had­de vært i Frank­ri­ke, vil­le jeg ha reg­net med at bøn­de­ne var ute for å demon­stre­re for eller mot et eller annet. Men da vil­le de ha kjørt på motor­vei, på en hoved­gate eller noe slikt hvor man ble lagt mer­ke til, ikke på en lite tra­fi­kert lande­vei ute på bon­de­lan­det. Kan­skje skul­le de til kir­ken, kan­skje var det møte i den neder­lands­ke utga­ven av Sen­ter­par­ti­et. Jeg vet ikke.

Vi som har vært opp­tatt av syk­kel­po­li­tikk i Oslo en stund, vet at syk­kel­pla­ner er til for å revi­de­res, de skal ikke nød­ven­dig­vis gjen­nom­fø­res. Slik ble det med min dagsetap­pe også. Egent­lig var pla­nen å ta toget fra Zwol­le i mor­gen. Slik blir det ikke. Det er fort­satt pro­vin­ser i den midt­re delen av Neder­land hvor jeg ikke har fun­net noen geoca­her: Over­ijssel og Fle­vo­land. Her hvor jeg er nå, er jeg godt plas­sert for å fin­ne cacher i de to pro­vin­se­ne.

Pla­nen var å ta toget nes­ten til gren­sen til Bel­gia i Zee­land og syk­le vide­re inn i Bel­gia til Brug­ge, med et inn­lagt cachestopp i Nord Bra­bant, enten i Til­burg eller Bre­da. Men da bur­de jeg nok ha tatt et tid­lig tog, og det rek­ker jeg ikke om jeg skal fin­ne cacher i to pro­vin­ser først. På den annen side: Jeg har ikke dår­lig tid. Ingen ven­ter på meg, og jeg skal ikke rek­ke noe når jeg kom­mer til Syd-Frank­ri­ke. Da jeg plan­la ruten, tok jeg utgangs­punkt i en Inter­rail­bil­lett med 5 tog­da­ger inne­for en peri­ode på 15 dager. Men jeg har nå en bil­lett med 7 tog­da­ger innen­for en ram­me på 30 dager. Jeg har to tog­da­ger mer enn det jeg har plan­lagt for, og en god del fle­re syk­kel­da­ger — selv om jeg har noen jeg skal rek­ke en del dager etter plan­lagt ankomst, så jeg kan ikke hol­de på i hele 30-dagers­pe­rioden.

Nå avslut­ter jeg det­te for å spi­se fro­kost. Så får jeg ten­ke på rute­va­lg mens jeg spi­ser. Yr sier at været skal bli bed­re. Det blir ikke sær­lig varmt, men solen  vil kom­me fram og det skal ikke reg­ne. Vin­den kom­mer i hoved­sak fra nord-nord­vest, som bør bety en del med­vind. Jeg håper de har rett.

Bikerail 2018 Med sykkel på Interrail — utreise: (Oslo — København — Montpellier.

Sykkelturer
Print Friendly, PDF & Email

Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Dag 5: Groeningen

En søn­dag mor­gen i Gro­enin­gen i en tid med fot­ball­mes­ter­skap, gir flash backs. Jeg har ald­ri vært sær­lig opp­tatt av fot­ball. Men like­vel. Førs­te gan­gen jeg var i Gro­enin­gen, var i 1988. Vi skul­le på ferie med bil i Tysk­land, Neder­land, Bel­gia, Nord-Frank­ri­ke og Lux­em­burg. Vi star­tet med å ta båten til Kiel. Da vi kom til Kiel lør­dag mor­gen, gikk det opp for meg at den dagen var det fina­le i fot­ball-EM, mel­lom Neder­land og det davæ­ren­de Sov­jet. Å sit­te på et hotell­rom i Tysk­land og se den­ne kam­pen, vil­le ikke være sær­lig inter­es­sant for en som egent­lig ikke er sær­lig inter­es­sert i fot­ball. Vi kon­klu­der­te raskt med at vi vil­le kjø­re direk­te til Neder­land. Vi stop­pet i den førs­te lil­le byen vi kom til over gren­sen, Bad Nie­eu­w­shans. Vi fant et hotell, og en café hvor man had­de utstyrt seg med et etter dati­dens stan­dard stort TV. Vi gikk dit for å se kam­pen. Å se EM-fina­le med Neder­land på en café i Neder­land full av gale neder­len­de­re, det er mor­somt selv om man ikke bryr seg så vel­dig mye om det som skjer på banen. At Neder­land vant, jeg tror det var 3–1, gjor­de det bare enda bed­re.

Mor­ge­nen eller for­mid­da­gen etter var vi i Gro­enin­gen. Byen bar sterkt preg av at folk had­de fei­ret sei­e­ren dagen før. Det var en by som bok­sta­ve­lig talt stin­ket av øl.

Con­ti­nue read­ing Bike­rail 2018 — med syk­kel på Inter­rail. Dag 5: Gro­enin­gen

Print Friendly, PDF & Email

Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Dag 4: Togdag. Rødbyhavn — Groningen

Som jeg nevn­te etter tred­je etap­pe, var ikke for­men så god som den bur­de være. Så jeg våk­net med gans­ke tun­ge og stø­le ben.Jeg drakk kan­skje litt lite under­veis i går. Selv om jeg etter­fyl­te med tre øl til mid­da­gen, så føl­te jeg meg fort­satt litt dehydrert da jeg våk­net.

Jeg kan se på det som et demens­fore­byg­gen­de til­tak. I det utmer­ke­de pro­gram­met “Ekko” på NRK P2, for­tal­te de nylig om forsk­nings­re­sul­ta­ter som vis­te at melke­syre bidrar til om ikke å hind­re, så i alle fall å utset­te demens. Man bør jevn­lig tre­ne slik at krop­pen pro­du­se­rer melke­syre. Det er godt for hjer­nen. Jeg fikk en del av det på vei fra Køge til Rødby­havn. Jeg har kom­met i en alder hvor slikt er inter­es­sant. Det er sik­kert vik­tig å begyn­ne tid­lig, så det bur­de være av inter­es­se for unge folk også. Men det er ikke slikt som unge er opp­tatt av, og som får dem til å tre­ne. Det er ikke det som moti­ve­rer meg hel­ler, men jeg tar det gjer­ne med som en bonus. Det vik­tigs­te for å hol­de hjer­nen i form, er å hol­de krop­pen i form.

I dag var det tog­dag. Jeg viss­te at jeg had­de lagt opp en krong­le­te rute, men den skul­le vise seg å bli mer krong­le­te enn jeg had­de ven­tet.

Jeg våk­net tid­lig , rundt kl. 0600. Selv om det hen­der jeg våk­ner på den tiden, så er jeg av natur et B-men­nes­ke. Det føles menings­løst å star­te dagen så tid­lig, hvis det ikke er for å rek­ke et tid­lig fly eller noe slikt. Sså jeg plei­er å ta en run­de med å sjek­ke e-post, nyhe­ter, Twit­ter og  Face­bo­ok, Og jeg så gien­nom bil­der, log­get noen cacher og skrev fer­dig blogg­ko­men­ta­ren fra dagen før.Jeg nevn­te i går at jeg bru­ker pro­gram­met DxO Photo Stu­dio til å behand­le bil­de­ne. Det er tung bil­led­be­hand­ling. Pro­gram­met skal først ana­ly­se­re bil­led­fi­le­ne, og der­et­ter behand­le dem. Det tar tid. Når det er noen hund­re bil­der, kan det være like greit å set­te PCen til å job­be natt­skift, og se på resul­ta­tet mor­ge­nen etter.

Jjeg var ikke klar til å dra før rundt kl. 08.00. Det var visst ikke egne syk­kel­plas­ser ombord, men jeg ble hen­vist til et sted som i utgangs­punk­tet var satt av for motor­syk­kel. Å strop­pe fast syk­ke­len mot veg­gen fun­ger­te helt greit.

Jeg spis­te fro­kost på fer­gen.

Det var litt krong­le­te å kom­me seg til sta­sjo­nen. Det går en gang­vei fra båten. Men jeg måt­te rundt alle køene av biler som skul­le ombord. Fjern­to­ge­ne kjø­rer ombord på fer­ge­ne. Så sta­sjo­nen i Putt­gar­den er nok ikke av de mest tra­fik­ker­te. Det er tross alt ikke stort mer enn et ferge­leie. Noen av spo­re­ne har åpen­bart ikke vært benyt­tet på en stund.

Mitt førs­te møte med Deut­sche Bahn, DB, var en skuf­fel­se. For de førs­te kom toget omtrent en halv time for­sin­ket. Når sant skal sies, var det et tog som kom fra Køben­havn, så DB kan nep­pe las­tes for den for­sin­kel­sen. En vogn var tyde­lig mer­ket med syk­kel.

Jeg gikk inn der, og sat­te syk­ke­len på plas­ser avsatt til syk­kel.

Etter en stund kom kon­duk­tø­ren og lur­te på hvem som eide syk­ke­len, og jeg måt­te erkjen­ne at den var min. Det er ikke til­latt med syk­ler på det­te toget, sa hun. Jeg stil­te meg nok­så ufor­stå­en­de til det, og pek­te på det sto­re syk­kel­mer­ket på vog­nen. Men det hjalp ikke. Jeg syn­tes hun kun­ne vise litt flek­si­bi­li­tet når det var god plass, og toget tross alt ikke skul­le vel­dig lang. Men her ble hun en kari­ka­tur av “Ord­n­ung muss sein!”. Jeg måt­te gå av på førs­te sta­sjon, Olden­burg, og ta et lokal­tog som kom litt sene­re, vide­re.

Mens jeg ven­tet, mer­ket jeg meg at den­ne for­bin­del­sen mot Skan­di­na­via nok ikke er en av hoved­jern­bane­strek­nin­ge­nen i Tysk­land. Det er enkelt­spor, med gam­le tresvil­ler, sli­ke som er ful­le av kre­osot.

Det var mye dår­li­ge­re plass på det­te toget, men reg­le­ne sa vel at det var til­latt med syk­ler her, og da måt­te det bli slik. I går had­de jeg en over­sikt over hva i alle fall jeg har med på en tur som den­ne. Jeg glem­te en vik­tig ting: Ha med noen baga­sje­strikk. Jeg har fle­re av dem, siden jeg bru­ker dem til å fes­te en bag på baga­sje­bret­tet. På mage tog er det noen kro­ker eller øyer som man kan bru­ke for å strop­pe fast syk­ke­len. Man har ikke mye nyt­te av dem hvis man ikke har noen form for strop­per.

Jeg tar med et annet bil­de, for å illust­re­re et annet av utstyrs­po­en­ge­ne mine fra i går: Baga­sje­brett som er laget slik at syk­kel­ves­ke­ne hen­ger lavt. I til­legg til at det gir et lave­re tyngde­punkt, er det også nød­ven­dig for å få plass til en bag oppå bag­sje­bæ­re­ren. På den­ne syk­ke­len, hvor syk­kel­ves­ke­ne er fes­tet oppe på baga­sje­bæ­re­ren, er det ikke lett å plas­se­re en bag til på top­pen.

Siden Euro­City-toget var så for­sin­ket, tok det ikke lang tid før lokal­to­get kom. Det var mye folk på det­te toget, men hel­dig­vis ikke så man­ge syk­ler. Den størs­te ulem­pen var at EC-toget gikk til Ham­burg, det regio­na­le toget bare til Lûbeck. Der­fra var det nytt tog til Ham­burg, og her var det man­ge syk­ler.

Man må stort sett opp eller ned et nivå fra spo­ret for å kom­me til et annet spor eller ut av sta­sjo­nen. Det er heis. Kapa­si­te­ten er ikke all­tid så god, så det blir litt kø, som her i Ham­burg. Jeg har en gang for­søkt å ta en ferie­las­tet syk­kel i en rulle­trapp. Det anbe­fa­les ikke.

Man lærer litt hele tiden. Ikke alle tys­ke tog tar med syk­ler. Når man ser på tid­ta­bel­le­ne for tys­ke tog, må man mer­ke seg syk­kel­sym­bo­let. Det med syk­kel­sym­bol tar syk­ler, de uten gjør det ikke.  Jeg opp­da­get etter hvert at hvis jeg had­de tatt en tid­li­ge­re båt, kun­ne jeg kan­skje ha ruk­ket et EC-tog fra Putt­gar­den til Ham­burg som tok syk­ler. Men det var det for sent å ten­ke på.

I Bre­men kon­sta­ter­te jeg at det førs­te toget vide­re til Leer ikke tok syk­ler, og jeg var ikke inter­es­sert i å ende i en dis­ku­sjon med en ny kon­duk­tør. Det var ca en time å ven­te på det nes­te toget, som tok syk­ler. Jeg fikk meg noe å spi­se, og fant et par geocacher i nær­he­ten av sta­sjo­nen, og tok toget som had­de syk­kel­vogn.

På det­te toget var det god plass, både til syk­ke­len og meg.

Da jeg kom til Leer begyn­te det å bli mer kom­pli­sert. Jeg kom til Leer, og sjek­ket opp­sla­get om tog fra sta­sjo­ne­ne, for å fin­ne ut når det skul­le gå tog vide­re til Gro­nin­gen. Jeg fant ikke noe. Jeg var gans­ke sik­ker på at det skul­le gå tog her. Jeg har syk­let fra Gro­ni­nen til Leer tid­li­ge­re, og har sett tog på vei fra Gro­nin­gen mot den tys­ke gren­sen. Det­te bil­det tok jeg for tre år siden i grense­om­rå­det mel­lom Neder­land og Tysk­land (men på Neder­landsk side av gren­sen).

Leer er den enes­te byen av noen stør­rel­se på tysk side av gren­sen, så det vir­ket helt ulo­gisk at det­te toget ikke gikk til Leer. Jeg had­de også goog­let, og fun­net ut at det skul­le være for­bin­del­se. Men det var ingen tog fra sta­sjo­nen i Leer. Det vis­te seg at den sta­sjo­nen som “toget” vide­re til Gro­nin­gen skul­le gå fra, ikke var jerne­bane­sta­sjo­nen, men bussta­sjo­nen.

Jeg goog­let litt mer, og fkk opp en for­bin­del­se til Gro­nin­gen. Selv om jeg søk­te etter tog, fikk jeg opp en buss­for­bin­del­se. Den sto mer­ket som en DB, alt­så Deutche Bahn for­bin­del­se, og jeg had­de nok ikke grans­ket den nøye nok og had­de over­sett at noen av den var med buss deler av stre­nin­gen.

Om man kun­ne ta med syk­kel på de bus­se­ne, vet jeg ikke. Etter mer goog­ling fant jeg ut at det ikke gikk noen tog her­fra til Gro­nin­gen. Det er ingen jern­bane­bro over elven Leer så langt nord, og der­for hel­ler ingen tog. Man måt­te kom­me seg til Weener. Om jeg for­sto det rett, er det fort­satt i Leer kom­mu­ne, men på den and­re siden av elven Leer fra Leer sen­trum. Det er ca en mil mel­lom dis­se to. Det går noen bus­ser. Men det var det­te med om de tar med syk­ler. Jeg sjek­ket tog­ti­de­ne fra Weener, og kon­sta­ter­te at jeg med litt flaks og en taxi kan­skje kun­ne rek­ke det. Det var ingen mulig­het til å rek­ke det førs­te med en buss. Hel­dig­vis sto det en gans­ke stor taxi der. Vi fikk lem­pet syk­ke­len og baga­sjen inn, og kjør­te til Weener sta­sjon, men den flak­sen jeg had­de håpet på, ute­ble. Jeg kom akku­rat tids­nok til å se det toget jeg had­de håpet å rek­ke, kjø­re ut av sta­sjo­nen. Det kos­tet med 35€, og vil­le defi­ni­tivt ha vært verdt det om jeg had­de ruk­ket toget. Det var en time til nes­te tog, og svært lite å ta seg til på den sta­sjo­nen.

Da toget fra Gro­nin­gen kom inn på sta­sjo­nen, sto det på toget at det skul­le til Leer. Så det er kan­skje ikke så mer­ke­lig at det­te ble litt for­vir­ren­de.

<edit>Jeg møt­te en dame fra Gro­enin­gen på en kon­fe­ran­se noen uker etter, og for­tal­te hen­ne om min tog­tur til Gro­enin­gen. Hun for­tal­te at det had­de vært en jern­bane­bro over elven Leer, og grei tog­for­bin­del­se mel­lom Gro­enin­gen og Bre­men, osv. Men for 2–3 år siden var det et skip som kjør­te på den bro­en og ska­det den. Siden har man dis­ku­tert og ikke blitt eni­ge om hvor­dan den skal gjen­opp­byg­ges, hvem som skal beta­le, osv. </edit>

Det var et lite tog­sett med fører­hus, eller i alle fall rom i beg­ge ender. Jeg fikk litt eks­tra kvelds­un­der­hold­ning. Da loko­mitv­fø­re­ren skul­le gå fra den ene enden til den and­re før å kjø­re til­ba­ke til Gro­nin­gen, klar­te han å smek­ke igjen døren til fører­hu­set, og opp­da­get at nøke­le­ne hans lå igjen der inne. Han fikk låne litt verk­tøy av meg, og fikk lir­ket eller dir­ket opp døren. Det er nok ikke noen sik­ker­hets­lås på de døre­ne. Man skal all­tid ha med et multi­verk­tøy på syk­kel­tur. Man vet ald­ri når det kan kom­me til nyt­te.

Jeg syk­let omtrent sam­me rute, men mot­satt vei, for tre år siden. Da star­tet jeg i Assen og syk­let til Gro­nin­gen og vide­re til Leer. Der­fra syk­let jeg til Bre­men, til Ham­burg, til Tim­mendo­fer Strand (jeg vil­le egent­lig til Lûbeck, men det var ikke ledig hotell­rom der) og til Kiel, for å ta båten hjem. Men den turen tok meg fem dager. Nå har jeg klart meg med en dag, selv om jeg ikke had­de lagt opp den enk­les­te tog­for­bin­del­sen. Om noen vil se hva jeg skrev om dis­se rute­ne for tre år siden, så står det her.

Jeg syn­tes jeg kjen­te meg igjen noen ste­der. Da jeg så på det jeg skrev for tre år siden, kon­sta­ter­te jeg at jeg syk­let på en syk­kel­vei langs jern­ba­nen, så der var det nok rik­tig at jeg kjen­te meg igjen. Men jor­der, vei­er og sykel­vei­er, kan lig­ne en del på hver­and­re. Men jeg hus­ker som sagt at jeg så tog da jeg syk­let her sist, og at syk­let på en gang- og syk­kel­vei langs jern­ba­nen. Jeg mer­ket med også noen vel­trim­me­de trær som sto på geledd. Jeg vet ikke hvor van­lig det er å klip­pe trær på den­ne måten. Jeg har i alle fall ikke sett det­te noen and­re ste­der. Det­te bil­det tok jeg for tre år siden, men jeg så sli­ke trær da vi pas­ser­te den­ne gan­gen også.

Jeg skal kom­me til­ba­ke til Gro­nin­gen. Gro­nin­gen er av pio­neer­by­ene når det gjel­der til­rette­leg­ging for å syk­le. De valg­te tid­lig å gjø­re det som alle byer av noen stør­rel­se bør gjø­re. Byen ble delt inn i soner. Man kan kjø­re bil inn i en sone, skjønt mitt inn­trykk er at det blir sta­dig vans­ke­li­ge­re. Jeg har både kjørt bil og syk­let i Gro­nin­gen tid­li­ge­re. Hvis man kjø­rer inn i en sone, må man ut sam­me vei­en som man kjør­te inn. Skal man fra en sone til en annen, må man kjø­re ut og rundt, og så inn i den and­re sonen. Man kan ikke kjø­re gjen­nom sen­trum. I Oslo gjør man nå et halv­hjer­tet for­søk på noe lig­nen­de. Jeg mener sen­rum bør sten­ges helt for gjen­nom­kjø­ring med alt annet enn rute­gå­en­de kol­lek­tiv­trans­port. Taxi og turis­bus­ser bør ikke kun­ne kjø­re gjen­nom sen­trum. Jeg mener også at Grû­ner­løk­ka bør regu­le­res til en sone som man kan kjø­re inn i, men ikke gjen­nom.

Jeg var i Gro­nin­gen for tre år siden. Jeg mer­ket meg en gate hvor syk­lis­te­ne domi­ner­te, men hvor det var til­latt å kjø­re bil, og over­ras­ken­de mye bil­tra­fikk. Jeg hus­ker den godt, da jeg spis­te lunsj ved et ute­bord mot den­ne gaten. Nå var det ikke len­ger til­latt å kjø­re bil der.  Syk­len­de og gåen­de had­de over­tatt gaten. Og til alle som skal kom­me trek­ken­de med vare­tran­port: Ike noe pro­blem.. Vare­le­ve­ring er til­att innen­for angit­te tids­rom, som i alle bil­frie områ­der. Det­te bil­de tok jeg for tre år siden, og det var ikke den enes­te bilen som pas­ser­te mens jeg satt her. I dag er gaten bil­fri.

Den­ne hel­gen er det en slags musikk­fes­ti­val. Det er man­ge små sce­ner rundt i byen, hvor folk spil­ler. Jeg var mest opp­tatt av å få meg noe mat da jeg kom, så jeg hør­te ikke så mye på den­ne musik­ken. Men jeg hør­te en god del blues, og mye av det låt bra.

Som i alle neder­lands­ke byer er de man­ge syk­ler, og man­ge som syk­ler. Når jeg ser meng­den av par­ker­te syk­ler, ten­ker jeg på hvor ille det vil­le ha vært om det var biler. Da vil­le til og med Jar­le Aabø ha ment at det var blitt for man­ge biler i byen. Skjønt de fles­te som kjø­rer bil mener også at det er for man­ge biler i byen. Det er alle de and­re som ikke bur­de vært her, slik at JEG kan kjø­re uhind­ret og par­ke­re der det pas­ser MEG. Noen mener at pro­ble­met løses ved å leg­ge byen under asfalt, og tror at det blir en triv­lig by hvor han­de­len blomst­rer. Som om noen tri­ves på en kjempe­stor par­ke­rings­plass.

Jeg skal bli her to net­ter. Lør­dag er pla­nen å se litt nær­me­re på byen. Men jeg har også lagt opp en run­de i områ­det rundt Gro­nin­gen for å fin­ne noen for meg inter­es­san­te cacher. Så får vi se hva jeg rek­ker. Det blir i alle fall syk­ling uten baga­sje.

En opp­sum­me­ring av min førs­te tog­dag, som bare omfat­ter tys­ke tog, er slik:

  • Ikke alle tys­ke tog tar syk­ler.
  • Man kan søke på DBs nett­si­der slik at man bare får opp tog som tar syk­ler.
  • Man må se etter syk­kel­sym­bo­let når man ser på opp­sla­ge­ne med rute­ta­bel­ler.
  • Man kan ikke gene­ra­li­se­re ut fra et til­fel­le. Men så langt har tys­ke kon­duk­tø­rer vist liten flek­si­bi­li­tet når det gjel­der å ta med syk­kel på et tog som i utgangs­punk­tet ikke tar syk­ler, selv om det er god plass.
  • Det er gjer­ne mye folk og man­ge syk­ler på toge­ne.
  • Gir man folk et godt tog­til­bud, vil folk ta det i bruk.

Bikerail 2018 Med sykkel på Interrail — utreise: (Oslo — København — Montpellier.

Sykkelturer
Print Friendly, PDF & Email

Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Dag 3: Køge — Rødbyhavn

Dagen i går var ikke sær­lig begi­ven­hets­full. Jeg syk­let fra Køge, nes­ten til Rødby­havn. Været var grått, og litt kjø­lig. Jeg fikk også regn. Jeg fant noen få geocacher. Men man må gjø­re et valg: Enten er man på syk­kel­tur og syk­ler for­bi man­ge cacher, eller man er på cache­tur. Min erfa­ring fra å dra på cache­tur med syk­kel, er at omtrent halv­par­ten av tiden går med til å lete etter cache­ne, halv­par­ten går med til å syk­le. Det er fint å dra på cache­tur med syk­kel. Men hvis man har ambi­sjo­ner om å syk­le drøyt 100 km, da kan man ikke bru­ke mye tid på å lete etter cacher.

Con­ti­nue read­ing Bike­rail 2018 — med syk­kel på Inter­rail. Dag 3: Køge — Rødby­havn

Print Friendly, PDF & Email

Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Dag 2: København til Køge

Dan­mark har ikke man­ge mot­bak­ker. Men de har mye mot­vind. I 1994 ble den dans­ke klov­nen Jacob Hau­gaard valgt inn på Folke­tin­get, blant annet med løf­ter om med­vind på alle syk­kel­vei­er. Jeg kan for­stå at noen stem­te på ham.

I for­mid­dag syk­let jeg rundt i Køben­havn, dels for å få litt mer eraf­ring med hvor­dan det er å være sylist i Køben­havn  Køben­hav er, i mot­set­ning til Oslo, en syk­kel­by. Den mest mar­kan­te for­skjel­len mel­lom syk­kel­byer og byer som ikke er syk­kel­byer, er at i en syk­kel­by behø­ver man ikke ten­ke og plan­leg­ge en rute når man skal syk­le. Man vel­ger kor­tes­te vei fra A til B, og kan reg­ne med at det er til­rette­lagt for å syk­le der. I Køben­havn har man nok ald­ri hatt som mål at ingen skal bo mer enn 200 meter fra en vei som er til­rette­lagt for syk­ling. Her skal man åpen­bart kun­ne syk­le fra dør til dør, på vei­er som er til­rette­lagt for syk­ling. Slik bør det være i en syk­kel­by.

En vik­tig for­skjell mel­lom byer som Køben­havn og Amster­dam på den ene side, og Oslo på den annen, er at da man må 1970-tal­let begyn­te å snak­ke om og leg­ge pla­ner for bed­re til­rette­le­ging for å syk­le, begyn­te man i Køben­havn og Amster­dam å gjø­re noe, mens man i Nor­ge stort sett bare pra­tet og plan­la, uten å gjen­nom­føre, i de nes­te 40 åre­ne.

I Køben­havn har man laget bro­er for syk­len­de og gåen­de, som er stengt for bil­tra­fikk. Slik gjør man det når man ikke bare snak­ker om, men også prak­ti­se­rer at man prio­ri­te­rer syk­len­de og gåen­de frem­fror bilis­ter. I Nor­ge plan­leg­ger man for bilen først, uan­sett hva de sier.

Det er stort sett syk­kel­sti­er, som de kal­ler det i Dan­mark, som er fysiks adskilt fra kjøre­felt og for­tau. De er stort sett bre­de nok til at man enkelt kan pas­se­re en annen syk­list, og til at man kan syk­le to i bred­den, hvil­ket man selv­sagt skal kun­ne gjø­re.

Nå sit­ter bilis­ter stort sett ale­ne i bile­ne sine, men like­vel kre­ver de plass nok til at de gan­ge­ne de har med en pas­sa­sjer, så skal de kun­ne sit­te ved siden av hver­and­re og snak­ke sam­men. Selv­sagt skal også folk kun­ne syk­le ved siden av hver­and­re og snak­ke sam­me. De tar uan­sett  mind­re plass enn en bil.

Selv­sagt føres syk­kel­til­rette­leg­ging gjen­nom krys­se­ne. Det er ikke som i Nor­ge, hvor en gans­ke dår­lig syk­kel­til­rette­leg­ging har det med å for­svin­ne når man  vir­ke­lig har bruk for den.

Grønn bøl­ge, til­pas­set syk­len­de. Slik gjør man i en by som ikke bare snak­ker om å prio­ri­te­re syk­len­de, men som fak­tisk gjør det. For å kun­ne ha noe slikt, må man ha sam­men­hen­gen­de syk­kel­vei­er, noe som gjør det lite aktu­elt i Nor­ge. Dess­uten vil de som har ansvar for sig­nal­sys­te­me­ne si at det ikke er mulig. Det sier de all­tid år det er noe de ikke liker. Når man har viet livet sitt til å ska­pe best mulig flyt for bilis­ter, da blir det blas­fe­mi å kre­ve at man skal prio­ri­te­re på en annen måte. Da er det enk­lest å si at det ikke er mulig.

Tra­fikk­lys som ikke gjel­der for syk­len­de der det ikke er noe poeng at de skal gjel­de for syk­len­de. Tra­fikk­re­gu­le­ring som er pre­get av at de som har plan­lagt ikke har tenkt på syk­len­de, og laget regu­le­rin­ger som er og opp­le­ves som menings­løse hind­re for syk­len­de, det bidrar ikke til respekt for regu­le­rin­gen.

Noen sier at det er så mye bed­re syk­kel­kul­tur i Køben­havn enn i Oslo. Det er på en måte rik­tig. Når de som plan­leg­ger og utfor­mer regel­verk tar syk­len­de på alvor, kan man også reg­ne med at de som syk­ler i stør­re grad tar reg­le­ne og regu­le­rin­gen på alvor. Når det er grønn bøl­ge som for­ut­set­ter at man syk­ler 20 km/t, da er det ikke noe poeng å syk­le for­te­re enn flok­ken.

Men først og fremst er det en bed­re tra­fikkul­tur. Fot­gjen­ge­re og bilis­ter tar folk som syk­ler på alvor, og aksep­te­rer deres plass i tra­fik­ken. Man ser ikke man­ge fot­gjen­ge­re som går i syk­kel­vei­ene i Køben­havn, og i alle fall jeg har ikke opp­levd bilis­ter som vil pres­se seg fram, som ikke over­hol­der vike­plikt, etc.

Det ble ca 18 km med syk­ling og geocaching inne i Køben­havn, før lunsj.

Etter lunsj ble det mer syk­ling enn geocaching, og etap­pen ble på ca 58 km.

Geocaching er en jakt på små bok­ser, noen kal­ler dem skat­ter. De er skjult på alle muli­ge og umu­li­ge ste­der, også i byer. Man fin­ner dem på net­tet og kan las­te dem ned på en GPS, eller man kan bru­ke en tele­fon med GPS — i prak­sis en van­lig smart­te­le­fon. Hvem som helst kan leg­ge ut geocacher, men de må god­kjen­nes av en reviewer før de blir pub­li­sert. Folk leg­ger de gjer­ne på ste­der de vil vise fram, enten for­di ste­de er inter­es­sant i seg selv, eller det knyt­ter seg en inter­es­sant his­to­rie til det.

Cacher gra­de­res fra 1 til 5 etter vans­ke­lig­hets­grad og ter­reng­vans­ke­lig­hets­grad. Noen øns­ker å utford­re (og utford­res) med cacher som er vans­ke­lig, eller er i kre­ven­de ter­reng som kan kre­ve tre­klat­ring, fjell­klat­ring, dyk­king, osv.

Det er fle­re typer cacher. De “tra­di­sjo­nel­le” består stort sett av en boks, fra helt små til tem­me­lig sto­re, med en logg­bok og kan­skje noe mer inni. De lig­ger på de opp­git­te kor­or­di­na­te­ne.

Mul­ti­er består av fle­re steg. Start­punk­tet er de opp­git­te koor­di­na­ter. Så må man fin­ne fle­re opp­lys­nin­ger under­veis, som til sam­men vil gi deg koor­di­na­te­ne til ste­det der cachen er gjemt.

Noen cacher er mys­te­ri­er. Det kan være mer eller mind­re vans­ke­li­ge opp­ga­ver som man må løse, for å fin­ne koor­di­na­te­ne til der hvor cachen er gjemt. En under­grup­pe av dis­se cache­ne er chal­len­ge. For å kun­ne log­ge dis­se, må man opp­fyl­le vis­se kri­te­ri­er. Ha fun­net et antall cacher, et antall cacher med en spei­si­fi­sert vas­ke­lig­hets­grad, ha fun­net cacher i man­ge land, fle­re land på en dag, osv Jeg liker å fin­ne dis­se når jeg er kva­li­fi­sert.

Earth cacher kre­ver at du besva­rer spørs­mål om natu­ren, ofte geo­lo­gi­en, på ste­det. På dis­se er det van­lig­vis ikke noen logg­bok som skal sig­ne­res.

Event er en sam­men­komst. Det kan være alt fra at man møtes på en pub, til sto­re even­ter med hundre­vis, kan­skje tusen­vis av del­ta­ke­re. Noen aran­ge­rer “meet & gre­et” event når de besø­ker et sted. De sier i prak­sis “her er jeg”, og spør om and­re geocache­re har lyst til å møte dem på angitt sted til angitt tid. Så vidt jeg vet må alle even­ter være offent­lig annon­sert og åpne for alle. De gir en fin mulig­het til å bli kjent med and­re som dri­ver med det­te.

Noen cache­ty­per får man ikke len­ger lage. En type er webcam-cacher. Man må stil­le seg opp foran et angitt webka­me­ra, og kopiere bil­det av seg selv. For en del år siden kre­de det at man sam­ar­bei­det med noen som satt ved en PC. Nå lag­rer man bil­det selv med smart­te­le­fon. Det at det har blitt så lett, er kan­skje noe av grun­nen til at man ikke får lage fler. Men de som alle­re­de er laget, blir væren­de.

Vir­tu­el­le cacher inne­bæ­rer også at man skal sam­le opp­lys­nin­ger, og ofte ta et bil­de av seg selv på ste­det. Nylig ble noen av de som har lagt ut de mest popu­læ­re cache­ne beløn­net med at de kun­ne leg­ge ut vir­tu­el­le cacher, til sam­men ble det gitt 4.000 sli­ke til­la­tel­ser. Der­med har det kom­met en del nye.

Noen cacher er mer attrak­ti­ve enn and­re. Noen for­di de er spe­si­elt flot­te, noen sam­ler på trær, osv. Man kan lage man­ge kon­kur­ran­ser og man­ge typer mål for seg selv.

Den førs­te geocachen ble lagt ut i mai 2000. Gam­le cacher er attrak­ti­ve. Den elds­te i Dan­mark, Kip­pers in the Jung­le (Denmark’s first), ble lagt ut i sep­tem­ber 2000. Men den lig­ger på en annen kant av Skjel­land, og pas­set ikke inn i ruten den­ne gan­gen. Det får bli en annen gang. Jeg liker å fin­ne cacher i man­ge land, og vil gjer­ne ha en del land kom­plett på fylke/provins/delstatsnivå. Dess­uten liker jeg å fin­ne gam­le cacher og caher som de ikke lages fle­re  av, så som webcam og vir­tu­el­le. Alle sli­ke resul­ta­ter vises på ens offent­li­ge cache­pro­fil, hvis man øns­ker at det skal være til­gjen­ge­lig.

Da den­ne turen star­tet så mitt cachekart for Dan­mark, på pro­vins­nivå, slik ut:

Jeg mang­let en pro­vins. Men jeg er i den pro­vin­sen nå, og har fun­net en cache her. Det tar litt tid før kar­tet opp­da­te­res, men i mor­gen bør “Det grøn­ne skif­tet” ha skjedd også for Dan­mark. Og nå har det det blitt “imor­gen”, og kar­tet er slik jeg øns­ker at det skal være:

Jeg har pla­ner om å gå gjort noen pro­vin­ser grøn­ne i and­re land også.

Etter å ha syk­let rundt i Køben­havn, syk­let jeg til Køge, med noen stopp for å fin­ne noen cacher på vei­en Hoved­grun­nen til å dra hit, er at det gjør mor­gen­da­gens etap­pe ca 40 km kor­te­re, sam­men­lig­net med om jeg had­de blitt væren­de i Køben­havn.

Køge er en fin, liten by. Jeg opp­da­get at det er mye idyll inne i bak­går­de­ne er, men butik­ker, cafe­er, osv.

Men jeg opp­da­get også at det er en by som sten­ger tid­lig. Jeg kom hit ca kl. 19.30. Etter en dusj og diver­se annet, begyn­te klok­ken å nær­me seg 21 innen jeg gikk ut for å få meg noe å spi­se. Man­ge ste­der kun­ne mel­de at “kjøk­ke­net er stengt”. Men jeg fikk mat til slutt.

Nå har det blitt tors­dag mor­gen. Pla­nen for i dag er å syk­le til Rødby­havn, samt å pluk­ke noen, men ikke man­ge cah­cer under­veis. Det kom­mer til å bli en lang etap­pe. Hel­dig­vis sier vær­mel­din­gen at vin­den skal dreie noe, slik at det blir litt mer med­vind, eller “gode bein” som det også kal­les.

I mor­gen er den førs­te tog­da­gen, hvor jeg får tes­tet bike­rail kon­sep­tet.

Bikerail 2018 Med sykkel på Interrail — utreise: (Oslo — København — Montpellier.

Sykkelturer
Print Friendly, PDF & Email

Bikerail 2018 — med sykkel på Interrail. Dag 1: Båt til København

It is by riding a bicy­cle that you learn the con­tours of a coun­try best, sin­ce you have to sweat up the hills and coast down them. Thus you remem­ber them as they actual­ly are, whi­le in a motor car only a high hill impres­ses you, and you have no such accu­rate remem­bran­ce of coun­try you have dri­ven through as you gain by riding a bicy­cle.”

Det­te sa Ernest Heming­way om å syk­le. Ingen er vel over­ras­ket over at jeg er enig.

Vi som liker å syk­le, må inn­røm­me at det ikke er en trans­port­form som egner seg for lan­ge rei­ser. Mine etap­per er typisk på rundt 100 km per dag, når jeg er på syk­kel­tur. Noen gan­ger len­ger, and­re gan­ger kor­te­re. Men i snitt blir det ca 100 km per dag. And­re vil ha dem kor­te­re. De fles­te orga­ni­ser­te syk­kel­tu­rene er, så langt jeg har sett, lagt opp med dagsetap­per på 50–70 km. And­re syk­ler len­ger. Jeg hus­ker at Mar­tin Hoff  en gang syk­let fra Stock­holm til Oslo, og la inn en omvei på slut­ten, for å kun­ne log­ge 700 km. Erfa­ring har lært meg at man skal ikke skal utta­le seg med stor skrå­sik­ker­het om hva man ikke kom­mer til å gjø­re i frem­ti­den. Men jeg tar sjan­sen: Jeg kom­mer ald­ri til å syk­le etap­per på 700 km.

Ved å kom­bi­ne­re tog og syk­kel, kan vi kom­bi­ne­re det å ta de lan­ge trans­port­strek­nin­ge­ne med tog, og syk­le der vi øns­ker å syk­le. Tog og syk­kel er en nær­mest ide­ell kom­bi­na­sjon når man skal rei­se.

Mine pla­ner for som­mer­en er å ta båten til Køben­havn, syk­le der­fra til Rødby og påbe­gyn­ne tog­rei­sen der­fra. Fore­lø­pig har jeg ver­ken syk­let eller reist noe med tog av betyd­ning. Jeg syk­let hjem­me­fra Frog­ner til DFDS-ter­mi­na­len på Vippe­tan­gen, for å ta båten til Køben­havn.

Con­ti­nue read­ing Bike­rail 2018 — med syk­kel på Inter­rail. Dag 1: Båt til Køben­havn

Print Friendly, PDF & Email

Lovdata, forvaltningsloven og offentlighetsloven

I kjøl­van­net av kon­flik­ten mel­lom Lov­data og retspraksis.no, har fle­re på sosia­le medi­er hev­det at Lov­data er “et offent­lig organ.” Noe lig­nen­de synes også å ha vært lagt til grunn i rettspraksis.nos begjæ­ring om munt­lig for­hand­ling i saken. De opp­havs­retts­li­ge spørs­må­le­ne har jeg behand­let i Offent­lig­gjø­ring av dom­mer — rettspraksis.no og @lovdata.

Det er i bes­te fall uklart hva man mener med “offent­lig organ”, og det er gans­ke typisk for sli­ke debat­ter. Noen kon­stru­erer et eller annet uten sær­lig inn­hold, og dis­ku­te­rer for eller mot det­te. “Offent­lig organ” har ikke noe pre­sist inn­hold. Men man kan spør­re om for­valt­nings­lo­ven eller offent­lig­hets­lo­ven kom­mer til anven­del­se, og hvil­ken betyd­ning det even­tu­elt har. Jeg beve­ger meg her uten­for de retts­om­rå­der jeg van­lig­vis arbei­der med. Men først litt mer om Lov­data. Lov­data og Insti­tutt for retts­in­for­ma­tikk var len­ge nære og gode nabo­er i Niels Juels gt 16, og mye er basert på det jeg hus­ker fra den tiden.

Nor­ge har ald­ri hatt noen and­re offi­si­el­le retts­li­ge pub­li­ka­sjo­ner enn Norsk Lov­ti­dend. Her pub­li­se­res lover og for­skrif­ter etter hvert som de blir ved­tatt. Det er ingen kon­so­li­dert over­sikt over lover og for­skrif­ter. Det var ingen over­sikt over gjel­den­de lov­giv­ning. Hvis man ved hjelp av den­ne vil­le fin­ne ut hva som var gjel­den­de norsk straffe­rett fram til straffe­lo­ven av 2005 tråd­te i kraft i 2015, måt­te man ta utgangs­punkt i den straffe­lo­ven som ble ved­tatt i 1902, og så bla seg gjen­nom Norsk Lov­ti­dend i de etter­føl­gen­de åre­ne, for å se om det var ved­tatt end­rin­ger. Det­te er situa­sjo­nen i gans­ke man­ge land.

Con­ti­nue read­ing Lov­data, for­valt­nings­lo­ven og offent­lig­hets­lo­ven

Print Friendly, PDF & Email

Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.