Los vinos de la Vuelta 2024. 16. etappe: Luanco > Lagos de Covadonga

Bilde på toppen: Frog17, CC BY-SA 4.0 https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0, via Wikimedia Commons

Det ble ikke helt som ventet på søndag, og det var bra. Det blir mer spennende om det ikke går helt “etter oppskriften”. Det ville ha gitt høye odds om man hadde satset på Pablo Castrillo som vinner på denne etappen, rytteren som fant sin førse proffseier opp til Montaña de Manzaneda sist torsdag. Han sykler nok ganske sikkert for et større lag enn Equipo Kern Pharma neste sesong. Jeg hadde ventet at Primoz Roglic skulle ha tatt mer tid fra Ben O’Connor enn hva han gjorde. Jeg hadde ventet at han skulle overta den røde ledertrøyen. Og jeg hadde ikke ventet at Primoz Roglic skulle bli slått av Enric Mas på en slik etappe. Men det betyr at Vueltaen lever, og ikke noe er avgjort så langt. Wout van Aert beholdt poengtrøyen, og han klarte så vidt å sikre seg klatretrøyen også, selv om Jay Vine nå har like mange poeng.

Dagens etappe er en 181,5 km lang fjelletappe med toppavslutning. Rytterne får i det minste noen uklassifiserte “småkontter” å kjøre seg varme på, før det igjen blir harde klatringer. Det avsluttende stigningen ser ikke ut til å være like hard som på søndagens etappe.

Vi er fortsatt i Asturias, og hele denne etappen går i den provisen. Som jeg har nevnt noen ganger, kan ikke Asturias by på veldig mye interessant vin. Derfor har jeg forsøkt å servere det som finnes her i ganske små glass. Men nå er det tomt, i alle fall har ikke jeg klart å finne mer.

I morgen kommer vi til Cantabria. Der vil vi finne noe vin, men heller ikke det er det mest spennende vinområdet. Torsdag kommer vi inn i Baskerland, og det er mer interessant, og deretter setter Vueltaen kursen innover i landet.

Jeg henter derfor fram noe musikk i dag. Isaac Albéniz er en av Spanias kjente komponister. En av hans kjente komposisjoner går under navnet “Asturias (Leyenda)”. Den tråden som forbinder komposisjonen med Asturias er i beste fall tynn. Men i mangel av noe annet får man klamre seg til tynne tråder. Isaac Albéniz fra fra Katalonia, og komposisjonen ble først utgitt i Barcelona. Komposisjonen er inpirert av andalusisk flamenco og ikke musikk fra Asturias. Navnet Asturias (Leyenda) ble gitt av den tyske forleggeren Hofmeister ved en utgivelse i 1911, etter Isaac Albéniz’ død i 1909. Men navnet har blitt hengende ved komposisjonen.

Det finnes mange versjoner transkribert for gitar. Da jeg lette etter en innspilling på YouTube fant jeg flest fremført på gitar. Men Isaac Albéniz komponerte den for piano, så jeg har funnet fram en innspilling med piano. Det er ikke mulig å overføre musikk eksakt fra piano til gitar. Når man bruker alle ti fingrene, er det mulig å spille ti toner samtidig på et piano, men gitaren har bare seks strenger slik at det ikke er mulig å spille flere enn seks toner samtidig. Et moderne piano med 88 tangenter har et register på litt over syv oktaver. En gitar har et register på et sted mellom tre og fire oktaver, og man skal være særdeles langfingret for å kunne utnytte hele registeret på en gang. Man kan spille toner som ligger tett på et piano, men det er ikke mulig å spille mer enn en tone om gangen på en streng på gitaren. De som har transkribert for gitar har løst dette på litt ulike måter. Uansett: Her er den først for piano.

Men jeg tar også med en versjon hvor den spilles på gitar. Jeg har her valgt en innspilling med den autstralske gitaristen John Williams. Jeg oppdaget gitaristen John Williams før jeg oppdaget komponisten John Williams, som særlig er kjent for filmmusikk, og det tok litt tid før jeg forsto at det ikke er samme person. Litt nerdestoff: Når man spiller klassisk gitar kan det ofte bli litt støy når man flytter fingrene på venstre hånd, en støy man på engelsk gjerne kaller “squeeky”, jeg har ikke funnet noen god norsk betegnelse. Hos Andrés Segovia hører man det ganske ofte, selv om det ikke er veldig hørbart i den innspillingen av Francesco Tarregas Recuerdos de la Alhambra, som jeg valgte til niende etappe. John Williams har perfeksjonert en renere teknikk, og det er veldig sjelden man hører dette når han spiller.

Jeg ville egentlig ha valgt innspillingen nedenfor, som jeg synes er bedre. Men den lar seg tydeligvis ikke inkludere i en bloggpost som denne, så for å få den må man gå til YouTube.

For supernerder har jeg også tatt med en innspilling med Andrès Segovia. Særlig fra ca 2.30 minutter og utover blir det ganske tydelig at hans teknikk ikke er like ren som John Williams’.

Los vinos det la Vuelta 2024.

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Los vinos de la Vuelta 2024. 15. etappe: Infiesto > Valgrande-Pajares. Cuitu Negru

Bilde på toppen: Frog17, CC BY-SA 4.0 https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0, via Wikimedia Commons

Så ble det nok en underholdende etappe i går, med et flott spurtoppgjør mellom Wout van Aert og Kaden Groves, og denne gangen var Kaden Groves raskest på de siste meterne. Wout van Aert økte ledelsen på klatretrøyen, og har fortsatt en solid ledelse på poengtrøyen, selv om han tapte litt til Kaden Groves.

Dagens etappe er 199 km lang, og betegnes som “medium mountain”. Men avslutningen er på ingen måte “medium”. I dag er det virkelig en heftig avslutning, Det er en 18,9 km lang motbakke med gjennomsnitlig stigning på 7,4% og 24% på det bratteste, som er siste delene mot mål. Det lukter Primoz Roglic av en slik etappe. Det er vanskelig å se hvilken at rytterne i årets Vuelta som skal kunne utfordre ham her. Jeg vil tro at Primoz Roglic kommer til å overta ledertrøyen etter dagens etappe. I morgen er det hviledag. Det tror jeg mange av rytterne ser fram til.

Hele dagens etappe går i Asturias. I går skrev jeg at Asturias ikke er kjent for vin, noe som for så vidt stemmer. Men i de senere år har man begynt å dyrke mer vin, særlig området Cangas, nær kysten, hvor dagens etappe starter. Det var først rundt 1990 at noen ville hindre at vinproduksjonen i Cangas skulle forsvinne helt, som tok opp igjen vinproduksjonen — som har en ganske lang historie i området.

I dette området produseres det vin over 500 meters høyde. Det er ikke noen imponerende høyde, sammelignet med det jeg skrev om til etappe 9, om at det dyrkes vin på 1386 meter. Men nå er vi i nordvest, med et langt kjøligere klima enn i syd.

Det produseres mest rødvin. De viktigste druene er Albarín Negro (Alfrocheiro Preto), Carrasquín, Verdejo Negro (Trousseau) og Mencia. Den druen de her kaller Verdejo Negro er druen fra Jura, som der heter Trousseau, og som vi møtte under navnet Bastardo i Portugal under andre etappe.

De viktigste hvite druene i området er Albarín Blanco (ikke beslektet med Albariño). I tillegg kan det brukes Albillo, Moscatel de Grano Menudo (også kjent som Muscat Blanc à Petits Grains) og Godello.

Som nevnt er det hviledag i morgen, som betyr at vi er tilbake på tirsdag.

Los vinos det la Vuelta 2024.

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Los vinos de la Vuelta 2024. 14. etappe: Villafranca del Bierzo > Villablino

Bilde på toppen: Frog17, CC BY-SA 4.0 https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0, via Wikimedia Commons

Når etappen blir som i går får vi to ritt for prisen av et. Først ble det konkurransen om hvem som skulle vinne etappen fra et stort brudd, Michael Woods gikk seirende ut av den kampen. Bak dem var det kampen mellom sammenlagtkandidatene, i hovedfeltet et drøyt kvarter bak vinneren. Primoz Roglic tok ganske mye tid på Ben O’Connor. Wout van Aert imponerer, selv om det bare ble fjerde plass denne gangen. Han styrket sin ledelse i poengkonkurransen, og tok samtidig ledelsen i klatrekonkurransen.

Dagens etappe er 199 km lang og betegnes som “medium mountain”. Den har ikke toppavslutning. At det går nedover fra den siste toppen mot mål er neppe en fordel for Enric Mas. Særlig søndagens etappe synes å peke seg ut som en ny etappe for Primoz Roglic, men den venter vi med til i morgen.

<edit>Jeg anbeafaler å se på dagens tre kommentarer på Bluesky fra geologene, om hvordan landskapet her ble som det ble.</edit>

Vi starter i det samme området hvor vi var i går, og om det har skjedd noe der siden i går, så har ikke jeg fått det med meg. Castilla y León er en av de største vinregionene i Spania, men det meste av den og de mest inteessante delene ligger lenger syd. Det er et klassifisert område på VT-nivå, Castilla y León VT, som omfatter hele Castilla y León, også den delen vi er i nå. Som typisk for slike områder er det mange tillatte druer og mange vinstiler, og det er liten grunn til å gå ned i detaljer.

Etappen passerer målbyen en gang, og går inn i en runde i Asturias, før den returnerer til Castilla y León. Asturias er ikke kjent som et vinområde. Det er et område mer kjent for ølbrygging og produksjon av en cider uten kullsyre. Jeg kjenner ikke ølet fra denne regionene, og jeg har fortsatt ikke klart å bli noe særlig begistret for cider.

Los vinos det la Vuelta 2024.

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Los vinos de la Vuelta 2024. 13. etappe: Lugo > Puerto de Ancares

Bilde på toppen: Frog17, CC BY-SA 4.0 https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0, via Wikimedia Commons

Det blir alltid litt spennende når vi har kommet ut i den andre og eventuelt tredje uken i en grand tour, hvor et brudd med ofte ganske ukjente syklister som er ufarlige i de ulike sammenlagtkonkurransene får gå. Ingen av storlagene med noen form for sammenlagtambisjoner vil bruke krefter på å kjøre dem inn. Da er det fint å se en rytter som Pablo Castrillo fra et lite lag, få sin virkelig store dag med en seier i Vuelta som sin første proffseier. I de ulike sammenlagtkonkurransene ble det ingen endringer av betydning.

I dag er det en 176 km lang fjelletappe med toppavslutning. Den avsluttes med en bakke på 7.5 km med 9,3% stigning i snitt, og 15% på det bratteste. Så her kommer nok sammenlagtkandidatene til å melde seg på igjen. Kanskje kommer det et nytt angrep fra Primoz Roglic.

Etappen starter i Galicia, hvor vi for det meste har holdt oss de siste dagene, tar en sving innom Castilla y León, før målbyen er i en liten tarm av Galicia, klemt mellom Castilla y León og Asturias. Det er ikke det mest spennende vinområdet i Spania. Det blir nesten en slags vinmessig bakevje mellom mer interessante områder.

Jeg velger å ta turen innom Valles de Benavente, litt lenger syd enn dagens etappe. Det er et Vino de Calidad con Indicación Geográfica klassifisert område. Det tilsvarer det franske IGP og det italienske IGT, altså nivået under DO.

Valles de Benavente beskrives som et slags overgangsområde mellom Galicia og Castilla y León. Det har vært vinproduksjon her siden middelalderen. Som vi kan vente i et område som ligger i et slags krysningspunkt mellom flere andre vinområder, er det påvirkning fra alle disse områdene. Tidligere var området kjent for en perlende rosévin. Men nå lages det hvit, rosé og rødvin. Hvitvin lages mest av Verdejo og Malvasia, hvorav Verdejo er den som viser mest lovende resultater. Vinene beskrives som friske, lette og florale, med aroma av grønne epler.

Rødvin og rosévin lages av Mencia, Tempranillo og Prieto Picudo. Disse komplementeres av mindre mengder Garnacha og Cabernet Sauvignon. Til gårsdagens etappe skrev jeg at Mencia var en ukjent drue for meg, og jeg har ikke blitt bedre kjent med den siden i går. Prieto Picuedo er også ukjent for meg. Den beskrives som en mørk drue som først og fremst dyrkes i denne delen av Spania. Den gir ganske lette rosévner med aroma av jordbær og bringebær, og mørke rødviner.

Los vinos det la Vuelta 2024.

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Los vinos de la Vuelta 2024. 12. etappe: Ourense Termal > Estación de montaña de Manzaneda

Bilde på toppen: Frog17, CC BY-SA 4.0 https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0, via Wikimedia Commons

Det ble nok en interessant etappe i går, og irske Eddie Dunbar satte inn et flott angrep noen hundre meter før mål. Primoz Roglic tok tid på Ben O’Connor, og Enric Mas klatret oppover på sammenlagtlisten.

Nå har vi passert halvveis i årets Vuelta, og ennå er det ingen som har pekt seg ut som en klar favoritt til å vinne sammenlagt. Dagens etappe er 133 km lang og kupert, men med en heftig toppavslutning. Jeg tør heller ikke denne gangen tippe noen viner.

I dag beveger vi oss inn mot eller kanskje til området Ribeira Sacra. Det betyr noe slikt som hellig strand eller noe tilsvarende. Det skal vissnok komme av at det er så mange klostre i område.

Til forskjell fra de områdene vi har vært innom så langt i denne delen av Spania, produseres det her mest rødvin. Her er det bratt, langt brattere enn bakkene syklistene skal sykle. Det kan være opptil 85%, og da tror jeg selv ikke de sprekeste klatrerne ville klare å sykle opp. Skjønt skulle man prøve å sykle opp hvor det er så bratt vil det være en risiko for at man tipper bakover. Men det er vel i så bratte områder veien slynger seg oppover. Jeg vet ikke hvor bratt det ville være om man forsøker å sykle rett opp Trollstigen eller Alpe d’Huez, i steden for å følge veien som slynger seg oppover. Men det vil i alle fall være bratt. Det gjør det arbeidskrevende å dyrke vin i disse områdene.

Mencia er den dominerende druen. Den er ukjent for meg. Det hjalp meg ikke veldig mye å finne ut at er genetisk identisk med den portugisiske druen Jaen.

Los vinos det la Vuelta 2024.

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Los vinos de la Vuelta 2024. 11. etappe: Campus Tecnológico Cortizo. Padrón > Campus Tecnológico Cortizo. Padrón

Bilde på toppen: Frog17, CC BY-SA 4.0 https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0, via Wikimedia Commons

Slik gårsdagens etappe utviklet seg, var det ganske åpenbart at vinneren måtte bli Wout van Aert. Når han overlevde klatringene, var de andre sjanseløse. I sammendraget ble det ingen endringer av betydning.

Dagens etappe er 164 km lang, og betegnes som “medium mountain”. Det er en slags rundløype med start og målgang i samme by.

Continue reading Los vinos de la Vuelta 2024. 11. etappe: Campus Tecnológico Cortizo. Padrón > Campus Tecnológico Cortizo. Padrón

Los vinos de la Vuelta 2024. 10. etappe: Ponteareas > Baiona

Bilde på toppen: Frog17, CC BY-SA 4.0 https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0, via Wikimedia Commons

I går meldte våre venner geologene om uroligheter i Lisboa, uroligheter i form av et jordskjelv med styrke 5,4. Men det var visst ingen alvorleige ødeleggelser eller skader. Jeg vet ikke mer enn det jeg har lest i deres melding på Bluesky.

Det ble en spennende etappe på søndag, og Adam Yates var den sterkeste denne gangen. Ricahrd Carapz imponerte også, og rykket opp til andre plass i sammendraget. Det ble en del endringer i sammendraget, uten at jeg går inn i detaljer. Det er ikke mange norske ryttere i årets Vuelta, det er bare Torstein Træen (Bahrain Victorious) og Sven Erik Bystrøm (Groupama-FDJ). Torstein Træen syklet flott så lenge det varte, men dessverre holdt det ikke helt til mål.

Dagens etappe er en 160 km lang fjelletappe. Selv om den er klassifisert som en fjelletappe, er den ikke på langt nær så heftig som søndagens etappe. Vi er i nordvest, og klimaet her er preget av Atlanterhavet. Det betyr generelt kjøligere og mer fuktig vær. Den første uken var mange plaget av varmen. Det bør ikke være noe problem her. Ifølge Yr skal det være det vi kan kalle godt norsk sommervær.

Continue reading Los vinos de la Vuelta 2024. 10. etappe: Ponteareas > Baiona

Los vinos de la Vuelta 2024. 9. etappe: Motril > Granada

Bilde på toppen: Frog17, CC BY-SA 4.0 https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0, via Wikimedia Commons

Jeg syntes sammenlagtkandidatene nølte litt lenge før de tråkket til, men det holdt. Det så ut som om de var mer opptatt av hverandre enn av å vinne tappen, og at de ville spare krefter til dagens etappe. Nok en gang ble det Primoz Roglic. Jeg hadde egentlig håpet at Enric Mas skulle lykkes denne gangen. Roglic tok ganske mye tid på Ben O’Connor, men han har forsatt ledertrøyen.

Dagens etappe er en 178 km lang fjelletappe. Det er tre kategoriserte stigninger, alle i førstekategori. De har stigninger på opptil 17 og 20%. Her kommer det til å falle av mange syklister. For en del år siden plukket jeg ut noen bakker i Osloområdet, slik at de av oss som sykler her har noe å sammenligne med når vi hører om stigningsprosenter. Det er flere av de bakkene, kanskje de fleste, hvor jeg ikke klarer å sykle opp.

Dette er den siste etappen i Syd-Spania i år. Egentlig er vi i hovedsak i områder vi allerede har vært innom, så vi tar turen litt lenger østover, mot Valencia. I alle fall så lenge vi er nær kysten, dyrkes det mer appelsiner og ris enn vindruer i dette området. Det er i dette området, nærmere bestemt i Valencia, vi finner opprinnelsen til paélla. Jeg er ingen stor kjenner av paélla. Jeg har gjerne fått det servert på ganske store arrangemnter, hvor noen menn har stått og svettet over en stor flatbundet paella-panne over et bål, i sterk varme. Man får sikkert bedre paélla enn den de lager i slike sammenhenger. Men jeg har sett at folk som kan mer om slikt enn meg, sier at rosévin er det som passer best til paélla.

Litt høyere opp mot fjellene, produseres vin. Vi kan starte i den første provinsen, Murcia, hvor vi finner området Jumilla. Jumilla ligger et stykke inn i landet, og er et område hvor nivået har blitt hevet kraftig de senere årene. Jeg må bare innrømme at Jumilla var et helt ukjent vinområde for meg, intill jeg begynte å forberede dette. Det lages i hovedsak rødvin av druen Monastrell, som er den samme druen som kalles Mourvédre i Frankrike. Det er en drue som i Frankrike brukes mye i blandinger i den sydlige delen av Rhône og i Languedoc. I Provence er den ganske dominerende.

Den ganske kraftige vinen fra Jumilla ble tidligere brukt til å “forbedre” den ofte litt tynne vinen fra Valencia, omtrent som man i tidligere tider brukte vin fra bl.a. Cahors og Bergerac til å “forbedre” Bordeauxvin.

Jeg kjøpte en flaske Parajes del Valle Monastrell Ecologico 2021 til fjorårets Vuelta, for å smake en vin herfra. Det lå heller ikke denne gangen noen mer grundige tanker bak dette valget enn at det var denne de hadde på det Vinmonopolutsalget jeg var innom. Det er en ganske kraftig vin med mye frukt og smak av mørke bær, moderat syre og lite tannin. Aperitif skriver om vinen, riktignok 2018-årgangen, under overskriften “Denne rødvinen er akkurat så kul som den ser ut”:

“[Den er] som skapt for sommerlige festligheter på våre breddegrader siden den både er leskende og fruktig og samtidig fyldig og mørk nok til å varme en kjølig sommerkveld. Den trives sammen med det meste fra grillen, også grønnsaker og blir enda mer innsmigrende om den får et romslig glass å rulle rundt i.”

Jeg drakk den på en varm sommerkveld, og trengte egentlig ikke en vin som skulle varme. Jeg tenkte at dette ikke er noen typisk sommervin, i alle fall ikke når det er varmt. Da vil jeg helst ha noe som er litt lettere. Men ettersommeren går snart over i høst. Når man forsøker å få med siste rest av sommer, kan den nok passe bedre. Den er uansett et godt kjøp selv om den nå koster 50 kr mer enn den gjorde i fjor.

En spesialitet i området er Fondillón. Den er stort sett laget av Monastrell-druer. Noen tørker druene i solen før de presses og det lager vin, andre lar druene henge veldig lenge før de høster dem. Resultatet er uansett en søt vin. Noen forsterker vinen med druebrennevin, slik at gjæringen stopper ved rundt 16% alkohol, mens noen lar vinen gjære veldig lenge og sier at de kan oppnå 17-18% naturlig alkohol. Også dette er viner som var helt ukjente for meg inntil jeg begynte å forberede denne bloggserien. Og enn så lenge kjenner jeg dem bare av omtale.

I går lovet jeg å komme til den høyestliggende vinmarken i Europa. Et stykke vest for dagens etappe, opp mot Sierra Nevada finner vi Bodega Barranco Oscuro, som har vinmarker hvor de blant annet dyrker Pinot Noir opp til 1386 meter. Deres nettsider er bare på spansk, og jeg kan ikke spansk. Jeg klarer å få såpass mye ut av disse at de produserer hvitvin, rosévin, rødvin og musserende vin. Men mer enn det vet jeg ikke om vinene herfra.

Jeg forlater flamencoen for denne gang. Men ikke gitaren. Nå skal jeg til en av de virkelig store spanske gitaristene: Andrés Segovia. Andrés Segovia var født i Andalucia, i Linares, som ligger noen mil nord for Granada, og omtrent like mange mil øst for Cordoba. Han var ikke så begeistret for den tradisjonelle, spanske gitarmusikken, altså flamenco. Han ville at gitaren skulle være et ordentlig, seriøst konsertinstrument. Han var stort sett selvlært, og utviklet spilleteknikken og bidro også til å utvikle gitaren som instrument. Han transkriberte, eller arrangerte om man vil, musikk av blant andre Francesco Tarrega og Johann Sebastian Bach for gitar. Det var også mange komponister som komponerte musikk for Andrés Segovia. Han bidro til å utvikle den klassiske gitaren slik vi kjenner den i dag, en gitar som blant annet har en større kasse en de eldre gitarene, og dermed også får kraftigere lyd.

Selv om han fikk bygget gitarer med mer kraft enn de som fantes tidligere, er den klassiske gitaren et ganske intimt instrument. Jeg hørte aldri Andrés Segovia på konsert. Han sluttet å gi konserter omtrent da han ble 75 år, en gang rundt midten av 1970-tallet. Han var født i 1893. Men jeg har vært på konsert med en av de store i generasjonen etter Andrés Segovia: Julian Bream, også det i Oslo konserthus. Jeg antar at Julian Bream spilte på en av de beste gitarene som det var mulig å få, uten at jeg vet noe mer om hans instrument. Men selv i hendene på en av verdens beste gitarister, manglet en klassisk gitar uten noen form for forsterkning den kraften som trengs for å fylle en konsertsal som Oslo konserthus.

Andrés Segovia debuterte i Granada 16 år gammel. Et av de ikoniske byggene i Granada er Alhambra-moskeen. Her spiller Andrés Segovia Alhambra, komponert av Francesco Tarrega.Jeg går tilbake til Framcisco Tarrega, og hans antageligvis mest kjente komposisjon, i alle fall den som er mest kjent under hans navn. Recuerdos de la Alhambra. Alhambra er er palasset til de mauriske, eller muslimske herskerne i Granada.

Foto: Nick Kenrick, CC BY-NC-SA 2.0.

Her er Recuerdos de la Alhambra, fremført av Spanias store gitarist: Andres Segovia

Etter denne etappen er det hviledag, og vi er tilbake på tirsdag. Da har Vueltaen flyttet seg til den nørdvestlige delen av Spania, hvor klimaet og vinen her helt annerledes enn det vi har hatt til nå.

Los vinos det la Vuelta 2024.

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Los vinos de la Vuelta 2024. 8. etappe: Úbeda > Cazorla

Bilde på toppen: Frog17, CC BY-SA 4.0 https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0, via Wikimedia Commons

Det var ikke noen stor overraskelse at Wout van Aert stakk av med seieren på gårsdagens etappe. Når man først har kvittet seg med de utpregde spurterne, er det ikke så mange som slår ham i en spurt.

Dagens etappe er 159 km lang, og blir betegnet som “Medium Mountain”. Den har en toppavslutning. Også denne er tredjekategori. Den er ikke så lang, men den har partier med opptil 20% stigning, så det er ikke utenkelig at noen vil angripe her for å få en etappeseier og/eller vinne tid på konkurrentene. Det kan også tenkes at et brudd kan gå inn, og da vil mye avhenge av hvem som eventuelt sitter i dette bruddet når de kommer til den avsluttende stigningen.

Nå skal vi inn i landet og inn i fjellene. Det er ikke noen virkelig høye fjell, men etappen går ganske høyt, fra ca 500 meter over havet på det laveste, og opp til 1229 meter. Nå er det en del høytliggende vinmarker i Spania. Både Sveits og Italia gjør krav på å ha Europas høyestliggende vinmarker, med vinmarker som ligger på 1150 meter. Men de blir de slått av Spania, hvor det er vinmarker som ligger på 1700 meter. Lenge hevdet Argentina å ha de høyesliggende vinmarkene på ca 3 000 meter, men nå er det Tibet som ligger på topp, men vinmarker på 3 563,31 meter. Hvis noen lurer på hvordan man måler slike høyder, anbefalere jeg geologenes kommentar til 19. etappe i årets Tour de France: Hvor høyt er høyt?

De spanske vinmarkene på rundt 1700 meter ligger i og for seg i Spania, men ikke i Europa. De er på skråningen mot Teide, på Kanariøyen Tenerif. Holder vi oss på det spanske fastlandet, ligger den høyeste vinmarken på 1386 meter. Vi er ikke så veldig langt unna, men det passer likevel bedre å inkludere den i morgen.

Poenget med denne litt lange innledningen, som viste seg å ende i morgen, er at i slike høyder som dagens etappe, er det få vinmarker. Skjønt klimaendringene gjør at en del produsenter trekker oppover i høyden. Langs dagens etappe har jeg ikke lyktes med å finne noe. Men jeg har ikke klart å finne noen jeg ikke allerede har nevnt.

Los vinos det la Vuelta 2024.

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Kjendisbryllup og billedrettigheter

Som det har vært vanskelig ikke å legge merke til, skal det være et kjendisbryllup i Geiranger i slutten av måneden. Kjendisparet som skal gifte seg har gjort hva de kan for å skape oppmerksomhet om bryllupet. Samtidig forsøker de å ta regien over mediedekningen selv. De har solgt rettighetene til å ta bilder til de engelske kjendisbladet Hello Magazine. De forfølges av et TV-team som skal lage en film for Netflix. Nå vil de hindre andre i å filme og å ta bilder. De vil åpenbart at dette kommersielle mediestuntet skal være mest mulig innbringende.

Jeg er generelt lite opptatt av kjendiser, kongelige eller ei, så selve kjendisbryllupet skal jeg ikke mene noe om. Men jeg har noe å si om deres forsøk på å utestenge andre media enn de som de har kommersielle avtaler med.

Det er tillatt å ta bilder på offentlige steder, også av personer. Men det er begrensninger når det gjelder adgangen til å offentliggjøre bilder, som følger av åvl § 104 om retten til eget bilde. Utgangspunktet er at man må ha samtykke fra den avbildede for å gjengi offentlig fotografier som avbilder personer. Fra dette utgangspunktet er det noen unntak. Det i denne sammenhengen viktigste er annet ledd, bokstav a:

“a. avbildningen har aktuell og allmenn interesse”

Mange av oss leser ikke kjendisblader, hva enten der er ukeblader som “Se og Hør” eller dagsblader som Dagbladet, og synes egentlig at slike kjendisbrylluper er noe man kan forbigå i stillhet. Men noen er åpenbart opptatt av å lese om slikt. At dette kjendisbryllupet har aktuell og allmenn interesse, kan det ikke være noen tvil om. Det har ikke minst brudeparet selv bidratt til, ved å skape veldig mye oppmerksomhet om dette.

Vi har en høyesterettsdom om bilder fra kjendissbryllup, HR-2008-1480-A, fra da Lars Lillo Stenberg og Andrine Sæther giftet seg på en holme utenfor Tjøme. “Se og Hør” hadde en fotograf i buskene med kamera og telelinse, og de publiserte bilder fra bryllupet. Både “Se og Hør” og VG hadde spurt om lov til å ta bilder, men hadde fått nei. Det respekterte VG, men ikke “Se og Hør”. Lars Lillo Stenberg og Andrine Sæther gikk til sak, og kjempet til “the bitter end”. De tapte saken i Høyesterett. De gikk videre til Den europeiske menneskerettsdomstolen, men tapte der også. Saken ble avgjort som et spørsmål om krenkelse av privatlivets fred, mens retten til eget bilde etter den dagjeldende åvl § 45c, som er videreført i dagens åvl § 104 bare ble nevnt en passant. Kortversjonen av resonnementet i dommen er at det å gifte seg er en offentlig handling, og at å omtale det, også med bilder, ikke er en krenkelse av privatlivet. Høyesterett mente at den såkalte rettsstridsvurderingen, altså om det var en krenkelse eller ikke, ville bli den samme etter åvl § 45c.

Også kjendispar har krav på et vern for sitt privatliv. Men det er også høyesterettsdommer som sier at den som selv søker offentligheten, må finne seg i mer enn den som lever et mer tilbaketrukket liv. Dette kjendisparet har så til de grader søkt offentligheten, og ikke minst søkt offentlighet som det forestående bryllupet. Hva de gjør eller ikke gjør når lysene er slukket og de trekker seg tilbake til soverommet, har offentigheten selvsagt ikke noe med.

Jeg er kritisk til dommen HR-2008-1480-A, og mener at Høyesterett snublet da de la vekt på om bildene innebar en krenkelse eller ikke, da det ikke var et vilkår etter dagjeldende åvl § 45c, og ikke er etter dagens åvl § 104 at bildene skal være krenkende. Jeg drøfter denne dommen i mine bøker Opphavsrett for begynnere 3. utg, s. 240-247, og Ytringsfrihet og medieregulering s. 223-232 i perspektivet krenkelse av privatliv og retten til eget bilde generelt på s. 241-253. De som vil vite mer om dette kan gå til de bøkene. Uansett: Når Høyesterett har talt, betyr det i praksis lite at folk som meg er kritiske til noen av deres avgjørelser.

Det forestående kjendisbryllupet er langt mindre privat og i mye større grad en offentlig hendelse enn bryllupet til Lars Lillo Stenberg og Andrine Sæther. For medier som måtte være interessert er det bare å plassere fotografer med telelinser i buskene og hvor ellers de måtte komme til, og de står helt fritt til å offentliggjøre disse bildene, uten å bry seg om hva slags medieavtaler kjendisparet måtte ha inngått.

Jeg vet ikke stort om hvordan kjendisbryllupet skal gjennomføres, og det interesserer med heller ikke. Går vi tilbake til dommen HR-2008-1480-A, er en av svakhetene i den dommen at Høyesterett ikke skiller mellom selve vielsen og bryllupsfesten. Man kan argumentere for at vielsen er en offentlig handling, da det å være gift har en rekke rettslige virkninger av betydning for ekteparets forhold til omverden og omverdenens forhold til dem. Selve bryllupsfesten er uansett privat. Men Høyesterett skilte ikke mellom de to, og aksepterte at “Se og Hør” publiserte bilder av bryllupsgjester mm.

At mediene har rett til å ta og offentliggjøre bilder, betyr ikke at de dermed også har krav på å slippe inn i private arrangementer. Vanligvis er kirkene åpne når det er bryllup, slik at hvem som helst kan gå inn og se på seansen. Om det er adgang til å lukke kirken, slik at bare de som er invitert slipper inn, har jeg ikke gjort noe forsøk på å sette meg inn i. Hvis de kan lukke kirken på den måten, kan de også si nei til medienes fotografer.

Festen vil være privat, så privat som slike kjendisfester pleier å være. Her kan ikke mediene kreve å få adgang. Men de vil kunne ta bilder av brudeparet og gjestene når de ankommer. Når det gjelder bilder fra selve festen vil bare de mediene de har inngått avtaler med kunne få tatt disse. Skjønt de vil nok ikke kunne hindre at noen tar bilder med sine mobiltelefoner, og at disse lekkes til pressen, mot en pen betaling.

Bryllupsgjestene vil heller ikke være bundet av noen fotoavtaler som kjendisparet måtte ha inngått. De kan fritt la seg avbilde, og fritt gjøre tilgjengelig bilder de selv tar. Med mindre det har blitt krevd at de inngår en avtale hvor de fraskriver seg sine rettigheter som vilkår for å få lov til å delta i bryllupet. Det er i beste fall naivt av brudeparet å tro at de først skal kunne gjøre hva de kan for å skape mest mulig medieoppmerksomhet rundt bryllupet, og så tro at de selv skal kunne ta regien når det gjelder mediedekningen.

Politiet innførte for en tid tilbake flyforbud over Geiranger i det tidsrommet bryllupet skal vare. Om jeg har forstått det rett, var det ut fra en sikkerhetsmessig vurdering basert ikke på brudparet, men på noen av de gjestene som var ventet. Når det tross alt er kongeparets datter som gifter seg, må vi regne med at kongehuset vil være godt representert. Når kongeparet er på besøk, medfører det alltid en del sikkerhetstiltak, så også her. Men et kjendispar har ikke noe krav på særlige sikkerhetstiltak fra det offentliges side.

NRK og TV2 har fått tillatelse til å fly med drone innenfor flyforbudssonen. Dette ville kjendisparet at politiet skulle nekte dem å gjøre. Også her synes kjendisparet å ha misforstått noe helt grunnleggende. Flyforbudet ble ikke innført for å verne deres kommersielle interesser, men av hensyn til sikkerheten til noen av de gjestene som er ventet.

Kongehuset kommer ganske sikkert til å være godt representert, uten at jeg har gjort noe forsøk på å sette meg inn i hvem som kommer. Kongehuset har sagt nei til de eksklusive fotoavtalene som kjendisparet har inngått. Heldigvis har de såpass rolleforståelse at de ser at de ikke kan nekte mediene å ta bilder av dem ved en slik anledning. Selv så offentlige personer som medlemmene av kongehuset har krav på et privatlive vernet mot offentlig innsyn når det faktisk er private. Men å delta i et kjendisbryllup er ikke privat.

Også medlemmer av kongehuset har uregjerlige, voksne barn som de heldigvis ikke “har kontroll over”. Foreldre skal ikke ha kontroll over sine voksne barn, men man kan håpe at de har klart å gi dem en oppdragelse som gjør at de oppfører seg ordentlig. I det siste har vi sett mer alvorlige utslag av dette enn at en kongsdatter forelsker seg i og gifter seg med en usympatisk person. Og at hun gjør en del mer eller mindre desperate forsøk på å klare seg selv gitt det ganske håpløse utgangspunktet hun har. Det tradisjonelle oppgaven til kongsdøtre er å finne seg en rik man, aller helst en prins, og ellers leve et tilbaketrukket liv. Det er ikke akkurat et kvinneideal i det 21 århundre. Et slags sosialdemokratisk kongehus hvor en opphøyet og nesten hellig familie skal være “en del av folket” er en selvmotsigelse. Men det spørsmålet lar jeg ligge.

Også medlemmer av kongehuset deltar selvfølgelig når deres datter eller søster gifter seg. Noe annet ville vært et ganske sterkt signal. Men om jeg skal være ærlig, tror jeg de er ganske beklemt over hele situasjonen og sirkuset rundt arrangementet, fra en gin med tvilsom markedsføring til eksklusive billedrettigheter. Heldigvis vil de i alle fall ikke være en del av det siste.

Bottom line:

Mediene kan fritt ta de bildene de kan der de måtte komme til, og de står fritt til å offentliggjøre disse bildene, uten å bry seg om hva slags medieavtaler kjendisparet måtte ha inngått.

Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.