Ny master i forretningsjuss ved BI. Jeg ønsker den velkommen

2019-02-16 Olav Torvund Leave a comment

Foto av BI: Hans-Petter Fjeld (CC-BY-SA)

BI vil tilby Norges første mastergrad i forretningsjuss. Jeg har ventet på at det måtte komme. De juridiske fakultetene kjenner ikke sin besøkelsestid, så andre driver utviklingen. Ved de juridiske fakultetene er holdningen Juss, vær deg selv, nok. Man har lenge hatt utdannelse av “företaksjurister” i Sverige, og graden cand. merc. jur i Danmark. Det er på høy tid at vi får noe slikt i Norge også. Jeg kunne også godt tenke med en utdanning for forvaltningsjurister, gjerne med en kombinasjon av juridiske fag, statsvitenskap og samfunnsøkonomi. De fleste jurister blir ikke advokater eller dommere, og det vil ganske sikkert være etterspørsel i næringslivet og i offentlig forvaltning etter folk med denne form for blandingskompetanse. Vi ser at de som har tatt forvaltningsinformatikk, som kombinerer IT, juss og samfunnsfag, er ettertraktet i offentlig forvaltning.

Instituttleder ved institutt for rettsvitenskap og styring ved BI, Monica Viken sier:

“Jeg snakket nylig med en statlig etat som ønsket seg en jurist som ser forretningsmuligheter. Advokater generelt må bli bedre på å se muligheter, selv om man så klart ber om advokatenes råd for ikke å gå i baret. I store bedrifter kan økonomjuristen bli navet mellom jurister og økonomer. ”

Det er også behov for andre som kan bygge bro mellom den tradisjonelle jussen og andre fag. Jeg har allerede nevnt forvaltningsinformatikk. Men jeg tar med, litt i samme gate som det Monica Viken sier, dette som advokat Helge Jacob Kolrud skrev om om ingeniørers og juristers tilnærming til kontrakter (Helge Jacob Kolrud: «Har jurister en rolle å spille ved inngåelse og avvikling av kontrakter?», Juristkontakt 1984 s. 58.):

«Satt litt på spissen kan vi si at ingeniøren ser i kontrakten en mulighet for fortjeneste, mens juristen ser i den kun muligheter for ansvar og tap.»

Det er mange sammenhenger hvor jurister burde tenke mer forretningsmessig. Man har også bruk for juridisk kompetanse i kombinasjon med andre fag, kanskje for at andre profesjoner skal bli i stand til å snakke med jurister. Og noen som i hovedsak er jurister må ha kunnskaper som gjør dem i stand til å snakke med økonomer, ingeniører osv. De juridiske fakultetene bør tilby juridisk undervisning for andre enn de som vil bli jurister.

Continue reading Ny master i forretningsjuss ved BI. Jeg ønsker den velkommen →

Opphavsrett

Fakta er fri. Også biografiske opplysninger om Roald Amundsen

2019-02-15 Olav Torvund Leave a comment

Cappelen Damm påstår at de som har laget filmen om Roald Amundsen har stjålet materiale fra kjent biografi. Det er pinlig for et stort forlag som Cappelen Damm kan gå så ettertrykkelig “på trynet” i et spørsmål om elementær opphavsrett.

Til Cappelen Damm: Gjenta dette mange ganger: Fakta er fri, fakta er fri, fakta er fri. Dette gjelder selvsagt også biografiske opplysninger, om Roald Amundsen og andre.

Opphavsretten verner utforming. Hvis noen etterligner måten en historie er fortalt på, kan det være en opphavsrettskrenkelse. Det var dette som var noe av problemet med Karsten Alnæs’ “Historien om Norge”. Det er historikere og andre forskeres lodd at det de måtte grave fram av kunnskap, blir en gave til samfunnet som hvem som helst fritt kan benytte seg av.

Continue reading Fakta er fri. Også biografiske opplysninger om Roald Amundsen →

Trafikkregler

En dag i Oslo tingrett, med sak om bøtegging av person som syklet i kollektivfelt. Vegtrafikkloven § 3 #sykkelbot #mosseveimannen

2019-02-13 Olav Torvund Leave a comment

Tirsdag 12. februar 2019 tilbrakte jeg formiddagen i Oslo tingrett, for å overvære saken hvor en person var blitt bøtlagt for å ha syklet i kollektivfeltet på Mosseveien. Jeg tror ikke det er ofte det er så mange tilhørere og så mye presse til stede i det som er en liten fillesak, om en som ikke har vedtatt en bot etter en trafikkforseelse. Men saken har betydelig prinsipiell interesse for folk som sykler.

Når jeg har kommentert dommer, har jeg ofte tatt det forbehold at det er vanskelig å vurdere bevis når man ikke har vært til stede og ikke sett bevisførselen. Denne gangen var jeg til stede under hele hovedforhandlingen. Men jeg pretenderer ikke å gi noe i nærheten av et fullstendig referat av det som skjedde. Det blir noen hovedinntrykk.

Dette er en straffesak. Jeg velger å starte med litt elementær strafferett. Det heter i Grunnloven § 96 at “ingen kan dømmes uten etter lov”. Ikke alt er lovregulert, og det avsies mange dommer på ulovfestet grunnlag. Men bestemmelsen forstås slik at hvis noen skal dømmes til straff, skal dette ha hjemmel i lov. Det samme følger av Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) art 7, hvor det heter: Ingen straff uten lov.

Det er hjemmel for å ilegge straff i vegrafikkloven § 31, så i utgangspunktet er det greit. Bestemmelsen sier også at det er straffbart å overtre bestemmelser gitt i medhold av loven. De praktisk viktige tilfellene er at det er straffbart å bryte trafikkreglene, som er forskrifter gitt i medhold av vegtrafikkloven.

At en politibetjent mener at en syklist burde velge én rute, betyr selvsagt ikke at det er straffbart å velge en annen rute.

Continue reading En dag i Oslo tingrett, med sak om bøtegging av person som syklet i kollektivfelt. Vegtrafikkloven § 3 #sykkelbot #mosseveimannen →

Trafikkregler, Uncategorized

Dom etter påkjørsel av syklist på Sandaker

2019-02-12 Olav Torvund 1 Comment

Bilde på toppen: Fouad Acharki, NRK. Brukt med tillatelse.

20. februar 2018 skjedde det en tragisk påkjørsel på Sandaker. En 45 år gammel kvinne påkjørt og drept av en 19-åring som kjørte en brøytetraktor. Traktorsjåføren ble tiltalt for uaktsomt å ha forvoldt en annens død eter strl § 281, eller “uaktsomt drap” som det ofte kalles. Dom i saken falt 28. januar. Traktorføreren ble frifunnet for tiltale om uaktsomt drap, men dømt for brudd på veitrafikkloven § 3.

Dommen er tilgjengelig her. Den dommen jeg fikk fra Oslo tingrett er ikke anonymisert, så jeg har valgt å bruke Lovdatas anonymiserte versjon.

Da jeg først leste om påkjørslen, var det for meg ganske klart at dette var uaktsomt drap. En person på sykkel står foran krysset og venter på grønt lys. Antageligvis idet lyset skifter til grønt, blir hun påkjørt bakfra og drept av traktorføreren.

Jeg var overrasket over frifinnelsen. Samtidig må jeg erkjenne at det er vanskelig å vurdere en dom som i stor grad gjelder vurdering av bevis, uten å ha vært til stede i retten. Men jeg velger å gjøre det likevel.

I tillegg til å ha lest medieomtale av hendelsen og selve dommen, har jeg også lest Statens vegvesens ulykkesanalyse, og jeg har snakket med pårørende etter hun som ble drept ved påkjørslen.

Continue reading Dom etter påkjørsel av syklist på Sandaker →

Sykkelpolitikk

Fri oss fra elbilinvasjonen i byene

2019-02-07 Olav Torvund Leave a comment

Biltrafikken inn til Oslo øker. Elbilandelen øker, men det er en fattig trøst så lenge den totale biltrafikken øker.

Norsk elbilpolitikk er norsk “miljøpolitikk” i et nøtteskall. Vi skal bytte motor og eksportere de fleste av miljøproblemene, og ellers fortsette som før. Tekonologi- og elktrifiseringsoptimistene drømmer også om elektriske fly, slik at vi også skal kunne fortsette å fly som før.

Norske politikere er fortsatt først og fremst opptatt av bil, men har innsett at de må pakke sin bilentusiasme inn i litt miljøretorikk. Da passer elbil veldig godt.

Oslo har, eller i alle fall har hatt ambisjoner om å bli verdens elbilhovedstad. Det er en slik konkurranse hvor Norge ofte hevder seg, fordi andre ikke deltar. Kanskje får Oslo konkurranse fra Bergen, men jeg har ikke sett at noen andre byer har slike ambisjoner. Vi hører ofte om “nullutslippsbiler”. Det er et misvisende reklameuttrykk. Det finnes ingen nullutslippsbiler. Skal man se på utslipp, må vi se på utslipp gjennom hele livsløpet: Råvareutvinning, produksjon og trnsport til markedet. Elbiler har også uslipp fra dekkslitasje og veislitasje, bremseslitasje, osv, som andre biler. Støyen fra biltrafikken er mest hjulstøy, og i liten grad motorstøy. Det er like mye hjulstøy fra elbiler som fra andre biler.

Norsk elbilpolitikk er en suksess, ifølge tilhengerne av norsk elbilpolitikk. Elbilpolitikken er i alle fall en suksess hvis suksesskriteriet er flest mulig elbiler, for enhver pris. Oppskriften er enkel: Gi folk masse støtte og andre fordeler, og mange mange vil si “ja takk”, og ta imot. Selv om suksessoppskriften er enkel, har ingen andre land valgt å følge Norges eksempel. De har kanskje skjønt noe som norske politikere ikke vil skjønne. Oslo og andre elektrifiserte byer i Norge har lagt ut på det som i beste fall er en lang omvei, det er mer sannsynlig at det er en lang blindgate.

Continue reading Fri oss fra elbilinvasjonen i byene →

Ytringsfrihet

Strengere straffer for netthets?

2019-02-04 Olav Torvund Leave a comment

Foto på toppen: Tore Sætre , Wikimedia Common, CC 4.0 BY-SA Creative Commons Attribution ShareAlike 4.0.

PST vil komme trusler mot politikere til livs, og har satt i gang prosjektet “Operasjon hat”. PST-sjef Benedicte Bjørland sier til NRK:

” Vi ønsker at trusler mot politikere får adekvat oppfølging. At sakene etterforskes med kraft og at reaksjonen er deretter. Det er faktisk ikke bare politikere som enkeltpersoner dette går utover, det er et demokratisk problem, ”

En sidebemerkning er at klarspråk ikke er et prioritert område hos PST. Fremmedord kan kanskje virke som en adekvat kryptering av budskapet.

Trusler og netthets er et åpenbart problem. Det er et demokratisk problem at noen vil true sine meningsmotstandere, eller bare folk med egenskaper de ikke liker — som f.eks. feil hudfarge, til taushet.

Ordføreren i Vadsø, Hans-Jacob Bøna, sa til Nyhetsmorgen på NRK P2 blant annet dette:

“Vi snakker ikke om ytringsfrihet i det hele tatt.”

Videre at injurierende påstander må få konsekvenser. Uten at han sier det direkte, følger det av sammenhengen at han mener det bør straffes.

Der tar han feil. Vi kan ikke avfeie ubehagelige og unønskede ytringer ved å si at det ikke har noe med ytringsfrihet å gjøre. Det har med ytringsfrihet å gjøre. Men ytringsfriheten er ikke absolutt. Vi, eller i alle fall de fleste av oss, aksepterer en del begreningsninger i ytringsfriheten. Spørsmålet er hvilke begrensninger i ytringsfriheten vi bør og må akseptere. Ytringsfriheten er rettslig forankret i Grunnloven (Grl) § 100 og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonn (EMK) art 10. Begge stiller opp kriterier for å vurdere hvilke begrensninger i ytringsfriheten som kan aksepteres.

Continue reading Strengere straffer for netthets? →

Jusstudiet

Digital eksamen ved Det juridiske fakultet, UiO

2019-02-01 Olav Torvund Leave a comment

Det juridiske fakultet har gjennomført det man selv kaller “heldigital eksamen”. Dette består i en vanlig, skriftlig skoleeksamen. Men med den forskjell at man skriver på en PC med systemet Inspera, i stedet for å skrive for hånd. For oss som er sensorer, betyr det at vi slipper å slite med uleselig håndskrift. Det er andre sider ved dette systemet jeg ikke er så begeistret for, sett fra et sensorsynspunkt, men det skal jeg la ligge.

Det andre elementet i digitaliseringen, og det som er nytt nå, er at studentene har tilgang til Lovdata Pro under eksamen, dog i en noe begrenset utgave når den er i eksamensmodus. Det er denne siden ved eksamen jeg vil kommentere.

Jeg er udelt positiv til at studentene har tilgang til Lovdata. Tidligere pleide jeg å si til studentene at de skulle bruke lovsamlingen, selv om det ikke ville være den de kom til å bruke senere i livet. De skulle være kjent med og vant til å bruke det hjelpemiddelet de ville ha på eksamen. Nå er det viktig at studentene blir flinke til å utnytte mulighetene i Lovdata.

Jeg er tilhenger av “åpen bok” eksamen. Studentene bør ha tilgang til alle hjelpemidler, også den fulle, ubegrensede versjonen av Lovdata Pro. Det du ikke har lært før eksamen, det rekker du ikke å lære i tillegg til å skrive en eksamensbesvarelse om det i løpet av seks timer, uansett hvor mange hjelpemidler man måtte ha. I alle fall så lenge vi utelukker tilgang til en annen person som kan hjelpe en med å skrive oppgaven.

Continue reading Digital eksamen ved Det juridiske fakultet, UiO →

UiO/Universitetspolitikk

Om nedleggelse av pant- og konkursrett og andre fag ved ved Det juridiske fakultet, UiO.

2019-01-24 Olav Torvund Leave a comment

Det juridiske fakultet ved UiO har vært gjennom nok en runde med å sanere fag. Denne gangen forsvant blant annet panterett og konkursrett som valgfag, noe som har ført til store protester fra advokater. Studiedekanen vil ikke endre vedtaket. Kollega Erik Røsæg har ikke gitt opp kampen for disse fagene.

Jeg har vært ansatt ved Det juridiske fakultet i snart 35 år. I disse årene har gjennomgangsmelodien når det gjelder undervisning vært innsparing, kutt og nedskjæringer. Særlig har man vært ivrig etter å kutte antall valgfag, de fagene som vanligvis ligger nærmest det man kan kalle “forskningsfronten”. Jeg kan ikke huske å ha møtt en offensiv holdning hvor spørsmålet er: Hvordan lager vi det beste juridiske studiet?

Jeg er ikke noen ungdom lenger. Hvis jeg tar sikte på å arbeide til jeg fyller 70, har jeg knapt seks og et halvt aktive år igjen. Da tvinges man til å prioritere tiden. Jeg vil skrive ferdig mest mulig av det som foreligger som utkast, skisser og enda løsere ideer. Det er mange kamper man ikke kan ta, og jeg har ikke tenkt å bruke noe særlig tid på diskusjon om studieordninger og valgfag. Men noen synspunkter vil jeg likevel gi uttrykk for.

Aller helst burde man kunne alt om alt, og studentene burde studere alt om alt. Det er av mange grunner helt urealistisk. Det ville bli fryktelig dyrt. Vi ville fått veldig mange studenter, og svært få jurister. De ville ikke ha blitt ferdige før de når pensjonsalderen, og likevel ville de ikke ha vært utlært. Vi må prioritere.

Det juridiske studiet er først og fremst et metodestudium. Våre studenter skal i løpet av studiet trenes opp til å kunne anvende juridisk metode til å behandle i prinsippet ethvert juridisk spørsmål som måtte dukke opp. Man kan ikke lære metode løsrevet fra fag hvor metoden anvendes. Gjennom studiet lærer man å bruke metoden innenfor mange ulike juridiske fag. I tillegg må jurister ha kunnskaper, slik at man ikke behøver å slå opp i litteraturen for å finne ut hva et kjøp er, et forvaltningsvedtak, legalitetskrav, osv — selv om man ikke behøver å kunne det i alle detaljer.

De obligatoriske fagene er slike som alle etter dagens ordning må studere, og som ideelt sett er de enhver god jurist bør ha studert. Vi må erkjenne at det ikke bare er rasjonelle grunner bak valget av obligatoriske fag. Noen obligatoriske fag er obligatoriske av gammel vane — de har “alltid” vært obligatoriske. Når et fag først har etablert seg som et obligatorisk fag, er det vanskelig å skyve det ut igjen. Folk har investert mye personlig prestisje i fagene, og det blir lett oppfattet som et angrep på den eller de som arbeider med fagene, om man vil ha dem ut. Men skal man gi plass til nye fag, må noe ut. Jeg vil ikke her gå inn på hvilke av dagens obligatoriske fag som jeg mener ikke lenger burde være obligatoriske. Slike utspill pleier å få folk raskt ned i skyttergravene.

Continue reading Om nedleggelse av pant- og konkursrett og andre fag ved ved Det juridiske fakultet, UiO. →

Sykkelpolitikk, Trafikkregler

Forskrifter. Hjemmelskrav, dispensasjon mm. Elementær voksenopplæring for Vegdirektoratet @presserom

2019-01-16 Olav Torvund Leave a comment

Utgangspunktet for denne kommentaren, er dette som står om elsykkel på Statens vegvesens nettsider.

” Hjelpemotoren må ikke ha høyere nominell effekt enn 0,25 kW. Det finnes to unntak:

1. Sykkel med to sitteplasser som er tildelt eller utlånt som hjelpemiddel fra Arbeids- og velferdsetaten kan ha nominell effekt på høyst 0,5 kW

Sykkel med tre hjul og tre eller flere sitteplasser kan ha nominell effekt på 0,5 kW. Dette følger ikke av forskriften, men av et generelt vedtak truffet av Vegdirektoratet”

Hva som egentlig er forskjellen mellom Vegdirektoratet og Statens vegvesen er for meg en gåte. Alle forsøk på å finne adresser mm til Vegdirektoratet, ender hos Statens vegvesen. Men det er et annet problem.

I sykkelforskriften § 2, annet og tredje ledd, står det:

“Som sykkel regnes også kjøretøy som nevnt i første ledd og som er utstyrt med elektrisk hjelpemotor med maksimal nominell effekt på høyst 0,25 kW hvor hjelpemotorens effekt reduseres gradvis og opphører når kjøretøyet oppnår en hastighet på 25 km/t, eller tidligere hvis syklisten slutter å trå/veive. Det tillates at kjøretøyet har fremdrift kun ved motorkraft opp til 6 km/t. Kjøretøy som nevnt i dette ledd anses ikke som motorvogn etter vegtrafikkloven § 2.

Sykkel med to sitteplasser kan ha elektrisk hjelpemotor med nominell effekt på høyst 0,5 kW når det kan dokumenteres at kjøretøyet er tildelt eller utlånt som hjelpemiddel fra Arbeids- og velferdsetaten. Det er tilstrekkelig at én av syklistene trår/veiver for at hjelpemotoren skal gi effekt. For øvrig gjelder kravene i forrige ledd. Kjøretøy som nevnt i dette ledd anses ikke som motorvogn etter vegtrafikkloven § 2.”

Continue reading Forskrifter. Hjemmelskrav, dispensasjon mm. Elementær voksenopplæring for Vegdirektoratet @presserom →

Opphavsrett, RINF 1200

RINF 1200 — eksamen 2018H, med kommentarer.

2019-01-09 Olav Torvund Leave a comment

Dette er en skrevet først og fremst for de som var oppe til eksamen i faget RINF 1200, Opphavsrett og beslektede emner, høsten 2018. Og for de som skal studere og ta eksamen i dette faget i fremtiden. Jeg deler oppgaven i tre deler og angir disse som del 1, del 2 og del 3 selvo om oppgaveteksten ikke var inndelt på denne måten, og drøfter de enkelte spørsmål under hver del.

Del I.

“En av Lilleviks store sønner, fotografen Pedro Holmås, hadde en utstilling i Galleri Storevik i nabobyen Storevik. Galleriet laget en katalog med bildene, som de solgte til besøkende på utstillingen. De la også ut katalogen, i praksis alle bildene fra utstillingen, på galleriets nettsider. Pedro likte ikke dette. Han ønsket at folk skulle kjøpe kopier av hans bilder, ikke få fine gjengivelser i katalogen. Han likte heller ikke at bildene ble gjort tilgjengelig på nettet, i ganske høy oppløsning. Gallerieier Martine Krikeby mente at det var en lang tradisjon for at galleriene laget kataloger med bilder de stilte ut, og at det måtte de ha lov til å gjøre. I 2018 måtte det være en selvfølge at de også kunne lage en nettkatalog når de hadde en utstilling. Martine mente at de ikke hadde plikt til å betale for å gjøre bildene tilgjengelig i katalogen eller på nettet.

1. Kan Galleri Storevik publisere bildene i (papir)katalogen?

2. Kan Galleri Storevik gjøre bildene (katalogen) tilgjengelig på nettet?

3. Må galleriet betale for bruken av bildene.”

Continue reading RINF 1200 — eksamen 2018H, med kommentarer. →

Olav Torvunds blogg