NRK tøver videre. Nå er det designregistrering som har blitt til patent. @EilifAslaksen

Jeg skrev tid­li­ge­re i dag kom­men­tert at NRK annon­ser­te at de skul­le snak­ke om patent på ord. På det tids­punk­tet had­de jeg bare hørt annon­se­rin­gen, ikke selve inn­sla­get. Det var ikke så ille som for­hånds­ann­son­se­rin­gen kun­ne gi inn­trykk av. Ordet ‘patent’ ble ikke brukt i inn­sla­get, bare i for­hånds­an­non­se­rin­gen. I selve inn­sla­get snak­ket de bare om at noen had­de ret­tig­he­ter til ord, uten å pre­si­se­re hva slags ret­tig­he­ter det drei­de seg om.

De snak­ket også bare om eksemp­ler fra USA. Jeg er ingen eks­pert på USAnsk vare­merke­rett. Men USA er gal­ska­pens høy­borg når det gjel­der imma­te­rial­rett. Der synes det vik­ti­ge­re at noen skal kun­ne sik­re seg ene­rett for å tyne pen­ger ut av et mar­ked, enn at noen skal kun­ne ska­pe noe. Hel­dig­vis er det ikke slik hos oss. Så vi kan trygt si “ready to rum­ble” og bru­ke and­re uttrykk som de hev­der er beskyt­tet, uten å ten­ke på om noen har ret­tig­he­ter til dis­se.

Con­ti­nue read­ing NRK tøver vide­re. Nå er det design­re­gist­re­ring som har blitt til patent. @EilifAslaksen

Print Friendly, PDF & Email

Man kan ikke ta patent på ord. @NRKP2 annonserer at de skal gjenta tøv (Studio 2)

Jour­na­lis­ter og de som bur­de  visst bed­re, som språk­fors­ke­re, snak­ker sta­dig om å “ta patent på ord”. Det er tøv. I dag mor­ges rekla­mer­te NRK for at de i etter­mid­da­gens maga­sin­pro­gram på NRK P2, “Stu­dio 2”, skal snak­ke om “patent på ord”. Jeg er ikke blant dem som akku­rat hop­per i sto­len gans­ke tid­lig om mor­ge­nen, men jeg rea­ger­te på det de sa. Skal de nok en gang spre feil­in­for­ma­sjon om det­te?

Jeg vet ikke hva slags “eks­pert” de har hen­tet inn den­ne gan­gen. Det sa de ikke noe om. Men la det være sagt med den gang: Man kan ikke ta patent på ord. Alt­så: Man kan ikke ta patent på ord. Det er fake news og alter­na­ti­ve fak­ta.

Con­ti­nue read­ing Man kan ikke ta patent på ord. @NRKP2 annon­se­rer at de skal gjen­ta tøv (Stu­dio 2)

Print Friendly, PDF & Email

Sidegjøremål ved Det juridiske fakultet

Nett­avi­sen for for høy­ere utdan­ning og forsk­ning, Khrono,  har satt søke­lys på side­gjøre­mål ved Det juri­dis­ke fakul­tet. Det må vi tåle. Det er vik­tig at det også ret­tes et kri­tisk søke­lys mot den­ne siden av vår virk­som­het. Vi kan ikke all­tid være åpne om alle opp­drag, men vi må kun­ne være åpne om typer opp­drag og omfang, og vi må kun­ne for­sva­re virk­som­he­ten. Hvis vi bare vil at and­re skal luk­ke øyne­ne, og late som om det ikke skjer, da har vi et pro­blem.

Jeg får også leg­ge til at jeg ikke har eller har hatt omfat­ten­de side­gjøre­mål, selv om jeg har hatt og har noen. Jeg har ald­ri vært i nær­he­ten av å tje­ne tre eks­tra års­inn­tek­ter på det­te, slik det i artik­ke­len hev­des at noen gjør. Men jeg har ikke noe imot å tje­ne litt eks­tra. (Jeg har ald­ri vært inter­es­sert i å føl­ge med på hva mine kol­le­ger gjør i så måte, så jeg har ingen and­re kil­der for sli­ke tall, enn det som står i artik­ke­len.)

Et ugangs­punkt på være helt klart: Våre opp­ga­ver på Uni­ver­si­te­tet skal prio­ri­te­res foran side­gjøre­må­le­ne. Våre arbeids­opp­ga­ver er å dri­ve forsk­ning og å under­vi­se, og de må opp­fyl­les før vi kan bru­ke tid på side­gjøre­mål. Det­te gjel­der ikke bare tids­bruk, men også hvor­dan vi prio­ri­te­rer vår opp­merk­som­het.

Vi har også i utgangs­punk­tet 37,5 timers arbeids­uke, og vi har ikke plikt til å gjø­re mer enn det vi kan gjø­re innen­for ram­men av dis­se 37,5 time­ne. Vi har også en flek­si­bel arbeids­si­tua­sjon, som gjør at vi ikke all­tid behø­ver å gjø­re arbei­det på kon­to­ret, en gang mel­lom 0800 og 1600 på hver­da­ger. Vi fører hel­dig­vis ikke timer, og har ver­ken for­mell fleksi­tid eller betalt over­tid.

Con­ti­nue read­ing Side­gjøre­mål ved Det juri­dis­ke fakul­tet

Print Friendly, PDF & Email

Luften siver ut av bitcoinballongen

Kur­sen på bit­co­in gikk nå under 10.000 USD. Det er ikke så len­ge siden kur­sen var over 20.000 USD.

Intet tre vokser inn i him­me­len. Det er en lær­dom som noen har vans­ke­lig for å ta til seg. Det gjel­der selv­føl­ge­lig også for bit­co­in. Bob­len klar­te å pas­se­re den neder­lands­ke tuli­pan­bob­len, før den nå er i ferd med å syn­ke sam­men, selv om vi ikke har sett en full­sten­dig sprekk — i alle fall ikke ennå.

Con­ti­nue read­ing Luf­ten siver ut av bit­coin­bal­lon­gen

Print Friendly, PDF & Email

RINF 1200. Eksamen høst 2017, med kommentarer

Det­te er en gjen­nom­gang av den opp­ga­ven som ble gitt til eksa­men i faget RINF 1200, Opp­havs­rett og beslek­te­de ret­tig­he­ter høs­ten 2017. Den er skre­vet først og fremst med tan­ke på de stu­den­ter som var oppe til eksa­men, og frem­ti­di­ge stu­den­ter som vil se på tid­li­ge­re eksa­mens­opp­ga­ver.

Opp­gave­teks­ten fin­nes her.

Continue reading RINF 1200. Eksamen høst 2017, med kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Ny bok: Innledning til jusstudiet

Det­te er ren og util­slørt mar­keds­fø­ring. Det er en mar­keds­fø­ring av min sis­te bok: Inn­led­ning til jus­stu­di­et. Jeg er over­be­vist om at det er en bok som begyn­ner­stu­den­ter vil ha god nyt­te av. Hvis jeg ikke had­de trodd det, vil­le jeg ikke ha brukt tid på å skri­ve boken.

Boken er skre­vet først og fremst for stu­den­ter på begyn­nel­sen av jus­stu­di­et. Men den bør også være av inter­es­se for ele­ver som vur­de­rer om de skal søke jus­stu­di­et og de som skal råd­gi ele­ver om stu­die­valg.

Alle stu­den­ter øns­ker å lære det som er nød­ven­dig med minst mulig inn­sats. Da har man noe å gå på for å få gode resul­ta­ter. Det fin­nes ingen snar­vei­er og hem­me­li­ge trylle­form­ler for å kom­me gjen­nom stu­di­et uten en bety­de­lig inn­sats. Men det er man­ge omvei­er hvor man kan kas­te bort tid, og blind­ga­ter hvor man kan kjø­re seg fast.

Con­ti­nue read­ing Ny bok: Inn­led­ning til jus­stu­di­et

Print Friendly, PDF & Email

Fri fra 2018

Opp­havs­ret­ten varer i 70 år etter ulø­pet av opp­havs­man­nens døds­år. Jeg er nok ikke ale­ne om å mene at 70 år er for mye, men det er en dis­ku­sjon jeg ikke har tenkt å gå inn på her. Det betyr at hver gang et år løper ut og et nytt år star­ter, vil en rek­ke verk “fal­le i det fri”, alt­så ikke len­ger være opp­havs­retts­lig ver­net. Da 2017 måt­te trek­ke seg til­ba­ke for å gi plass for 2018, var det verk av opp­havs­menn som døde i 1947 som ble fri.

<edit 2018–01-07>Etter noen kom­men­ta­rer på Face­bo­ok og Twit­ter kan det være på plass med en opp­da­te­ring. For det førs­te: At jeg ikke vet noe om en del av de per­soner som er nevnt, betyr selv­sagt ikke at de er helt ukjen­te. Jeg har tross alt hen­tet dis­se nav­ne­ne fra diver­se lis­ter over folk som døde i 1947, og de som er totalt ukjen­te hav­ner ikke der.

Con­ti­nue read­ing Fri fra 2018

Print Friendly, PDF & Email

Mye tøv i appell fra bompengeaksjonistene.

Bil­de på top­pen: Kon­stan­chin CC BY-SA 4.0

Aksjons­grup­pen “Vi vil ha mer for­urens­ning”, “la oss kjø­re så mye vi vil, for­urens­ning er bra” har hatt en mar­ke­ring foran Stor­tin­get. Skal vi være kor­rek­te, kal­ler grup­pen seg visst “JA til mil­jø, NEI til økning av bom­pen­ger!” Men rea­li­te­ten i det de står for, er at de vil kun­ne opp­tre miljø­ska­de­lig, så det­te med “Ja til mil­jø” kan vi bare se bort fra. Iføl­ge Vårt Oslo had­de 1600 men­nes­ker sam­let seg foran Stor­tin­get. And­re rap­por­te­rer om fær­re folk. Jeg var ikke der, og har ingen mening om akku­rat det. De kre­ver folke­av­stem­ming, som jeg kom­mer til­ba­ke til på slut­ten av den­ne kom­men­ta­ren.

Appel­len fra lede­ren Ceci­lie Lyng­by (gjen­gitt i sin hel­het i Vårt Oslo) inne­holdt stort sett krav om å kun­ne kjø­re fos­sil­bil i Oslo, uten å beta­le bom­pen­ger. Så mye for mil­jø­et. Alle påstan­der i appel­len avslut­tes med: Aksep­te­rer vi det­te?

Det var en del anek­to­tis­ke bevis på hvor ille det har blitt. Byen har blitt ule­ve­lig for man­ge men­nes­ker, sa Ceci­lie Lyng­by. At byen ikke er til å leve i, ser vi hver dag i de alt­for få gåga­te­ne vi har i den­ne byen. Alle vet at folk helst vil opp­hol­de seg i gater med mye bil­tra­fikk, som Møl­lergt, Råd­hus­gt, osv. Alle kan se hvor­dan det blomst­rer i de gate­ne. Karl Johans gata fra Eger­to­gert til Jern­bane­tor­get og Torggt er, som alle vet, folke­tom­me ørke­ner hvor det ikke er liv eller han­del. Bog­stad­vei­en, handle­ga­ten for de sis­te dagers bil­hel­li­ge, taper ter­reng. Folk er ikke inter­es­sert i å opp­hol­de seg i en gate domi­nert av bil­tra­fikk, og da hand­ler de hel­ler ikke der.

Så er det mye tøv. Som det­te:

Ver­dens seks­ten størs­te con­tai­ner­skip slip­per ut like mye nox som ver­dens bil­park til sam­men!”

Jeg lurer på hvor hun har hen­tet slikt fra. Nå skal man være litt var­som med å base­re seg på mas­ter­opp­ga­ver. Men i den­ne, skre­vet av End­re Lajord ved Uni­ver­si­te­tet i Stav­an­ger, frem­går det at skips­far­ten står for ca 40% av NOX-utslipp i Nor­ge. Det gjel­der sam­let skips­fart, ikke 16 con­tai­ner­skip. Tall fra Miljø­di­rek­to­ra­tet viser at NOX-utslipp i Nor­ge i 2016 for­del­te seg omtrent slik: Luft­fart, sjø­fart og fiske 9,92 kilo­tonn, ned fra 94,34 kilo­tonn i 1999. Vei­tra­fikk: 29,04 kilo­tonn, ned 53,74 kilo­tonn i  1999, Olje- og gass­ut­vin­ning: 45,34 kilo­tonn, opp fra 38,49 i 1999 (topp på 48,82 i 2007), Indu­stri og berg­verk 17,17 kilo­tonn, ned fra 25,26 i 1999. Som vi ser, står vei­tra­fik­ken i Nor­ge for nes­ten tre gan­ger så sto­re utlipp av NOX som luft­fart, skips­fart og fiske til sam­men. Den nevn­te mas­ter­opp­ga­ven er fra 2007, og Miljø­di­rek­to­ra­te­tets tall viser at NOX-utslipp fra skips­fart, luft­fart og fiske (tal­le­ne er dess­ver­re ikke brutt ned på de enkel­te sek­to­rer) er redu­sert med nær 90% siden 2007, mens utslipp fra vei­tra­fikk er redu­sert med noe i under­kant av 40%.

Så vi kan uten for­be­hold kon­klu­de­re med at Ceci­lie Lyng­bys påstand er tøv.

Det er tyde­lig at det­te er et eksem­pel på det Oslo som var, og som Ceci­lie Lyng­by og hen­nes med­ak­sjo­nis­ter drøm­mer seg til­ba­ke til:

Ceci­lie Lyng­by synes sik­kert også det er helt for­fer­de­lig at Råd­hus­plas­sen har blitt bil­fri, og drøm­mer seg til­ba­ke til det­te:

Av anek­to­te­ne, gjen­gir jeg den­ne:

Jeg fikk en tele­fon fra en stor butikk her i sen­trum som for­tal­te at omset­nin­gen i butik­ke­ne ald­ri har vært så lav som nå. De har dager med null kro­ner i omset­ning.”

Hvis det er en butikk i sen­trum som har basert sin for­ret­nings­stra­te­gi på kun­der i bil, da kan det hen­de de sli­ter. Sli­ke butik­ker hører gans­ke enkelt ikke hjem­me i sen­trum. De bur­de ha sett hvor­dan ikke bare Oslo, men byer gene­relt utvik­ler seg, og flyt­tet ut for len­ge siden. Når hun ikke en gang sier hvil­ken eller hva slags butikk det­te er, da kan man ikke ta det seriøst.

Man­ge butikk­ty­per har for­svun­net fra sen­trum. Det er ikke mang­len­de mulig­he­ter til å kjø­re bil, som er grun­nen til det­te. Mitt favo­ritt­ek­sem­pel er møbel­bu­tik­ke­ne. Før kal­te man Møl­lergt for Møbel­ga­ten. Nå er det ikke man­ge møbel­bu­tik­ker igjen. Jeg kom­mer på to. Det var nok ikke først og fremst man­gel på par­ke­ring som gjor­de at A-møb­ler flyt­tet fra sine gans­ke tran­ge loka­ler i Møl­lergt til sitt møbel­vare­hus på Alna­bru. Møb­ler tar plass, og plass er man­gel­vare, og ikke minst dyrt. Vi kan nok si det sam­me om Oster­haug­ga­tens tre­va­re, Thaug­land m.fl. De tren­ger først og fremst stor plass, og det fin­ne rman ikke i sen­trum. i sen­trum. I sen­trum må vi reg­ne med å fin­ne butik­ker som sel­ger varer med høy pris i for­hold til volu­met. Det er ikke til­fel­dig at et loka­le som en gang huset en møbel­bu­tikk har blitt over­tatt av en foto­bu­tikk, som typisk sel­ger dyre, og lite plass­kre­ven­de varer.

Så er det en del om elbi­ler og strøm­nett, som jeg ikke har gid­det å fakta­sjek­ke. Jeg er ingen elbi­l­en­tu­si­ast, men argu­men­ta­sjo­nen fra Ceci­lie Lyng­by, gir jeg ikke mye for.

Som en slags opp­sum­me­ring, sier Ceci­le Lyng­by det­te:

Vi kan ikke len­ger sit­te og se på at de gri­per inn i våre liv, tvin­ger oss til sto­re end­rin­ger. Folk flyt­ter fra Oslo! Byen vår er ikke len­ger hva den var!”

Det er sik­kert noen som flyt­ter fra Oslo, sik­kert også noen som flyt­ter av hen­sy til sin aller kjæ­res­te: Bilen. Men en av Oslos sto­re utford­rin­ger har vært at så man­ge flyt­ter til Oslo. Ver­den end­rer seg og det gjør byen, og vi må end­re oss for å hen­ge med i det­te. Byen vår er ikke len­ger hva den var, men det har den hel­ler ald­ri vært.

Ceci­lie Lyng­by avslut­ter med det­te:

Fem pro­sent av inn­byg­ge­re skal til for at en folke­av­stem­ning må hol­des! Vi har langt over fem pro­sent i dag!”

Hun utford­rer Oslo kom­mu­ne til å hol­de folke­asvtem­ming. Det var i utgangs­punk­tet det­te som fikk meg til å gri­pe til tas­ta­tu­ret, etter å ha fått noen spørs­mål om det­te på Twit­ter.

I kom­mune­lo­ven § 39b kan vi lese det­te:

Loka­le folke­av­stem­nin­ger
1. Kom­mune­sty­ret eller fyl­kes­tin­get kan selv bestem­me at det skal avhol­des råd­gi­ven­de loka­le folke­av­stem­nin­ger.
2. Kom­mu­ne­ne og fyl­kes­kom­mu­ne­ne plik­ter å rap­por­te­re de opp­lys­nin­ger som depar­te­men­tet fin­ner er nød­ven­dig for å offent­lig­gjø­re infor­ma­sjon om loka­le folke­av­stem­nin­ger.”

Kom­mue­sty­ret eller fyl­kes­tin­get kan bestem­me at det skal avhol­des råd­gi­ven­de folke­av­stem­nin­ger. Det­te kjen­ner vi fra alle folke­av­stem­min­ge­ne om kom­mune­re­for­men, og fra avstem­min­gen i Oslo om man skul­le søke OL.

Jeg fin­ner ikke noe om at inn­byg­ger­ne kan kre­ve folke­av­stem­ming, i den for­stand at kom­mu­nen vil være plik­tig til å avhol­de en slik. Hvor hun har fått sine fem pro­sent fra, vet ikke jeg. Jeg fin­ner ikke noe slikt. Kil­den er sann­syn­lig­vis den sam­me som kil­den for tal­le­ne om NOX-utslipp fra skip.

Kom­mune­lo­ven § 39a har bestem­mel­ser om inn­byg­ger­for­slag. Her står det i nr 1:

” Inn­byg­ger­ne i kom­mu­nen eller fyl­ket kan frem­me for­slag som gjel­der kom­mu­nens eller fyl­kes­kom­mu­nens virk­som­het. Kom­mune­sty­ret eller fyl­kes­tin­get plik­ter selv å ta stil­ling til for­sla­get der­som minst 2 pro­sent av inn­byg­ger­ne står bak for­sla­get. Like­vel er 300 under­skrif­ter i kom­mu­nen eller 500 i fyl­ket all­tid til­strek­ke­lig. Kom­mune­sty­ret eller fyl­kes­tin­get tar selv stil­ling til om for­sla­get gjel­der kom­mu­nens eller fyl­kes­kom­mu­nens virk­som­het.”

Det enes­te man kan kre­ve er at saken blir behand­let i kom­mune­sty­ret eller fyl­kes­tin­get. Det er noen spørs­mål her som jeg ikke går inn på. Oslo er både fyl­ke og kom­mu­ne, og bysty­ret fun­ge­rer både som fyl­kes­ting og kom­mune­sty­ret. Om det da kre­ves 300 eller 500 under­skrif­ter, har jeg ikke noen mening om. Men om Ceci­lie Lyng­by kla­rer å sam­le dis­se under­skrif­te­ne (likes eller med­lem­mer i en grup­pe på Face­bo­ok, hol­der ikke), så kan hun ikke kre­ve annet enn at bysty­ret i Oslo skal ta stil­ling til om de vil avhol­de en folke­av­stem­ming, noe det gans­ke sik­kert ikke vil være fler­tall for i den­ne saken.

Jeg har hel­ler ikke satt meg vel­dig grun­dig inn i bom­penge­sa­ken. Men om jeg har for­stått det rett, er noen kom­mu­na­le, noen er en del av Oslo­pak­ke 3, som er frem­for­hand­let mel­lom Sta­ten, Akers­hus fyl­ke og Oslo. Så bom­pen­ger er i alle fall ikke noe som bare gjel­der Oslos virk­som­het.

Print Friendly, PDF & Email

Fest i Flåklypa, dommen om Il Tempo Gigante

Høy­este­rett ga Auk­rust­stif­tel­sen og Hun­der­fos­sen fami­lie­park mehold i kon­flik­ten med Cap­ri­no om ret­tig­he­te­ne til “Il Tem­po Gigan­te”. Dom­men er til­gjen­ge­lig på Høy­este­retts nett­si­der.

Først en bemerk­ning om nors­ke dom­sto­ler, for de som ikke er for­tro­li­ge med sys­te­met: I Nor­ge har vi gene­rel­le dom­sto­ler, og nes­ten ingen spe­sial­dom­sto­ler. Nors­ke dom­me­re er gene­ra­lis­ter, og behand­ler alle typer saker. Man vel­ger ikke dom­me­re til den enkel­te sak ut fra ha saken hand­ler om. Det er et rota­sjons­sys­tem som gjør at det blir til­fel­dig hvem som får hvil­ke saks­ty­per.

I den­ne saken var høy­este­retts­dom­mer Arne Ring­nes først­vo­te­ren­de  den­ne saken, hvil­ket vil si at det er han som har for­mu­lert dom­men. Arne Ring­nes har len­ge vært en av Nor­ges frems­te eks­per­ter på opp­havs­rett. Jeg synes det er bra at det var en dom­mer med god inn­sikt i opp­havs­rett som for­mu­ler­te den­ne dom­men. Det er en grun­dig og vel­skre­vet dom, som gir en god gjen­nom­gang av de spørs­mål som dom­men rei­ser. Så til inn­hol­det i den­ne dom­men.

Hoved­pro­blem­stil­lin­ge­ne kan opp­sum­me­res slik:

Con­ti­nue read­ing Fest i Flå­kly­pa, dom­men om Il Tem­po Gigan­te

Print Friendly, PDF & Email

En dom om syklist påkjørt i lastebilens blindsone @lastebileier @tryggtrafikk @presserom

Bor­gar­ting lag­manns­rett avsa 12. okto­ber 2017 dom i en sak hvor en syk­list var blitt påkjørt av en laste­bil­sjå­før, og alvor­lig ska­det. Syk­lis­ten befant seg i laste­bil­sjå­fø­rens blind­sone.

Laste­bil­sjå­fø­ren ble dømt til 18 dagers betin­get feng­sel og en bot på 10.000 kr, for uakt­somt å ha påført en per­son alvor­lig ska­de. Han ble dømt etter straffe­lo­ven (1902) § 238 og vei­tra­fikk­lo­ven § 3.

Sykis­ten ble ikke til­kjent oppre­sining for ikke øko­no­misk ska­de. For at man skal bli til­kjent opp­res­ning, må skade­vol­der, her laste­bil­sjå­fø­ren, ha opp­trådt grovt uaktomt. Et fler­tall på 6 dom­me­re men­te, under tvil, at han ikke had­de opp­trådt grovt uakt­somt, mens et mindre­tall på en men­te at det var grovt uakt­somt.

Påkjør­se­len fant sted i krys­set Kirke­vei­en / Mid­delt­huns gt, ved Frog­ner sta­dion.

I dis­se tider hvor Nor­ges Laste­bil­ei­er­for­bund og Trygg Tra­fikk synes å være på en lands­om­fat­ten­de tur­né for å skrem­me voks­ne og barn, og for­tel­le dem, dog uten å si akku­rat det eks­pli­sitt, at de selv har ansva­ret om de blir kjørt ned. Noen av de sene­re stopp på tur­ne­en har vært Fana og Slep­en­den. De må pas­se seg, for de som kjø­rer dis­se monst­re­ne av noen draps­ma­ski­ner på nors­ke vei­er kjø­rer i blin­de. Og det ver­ste av alt: De vil ikke se.

Con­ti­nue read­ing En dom om syk­list påkjørt i laste­bi­lens blind­sone @lastebileier @tryggtrafikk @presserom

Print Friendly, PDF & Email

Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.