Oslovalget 2019: Venstre, ikke enig med seg selv her heller

I min poli­tis­ke sjel er jeg en slags bor­ger­lig libe­ra­ler, og har i noen valg stemt Venst­re. Jeg syn­tes Guri Mel­by gjor­de en utmer­ket jobb som byråd for mil­jø og sam­ferd­sel. Hun fikk gjen­nom mer enn hva Venst­res poli­tis­ke tyng­de skul­le til­si. Men det var da det, og ikke nå.

Pro­ble­met med Venst­re er ikke deres egen poli­tikk, men hvem de har valgt å gå til sengs med. De har gans­ke enkelt hav­net i meget dår­lig sel­skap, så dår­lig at det er best å hol­de avstand. Man må skil­le mel­lom riks­po­li­tikk og lokal­po­li­tikk. Men man kan ikke hol­de dem helt fra hver­and­re. Når Venst­re har blitt en garan­tist for å hol­de FrP i regje­ring, og nå synes å vil­le gi eks­tra kon­se­sjo­ner til FrP før kom­mune­val­get for at FrP ikke skal tape for man­ge stem­mer til bom­penge­ak­sjo­nis­te­ne, da er det slutt mel­lom Venst­re og meg.

Jeg bor på Frog­ner. Her har en høy­røs­tet, syk­kel­fiendt­lig aksjons­grup­pe, som mener at bilis­te­nes rett til å par­ke­re i gate­ne er den vik­tigs­te saken i Oslo­po­li­tik­ken, fått man­ge poli­ti­ke­re uten rygg­rad til å bli mot syk­kel og for gatepa­ke­ring. I bydels­ut­val­get har Venst­re stemt mot å gjen­nom­føre syk­kel­til­rette­leg­ging som ble fore­slått at deres egen byråd Guri Mel­by, med til­slut­ning fra det byrå­det hun var en del av. Og som ble ved­tatt i bysty­ret. Sli­ke folk kan man ikke ha til­lit til. Da hjel­per det lite med fine for­mu­le­rin­ger i parti­pro­gram­met. Som jeg har sagt man­ge gan­ger: Poli­ti­ker­nes reel­le prio­ri­te­rin­ger viser seg i det de gjør, ikke i det de sier.

Con­ti­nue read­ing Oslo­val­get 2019: Venst­re, ikke enig med seg selv her hel­ler

Print Friendly, PDF & Email

Oslovalget 2019. Rødt. Sykkel står ikke høyt på agendaen

Jeg voks­te opp med SUF, AKP(ml), RV og alle and­re vari­an­ter av den­ne beve­gel­sen. Jeg har all­tid vært en fri­hets­els­ken­de per­son, og fri­het had­de ald­ri noen plass i den­ne auto­ri­tæ­re beve­gel­sen. Der­for har jeg ald­ri støt­tet den eller stemt på den, selv om jeg har kun­net være enig med dem i noen saken.

Jeg liker ikke sam­men­blan­ding av poli­tikk og reli­gion. Det er for meg gans­ke like­gyl­dig hvil­ke guder, halv­gu­der og pro­fe­ter man dyr­ker og under­kas­ter seg. Jeg ser på den auto­ri­tets­tro per­son­dyr­kel­sen i ml-beve­gel­sen som en intel­lek­tu­ell selv­kast­rak­sjon. Den er ikke nok i seg selv, og bli enda være ved at des­po­ten Sta­lin var en av beve­gel­sens pro­fe­ter. Det­te har beve­gel­sen ald­ri tatt noe opp­gjør med. Det gjør at jeg ikke har noen respekt for gam­le ml-kory­fé­er, og gjør det helt uak­tu­elt for meg å stem­me på dag­nes utga­ve: Rødt.

Jeg vet at dagens poli­ti­ke­re ikke er de gam­le AKPer­ne, og jeg for­står at unge folk ikke bryr seg om slikt som gam­le grine­bi­te­re hen­ger seg opp i. Men det er i alle fall mitt utgangs­punkt for vur­de­ring av par­ti­et Rødt. Nå er jeg såpass uenig med Rødt på man­ge and­re poli­tikk­om­rå­der at det uan­sett vil­le ha vært uak­tu­elt for meg å stem­me på dem. Men jeg anser meg like­vel skik­ket til å vur­de­re par­ti­ets syk­kel­po­li­tikk, selv om det er uak­tu­elt for meg å stem­me på dem.

Con­ti­nue read­ing Oslo­val­get 2019. Rødt. Syk­kel står ikke høyt på agen­da­en

Print Friendly, PDF & Email

Oslovalget 2019: Miljøpartiet de grønne, MDG. De har vist at de leverer

Jeg har alle­re­de flag­get at jeg har stemt MDG ved det­te kom­mune­val­get, som jeg også gjor­de ved for­ri­ge kom­mune­valg. Så det bør ikke over­ras­ke at jeg liker par­ti­ets syk­kel­po­li­tikk. Jeg er ikke ale­ne om å øns­ke at MDG fort­satt skal pre­ge oslo­po­li­tik­ken. På den sis­te menings­må­lin­gen som er offent­lig­gjort for Oslo, er MDG byens tredje­størs­te par­ti, med 15,2% opp­slut­ning. FrP lig­ger på ynke­li­ge 2,9%, og er til og med mind­re enn Sen­ter­par­ti­et.

Om jeg kort skal sam­men­fat­te hvor­for jeg har lan­det på at MDG er det bes­te alter­na­ti­vet, så er det enkelt: De har levert. De har satt sitt preg på byrå­det, og ende­lig har det blitt litt fart i syk­kel­sat­sin­gen i Oslo. MDG har nok fått en vel stor del av æren, noen vil si skyl­den for den poli­tik­ken som føres. Men til for­skjell fra det for­ri­ge byrå­det, så ser det nå ut til at byrå­det står hel­hjer­tet bak syk­kel­po­li­tik­ken. Jeg had­de inn­trykk av at Guri Mel­by måt­te kjem­pe mer med mot­stand i eget byråd i for­ri­ge peri­ode. Jeg vil gans­ke enkelt at Oslo skal hol­de stø kurs, og at MDG fort­satt skal pre­ge poli­tik­ken.

Jeg støt­ter MDG for­di mil­jø- og kli­ma er den vik­tigs­te saken i vår tid. Den bur­de ha vært det i vår nære for­tid, og den vil i enda stør­re grad måt­te være det i den rela­tivt nære frem­ti­den. Det hand­ler gans­ke enkelt om å over­le­ve. Jeg har ikke satt meg grun­dig inn i MDGs poli­tikk på and­re områ­der, som også er vik­ti­ge.

Con­ti­nue read­ing Oslo­val­get 2019: Miljø­par­ti­et de grøn­ne, MDG. De har vist at de leve­rer

Print Friendly, PDF & Email

Oslovalget 2019: Hvordan er partienes sykkelpolitikk?

Også foran det­te val­get har jeg gått gjen­nom oslo­par­ti­enes pro­gram­mer for å se på deres syk­kel­po­li­tikk. Jeg har ikke lest alle parti­pro­gram­me­ne i sin hel­het, men har stort sett holdt meg til de dele­ne som omhand­ler mil­jø og sam­ferd­sel. Val­get drei­er seg om mye mer enn syk­kel­po­li­tikk. Men jeg går i alle fall i liten grad inn på and­re spørs­mål.

Når man skal vur­de­re et par­ti, kan man ikke bare prøve­sma­ke på deres valg­flesk. Vi må se på hva de fak­tisk gjør og har gjort i prak­sis. Jeg har gjen­tatt man­ge gan­ger: Poli­ti­ker­nes réel­le prio­ri­te­rin­ger viser seg i det de gjør, ikke i det de sier. Sær­lig ikke i det de sier før et valg.

Jeg har holdt meg til par­ti­er som har en réell mulig­het til å få inn­fly­tel­se på Oslo­po­li­tik­ken. Ved hvert valg duk­ker det opp små tulle­par­ti­er, som man ikke har hørt noe om siden for­ri­ge kom­mune­valg. Man­ge av dem er på ytre høy­re fløy, hvor de i alle fall kan gjø­re den nyt­ten å ta noen stem­mer som kan­skje ellers had­de gått til FrP. Jeg har ikke brukt tid på å lese deres pro­gram­mer.

Con­ti­nue read­ing Oslo­val­get 2019: Hvor­dan er par­ti­enes syk­kel­po­li­tikk?

Print Friendly, PDF & Email

Derfor stemmer jeg Miljøpartet de Grønne @oslopartiet.

Ved sis­te kom­mue­valg og ved sis­te stor­tings­valg stem­te jeg på MDG. Det kom­mer jeg også til å gjø­re ved høs­tens valg.

Jeg er en utro vel­ger og har vært til­bake­hol­den med å flag­ge hvil­ke poli­tis­ke par­ti­er jeg stem­mer på. Jeg har ald­ri klart å iden­ti­fi­se­re meg med noe par­ti, og har ald­ri vært med­lem av noe poli­tisk par­ti.  Poli­tisk hører jeg hjem­me i et slags sen­trum, som en bor­ger­lig libe­ra­ler.

Om min hukom­mel­se stem­mer, sa Ani­ne Kier­ulf en gang at hun lik­te fri­hets­tan­ken på høyre­si­den, og soli­da­ri­tets­tan­ken på venstre­si­den. Jeg kan slut­te meg til det. Og jeg kan leg­ge til at høyre­si­den gans­ke kon­se­kvent hav­ner på feil side i miljø­po­li­tik­ken og i uten­riks­po­li­tik­ken.

Jeg har sett for man­ge auto­ri­tæ­re trekk på venstre­si­den, aller verst i Rødt og dets ymse for­lø­pe­re. Jeg synes at per­son­dyr­kel­sen i gam­le AKP var en intel­lek­tu­ell selv­kast­re­ring som jeg ikke kun­ne støt­te. Eks­tra ille var det at de had­de Sta­lin blant sine hel­ter. Men den nær­mest reli­giø­se per­son­dyr­kel­sen var i seg selv ille nok, uan­sett hvil­ke poli­tis­ke avgu­der de dyr­ket.

Det gam­le skil­let mel­lom høy­re og venst­re, eller rødt og blått om vi hol­der oss til en farge­ska­la, har mis­tet sin betyd­ning. Det vik­ti­ge skil­let i dag går mel­lom grønt på den ene siden, og grått/svart på den and­re. Høy­re, FrP og Arbedi­er­par­ti­et har til nå stått sam­let i den grå­svar­te alli­an­sen. Ved å bli med i H/FrP-regje­rin­gen, har også Venst­re og KrF flyt­tet inn der. Dis­se er mest opp­tatt av at vi skal ha det kom­for­ta­belt når vi sty­rer mot under­gan­gen, ikke at vi skal hind­re under­gan­gen. For Arbei­der­par­ti­et gjel­der det på riks­plan. I Oslo har de blitt gans­ke grøn­ne.

Con­ti­nue read­ing Der­for stem­mer jeg Miljø­par­tet de Grøn­ne @oslopartiet.

Print Friendly, PDF & Email

Interrail med Brompton 2019. Hjemreise

Så var det på tide å set­te kur­sen hjem­over. Jeg star­tet med å syk­le fra vår lei­lig­het i La Gran­de Mot­te til sta­sjo­nen i Montpel­li­er, en tur på ca 25 km. Der­fra gikk turen vide­re med tog.

Det har vært en inn­holds­rik som­mer, med tur ned­over gjen­nom Tysk­land, Øster­rike og Ita­lia. Vi har hatt besøk i Frank­ri­ke av vår gode venn Lili, og vi var sam­men på et geocaching mega­event Bol­léne i Rhô­ne.

Min dat­ter Karen har den­ne som­mer­en arbei­det ved ambas­sa­den i Mani­la. Hvis jeg noen gang skul­le kom­me til Fili­pi­ne­ne, måt­te det bli nå. Det går ikke noe direk­te fly til Mani­la, i alle fall ikke fra Frank­ri­ke. Turen til Mani­la gikk via Hong Kong, og da gjor­de vi det slik at Karen og jeg møt­tes i Hong Kong og var der i hel­gen, før vi reis­te sam­men til Mani­la. Hjem­over gikk turen via Sin­ga­po­re, og vi gjor­de til­sva­ren­de: Vi reis­te sam­men til Sin­ga­po­re, og var en helg der. Karen reis­te så til­ba­ke til Mani­la, mens jeg fort­sat­te til Frank­ri­ke. Så om jeg har spart noe CO2 på å rei­se med tog og syk­kel fra Oslo til La Gran­de Mot­te i Frank­ri­ke, og til­sva­ren­de hjem, så er alt og mere til øde­lagt av min tur til Asia. Om det­te gir meg fly­skam? Skam er et alt­for sterkt uttrykk. Men jeg har et stikk av dår­lig sam­vit­tig­het når jeg flyr så langt bare for egen for­nøy­el­ses skyld. Men den turen skal jeg ikke skri­ve noe mere om.

Con­ti­nue read­ing Inter­rail med Brompton 2019. Hjem­rei­se

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2019. 21. etappe. Rambouillet — Paris Champs-Élysées

Det er selv­føl­ge­lig dumt når været får så stor betyd­ning. Men resul­ta­tet ble anta­ge­lig­vis gans­ke rik­tig like­vel. Egan Ber­nal frem­sto som den ster­kes­te mot slut­ten, noe som vir­ke­lig er impo­ne­ren­de av en som bare er 22 år. Jeg noter­te meg at Ste­ven Kru­ij­swijk had­de noen kom­men­ta­rer om at deres tak­tikk var å slå til i det sis­te fjel­let på fre­dag, som ikke blir syk­let. Jeg tror ærlig talt ikke at de var ale­ne om å ten­ke slik: Vi må mør­ne Juli­an Alap­hi­lip­pe opp det førs­te fjel­let, og knek­ke ham i det sis­te. Jeg tror Alap­hi­lip­pe vil­le ha tapt mer om de had­de syk­let er etap­pe­ne som var plan­lagt. En skade­fri Thi­baut Pinot had­de sann­syn­lig­vis hatt bed­re mulig­he­ter til å red­de Frank­ri­kes ære. Skjønt, de fikk da i det mins­te en klatre­trøye med Romain Bar­det.

Nå gjen­står bare fina­len. For de fles­te gjel­der det bare å full­fø­re Det er para­de inn til Paris. Sann­syn­lig­he­ten for jord­ras skul­le være gans­ke liten. Vær­mel­din­gen ser bra ut Muli­gens litt regn før de star­ter, men ikke mye. Og tem­pe­ra­tu­rer litt over 20 gra­der. Det bør bli omtrent ide­el­le syk­kel­for­hold. Jeg synes det er greit at de har gjort etap­pen kor­te­re enn den var for noen år siden, slik at det ikke tar alt­for lang tid før det blir action inne i Paris. Det­te er den vir­ke­li­ge pre­sti­sje­etap­pen for sprin­ter­ne. Så vidt jeg kan se, var det ingen som kom uten­for noen tids­gren­se på de avbrut­te og for­kor­te­de etap­pe­ne, så alle bur­de være på plass i dag.

Det pro­du­se­res noe vin innen­for Paris’ bygren­se. Det pro­du­se­res vin på Mon­tmar­tre, i Bel­le­vil­le og i enkel­te and­re byde­ler. Det­te er mest kurio­si­te­ter. Pro­duk­sjo­nen er liten, og vinen er gans­ke sik­kert over­pri­set. Jeg har én gang sett vin fra Paris på en res­tau­rant i Paris. Men akku­rat da pas­set ikke den til det vi spis­te. Enten var det hvti­vin og vi spis­te mat det pas­set med rødvin til, eller det var rødvin og vi spis­te mat hvor hvit­vin pas­set best, jeg hus­ker ærlig talt ikke. Så fore­lø­pig har jeg ikke smakt noen av vine­ne som er pro­du­sert inne i selve Paris.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2019. 21. etap­pe. Ram­bouil­let — Paris Champs-Élysé­es

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2019. 20. etappe. Albertville — Val Thorens

Natur­kref­te­ne må man bare bøye seg for. Det vil­le vært livs­far­lig med en utfor­kjø­ring med hagl og snø. Om jeg had­de for­stått det rett, had­de det hel­ler ikke vært mulig å syk­le ned på grunn av jord­ras. (Jeg har ikke pre­sis infor­ma­sjon om hvor rase­ne gikk.) Først hagl og snø, og så eks­trem ter­reng­syk­ling i ter­reng med akutt ras­fare, det had­de ikke kun­net gå. Man­ge blir selv­sagt frust­rer­te når slikt skjer. Under nor­ma­le for­hold kun­ne Juli­an Alap­hi­lip­pe ha tatt igjen en del i utfor­kjø­rin­gen, man han vil­le sann­syn­lig­vis ha tapt enda mer opp det nes­te fjel­let. Det er anta­ge­lig­vis rett mann, Egan Ber­nal som nå syk­ler i den gule trøy­en. I Frank­ri­ke er det anta­ge­lig­vis lande­sorg, etter at Thi­baut Pinot måt­te bry­te, og Juli­an Alap­hi­lip­pe mis­tet den gule trøy­en.

I dag skal det hele avgjø­res, på nok en for­kor­tet utga­ve av det som skul­le ha vært en “kort” og hef­tig etap­pe. Etap­pen er kor­tet ned fra de opp­rin­ne­li­ge 130 km til ca 60 km. Nå star­ter etap­pen med det som kan se ut som det man vil kal­le “falsk fla­te”, til­syne­la­ten­de flatt, men som går jevnt opp­over. Så går det rett inn i en klat­ring. Her er det ingen utfor­kjø­rin­ger hvor noen kan hen­te inn det de måt­te tape opp­over.

Hvis man bereg­ner tids­gren­sen slik man van­lig­vis gjør, vil dagens etap­pe kun­ne bli en kjempe­ut­ford­ring for spur­ter­ne. Tids­gren­sen er en pro­sent av vin­ner­ti­den, og pro­sen­ten varie­rer etter hvor fort man har syk­let. På en etap­pe på ca 60 km, hvor de sis­te ca 35 km er hard klat­ring, kan de tape mye tid til de bes­te klat­rer­ne. Jeg håper de også her gjør til­pas­nin­ger ut fra den eks­tra­ord­ni­næ­re situa­sjo­ne­ne, slik at vi ikke ender i Paris uten noen av spur­ter­ne.

Det­te kar­tet stem­mer ikke len­ger med den etap­pen de fak­tisk skal syk­le. For å se opp­da­tert kart, må man gå til Tour de Fran­ces nett­si­der. Jeg leg­ger der­for inn etappe­pro­fi­len, som er den de fak­tisk skal syk­le, for­ut­satt at det ikke blir fle­re kata­stro­fer.

<edit> Nå har de kom­met med opp­da­tert kart over etap­pen, så da leg­ger jeg inn det også.</edit>

Skal vi ikke få no’ mer å drik­ke,
eller skal de tørs­te oss ihjel?

Det er et par stro­fer jeg hus­ker av en sang fra stu­die­ti­den. Jeg kun­ne ha skre­vet: Sor­ry, det er ikke noe vin å fin­ne langs dagens etap­pe hel­ler. Ingen av vin­mar­ke­ne i Savoie lig­ger høy­ere enn 500 meter, og laves­te punkt på dagens etap­pe er 539 meter.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2019. 20. etap­pe. Albert­vil­le — Val Tho­rens

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2019. 19. etappe. Saint-Jean-de-Maurienne — Tignes

I går var dagen da Nai­ro Quin­ta­na våk­net og kom til­ba­ke med en fan­tas­tisk avslut­ning opp til Gali­bi­er. Jeg had­de ven­tet at Juli­an Alap­hi­lip­pe skul­le tape tid til sine nær­mes­te utford­re­re i dag. Om det var Alap­hi­lip­pe som vis­te styr­ke, eller Geraint Tho­mas som vis­te svak­het, er ikke lett å si. Geraint Tho­mas kan ha vært kald nok til å ven­te til de to nes­te etap­pe­ne. Da er det mål­gang på top­pen, hvor Alap­hi­lip­pe ikke har en utfor­kjø­ring til å ta igjen det han taper opp­over. Ine­os, tid­li­ge­re Sky har hav­net i den situa­sjo­nen det laget har vært i noen gan­ger før: Den som skul­le hjel­pe kap­tei­nen i fjel­le­ne frem­står som den bes­te når det vir­ke­lig drar seg til. Kan­skje blir det Geraint Tho­mas som må hjel­pe Egan Ber­nal de nes­te to dage­ne.

Det blir to meget spen­nen­de dager, i dag og i mor­gen.

I dag skal sprin­ter­ne kjem­pe for å over­le­ve. Etap­pen er kort etter TdF-stan­dard, “bare” 126,5 km. Fra start går det bare opp­over og opp­over, med tre kate­go­ri­ser­te stig­nin­ger, før det bok­sta­ve­lig talt top­per seg med med Col de l’I­se­ran, en høy­ka­te­go­ri­topp som er 2 770 meter over havet. Så går det ned­over, før det hele avslut­tes på top­pen av en første­ka­te­go­ri i Tig­nes.

Det­te skri­ves en drøy uke før de fak­tisk skal syk­le etap­pen, og jeg vet ikke hvor­dan stil­lin­gen er ved start. (Jeg er i Asia når etap­pen syk­les, og vet ikke hvor godt jeg vil kla­re å føl­ge med). Men jeg antar at det vil bli syk­let hardt, og at tid­gren­sen vil være gans­ke kna­pp. Så her kan noen sprin­te­re kom­me uten­for tids­gren­sen.

Etap­pen star­ter på 585 moh, og siden bare sti­ger det. Her blir vi hel­ler ikke red­det av noen kuns­tig inn­sjø som er et varme­ma­ga­sin som gjør det mulig å dyr­ke vin­dru­er. Vel er det en inn­sjø nær Tig­nes. Men, om jeg har for­stått det rett, lig­ger den på ca 2 100 meter, og er dess­uten for liten til å kun­ne ha en slik effekt.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2019. 19. etap­pe. Saint-Jean-de-Mau­rien­ne — Tig­nes

Print Friendly, PDF & Email

Les vins du Tour de France 2019. 18. etappe. Embrun — Valloire

Som sik­kert vel­dig man­ge and­re nord­menn, håpet jeg på at i alle fall én av de tre i brud­det skul­le være med å kjem­pe helt inn. Men slik gikk det alt­så ikke. Matteo Tren­tin vant på den måten jeg liker best: Han ryk­ket, og ingen klar­te å føl­ge.

Nå drar det seg vir­ke­lig til, men en første­ka­te­go­ri og to høy­ka­te­gori­fjell. Det er de nes­te dage­ne Touren skal avgjø­res. Gårs­da­gens etap­pe før­te ikke til noen end­rin­ger for sam­men­lagt­kan­di­da­te­ne. Det er fort­satt seks ryt­te­re innen­for 2 minut­ter og 14 sekun­der. På de gjen­væ­ren­de etap­pe­ne må det angri­pes. Alle de seks kan vin­ne til slutt.

For sprin­ter­ne blir det først og fremst et spørs­mål om å over­le­ve fram til avslut­nin­gen i Paris.

Inne i fjel­le­ne plei­er det være vans­ke­lig å fin­ne vin. Alpe­ne er van­lig­vis ikke like vans­ke­lig som Pyre­ne­ene, for i Alpe­ne er det en del daler hvor det pro­du­se­res god vin. Men de som har lagt opp etap­pe­ne i årets Tour har ikke tenkt noe sær­lig på vin, så vi får det tørt i Alpe­ne i år.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2019. 18. etap­pe. Embrun — Val­loire

Print Friendly, PDF & Email

Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.