Les vins du Tour de France 2018. 21. etappe: Houilles — Paris Champs-Élysées

2018-07-29 Olav Torvund Leave a comment

Så er det hele avgjort. Geraint Thomas er årets vinner av Tour de France, Tom Dumoulin er nr 2 og Chris Froome nr 3. Jeg har inntrykk av at alle, også Geraint Thomas’ argeste konkurrenter, virkelig unner ham den seieren — selv om noen andre gjerne skulle ha vunnet selv. BBC Wales har feiret med å ikle den walisiske dragen en gul trøye.

Kampen om den grønne poengtrøyen og klatretrøyen var avgjort for lenge siden. Det samme var kampen om den hvite ungdomstrøyen. Nå må Peter Sagan, Julian Alaphilippe og Pierre Roger Latour bare fullføre avslutningsetappen. Etappen er, som den har pleid å være i de senere år, ganske kort, “bare” 116 km, og flat. Det blir nok som vanlig paradering inn til Champs Ellysées, med fotografering, litt skåling, osv. Så starter rittet på ordentlig når de kommer i til runden i Paris, som etter all sannsynlighet kommer til å bli et oppgjør mellom de spurterne som har klart å fullføre årets utgave av Touren. Vi kan håpe på Alexander Kristoff eller Edvald Boasson Hagen. Men jeg har en følelse av at Peter Sagan tar denne også. Et av spenningsmomentene er om Sylvain Chavanel kommer til å gå i brudd på sin siste Tour de France etappe. Jeg synes de andre rytterne bør la ham få lov til å gå i et TV-brudd, for å takke av en veteran som avslutter sin 18, og siste Tour de France.

Etappen tar oss gjennom bydelen Saint Germain en-Laye, bydelen hvor komponisten Claude Debussy ble født 22. august 1862. Claude Debussy viste tidlig sitt store musikalske talent, og ble tatt opp på musikkonservatoriet i Paris som tiåring. Konservative professorer var kritiske til hans utradisjonelle komposisjoner. Men han vant likevel Frankrikes mest prestisjefylte musikkpris for unge komponister, Prix de Rome, som innebar et stipend for videre studier i Roma, som 22-åring med kantaten L’enfant prodigue.

Claude Debussy er en av de viktigste komponistene fra inngangen til det 20. århundre. Han forlot den vanlige tonaliteten. Hans harmonier er ikke funksjonelle i den forstand at de driver musikken fremover, men mer “fargelegging” med klanger. Det hevdes at få komponister har blitt så mye plagiert som Debussy, og at alle som komponerer filmmusikk står i stor gjeld til ham. Musikken hans blir gjerne kalt impresjonistisk, en betegnelse han selv skarpt avviste.

Debussy var kritisk til Richard Wagner, som hadde mange tilhengere blant de som ville være moderne. Debussy sa at Wagner var en vakker solnedgang som mange misoppfattet som en soloppgang. Debussy var generelt kritisk til alt tysk, noe som ikke er særlig overraskende for en som var født åtte år før den fransk-prøysiske krigen, med blant annet en lang beleiring av Paris.

Kunstnere som bryter med konvensjonene blir ikke alltid godt mottatt i sin samtid, heller ikke blant andre kunstnere. En av de andre store fra det 20. århundre, Igor Stravinskij, studerte en periode med Nikolai Rimskij Korsakov. Da Stravinskij kom til å nevne Debussy, svarte Rimskij Korsakov omtrent dette: “Ikke hør på det, du kan ende opp med å like det.” Stravinskij endte opp med å like det.

Her er en av Claude Debussys viktige komposisjoner: “Prélude à l’après-midi d’un faune”, med Berlinerfilharmonikerne, dirigert av Simon Rattle.

Det produseres noe vin i og i nærområdene rundt Paris. Jeg har vært innom dem noen ganger før. Men skal vi finne det som må regnes som lokalvinen i Paris, må vi dra ca 50 km østover fra Paris. Lenger behøver ikke reise, før vi kommer til de nærmeste vinmarkene i Champagne. Det er heller ingen vin som passer bedre for å markere avslutningen av et ritt som Tour de France.

Champagne er en musserende vin som er laget av druer dyrket innenfor nærmere avgrensede området i Champagne, produsert etter de regler som gjelder for champagne, i Champagne. Det lages mye utmerket musserende vin, men det er ikke champagne. Når sant skal sies, har jeg til nå ikke smakt musserende vin produsert andre steder, som kan måle seg med en god champagne.

Det meste av det som selges av champagne, produseres av store champagnehus. Disse dyrker til dels druer selv, men kjøper en stor del av sine druer fra uavhengige drueprodusenter. Denne champagnen er merkevare, som skal smake mest mulig likt fra år til år. En Moët & Chandon Brut Impèrial skal smake som en Moët & Chandon Brut Impèrial i år som for tre år siden. De lages gjerne av druer fra flere produsenter, dyrket i ulike områder og ofte av ulik årgang — som vi skal komme tilbake til.

Noen produsenter dyrker sine egne druer. Noen produserer kun fra egne druer, andre supplerer med druer fra andre. I de senere år har vi sett en trend hvor druedyrkerne produserer sin egen champagne. Jeg synes det er en spennende utvikling, men det gjør det vanskeligere å holde oversikten. Det er mange små produsenter, hvorav noen utmerkede. Deres champagne er ofte rimeligere enn champagnen fra de store champagnehusene. Guy Charlemagne, som har blitt veldig populær i Norge, er et eksempel på en slik champagne fra et lite champagnehus som dyrker sine egne druer.

Champagne lages av tre typer druer: Chardonnay, pinot noir og pinot meunier. Av historiske grunner er en del andre druer tillatt, men de betyr ingen ting i praksis. De to viktigste byene i Champagne er Reims og Epernay. Vinområdene i Champagne er lokalisert slik:

By DalGobboM¿!i? — Own work, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=5264890

Det er fire viktige dyrkingsområder for druer i Champagne. Vallée de la Marne ligger nærmest Paris. Her dyrkes i hovedsak Pinot Meunier, som regnes som den minst edle av champagnedruene. Det er ofte kjølig langs elven, og denne druen tåler kjølig klima bedre enn de andre Champagnedruene. I Montagne de Reims, mellom Reims og Epernay, dyrkes i hovedsak Pinot Noir. Côte de blanc er det beste dyrkingsområdet for Chardonnay. Aube og Côte de Bär, lenger syd, ble lenge sett litt ned på av produsenter i Reims og Epernay. De ville stort sett ikke innrømme at de kjøpte druer herfra. Men de gjorde det.

I de senere år har det blitt produsert mye interessant champagne i Aube. Noen mener at noe av den beste champagnen nå kommer herfra. Det er et område som ligger nærmere Burgund enn byene Reims og Epernay, og kulturen er påvirket fra Burgund. Man er blant annet mye mer opptatt av terroir, at vinen skal ha preg fra hvor den er dyrket, enn man tradisjonelt har vært i Champagne.

Men siden vi er i Paris, og ikke i Champagne, holder vi oss til de delen av Champagne som er nærmest Paris, altså områdene rundt Reims og Epernay. Altså disse områdene:

Champagne lages først som en stille vin. Den ligger sur lie, på gjærrestene. Den skal ligge slik i minst 15 måneder, men den lagres ofte lenger. Vinen tar smak av gjærrestene, noe som gir champagne en viss aroma av gjærbakst, man pleier ofte å si brioche. Det lyder ikke like fint om man sier at den har litt gjærsmak. Vinen tilsettes så druemost, og gjærer en gang til på flasken. Man dreier flaskene sakte, slik at de til slutt står på hodet og alt gjær med mer samles i halsen. Dette fryses, flasken åpnes og proppen skytes ut. Flasken blir så etterfylt og korket.

De fleste champagner er en blanding, en cuvée satt sammen av flere viner, ofte av ulik årgang. Dette er en prosess som krever mye erfaring. Vinene blandes før andregangs gjæring, så man må kunne forutse hvordan sluttresultatet blir.

Nesten all champagne lages som hvit vin. Fargen sitter i drueskallet. Hvis dette siles fra før gjæringen, får man en hvitvin. De fleste rosé champagner lages som en hvit champagne, som så tilsettes litt rødvin. Jeg foretrekker min champagne hvit.

En champagne laget av bare hvite druer, i praksis chardonnay, kalles blanc de blancs, altså hvit av hvite. Det gir en frisk champagne. Det har vært en varm sommer, og værmeldingen for Paris søndag ettermiddag er fortsatt varmt vær. Da vil en blanc de blancs være mitt valg. Hvis jeg virkelig skulle plukke en virkelig god blanc de blancs, ville det være Taittinger Comtes de Champagne Blanc de Blancs. Den er å få i tax-free butikken på Gardermoen til “bare” 1299. På Vinmonopolet koster den 1750. Nei, jeg pleier ikke å kjøpe så dyr champagne. Men jeg smakte den da vi besøkte Taittinger. Det er virkelig en av de bedre champagner jeg har smakt. Jeg har vært fristet noen ganger når jeg har kommet hjem til Gardermoen. Men til nå har jeg klart å motstå den fristelsen.

En hvit champagne laget av bare røde/svarte druer, kalles blanc de noirs. Den vil som regel være laget på Pinot Noir, men kan også være laget av Pinot Meunieur, eller en blanding av de to. En slik champagne er gjerne en god champagne til mat. Da vi var i Champagne for et drøyt år siden, drakk vi en utmerket blanc de noirs fra kooperativet Mailly, som ligger i Montagne de Reims. Det produserer vin bare fra grand cru vinmarker området det kooperativet ligger. Det er en utmerket blanc de noirs til en OK pris.

Jeg har holdt meg til champagne av god kvalitet, men stort sett ikke til topp-champagnene. Det produseres også mye champagne av heller middelmådig kvalitet. Mange kooperativer leverer “billig” champagne til supermarkedkjeder som selger den under eget navn. Vinmonopolet har stort sett ikke slik champagne. Det er “ekte” champagne, men da kan en cremant eller en anne musserende vin være å foretrekke.

Nå kommer en mandag med abstinenser. Hva skal vi gjøre når Tour det France er over? Selv starter jeg på del to av min bikerail-tur, hvor jeg skal reise hjem med tog og sykkel. Jeg skal reise med tog til der Moselle/Mosel starter, og skal deretter sykle langs Moselle/Mosel til Koblenz, og ta toget til Bremen, Hamburg og Kiel, og så ta båten hjem fra Kiel. Jeg skal nok få tiden til å gå.

Neste år er det ikke noe fotball-VM eller annet som forstyrrer rytmen for Tour de France, så da starter Touren til mer normal tid: 1. juli. Starten i 2019 er i Brussel, og det markerer også at det er 50 år siden den belgiske sykkellegenden Eddy Merckx for første gang kunne iføre seg den gule trøyen i Tour de France.

Touren starter med en 192 km lang etappe som går fra Brussel til Charlroi, og tilbake til Brussel. Deretter er det en 28 km lagtempo som starter ved Palais Royal, og ender ved Atomium.

Hvordan fortsettelsen vil være, er ikke offentliggjort. Det får vi vite i oktober. Men jeg vil bli overrasket om det ikke blir en etappe eller to inn i Nord-Frankrike. Det betyr at det vil bli noen dager med belgisk og deretter fransk øl, før vi kan finne noe vin. Jeg håper det også blir en etappe eller to i “mitt” område, Languedoc.

Tour de France 2018

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Frankrike, Sykkelsport, Vin

Les vins du Tour de France 2018. 20. etappe: Saint-Pée-sur-Nivelle — Espelette (Tempo)

2018-07-28 Olav Torvund Leave a comment

Det ble ganske heftig på dagens etappe, med flott avslutning av Primoz Roglic. Først i går oppdaget jeg en kalkulator for å bergne tidsgrener. Jeg håper den er der og oppdateres til neste år, slik at jeg da kan følge med på dette fra de første fjelletappene. Peter Sagan slet seg gjennom etappen, og hadde det åpenbart ikke godt. Men han kom seg i mål innenfor tidsgrensen.

Nå skal det hele avgjøres. Dagens etappe er en individuell tempoetappe på 31 km. Det er stort sett sammenlagtfavorittene som har noe å kjøre for på en slik tempoetappe, i tillegg til eventuelle tempospesialister av typen Fabian Cancellara og Tony Martin, som sykler for etappeseier. Men jeg kan ikke se at det er noen utpregede temposyklister med nå, som ikke kjemper om en plass i sammendraget.

Hjelperytterne har gjort jobben sin. De kan ikke hjelpe sine kapteiner på tempoetappen, og skal bare fullføre med æren i behold, med god margin til tidsgrensen. Jens Voigt kalte en gang slike tempoetapper for en “semi rest day”. Peter Sagan og Julian Alaphilippe skal også bare kjøre gjennom på en anstendig måte, for å sikre de den grønne og den prikkete trøyen som de alt har vunnet, forutsatt at de fullfører. Hvis Peter Sagan er restituert, vil han sikkert kjøre for å vinne på Champs Elyssées. Men han behøver bare å fullføre for å få den grønne trøyen.

Continue reading Les vins du Tour de France 2018. 20. etappe: Saint-Pée-sur-Nivelle — Espelette (Tempo) →

Frankrike, Sykkelsport, Vin

Les vins du Tour de France 2018. 19. etappe: Lourdes — Laruns

2018-07-27 Olav Torvund Leave a comment

Så lyktes det endelig for Arnaud Demare. André Greipel har trukket tilbake og unnskyldt sine uttalelser om han måtte ha hengt på en bil opp det siste fjellet i går. Så gjenstår det å se om seieren gir en ekstra inspirasjon, eller om han blir mentalt utladet nå som han endelig har lyktes, før dagend harde fjelletappe. Kampen mot tidsgrensen er ikke over før han er gjennom den etappen også.

Så er det klart for årets siste store fjelletappe, med Pyreneerklassikere som Col de Tourmalet og Col d’Aubisque. For sammenlagtkandidatene og klatrerne var nok gårsdagens flate etappe en slags restitusjonsetappe. Tom Dumoulin har ikke noe valg: Han må angripe, hvis han har noe å angripe med. Andre, f.eks. Chris Froome, må kjempe for å komme på podiet, noen for en plass blant topp 10, osv. Christ Froome ligger nå på tredje plass, og fra ham er det 4.02 ned til Dan Martin på 9. plass. 10. plassen holdes av Jakob Fuglsang, som ikke har noen betryggende ledelse til Alejandro Valverde og Ilnur Zakarin på de neste plassene. Det bør bli action på denne etappen.

Siden dette er fjellfinalen, tar jeg med profilen for denne etappen.

Det er nok en fjelletappe hvor vi ikke vil finne noe vin, i alle fall ikke interessant vin.

Etappen starter i Lourdes, byen som gjerne kalles den katolske kirkes Disneyland. 11. februar 1858 fortalte den da 14 år gamle bondejenta Bernadette Soubirous at hun hadde sett en dame i grotten Massabeille, en drøy kilometer fra byen Lourdes. Bernadette hadde etter dette en rekke slike syner. Selvfølgelig var omverden først særdeles skeptisk, og skepsisen ble neppe mindre av at hun var en fattigjente med en alkoholisert far og som selv ikke fremsto som spesielt oppvakt. Men hun unngikk å bli sperret inne på et sinnsykeasyl — i dag hadde hun nok ikke unngått psykiatrien. Den katolske kirke anerkjenten hennes syner i 1862.

Damen i Bernadettes syn hadde sagt at man skulle drikke og vaske seg i vannet fra kilden i grotten. I følge legenden skal også folk som har drukket av vannet i kilden ha blitt friske. Dette såkalte underet i Lourdes er grunnlaget for dagens pilegrimsindustri i Lourdes.

Nå er det stor trafikk, om det er mest riktig å kalle det turisttrafikk eller pilegrimstrafikk, er ikke godt å si. Noe tror kanskje på den helbredende virkningen av vannet fra kilden i Lourdes, andre klamrer seg til dette som et siste håp når alt annet er forsøkt.

WIMG_2695DxO_raw — I kø for å drikke og fylle opp flasker med vann fra kilden

Over grotten er det bygget en stor katedral. Det er et nedre nivå i plan med (og i forlengelsen av?) grotten, og en mer vanlig katadral over denne. Langs kanten er det mange kraner/ drikkefontener hvor man kan drikke og fylle opp sine kanner med vannet. Det er også badeanlegg for de som vil ha mer vann. Det er sykehus og andre anlegg, uten at jeg vet hvor sterkt disse er knyttet til Bernadettes kilde.

Lourdes har 15.000 innbyggere. Men hvert år kommer det 5 millioner pilegrimer og andre besøkende til byen. Lourdes er den byen i Frankrike som har størst hotellkapasitet, nest etter Paris. Går man i sentrum er det hotell på hotell på hotell, samt souvenirbutikker. De fleste hotellene er ganske enkle. En- og to-stjernes hoteller dominerer. Pilegrimer er åpenbart ikke så veldig kravstore når det gjelder hotellstandard. Det samme kan nok sies om restaurantstandarden på stedet.

For en ikke spesielt troende person var Lourdes et underlig skue. Selv fikk jeg assosiasjoner til gamle britiske badebyer som hadde sine beste dager før det ble billig å fly til land hvor det er varmt i vannet. Slik sett kan Lourdes minne om en del andre steder i Pyreneene. Men det er langt større aktivitet og mer liv her. Det er mye folk og souvenirbutikker over alt. Noen kunne ha navn som “Av Guds nåde” eller “Jesu’ hellige hjerte”.

Religiøse souvinerer var selvfølgelig helt dominerende. Man kunne få statuer av Bernadette, men også vannflasker og kanner i ulike størrelser som man kunne fylle med vann fra den hellige kilden.

Pilegrimer tar gjerne med seg vann hjem for å gi til slekninger og venner som ikke kan ta turen selv. Men flyselskapenes regler for hvor mye væske man kan ta med ombord gjelder også for hellig vann, så det er ikke lenger like lett å frakte det med seg. Selv nøyde vi oss med å kjøpe et par bokser peppermyntesukkertøy laget med vann fra denne kilden. Jeg har ikke noen særlig tro på at peppermyntesukkertøy laget med hellig vann ha noen annen virkning enn annet peppermyntesukkertøy. Jeg har noen ganger prøvd å spise dem når jeg har vært forkjølet, uten at det har hjulpet noe. Men det var en artig souvenir.

Byen er internasjonal. Over alt ser man skilt som forteller at man snakker engelsk, tysk, nederlandsk, alsacisk, spansk, italiensk, osv. Sannsynligvis er det folk fra det landet som driver butikken. I alle fall støtte vi på folk i butikker som gjerne snakket italiensk, men som snakket et heller dårlig fransk.

Pilegrimsreiser ser ut til å være big business. Mange flyr inn til flyplassen Aéroport de Tarbes-Lourdes-Pyrénées. 70% av passesjerene som bruker denne flyplassen er pilegrimer til Lourdes. Det går fem TGV (høyhastighetstog) direkte fra Paris hver dag. Busslast på busslast med pilegrimer kommer til byen, og mange kommer selvfølgelig med bil.

WIMG_2714DxO_raw — Folk i kø for å bade i vann fra Bernadettes kilde

For egen del må jeg medgi at det virker et sted mellom absurd og grotesk når man kommer trillende med folk i rullestoler, eller endog i sykesenger for at de skal kunne drikke av eller bade i vannet fra kilden. Men for den som har prøvd alt kan det vel ikke skade å prøve dette også. Den katolske kirke har offisielt anerkjent 67 mirakuløse helbredelser som ikke tilskrives annet enn vannets helbredende virkning, om man skal tro Wikipedia.

Selv valgte jeg å holde en viss avstand til stedets viktigste attraksjoner som grotten, kilden og de mange drikkefontener hvor man kan få vann fra kilden. Jeg er som nevnt ikke en spesielt troende person. Men jeg har respekt for andres tro og andre religion. Jeg skal ha god grunn for å krenke noe som er hellig for andre. Egen nysgjerringhet er ikke en slik god grunn. Pilegrimer kommer sikkert i alle varianter, fra de som stikker innom når de likevel er på disse kanter, til de for hvem besøket har meget stor personlig og åndelig betydning. Uansett hva jeg måtte mene om troen på kildens og vannets virkning, så vil jeg ikke gå i veien for og forstyrre de for hvem dette er viktig.

Hvis man er et ovetroisk, katolsk sykkellag, kan man kanskje bruke vann fra denne kilden til å blande ut sportsdrikkene som rytterne får under etappen.

Den religiøse, overtroiske og særdeles kvinnekjære, italienske syklisten Angelo Lamorosse, også kalt Gigi, i tegneserien Le Tour de France, laget av bl.a. av sykkellegenden og nå TV-kommentator Laurent Jalabert, sikret seg en flaske med vann fra Lourdes for å beskytte seg mot den kjente Tour de Frace-tilskueren El Diablo. Dessverre kom det ikke så mange utgaver av denne tegneserien. Det finnes en annen Tour de France tegneserie, Velomaniacs, men jeg liker Le Tour de France bedre.

Lourdes er et merkelig fenomen, og slikt sett et interesseant sted å beøske. Men det er et sted som kan krysses av på listen “Been there, done that”, når man først har vært der.

Man høster en del blåbær (myrtille) i fjellområdene i Frankrike, også i Pyreneene. Blåbær er rikt på antioksidanter og kan ha god effekt på kranglete mager. Begge deler kan være nyttig for slitne syklister. Men Blåbærlikør eller Crème Myrtille, er neppe det syklisene bør velge Vi som ikke skal sykle kan prøve en Kir laget på Crème Myrtille og Jurançon sec, alternativt en tørr Pacherenc-du-vic-bilh. Det bør bli godt.

Ifølge en venn som jeg stoler på når det gjelder slikt, lager de en utmerket skinke i fjellene innenfor Lourdes. Men jeg har ikke noen pre presis angivelse av hvilken skinke det er, og har ikke smakt den selv.