I vini del Giro d’Italia 2025. 9. etappe: Gubbio – Siena

Jeg må erkjenne at Lucas Plapp var en ukjent rytter for meg. Han ble den andre australieren som vinner en etappe i årets Giro. Vi fikk også se at det fortsatt er liv i Wilko Kelderman. Jeg hadde ikke ventet at Primoz Roglic ville ha satset på å vinne etappen. Men jeg ventet at han og hans lage skulle kontrollere den på en slik måte han ikke måtte gi fra seg den rosa ledertrøyen. Nå er det Diego Ulissi som overtok den. Det passer ganske godt, da han er fra Toscana — regioenen vi skal inn i. Det må være en god følelse å sykle inn i hjemmeregioen iført den rosa ledertrøyen.

I dag er det en 181 km lang kupert etappe. Det er en etappe med både grus og brostein. Det er en bakke ca 1,8 km før mål. Den har en stigning på 16% på det bratteste, før det flater ut og går nedover de siste ca 300 meterne. De mest utpregede spurterne vil nok bli kjørt av i bakken. Selv om spurterne ofte er rå i utforkjøringen, er den nok for kort til at de kan hente inn det de taper oppover.

Bakken er neppe lang nok til at de med sammelagtambisjoner kan vinne tid, og de vil neppe ønske å risikere for mye i galdiatorkampen ned mot mål. Denne siste bakken er ikke klassifisert, så det er heller ikke noe å hente for de mest upregede klatrerne her. Kanskje kan det være nok en etappe for Mads Pedersen, eller skal det bli en etappe hvor det lykkes for Wout van Aert?

Når 18. mai i år kommer på en søndag, kan det hende at noen tenkte enda mindre på morgendagen en de pleier å gjøre da de feiret nasjonaldagen, slik at dette kan være en ekstra tung “dagen derpå”. Etappen starter ganske langt nord i Umbria, og går inn i Toscana.

Når startbyen er Gubbio, bør vi se om vi kan finne en virkelig gubbevin. Men jeg finner ikke noen viner herfra. Det eneste jeg finner av alkoholholdig drikke er likøren Amaro Monte Ingino. Om likør er noe det frister å starte dagen med, dagen derpå, skal være usagt. For meg var det lenge slik at 17. mai var en lang dag som startet tidlig. Når kvelden kommer har jeg ofte vært sliten og trøtt, og har gått ganske tidlig til sengs. Så 18. mai har ikke pleid å være en spesielt tung dag for meg. Om jeg har forstått det rett, er Amaro Monte Ingino en likør basert på destillert vin laget av Nebbiolo, som blant annet er smaksatt med safran. Jeg har funnet lite informasjon om denne, og det meste har vært på italiensk, et språk jeg ikke på noen måte behersker. Så jeg garanterer ikke at jeg har forstått dette rett. Vi er ikke innom noen av vinområdene i Umbria.

Vi fortsetter inn i Toscana, et av virkelig store vinområdene i Italia, både i kvalitativ og kvantitativ forstand. Dette er regionen for Chianti og de såkalte supertoscanere, og en lang rekke andre viner. Igjen sliter jeg litt med kart som ikke er presise nok. Men det synes som om det første vinområdet vi kommer inn i er DOC Valdichiana Torscana. Det er et ganske lite område og produksjonen er ikke veldig stor. Det proudseres ulike typer vin, og området fremstår ikke som veldig interessant, ikke minst målt mot andre områder i Toscana. Det er mulig vi også er innom DOC Cortona, som også er et område hvor det produseres mange typer vin. Den mest kjente skal være Syrah-vin fra Tenimenti d’Alessadro. Syrah er ikke en drue jeg forbinder med Toscana. Det kan se ut som om Tenimenti d’Alessandro er en produsent med sans for Rhône-vin. For de har også en hvitvin laget av Viognier, som er en hvit/grønn drue fra Rhône, og som er på sitt aller beste (og dyreste) i Condrieu. Syrah er en drue som gjerne gir viner som passer godt til vilt. Selv synes jeg at Viognier-viner går godt til kylling. Men for meg blir det da stort sett franske, ikke italienske viner.

Her skal jeg foreta et av mine mange sidesprang fra vinen, skjønt munker og klosterliv har hatt stor betydning for utviklingen og utbredelsen av vin i Europa. Jeg skal til byen Arezzo, litt nord for dagens etappe. Herfra kom en benidictinermunk ved navn Guido, Guide d’Arezzo, som betyr Guido fra Arezzo. Han var munk i Pomposa-klosteret, nær Ferrara, lenger nord i Italia. En av hans oppgaver i klosteret var å undervise unge munker i det omfattende repertoaret av sanger som ble sunget i klosteret. Det var et sangrepertoar som utgjorde rundt 80 timer, og det tok typisk ti år å lære det hele. Som et pedagogisk hjelepmiddel videreutviklet Guido runndt år 1000 den da eksisterende, ganske primitive musikknotasjonen man hadde. Han introduserte notelinjer, slik at det ble mulig ikke bare å se om melodien skulle gå opp eller ned, som kunne være til en viss hjelp for å huske melodier man i utgangspunktet kunne, men også å se hvor mye opp eller ned melodien skulle gå.

Noteskriften er videreutviklet mye siden Guido, og den har hatt en enorm betydning for utviklingen av den vestlige musikken. Den åpnet for komponistrollen, ved at man kunne skrive ned musikken og med det gi andre instruksjoner om hvordan den skulle fremføres, det gjorde det mulig å spre musikken på nye måter, komponister kunne studere tidligere komponisters musikk og videreutvikle denne. Johann Sebastian Bach lærte konsertformen ved å studere notene til Arcanglo Corellis og ikke minst Antonio Vivaldis konserter. Etterpå utviklet Bach konsertformen langt videre fra det Corelli og Vivaldi hadde gjort. Og noteskriften har gitt oss et omfattende musikkhistorisk kildemateriale. Dette kunne jeg ha skrevet mye om, men jeg skal ikke gjøre det i denne sammenhengen. Vi skal tilbake til vinen.

Til 7. etappe nevnte jeg at Montepulciano både er navn på en by og på en drue. Dagens etappe passerer et stykke nord for byen Montepulciano. Om den er innom områdene for produksjon av vinen Vino Nobile di Montepulciano, er jeg ikke helt sikker på. Igjen har jeg ikke presise nok kart. Vino Nobile er laget av Sangiovese. Men kjært barn har mange navn. Sangiovese er en drue som muterer legg, og det skal finnes 118 ulike kloner av Sangiovese, som ofte har sine egne navn. I Montepulciano kaller de sin lokale variant av sangiovese for Prugnolo Gentile. For å minne om det: I denne sammenhengen refererer Montepulciano til stedet, ikke til druen. Dette er en historisk vin. De eldste kildene som dokumenterer vinproduksjon i området er fra år 789. Vinen fikk DOCG sataus i 1980, sammen med Barolo og Brunello de Montalcino, som de tre første i Italia. Det er en klassisk vin, og absolutt en vin man bør prøve, selv om den i dag ikke har helt dem samme status som Brunello og de beste Chianti Classico vinene.

Vi avlutter i det vinmessige hjertet av Toscana: Chianti. Det er et stort område, og den største delen av viner fra Toscana er Chianti. Går vi noen tiår tilbake, var Chianti en ganske billig turistvin, men kjent for sine bastflasker enn for vinen i seg selv. Men kvaliteten og anerkjennelsen har økt. I dag tappes det meste av Chianti-vinen på vanlige flasker. Men for noen år siden kom I Fabbri med en Chianti Classico tappet på bastflasker, I Fabbri Chianti Classico Lamole Straw. Jeg kjøpte noen flasker, mest av nostalgiske grunner.

Det er en vin i hovedsak laget av Sangiovese, men det er tillatt å ha med noen andre druer. Chianti er delt inn i DOCG Chianti Classico, som er det opprinnelige Chianti-området. Herfra kommer de beste Chianti-vinene. DOCG Chianti (og Classico) omfatter en lang rekke underområder. Classicoområdet ligger nord for Siena, og etappen kommer inn mot Siena sydfra, så vi er ikke innom Classico-området denne gangen. Etappen kommer inn mot Siena gjennom området Chianti Colli Sensi.

Siena var en by som ble særlig hardt rammet av svartedauen i 1948. Mellom 30 og 50% av befolkningen i Siena døde av pesten. Bildet nedenfor er av Bernard Tolomei, en munk som forlot sitt kloster for å pleie ofrene for svartedauen i hans fødeby Siena. Han døde av pesten i 1348. Han ble kanonisert av pave Benedict XVI i 2009. Bildet er malt av Giuseppe Maria Crespi i 1735.

Før svartedauen var Milano, Firenze og Siena tre blomstrende byer i Italia. Milano og Firenze kom seg med tiden etter pesten, mens Siena “døde”. I Toscana kom den helt i skyggen av Firenze, både økonomisk og kulturelt. Om noen skulle være interessert i hvordan svartedauen påvirket Siena, kan de f.eks. lese artikkelen The Lasting Consequences of Plague in Siena av Ryan S. Davis ved Montana State University.

Siena er en av de byene som etter svartedauen havnet i en historisk bakevje, hvor ingen lenger var interessert i den. Dermed ble byen bevart, og ikke “utviklet”. Her har de blant annet en gotisk katedral som skulle bli veldig stor. Den ble påbegynt, men som ikke ble ferdig før svartedauen. Den har ikke blitt gjort ferdig siden, og er slik sett en enda eldre katedralbyggeplass enn La Sagrada Familia i Barcelona. Men i Siena stoppet byggearbediene opp for snart 700 år siden, og den katedralen kommer neppe noen gang til å bli fullført.

Når vi likevel er i Siena, tar jeg med denne artikkelen fra Morgenbladet, Hele historien i en håndbevegelse, om en utstilling av renessansemalerier fra Siena, på National Gallery i London. Jeg tror man må ha abonnement for å lese artikkelen.

I morgen er det hviledag, så vi ses igjen på tirsdag.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2025-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2647 produsenter og mer enn 25,012 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

I vini del Giro d'Italia 2025

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

I vini del Giro d’Italia 2025. 8. etappe: Giulianova – Castelraimondo

Årets 17. mai-etappe er en kupert, 197 km lang etappe. Det var som ventet at Mads Pedersen måtte gi fra seg den rosa ledertrøyen i går, og ingen overraskelse at det var Primpz Roglic som overtok den. Juan Ayuso mestret gårsdagens etappe, og tok etappeseieren.

Dagens eatppe er kupert, med det høyeste punktet omtrent på midten. Derfra går det er ned enn opp, og det er ganske mye utforkjøring mot mål, selv om det avslutter litt oppover. Jeg vil ikke spå om hvem som kan vinne denne etappen.

Etappen starter i Abruzzo og fortsetter i Marche. Til gårsdagens etappe skrev jeg at Montepulciano d’Abruzzo er en helt OK, men ikke veldig interessant vin. Dagens etappe starter i det som er det beste området for denne vinen: DOCG Colline Teramane Montepulciano d’Abruzzo. Kvalitet har sin pris. Man kan få mange relativt rimelige Motepulciano d’Abruzzo viner, men de som Vinmonopolet har fra DOCG Colline Teramane Montepulciano d’Abruzzo er, ikke overraskende, dyrere. Jeg merket meg to særlig dyre viner som bare er klassifisert som Montepulciano d’Abruzzo, fra produsenten Emidio Pepe. I Italiensk vin fremheves Emidio Pepe som en av de virkelig gode produsentene i området. De holder til i Torano Nuovo, som ligger innenfor Colline Teramane Montepulciano d’Abruzzo, men de har tydeligvis ikke valgt denne klassifiseringen for de vinene som kan fås hos Vinmonopolet. Deres to Montepulciano d’Abruzzo koster 1 323 og 1 425 kr for en flaske. Jeg kjøper bare helt unntaksvis så dyre viner, og da skal jeg være sikker på at jeg får noe virkelig godt. Det er ikke min mening å snakke ned Montepulciano d’Abruzzo-viner. Men jeg ville ikke ha betalt så mye for en vin herfra, uten først å ha smakt den og ha konstatert at den forsvarer prisen. Emidio Pepe har flere dyre viner fra Abruzzo, som koster fra 999 til 2 200 kr for en flaske. Jeg har ikke smakt noen av dem.

Innenfor dette området finner vi området DOC Controguerra. Ifølge boken Italiensk vin er dette et område hvor man kan bruke mange ulike druetyper, og vinene har lite til felles annet enn at de kommer fra det samme området. Klassifikasjonen er lite brukt.

Vi krysser så grensen til Marche. Det første området vi kommer inn i, er DOC Falerio. Her produseres det mest hvitvin av Pecorino og Passerina.

Jeg er ikke helt sikker på om vi kommer innom DOC Rosso Piceno, hvor det produseres rødvin med en blanding av Montepulciano og Sangiovese-druer. De kartene jeg har over vinområdene er ikke presise nok til å si om etappen faktisk er innom her. Det er en vin jeg ikke kjenner. Skal vi tro Italiensk vin, produseres noe av den beste Montepulciano-vinen i Marche, men da i områdene DOCG Cònero og DOC Rosso Còero, som ligger nær kysten i nærheten av Ancona. Vi skal ikke dit på denne etappen. Vi skal lenger inn i landet.

Det er særlig tre druer som dominerer i Marche: De røde/sorte Sangiovese og Montepulciano, druer som det dyrkes mye av også andre steder i Italia. Den mest typiske druen for Marche er den hvite/grønne Verdicchio. Denne dyrkes stort sett ikke i andre områder. Skjønt DNA-studier har vist at druen er identisk med Trebbiano di Soave, som er kjent fra Veneto. Flere områder i Italia har presentert sin vin med et særegent design på flaskene, hvor stråflaskene fra Chianti er det mest kjente. I Marche fikk Storprodusenten Fazi Battaglia i 1954 designet en speisell amforaflaske, og den ble raskt tatt i bruk av andre produsenter. Verdicchio fra Marche ble lenge tappet på disse grønne, amforaformede flaskene. Slike flasker kan være god markedsføring. Men det kan være et tveegget sverd. De kan bidra til å bygge et image som en billig turistvin, hvor man er mer opptatt av flasken enn av innholdet. Det er derfor en tendens til å gå bort fra slike flasker. TIl forrige etappe nevnte jeg “pinnevinen” Zaccagnini Montepulciano d’Abruzzo som en vin jeg antar at mange har drukket. Det er nok mange som husker denne vinen først og fremst for pinnen på flaskehalsen.

De beste hvitvinsområdene ligger rundt byen Jesi. Det ser ikke ut at vi kommer innom dette området men jeg tar det med likevel. Det er to klassifikasjoner: DOCG Cestelli di Jesi Verdicchio Riserva og DOC Verdicchio del Caselli di Jesi. Vanligvis pleier en riserva-klassifisering å innebære krav om fatlagring. Vinene DOCG Cestelli di Jesi Verdicchio Riserva blir gjerne lagret noe på fat, men jeg har ikke funnet noen krav om fatlagring. Men de kommer fra de beste områdene rundt Jesi. Det er ikke alltid enkelt å forstå italiensk vinklassifisering.

Noen ganger får man velge drikke ut fra dagen, heller enn stedet man er. Jeg er i Frankrike når denne etappen sykles, så for meg blir det nok champagne. Skal man ikke bare feire nasjonaldagen, men også Giro d’Italia, bør det bli noe italiensk. Og aller helst bør det være noe rosa til Giro d’Italia. Italias beste musserende vin er Franciacorta, som produseres i Lombardia.

Det finnes mye rosé musserende vin. Men det meste av det som finnes er en hvit vin som er tilsatt litt rødvin. Fargen og mye av smaken i druene sitter i skallet. Hvis man siler vekk skallet fra røde druer før gjæringen, får man en hvit most og en hvit vin. I Frankrike kalles en hvit musserende vin som er laget av bare røde druer for “Blanc de noirs”. Når man lager en rødvin, er skallene med i prosessen. Når man lager rosévin er skallene med den første delen av prosessen, før de siles fra slik at man får en rosa vin med litt smak og aroma fra skallene. Noe rosé musserende vin lages som en rosévin, hvor skallene får bli med i første del av gjæringsprosessen. Hvis jeg skal ha en rosé musserende vin, foretrekker jeg vin som er laget på denne måten, som gjerne får litt mer smak av røde bær. I Champagne kaller man den metoden for Saignée. Vinmonopolet har ni slike champagner, men de jeg har smakt har jeg smakt i Champagne, og jeg har ikke smakt noen av de som de har på Vinmonopolet. For de fire rosé Franciacorta som Vinmonopolet har, er det bare detaljer om produksjonsmetoden for én av dem, Fratelli Berlucchi Freccianera Franciacorta Rosa 2017. Det er en vin laget av 40% Chardonnay, og 60% Pinot Noir (Pinot Nero). Det er opplyst at 30% Pinot Nero er vinifisert i rosé, og 30% er vinifisert i hvitvin. Hvis jeg skulle ha valgt en rosé Franciacorta, ville jeg ha valgt denne. Men det er et valg som bare er basert på beskrivelsen og min nysgjerrighet. Jeg har ikke smakt vinen.

W20130412_223956

Det er 17. mai, og det er en dag vi kan spise dessert og drikke en dessertvin til. Jeg avslutter med en vin som produseres i et lite område nærmere kyseten nordøst for dagens målby. Jeg skal tilbake til en hyggelig kveld på en utmerket restaurant i Oslo for noen år siden, en restaurant som dessverre ikke finnes mer. Det var et ganske spontant påfunn at vi gikk dit for så spise denne kvelden, det var vel jeg som ikke gadd å lage mat. Vi kom ganske sent. Vinkelneren var i det gode lunet. Vi fikk smake en del viner, antagelig var det åpnede flasker som ikke kunne bli stående åpne til dagen etter. Vi fikk to viner til desserten. Etter først å ha servert en Recioto di Soave, kom vinkelneren med Lacrima Di Morro d’Alba Passito, som hun sa var fra Marche. Jeg så på flasken, og protesterte: “Alba, det er da i Piemonte, ikke i Marche?” Jeg skulle selvfølgelig ikke ha protestert mot det hun sa. Gode vinkelndere kan mer om de vinene de serverer enn hva jeg gjør. På den annen side: Da hadde vi gått glipp av fortellingen om vinen.

Alle som kan litt om italiensk vin, vet at Alba ligger i Piemonte, kjent for bl.a. Barbera d’Alba. Men det finnes også en liten by i Marche som heter Alba. Der dyrker de druen Lacrima, og produserer vinen Lacrima di Morro d’Alba. Vi kan gi ordet til forfatterne av Italiensk vin, og ta med et lite utdrag av det de skrev i andreutgaven:

“En av Marches — ja, hele Italias — mer spesielle viner har mot alle odds vokst seg større de senere årene. … i en vinverden preget av stadig flere ensrettede “designerviner” og kjønnsløse bag-in-boxer, er viner som er litt annerledes et tiltrengt friskt pust. … Resultatet er meget spesielt, men til velvalgt mat som for eksempel salami eller stekt pattegris fungerer den veldig bra. Stefano Mancinelli er områdets selvbestaltede ambassadør, og hans viner er også blan de beste med en relativt fyldig og aromatisk stil. Han lager også litt av den sjeldne passitovariant, hvor druene henger til tørk i månedsvis og siden lagrer i flytende form på barriques og tonneaux.”

Det var denne sjeldenheten vi fikk servert den gangen. Vi fikk en vin som sto svært godt til den delen av desserten som var laget av sjokolade. Røde dessertviner passer godt til sjokoladebaserte desserter. Men som hun sa: Den dreper sorbeten (banan og kiwi, om jeg husker rett). Vi fikk et utmerket måltid, en hyggelig kveld, fikk smake noen for oss ukjente viner, og vi lærte litt mer om italiensk vin. I tredje utgavre av Italiensk vin kan vi lese at produksjonsområdet for Lacrima di Morro d’Alba var 7 ha da de fikk DOC-status i 1985, det var utvidet til 61 ha i 1999 og i 2017 var ca 250 ha.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2025-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2647 produsenter og mer enn 25,012 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

I vini del Giro d'Italia 2025

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

I vini del Giro d’Italia 2025. 7. etappe: Castel di Sangro – Tagliacozzo

Det ble en kaotisk etappe i går, men en stor kræsj som gjorde at etappen ble nøytralisert, slik at det ikke ble noen endringer i sammendraget. I spurten var Kaden Groves den raskeste. Det var synd at flere, blant dem Jai Hindley måtte bryte etter kræsjen.

Nå møter rytterne fjell, om enn ikke av det aller heftigste slaget. Etappen er 168 km lang med toppavslutning. Så det blir nok en ganske annen etappe enn de vi har sett til nå, og andre ryttere vil vise seg fram.

Etappen går i Abruzzo, en region hvor det produseres mye vin. Men vi er inne i Appenninene, den fjellkjeden som på mange måter deler Italia på langs, og skaper et skille mellom øst og vest. Her inne i fjellene er det vanskelig å finne vin, i alle fall interessant vin.

Vi kommer inn i områder hvor det kan produseres rødvinen Montepulciano d’Abruzzo, rosévinen Cerasuolo d’Abruzzo og hvitvinen Trebbiano d’Abruzzo. Her er det på tide å minne om den mest vanlige betegnelsen for italienske viner: Drue + område. Montepulciano d’Abruzzo er vin laget av druen Montepublciano i Abruzzo. Disse vinene kan produseres i alle områder i Abruzzo hvor det produseres vin, og utgjør til sammen ca 98% av regionen vinproduksjon. Montepulciano d’Abruzzo og Trebbiano d’Abruzzo er helt greie, men ikke veldig interessante viner. Cerasuolo d’Abruzzo kan jeg ikke huske å ha smakt.

Man kan få en del relativt rimelige viner fra Abruzzo. En vin som sikkert mange har drukket, uten å reflektere over hvor den kommer fra, er “pinnevinen” Zaccagnini Montepulciano d’Abruzzo.

Ulven Lupo, som ser ut til å ha skiftet navn til Trudi, er Giro d’Italias maskott. Derfor synes jeg at “ulvevinen” Lupi Reali Montepulciano d’Abruzzo er et passende alternativ om man vil ha en rimelig Montepulciano d’Abruzzo. Den koster 140 kroner.

Det er også her det kan passe å minne om at Montepulciano både er navnet på en drue, og på en by i Toscana. I området rundt byen Montepulciano produserer de vinen Vino Nobile di Montepulciano, som bryter med navnetradisjonen drue+sted. Dette betyr noe slikt som nobel vin fra Montepulciano, og det er en vin laget av Sangiovese. Det er en ganske kraftig vin, mens rødvin laget av druen Montepulciano typisk er en gaske lett rødvin. Jeg ble kjent med med Vino Nobile di Montepulciano først, og husker at jeg ble ganske skuffet da jeg drakk Montepulciano d’Abruzzo første gang, i alle fall første gang jeg var bevisst at det var det jeg drakk. Jeg tror det var da vi “helt tilfeldig” besøkte en dansk venn som bodde i Lemvig, som 2. etappe i Giro d’Italia i 2012 gikk gjennom, da Giroen startet i Danmark. Montepulciano d’Abruzzo var ikke noen dårlig vin. Jeg hadde bare ventet noe annet da jeg bestilte den. Noen ganger kan det som i utgangpsunktet er utmerket, bli en skuffelse når man hadde forventninger om noe annet.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2025-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2647 produsenter og mer enn 25,012 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

I vini del Giro d'Italia 2025

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

I vini del Giro d’Italia 2025. 6. etappe: Potenza – Napoli

Jeg har ikke god nok oversikt over rytterne som deltar i Giroen. Med en spurt med litt motbakke, tenkte jeg at det kunne bli Mads Pedersen, men jeg tok ikke sjansen på å nevne han som favoritt. Man han klarte det i går også, og beholder selvfølgelig den rosa ledertrøyen.

Dagens etappe er en 226 km lang, kupert etappe. Det er noen stigninger i den første delen av dagens etappe, men avslutningen her helt flat. Det blir vel for optimistisk på vegne av Skandanavia å håpe på Mads Pedersen også i dag, men det er lov å håpe, så hvorfor ikke.

Dagens etappe starter i regionen Basilicata, hvor gårsdagens etappe endte. Jeg var kanskje litt urettferig overfor Basilicata da jeg i går skrev at det er lite interessant vin der. Men skal vi finne interessant vin, må vi opp i det nordøstre hjørnet, hvor det produseres mye vin av druen Aglianico. Vi kommer ikke dit i dag heller.

Vi fortsetter inn i regionen Campania, hvor vi kan finne mye iteressant vin. Vi kommer inn i Avellino. Vi kan fortsette med det som er Syd-Italias juvél: Druen Aglianico. Det er en rød/svart drue som gir en kraftig vin med bæraromaer og ganske stramme tanniner. Den har et godt lagringspotensiale.

Aglianico viser seg fra sin beste siden i Taurasi. Den har blitt kalt Syd-Italias Barolo. Men den er i alle fall mørkere enn Barolo.

Taurasi ble DOC-klassifiset i 1970, og ble oppgradert til DOCG i 1993. Det er et krav at minst 85% av druene skal være Aglianico fra Avellino. De resterende 15% kan være andre lokale, svarte druer, som Piedrosso, Sangiovese og/eller Barbera. Det meste av Taurasi lages med 100% Aglianico.

Taurasi må være lagret i minst tre år, hvorav minst et år på fat, før den slippes på markedet. Riserva må lagres et år til, og da skal minimum 18 måneder være på fat.

Druene Sangiovese og Barbera bør være kjent for alle som er interessert i italiensk rødvin. Druen Piedrosso var ukjent for meg, inntil jeg begynte å se nærmere på kravene for Taurasi. Men det finnes så mange ulike vindruer i Italia at det knapt er mulig å ha oversikt over alle.

Piedrosso betyr røde føtter. Den skal ha fått navnet fordi druestilken deles i tre og har rødlig farge som får dem til å minne om dueføtter. Det er en drue som dyrkes i store deler av Campania. Den var utbredt på 1800-tallet, men phylloxera-krisen, vinlusen som tok knekken på de fleste europeiske vinstokker, gjorde at mye av den forsvant. Den begynner å komme tilbake, og det føyer seg inn i trenden med at mange henter fram druer som var viktige før, og produserer kvalitetsvin av disse.

Piedrosso finnes mest blandet med andre druer, f.eks. Aglianico, som i Taurasi. Det finnes noen endrueviner laget av Piedrosso, som etter beskrivelsen gir en dyp rød, fyldig vin med myke tanniner. Jeg har ikke smakt slik vin, så jeg har ingen personlige meninger om den.

Vi tar med oss litt hvitvin, og starter med Fiano di Avellino, en DOCG-klassifisert vin fra Avellino-området. Det er kanskje litt bakvendt å starte med rødvin og så fortsette med hvitvin. Men vi følger sykkeletappen, ikke hvordan vi ville ha satt sammen en vinmeny. Dette området regnes for å være det beste når det gjelder hvite viner laget av druen Fiano. Det lages mest en tørr vin, og det er ganske vanlig at den lagres “sur lie” (jeg vet ikke hva det helter på italiensk. Det vil si at vinen modnes på gjærrestene før den tappes, noe som gir en rikere aroma. Dette prosesser som er kjent bl.a. fra champagne og Muscadet. Men det lages også søte dessertviner, laget av tørkede druer. Jeg liker dessertviner, men bare et ganske lite glass til dessert. Jeg har på mine virtuelle sykkelturer oppdaget mange gode dessertviner. Men denne har jeg ikke smakt.

En annen hvitvin fra dette området er Greco di Tufo. Det er også en DOCG-klassifisert vin, og mange regner dette som den fineste hvitvinen fra området. Den er laget i Tufo, av druen Greco. Greco antas, som navnet antyder, å være av gresk opprinnelse. Det er en krisp vin med toner av bl.a. sitron og pære. Det er en av de hvitviner jeg gjerne drikker.

Jeg er ikke sikker på om etappen er innom Vesuvio, som er et DOC-klassifisert område for vin som dyrkes i skråningene rundt vulkanen Vesuv. Men vi tar den med.Lenge ble de ansett for umulig å produsere kvalitetsvin i dette området. Men vinmakeren Antonio Mastroberardino bidro til å få opp kvaliteten, en innsats som ble anerkjent da området fikk DOC-status i 1983. Det produseres rødvin, hvitvin, rosévin og musserende vin.

Hvitvinen må lages av minst 35% Coda di Volpe/Caprettone, og maksimum 45% Verdecca. Inntil 20% kan være Falanghina og/eller Greco. Lacrima Christi eller Lacryma Christi (begge skrivemåter brukes) kan brukes på vin som har 1,5% høyere alkoholdinnhold enn basiskravet. Jeg tenkte umiddelbart på at det hadde noe å gjøre med at Jesus gjorde vann til vin, i alle fall gjorde vinen sterkere. Men det betyr Jesu’ tårer, og det er flere historier om dette navnet, knyttet til opstandelsen og seier over Djevelen. Jesu’ tårer skal ha falt over området og gjort det fruktbart. Musikkinteresserte vil kjenne igjen Lacrima fra Lacrimosa, den siste musikken Mozart komponerte som del av hans uferdige Requiem.

Rødvin og rosévin må være laget av minst 50% Piedirosso, som selfølgelig har andre navn lokalt, det er tross alt Italia. Det kan være inntil 30% Olivella, og inntil 20% Aglianico.

Inn mot avslutningen i Napoli kommer vi inn i Campi Flegrei betyr “de brennende markene”. Under hele dette området bobler og koker det i en såkalt supervulkan. Vulkanen Vesuv, vulkanen som i sin tid begravde Pompeii og Herkulanum er den eneste aktive vulkanen på det europeiske fastlandet, og den mest kjente i området. Selv om Campi Flegrei ikke har hatt utbrudd siden 1538, virker denne på mange måter mer skummel en Vesuv. Om en vulkan er aktiv eller ikke, skal man ikke helt stole på. Vulkanen som i 1973 hadde utbrudd på Heimaey, Vestmannaeyjar på Island, var ansett som utdødd. Men det var den altså ikke. Det har flere ganger hendt at lanområdene i Campi Flegrei har blitt løftet opp av presset under bakken. I perioden 1982-1984 løftet bakken seg ca 3,5 meter. Jeg var nylig på Island, og gjorde et forsøk på å besøke Grindavik. Men det var helt avsperret. Vi kunne stadig lese om at bakken hadde hevet seg noe, og at det var tegn på at det kunne komme nye utbrudd. Tilbake til Napoli og Campi Flegrei. Det er stadig mindre jordskjelv i området. Se mer om Campi Flegrei her.

Noe av det som gjør dette vinområdet interessant er at vinlusen phylloxera ikke liker seg i den type vulkansk jord som det er i dette området. Her er det derfor i stor grad gamle vinstokker fra før vinlusen phylloxera ødela det meste av Europas vinstokker. Noen av vinstokkene i dette området skal være flere hundre år gamle. Det er visse jordtyper som pylloxeraen ikke liker. Den liker f.eks. ikke sandjord, så i deler av Languedoc i Frankrike produseres “sandvin”, vin de sable, på gamle vinstokker som ikke ble rammet av phylloxera. Men jeg kan ikke huske å ha lest om at andre områder med vulkansk jord, som Sicilia, slapp unna denne vinlusen.

Når det dyrkes vindruer poder man den aktuelle druetypen på druestokken. Så roten kan være fra en druesort, mens den druen som dyrkes er en helt annen. De fleste druestokkene i Europa i deg kommer fra Nord-Amerika. Disse er resistente mot phylloxera. Det var slike druestokker som tok med seg vinlusen til Europa, og som først bidro til å ødelegge det meste av europeiske vinstokker, og som deretter ble redningen. Om jeg har forstått det rett, noe jeg ikke garanterer at jeg gjør, så er det ikke uten betydning hva slags vinstokk det er. Vi leser mye om druer som f.eks. merlot og cabernet sauvignon, men det står sjelden hva slags vinstokk de er podet på. De snakket om dette i en eller annen episode av Vinmonopolets podkast. Men jeg har ikke gått tilbake for å sjekke hvilken episode dette var. De hadde noen veldig tekniske og kjedelige betegnelser, som jeg ikke husker.

De druene som dyrkes i området er stort sett den grønne Falanghina. Druen gir lette, slanke ,lett syrlige med mineralske elementer i duften. Jeg finner ikke noen viner herfra hos Vinmonopolet.

Ellers regnes Napoli som pizza-hovedstaden i Italia. Pizza Margherita med basilikum, tomat og mozarella skal være den klassiske. Det er flere historier om opprinnelsen. Noen sier at den ble laget til ære for Margherita av Savoie en gang på 1300-tallet. Men den mest populære versjonen synes å være at den ble laget da kong Umberto I og dronning Margherita besøkte Napoli i 1889. Dronning Margherita skal ha vært lei av den franske gourmetmaten, og bestilte tre pizzaer fra Napolis mest kjente pizzakokk, Raffaele Esposito. De to første, pizza marinara med hvitløk og pizza Napoli med ansjons, falt ikke i smak. Den tredje, som var inspirert av fargene i det italienske flagget, likte dronningen. Raffaele Esposito ga da pizzaen navn etter dronningen.

Pizza er en enkel måte å ta hånd om rester. Man baker en tynn brødbunn, legger på ost og noen rester. Tomater har man vel stort sett alltid for hånden. Napoli var fattig, og mange ulike varianter av pizza ble tilbudt som billig mat. Jeg har vel fortalt det før, men jeg tar med min største pizzaskuffelse. Jeg var på Interrail i 1974, og vi var kommet til Roma. Det var ikke veldig lenge etter at pizzaen hadde kommet til Norge, og når var jeg klar for den store, autentiske pizzaopplevelsen. Vi vandret litt tilfeldig inn i noen små gater, og gikk inn på et pizzeria hvor det bare var italienere. Vi fikk noe som ga meg assosiasjoner til flatbrød med ketchup. Den pizzaen som var kommet til Norge var ikke den italienske med tunn bunn, men den USAnske varianten. Vi hadde et trangt reisebudsjett, så vi bestilte antageligvis den billigste pizzaen på menyen, og da var det vel ikke stort annet enn tomatsaus på den. I dag vil jeg langt heller ha den italenske enn den USAnske pizzaen. Men jeg har også begynt å se på hva slags topping den har.

Kaffe er også en klassisk drikk i Napoli. Å tilby, eller kanskje bare å drikke en kopp kaffe anses som en vennlighets og vennskapsgest. Man drikker gjerne en kaffe stående ved bardisken. I Italia koster kaffen som regel mer hvis man setter seg ved et bord. Det er tradisjon for å kjøpe en “caffè sospeso”. Man betaler for en kaffe i tillegg til den man drikker selv, og den gis til noen som ber om den. Gjerne folk som ikke har penger til å kjøpe en kaffe selv.

Den tradisjonelle metoden for å lage kaffe i Napoli er med en “cuccuma”. Det kan sies å være en kaffekanne i flere etasjer. Den nedre delen fylles med vann. I midten er det et filter og kaffe. Når vannet koker, snur man cuccumaen på hodet, slik at det varme vannet renner gjennom filteret og ned i det som var den øverste delen, som nå har blitt den nederste. Hvis jeg nå skal være kjedelig, så ser det for meg ut som en enkel form for kaffetrakter. Men det er åpenbart mer sjarmerende enn en kaffetrakter. Hvis vi skal tro denne artikkelen om denne metoden for å lage kaffe, brukes det mye robusta-kaffe når man lager slik kaffe på tradisjonelt, napolitansk vis. Det er to hovedtyper kaffe: Robusta og Arabica. Arabica regnes for den fineste kaffen, og det står ofte på kaffepakkene at det er ren Arabica. Vi ser ikke så ofte at det står at det er Robusta. Robusta brukes blant annet mye i pulverkaffe. Og altså til tradisjonell napolitansk kaffe.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2025-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2647 produsenter og mer enn 25,012 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

I vini del Giro d'Italia 2025

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

I vini del Giro d’Italia 2025. 5. etappe: Ceglie Messapica – Matera

Det ble spurternes dag i går. Jeg må erkjenne at Casper van Uden var et ukjent navn for meg. Men Mads Pedersen og Danmark er fortsatt i rosa. I dag er det en 145 km lang, kupert etappe. Det er motbakke i avslutningen, så det blir neppe en etappe for de mest utpregede spurterne.

Dagens etappe starter i Puglia. Vi kommer inn i det området som heter Manduria. Her finner vi klassifiserte vinområder som IGT Tarantino, DOC Primitivo Manduria og DOCG Primitivo di Manduria Dolce. Vi kan starte med DOC Primitivo Manduria, som kan regnes som den typiske vinen for området. Her produseres det mye god primitivovin, og de beste tåler å lagres lenge.

De som er klassifisert som IGT Tarantino er viner som inneholder druer som ikke er tillatt i DOC-klassifiseringen, eller som ikke har tilstrekkelig alkoholstyrke.

DOCG Primitivo di Manduria Dolce er en lokal spesialitet som lages av overmodne druer, og som gir kraftige, fyldige og fruktige viner. Det produseres lite av denne vinen.

Litt syd for dagens etappe er området Salento. I Salento dyrkes mye av druen Negromaro. Det er en rød/svart drue, men den brukes også til å produsere hvitvin — blanc de noirs, om vi skal bruke den franske betegnelsen.

Etappen avsluttes i provinsen Matera i regionen Basiilcata. Det produseres seks typer vin i Matera, men de er ikke veldig interessante. Det er tre røde:

Matera Rosso lages av Sangiovese, Aglianico og Primitivo, men det kan også være noen andre druer i blandingen. Matera Primitivo skal ha minst 90% Primitivo. Matera Moro skal ha 60% Cabernet Sauvignon, 10% Merlot og 20% Sangiovese, samt andre lokale druer.

Det er to hvite viner:

Den hvite Matera Greco skal ha minst 85% Greco Bianco, og kan også ha andre, lokale druer. Matera Bianco lages av Malvasia Bianca di Basilicata, Greco Bianco og en del andre hvite druer.

Den sjette vinen er den musserende Matera Spumante, som lages av de samme druene som Matera Bianco.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2025-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2647 produsenter og mer enn 25,012 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

I vini del Giro d'Italia 2025

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

I vini del Giro d’Italia 2025. 4. etappe: Alberobello (Pietramadre) – Lecce

Da ble det nok en seier til danske Mads Pedersen, og han kan ta med seg den rosa ledertrøyen når Giroen nå kommer hjem til Italia. Martin Tjøtta kom inn på 16. plass, med samme tid som Mads Pedersen. Embret Svestad-Bårdseng fikk også samme tid, på 43. plass. Det samme fikk Primoz Roglic på 49. plass. De 60 første fikk alle samme tid, og jeg har ikke bladd meg lenger nedover på resultatlisten. Bonussekundene avgjorde sammenlagtlisten i Mads Pedersens favør, og da handler det første og fremst om å komme i mål med hovedfeltet, og at Primoz Roglic ikke tar bonussekunder, for at Mads Pedersen skal behode den rosa trøyen. Vi heier på Danmark når det ikke er noen nordmenn som hevder seg i toppen.

Dagens etappe er en 187 km, flat etappe. Det kan se ut som om etappen går slakt oppover de siste tre kilometrene. Men det er så lite at det neppe får noen betydning. Dette bør bli en etappe for spurterne.

Jeg har ikke hatt oversikt over hvilke norske ryttere som er med, og har måttet bla meg nedover listene til jeg har funnet norske flagg. Men ifølge TV2 er det Sven Erik Bystrøm (Groupama FDJ), Tord Gudmestad (Decathlon-AG2R), Martin Tjøtta og Embret Svestad-Bårdseng (Arkéa – B&B Hotels). Det var enklere å holde oversikten da det bare var Thor og Edvald som konkurrerte på dette nivået.

Vi er i Puglia, som er hælen på den italienske støvelen. Etappenn starter i Alberobello, som er kjent for sine særegne steinhus, Trulli-hus. De gir meg assosiasjoner til en blanding av Elsa Beskow og Tolkien.

Puglia er et av de områdene hvor det produseres mest vin. Hivs Puglia hadde vært et eget land, ville det ha vært ganske høye oppe på listen over de land som produseres mest vin. Det har vært produsert vin her lenge. I Italiensk vin står det at de førfønikiske handelsmenn som kom til området 2000 år før vårt tidsregning, møtte en lokal vinkultur i området. Min søster har et fint hus i Monopoli i Puglia. Giroen skal ikke innom der i år. Man kan leie huset, så jeg sniker inn litt reklame. Dette bildet er fra takterrassen:

Området var lenge en produsent av store kvanta uinteressant vin. Men her, som så mange andre steder, har man i de senere tiårene satset på kvalitet og ikke i like stor grad på kvantitet. Det har gitt resultater. Nå produseres det fortsatt mye uinteressant vin, men det kommer nå stadig mer god og interessant vin fra området. Det totale volumet er mindre, men kvaliteten er bedre. Her er noen viner jeg kjøpte hos en lokal vinhandler, en gang jeg, sammen med min mor, besøkte min søster og svoger i Monopoli. Det ble en vinsmaking den gangen.

Dagens etappe kommer inn i den sydlige delen av Puglia. Vi er i det som i Italiensk vin kalles “Primitivoland”. Primitivo er en drue som opprinnelig kommer fra Kroatia, hvor den kalles tribidrag, noen steder også crljenak kastelanski. Det er den samme druen man i USA kaller zinfandel, og som på en måte er USAs stolthet når det gjelder rødvinsdruer. Jeg har moret meg med tanken om at USAs stolthet er den man i Italia sier er primitiv. Men det viste seg heller ikke å stemme. Druen kalles ikke primitivo fordi den er enkel og primitiv, men fordi den modner tidlig. Jeg har merket meg at noen produsenter i Puglia har begynt å markedsføre noen Primitivo-viner som Zinfandel.

Skjønt det mest primitive i USA er nå et oransjemonster som bruker flerfoldige millioner dollar av skattebetalernes penger på å pendle mellom Det hvite hus i Washington DC og golfbaner i Florida. Det er en utvikling jeg ikke liker. I dagens virkelighet bør ikke referanser til Trumpistan være noe som fremmer salget. Kanskje kan Trump også her provosere fram en motstand som gir ny stolthet over druen primitivo.

Primitivo gir dype mørke viner, med blålilla toner. Den har duft av blåbær og modne plommer, gjerne med et innslag av krydder. Den gir gjerne ganske alkoholsterke viner. De er ofte fyldige, runde og fruktige, med moderat syre og moderate tanniner. Alkoholen gir dem en viss søtlighet, noe som sikkert bidrar til å gjøre vinen populær i Norge. Det finnes en egen DOCG Primitivo di Manduria Dolce Naturale, altså en søt vin laget av primitivo. Den har jeg ikke smakt.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2025-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2647 produsenter og mer enn 25,012 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

I vini del Giro d'Italia 2025

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

I vini del Giro d’Italia 2025. 3. etappe: Valona (Vlorë) – Valona (Vlorë) (Albania)

Joshua Tarling var et helt ukjent navn for meg. Derimot var det ingen overraskelae at Primož Roglic overtok den rosa ledertrøyen.

Tredje etappe, og den siste i Albania, er en 160 km lang, kupert etappe.

Dette er den siste etappen i Albania.

Vi har nå forflyttet oss til den sydlige delen av Albania. Vinmarkene ser ut til å være litt lenger inne i landet og litt lenger syd enn dagens etappe.

I det syøstlige hjørnet av Albania er det vinmarker opp til ca 800 meter. Det er fjell som beskytter dem mot sterke vinder fra vest. Slik jeg forstår det, produseres det mest hvitvin, laget av druen Debina. Den skal gi viner med markert syre.

Litt lenger vest, nær byen Berat som er på UNESCOs verdensarvliste, dyrkes særlig druen Pulës, som brukes til å produsere en floral hvitvin, og til produksjon av brennevinet raki. Man kan kalle raki den lokale grappa-varianten. Hvis man har de “rette” assosiasjonene, bør det ikke være så vanskelig å huske navnet på den druen.

Mot sydvest dyrkes særlig den røde druen Vlosh. Den har ganske lys farge, men kan gi ganske kraftige viner.

Etter denne etappen er det en hviledag, mens sirkuset flytter seg over til Italia. Jeg regner med at syklistene reiser med fly. Men alle bilene og bussene må på en eller annen båt. Jeg har ikke sjekket om det er noen regulære båtruter mellom Albania og Italia. Som nevnt til første etappe er det tre hviledager i årets giro, mens det vanligvis bare er to. Vi er tilbake på tirsdag, og da skal vi være i Italia.

I vini del Giro d'Italia 2025

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

I vini del Giro d’Italia 2025. 2. etappe: Tirana (Tiranë) – Tirana (Tiranë) TUDOR ITT (Albania)

Da er vi i gang. Vi er nordiske venner, og vi likte at Mads Pedersen vant gårsdagens etappe, og dermed kan sykle i rosa på dagens etappe. Det var ganske jevnt. Det skilte 10 sekunder fra 1. til 36. plass. Jeg fant Sven Erik Bystrøm på 63. plass, og Embret Svestad-Bårdseng på 84. plass. Jeg har ikke sett videre nedover listen. Det var trist at Mikel Landa kræasjet ut og måtte bryte.

Andre etappe er en 13,7 km lang, individuell tempoetappe. Etappen har en “hump” omtrent på midten. Det er en stigning i kategori 4, som stiger ca 75 meter i løpet av en drøy kilometer. Det kan være nok til at det blir noen, men neppe veldig store tidsforskjeller. Skjønt mange ryttere satser ikke maksimalt på en slik tempoetappe. De som har sammenlagtambisjoner vil forsøke å vinne tid og i alle fall ikke tape tid, og noen tempospesialister vil sykle for etappeseier. Hjelperytterne har ingen å hjelpe på slike etapper hvor alle er overlatt til seg selv, så for dem handler det om å gjennomføre med en viss stil. Det blir stort sett en gjennomkjøring.

Ut fra kartet går dagens etappe inn i byområdene i Albanias hovedstad, Tirana.

I går gikk etappen en runde syd for Tirana, men jeg valgte likevel å gå nordover for å finne vin. I dag er vi egentlig litt lenger nord enn vi var i går. Men jeg velger likevel å gå litt sydover, til det som beskrives som den midtre delen av Albania. Inne i byområder og de veldig bynære områder pleier det uansett ikke å være noen vinproduksjon av betydning — uten at jeg vet noe om hvordan det er i dette området.

Det sentrale Albania har et landskap med “rullende høyder”, opp til ca 450 meter. Jordsmonnet er variert. Det dyrkes mest av druen Shesh, som også finnes i en hvit og en rød utgave.

Shesh er den druen som er mest vanlig i Albania. Den røde Shesh, som også ser ut til å kalles Zi, gir en mørk, rubinfarget vin med kraftige tanniner. Den smaker av mørke bær, ifølge beskrivelsen. Den skal egne seg for lagring.

Den hvite Shesh gir en gylden vin med karakter av sitrus og hvite blomter, igjen ifølge beskrivelsen.

Som med så mange druer, blir resultatene best når dyrkingsutbyttet er lavt. Jeg har ikke sett noen offisielle klassifiseringer for albansk vin, og jeg har heller ikke sett tall for dyrkingsutbytte.

I vini del Giro d'Italia 2025

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

I vini del Giro d’Italia 2025. 1. etappe: Durazzo (Durrës) – Tirana (Tiranë) (Albania)

Årets Giro d’Italia starter i Albania. Vi kan merke oss at årets Giro d’Italia starter på en fredag, og ikke på lørdag som er det vanlige. I år er det en hviledag allerede etter tredje etappe, mens sirkuset flytter seg til Italia. Dermed blir det tre, i motsetning til vanligvis to hviledager i løpet av giroen.

Åpningsetappen er en 160 km lang kupert etappe.

Før jeg kommer til vinen, tar jeg med den oversikten til venstre, som viser et sammendrag av etappeprofilene i årets Giro. Jeg synes den figuren presenterer profilene på en god måte. Jeg håper andre lar seg inspirere til å presentere etappeprofilene i andre grand tours på tilsvarende måte.

Så til vinen. Før starten på årets giro ble annonsert, visste jeg ingen ting om albansk vin. Vinmonopolet har ingen albanske viner i sine lister. Jeg har forsøkt å lese meg litt opp på dette. Jeg finner lite i det som er de internasjonale standardverkene om vin, Hugh Johnson og Jancis Robinson “World Atlas of Wine” og Jancis Robinson “Oxford Companion to Wine”. I den første står det litt om albansk vin i samleavsnittet om vin fra Vest-Balkan. Vi finner litt, men ikke mye mer i den andre.

Jeg antar at man må til Albania for å smake vinen. Jeg har aldri vært i Albania, og har ingen umiddelbare planer om å reise dit. Jeg har ikke smakt noen albanske viner. Mine kunnskaper er i alle fall så langt kun av teoretisk karakter.

Albania er, sammen med Hellas det landet i Europa som har lengst tradisjon med vinproduksjon. Det har vært produsert vin i Albania i 3000 år. I alle fall hevder de det selv. Jancis Robinson virker litt tvilende når hun skriver at “Albania claims to be …”. Dermed er jeg henvist til informasjon jeg finner på nettet. Problemet med den informasjonen er at det kan være vanskelig å vite om det man finner er markedsføringsinformasjon eller om det er mer uavhengige vurderinger.

I den grad man skal tro AKP (ml), noe man etter min vurdering ikke skal, var Albania “sosialismens fyrtårn i Europa”. Mange fra rørsla reiste på pilegrimsreiser dit. Under kommuniststyret forfalt virnproduksjonen, og det ble satset mer på kvantitet enn kvalitet. Mitt inntrykk er at både kvantiteten og kvaliteten sank, og at kvaliteten sank mer enn kvantiteten.

Kartet, som er hentet fra Wikipedia, viser topografien og vinområdene i Albania.

The Taste Atlas har laget en liste over Top 6 Albanian Beverages. På den listen er det mest brennevin, og ikke noe vin.

Albania er et av landene i Europa som det fortsatt er billig å reise til, også med en sterkt svekket norsk krone. Mitt inntrykk er at mange av den grunn reiser til Albania. Albania satser for tiden mye på turisme. For mange synes det å være en slags “naturlov” at nordmenn skal kunne reise på billigferie til andre land. Det blir stadig færre slike steder vi kan reise til. Hvis det er billig, betyr det gjerne at de som arbeider der får svært dårlig betalt, enten det er bønder som får lite betalt for sine produkter, eller de som yter tjenester mot veldig dårlig betaling. Slik sett bør det for noen være et tankekors at det som var “sosialismens fyrtårn i Europa” fortsatt er et billigland.

Når folk skal mimre over ferieminner, kan vi kanskje se et oppsving i interessen for albansk vin. Vi skal ikke så mange år tilbake i tid, for å komme til perioden da det var populært å reise til Bulgaria, og det ble også solgt ganske mye bulgarsk vin i Norge. Men den forsvant igjen. Ferievinen pleier ikke smake like godt når ferien er slutt og man har kommet hjem igjen.

Albania kan deles inn i tre hovedområder når det gjelder vinproduksjon, selv om det ikke er noen offisielle klassifiseringsområder, fantasifullt nok karakterisert som nordlige, sentrale og sydlige regioner. De nordlige områdene ligger for det meste nord for hovedstaden Tirana. Dagens etappe går litt syd for Tirana, men vi starter likevel i nord. Det er et fjellområde, som går opp til 1000 meter. Om det er vinmarker som ligger så høyt, er jeg ikke sikker på. Høytliggende vinmarker betyr lavere nattetemperatur, som gir gode druer. Området har ganske tørt klima, som gjør at det i liten grad er sykdomsutsatt.

Noe av det som i alle fall i et teoretisk perspektiv får Albania til å virke interessant, er at de har lokale druetyper. Det dyrkes også internasjonale, i praksis franske druer som f.eks. Merlot, Chardonnay og i noen grad Gewürztraminer. Men de dyrkes over hele verden, og det er ikke noen grunn til å lete etter slike viner fra Albania.

I nord kan man finne ikke-podede vinstokker som den hvite Cerruja og den røde Dibrak. Vinlusen phylloxera tok knekken på de fleste vinstokker i Europa. I dag er det vanlig med amerikanske vinstokker, som europeiske druer er podet på. Om jeg har forstått det rett, påvirker de ulike vinstokkene hvordan druene blir. Merlot podet på en type vinstokk kan bli anderledes enn Merlot podet på en annen type vinstokk, om jeg har forstått det rett. Men det er noe det skrives lite om, så betydningen synes ikke å være veldig stor.

I den nordvestlige delen av Albania dyrkes ganske mye av druen Kal. lmet. Den finnes både som hvit og rød drue. Det dyrkes mest av den røde. Den skal gi en vin med markert syre, og ganske moderate tanniner. Den skal være egnet for fatlagring. Druen dyrkes også i Ungarn, hvor den kalles Kadarka. Videre dyrkes den i Bulgaria, hvor den kalles Gamza. Så helt lokal for Albania er den tydeligvis ikke. Den hvite varianten har jeg ikke funnet nærmere informasjon om.

Som nevnt, jeg har ikke smakt noe av denne vinen, så jeg har ingen egne meninger, verken om druene eller vinen.

I vini del Giro d'Italia 2025

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Geocaching: Nettsider om geocaching

Jeg begynte på dette med tanke på at det skulle bli en bok som kunne komme ut 2. mai 2025, som er den dagen geocaching kan feire sitt 25-årsjubileum. Geoaching hadde fortjent en slik bok. Dessverre klarte jeg ikke å finne noe forlag som var interessert i prosjektet, og det ble lagt til side. Jeg har hentet fram det jeg hadde skrevet og sett på det en gang til. Jeg har nå valgt å publisere det på denne måten. Hvis det hadde vært et bokprosjekt, ville jeg nok ha utvidet og bearbeidet dette mer. Men det får være som det er. Med dette formatet kan jeg også velge å lenke til en del av det som finnes på nett, fremfor å gjenta det på papir.

Når det er publisert på denne måten, vil det være enklere å oppdatere dette. Det er sikkert noe som burde vært mer her, men som jeg har oversett. Jeg har forsøkt å være etterrettelig, men det kan nok ha sneket seg inn noen feil likevel. Jeg er ganske sikker på at det finnes mange apper som jeg ikke kjenner til, nettbutikker som selger slikt som er “kjekt å ha” for geocachere.

Geocachingens maskott er frosken Signal, med den karakteristiske gule antennen på hodet. Jeg har valgt et bilde av ham som bilde på toppen av denne serien.

Jeg vil gjerne ha tips og korreksjoner.

God geocaching.

Innholdsoversikt:

Innholdsoversikt

  1. Innlendning
  2. Hva trenger vi for å komme i gang?
  3. Hvem plasserer ut geocacher
  4. Geocaching er en nettverksaktivitet: Flere geocachere betyr flere cacher og flere geocachere
  5. Ulike typer geocacher
  6. Event
  7. Cachens størrelse og utforming
  8. Beskrivelse av cacher
  9. Logging av funn
  10. TB og coiner
  11. Statistikk, utfordringer, mål og konkurranser
  12. Prioritering av cacher man vil lete etter
  13. Gamle cacher -Jasmer challenge
  14. Legge ut cacher
  15. Reviewerne. Hvem er de og hva gjør de?
  16. Nyttige tjenester og programmer
  17. Kjekt å ha
  18. Noen nyttige (nett)adresser

 

 

Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.