Så ble det endelig en italiensk etappeseier. Det er imponerende å se hvordan noen klarer å aksellerere på de siste meterne, slik Alberto Daniese gjorde i går. Og trist at 17. mai-helten Biniam Girmay ikke kunne stille til start. Vi får bare håpe at det ikke er en alvorlig skade, og at det ikke tar for lang tid før han igjen er tilbake i konkurranse.
I dag skal rytterne over noen fjell, og forflytte seg fra Po-sletta til Middelhavskysten. Det er ikke noen stigninger som vil gi de helt store utfordringene, men nok til at en del ryttere, ikke minst spurterne, ikke vil henge helt med.
Tobias Foss fikk vist seg litt fram på 17. mai-etappen. Men det var virkelig flott å se Biniam Girmay vinne etappen, som den første svarte afrikaner som vinner en grand tour etappe. Det var historisk, og kommer til å bety mye for sykkelsporten i Afrika generelt og i Eritrea spesielt. Det var også flott å se spurtrival Mathieu van der Poel gi tommel opp til Girmay allerede før de passerte målstreken. Alle vil selvfølgelig gjerne vinne, men om de unnet noen annen en etappeseier, så var det nok Girmay. Men Girmay trenger litt opplæring i hvordan man åpner flasker med musserende vin. Nå er det meldt at han ble sendt til sykehus og at det er uvisst om han kan starte på dagens etappe. Jeg håper virkelig ikke det er noe alvorlig!
Det er egentlig tragisk å se hvordan musserende vin behandles ved slike anledninger. I Giro d’Italia bruker de ikke edlere bobler enn prosecco. Men når produsentene har investert arbeid og penger i å få bobler i vinen, er det trist å se at de spruter med vinen. Boblene skal være i vinen når man drikker den, det er ikke noe som skal brukes for å søle med vinen.
Det ble en heftig avslutning søndag. Jeg hadde ikke ventet et spurtoppgjør opp Blockhaus og det ble en flott seier til Jai Hindley. Det gjorde nok godt med en hviledag etter dette.
Det er en realtivt myk start etter hviledagen. Det er en etappe som starter helt flatt, og som er småkupert på slutten. Også dette er en etappe hvor et brudd kan stikke av og gå inn. Det kan kanskje starte som et rolig 17. mai-tog, før det går over til mer heftige 17. mai-leker. Skjønt trenden har blitt at noen angriper og forsøker å gå i brudd ganske umiddelbart etter start, og det kan godt skje i dag også. På 17. mai-etappen må det være lov å håpe på en god plassering til årets eneste norske deltaker: Tobias Foss.
Som ventet ble det bruddseier i går. Det er vanskelig å forutsi vinnere på slike etapper. Alt avhenger av om man kommer med i det rette bruddet. Men er det noe som er ganske forutsigbart, så er det at Thomas de Gendt er med i brudd. Men han har ikke hatt for vane å finne. Om min hukommelse er rett, annonserte han etter fjorårets Tour de France to gode sykkelben til salgs, men de var ikke i stand til å vinne. Men denne gangen holdet det helt inn for bruddkongen. Jeg unner ham en seier.
Det blir en ganske heftig avslutning på denne uken i Giro d’Italia. Nå er det igjen en etappe med en del klatring og avslutning på toppen. Jeg tar igjen med profilen. Nå skal klatreegenskaper avgjøre, og vi får se om f.eks. Tom Dumoulin virkelig har funnet igjen klatrebena. Jeg følger ikke godt nok med på det som skjer i sykkelsporten til å ha noen mening om hvilke andre klatrere som kan være favoritter på denne etappen.
Så ble det en spennende etappe med et sterkt brudd, og kamp i bruddet helt inn til mål. Kouen Bouwman overbeviste på slutten, med god hjelp fra Tom Dumoulin. Det var godt lagarbeid.
Dagens etappe starter og slutter i Napoli. Det sies at enhver reise er en omvei hjem. Dagens etappe er en 153 km “småknudrete” etappe fra Napoli og hjem igjen til Napoli. Rytterne skal fire ganger gjennom en runde som tar dem opp til Monte de Procida. Til tross for navnet er det ikke noe fjell å snakke om, rytterne skal opp til 128 meter. Den siste passeringen er klassifisert som fjerdekategori. Men selv om den ikke er særlig lang, 2,1 km, har den maksimal stigning på 11%. En annen liten “knott”, Lago Lucrino er bare 46 meter høy, men har bratteste stigning på 14%. Jeg vil anta at noen vil forsøke å angripe der og på noen av de andre mindre stigningene, og at vi kanskje vil få et brudd som kan gå inn.
Gårsdagens etappe var akkurat så kjedelig som en lang, flat etappe kan være: 190 km rolig langtur, så en spurt. Arnaud Demare hadde marginene på sin side, men noen stor margin var det ikke.
Navnet tyder på at dette kan bli en diamantetappe. I dag begynner det å bli såpass mye klatring at noen kan ha ambisjoner om å vinne tid og å kjøre av noen konkurrenter. Etappen har fire klassifiserte stigninger. Kanskje Mathieu van der Poel kan vise seg fram igjen på denne etappen.
Calb Ewan og Mark Cavendish klarte ikke å henge med over stigningen på gårsdagens etappe. Jeg hadde ikke ventet at den skulle bli så utslagsgivende. Arnaud Demare grep sjansen, og sikret seg en etappeseier. Første etappe på det italienske fastlandet er en flat etappe langs den italienske vristen. Det er en fjerdekategoristigning tidlig å etappen, men den bør ikke gi store utslag. Også dette er en ganske flat etappe med flat avslutning, så dette er ventelig også en etappe for spurterne.
Det var ikke overraskende at det var klatrerne som tok showet på gårsdagens etappe, og at det ble en del endringeri sammendraget. Vi er fortsatt på Sicilia. Dagens etappe har en andrekategoristigning etter ca 75 km. Men da gjenstår det ca 100 km, så denne klatringen vil neppe være avgjørende. Det er en liten stigning når det gjenstår ca 2 km, men fra 1500 m til mål går det litt nedover og flatt. Så er feltet samlet over den siste toppen, kan det bli en ganske heftig spurt.
At Mark Cavendish har rutinen som skal til for å posisjonere seg når det blir en spurt, burde ikke overraske. Man at den snart 37 år gamle syklisten har råskapen og hurtigheten som skal til for faktik å vinne, er ganske utrolig. Det var virkelig en flott avslutning av Mark Cavendish på søndag.
Nå har vi forflyttet oss til Italia, nærmere bestemt til Sicilia. Nå får klatrerne sjansen til å vise seg fram, på den første etappen med toppavslutning på vulkanen Etna.
Simon Yates viste at han er tilbake i slag, med en flott tempoetappe. At Mathieu van der Poel skulle gjøre det godt på denne etappen var heller ingen overraskelse. Og vi må ikke gleme en finfin 6. plass til Tobias Foss, som har gitt ham en 7. plass i sammendraget.
Tredje etappe er en flat etappe, og her har jeg sjekket profilen bedre enn jeg gjorde til første etappe. Her er det ingen motbakke mot slutten, det går faktisk litt nedover. Jeg antar at denne etappen vil bli avgjort i en massespurt og farten kommer til å bli høy. Vi får bare håpe det ikke skjer noen uhell i denne avslutningen.
