Skilt om at sykkelfelt opphører og annen skilting for myke trafikanter. Hvorfor bare tulleskilt, @presserom ?

Det­te er en sak som har en gans­ke lang for­his­to­rie. I 2010 skrev jeg om at Nor­ge mang­ler skilt blant annet for at syk­kel­vei eller syk­kel­felt opp­hø­rer. Saken fikk et gans­ke inter­es­sant for­løp, og var blant annet en tur inn­om Stor­tin­get. Davæ­ren­de stor­tings­re­pre­sen­tant Håkon Haug­li (A) tok det­te opp i et spørs­mål til sam­ferd­sels­min­si­te­ren 4. novem­ber 2010. Håkon Haug­li og jeg had­de dis­ku­tert den­ne saken før han stil­te spørs­mål til sam­ferd­sels­mi­nis­te­ren. Spørs­må­let lød:

Usam­men­hen­gen­de og uover­sikt­li­ge syk­kel­vei­er er en vik­tig årsak til alvor­li­ge syk­kel­ulyk­ker. I dag har vi skilt som bru­kes når sykkelvei/sykkelfelt begyn­ner, men ikke til­sva­ren­de skilt for å vise at sykkelvei/sykkelfelt avslut­tes. Vil stats­rå­den ta ini­tia­tiv til bed­re skil­ting?”

Håkon Haug­lis begrun­nel­se og sam­ferd­sels­mi­nis­te­rens svar fin­ner man i sin hel­het her, på Stor­tin­gets nett­si­der. Til hoved­spørs­må­let om mang­len­de skilt sva­rer sam­ferd­sels­mi­nis­ter Magn­hild Mel­tveit Klep­pa (SP):

Som stor­tings­re­pre­sen­tant Håkon Haug­li påpe­ker, mar­ke­res opp­star­ten av syk­kel­fel­tet med skilt 521 ”Syk­kel­felt”. Fel­tet er i til­legg mar­kert med langs­gå­en­de opp­mer­king 1008 ”Skille­lin­je” og sym­bol 1039 ”Syk­kel­sym­bol”. Syk­kel­felt­skil­tet skal gjen­tas etter veg­kryss. Avslut­ning av syk­kel­felt mar­ke­res ved at den langs­gå­en­de opp­mer­kin­gen opp­hø­rer. I lik­het med alle and­re tra­fi­kan­ter må syk­lis­te­ne for­hol­de seg til veg­opp­mer­kin­gen, og Veg­di­rek­to­ra­tet har der­for vur­dert det som unød­ven­dig å anven­de skilt i til­legg for å angi avslut­nin­gen på syk­kel­felt.”

Con­ti­nue read­ing Skilt om at syk­kel­felt opp­hø­rer og annen skil­ting for myke tra­fi­kan­ter. Hvor­for bare tul­le­skilt, @presserom ?

Print Friendly, PDF & Email

Så skal Bjørvikagrisen sminkes på nytt, nok en gang. Hva med å snakke sant om prosjektet, @presserom?

Bjør­vika­gri­sen skal smin­kes på nytt. Bred­den på syk­kel­fel­te­ne skal utvi­des fra lat­ter­lig sma­le 1,50 m til nes­ten like lat­ter­lig sma­le 1,70 m. Det er ikke førs­te gan­gen. For omtrent fire år siden, 23. april 2015, kun­ne vi lese at det skul­le bli tryg­ge­re å syk­le i Bjør­vi­ka. Det ble noen mar­gi­na­le og kos­me­tis­ke for­bed­rin­ger, men Dron­ning Eufe­mias gate for­ble et ubru­ke­lig hel­ve­te for folk som syk­ler.

I hele Bjør­vi­ka­pro­ses­sen har vi blitt for­synt med løg­ner og des­in­for­ma­sjon, og løg­ne­ne resir­ku­le­res sta­dig. Jeg vel­ger først å gå til­ba­ke til 2011. Da pro­sjek­tet ble pre­sen­tert på “Åpen dag” spur­te jeg Sta­tens veg­ve­se­nets repre­sen­tan­ter om hva slags syk­kel­løs­ning de had­de plan­lagt. De kun­ne ikke sva­re. Det var pla­ka­ter med den van­li­ge sva­da­en om gode for­hold for syk­lis­ter på deres infor­ma­sjons­kon­tor. Men kon­kre­te pla­ner, det kun­ne de ikke si noe om — åpen­bart for­di Sta­tens veg­ve­sen ikke had­de noen pla­ner for det­te. 

Jeg hop­per til 2014. Da sa pro­sjekt­le­der for Bjør­vi­ka, Gre­te Tvedt, (som nå er pro­sjekt­le­der for E18 Vest­kor­ri­do­ren) det­te til NRK Øst­lands­sen­din­gen 4. juli 2014:

Ja, vi kan være enig i det. Pla­ne­ne er fra 2003, og den gan­gen var stan­dard bred­de på syk­kel­felt 1,5 meter. Hvis vi had­de plan­lagt nå had­de det blitt bre­de­re syk­kel­felt, sier Tvedt.

Men Tvedt sier det er for sent å end­re på noe nå for­di utbyg­gin­gen har kom­met for langt. Iføl­ge pro­sjekt­le­de­ren er det kon­struk­sjo­ner under bak­ken som gjør at de ikke kan flyt­te på trær eller syk­kel­felt.

– Vi har byg­get det poli­ti­ker­ne har øns­ket i utgangs­punk­tet, sier Gre­te Tvedt i Sta­tens veg­ve­sen.”

Det­te var ikke sant. I min ver­den er det først løgn når man utta­ler seg mot bed­re viten­de, og jeg vet ikke hva Gre­te Tvedt viss­te på det­te tids­punk­tet. Det blir det litt for van­li­ge dilem­ma­et: Hva er det ver­ste av at pro­sjekt­le­der ikke har kunn­ska­per det pro­sjek­tet hun har ansva­ret for, og at hun utta­ler seg usant mot bed­re viten­de? Løgn eller ikke: Sant var det i alle fall ikke.

I regu­le­rings­ved­ta­ket for Fjord­byen fra 2003, som Bjør­vi­ka er en del av, står det blant annet:

Det leg­ges til ret­te for sam­men­hen­gen­de syk­keltrasé­er fra øst til vest i Bispe­gata, Nyland allé [når Dron­ning Eufe­mias gt] og Operagata, samt syd­over i Lohavngata.”

Vide­re står det:

Plan­for­sla­get gir stor flek­si­bi­li­tet for frem­ti­di­ge end­rin­ger av trans­port­løs­nin­gen, for eksem­pel ved reduk­sjon av antall bil­felt eller at fle­re gater sten­ges for gjen­nom­gangs­tra­fikk. ”

Dess­ver­re har Oslo kom­mu­ne lagt om sine nett­si­der, og har gjort en av de ele­men­tæ­re fei­le­ne: De har ikke sør­get kon­sis­ten­te adres­ser og hel­ler ikke videre­kob­lin­ger. Av den grunn fun­ge­rer nes­ten ingen len­ker til doku­men­ter på Oslo kom­mu­nes nett­si­der. Så jeg fin­ner ikke igjen selve ved­ta­ket, men må base­re meg på at det jeg har sitert fra det­te tid­li­ge­re, er kor­rekt.

Det er også feil at nor­men fra 2003 var syk­kel­felt på 1,5 m. Etter Syk­kel­hånd­boka, slik den da lød, var det nor­mert tre bred­der på syk­kel­felt: 1,30m, 1,50m og 1,80 m. Hvil­ken som skul­le benyt­tes, var avhen­gig av tra­fikk­meng­de, has­tig­het, osv. Også etter de nor­mer som gjaldt i 2003 skul­le syk­kel­fel­tet her ha vært 1,80m bredt. Den nor­men som gjaldt da regu­le­rings­ved­ta­ket for Bjør­vi­ka ble truf­fet, og før noe som helst var plan­lagt, sa at syk­kel­felt i gater med så stor tra­fikk som i Dron­ning Eufe­mias gate skul­le være 1,80 m, alt­så 10 cm bre­de­re enn det man nå fore­slår å utvi­de til.

Det er hel­ler ikke sant at pla­nen er fra 2003, selv om det førs­te regu­le­rings­ved­ta­ket, som var start­skud­det til pro­ses­sen, skjed­de i 2003. Den 23.–24. janu­ar 2008 ble det avholdt et seminar/charrette om Dron­ning Eufe­mias gate i sam­ar­beid mel­lom Sta­tens veg­ve­sen og Oslo kom­mu­ne ved Plan- og byg­nings­eta­ten. I refe­ra­tet fra semi­na­ret, står det føl­gen­de om semi­na­rets mål­set­ting:

Sta­tens veg­ve­sen Region øst og Plan- og byg­nings­eta­ten invi­ter­te til et toda­gers semi­nar med Dron­ning Eufe­mias gate (tid­li­ge­re Nyland allé) som tema. Idé­semi­na­ret eller char­ret­ten ble avholdt ons­dag 23. og tors­dag 24. janu­ar 2008 på Randsvan­gen hotell i Jevn­aker. Sta­tens veg­ve­sen skal vin­te­ren 2008 i gang med detalj­pro­sjek­te­ring av den­ne vik­ti­ge byave­ny­en. Dron­ning Eufe­mias gate inn­går i regu­le­rings­pla­nen for Bjør­vi­ka med en bred­de på 43.2 meter.”

Jeg vet ikke om det­te refe­ra­tet har blitt offent­lig­gjort, men jeg har det. Først i 2008 skul­le Sta­tens veg­ve­sen gå i gang med detalj­pro­sjek­te­rin­gen. Fra per­soner som var til ste­de på det­te semi­na­ret, har jeg fått opp­lyst at det ikke var noe sykkel­an­legg i de pla­ne­ne som Sta­tens veg­ve­sen la fram på semi­na­ret. [Det­te frem­går ikke av refe­ra­tet fra semi­na­ret, så det er opp­lys­nin­ger jeg slik sett ikke kan doku­men­te­re.] Det­te var i såfall klart i strid med for­ut­set­nin­ge­ne i regu­le­rings­pla­nen om at det skul­le “leg­ges til ret­te for sam­men­hen­gen­de syk­keltrasé­er fra øst til vest i Bispe­gata, Nyland allé [som Dron­ning Eufe­mias gate ble kalt på det sta­di­et i plan­prodes­sen] og Operagata.”

Syk­kel­løs­nin­ger ble etter­lyst på det­te semi­na­ret. Det var gruppe­ar­beid, og refe­ra­tet fra semi­na­ret har refe­ra­ter fra dis­se gruppe­ar­bei­de­ne. De fles­te av dis­se la inn uli­ke syk­kel­løs­nin­ger i sine for­slag. Så vidt jeg kan se av refe­ra­tet var det ikke lagt opp til at man skul­le sam­le seg om en omfor­enet løs­ning. For­må­let var å kom­me med inn­spill til den vide­re pro­ses­sen.

En løgn blir ikke sann, selv om den gjen­tas man­ge gan­ger. Men man­ge kan begyn­ne å tro at det er sant, og kan­skje også gjen­ta den, i den tro at det er sant. Det vir­ker som om løg­nen har fes­tet seg som en “sann­het” i Sta­tens veg­ve­sen. 29. sep­tem­ber 2018 sa sjefs­i­ge­ni­ør Tan­ja Lofts­gar­den i Sta­tens veg­ve­sen blant annet det­te til NRK Øst­lands­sen­din­gen:

Dron­ning Eufe­mias gate ble plan­lagt tid­lig på 2000-tal­let, og det er man­ge øns­ker som skal inn­fris. Had­de vi plan­lagt den­ne gaten i dag, så had­de vi tenkt anner­le­des, ”

Løg­nen har ikke blitt noe san­ne­re, men det synes som om den har blitt et slags reli­giøst dog­me i Sta­tens veg­ve­sen. Rea­li­te­ten er at da gaten ble plan­lagt, ga både Sta­tens veg­ve­sen og Plan og byg­nings­eta­te­ne faen i folk som syk­ler, slik de har hatt for vane å gjø­re, selv om de har gjen­tatt de tom­me løf­te­ne om “gode for­hold for gåen­de og syk­len­de”.

@delveien sa det  gans­ke tref­fen­de på twit­ter om hva som må gjø­res i dag:

Ett av to må ofres: Bilen eller plante­kas­se­ne. beskyt­ter bilen, beskyt­ter plante­kas­se­ne. Dess­ver­re har Oslos poli­ti­ke­re ikke makt over noen av dis­se.”

Det er også påfal­len­de hvor­dan Sta­tens veg­ve­sen og Plan og byg­nings­eta­ten gjen­nom hele pro­sjek­tet har gitt ulik, og jeg vil si mot­stri­den­de infor­ma­sjon om pro­sjek­tet. Man får inn­trykk av at de ikke har snak­ket sam­men, i alle fall har de ikke vært sam­kjør­te. I Plan og byg­nings­eta­tens beskri­velse av Bjør­vika, (også den­ne siden har blitt util­gjen­ge­lig) kan vi lese føl­gende på s. 2:

E18 med gjen­nom­gangs­tra­fik­ken går i tun­nel under van­net. Områ­det får van­lig bygate­tra­fikk.”

Slik ble det som kjent ikke. Det er ikke noe “bygate­tra­fikk” i Dron­ning Eufe­mias gate, med mind­re man ser det som en sis­te mulig­het til å rea­li­se­re de bymo­tor­vei­ene man drøm­te om på 1960 og -70-tal­let.

På sine pro­sjekt­si­der, skri­ver Sta­tens veg­ve­sen:

E18 Bjør­vi­ka­pro­sjek­tet er et byut­vik­lings­pro­sjekt hvor hoved­hen­sik­ten har vært å leg­ge tra­fik­ken lengst mulig bort fra sjø­kan­te­ne – i bak­kant av den nye bolig­ut­byg­gin­gen.”

Det­te står i en skri­ken­de kon­trast til Plan og byg­nings­eta­tens skryte­vi­deo. Her snak­kets det varmt om all­men­nin­ge­ne, som skal være bil­frie områ­der. Ikke et ord om Dron­ning Eufe­mias gate og det bil­hel­ve­te som det­te har blitt:

Jeg føler meg ikke trygg for at Plan og byg­nings­eta­ten vil fjer­ne det­te som viser hvor fals­ke de løf­te­ne de har løpt fra, var. Så jeg har las­tet ned video­en for sik­ker­hets skyld.

I Sta­tens veg­ve­sens ver­den var det alt­så et pro­sjekt for å flyt­te tra­fik­ken, ikke for å fjer­ne den. Det er van­vidd å bru­ke så mye pen­ger bare for å flyt­te tra­fik­ken kna­pt 100 meter. Det er åpen­bart at det var Sta­tens veg­ve­sen som vant.

Også Sta­tens veg­ve­sen had­de lært seg sva­da­en, og pre­sen­ter­te den i det de skri­ver om bak­grun­nen for pro­sjek­tet. Det­te kan de ikke ha trodd på et øye­blikk, og i alle fall ikke ha hatt noen tan­ker om å rea­li­se­re det:

Visjo­nen om at Bjør­vi­ka som por­ten til Nor­ges hoved­stad skal frem­stå som et uttrykk for moder­ne norsk bykul­tur og iden­ti­tet i bygge­kunst, tek­no­lo­gi og bære­kraf­tig byut­vik­ling. Den nye byde­len skal være til gle­de og stolt­het for hele Oslos befolk­ning, og bevisst bidra til å beskri­ve byens his­to­ris­ke utvik­ling fra opp­rin­nel­sen til det 21. århund­re.”

Den sto­re ele­fan­ten i rom­met er at Sta­tens veg­ve­sen vil ha “avlas­tings­veg” eller “bered­skaps­veg” for det til­fel­let at beg­ge løpe­ne i Ope­ra­tun­ne­len skul­le være stengt sam­ti­dig. Sta­tens veg­ve­sen har har åpen­bart inn­sett at det ikke går an å snak­ke høyt om det­te. Det sto en gang noe om det­te på Sta­tens veg­ve­sens nett­si­der. Men ord­ren er tyde­lig­vis at det­te er noe man ikke skal snak­ke høyt om. Så det er fjer­net, og jeg kopier­te dess­ver­re ikke de rele­van­te avsnit­te­ne. Hos Bjør­vi­ka utvik­ling kun­ne vi tid­li­ge­re blant annet lese det­te (men den for­mu­le­rin­gen er nå fjer­net):

Gate­net­tet sik­rer en gjen­nom­kjø­rings­tra­sé mel­lom krys­se­ne ved Havne­la­ge­ret og på Sør­en­ga som kan benyt­tes i de til­fel­ler et eller beg­ge tun­nel­lø­pe­ne i Bjør­vika­tun­ne­len må sten­ges. “

I et debatt­inn­legg i Aften­pos­ten 21. sep­tem­ber 2018, kom Tan­ja Lofts­gaar­den og Gyda Grende­stad til, sik­kert ved en glipp, å slip­pe en katt ut av sek­ken. De skri­ver blant annet:

Det er 15 meter bre­de for­tau for å ska­pe byliv og en flott beplan­ting, kol­lek­tiv­felt, syk­kel­felt, trikke­tra­sé og et felt for pri­vat­bil som er nød­ven­dig som ankomst til Oslo S og omkjø­rings­vei for tun­ne­le­ne. Først den dagen vi har full funk­sjo­na­li­tet i Bjør­vi­ka-gate­ne, får vi sva­ret på om prio­ri­te­rin­ge­ne har vært gode. I mel­lom­ti­den gjør vi det bes­te ut av situa­sjo­nen.”

For Sta­tens veg­ve­sen trum­fer bilen alt. Hvor man­ge gan­ger har beg­ge løpe­ne i Opear­tun­ne­len vært stengt sam­ti­dig, siden den­ne åpnet? Jeg kan ikke hus­ke at det har skjedd, men jeg fører ikke noen sta­ti­stikk for slikt. Sta­tens veg­ve­sen øde­leg­ger gjer­ne byen ved å diri­ge­re all tra­fikk fra E18 gjen­nom sen­trum, for at de hel­li­ge bilis­te­ne skal slip­pe å bli stå­en­de for len­ge i kø.

I en hørings­ut­ta­lel­se om en regu­le­ring som berør­te Ring 1 (som jeg her gjen­gir etter hukom­mel­sen, jeg har ikke gid­det å lede den opp), pro­te­ster­te Sta­tens veg­ve­sen for­di det vil­le gjø­re frem­kom­me­lig­he­ten for trai­le­re dår­li­ge­re på Ring 1. Til hel­ve­te med byen, bilen skal fram! er åpen­bart et bæren­de prin­sipp i plan­leg­gin­gen hos Sta­tens veg­ve­sen. Det var nok noen sli­ke tan­ker som før­te til at Dag Ham­mar­skjølds vei ble en vei med mye gjen­nom­kjø­ring, selv om det ble lovet lokalvei. Er det en kon­klu­sjon man kan trek­ke av dis­se erfa­rin­ge­ne, er det at Sta­tens veg­ve­sen bør ald­ri mer må få ansvar for noe som skal være et byut­vik­lings­pro­sjekt.

Ryk­te­ne vil ha det til at Sta­tens veg­ve­sen øns­ket å behol­de den mid­ler­ti­di­ge buss­vei­en over Råd­hus­plas­sen etter at Frid­tjof Nan­sens plass ble del­vis stengt for bil­tra­fikk, for å kun­ne ha Råd­hus­gt og Råd­hus­plas­sen som avlast­nings- eller bered­skaps­vei. Men det­te er som sagt bare ryk­ter.

Utvik­lin­gen i ret­ning av bil­fritt sen­trum har hel­dig­vis øde­lagt mulige­he­te­ne for å kun­ne ha en bered­skaps­vei gjen­nom sen­trum. Å ha en bered­skaps­vei mel­lom Sør­en­ga og Havne­la­ge­ret vir­ker gans­ke menings­løst. Det er hel­ler ikke nød­ven­dig med bil­tra­fikk i Dron­ning Eufe­mias gate for å sik­re til­gang til Oslo S og fer­jen på Vippe­tan­gen. Man kom­mer til fra tun­nel­åp­nin­gen ved Havne­la­ge­ret. Men Sta­tens veg­ve­sen har vel inves­tert så mye pre­sti­sje i det­te, at det retret­ten er stengt.

Vi tren­ger ikke sli­ke avlast­nings- eller bered­skaps­vei­er. Omtrent hver vin­ter er noen av våre fjell­over­gan­ger stengt. Er det stengt, så er det stengt. Folk får enten ven­te, eller vel­ge en annen rute. Slik får det være om det helt eks­tra­or­di­næ­re skul­le skje at beg­ge tun­nel­lø­pe­ne er stengt sam­ti­dig. Dess­uten fin­nes det omkjø­rings­mu­lig­he­ter. Folk kan enten kjø­re Ring 3, eller de kan vel­ge Oslo­fjord­tun­ne­len eller fer­je mel­lom Moss og Hor­ten. Det vil bli kø, men det må vi leve med.

Bjør­vi­ka­pro­sjek­tet bør kun­ne gi matria­le til man­ge mas­ter­opp­ga­ver, og kan­skje en dok­tor­av­hand­ling eller to. Uan­sett må Sta­tens veg­ve­sen og Plan- og byg­nings­eta­ten erkjen­ne at de ikke har holdt seg til for­ut­set­nin­ge­ne i plan­ved­ta­ket, og har laget et hel­ve­te. Det er liten grunn til å bru­ke mer pen­ger på mas­ca­ra og pud­der. Hele drit­ten må gjø­res på nytt. Det blir dyrt, slik det blir når man ikke gjør det ordent­lig fra start. Man må lyse ut en inter­na­sjo­nal kon­kur­ran­se hvor målet er å lage en god syk­kel­for­bin­del­se fra Råd­hus­plas­sen til Gam­le­byen. Det skal være plass til kol­lek­tiv­tra­fikk, samt adkomst for buss, vare­trans­port og taxi til Oslo S, Ope­ra­en og Munch­mu­se­et. Det er ingen grunn til å ha adkomst for pri­vat­bil til Ope­ra­en og Munch­mu­se­et, men unn­tak for beve­gel­ses­hem­me­de.

Alle som har hatt ansvar for Bjør­vi­ka­pro­sjek­tet må “fri­tas” for opp­ga­ve­ne, og nye folk må vur­de­re og ta beslut­nin­ge­ne.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Con­ti­nue read­ing Så skal Bjør­vika­gri­sen smin­kes på nytt, nok en gang. Hva med å snak­ke sant om pro­sjek­tet, @presserom?

Print Friendly, PDF & Email

Ny master i forretningsjuss ved BI. Jeg ønsker den velkommen

Foto av BI: Hans-Petter Fjeld (CC-BY-SA)

BI vil til­by Nor­ges førs­te mas­ter­grad i for­ret­nings­juss. Jeg har ven­tet på at det måt­te kom­me. De juri­dis­ke fakul­te­te­ne kjen­ner ikke sin besø­kel­ses­tid, så and­re dri­ver utvik­lin­gen. Ved de juri­dis­ke fakul­te­te­ne er hold­nin­gen Juss, vær deg selv, nok. Man har len­ge hatt utdan­nel­se av “föret­aks­ju­ris­ter” i Sve­ri­ge, og gra­den cand. merc. jur i Dan­mark. Det er på høy tid at vi får noe slikt i Nor­ge også. Jeg kun­ne også godt ten­ke med en utdan­ning for for­valt­nings­ju­ris­ter, gjer­ne med en kom­bi­na­sjon av juri­dis­ke fag, stats­vi­ten­skap og sam­funns­øko­no­mi. De fles­te juris­ter blir ikke advo­ka­ter eller dom­me­re, og det vil gans­ke sik­kert være etter­spør­sel i nærings­li­vet og i offent­lig for­valt­ning etter folk med den­ne form for blan­dings­kom­pe­tan­se. Vi ser at de som har tatt for­valt­nings­in­for­ma­tikk, som kom­bi­ne­rer IT, juss og sam­funns­fag, er etter­trak­tet i offent­lig for­valt­ning.

Insti­tutt­le­der ved insti­tutt for retts­vi­ten­skap og sty­ring ved BI, Moni­ca Viken sier:

“Jeg snak­ket nylig med en stat­lig etat som øns­ket seg en jurist som ser for­ret­nings­mu­lig­he­ter. Advo­ka­ter gene­relt må bli bed­re på å se mulig­he­ter, selv om man så klart ber om advo­ka­te­nes råd for ikke å gå i baret. I sto­re bedrif­ter kan øko­nom­ju­ris­ten bli navet mel­lom juris­ter og øko­no­mer. ”

Det er også behov for and­re som kan byg­ge bro mel­lom den tra­di­sjo­nel­le jus­sen og and­re fag. Jeg har alle­re­de nevnt for­valt­nings­in­for­ma­tikk. Men jeg tar med, litt i sam­me gate som det Moni­ca Viken sier, det­te som advo­kat Hel­ge Jacob Kol­rud skrev om om inge­ni­ø­rers og juris­ters til­nær­ming til kon­trak­ter (Hel­ge Jacob Kol­rud: «Har juris­ter en rol­le å spil­le ved inn­gå­el­se og avvik­ling av kon­trak­ter?», Jurist­kon­takt 1984 s. 58.):

«Satt litt på spis­sen kan vi si at inge­ni­ø­ren ser i kon­trak­ten en mulig­het for for­tje­nes­te, mens juris­ten ser i den kun mulig­he­ter for ansvar og tap.»

Det er man­ge sam­men­hen­ger hvor juris­ter bur­de ten­ke mer for­ret­nings­mes­sig. Man har også bruk for juri­disk kom­pe­tan­se i kom­bi­na­sjon med and­re fag, kan­skje for at and­re pro­fe­sjo­ner skal bli i stand til å snak­ke med juris­ter. Og noen som i hoved­sak er juris­ter må ha kunn­ska­per som gjør dem i stand til å snak­ke med øko­no­mer, inge­ni­ø­rer osv. De juri­dis­ke fakul­te­te­ne bør til­by juri­disk under­vis­ning for and­re enn de som vil bli juris­ter.

Con­ti­nue read­ing Ny mas­ter i for­ret­nings­juss ved BI. Jeg øns­ker den vel­kom­men

Print Friendly, PDF & Email

Fakta er fri. Også biografiske opplysninger om Roald Amundsen

Cap­pe­len Damm påstår at de som har laget fil­men om Roald Amund­sen har stjå­let mate­ria­le fra kjent bio­gra­fi. Det er pin­lig for et stort for­lag som Cap­pe­len Damm kan gå så etter­tryk­ke­lig “på try­net” i et spørs­mål om ele­men­tær opp­havs­rett.

Til Cap­pe­len Damm: Gjen­ta det­te man­ge gan­ger: Fak­ta er fri, fak­ta er fri, fak­ta er fri. Det­te gjel­der selv­sagt også bio­gra­fis­ke opp­lys­nin­ger, om Roald Amund­sen og and­re.

Opp­havs­ret­ten ver­ner utfor­ming. Hvis noen etter­lig­ner måten en his­to­rie er for­talt på, kan det være en opp­havs­retts­kren­kel­se. Det var det­te som var noe av pro­ble­met med Kar­sten Alnæs’ “His­to­ri­en om Nor­ge”. Det er his­to­ri­ke­re og and­re fors­ke­res lodd at det de måt­te gra­ve fram av kunn­skap, blir en gave til sam­fun­net som hvem som helst fritt kan benyt­te seg av.

Con­ti­nue read­ing Fak­ta er fri. Også bio­gra­fis­ke opp­lys­nin­ger om Roald Amund­sen

Print Friendly, PDF & Email

En dag i Oslo tingrett, med sak om bøtegging av person som syklet i kollektivfelt. Vegtrafikkloven § 3 #sykkelbot #mosseveimannen

Tirs­dag 12. febru­ar 2019 til­brak­te jeg for­mid­da­gen i Oslo ting­rett, for å over­være saken hvor en per­son var blitt bøt­lagt for å ha syk­let i kol­lek­tiv­fel­tet på Mosse­vei­en. Jeg tror ikke det er ofte det er så man­ge til­hø­re­re og så mye pres­se til ste­de i det som er en liten fille­sak, om en som ikke har ved­tatt en bot etter en tra­fikk­for­se­el­se. Men saken har bety­de­lig prin­si­pi­ell inter­es­se for folk som syk­ler.

Når jeg har kom­men­tert dom­mer, har jeg ofte tatt det for­be­hold at det er vans­ke­lig å vur­de­re bevis når man ikke har vært til ste­de og ikke sett bevis­før­se­len. Den­ne gan­gen var jeg til ste­de under hele hoved­for­hand­lin­gen. Men jeg pre­ten­de­rer ikke å gi noe i nær­he­ten av et full­sten­dig refe­rat av det som skjed­de. Det blir noen hoved­inn­trykk.

Det­te er en straffe­sak. Jeg vel­ger å star­te med litt ele­men­tær straffe­rett. Det heter i Grunn­lo­ven § 96 at “ingen kan døm­mes uten etter lov”. Ikke alt er lov­re­gu­lert, og det avsies man­ge dom­mer på ulov­fes­tet grunn­lag. Men bestem­mel­sen for­stås slik at hvis noen skal døm­mes til straff, skal det­te ha hjem­mel i lov. Det sam­me føl­ger av Den euro­pe­is­ke men­neske­retts­kon­ven­sjo­nen (EMK) art 7, hvor det heter: Ingen straff uten lov.

Det er hjem­mel for å ileg­ge straff i vegra­fikk­lo­ven § 31, så i utgangs­punk­tet er det greit. Bestem­mel­sen sier også at det er straff­bart å over­tre bestem­mel­ser gitt i med­hold av loven. De prak­tisk vik­ti­ge til­fel­le­ne er at det er straff­bart å bry­te tra­fikk­reg­le­ne, som er for­skrif­ter gitt i med­hold av veg­tra­fikk­lo­ven.

At en politi­be­tjent mener at en syk­list bur­de vel­ge én rute, betyr selv­sagt ikke at det er straff­bart å vel­ge en annen rute.

Con­ti­nue read­ing En dag i Oslo ting­rett, med sak om bøteg­ging av per­son som syk­let i kol­lek­tiv­felt. Veg­tra­fikk­lo­ven § 3 #syk­kel­bot #mosse­vei­man­nen

Print Friendly, PDF & Email

Dom etter påkjørsel av syklist på Sandaker

Bil­de på top­pen: Fouad Achar­ki, NRK. Brukt med til­la­tel­se.

20. febru­ar 2018 skjed­de det en tra­gisk påkjør­sel på Sand­a­ker. En 45 år gam­mel kvin­ne påkjørt og drept av en 19-åring som kjør­te en brøyte­trak­tor. Trak­tor­sjå­fø­ren ble til­talt for uakt­somt å ha for­voldt en annens død eter strl § 281, eller “uakt­somt drap” som det ofte kal­les. Dom i saken falt 28. janu­ar. Trak­tor­fø­re­ren ble fri­fun­net for til­ta­le om uakt­somt drap, men dømt for brudd på vei­tra­fikk­lo­ven § 3.

Dom­men er til­gjen­ge­lig her. Den dom­men jeg fikk fra Oslo ting­rett er ikke ano­ny­mi­sert, så jeg har valgt å bru­ke Lov­da­tas ano­ny­mi­ser­te ver­sjon.

Da jeg først les­te om påkjørs­len, var det for meg gans­ke klart at det­te var uakt­somt drap. En per­son på syk­kel står foran krys­set og ven­ter på grønt lys. Anta­ge­lig­vis idet lyset skif­ter til grønt, blir hun påkjørt bak­fra og drept av trak­tor­fø­re­ren.

Jeg var over­ras­ket over fri­fin­nel­sen. Sam­ti­dig må jeg erkjen­ne at det er vans­ke­lig å vur­de­re en dom som i stor grad gjel­der vur­de­ring av bevis, uten å ha vært til ste­de i ret­ten. Men jeg vel­ger å gjø­re det like­vel.

I til­legg til å ha lest medie­om­ta­le av hen­del­sen og selve dom­men, har jeg også lest Sta­tens veg­ve­sens ulyk­kes­ana­ly­se, og jeg har snak­ket med pårø­ren­de etter hun som ble drept ved påkjørs­len.

Con­ti­nue read­ing Dom etter påkjør­sel av syk­list på Sand­a­ker

Print Friendly, PDF & Email

Fri oss fra elbilinvasjonen i byene

Bil­tra­fik­ken inn til Oslo øker. Elbi­lan­de­len øker, men det er en fat­tig trøst så len­ge den tota­le bil­tra­fik­ken øker.

Norsk elbil­po­li­tikk er norsk “miljø­po­li­tikk” i et nøtte­skall. Vi skal byt­te motor og eks­por­te­re de fles­te av miljø­pro­ble­me­ne, og ellers fort­set­te som før. Teko­no­lo­gi- og elktri­fi­se­rings­op­ti­mis­te­ne drøm­mer også om elekt­ris­ke fly, slik at vi også skal kun­ne fort­set­te å fly som før.

Nors­ke poli­ti­ke­re er fort­satt først og fremst opp­tatt av bil, men har inn­sett at de må pak­ke sin bil­en­tu­si­as­me inn i litt miljø­re­to­rikk. Da pas­ser elbil vel­dig godt.

Oslo har, eller i alle fall har hatt ambi­sjo­ner om å bli ver­dens elbil­ho­ved­stad. Det er en slik kon­kur­ran­se hvor Nor­ge ofte hev­der seg, for­di and­re ikke del­tar. Kan­skje får Oslo kon­kur­ran­se fra Ber­gen, men jeg har ikke sett at noen and­re byer har sli­ke ambi­sjo­ner. Vi hører ofte om “null­ut­slipps­bi­ler”. Det er et mis­vi­sen­de reklame­ut­trykk. Det fin­nes ingen null­ut­slipps­bi­ler. Skal man se på utslipp, må vi se på utslipp gjen­nom hele livs­lø­pet: Råvare­ut­vin­ning, pro­duk­sjon og trns­port til mar­ke­det. Elbi­ler har også uslipp fra dekksli­ta­sje og vei­s­li­ta­sje, bremse­s­li­ta­sje, osv, som and­re biler. Støy­en fra bil­tra­fik­ken er mest hjul­støy, og i liten grad motor­støy. Det er like mye hjul­støy fra elbi­ler som fra and­re biler.

Norsk elbil­po­li­tikk er en suk­sess, iføl­ge til­hen­ger­ne av norsk elbil­po­li­tikk. Elbil­po­li­tik­ken er i alle fall en suk­sess hvis suk­sess­kri­te­ri­et er flest mulig elbi­ler, for enhver pris. Opp­skrif­ten er enkel: Gi folk mas­se støt­te og and­re for­de­ler, og man­ge man­ge vil si “ja takk”, og ta imot. Selv om suk­sess­opp­skrif­ten er enkel, har ingen and­re land valgt å føl­ge Nor­ges eksem­pel. De har kan­skje skjønt noe som nors­ke poli­ti­ke­re ikke vil skjøn­ne. Oslo og and­re elek­tri­fi­ser­te byer i Nor­ge har lagt ut på det som i bes­te fall er en lang omvei, det er mer sann­syn­lig at det er en lang blind­gate. 

Con­ti­nue read­ing Fri oss fra elbil­in­va­sjo­nen i byene

Print Friendly, PDF & Email

Strengere straffer for netthets?

Foto på top­pen: Tore Sætre , Wiki­me­dia Com­mon, CC 4.0 BY-SA Crea­ti­ve Com­mons Attri­bu­tion ShareA­like 4.0.

PST vil kom­me trus­ler mot poli­ti­ke­re til livs, og har satt i gang pro­sjek­tet “Ope­ra­sjon hat”. PST-sjef Bene­dic­te Bjør­land sier til NRK:

” Vi øns­ker at trus­ler mot poli­ti­ke­re får ade­kvat opp­føl­ging. At sake­ne etter­fors­kes med kraft og at reak­sjo­nen er der­et­ter. Det er fak­tisk ikke bare poli­ti­ke­re som enkelt­per­soner det­te går utover, det er et demo­kra­tisk pro­blem, ”

En side­be­merk­ning er at klar­språk ikke er et prio­ri­tert områ­de hos PST. Frem­med­ord kan kan­skje vir­ke som en ade­kvat kryp­te­ring av bud­ska­pet.

Trus­ler og nett­hets er et åpen­bart pro­blem. Det er et demo­kra­tisk pro­blem at noen vil true sine menings­mot­stan­de­re, eller bare folk med egen­ska­per de ikke liker — som f.eks. feil hud­far­ge, til taus­het.

Ord­fø­re­ren i Vadsø, Hans-Jacob Bøna, sa til Nyhets­mor­gen på NRK P2 blant annet det­te:

Vi snak­ker ikke om ytrings­fri­het i det hele tatt.”

Vide­re at inju­ri­e­ren­de påstan­der må få kon­se­kven­ser. Uten at han sier det direk­te, føl­ger det av sam­men­hen­gen at han mener det bør straf­fes.

Der tar han feil. Vi kan ikke avfeie ube­ha­ge­li­ge og unøns­ke­de ytrin­ger ved å si at det ikke har noe med ytrings­fri­het å gjø­re. Det har med ytrings­fri­het å gjø­re. Men ytrings­fri­he­ten er ikke abso­lutt. Vi, eller i alle fall de fles­te av oss, aksep­te­rer en del begre­nings­nin­ger i ytrings­fri­he­ten. Spørs­må­let er hvil­ke begrens­nin­ger i ytrings­fri­he­ten vi bør og må aksep­te­re. Ytrings­fri­he­ten er retts­lig for­ank­ret i Grunn­lo­ven (Grl) § 100 og Den euro­pe­is­ke men­neske­ret­tig­hets­kon­ven­sjonn (EMK) art 10. Beg­ge stil­ler opp kri­te­ri­er for å vur­de­re hvil­ke begrens­nin­ger i ytrings­fri­he­ten som kan aksep­te­res.

Con­ti­nue read­ing Stren­ge­re straf­fer for nett­hets?

Print Friendly, PDF & Email

Digital eksamen ved Det juridiske fakultet, UiO

Det juri­dis­ke fakul­tet har gjen­nom­ført det man selv kal­ler “hel­di­gi­tal eksa­men”. Det­te består i en van­lig, skrift­lig skole­ek­sa­men. Men med den for­skjell at man skri­ver på en PC med sys­te­met Ins­pe­ra, i ste­det for å skri­ve for hånd. For oss som er sen­so­rer, betyr det at vi slip­per å sli­te med ule­se­lig hånd­skrift. Det er and­re sider ved det­te sys­te­met jeg ikke er så begeist­ret for, sett fra et sen­sor­syns­punkt, men det skal jeg la lig­ge.

Det and­re ele­men­tet i digi­ta­li­se­rin­gen, og det som er nytt nå, er at stu­den­te­ne har til­gang til Lov­data Pro under eksa­men, dog i en noe begren­set utga­ve når den er i eksa­mens­mo­dus. Det er den­ne siden ved eksa­men jeg vil kom­men­te­re.

Jeg er udelt posi­tiv til at stu­den­te­ne har til­gang til Lov­data. Tid­li­ge­re plei­de jeg å si til stu­den­te­ne at de skul­le bru­ke lov­sam­lin­gen, selv om det ikke vil­le være den de kom til å bru­ke sene­re i livet. De skul­le være kjent med og vant til å bru­ke det hjelpe­mid­de­let de vil­le ha på eksa­men. Nå er det vik­tig at stu­den­te­ne blir flin­ke til å utnyt­te mulig­he­te­ne i Lov­data.

Jeg er til­hen­ger av “åpen bok” eksa­men. Stu­den­te­ne bør ha til­gang til alle hjelpe­mid­ler, også den ful­le, ube­gren­se­de ver­sjo­nen av Lov­data Pro. Det du ikke har lært før eksa­men, det rek­ker du ikke å lære i til­legg til å skri­ve en eksa­mens­be­sva­rel­se om det i løpet av seks timer, uan­sett hvor man­ge hjelpe­mid­ler man måt­te ha. I alle fall så len­ge vi ute­luk­ker til­gang til en annen per­son som kan hjel­pe en med å skri­ve opp­ga­ven.

Con­ti­nue read­ing Digi­tal eksa­men ved Det juri­dis­ke fakul­tet, UiO

Print Friendly, PDF & Email

Om nedleggelse av pant- og konkursrett og andre fag ved ved Det juridiske fakultet, UiO.

Det juri­dis­ke fakul­tet ved UiO har vært gjen­nom nok en run­de med å sane­re fag. Den­ne gan­gen for­svant blant annet pante­rett og kon­kurs­rett som valg­fag, noe som har ført til sto­re pro­tes­ter fra advo­ka­ter. Stu­diede­ka­nen vil ikke end­re ved­ta­ket. Kol­le­ga Erik Røsæg har ikke gitt opp kam­pen for dis­se fage­ne.

Jeg har vært ansatt ved Det juri­dis­ke fakul­tet i snart 35 år. I dis­se åre­ne har gjen­nom­gangs­me­lo­di­en når det gjel­der under­vis­ning vært inn­spa­ring, kutt og ned­skjæ­rin­ger. Sær­lig har man vært ivrig etter å kut­te antall valg­fag, de fage­ne som van­lig­vis lig­ger nær­mest det man kan kal­le “forsk­nings­fron­ten”. Jeg kan ikke hus­ke å ha møtt en offen­siv hold­ning hvor spørs­må­let er: Hvor­dan lager vi det bes­te juri­dis­ke stu­di­et?

Jeg er ikke noen ung­dom len­ger. Hvis jeg tar sik­te på å arbei­de til jeg fyl­ler 70, har jeg kna­pt seks og et halvt akti­ve år igjen. Da tvin­ges man til å prio­ri­te­re tiden. Jeg vil skri­ve fer­dig mest mulig av det som fore­lig­ger som utkast, skis­ser og enda løse­re ide­er. Det er man­ge kam­per man ikke kan ta, og jeg har ikke tenkt å bru­ke noe sær­lig tid på dis­ku­sjon om stu­die­ord­nin­ger og valg­fag. Men noen syns­punk­ter vil jeg like­vel gi uttrykk for.

Aller helst bur­de man kun­ne alt om alt, og stu­den­te­ne bur­de stu­de­re alt om alt. Det er av man­ge grun­ner helt urea­lis­tisk. Det vil­le bli fryk­te­lig dyrt. Vi vil­le fått vel­dig man­ge stu­den­ter, og svært få juris­ter. De vil­le ikke ha blitt fer­di­ge før de når pen­sjons­al­de­ren, og like­vel vil­le de ikke ha vært utlært. Vi må prio­ri­te­re.

Det juri­dis­ke stu­di­et er først og fremst et metode­stu­di­um. Våre stu­den­ter skal i løpet av stu­di­et tre­nes opp til å kun­ne anven­de juri­disk meto­de til å behand­le i prin­sip­pet ethvert juri­disk spørs­mål som måt­te duk­ke opp. Man kan ikke lære meto­de løs­re­vet fra fag hvor meto­den anven­des. Gjen­nom stu­di­et lærer man å bru­ke meto­den innen­for man­ge uli­ke juri­dis­ke fag. I til­legg må juris­ter ha kunn­ska­per, slik at man ikke behø­ver å slå opp i lit­te­ra­tu­ren for å fin­ne ut hva et kjøp er, et for­valt­nings­ved­tak, lega­li­tets­krav, osv — selv om man ikke behø­ver å kun­ne det i alle detal­jer.

De obli­ga­to­ris­ke fage­ne er sli­ke som alle etter dagens ord­ning må stu­de­re, og som ide­elt sett er de enhver god jurist bør ha stu­dert. Vi må erkjen­ne at det ikke bare er rasjo­nel­le grun­ner bak val­get av obli­ga­to­ris­ke fag. Noen obli­ga­to­ris­ke fag er obli­ga­to­ris­ke av gam­mel vane — de har “all­tid” vært obli­ga­to­ris­ke. Når et fag først har etab­lert seg som et obli­ga­to­risk fag, er det vans­ke­lig å sky­ve det ut igjen. Folk har inves­tert mye per­son­lig pre­sti­sje i fage­ne, og det blir lett opp­fat­tet som et angrep på den eller de som arbei­der med fage­ne, om man vil ha dem ut. Men skal man gi plass til nye fag, må noe ut. Jeg vil ikke her gå inn på hvil­ke av dagens obli­ga­to­ris­ke fag som jeg mener ikke len­ger bur­de være obli­ga­to­ris­ke. Sli­ke utspill plei­er å få folk raskt ned i skyt­ter­gra­ve­ne.

Con­ti­nue read­ing Om ned­leg­gel­se av pant- og kon­kurs­rett og and­re fag ved ved Det juri­dis­ke fakul­tet, UiO.

Print Friendly, PDF & Email

Blogg om jus og andre spørsmål som jeg måtte være opptatt av.