Geocaching: 17 Kjekt å ha

2025-05-02 Olav Torvund Leave a comment

17.1 Standard cache-kit
17.2 Lykt/UV-lykt
17.3 Enkelt verneutstyr
17.4 Teleskopstige
17.5 Teleskopstang
17.6 Vader
17.7 Ispigger
17.8 Klatreutstyr
17.9 Annet

Geocaching koster i utgangspunktet ikke noe, annet enn en telefon med abonnement, og noen reisekostnader hvis man vil reise ut på cachetur. Men som med enhver annen hobby, er det alltid noe man gjerne skulle ha hatt, som viser seg å koste penger. Noen ganger ganske mange penger.

17.1 Standard cache-kit

Vi kan starte med noe av det som ikke koster stort. Det man alltid bør ha med er en pinsett for å få ut litt gjenstridige logger, et lite multiverktøy som kan brukes til så mangt, og ikke minst noe å skrive med. Man kan ikke regne med at det alltid finnes skrivesaker i cachene. Det er også greit å ha med noen våtservietter. En liten mappe med slikt småtteri, er kjekk å ha. Hvis man har en GPS med vanlige batterier, bør man ha med ekstra batterier. Hvis man bruker telefon eller har en GPS med oppladbare batterier, bør man ha en “nødlader”, eller power bank som de også kalles.

En fleksibel stang, gjerne med en klype og eller magnet i enden kan være nyttig for å få tak i litt utilgjengelige cacher. Andre griperedskaper kan også være nyttige, gjerne slike som brukes til å plukke søppel eller noe annet.

17.2 Lykt/UV-lykt

I Norge har vi en mørk årstid. Det skal ikke være så veldig mørkt før det kan bli vanskelig å få øye på vanlige cachetyper, som f.eks. et petrør som henger i et tre. En god lommelykt, eventuelt hodelykt er et uunnværlig hjelpemiddel hvis man ikke skal begrense cachingen til den lyse årstiden. I alle fall hvis man skal på jobb om dagen, og ikke alltid kan være ute på cachetur når det er lyst. Vi kan selvfølgelig begrense cachesesongen til den lyse årstiden.

Noen cacher lages som refleksløyper. Det vil være mulitcacher. Startstedet er oppgitt, og veien til cahcen er merket med små reflekser, typisk festet på trær i skogen. Man må bruke lykt for å finne neste refleks, og til slutt kommer man fram til cachen.

Noen refleksløyper er laget slik at man trenger en UV-lykt for å finne punktene.

17.3 Enkelt verneutstyr

Gode sko/støvler.

Et par gode spasersko eller joggesko fungerer ofte godt. Hvis man vil utenfor asfalten for å lete etter cacher, trenger man egnet fottøy. Gode tursko, som tåler at det er vått holder lenge. Men det hender at man må ut i områder hvor det kan være ganske vått, og da kan det være greit med noen turstøvler som tåler en del fuktighet. Joggesko er ofte laget for å slippe fuktighet fra svette føtter ut, og da slipper de også vann inn. Man kan selvfølgelig også ha gummistøvler.

I et land som Norge bør man også ha fottøy for glatt føre , f.eks. hvis man deltar i adventscaching kan sko med pigger, alternativt brodder spare en for brukne armer eller ben. Det har også kommet en del løpe- eller tursko med pigger. Vi har sko av typen Ice Bug i bilen i vintersesongen. Jeg tror det finnes andre produsenter av slike tursko med pigger, med jeg har ikke oversikt over hvilke det er.

Knebeskytter

Vi må ofte lete under noe, for å finne cacher. I alle fall for de av oss som begynner å bli gamle med litt skranglete lemmer, kan det være kjekt å ha et egnet underlag som beskytter knærne. De beskytter dessuten buksene hvis underlaget er vått. Et vanlig sitteunderlag i isopor kan fungere. Men det finnes også kneunderlag, laget for håndverkere og andre som til tider kan ha en utfordrende arbeidsstilling. Det kan være greit med en form for “knebeskyttere”, slike puter som man kan ha under knærne hvis man må krype. I alle fall for oss som ikke bare begynner å bli gamle, kan det være greit å beskytte knærne.

17.4 Teleskopstige

Mange har en teleskopstige liggende i bilen. Disse er nyttige hvis man vil finne en cache som er plassert litt høyt. Må man klatre i trær, kan det være vanskelig å komme opp til de nederste klatregrenene, og da er en slik stige nyttig. De finnes i ulike lengder. En lengre stige er dyrere enn en kortere, og kanskje like viktig: En lengre stige er tyngre. Det hender at man må bære dem et stykke for å komme til den cachen man vil finne. Noen har også lengre stiger.

17.5 Teleskopstang

Det har blitt populært å plassere cacher i trær og andre steder hvor man trenger en lang stang, gjerne 5, 10 eller 15 meter for å ta ned cachen. Jeg møtte denne cachetypen første gang i Danmark. En av våre danske venner hadde et utvalgt av teleskopstenger i bilen. Det var utviklet seg en praksis hvor hun ut fra cachens terrenggrad kunne si hvor lang stang hun ville trenge for å få dem ned.

Man har ulike festeanordninger som man skrur på stangen, for å få cachen ned og for å få den opp igjen. Det er ganske vanlig med en slags krok laget av patentbånd for å få cachen ned. Når man skal få cachen tilbake på plass, kan en blikkboks på toppen av stangen være hensiktsmessig. Da er risikoen litt mindre for at man tar med cachen ned igjen når man skal sette den tilbake på plass.

For oss med høydeskrekk er det lettere å få tak i cacher i trær på denne måten. Det kan dessuten slite ganske mye på trærne om mange skal klatre i det samme treet, særlig med treklatringsutstyr.

17.6 Vader

Noen ganger må man vasse i ganske dypt vann. Enkelte har vadere som en del av cacheutrustningen. Noen har også gummibåt om man virkelig skal boltre seg i det våte element.

17.7 Ispigger

Noen ganger beveger man seg ut på is, forhåpentligvis ikke på for tynn is. Noen cacher ligger på øyer som ikke er tilgjengelige på andre måter. Et eksempel er GC1KDRB Geitøya (LT #33). Den er på en øy i Maridalsvannet i Oslo. Det er Oslos drikkevannskilde. Det er ikke tillatt å bade i Maridalsvannet, og det er ikke tillatt å bruke båt. Den eneste måten man kan komme dit på, i alle fall på lovlig vis, er å ta seg ut dit når det er is på vannet. Skal man ut på isen bør man ha ispigger, som man kan bruke for å komme seg opp om man skulle være uheldig å gå gjennom isen.

17.8 Klatreutstyr

De som gjerne klatrer i trær eller i fjell har gjerne med klatreutyr. Jeg er verken ekorn eller klatremus, så klatring er ikke noe for meg. Derfor vet jeg lite om klatreutstyr.

Noen liker å klatre i fjell og/eller trær. Det er ikke cacher som frister folk med høydeskrekk, som meg. De som liker slike cacher har gjerne klatreutstyr for å klatre i fjell, eller for å klatre i trær. Fjellklatring har aldri vært noe for meg. Men det er vel ikke mange cacher som byr på de helt store klatreutfordringene for de som driver med og kan slikt.

17.9 Annet

Det er sikkert veldig mye annet som kan være “kjekt å ha” når man skal finne geocacher. Man trenger nok ikke spesielle klær for å drive med geocaching. Men mange kjøper gensere, T-skjorter, capser og annet som de bruker når de er ute på geocaching, og ikke minst når man er på event. Disse har gjerne en identifikasjon som gjør at de er sporbare som TBer, har brukerens gaocachingnavn, osv. For slike som meg, som er veldig dårlig til å huske navn, er det fint når folk har på noe hvor geocahcingnavnet står. Vi pleier å bestille T-skjorter når vi er på megaeventer og tilsvarende. Dels er de en suvenir, dels kjøper vi dem for å støtte de som arrangerer eventet. Slike T-skjorter har gjerne en kode som gjør dem sporbare. I Frankrike er det ganske vanlig at disse event T-skjortene både har en sporbar kode og geocachingnavnet. Jeg må innrømme at jeg liker disse best.

Man kan også få mye annet, som maskotter (Signal), krus osv.

Flere har antydet at en motorsag er det beste hjelpemiddelet hvis man skal få tak i cacher høyt oppe i trær. Men jeg har ennå ikke sett at noen i praksis har tatt i bruk disse. Jeg har lekt med tanken om man kunne bruke drone for å finne cacher som er vanskelig plassert. Men folk som kan mer om droner enn meg, sier at det ikke vil fungere.

Innholdsoversikt

Geocaching

Geocaching: 18 Noen nyttige (nett)adresser

2025-05-02 Olav Torvund Leave a comment

Den viktigste er www.geocaching.com. Det er hit man går for å finne oversikt over geocacher. Går man inn på www.geocaching.com/map/ får man et kart som viser goecacher. Vanligvis starter kartet på det stedet man har registrert som hjemsted, men man kan søke. Man kan ikke drive med geocaching uten å bruke denne nettsiden.

Geocaching i Norge (Gino), gcinfo.no. Geocaching i Norge er en interesseorganisasjon for geocachere. Det er Gino som tildeler det årlige Vikingeventet, etter søknad fra interesserte arrangører. De svarer også på spørsmål fra interesserte, fra medier, fra grunneiere som ikke liker utplasserte geocacher, osv.

Det finnes flere lokale foreninger. Du finner en oversikt over lokale foreninger hos gcinfo. Jeg vet ikke om den er komplett, men jeg har i alle fall ikke noe å tilføye. I Osloområdet, som jeg kjenner, er det ikke noen organisert forening. Det er det som noen har kalt et gjørokrati. Noe tar ansvar og gjør noe, som å stå for Stammtisch, organisere adventscaching osv.

Mye av det vi geocachere trenger eller synes er kjekt å ha, får vi tak i jernvarehandlere og butikker som selger sportsutstyr. Beholdere som kan være egnet for å lage geocacher finner man også i butikker som selger kjøkkenutstyr. Butikker som har mange sorter av «dingser», som Claes Ohlson og Biltema, har også mye av det vi bruker til geocaching.

Men PET-rør, altså ikke-ekspanderte emner til brusflasker mm, beholdere som er så små at de er ubrukelige til alt annet enn nanocacher, ammunisjonsbokser osv, er ikke slikt man finner i mange butikker. Da må man ut på nettet. Det finnes en del nettbutikker som selger det geocachere måtte ha behov for, eller som man synes er kjekt å ha.

Det finnes noen i Norge:

Geosport.no
Hobbyogting.no
Groundspeak lister også Tevjen’s Coin Design, http://tevjen.no/, men jeg får feilmelding når jeg forsøker å gå inn på nettsiden.

Det finnes sikkert fler, som jeg ikke kjenner til. Gi meg et hint, så skal jeg legge dem til.

En del av disse nettbutikkene setter gjerne opp en stand under megaevent.

Den som etter min erfaring har størst utvalg, er tyske Geocoinshop, www.geocoinshop.de. De har også engelske nettsider, så man behøver ikke å frykte at ens gamle skoletysk, om man har noen, er temmelig rusten.

Innholdsoversikt

Politikk, USA

Tanker om Trump og Trumpistan

2025-04-14 Olav Torvund Leave a comment

Jeg har ikke blitt en av Norges mange hundretusen USA-eksperter. Men jeg har likevel gjort meg noen refleksjoner som jeg velger å dele. For å starte et sted: Jeg har lenge tenkt at det kunne vært fint med en lengre reise, en slags road trip i USA når jeg fra sommeren blir pensjonist. Men jeg bestemte meg allerede da det ble klart at Trump ble republikanernes presidentkandidat at jeg ikke ville reise til USA om Trump igjen skulle bli valgt. Jeg var i USA sist sommer. Ingen av mine USAnske kolleger og venner var særlig overrasket over at jeg ikke ville besøkte Trumpistan. Jeg er tydeligvis ikke alene om å skrinlegge tanker om å reise til USA. “Vi som elsket Amerika” heter en av Jens Bjørneboes essaysamlinger. Nå satser USA på Allistair MacLeans “Frykten er mitt våpen”.

USAnske universiteter har lenge tiltrukket seg de beste hodene som studenter og forskere. Nå kaster ytringsfrihetshyklerne ut og burer inne studenter som ikke har gjort annet enn å gjøre bruk av den ytringsfriheten de en gang hadde, til å ytre meninger som trumpistene ikke liker. Nå sier mange av de som er der at de vurderer å forlate USA, og mange lever i frykt. I dag er folk redde for å bli avvist eller i verste fall internert om de reiser til USA. Da velger mange å holde seg hjemme. Folk vegrer seg mot å reise på konferanser i USA, og hvem vil reise dit for å studere eller forske under de nå rådende forholdene? Og hvem fristes til å reise på en forskningskonferanse i USA? Dette kommer til å skade USA generelt og USAnske universiteter spesielt. Det er skadevirkninger som kommer til å vare lenge etter at Trump forhåpentligvis er trygt plassert seks fot under bakken. Det kan være bra for Europa, Australia, Kanada og en del asiatiske land, som i stor grad vil være kvitt konkurransen fra USA.

Jeg har vel uttalt meg så negativt om Trump og trumpistene at jeg sannsynligvis ligger dårlig an om jeg forsøker å besøke landet. Hvis jeg skulle reise til USA igjen, blir det ikke før i 2029, og da vil det avhenge av om de har klart å rette opp de verste skadene som Trump & Co har påført landet.

En av mine kolleger i USA kommenterte Trumps tollkrig mot Kina omtrent slik: Kina eksporterer teknologi og forbruksvarer til USA. Høy toll vil gjøre dem dyrere for forbrukere i USA. Kina har for en stor del importert landbruksvarer fra USA. Høy toll på disse inn til Kina, vil gå utover USAnske bønder. Bøndene er allerede påført store tap ved at den store kunden USAID ikke lenger kjøper deres produkter. Det blir en lose-lose situasjon for folk i USA.

USA er så dominerende innenfor visse typer teknologi at det er vanskelig ikke å gjøre bruk av USA-baserte tjenester. Men jeg vil i alle fall se etter andre alternativer der det er mulig. Jeg bruker WordPress for å skrive denne bloggen. De er open source freeware, så det bør jeg kunne fortsette med. Jeg bruker Dropbox, og har betalt for den tjenesten i et år til. Innen den perioden går ut, vil jeg undersøke om jeg kan finne en europeisk tjeneste som kan dekke mine behov. Akkurat nå skriver jeg på en Lenovo PC. Det var opprinnelig IBM, men det ble for en del år siden solgt til kinesiske eiere. Trump har fått meg til å få mer sympati med og tillitt til Kina enn til USA. Det er lett å unngå slikt som McDonalds, Starbucks og andre USAnske kjeder. Det er en større utfordring med de multinasjonale selskapene som f.eks. eier Freia, som fortsatt liker å late som om de er “et lite stykke Norge”.

På EUs første liste over tolltiltak mot USA var Bourbon whiskey. Det er visst borte nå. Men mange vil uansett reagere som folk har gjort i Kanada: Det finnes andre, for dem kanadiske, for oss europeiske alternativer. Det er vel bare trumpister som vil kjøpe typiske USAnske signaturprodukter i dag. Jeg drikker lite brennevin, og har nok skotsk, irsk, fransk, japansk og norsk whisky til at det holder resten av min levetid. Så det blir ikke noe bourbon for meg. Det haster ikke å drikke opp det jeg allerede har av USAnsk vin. Men jeg kommer ikke til å kjøpe mer av den.

Jeg konkluderte med at det vil være helt uaktuelt å kjøpe Tesla, lenge før jeg oppdaget hvor gal Elon Musk er. Vi hadde en Tesla fra Bilkollektivet på ferie i fem dager for noen år siden. Familien var helt samstemt i sin konklusjon: En slik bil vil vi ikke ha. Den neste bilen vi kjøper blir nok en elbil. Jeg har kjørt ganske mange ulike elbiler. Alle, bortsett fra Tesla, har vært helt OK.

Det tar lang tid å bygge opp tillit, men den kan rives ned i løpet av veldig kort tid. Trump har gjort at store deler av verden har mistet tilliten til USA, ikke minst tilliten til USAs økonomi. Det er åpenbart at Trump ikke styrer etter en gjennomtenkt plan. Her går det etter innfallsmetoden. En dag vil han innføre høye tollsatser, så utsetter han det og trekker det tilbake. Hans mange tilbaketog gir i alle fall verden tid til å planlegge hvordan de skal møte dette. Det eneste man kan være sikker på, er at man ikke kan være sikker på noe som helst når det gjelder USA. At en gal mann kan ødelegge så mye på så kort tid, viser helt fundamentale svakheter i USA.

USA er antageligvis verdens mest gjeldstyngede land, i alle fall det mest gjeldstyngede i “den vestlige” verden. Jeg har ikke sjekket tallene nå, men noe i bakhodet sier at jeg nylig leste at de har en gjeld på 138% av BNP. Det har lenge forundret meg at så mange land fortsatt har vært villige til å finansiere dette underskuddet ved å kjøpe USAnske statsobligasjoner. Jeg trodde lenge at Kina var USAs største kreditor. Men i dag er visst Japan den største. Jeg har lest at Kina har solgt seg ned over lang tid, men jeg har ikke lett opp kilden til det. Japan sier at de ikke vil selge seg ut. Andre har meldt at Kanada stille selger seg ut, at de har hatt samtaler med Japan og EU om dette, og at Mark Carney har visket noe om dette i øret til Trump. Det kan være bedre å bevege seg langsomt med stø kurs, enn å være stor i kjeften. Så langt har bare Kina valgt direkte konfrontasjon med Trump, samtidig som de bruker “presisjonsvåpen” som å stanse eksport av kritiske råvarer.

Mange har blitt så avhengige av USA at de velger å gå litt stille i dørene. Det gjelder Europa, og selvfølgelig også Norge. Som noen, jeg har glemt hvem, har sagt: Man får jatte med til dyrlegen kommer. Men det betyr ikke at disse landene ikke arbeider for å gjøre seg mindre avhengige av USA, og planlegger mottiltak neste gang Trump måtte ombestemme seg. Jeg har ikke fulgt veldig godt med på den sektoren, men min forståelse er at USA har vært en storleverandør av forsvarsmateriell til Europa. Jeg tror ikke at europeiske land som skal kjøpe jagerfly vil velge de USAnske F-35 i dag. Selvskadede Boeing kommer nok til å bli enda mer svekket i konkurransen med Airbus når det gjelder sivil luftfart.

Tilbake til statsobligasjonene. Om jeg har forsått det rett, er det forgjeldede USA nå avhengig av å låne penger for å betale renter på de lånene de allerede har. Det blir som jeg en sticker jeg en gang så på en bil i New York: “Can I pay my Visa-bill with my MasterCard?” Det er “luksusfellen” på et globalt nivå. Om kreditorlandene vil selge seg ned eller ut av USAnske statsobligasjoner, er et spørsmål. De kan ha mange grunner til ikke å gjøre det. Det har vært sagt at USA låner penger av Kina for å betale for de varene de kjøper fra Kina. Et annet spørsmål er om de vil kjøpe nye statsobligasjoner. Det har vært spekulert i at Trump vil kunne finne på å utsette nedbetaling av USAs lån ved å gjøre tiårslån og til hunderårslån. Om så skulle skje, så vil det ikke være mange som vil kjøpe nye statsobligasjoner fra USA. Jeg er ikke økonom, så hva konsekvensene av dette vil bli, har jeg ikke noe godt grunnlag for å mene noe om.

Jeg har forstått det slik at den tilliten mange har hatt til USAs økonomi har vært veldig overdrevet, sett i forhold til de økonomiske realiteter. Når Trump river ned den tilliten vil det uansett ta lang tid å bygge opp en ny tillit. Og den vil neppe bli sterkere enn hva de økonomiske realiteter tilsier.

Men aldri så galt at det ikke er godt for noe: Trump og trumpistene har blitt et problem for ytre høyre. Det er alltid lettere å mobilisere mot enn for noe. Ytre høyre-partiene har vært protestpartier som har kunnet mobilisere mot det bestående og “elitene”. Nå gir de andre noe å mobililsere mot. Det er kanskje ikke så dumt at landene ledes av noen som forstår slikt som økonomi og politiske prosesser. Ytre høyre har hatt sterk tilbakegang på meningsmålingene i Kanada, og det blir spennende å se hva valgresultatet blir ved valget i slutten av måneden. Jeg har begynt å bli interessert i kanadiske valg, noe jeg ikke har vært opptatt av tidligere. I Finland gikk Sannfinnene kraftig tilbake i lokalvalget. Måtte Trump også spenne bein for sin lillesøster Sylvi Listhaug ved valget i september.

Ytringsfrihet

Tre kvinner frifunnet for å ha fotfulgt Frp-leder Sylvi Listhaug

2025-03-27 Olav Torvund Leave a comment

Da har det falt dom i saken mot de tre kvinnene som fulgte etter FrP-leder Sylvi Listhaug. De ble frifunnet, et resultat som er som ventet og som det burde være. Jeg ble overrasket da jeg så hvilken bestemmelse de var tilltalt etter, strl § 115 om Angrep på de høyeste statsorganenes virksomhet. Denne bestemmelse lyder:

“Med fengsel inntil 10 år straffes den som ved bruk av makt, trusler eller på annen rettsstridig måte volder fare for at Kongen, Regenten, regjeringen, Stortinget, Høyesterett eller Riksretten, eller et medlem av disse institusjonene, hindres eller påvirkes i sin virksomhet.”

Denne bestemmelsen må vurderes mot to av Grunnlovens bestemmelser:

Continue reading →

Annen jus

Offentliggjøring av underrettsdommer

2025-03-14 Olav Torvund Leave a comment

Dette er en artikkel fra “Lov og Rett” nr. 2 2025, s. 77-78.

Alle avgjørelser fra Høyesterett tilbake til år 2000 er tilgjengelige på Høyesteretts nettsider. Høyesterett har ikke et eget søkesystem, men dommene er tilgjengelige. Man kan finne fram til dem med Google og tilsvarende søkesystemer. Lovdata gjør tilgjengelig alle dommer og begrunnede kjennelser fra lagmannsrettene, så sant de får dem. Men de får visst ikke alt. Av tingrettsdommer gjør de bare tilgjengelig et begrenset utvalg. Det er dommerne som velger ut dommer de mener er av spesiell interesse eller som dekker et lite behandlet rettsområde.

Man kan ikke stille opp generelle kriterier for hvilke dommer som er av spesiell interesse. Det kommer an på hva man arbeider med og er interessert i. Hvis man skal kunne undersøke praksis, må alt være tilgjengelig. Så kan brukeren søke og gjøre utvalg basert på egne kriterier, i visshet om at alt finnes i systemet.

Så lenge dommer ble publisert på papir, var det praktiske grunner til å begrense omfanget av publiserte underrettsdommer. I dag betyr omfanget lite. Men Lovdata oppgir ressurshensyn som grunn til at de bare offentliggjør et utvalg av tingrettsavgjørelser.

Vi kan anvende praksis fra lavere domstoler på to måter. De kan være rettskilder. Jeg går ikke inn i diskusjonen om hva slags vekt underrettspraksis eventuelt har som rettskilde.

Dommer fra Høyesterett er langt viktigere som rettskilde enn avgjørelser fra lavere domstoler. Men praksis fra lavere domstoler blir noen ganger tillagt en viss vekt. Dommer som er publisert får antageligvis større vekt enn andre, bare i kraft av at de er publiserte og tilgjengelige. Dette utvalget kan være tilfeldig, ikke representativt og noen ganger skjevt. Det har blitt hevdet at noen bransjeforeninger sørget for at dommer som gikk i deres favør ble sendt til Rettens Gang.

Mange av de klagenemnder som er opprettet har lenge gjort sine avgjørelser/uttalelser tilgjengelig på nett. Bedre tilgjengelighet kan gjøre at nemdenes praksis får større vekt enn praksis fra lavere domstoler, noe de kanskje ikke bør ha.

Det annet er å anvende underrettspraksis som empirisk materiale, som viser hvordan retten faktisk anvendes i samfunnet. Rettsvitenskapen kan foreta kritiske studier av slik praksis. Den «klassiske» studien av denne type er Anders Bratholms doktoravhandling «Pågripelse og varetektsfengsling» fra 1957, hvor han påviste at reglene ble praktisert forskjellig ved de ulike lagmannsrettene.

De fleste saker løftes i liten grad opp til overordnede domstoler. Det vil være interessant å undersøke hvordan retten praktiseres. Om man vil anse det for rettsdogmatiske eller mer rettssosiologiske studier, blir bare et akademisk spørsmål.

SODI-prosjektet (Samfunnssikkerhet og digitale identiteter) ved Universitetet i Oslo, ledet av professor Marte Eidsand Kjørven, har gjort et verdfullt arbeid med å samle inn dommer om misbruk av eID, som BankID. Dette arbeidet var noe av grunnen til at hun fikk Rettssikkerhetsprisen for 2024.

Det er et krevende arbeid å samle inn praksis fra de lavere domstoler. Man må kjenne til dommen og kunne identifisere den på en ganske god måte når man henvender seg til en domstol for å få tilsendt dommen. Jeg samler for tiden på avgjørelser som involverer folk som sykler, i håp om en gang å kunne gjøre noe ordentlig med det. Det fungerer omtrent slik: Folk som er opptatt av sykling, legger ut lenker i sosiale medier til omtale av sakene i lokale medier. Med utgangspunkt i dette kontakter jeg domstolene og ber om å få tilsendt dommene. Her kan det bli tilfeldigheter og skjevheter i mange ledd. Det er langt fra alle dommer som får medieomtale, og ikke all medieomtale av slike dommer blir omtalt i sosiale medier, og jeg får neppe med meg alle slike omtaler. [<edit>Det er nå tatt et inititativ for å samle inn og publisere dommer om sykkel https://www.sykkeldommer.com/.</edit>]

Alle dommer fra tingretter og lagmannsretter bør være tilgjengelig for forskere og andre. De bør være fritt tilgjengelige uten noen form for begrensninger når det gjelder bruk, slik Høyesterett gjør sine avgjørelser tilgjengelig. De som måtte ønske å hente avgjørelser over til egne systemer, eventuelt for å bruke dem til å trene kunstig intelligens, bør kunne gjøre det. Det siste tillater ikke Lovdata i dag.

Hvor langt tilbake i tid man bør gå, kan diskuteres. I alle fall om man er interessert i å kartlegge hvordan retten praktiseres i dag, er det neppe nødvendig å gå veldig mange tiår tilbake.

Hvordan dette i praksis bør gjennomføres, har jeg ikke vurdert inngående. Domstolene kan legge dem ut selv, slik Høyesterett gjør i dag. Domstolsadministrasjonen bør ha ansvaret, men selve driften kan settes bort til andre, f.eks. Lovdata. Det bør ikke være veldig dyrt, selv om det ikke er gratis.

Dommer må avidentifiseres, noe som ikke er trivielt. Det må settes av tilstrekkelige ressurser til dette. Det bør også skrives sammendrag, som gjør det lettere å vurdere om det er en dom det er grunn til å se nærmere på. De som har arbeidet mer med kunstig intelligens enn hva jeg har gjort, sier systemene er ganske gode til å lage sammendrag av dokumenter. Det kan være mulig å trene systemene til å lage sammendrag av dommer. Kanskje kan de også trenes til å avidentifisere dem.

Staten bør finansiere at dommene gjøres tilgjengelige, inkludert å avidentifisere dem og lage sammendrag. Så kan man overlate til andre å utvikle tjenester hvor det gjøres bruk av dette materialet.

Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2025. Etappene er offentliggjort

2025-01-14 Olav Torvund Leave a comment

Den dagen 20. dags Knut jager julen ut, 13. januar ble omsider etappene for årets Giro d’Italia presentert, nærmere tre måneder senere enn hva som er vanlig. Det har vært spekulert i hvorfor det tok så lang tid før etappene ble presentert. De spekulasjonene skal ikke jeg gå inn i. Andre kan diskutere det sportslige ved årets Giro. Som vanlig er jeg mest opptatt av vinen langs etappene. Så langt jeg foreløpig kan se, er det ikke noen etapper i årets giro som utmerker seg som den store vinetappen.

Giroen starter med tre etapper i Albania. Per i dag vet jeg ingen ting om albansk vin, om det finnes noe slikt. Det blir ikke så lett å finne ut mer om en eventuell albansk vin heller. Vinmonopolet har ikke noen albanske produkter i sitt assortement. Når den vinhandleren som har verdens største utvalg ikke har noe fra det landet, tyder det på at det ikke er mye å hente der. Hvis det er noe, må man antageligvis være i Albania for å finne det, og jeg har ingen planer om å reise dit med det første. Men jeg skal i alle fall forsøke å lese meg opp om vin fra Albania, om jeg finner noe.

Giroen flytter seg til Italia til den fjerde etappen, og da går man i land i Puglia, som er hælen på den italienske støvelen. De starter i den fascinerende byen Alberobello.

Min søster har et hus i Puglia, og en gang jeg besøkte dem der, smakte jeg en del av den lokale vinen.

Herfra går turen mot nordvest, gjennom Basilicata og Campania, mot Napoli. Campania er en interessant vinregion, så her må jeg se nærmere på detaljene. Rytterne skal igjen krysse Appeninnene, og vi kommer inn i Abruzzo og Marche, områder som har en del vin å by på, men egentlig ikke den mest interessante vinen i Italia. Herfra fortsetter giroen via Umbria og inn i Toscana. Toscana er en av de store vinregionene i Italia. Men ved første øyekast ser det ikke ut til at etappen er innom de mest interessante vinområdene. Igjen må jeg se nærmere på detaljene.

Fra Toscana skal vi inn i Emilia-Romagna. Dette er et av Italias mest fruktbare jordbruksområder, med kjente produkter som Parmaskinke og Parmesanost. Men den beste vinen kommer ikke fra de mest fruktbare områdene. Det produseres ganske mye vin i dette området, men ikke den mest interessante vinen. Herfra skal vi inn i Veneto og Friuli. Det er områder hvor det produseres mye god vin, men enda mer ganske uinteressant volumvin. Jeg kan ikke annet enn å gjenta meg selv, og si at jeg må se nærmere på detaljene.

Som vanlig er det en del virkelig heftige fjelletapper den siste uken. I fjellene er det vanskelig å finne vin. Vi skal innom Trentino – Alto Adige, som er et interessant område. Kanskje kan vi ta med noe av den gode vinen som produseres der. Vi skal også innom Lombardia, men det ser ut til å være mer fjell enn vin.

Den nestsiste etappen er i Piemonte, en av Italias beste vinregioner. Men det kan se ut som om man har klart å unngå alle de interessante vinområdene, og bare holdt seg i fjellene.

Avslutningen blir i Roma, slik den har pleid å være i de senere årene. Tour de France har også en tradisjonell avslutning i Paris. Men den starter ulike steder utenfor Paris, og noen ganger kan vi finne noe som er verdt å smake på der. Giro d’Italia har den samme etappen hvert år. Man starter i Roma, sykler ut til kysten for å returnere til Roma, og det hele avsluttes med noen runder inne i Roma. Så her må det bare bli reprise.

I vini del Giro d'Italia 2025

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre forhold for syklende?

Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.

RINF 1100, Ytringsfrihet

Kurs om ytringsfrihet, medie- og nettregulering: RINF 1100

2025-01-14 Olav Torvund Leave a comment

Ytringsfriheten er under press. Den angripes fra mange stater og fra personer som bruker sin pengemakt til å styre medieutviklingen. Jeg har i mange år undervist i kurset ytringsfrihet og medieregulering: RINF 1100. Det er et fag som i utgangspunktet ble etablert som en del av det tverrfaglige og tverrfakultære studieprogrammer Digitale medier, et studieprogram som dessverre ble nedlagt omtrent da behovet for den kunnskapen virkelig begynte å øke.

Det er et kurs som gir 10 studiepoeng, og er utformet med sikte på studenter som ikke har juridisk bakgrunn.

Vi kan behandle ytringsfrihet i mange ulike perspektiver. I dette kurset behandles ytringsfrihet i et rettslig perspektiv: Hvilke ytringer er tillatt og hvilke er ikke tillatt, først og fremst etter Grunnloven § 100 og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) art 10.

Continue reading →

Foto, Opphavsrett

Fri fra 2025

2025-01-01 Olav Torvund Leave a comment

Så har vi kommet til en nytt årskifte, og igjen er det en rekke opphavere hvis verker faller det fri. I år er det verk av opphavere som døde i 1954, og vi holder oss til land hvor vernetiden er 70 år, som hos oss. Jeg minner her om det jeg har vært innom noen ganger tidligere: Vernetiden bestemmes i utgangspunktet av retten i det landet hvor man søker vern, så for oss er det norsk rett som er avgjørende. Etter Bernkonvensjonen kreves minst 50 års vernetid. Dette er den vernetiden man plikter å gi opphavere og verk fra andre konvensjonsland. Man kan gi kortere vernetid for eget lands opphavere og verk.

Så langt jeg har oversikt, er det ingen land i Bernkonvensjonen som har kortere vernetid enn 50 år. Canada er blant de land som har 50-års vernetid. Hvis et verk er fritt i hjemlandet, er det også fritt hos oss. Dette følger av Bernkonvensjonen art 7 (8). Det vil si at kanadiske verk av opphavere som døde i 1974 eller tidligere, er frie. Slikt kan bli ganske komplisert, da det ikke bare er et spørsmål om hvor opphaveren er fra, er statsborger eller bor, men hvor verket først ble utgitt. Man må vurdere de enkelte verk. Mange kjente kanadiske opphavere som Leonard Cohen, Joni Mitchell, Buffy Sainte-Marie og Neil Young flyttet til USA, og har utgitt de fleste av sine verker der. Nå er også USAnsk vernetid ganske komplisert, da USA først tiltrådte Bernkonvensjonen med virkning fra 1989. Jeg skrev mer om overgangsregler for USAnske verk i gjennomgangen av verk som ble frie fra 2020.

Continue reading →

Italia, Spania, Sykkelsport, Vin

Los vinos de la Vuelta 2025. Etappene er presentert

2024-12-22 Olav Torvund Leave a comment

Bilde på toppen: Frog17, CC BY-SA 4.0 https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0, via Wikimedia Commons

Mens Giro d’Italia åpenbart har problemer med å få på plass etappene for Giroen i 2025 og har utsatt presentasjonen, har Vuelta a España tidligere enn vanlig presentert Vueltaen 2025, med start i Italia.

Årets Vuelta starter i Torino. Det er tre etapper i Piemonte, før de på den fjerde etappen skal sykle inn i Frankrike. Først på den femte etappen, har de forflyttet seg til Spania, til Figueres i Katalonia, like syd for grensen mot Frankrike. Det er en 20 km ganske flat tempoetappe, som avslutter med litt motbakke.

Når de først har kommet inn i Spania, går samtlige etapper i den nordlige delen av Spania. Det er ingen etapper syd for Madrid. Det er mye fjell og ti toppavslutninger. Noen har hevdet at Vueltaen 2025 er skreddersydd for Tadej Pogacar.

Jeg overlater det meste av det sportslige til andre, og velger å se det hele i et vinperspektiv. Piemonte er en av Italias beste vinregioner, så det blir italiensk vin de første dagene. Men her må jeg vente på presentasjonen av neste års utgave av Giro d’Italia. Når det gjelder Italiensk vin, prioriterer jeg Giroen.

Den mest interessante spanske vinen finner vi i nord. Men inne i fjellene er det vanskelig å finne vin. Vi må få flere detaljer før jeg kan si noe mer om hva vi skal velge. Det som i alle fall kan sies sikkert, er at det ikke blir sherry eller Malagavin til Vueltaen 2025.

Los vinos det la Vuelta 2025.

Etappene er presentert

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre forhold for syklende?

Øl

Årets jule(øl)kalender

2024-11-20 Olav Torvund Leave a comment

Nå er åretes jule(øl)kalender klar. Jeg har hatt en slik julekalender siden tidlig på 1980-tallet. Den gangen kunne man kjøpe en kasse øl, og en kasse øl inneholdt 24 flasker. 24 flasker passet fint som 24 luker, altså passet den veldig godt som julekalender. Det var dette som satte meg på idéen.

Den gangen var utvalget mildt sagt begrenset. Jeg husker ikke detaljer, men de første årene var det stort sett en kasse Ringnes-juleøl. Med årene kom det litt flere typer, så jeg kunne bytte ut noen av standardflaskene med noe annet. Utvalget ble bedre med årene, og samtidig forsvant kassene. I dag selges ikke lenger øl i kasser med 24 flasker. Nå kommer ølet i mange ulike flasketyper, og mye kommer i bokser. Selv om mange flasker fortsatt inneholder 1/3 liter øl, kan fasongen være ulik. Noen er slanke, andre mer lubne. Jeg har en gammel ølkasse, men flaskene (og boksene) passer ikke lenger i den kassen.

Continue reading →

Olav Torvunds blogg

Geocaching: 17 Kjekt å ha

17.1 Standard cache-kit

17.2 Lykt/UV-lykt