Jeg har alltid vært fascinert av de små lilleputstatene som på en eller annen merkelig måte har overlevd inneklemt mellom de store. I Europa har de store stater jevnlig vært i krig med hverandre i hundrevis av år og grensene har blitt flyttet mange ganger. Man skulle tro at lilleputstatene var blitt valset ned uten at stormaktene knapt merket det. Men noen har altså overlevd. Andorra er en av dem.
Andorra ligger i Pyreneene og har knapt 84.000 innbyggere. Det er mer enn det dobbelte av vår EØS-partner Lichtenstein (som har 35.000). I areal er Andorra nesten tre ganger så stort. Så om vi i Norge tar EØS-samarbeidet alvorlig bør vi ikke smile alt for overbærende til et land som Andorra.
Pyreneene er en bratt barriere mellom Den iberiske halvøy og det kontinentale Europa. Det er Afrika som presser på og skyver Iberia foran seg. Den afrikanske og den europeiske kontinentalplaten kolliderer, og i sårsonen reiser Pyreneene seg. Det er en relativt ung fjellkjede som fortsatt vokser. Det er akkurat det samme som skjer litt lenger øst, der Italia presses mot Europa og Alpene har dannet seg i kollisjonssonen.