Jeg sendte denne kommentaren til Rett24 26. juni, for å markere min uenighet med det Marte Kjørven og en del av av mine kolleger skrev om den dommen. Svaret fra Kjetil Kolsrud var at de hadde mye stoff som ventet på publisering, at de allerede hadde en annen kommentar med til dels samme innhold, som var Svein Kjetil Stallemo: Uholdbar kritikk av Entercard-dommen, og at kommentaren var for lang. Jeg avventet den bebudede komemntaren, og sendte en forkortet versjon til Rett24. Også små redaksjoner fortjener ferie, og dette ble liggende over ferien. Han skulle se på den, og for omtrent fire uker siden, skrev Kjetil Kolsrud “bruker den”, men fortsatt er den ikke publisert. Jeg pleier å vente til denne type kommentarer har blitt publisert andre steder jeg har sendt dem til, før jeg publiserer dem her på min blogg. Men nå tok min tålmodighet slutt, så nå kommer den her. Dette er den opprinnelige kommentarer som jeg skrev i juni, noe bearbeidet.
Jeg er uenig med Marte Kjørven m.fl. som kritiserer Høyesteretts dom i BankID-saken HR-2026-1359-A Entercard. Etter min vurdering kom Høyesterett til riktig resultat, men jeg ville ha begrunnet det på en annen måte. Høyesterett valgte å “hoppe over gjerdet der det er lavest”, og avgjorde saken som en erstatningssak. Vurdert som erstatningssak er jeg “i det vesentlige og resultat” enig med Svein Kjetil Stallemo: Uholdbar kritikk av Entercard-dommen,
Ser vi på tidligere praksis fra Finansklagenemnda og domstolene, har bankene altfor ofte fått medhold i saker om misbruk av BankID. Det har særlig vært saker hvor man ganske ukritisk har ment at forbrukeren har opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt. Jeg gjennomgår en del slike saker i min bok Formueretten i informasjonssamfunnet, s. 203-265.
Høyesteretts ankeutvalg satte et problematisk utgangspunkt i HR-2017-639-U, da de uttalte:
«Utvalget bemerker at det påhviler betalingsinstitusjonen å påvise at belastning er foretatt ved bruk av betalingskortet sammen med den tilhørende personlige koden. Når dette – som her – er påvist, har kontohaveren bevisbyrden for at bruken av kortet likevel ikke skjedde med hans samtykke. Denne bedømmelsen foretas etter de vanlige bevisbedømmelsesregler.»
Continue reading Høyesteretts dom om BankID HR-2026-1359-A Entercard: Riktig resultat, men svak begrunnelse