I 2011 var det Norge som “eide” Tour de France, med to deltagere, Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen, og fire etappeseiere, hvorav en dobbelseier. Det var da den franske sportsavisen l’Equipe begynte å skrive om “Thor de France”, skrev om disse vikingene som vant så mye og stakk av med alle damene, og de forsøkte å regne ut hvor mange seire Frankrike burde hatt hvis hver av de franske deltakerne hadde vunnet like mye som de norske. Det mest kuriøse innslaget i l’Equipe det året, i alle fall om norske sykkelryttere, var da de skrev at Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen ikke kunne snakke sammen, fordi Edvald snakket lulesamisk. Hvor de hadde fått det fra, aner jeg ikke.

Apropos Edvald Boasson Hagen. I 2011 kjørte han for Sky og Bradley Wiggins var kaptein. Bradley Wiggins kræsjet på en tidlig etappe, jeg tror det var en brosteinsetappe, og brøt. Edvald fikk da muligheten til å kjøre for egne sjanser. I år har Ntt Pro Cycling Team satset på Giacomo Nizzolo, og Edvalds rolle har vært å være opptrekker for ham. Nizzolo brøt på den 8. etappen, den første i Pyreneene. Vi har sett flere ganger i sykkelsporten at den enes “død” er den andres “brød”. Kanskje får Edvald en friere og mer fremtredende rolle i laget, og vil kunne kjøre for egne sjanser.

I år er det tydeligvis Slovenias tur. Om jeg har fått det med meg riktig, er det bare to deltagere fra Slovenia i årets Tour: Primož Roglic og Tadej Pogacar. Så langt har de fått med seg to etappeseiere, hvorav en dobbel, og gul trøye. Og det er fortsatt 12 etapper igjen og vi kan få se mer til dem, i alle fall om hele Touren blir gjennomført.

I dag er det første etappe etter en hviledag, og det er alltid interessant å se hvordan rytterne har kommet seg gjennom hviledagen. Dagens etappe er flat, og går langs kysten. Noe vi kan si helt sikkert er at Benoit Cosnefroy kommer til å beholde klatretrøyen om han bare stiller til start og kommer seg til mål. På dagens etappe er det ikke én kategorisert stigning, så denne dagen deles det ikke ut noen klatrepoeng. Høydeforskjellen mellom høyeste og laveste punkt på dagens etappe er 14 meter.

Men etappen går langs kysten, noe som ofte vil kunne bety vind. Vi har mange ganger sett at sidevind kan gi splitt i feltet, senest på 7. etappe. Her vil det være viktig for lagene å posisjonere seg for ikke å komme på feil side om det skulle bli en splitt. Hvis ikke vinden kommer til å bli for avgjørende, regner jeg med at det blir en massespurt.

Vi er i et område hvor det produseres mye vin, men hvor lite av den selges som vin. Det meste av vinen destilleres til områdets hovedprodukt: Cognac. Cognac er et druebrennevin, eller brandy. I likehet med champagne har cognac ofte blitt misbrukt som en generisk betegnelse på en type produkt, i dette tilfellet brandy. Cognac er en type brandy produsert i Cognac, etter de regler som gjelder for produksjon av cognac. Mange kan lage druebrennevin, men cognac kan bare lages i Cognac, som er nærmere avgrensede deler av departementene Charente og Charente Maritime. På samme måte er det mange som lager musserende vin, men champagne kan bare lages i Champagne.

Cognac grenser i sør mot Bordeaux, eller i alle fall det vinområdet som er kjent som Bordeaux.

Hvis vi ser på kartet nedenfor over de ulike produksjonsområdene i Cognac, ser vi at vi har områdene Grande Champagne og Petite Champagne. Dette har ikke noe med vinen champagne å gjøre. Orde champagne kommer fra champs, som igjen er det samme som det latinske campania. Det betyr noe slikt som flatt, åpent landskap.

Cognac lages for det meste av druen Ugni-Blanc, som lokalt er kjent som Saint-Emillion. Det er en drue som dyrkes mange steder og er kjent under mange navn. I Italia kalles den Trebbiano. Den gir vin med høy syre, som gjør den egnet til produksjon av brandy. Vinen som er basis for cognac anses for være nærmest udrikkelig i udestillert tilstand.

Cognac destilleres to ganger i pot stills, store kobberdestilasjonsapparater.

By <a href=”//commons.wikimedia.org/wiki/User:S%C3%A9mhur” title=”User:Sémhur”>Sémhur</a> – <span class=”int-own-work” lang=”en”>Own work</span>, CC BY-SA 4.0, Link

De ulike produksjonsområdene har ulike karakteristika, som jeg ikke går gjennom nå. Grande Champagne regnes som det beste området.

Den cognacen vi kjøper er stort sett blend satt sammen av de store cognachusene. De er produsert med vin fra druer dyrket i ulike deler av Cognac, som alle har ulike egenskaper. De forsøker å holde en konsistent smaksprofil. En Hennesy skal alltid smake som en Hennesy, en Courvosier alltid som en Courvosier, osv.

Cognac må være lagret minst to år på eikefat før den slippes ut på markedet. De vanlig brukte aldersbetegnelsene er engelske, som skriver seg fra at England var det viktigste markedet for cognac.

• V.S Very Special, eller tre stjerner er den yngste cognacen, som må være lagret i minst to år. Vi pleier å ha en flaske “kjøkkencognac” som er til bruk i maten. Da velger vi gjerne en V.S.
• V.S.O.P. (Very Superior Old Pale) eller Reserve er en blend hvor den yngste cognacen i blandingen må være lagret i minst fire år på fat.
• Napoléon, den yngste cognacen i blandingen må være lagret på fat i minst seks år.
• XO (Extra Old). Her skal den yngste cognacen være minst ti år.
• XXO (Extra Extra Old) må være minst 14 år.

Når cognacen lagres på fat, fordamper noe av den. Dette kaller man englenes andel. I byen Cognac er det en søtlig cognacduft. Det er denne “englecognacen”.

Tak og vegger i de store lagerhusene hvor cognacen lagres på fat , er gjerne helt svarte. Det er en sopp som har lagt seg til dyre vaner. Den livnærer seg på kondensat av den cognacen som fordamper fra fatene.

Armagnac produseres på en litt annen måte enn cognac. Produksjonen der er heller ikke preget av de store husene og merkevarene, på samme måte som i Cognac. Jeg har derfor lenge synes at armagnac er mer interessant enn cognac, fordi man får armagnac i fra individuelle produsenter, i ulike årganger osv. Vi ser nå noe av den samme tendensen i Cognac, hvor det selges cognac fra enkeltprodusenter, fra ulike årganger, osv.

Jeg må ta med en historie, som riktignok gjaldt armagnac og ikke cognac. Vi var på restaurant Feinschmecker i Oslo. Vi hadde lyst på et glass armagnac til kaffen. De hadde en lang armagnacmeny. Vi merket oss at de hadde armagnac fra samme produsent i to ulike årganger. Jeg husker ikke produsenten, og er heller ikke sikker på årgangene, men jeg tror det var 1963 og 1971. Den eldste var betydelig dyrere enn den yngste, noe vi syntes var litt merkelig. Det var bare en måte å finne ut om det var ulikheter mellom årgangene som kunne forsvare prisforskjellene: Vi måtte ha en av hver. Det var, i alle fall for meg den gangen, en stor overraskelse. En kjedelig vin var gått gjennom en så grov mishandling som en destillasjon må være, og hadde deretter vært lagret først på fat, så på flaske. Likevel var det veldig markert forskjell mellom de to årgangene, og den yngste var best. Jeg hadde ikke kunnet forestille meg at det kunne være så stor forskjell mellom to druebrennevin med ulik årgang.

Det er vel best å vente med å drikke cognac til rytterne har kommet i mål

Tour de France 2020

I vini del Giro d'Italia

• I vini del Giro d'Italia 2024
• I vini del Giro d'Italia 2023
• I vini del Giro d’Italia 2022.
• I vini del Giro d’Italia 2021.
• I vini del Giro d’Italia 2020.
• I vini del Giro d’Italia 2018.
• I vini del Giro d'Italia 2017
• I vini del Giro d'Italia 2016
• I vini del Giro d'Italia 2015
• I vini del Giro d’Italia 2014
• I vini del Giro d’Italia 2013
• I vini del Giro d’Italia 2012
• I vini del Giro d’Italia 2011

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.