Tag Archives: Eget bilde

Maleriet av Sylvi Listhaug, retten til eget bilde og en pensjonert høyesterettsadvokat.

En pen­sjo­nert høy­este­retts­ad­vo­kat Sver­re Thu­ne, skri­ver i Aften­pos­ten 10. april om male­ri­et av Syl­vi List­huag. Han mener det var ulov­lig å male og stil­le ut bil­det., og at et utbyt­te ved et even­tu­elt salg, samt male­ri­et, bør inn­dras etter straffe­lo­ven kapit­tel 13 om inn­drag­ning, som inn­drag­ning av utbyt­te fra straff­bar hand­ling.

Et kort svar til Sver­re Thu­ne er pub­li­sert i Aften­pos­ten. I over­skrif­ten står det at det er kor­te inn­legg tors­dag 12. april, men de er på nett alle­re­de om kvel­den tirs­dag 10. april. I folke­opp­lys­nin­gens tje­nes­te pub­li­se­rer jeg også den­ne litt mer utfyl­len­de kom­men­ta­ren.

Om hvor­for det er ulov­lig, skri­ver Sver­re Thu­ne:

Etter ånds­verk­lova para­graf 45 c er det ulov­leg å foto­gra­fe­re ein per­son utan sam­tyk­ke og stil­le ut foto­gra­fi­et offent­leg. Den­ne bestem­mel­sen bør kun­ne anven­des ana­lo­gisk på eit male­ri. Det kan ikkje vera stør­re grunn til å laga eit male­ri av ein per­son og stil­le det ut utan sam­tyk­ke enn å gje­re det same med eit foto­gra­fi.”

Han er full­sten­dig på jor­det.

Con­ti­nue read­ing Male­ri­et av Syl­vi List­haug, ret­ten til eget bil­de og en pen­sjo­nert høy­este­retts­ad­vo­kat.

Vebjørn Sand og Fredriksensøstrene — om retten til eget bilde

Ret­ten til eget bil­de er et tema jeg har vært inn­om fle­re gan­ger, men det har da først og fremst vært knyt­tet til foto­gra­fi­er. Før jeg går inn i det­te, kan vi i alle fall kon­sta­te­re at Ved­bjørn Sand er flink til å ska­pe opp­merk­som­het rundt seg selv. Bestem­mel­sen for eget bil­de er for­mu­lert for foto­gra­fi i ånds­verk­lo­ven § 45c, som lyder:

Foto­gra­fi som avbil­der en per­son kan ikke gjen­gis eller vises offent­lig uten sam­tyk­ke av den avbil­de­de, unn­tatt når
a)    avbild­nin­gen har aktu­ell og all­menn inter­es­se,
b)    avbild­nin­gen av per­sonen er mind­re vik­tig enn hoved­inn­hol­det i bil­det,
c)    bil­det gjen­gir for­sam­lin­ger, folke­tog i fri­luft eller for­hold eller hen­del­ser som har all­menn inter­es­se,
d)    eksemp­lar av avbild­nin­gen på van­lig måte vises som rekla­me for foto­gra­fens virk­som­het og den avbil­de­de ikke ned­leg­ger for­bud, eller
e)    bil­det bru­kes som omhand­let i § 23 tred­je ledd eller § 27 and­re ledd.

Ver­net gjel­der i den avbil­de­des leve­tid og 15 år etter utlø­pet av hans døds­år.”

Con­ti­nue read­ing Vebjørn Sand og Fred­rik­sen­søst­re­ne — om ret­ten til eget bil­de

Lars Lillo-Stenberg / Andrine Sæther vs Se og Hør

Den euro­pe­is­ke men­neske­retts­dom­sto­len (EMD) har avsagt sin dom i saken Lars Lil­lo-Sten­berg / And­ri­ne Sæther vs Se og Hør.  Resul­ta­tet over­ras­ker ikke.

Først noen juri­dis­ke tek­ni­ka­li­te­ter. Saken i EMD var mel­lom Lars Lil­lo-Sten­berg / And­ri­ne Sæther og Den nors­ke stat. Se og Hør var ikke len­ger part i saken. Høy­este­rett døm­mer i sis­te instans. Dom­mer fra Høy­este­rett kan ikke ankes, hel­ler ikke til EMD (men medie­ne frem­stil­ler det­te ofte mis­vi­sen­de). Tvis­ten med Se og Hør ble ende­lig avgjort ved Høy­este­retts dom.

Når ende­lig dom er avsagt i vårt retts­sys­tem, kan man rei­se sak mot sta­ten for brudd på Den euro­pe­is­ke men­neske­retts­kon­ven­sjo­nen (EMK). Hvis sta­ten ikke i til­strek­ke­lig grad har beskyt­tet en per­sons men­neske­ret­tig­he­ter, f.eks. ved at lov­giv­ning eller retts­prak­sis er i strid med EMK, kan sta­ten bli dømt. Sta­ten kan også bli dømt til å erstat­te det tap en part har lidt ved et even­tu­elt men­neske­retts­brudd.

Con­ti­nue read­ing Lars Lil­lo-Sten­berg / And­ri­ne Sæther vs Se og Hør

Caroline, Kate og oss andre: Retten til eget bilde

En papa­raz­zi med kraf­tig tele­lin­se har klart å leg­ge fram bevis for at her­tug­in­ne Kate er kvin­ne: Hun har fak­tisk brys­ter. For å få fram den­ne sen­sa­sjo­nel­le nyhe­ten, har han tatt bil­de på en kilo­me­ters avstand. Slikt blir det selv­agt bråk av.

Vi har en bestem­mel­se om ret­ten til eget bil­de i ånds­verk­lo­ven § 45c. Den­ne slår fast føl­gen­de hoved­prin­sipp:

Foto­gra­fi som avbil­der en per­son kan ikke gjen­gis eller vises offent­lig uten sam­tyk­ke av den avbil­de­de”

Vi skal mer­ke oss at det er offent­lig gjen­gi­vel­se og vis­ning som kre­ver sam­tyk­ke. Det er ikke nød­ven­dig med sam­tyk­ke for å ta bil­de­ne.

Det er selv­føl­ge­lig unn­tak fra den­ne rege­len. De fem unn­ta­ke­ne er dis­se:

a)    avbild­nin­gen har aktu­ell og all­menn inter­es­se,
b)    avbild­nin­gen av per­sonen er mind­re vik­tig enn hoved­inn­hol­det i bil­det,
c)    bil­det gjen­gir for­sam­lin­ger, folke­tog i fri­luft eller for­hold eller hen­del­ser som har all­menn inter­es­se,
d)    eksemp­lar av avbild­nin­gen på van­lig måte vises som rekla­me for foto­gra­fens virk­som­het og den avbil­de­de ikke ned­leg­ger for­bud, eller
e)    bil­det bru­kes som omhand­let i § 23 tred­je ledd eller § 27 and­re ledd. ”

Det er de tre førs­te som har størst inter­es­se.

Den­ne bestem­mel­sen er et inn­grep i ytrings­fri­he­ten. Den må der­for tol­kes med utgan­punkt i i Grl § 100 og Den euro­pe­is­ke men­neske­retts­kon­ven­sjo­nen (EMK) art 10. Inn­gre­pet kan ikke gå len­ger enn det som lar seg for­sva­re ut fra ytrings­fri­he­tens begrun­nel­se i sann­hets­sø­ken, demo­kra­ti og indi­vi­de­tes fri menings­dan­nel­se (Grl § 100), og at inn­gre­pet er nød­ven­dig i et demo­kra­tisk sam­funn (EMK art 10).

Medienes bruk av andres bilder — refleksjoner rundt Dung Tran Larsen saken

Ekte­man­nen og svi­ger­mo­ren til den sav­ne­de Dung Tran Lar­sen har sak­søkt Ber­gens­avi­sen for bruk av fami­li­ens bil­der og kre­ver 1,7 mill. Fle­re til­sva­ren­de søks­mål mot and­re medi­er står i kø.

Noen inn­le­den­de pre­si­se­rin­ger: Jeg kjen­ner ikke detal­je­ne i den­ne saken. Det­te er gene­rel­le kom­men­ta­rer til noen av de spørs­mål saken rei­ser. Så langt jeg har oversikt,representerer hel­ler ikke vårt fir­ma, Bing Hodne­land, noen av par­te­ne i dis­se kon­flik­te­ne.

Foto­gra­fen har rett til sine bil­der. I opp­havs­ret­ten skil­les det mel­lom foto­gra­fis­ke verk og foto­gra­fis­ke bil­der. For at noe skal være et ånds­verk må det være resul­tat av en selv­sten­dig, ska­pen­de inn­sats. Ikke de bil­der vi tar på ferie, eller tar i tide og uti­de med kame­ra­et i våre mobil­te­le­fo­ner vil ha verks­høy­de. Men de er uan­sett ver­net etter åvl § 43a. Det er ikke lett å trek­ke gren­sen mel­lom når et foto­gra­fi er et ånds­verk og når det bare er et foto­gra­fisk bil­de. Men skil­let får bare betyd­ning i spe­si­el­le til­fel­ler, så vi går ikke nær­me­re inn på det.

Con­ti­nue read­ing Medie­nes bruk av and­res bil­der — reflek­sjo­ner rundt Dung Tran Lar­sen saken

Sitatretten brent av frost — om Mauseth-saken

Høy­este­rett har talt. Det må vi ta til etter­ret­ning. Gørild Mau­seth har vun­net, NRK har tapt og sitat­ret­ten er brent av frost. Høy­este­rett har sis­te ord når retts­spørs­mål skal avgjø­res etter gjel­den­de rett. Men at avgjø­rel­sen er ende­lig er ikke det sam­me som at den er god og at den er fri­tatt for kri­tikk. Con­ti­nue read­ing Sitat­ret­ten brent av frost — om Mau­seth-saken

Mauseth-saken ankes

Norsk skue­spil­ler­for­bund sier i en presse­mel­ding 2.11.09 at Mau­seth-saken ankes til Høy­este­rett. Jeg har tid­li­ge­re gitt uttrykk for at at resul­ta­tet i lag­manns­ret­ten var rik­tig, hvor NRK ble fri­kjent. Det vil etter min mening være uhold­bart om man skal inn­føre en form for sekund­jus hvor det blir kri­tisk når man klip­per en sce­ne eller noe annet som site­res.

At Skue­spil­ler­for­bun­det har beslut­tet å anke saken betyr ikke at den fak­tisk blir behand­let i Høy­este­rett. Kjære­måls­ut­val­get må slip­pe saken inn til Høy­este­rett. Men det er en prin­si­pi­ell sak, så det kan være inter­es­sant å få en avgjø­rel­se i Høy­este­rett.

Riktig avgjørelse i Mauseth-saken [lagmannsrettens dom]

Bor­gar­ting lag­manns­rett har avsagt dom i saken mel­lom skue­spil­ler Gørild Mau­seth og NRK. NRK fikk fullt med­hold, hvil­ket etter min mening er et helt rik­tig resul­tat.

NRK vis­te i pro­gram­met ”Sto­re Stu­dio”  et ca 10 sekun­der langt klipp fra spille­fil­men ”Brent av frost”. Klip­pet er fra en sam­leie­sce­ne hvor Gørild Mau­seth lig­ger naken i en båt full av nyfan­get fisk, og avslut­tes med at Mau­seth i ca 2 sekun­der vises naken for­fra.

Klip­pet ble vist i for­bin­del­se med omta­le av den nors­ke spille­fil­men ”Kill Bul­jo” som had­de nær fore­stå­en­de pre­miere. Fil­men inne­hol­der paro­di­er på sce­ner fra fle­re fil­mer, blant annet fra ”Brent av frost”, hvor­fra det er oven­nevn­te sce­ne som paro­di­e­res.

Con­ti­nue read­ing Rik­tig avgjø­rel­se i Mau­seth-saken [lag­manns­ret­tens dom]

Navngivelse av siktet — VG og Boliviasaken

Etter å ha lest ret­tens avgjø­rel­se i saken om VG-netts navn­gi­vel­se av en av de sik­te­de i Boli­via-saken blir bil­det noe mer nyan­sert enn hva man får intrykk av gjen­nom media. Men vi skal ikke glem­me at saken er avgjort etter at ret­ten bare har hørt en av par­te­ne. De har hørt sik­te­des ver­sjon av saken. VG ble ikke vars­let før avgjø­rel­se ble truf­fet og fikk ikke leg­ge fram sitt syn på saken. Det er et brudd på det grunn­leg­gen­de prin­sip­pet om kon­tra­diskjon. Ret­ten har hatt et ensi­dig grunn­lag for sin avgjø­rel­se, og det pre­ger avgjø­rel­sen. Det er ikke man­ge mot­fore­stil­lin­ger, ver­ken fak­tisk eller retts­lig.

Hol­der vi oss til selve navn­gi­vel­sen, som media foku­ser­te på, mener jeg at det ikke er ulov­lig å navn­gi sik­te­de i en sak som har fått stor opp­merk­som­het. Man kan dis­ku­te­re om pres­sen bør navn­gi per­soner. Jeg synes folk navn­gis for ofte. Men et annet spørs­mål er om det er ulov­lig. Hvis avi­sen skri­ver NN er til­talt for kokainsmug­ling i Boli­via”, da vil­le det etter min vur­de­ring ha vært lov­lig. Rt-1999–1742 (som fin­nes på http://www.personvern.uio.no/pvpn/avgjorelser/hoyesterett/hr_d19991117.html for de som ikke har Lov­data).

Pro­ble­met i den aktu­el­le saken er at VG også gjen­ga bil­de og knyt­tet per­sonen til hand­lin­ger, hen­del­ser og and­re per­soner på en måte som i føl­ge avgjø­rel­sen er urik­tig. Her min­ne jeg om at ret­ten bare byg­ger på den ene parts saks­frem­stil­ling.

Utgangs­punk­tet etter åvl § 45c er at man ikke kan gjen­gi et foto­gra­fi offent­lig uten avbil­de­des sam­tyk­ke. Det er noen unn­tak, bl.a. hvis bil­det har “aktu­ell og all­menn inter­es­se”. Det er høyst dis­ku­ta­belt om et bil­de av sik­te­de har “aktu­ell og all­menn inter­es­se”. Jeg mener det ikke har det, og at bil­led­bru­ken der­med var ube­ret­ti­get. Det er også verdt å mer­ke seg at EMD synes å ha lagt sær­lig stor vekt på bruk av bil­der, uten at jeg nå går nær­me­re inn på det­te. Les mer om bil­led­bruk i en artik­kel på Jon Wes­sel-Aas’ blogg.

Ret­ten sier at det er ære­kren­ken­de og der­med i strid med strl § 247 å kob­le jen­tas navn til per­soner, ste­der og hen­del­ser på en etter jen­tas og der­med ret­tens mening urik­tig måte. Det kan set­tes et stort spørs­måls­tegn ved den­ne tolk­nin­gen, men det går jeg ikke nær­me­re inn på.

Når man ser navn­gi­vel­se, bil­led­bruk og det man kob­ler per­sonen med, da blir avgjø­rel­sen noe mer dis­ku­ta­bel. Det er ikke like åpen­bart at resul­ta­tet er feil.

Jeg har lagt ut avgjø­rel­sen i ano­ny­mi­sert form her.

Lars Lillo /Andrine Sæther vs Se og Hør

Høy­este­rett har talt og “Se og Hør” er fri­kjent. I alle fall en stund frem­over vil dom­men være til­gjen­ge­lig på Lov­da­tas gra­tis­si­der. Dom­men ble avsagt under dis­sens 3–2, så det var en kna­pp sier. Det­te viser også at saken er et grense­til­fel­le.

Opp­sum­me­rings­vis kan man si at Høy­este­rett la til grunn at et bryl­lup er noe som hører pri­vat­li­vet til, sam­ti­dig som det at noen gif­ter seg ikke bare er en pri­vat opp­lys­ning. Spørs­må­let var om den kon­kre­te teks­ten og bil­led­bru­ken var kren­ken­de. Fler­tal­let men­te at det­te ikke var kren­ken­de. Det var en tekst omtrent så fjol­le­te som man vel må ven­te av et kjen­dis­blad, med for­søk på å flet­te inn refe­ran­ser til De Lil­los san­ger. Men noe kri­tisk eller kren­ken­de inn­hold var det nok ikke. Bil­de­ne var, slik de er beskre­vet i dom­men, hel­ler ikke spe­si­elt nær­gå­en­de og kan nok i seg selv ikke være kren­ken­de. Men å ta bil­der fra et bryl­lup må etter min mening ses på som en inn­treng­ning i den pri­va­te sfæ­re.

Jeg er imid­ler­tid over­ras­ket over det gene­rel­le per­spek­ti­vet i saken, og en del av begrun­nel­sen. Lil­lo-Sten­berg / Sæther har valg pri­mært å angri­pe det­te som et angrep på pri­vat­li­vets fred, etter strl § 390. Ved å byg­ge på det­te grunn­la­get kan man nok se tekst og bil­der i sam­men­heng. Men jeg vil­le ha vur­dert teks­te som mind­re inter­es­sant i den­ne sam­men­hen­gen. Man kan ikke hind­re noen i å skri­ve om en slik begi­ven­het, men jeg vil tro at Se og Hør ikke had­de vur­dert det som så inter­es­sant om de ikke had­de hatt bil­der. Strl § 390 har blant annet en “retts­strids­vur­de­ring”, som i det­te til­fel­let blir en vur­de­ring av om det var en (retts­stri­dig) kren­kel­se.

Con­ti­nue read­ing Lars Lil­lo /Andrine Sæther vs Se og Hør