Tag Archives: El-bil

Norgesferie med elbil

De pla­ner vi had­de både for vår­en og som­mer­en ble, som for så man­ge and­re, kull­kas­tet av korona­pan­de­mi­en. Det ble Nor­ges­fe­rie. Nær­me­re bestemt en tur rundt Sør- og Vest­lan­det med elbil. Vi had­de en Jagu­ar i‑Pace fra Bil­kol­lek­ti­vet.

Vi kjør­te rundt Sør­lan­det til Stav­an­ger, der­fra via Ryfyl­ke til Hauge­sund, og via Har­dan­ger til Bergen. 

Ved Låte­foss kun­ne man få dusjet bilen
På Fløy­en var det lagt til ret­te for sykling

Fra Ber­gen gikk turen nord­over, og vi kjør­te på kryss og tvers i ind­re og ytre Sogn, hvor vi blant annet stop­pet på Torvund.

Min olde­far far født på en av Tor­vund-går­de­ne, men flyt­tet derfra

Turen fort­sat­te via Geir­an­ger, til­ba­ke til Sogn og Nord­fjord­eid, Stad, og der­et­ter over øyene til Ålesund. 

Vi kun­ne nyte utsik­ten til Geir­an­ger­fjor­den uten et enes­te cruisskip.

Her­fra kjør­te vi til Åndals­nes hvor vi over­nat­tet, og gjor­de en avstik­ker opp Troll­sti­gen, opp Roms­da­len til Dom­bås med sis­te over­nat­ting på Otta, og der­fra E6 hjem.

Et mål var å fin­ne geocacher i dis­se områ­de­ne, men det går jeg ikke nær­me­re inn på. Det betyr at etap­pe­ne blir gans­ke kor­te, med man­ge stopp langs vei­en. En strek­ning som iføl­ge Goog­le maps skul­le ta ca 1,5–2 timer, kun­ne i prak­sis ta 6–8 timer inklu­si­ve stopp for å lete etter geocacher, spi­se mat osv. Med så man­ge stopp på litt mer­ke­li­ge ste­der, er indi­vi­du­ell trans­port det enes­te som fun­ge­rer. Hvis jeg had­de hatt 2,5 måne­der i ste­det for 2,5 uker, kun­ne jeg kan­skje ha syk­let. Men da had­de det blitt solo­tur for meg, uten fami­li­en. Dess­uten er man­ge av stig­nin­ge­ne på den­ne ruten hef­ti­ge­re enn hva jeg er i form til å syk­le opp.

Jeg synes lan­ge trans­port­etap­per med bil er kje­de­lig. Da fore­trek­ker jeg å rei­se til et sted som kan være utgangs­punkt for turen, og leie bil og/eller syk­kel der. Helst skul­le jeg ha reist mer med tog. Men Nor­ge er et uland når det gjel­der jern­bane, så det er ofte ikke et alte­ra­tiv ver­ken internt i Nor­ge eller til og fra and­re land. Der­for blir det fly ofte­re enn jeg liker. Men den­ne gan­gen skul­le vi kys­ten rundt i kor­te etapper.

Mens vi var på ferie, les­te vi den­ne saken om lade­køer på nrk.no. Vi er debu­tan­ter når det gjel­der å ferie med elbil, men vi ble litt over­ras­ket over at det­te skul­le være så vans­ke­lig. Vi had­de ingen sto­re pro­ble­mer med å få ladet bilen, hvil­ket er utgangs­punk­tet for den­ne kommentaren.

Et utgangs­punkt er å ikke leg­ge opp til len­ger dagsetap­per enn man kan rek­ke med fulla­det bil. Det­te kan sik­kert snus rundt til at man må ha en bil som har til­strek­ke­lig rekke­vid­de for en ikke alt­for ambi­siøs dagsetap­pe. “Vår” bil anga at den had­de strøm til 370–375 km når den var fulla­det. Jeg har ikke vel­dig god over­sikt over hvil­ke elbi­ler som fin­nes på mar­ke­det, men jeg har inn­trykk av at man­ge har en god del kor­te­re rekke­vid­de enn “vår” bil.

Noen gan­ger var vi ste­der hvor bilen kun­ne stå til lading over nat­ten, i par­ke­rings­hus, på hotel­ler mm. Det var greit, ved at vi had­de fulla­det bil nes­te mor­gen. Man­ge ste­der var det­te ikke en mulig­het. Vi sjek­ket da om det var hur­tig­la­de­re i næhe­ten av der vi skul­le over­nat­te. Jeg dro så ut for å set­te bilen til lading før fro­kost. Det var ikke så stor kon­kur­ran­se om dis­se lader­ne tid­lig på mor­ge­nen. Så kun­ne bilen lades mens vi spis­te fro­kost, pak­ket og sjek­ket ut. Og vi had­de en fulla­det eller i alle fall nes­ten fulla­det bil til dagens etappe. 

Det enes­te ste­det hvor det­te med hur­tig­la­ding så ut til å kun­ne bli en utford­ring, var i Geir­an­ger. Der fin­nes, eller i alle fall fan­tes i juli 2020, bare én hur­tig­la­der. I alle fall klar­te ikke vi å fin­ne fle­re enn den­ne ene. Det vis­te seg å være man­ge van­li­ge lade­re på det ste­det hvor den­ne hur­tig­la­de­ren var. Jeg så i over­sik­ten i en av lade­ap­pe­ne at det skul­le være man­ge lade­plas­ser, så jeg dro dit rundt kl 06.00, slik at bilen skul­le rek­ke å bli bruk­bart ladet før vi skul­le vide­re, om hur­tig­la­de­ren ikke had­de vært ledig. Men det var den.

Om vi had­de sett det i tide, kun­ne bilen ha stått der over nat­ten. Men da måt­te vi ha kjørt bilen dit før vi spis­te mid­dag. Etter å ha spist mid­dag og druk­ket vin, var det helt uak­tu­elt å flyt­te bilen til en lade­sta­sjon. Åle­sund var også et sted vi ikke klar­te å fin­ne hur­tig­la­de­re, men der sat­te vi bilen i et par­ke­rings­hus med lade­mu­lig­he­ter over nat­ten. Så bilen var fulla­det da vi star­tet nes­te etappe. 

Hvis mulig­he­ten bød seg, lot vi for sik­ker­hets skyld bilen stå til lading mens vi spis­te lunsj, eller had­de pau­se i nær­he­ten av en lade­sta­sjon av and­re grunner. 

Våre til nå begren­se­de erfa­rin­ger med elbil, fikk meg til å reflek­te­re litt rundt plas­se­ring av lade­re. Man­ge er plas­sert ved ben­sin­sta­sjo­ner. Det er kan­skje en slags logikk i det­te, ved at ben­sin­sta­sjo­ner har vært og fort­satt i stor grad er kult­ste­der for bilis­ter. Men kjø­rer man elbil, er ben­sin­sta­sjo­ner gans­ke uinteressante. 

Hotel­ler, cam­ping­plas­ser og and­re over­nat­tings­ste­der bør kun­ne til­by lade­plas­ser, som de selv­føl­ge­lig kan og bør ta betalt for. Den sam­me mulig­he­ten bør man ha i par­ke­rings­hus hvor man kan stå over nat­ten. Det­te behø­ver ikke være hurtigladere.

De som bør sør­ge for å få instal­lert hur­tig­la­de­re er kjøpe­sent­re, vei­kro­er og and­re ste­der som gjer­ne vil at folk skal kom­me inn­om og bru­ke litt tid (og pen­ger) hos dem. Muse­er og and­re sever­dig­he­ter som vil at folk skal til­brin­ge tid hos dem, bør også sør­ge for ha hur­tig­la­der. Uten­for Bre­mu­se­et i Fjær­land var det hurtiglader. 

En av de mest menings­løst plas­ser­te lade­sta­sjo­ner vi var inn­om, var på en Circle‑K sta­sjon et sted som heter San­de, litt syd for Før­de. Vi had­de sett på en av appe­ne med over­sikt over lade­sa­sjo­ner at her skul­le det være hur­tig­la­der. Vi had­de litt lite strøm, uten at det var kri­tisk. Beho­vet for et toa­lett var nok mer kri­tisk enn beho­vet for lading av bil. Vi viss­te bare at det var en Circle‑K sta­sjon, og kjør­te inn­om for å gå på toa­let­tet, kan­skje kjø­pe litt “nød­pro­vi­ant”, og få litt eks­tra strøm til bilen sam­ti­dig. Det vis­te seg å vær en selv­be­tjent sta­sjon. Her var det ingen ting, annet enn selv­be­tjen­te ben­sin- og die­sel­pum­per, og lade­sta­sjon (med hur­tig­la­der). Det var ikke et toa­lett, ikke en kafe eller kiosk. Den var ikke en gang plas­sert slik at det var noen bus­ker som man kun­ne gå bak for å gjø­re sitt for­nød­ne. Ingen øns­ker å til­brin­ge tid et slikt sted. Så vi kob­let fra bilen etter at vi had­de kun­net kon­sta­te­re at her var det ikke noe av inter­es­se, og kjør­te vide­re til Før­de, som var slut­ten på den dagens etappe.

Sis­te etap­pe på søn­dag, fra Otta og hjem, var slik at det kun­ne være greit å få ladet bilen en gang under­veis, uten at det var kri­tisk. Men det var åpen­bart man­ge som had­de behov for å lade bilen på hjem­tu­ren, så da var det kø ved alle hur­tig­la­de­re. Vi fant et sted på Ringe­bu med langsom­la­der. Der kun­ne bilen stå, mens vi spis­te lunsj. Det ble ikke mye strøm på bilen, men det var nok til at vi kun­ne kom­me oss hjem uten rekke­vidde­angst, og få levert til­ba­ke bilen (og satt den til lading der bilen er stasjonert).

Det mel­des om økning i farts­bø­ter til nors­ke som­mer­bi­lis­ter. Hvis man kjø­rer den sam­me bilen ofte, får man en viss følel­se av hvor fort man kjø­rer. Siden jeg bru­ker gans­ke mye leie­bil og kol­lek­tiv­bil, kjø­rer jeg man­ge uli­ke biler. Når jeg får en kom­for­ta­bel Jagu­ar med vel­dig man­ge heste­kref­ter — jeg vet ikke hvor man­ge, kan det lett kom­me til å gå alt­for fort. For ikke ufor­va­ren­de å risi­ke­re farts­bø­ter og fører­kort­be­slag, plei­er jeg å set­te cruise­kon­trol­len omtrent på farts­gren­sen. Jeg sat­ser på at GPSen og farts­må­le­re som viser has­tig­he­ten langs vei­en, er mer pre­si­se enn bilens speedo­me­ter. Jeg kor­ri­ge­rer for mis­vis­ning, og stil­ler inn cruise­kon­trol­len deretter. 

Regn­bue mel­lom Åle­sund og Åndals­nes. Regn og sol om hver­and­re, det er vestlandsvær.

Jeg har fle­re gan­ger kri­ti­sert Nor­ges elbil­po­li­tikk. Folk som mang­ler evne og/eller vil­je til å opp­fat­te nyan­ser, har ofte tol­ket det­te som om jeg er mot­stan­der av elbil. Det er jeg ikke. 

Kon­sep­tet at man skal frak­te man­ge blikk­bok­ser på et par tonn hver, for å trans­por­te­re én og én per­son i kø av biler er ikke bære­kraf­tig, uan­sett hva slags motor bilen har og hva slags energi­bæ­rer man bru­ker. Gjen­nom sin elbil­po­li­tikk bru­ker Nor­ge vel­dig mye pen­ger på til­tak med i bes­te fall begren­set kli­ma- og miljø­ef­fekt. Dagens elbil­po­li­tikk hind­rer det som fak­tisk er miljø­venn­lig: Kol­lek­tiv­trans­port, ved at kol­lek­tiv­fel­te­ne fyl­les opp av elbi­ler. Elbil­po­li­tik­ken er grønn­vas­king av privatbilismen.

Man­ge, dess­ver­re også man­ge poli­ti­ke­re og miljø­or­ga­ni­sa­sjo­ner, synes å tro at elbil er selve løs­nin­gen med stor L. Man snak­ker gjer­ne ikke om elbi­ler, men om null­ut­slipps­bi­ler, som er et mis­vi­sen­de mar­keds­fø­rings­ut­trykk. Det fin­nes ingen null­ut­slipps­bi­ler. Skal man vur­de­re utslipp, må man ta med hele kje­den fra råvare­ut­vin­ning til trans­port av fer­dig bil til mar­ke­de­ne, og selv­føl­ge­lig alle sider ved bruk av bilen. Elbi­ler bidrar til sveve­støv. De brå­ker like mye som fos­si­bi­ler, i alle fall om vi hol­der “penis­for­len­ge­re” som skal brå­ke uten­for. Og ikke minst: Elbil tar like mye plass som fos­si­bi­ler. Pri­vat­bil er et sær­de­les area­lin­ef­fek­ti­vit trans­port­mid­del, uav­hen­gig av motor og energi­bæ­rer. I byer er pri­vat­bi­ler først og fremst et plass­pro­blem, som ikke løses ved å byt­te motor.

I Nor­ge føres det en poli­tikk for å øke bil­tra­fik­ken. Det synes å være et mål om flest mulig elbi­ler på vei­ene. Jo fler elbi­ler det er på vei­ene, desto mer miljø­venn­li­ge tror man at man er. Det har len­ge vært byg­get motor­vei­er paral­lelt med jern­bane­lin­jer, som det ikke inves­te­res i. Da jeg på Twit­ter kri­ti­ser­te mang­len­de jern­bane­sat­sing, ble jeg møtt med at Nor­ge ald­ri har brukt mer, 26,8 mrd. Det hol­der til ca 7 km av den nye E18 som regje­rin­gen vil byg­ge vest for Oslo. Uan­sett var nok sat­sin­gen langt stør­re da f.eks. Ber­gens­ba­nen ble byg­get. Til sam­men­lig­ning har Avinor fått 5 mrd i “koro­na­s­tøt­te”, slik at den såkal­te jern­bane­sat­sin­gen er omtrent 5x koro­na­s­tøt­ten til flyplassoperatøren.

Det­te betyr ikke at man helt skal slut­te å kjø­re bil. Men poli­tik­ken bør ret­tes inn mot at det skal bli mind­re bil­kjø­ring, ikke mer. I Hel­sin­ki har man satt som mål at det skal bli unød­ven­dig å eie bil. I Oslo for­sø­ker byrå­det å føre en poli­tikk for å begren­se bil­bruk, men regje­rin­gen fører en poli­tikk for mer bil­kjø­ring. Vi tren­ger mas­siv sat­sing på kol­lek­tiv­tra­fikk, sær­lig jern­bane. Og vi tren­ger en stor­sa­ting på å leg­ge til ret­te for syk­ling, som kos­ter lite og gir gode resultater.

Når man kri­ti­se­rer nye motor­vei­pro­sjek­ter, er sva­ret gjer­ne at det skal jo bare være “null­ut­slipps­bi­ler” som kjø­rer på dem. Slik blir det ikke. Selv om det ikke skul­le bli solgt en enes­te fos­si­bil etter 2025, vil det fort­satt kjø­re man­ge fos­sil­bi­ler på vei­ene i alle fall til etter 2040. Dess­uten er poli­ti­ker­ne for fei­ge til å gjø­re det som må til om man ikke vil ha salg av fos­sil­bi­ler etter 2025: Da må man ved­ta at etter det­te tids­punk­tet vil det ikke være til­latt å sel­ge nye fossilbiler. 

Hva som er utslip­pe­ne fra alle motor­vei­pro­sjek­te­ne i anleggs­pe­rioden, har ikke jeg sett noen tall på. Utslipp fra anlegg er visst noe man bare trek­ker fram når man skal tor­pe­de­re høy­has­tig­hets­tog og annen jern­bane­sat­sing. Man bryr seg ikke om slikt når det gjel­der motor­vei og bil.

Elbil er anta­ge­lig­vis mind­re ille enn fos­si­bi­ler. Vi har i dag en liten, gam­mel besin­dre­vet Peuge­ot. Den er 13–14 år gam­mel, men er ikke kjørt mer enn ca 50 000 km. Når den blir moden for utskif­ting, kjø­per vi anta­ge­lig­vis en rela­tivt liten elbil, som vil dek­ke fami­li­ens nor­ma­le bil­be­hov. Det har ingen hen­sikt å beta­le 400 000 eks­tra for en Jagu­ar eller en annen bil i til­sva­ren­de klas­se. Om vi igjen skul­le dra på bil­fe­rie i Nor­ge og øns­ke en litt stør­re bil, er det en bed­re og vel­dig mye bil­li­ge­re løs­ning å bru­ke en bil fra Bil­kol­lek­ti­vet eller en leie­bil. Man må bare pas­se på å bestil­le før alle and­re kom­mer på at de skal gjø­re det samme.

Fri oss fra elbilinvasjonen i byene

Bil­tra­fik­ken inn til Oslo øker. Elbi­lan­de­len øker, men det er en fat­tig trøst så len­ge den tota­le bil­tra­fik­ken øker.

Norsk elbil­po­li­tikk er norsk “miljø­po­li­tikk” i et nøtte­skall. Vi skal byt­te motor og eks­por­te­re de fles­te av miljø­pro­ble­me­ne, og ellers fort­set­te som før. Teko­no­lo­gi- og elktri­fi­se­rings­op­ti­mis­te­ne drøm­mer også om elekt­ris­ke fly, slik at vi også skal kun­ne fort­set­te å fly som før.

Nors­ke poli­ti­ke­re er fort­satt først og fremst opp­tatt av bil, men har inn­sett at de må pak­ke sin bil­en­tu­si­as­me inn i litt miljø­re­to­rikk. Da pas­ser elbil vel­dig godt.

Oslo har, eller i alle fall har hatt ambi­sjo­ner om å bli ver­dens elbil­ho­ved­stad. Det er en slik kon­kur­ran­se hvor Nor­ge ofte hev­der seg, for­di and­re ikke del­tar. Kan­skje får Oslo kon­kur­ran­se fra Ber­gen, men jeg har ikke sett at noen and­re byer har sli­ke ambi­sjo­ner. Vi hører ofte om “null­ut­slipps­bi­ler”. Det er et mis­vi­sen­de reklame­ut­trykk. Det fin­nes ingen null­ut­slipps­bi­ler. Skal man se på utslipp, må vi se på utslipp gjen­nom hele livs­lø­pet: Råvare­ut­vin­ning, pro­duk­sjon og trns­port til mar­ke­det. Elbi­ler har også uslipp fra dekksli­ta­sje og vei­s­li­ta­sje, bremse­s­li­ta­sje, osv, som and­re biler. Støy­en fra bil­tra­fik­ken er mest hjul­støy, og i liten grad motor­støy. Det er like mye hjul­støy fra elbi­ler som fra and­re biler.

Norsk elbil­po­li­tikk er en suk­sess, iføl­ge til­hen­ger­ne av norsk elbil­po­li­tikk. Elbil­po­li­tik­ken er i alle fall en suk­sess hvis suk­sess­kri­te­ri­et er flest mulig elbi­ler, for enhver pris. Opp­skrif­ten er enkel: Gi folk mas­se støt­te og and­re for­de­ler, og man­ge man­ge vil si “ja takk”, og ta imot. Selv om suk­sess­opp­skrif­ten er enkel, har ingen and­re land valgt å føl­ge Nor­ges eksem­pel. De har kan­skje skjønt noe som nors­ke poli­ti­ke­re ikke vil skjøn­ne. Oslo og and­re elek­tri­fi­ser­te byer i Nor­ge har lagt ut på det som i bes­te fall er en lang omvei, det er mer sann­syn­lig at det er en lang blindgate. 

Con­ti­nue read­ing Fri oss fra elbil­in­va­sjo­nen i byene

Elbil — miljøpolitikkens slankepille

Vi vet det så godt: Vi bur­de spi­se mer fisk og grøn­sa­ker, og mind­re kjøtt, mind­re fett og mind­re suk­ker. Og vi bør mosjo­ne­re mer. Men det er så vans­ke­lig. Vi må fak­tisk gjø­re noe som er merk­bart for oss selv: Vi må leg­ge om livs­sti­len. Det vil vi ikke. Vi vil ha en quick-fix som gjør at vi kan fort­set­te som før, med litt bed­re sam­vit­tig­het. Det­te pro­fi­te­rer den sær­de­les tvil­som­me “helsekost”-bransjen på, som sel­ger oss dyre og tvil­som­me pro­duk­ter som skal kom­pen­se­re for og ret­te opp ska­de­ne etter vår uhel­di­ge livs­stil. For å site­re min lege­søs­ter om alle de vita­min­pil­ler og kost­til­skudd vi put­ter i oss: Det gir først og fremst dyr urin.

I mli­jø­po­li­tik­ken har elbil blitt Nor­ges slanke­pil­le. Sva­ret på de fles­te krav om utslipps­re­duk­sjon er elbil. Da kan vi fort­set­te å kjø­re bil som før. Og poli­ti­ker­ne kan fort­set­te å leg­ge til ret­te for mer bil­tra­fikk ved sta­dig nye, sto­re vei­pro­sjek­ter. De kan lal­le seg inn i en rosa tåke om at i frem­ti­den vil det være “miljø­venn­li­ge” biler som kjø­rer på dis­se vei­ene. Og poli­ti­ker­ne kan slip­pe å ta tak i de reel­le pro­ble­me­ne, noe dagens regje­ring og en tafatt oppo­si­sjon har gitt opp for len­ge siden.

Vi må erkjen­ne og ta kon­se­kven­se­ne av at selve kon­sep­tet om at vi skal bru­ke en plass­kre­ven­de boks på et til to tonn for å frak­te én per­son, ikke er bære­kraf­tig. Det kre­ver unød­ven­dig mye ener­gi, uan­sett energi­kil­de og energi­bæ­rer. I byene er pri­vat­bi­len vel så mye et plass­pro­blem som et utslipps­pro­blem. Elbi­len tar like stor plass som and­re biler, enten den kjø­rer eller er parkert.

img_20161111_122219

En bære­kraf­tig poli­tikk må ha som mål å redu­se­re bil­tra­fik­ken, ikke å erstat­te dagens biler med en type biler med en annen motor. Hel­sing­fors har som mål at om ti år skal det være unød­ven­dig for folk som bor i byen å eie bil. Da begyn­ner det å lig­ne noe. I Paris ble bil­tra­fik­ken redu­sert med 40% fra 2001 til 2010. Det er resul­tat av en bevisst og vil­let poli­tikk. Geor­ge Pomp­i­dou, som var en eks­po­nent for den poli­tik­ken som også nors­ke poli­ti­ke­re har omfav­net, dog uten å si det høyt, om at byen må til­pas­se seg bilen, ikke omvendt. Han gjor­de mye for å øde­leg­ge Paris, blant annet ved å anleg­ge motor­vei­lig­nen­de vei­er langs Sei­nen. Noen har blitt stengt, og noen har vært som­mer­stengt. Nå er det ved­tatt å sten­ge dem perm­a­nent, et eksem­pel Oslo bør føl­ge ved å sten­ge f.eks. Dron­ning Eufe­mias gate for biltrafikk.

I Nor­ge sat­ses det i prak­sis på å øke bil­tra­fik­ken, med en drøm om at det skal være “null­ut­slipps­bi­ler”.

Nor­ge har ført en van­vit­tig elbil­po­li­tikk. Den omta­les som suk­sess. Det er egent­lig mer­ke­lig at det ikke sel­ges fle­re elbi­ler. Når sta­ten kas­ter sto­re penge­be­løp og and­re for­de­ler etter folk, sier man selv­sagt ja takk. Det er også den enes­te lær­dom­men vi kan trek­ke av den nors­ke elbil­suk­ses­sen: Kast pen­ger etter folk, og gi dem man­ge and­re for­de­ler — og folk vil si ja takk og ta i mot.

Norsk elbil­po­li­tikk var indu­stri­støt­te. Nors­ke poli­ti­ke­re har ennå ikke helt klart å svel­ge at man i Sve­ri­ge klar­te å byg­ge opp en bil­in­du­stri, noe man ald­ri fikk til i Nor­ge. Nå skul­le det bli bil­in­du­stri i Nor­ge, og det skul­le bli frem­ti­dens biler: Elbi­ler. Den gang var elbi­ler tup­per­wa­re på hjul, med kort rekke­vid­de, elen­dig sik­ker­het og ingen kom­fort. De var til­nær­met usel­ge­li­ge. Noen direk­te støt­te til fab­rik­ke­ne, det kun­ne man ikke gi, det vil­le ha vært i strid med EUs stats­støtte­reg­ler. Men å skred­der­sy en gene­relt utfor­met ord­ning som i prak­sis bare vil­le kom­me Think og Bud­dy til gode, det kun­ne man gjø­re. Ingen bil­av­gift, ingen års­av­gift, fri­tak for mer­verdi­av­gift, ingen bom­pen­ger, gra­tis par­ke­ring, og til og med gra­tis strøm. Ingen norsk regje­ring vil­le ha fun­net på noe så kost­bart om det bare var snakk om mil­jø. Men når det gjel­der indu­stri­støt­te, da fin­nes det kna­pt gren­ser for hva nors­ke regje­rin­ger er vil­li­ge til å bru­ke, om de får lov.

Jeg har ingen ting imot elbil. Det vil være bra om nytte­tra­fikk i stør­re grad skjer med elbil. Men en poli­tikk som opp­ford­rer til mer bruk av pri­vat­bil, uan­sett energi­bæ­rer, er ikke miljø­po­li­tikk. Både i Paris og Lon­don gis det vis­se for­de­ler til elbi­ler, men ikke på en slik måte at det opp­ford­rer til å vel­ge (el)bil frem­for kol­lek­tiv­trans­port, syk­kel og gan­ge. I man­ge byer ser man små, elekt­ris­ke biler som utfø­rer ser­vice­opp­ga­ver, som den­ne i London.

simg_1170_dxo-1

Til­sva­ren­de biler har jeg sett i man­ge frans­ke byer. Om min hukom­mel­se stem­mer, så bruk­te man alle­re­de på 1970-tal­let elbi­ler som melke­bi­ler i Eng­land, den gang det fort­satt ble kjørt ut melk til folk om mor­ge­nen. I Paris er det også elbusser.

simg_2091_dxo

Nå er hel­ler ikke elbi­ler så miljø­venn­li­ge som deres for­kjem­pe­re vil ha det til. Man­ge har len­ge argu­men­tert for at det bør leg­ges til ret­te for kjøp av nyere, mer “miljø­venn­li­ge” biler. Da glem­mer man helt miljø­be­last­nin­gen som selve bil­pro­duk­sjo­nen med­fø­rer. Man må vur­de­re den tota­le miljø­be­last­nin­gen gjen­nom bilens leve­tid, ikke bare grense­be­last­nin­ge­ne ved hvert kjør­te kilometer.

Elbi­ler er bare miljø­venn­li­ge der man har en ren strøm­pro­duk­sjon, noe vi for en stor del har hatt i Nor­ge. Skjønt man har opp­da­get at det er gans­ke sto­re utlipp fra kraft­ma­ga­si­ner. Helt ny er ikke den­ne kunn­ska­pen. Den­ne artik­ke­len er fra 2005. Men poli­ti­ke­re luk­ker som van­lig øyne­ne når det duk­ker opp ube­ha­ge­lig kunn­skap. Men uan­sett: Hvis strøm­men pro­du­se­res fra olje eller kull, er ikke bruk av strøm spe­si­elt miljøvennlig.

Bat­te­ri­ene er et kapit­tel for seg. Det fin­nes ikke mye liti­um i ver­den, og vi bryr oss ikke om barne­ar­beid i far­li­ge gru­ver, og den slags detal­jer når det kan bidra til at vi kan kjø­re “miljø­venn­lig”. Og igjen kan det se ut som om vår gene­ra­sjon vil plynd­re jor­den for en begren­set og ikke for­ny­bar res­surs for å til­freds­stil­le våre egne, kort­sik­ti­ge behov.

Nor­ge har i åre­vis sat­set mak­si­malt på å pro­du­se­re skit­ten ener­gi (olje), og beta­ler litt avlat ved å gjø­re en mil­li­ar­dær i Cali­for­nia enda rike­re. REC og en pro­du­sent hvis navn jeg har glemt, star­tet sol­celle­pro­duk­sjon i Nor­ge. Men det­te var åpen­bart ikke den nors­ke sta­ten inter­es­sert i å være med å utvik­le. Så den virk­som­he­ten har for­svun­net ut av lan­det — og kom­mer nep­pe noen gang tilbake.

Jern­ba­nen i Nor­ge har vært for­sømt i hele etter­krigs­ti­den. Våre poli­ti­ke­re har bare sat­set på bil og fly. Nå går det tog mel­lom Oslo og Stock­holm, til tross for Nor­ges mang­len­de sat­sing på jern­bane, og den er fak­tisk en suk­sess. Men nors­ke myn­dig­he­ter har gjort sitt bes­te for å hind­re det­te, ved ikke å byg­ge ut jern­ba­nen. Før en av de gan­ge­ne jern­bane­for­bin­del­sen ble ned­lagt, var Aften­pos­ten på tog­tur. Her er noe av beskrivelsen:

Se. Der er Moro­ku­li­en. Og der er gren­sen. Her­fra går det på skin­ner. Nå kan vi begyn­ne å kjø­re tog…Lokomotivfører Bent Rog­ne peker på farts­må­le­ren. Den gjør noen byks. 130, 140, 150, 160, vi er i Sve­ri­ge, nå.- Fra Karl­stad til Stock­holm går det i mel­lom 180 og 200 hele vei­en. I Nor­ge har vi fine tog, men elen­dig infra­struk­tur. Det er som å kjø­re Fer­ra­ri på en potet­åker, for­kla­rer Rogne.”

Folk vil åpen­bart rei­se med tog, og antal­let avgan­ger øker til tross for at det ikke er gjort noe for å bed­re infra­struk­tu­ren på norsk side. I ste­det byg­ger man ny motor­vei paral­lelt med den gam­le og håp­løst for­el­de­de jern­ba­nen. Sør­lands­ba­nen er en krong­le­te krøt­ter­sti. Man vil byg­ge ny vei mel­lom Kris­tian­sand og Stav­an­ger. Men det som bur­de ha vært byg­get først, er en ny og moder­ne jernbane.

Nå arbei­des det hel­dig­vis med nu jern­bane mel­lom Lar­vik og Pors­grunn, en strek­ning hvor jern­ba­nen gikk en stor omvei. Men selv­sagt byg­ges den­ne etter at man har byg­get ny motor­vei — slik prio­ri­te­res det i Nor­ge. I 2008 uttal­te AP-poli­ti­ker Robin Kåss i Pors­grunn at det gikk for­te­re å syk­le enn å ta toget fra Lar­vik til Pors­grunn. Seks syk­lis­ter fra Gren­land Sykle­klubb tok utford­rin­gen og stil­te opp på Lar­vik sta­sjon for å kon­kur­re­re med toget om hvem som kom først til Pors­runn sta­sjon. Syk­lis­te­ne vant. Siden den gang har motor­vei­ut­byg­gin­gen gjort det vans­ke­li­ge­re, til dels ulov­lig å syk­le den­ne strek­nin­gen, så syk­lis­te­ne vil­le nep­pe ha vun­net i dag — i alle fall ikke om de had­de syk­let lovlig.

Det kan godt hen­de det kan være nød­ven­dig å gi for­de­ler og sub­si­di­ere en ny tek­no­lo­gi. Men den nors­ke ord­nin­gen er mak­si­malt idio­tisk utfor­met: Full­sten­dig og ube­gren­set avgifts­fri­tak. Jo dyre­re bil man kjø­per, desto mer sub­si­di­e­res man. Eller sagt på en litt annen måte: Jo rike­re du er, desto mer støt­te får du av sta­ten. Det å gi mest til de rikes­te er “god” Høy­re og FrP-poli­tikk, men jeg for­står ikke at and­re par­ti­er er mer på gal­ska­pen. Det nors­ke mar­ke­det er lite. Nå sat­ses det elbi­ler i Kina, som i den­ne sam­men­hen­gen vil bety langt mer enn Nor­ge. Også i USA ble det sat­set på elbil, men det kan vel også gå en usik­ker frem­tid i møte når Trump over­tar som president.

Aston Mar­tin har vars­let om at de kom­mer med en elbil. Hvis man øns­ker å vise at man er både rik og sam­ti­dig frem­stå som miljø­venn­lig, da må man for­te seg å kjø­pe en elekt­risk Aston Mar­tin før noen poli­ti­ke­re kom­mer til for­nuft. Jagu­ar har vars­let at de vil gå i stru­pen på Tes­la. Visst­nok arbei­der både Fer­ra­ri og Rolls Royce med elbiler.

And­re land gir også for­de­ler til de som kjø­per elbil. Så vidt jeg vet gis det et til­skudd ved kjøp av elbil i Tysk­land, og man­ge land har par­ke­rings­plas­ser med lade­sta­sjo­ner for­be­holdt elbil. Men til­skud­det gis i form av det bestemt, eller et begren­set penge­be­løp. Det er ikke ube­gren­set sub­si­die­rings­gal­skap som i Norge.

Redak­tør Gun­nar Stav­rum i Nett­avi­sen har­lel­ser­te for en tid siden over at Oslo kom­mu­ne ga 5.000 kr i støt­te til folk som kjøp­te elsyk­ler. Nå er elsyk­ler langt bed­re for sam­fun­net enn elbi­ler. Dess­uten var ord­nin­gen for­nuf­tig utfor­met, med et begren­set penge­be­løp. Men det var sub­si­die­ring av de rike, skrev Gun­nar Stav­rum. Det had­de han nok rett i. Men det var små­pen­ger sam­men­lig­net med hvor­dan sta­ten sub­si­di­e­rer de rike gjen­ne­om sin elbil­po­li­tikk. Og elbil­støt­te, det er Gun­nar Stav­rum for. Folk kjø­per elbil som bil nr 2 eller 3, og bru­ker fos­si­bil ved siden av. Og de vel­ger å kjø­re (el)bil frem­for å rei­se kol­lek­tivt eller sykle.

I Nor­ge har Arbei­der­par­ti­et kom­met med det åpen­bart for­nuf­ti­ge for­sla­get å begren­se avgifts­fri­ta­ket for elbil. Avgifts­fri­tak begren­set opp­ad til et visst beløp er den enes­te for­nuf­ti­ge utford­rin­gen. Selv­sagt kas­ter man­ge seg over det, og kal­ler det et angrep på Tes­la. I dag domi­ne­rer Tes­la luk­sus­seg­men­tet av elbi­ler. Men der blir de ikke ale­ne lenge.

Tesla­ei­er og Venstre­po­li­ti­ker Abid Raja, har kom­met med noen av de tåpe­ligs­te utta­lel­se­ne om det­te. Det­te sa han til NRK:

Det føy­er seg inn i den mis­un­nel­sen vi ser kom­me til uttrykk mot Tes­la man­ge ste­der

Det er sto­re gut­ter som fort­satt liker å leke med biler, og de domi­ne­rer fort­satt poli­tik­ken. De har opp­blås­te selv­bil­der, og tror at res­ten av ver­den ser opp til og mis­un­ner dem. Og nå som Opel har lan­sert elbil med lang rekke­vid­de, mis­ter Abid Raja og and­re rekke­vidde­angs­ten som argu­ment for å opp­rett­hol­de sub­si­die­ring av luksusbiler.

Jeg er fak­tisk ikke mis­un­ne­lig på din Tes­la, Abid Raja. Min erfa­ring, etter å ha bodd sen­tralt i byen (Frog­ner) med bil i 25 år, er at det en befri­el­se å ikke len­ger eie bil. Da slip­per jeg blant annet å syn­ge i det surt­klin­gen­de gråte­ko­ret (nå som “hyle­kor” har blitt en heders­be­teg­nel­se, kan jeg ikke bru­ke den) av Frog­ner­bi­lis­ter som ikke vil gi plass til folk som syk­ler. Jeg har det mes­te innen gang- og sykkel­av­stand. Har jeg behov for bil, er det lett å få tak i en.

Nors­ke poli­ti­ke­res mange­åri­ge for­søm­mel­se av jern­ba­nen, gjør at toget dess­ver­re ofte ikke er et rea­lis­tisk alter­na­tiv på litt leng­re rei­ser. Så mitt per­son­li­ge miljø­regn­skap tyn­ges av for man­ge fly­rei­ser. For ikke len­ge siden var jeg i Stock­holm. Jeg vil­le gjer­ne ha reist med tog. Men det lot seg dess­ver­re ikke gjø­re å få reise­pla­nen til å gå opp med tog, så det ble fly like­vel. Hvis nors­ke poli­ti­ke­re had­de men alvor med miljø­venn­lig trans­port, had­de de sat­set mas­sivt på jern­bane­ut­byg­ging og på å redu­se­re trans­port­be­ho­vet. De had­de skrin­lagt alle sto­re vei­pro­sjek­ter, og sagt at elbil­sat­sin­gen var en blind­gate som vi må kom­me oss ut av.

Det mes­te i Nor­ge, også miljø­venn­lig trans­port med f.eks. jern­bane, er mer­verdi­av­gifts­plik­tig. At elbil skal være så vik­tig for sam­fun­net at det må beløn­nes med fri­tak for mer­verdi­av­gift, er gal­skap. Om jeg hus­ker rett, ble kon­se­kven­se­ne av det­te avgifts­fri­ta­ket ikke vur­dert, da det ikke var noen som reg­net med at elbi­le­ne vil­le få noen sær­lig betydning.

Sto­re gut­ter liker dyrt leke­tøy. Det gjør for så vidt jeg også, selv om jeg ikke len­ger synes det er sær­lig inter­es­sant å leke med biler. Nå har de fått for seg at selv­kjø­ren­de biler også er et klima­til­tak, for­stå det den som kan. Leke­tøys­mi­nis­ter Ketil Sol­vik-Olsen vil også sat­se på dro­ner. Snart må vi ikke bare pas­se oss for bil­tra­fikk, men også for moto­ri­ser­te mons­ter­veps som kom­mer susen­de i hode­høy­de for å leve­re piz­za, post eller noe annet.

I den grad det er en CO2-kom­po­nent i bil­av­gif­ten, er det selv­sagt greit at man ikke beta­ler CO2-avgift for biler uten sli­ke utslipp. Men man må se på utslip­pet inklu­dert pro­duk­sjon, ikke bare når bile­ne bru­kes etter at de er fer­dig pro­du­sert. Men elbi­ler sli­ter like mye på vei­ene og virv­ler opp like mye støv som and­re biler.

Elbi­le­ne tar like stor plass som and­re biler. Å opp­ford­re folk til å kjø­re elbil inn i byen ved å gi gra­tis bom­pas­se­ring og gra­tis par­ke­ring, er å mot­ar­bei­de miljø­venn­lig trans­port ved kol­lek­tiv, syk­kel og gan­ge. Det er også menings­løst at eil­bi­lis­te­ne skal kun­ne gjø­re kol­lek­tiv­tra­fik­ken dår­li­ge­re ved å fyl­le opp kol­lek­tiv­fel­te­ne. Og hvor­for skal ikke elbi­lis­te­ne beta­le for sin egen strøm?

  • Gjør elbi­ler mva-pliktige.
  • Sett et tak på fri­ta­ket for engangs­av­gift ved kjøp av elbil.
  • Få elbi­le­ne ut av kollektivfeltene.
  • Krev bom­pen­ger også fra elbilister.
  • La elbi­lis­ter beta­le for parkering.
  • La elbi­lis­ter beta­le for sin egen strøm.

For så har Oslo kommune elsket elbilen

at de ga dem en del av hovedsykkelveinettet,
for at hver den som tror på dem
ikke skal bli utladet,
men ha evig, gra­tis ladestrøm.

Oslos høyre­gut­ter liker å leke med biler. Men selv bil­gla­de høyre­gut­ter har fått med seg at det er for poli­tisk ukor­rekt å hol­de å med ben­sin­slu­ken­de V8-ere og V12-ere. Der­for har man alli­ert seg med Teslas frems­te PR-agent i Nor­ge, Fre­de­ric Hau­ge, og sat­ser på elbil i ste­det. New skin for the old ceremony.

Oslo vil bli ver­dens leden­de elbil­by. Det er så typisk norsk: Man sat­ser på å bli ver­dens­mes­ter i en gren hvor det ikke er kon­kur­ran­se, og er vel­dig stolt når man “vin­ner”. Oslo har nett­opp blitt kåret til Euro­pas bes­te elbil­by, og man er så stol­te så. Det er ikke bare pres­sen som deler ut pri­ser til seg selv. Det­te er en eil­bil­or­ga­ni­sa­sjon som gir pri­ser til de som sat­ser på elbil.

Con­ti­nue read­ing For så har Oslo kom­mu­ne els­ket elbi­len

El-bil, ebøker, mva-fritak og EU/EØS

Det­te er egent­lig et litt langt svar på en Twit­ter-dis­ku­sjon om mva-fri­tak for el-bil. Finans­de­par­te­men­tet har fått litt kal­de føt­ter og vil kon­sul­te­re ESA før de utvi­der det­te til også å omfat­te mva-fri­tak ved leas­ing av el-biler. Det kan selv­føl­ge­lig bare være en van­lig Finans­de­par­te­ments­re­ak­sjon når det har gått opp for dem at inn­tekts­bort­fal­let ved avgifts­fri­ta­ket er enormt, og mye stør­re enn noen kun­ne fore­stil­le seg.

Man må ha i bak­ho­det at da el-bil­for­de­le­ne ble inn­ført, var el-bil en mar­gi­nal kurio­si­tet, som Think og Bud­dy. Styg­ge plast­bøt­ter som anta­ge­lig vil­le ha strø­ket med glans i enhver kol­li­sjons­test, og med begren­set rekke­vid­de. Det had­de ald­ri blitt gitt mva-fri­tak om ikke noen poli­ti­ke­re had­de drømt om bil­pro­duk­sjon i Nor­ge. At det skul­le gå til å sub­si­di­ere Tes­la, Nis­san, Ford, VW m.m., had­de man ikke sett for seg. Man had­de nok hel­ler ikke sett for seg at det skul­le få et så stort omfang og bli så mye pen­ger som det har blitt.

Con­ti­nue read­ing El-bil, ebø­ker, mva-fri­tak og EU/EØS

Fjern el-bilens kjøre- og parkeringsprivilegier nå!

Se på det­te bil­det, som viser hvor mye plass 60 per­soner kre­ver om de rei­ser med bil, buss eller sykkel.

Gavle_trafikkGjør et lite tanke­eks­pe­ri­ment. Tenk deg at vi byt­ter ut alle bile­ne på bil­det til venst­re med Tes­la­er og and­re el-biler. Vil­le det gitt noen for­skjell? Nei, selv­føl­ge­lig ikke.

Det er på tide å inn­se at hele idé­en om at hver enkelt skal kjø­re bil inn til byer og par­ke­re­re bilen der er fun­da­men­talt gal. I byer er bilen mer enn noe annet et plass­pro­blem. Det er for man­ge biler og de gir byen tra­fikk­in­farkt, uan­sett hva slags driv­stoff de bru­ker. Når Oslo sat­ser på å bli ver­dens el-bil­ho­ved­stad, så har kan kjørt seg langt inn i en blindgate.

Alle inci­ta­me­ne­ter som opp­ford­rer folk til å kjø­re bil inn til byer er kon­trpro­duk­ti­ve. Det vi har opp­nådd med all el-bil­sub­si­die­rin­gen og el-bil­pri­vi­le­gi­ene er at rik­folk fra Oslo vest hind­rer kol­lek­tiv­tra­fik­ken når de kjø­rer sine over­sub­si­di­er­te Tes­la­er inn mot byen. I til­legg taper man mye pen­ger på at de slip­per bom­pen­ger og kan par­ke­re gra­tis. Og det fører til at fle­re vel­ger bil når de skal inn­til byen.

Con­ti­nue read­ing Fjern el-bilens kjø­re- og par­ke­rings­pri­vi­le­gi­er nå!

Trafikkfarlige parkeringsregler for el-biler

Det er vel­kjent at alt for man­ge poli­ti­ke­re har fått elekt­ro­sjokk og har gitt el-bilis­te­ne menings­løst man­ge sub­si­di­er og for­de­ler. Det er åpen­bart at norsk poli­tikk fort­satt domi­ne­res av sto­re gut­ter som liker å leke med biler, og som gjør alt for at de skal kun­ne fort­set­te med det.

En av reg­le­ne som må være resul­tat av en full­sten­dig kort­slut­ning hos de som vil­le kas­te for­de­ler etter el-bil­ste­ne er For­skrift om offent­lig par­ke­rings­re­gu­le­ring og par­ke­rings­ge­byr § 9. Den­nes førs­te ledd lyder:

Kjøre­tøy­et skal plas­se­res som anvist ved skilt eller opp­mer­king, og innen­for opp­mer­ket felt der det­te fin­nes. Kjøre­tøy­et skal plas­se­res i fel­tets lengde­ret­ning. Elekt­risk og hydro­gen­dre­vet motor­vogn kan like­vel par­ke­re på tvers av fel­tets lengde­ret­ning der­som alle hju­le­ne er innen­for fel­tet og over­hen­get ut over fel­tet ikke over­sti­ger 40 centi­me­ter på hver side. På dis­se vil­kår kan fle­re sli­ke motor­vog­ner par­ke­re i sam­me felt.”

Con­ti­nue read­ing Tra­fikk­far­li­ge par­ke­rings­reg­ler for el-biler

MOMS-fritak for el-biler?? Absurd!

Jeg har ver­ken vært spe­si­elt opp­tatt av el-biler eller av moms. Det er vel der­for jeg har over­sett at el-biler har vært fri­tatt for moms helt fra 2000. Det­te er menings­løst. Skul­le man bru­ke mom­sen til å sti­mu­le­re noe, had­de det vært bed­re å sti­mu­le­re f.eks. sunn mat.

Det kan nok for­sva­res at el-biler har redu­sert bil­av­gift, i alle fall at de ikke har noen CO2-avgift. Men at den ved inn­kjøp skal fri­tas for den avgift vi ellers beta­ler for nød­ven­dig­hets­ar­tik­ler, det er menings­løst. Det er vans­ke­lig å se det­te som annet enn skjult sub­si­die­ring av for­sø­ket på å få til el-bil­pro­duk­sjon i Nor­ge. Noen lob­by­is­ter har snak­ket varmt for el-biler og mil­jø, og noen inves­to­rer og ord­fø­re­re har snak­ket enda var­me­re for arbeids­plas­ser (og sik­kert en lysen­de frem­tid for Nor­ge som el-bilprodusent).

Nå som både Think og Bud­dy er his­to­rie og det er slutt på norsk pro­duk­sjon av plast­bøt­ter med elekt­ro­mo­tor og fire hjul, er det ingen grunn til å opp­rett­hol­de moms­fri­ta­ket (som det ald­ri har vært noen god grunn til å inn­føre). Det er vel sann­syn­lig at også moms­fri­ta­ket vil være his­to­rie fra nes­te stats­bud­sjett. I føl­ge Dag­bla­det vil ikke regje­rin­gen len­ger fre­de de skatte­for­de­ler som el-biler har, noe det hel­ler ikke er noen grunn til.

Con­ti­nue read­ing MOMS-fri­tak for el-biler?? Absurd!