Tag Archives: El-bil

Norgesferie med elbil

De pla­ner vi had­de både for vår­en og som­mer­en ble, som for så man­ge and­re, kull­kas­tet av korona­pan­de­mi­en. Det ble Nor­ges­fe­rie. Nær­me­re bestemt en tur rundt Sør- og Vest­lan­det med elbil. Vi had­de en Jagu­ar i‑Pace fra Bil­kol­lek­ti­vet.

Vi kjør­te rundt Sør­lan­det til Stav­an­ger, der­fra via Ryfyl­ke til Hauge­sund, og via Har­dan­ger til Ber­gen.

Ved Låte­foss kun­ne man få dusjet bilen
På Fløy­en var det lagt til ret­te for syk­ling

Fra Ber­gen gikk turen nord­over, og vi kjør­te på kryss og tvers i ind­re og ytre Sogn, hvor vi blant annet stop­pet på Tor­vund.

Min olde­far far født på en av Tor­vund-går­de­ne, men flyt­tet der­fra

Turen fort­sat­te via Geir­an­ger, til­ba­ke til Sogn og Nord­fjord­eid, Stad, og der­et­ter over øyene til Åle­sund.

Vi kun­ne nyte utsik­ten til Geir­an­ger­fjor­den uten et enes­te cruis­skip.

Her­fra kjør­te vi til Åndals­nes hvor vi over­nat­tet, og gjor­de en avstik­ker opp Troll­sti­gen, opp Roms­da­len til Dom­bås med sis­te over­nat­ting på Otta, og der­fra E6 hjem.

Et mål var å fin­ne geocacher i dis­se områ­de­ne, men det går jeg ikke nær­me­re inn på. Det betyr at etap­pe­ne blir gans­ke kor­te, med man­ge stopp langs vei­en. En strek­ning som iføl­ge Goog­le maps skul­le ta ca 1,5–2 timer, kun­ne i prak­sis ta 6–8 timer inklu­si­ve stopp for å lete etter geocacher, spi­se mat osv. Med så man­ge stopp på litt mer­ke­li­ge ste­der, er indi­vi­du­ell trans­port det enes­te som fun­ge­rer. Hvis jeg had­de hatt 2,5 måne­der i ste­det for 2,5 uker, kun­ne jeg kan­skje ha syk­let. Men da had­de det blitt solo­tur for meg, uten fami­li­en. Dess­uten er man­ge av stig­nin­ge­ne på den­ne ruten hef­ti­ge­re enn hva jeg er i form til å syk­le opp.

Jeg synes lan­ge trans­port­etap­per med bil er kje­de­lig. Da fore­trek­ker jeg å rei­se til et sted som kan være utgangs­punkt for turen, og leie bil og/eller syk­kel der. Helst skul­le jeg ha reist mer med tog. Men Nor­ge er et uland når det gjel­der jern­bane, så det er ofte ikke et alte­ra­tiv ver­ken internt i Nor­ge eller til og fra and­re land. Der­for blir det fly ofte­re enn jeg liker. Men den­ne gan­gen skul­le vi kys­ten rundt i kor­te etap­per.

Mens vi var på ferie, les­te vi den­ne saken om lade­køer på nrk.no. Vi er debu­tan­ter når det gjel­der å ferie med elbil, men vi ble litt over­ras­ket over at det­te skul­le være så vans­ke­lig. Vi had­de ingen sto­re pro­ble­mer med å få ladet bilen, hvil­ket er utgangs­punk­tet for den­ne kom­men­ta­ren.

Et utgangs­punkt er å ikke leg­ge opp til len­ger dagsetap­per enn man kan rek­ke med fulla­det bil. Det­te kan sik­kert snus rundt til at man må ha en bil som har til­strek­ke­lig rekke­vid­de for en ikke alt­for ambi­siøs dagsetap­pe. “Vår” bil anga at den had­de strøm til 370–375 km når den var fulla­det. Jeg har ikke vel­dig god over­sikt over hvil­ke elbi­ler som fin­nes på mar­ke­det, men jeg har inn­trykk av at man­ge har en god del kor­te­re rekke­vid­de enn “vår” bil.

Noen gan­ger var vi ste­der hvor bilen kun­ne stå til lading over nat­ten, i par­ke­rings­hus, på hotel­ler mm. Det var greit, ved at vi had­de fulla­det bil nes­te mor­gen. Man­ge ste­der var det­te ikke en mulig­het. Vi sjek­ket da om det var hur­tig­la­de­re i næhe­ten av der vi skul­le over­nat­te. Jeg dro så ut for å set­te bilen til lading før fro­kost. Det var ikke så stor kon­kur­ran­se om dis­se lader­ne tid­lig på mor­ge­nen. Så kun­ne bilen lades mens vi spis­te fro­kost, pak­ket og sjek­ket ut. Og vi had­de en fulla­det eller i alle fall nes­ten fulla­det bil til dagens etap­pe.

Det enes­te ste­det hvor det­te med hur­tig­la­ding så ut til å kun­ne bli en utford­ring, var i Geir­an­ger. Der fin­nes, eller i alle fall fan­tes i juli 2020, bare én hur­tig­la­der. I alle fall klar­te ikke vi å fin­ne fle­re enn den­ne ene. Det vis­te seg å være man­ge van­li­ge lade­re på det ste­det hvor den­ne hur­tig­la­de­ren var. Jeg så i over­sik­ten i en av lade­ap­pe­ne at det skul­le være man­ge lade­plas­ser, så jeg dro dit rundt kl 06.00, slik at bilen skul­le rek­ke å bli bruk­bart ladet før vi skul­le vide­re, om hur­tig­la­de­ren ikke had­de vært ledig. Men det var den.

Om vi had­de sett det i tide, kun­ne bilen ha stått der over nat­ten. Men da måt­te vi ha kjørt bilen dit før vi spis­te mid­dag. Etter å ha spist mid­dag og druk­ket vin, var det helt uak­tu­elt å flyt­te bilen til en lade­sta­sjon. Åle­sund var også et sted vi ikke klar­te å fin­ne hur­tig­la­de­re, men der sat­te vi bilen i et par­ke­rings­hus med lade­mu­lig­he­ter over nat­ten. Så bilen var fulla­det da vi star­tet nes­te etap­pe.

Hvis mulig­he­ten bød seg, lot vi for sik­ker­hets skyld bilen stå til lading mens vi spis­te lunsj, eller had­de pau­se i nær­he­ten av en lade­sta­sjon av and­re grun­ner.

Våre til nå begren­se­de erfa­rin­ger med elbil, fikk meg til å reflek­te­re litt rundt plas­se­ring av lade­re. Man­ge er plas­sert ved ben­sin­sta­sjo­ner. Det er kan­skje en slags logikk i det­te, ved at ben­sin­sta­sjo­ner har vært og fort­satt i stor grad er kult­ste­der for bilis­ter. Men kjø­rer man elbil, er ben­sin­sta­sjo­ner gans­ke uin­ter­es­san­te.

Hotel­ler, cam­ping­plas­ser og and­re over­nat­tings­ste­der bør kun­ne til­by lade­plas­ser, som de selv­føl­ge­lig kan og bør ta betalt for. Den sam­me mulig­he­ten bør man ha i par­ke­rings­hus hvor man kan stå over nat­ten. Det­te behø­ver ikke være hur­tig­la­de­re.

De som bør sør­ge for å få instal­lert hur­tig­la­de­re er kjøpe­sent­re, vei­kro­er og and­re ste­der som gjer­ne vil at folk skal kom­me inn­om og bru­ke litt tid (og pen­ger) hos dem. Muse­er og and­re sever­dig­he­ter som vil at folk skal til­brin­ge tid hos dem, bør også sør­ge for ha hur­tig­la­der. Uten­for Bre­mu­se­et i Fjær­land var det hur­tig­la­der.

En av de mest menings­løst plas­ser­te lade­sta­sjo­ner vi var inn­om, var på en Circle‑K sta­sjon et sted som heter San­de, litt syd for Før­de. Vi had­de sett på en av appe­ne med over­sikt over lade­sa­sjo­ner at her skul­le det være hur­tig­la­der. Vi had­de litt lite strøm, uten at det var kri­tisk. Beho­vet for et toa­lett var nok mer kri­tisk enn beho­vet for lading av bil. Vi viss­te bare at det var en Circle‑K sta­sjon, og kjør­te inn­om for å gå på toa­let­tet, kan­skje kjø­pe litt “nød­pro­vi­ant”, og få litt eks­tra strøm til bilen sam­ti­dig. Det vis­te seg å vær en selv­be­tjent sta­sjon. Her var det ingen ting, annet enn selv­be­tjen­te ben­sin- og die­sel­pum­per, og lade­sta­sjon (med hur­tig­la­der). Det var ikke et toa­lett, ikke en kafe eller kiosk. Den var ikke en gang plas­sert slik at det var noen bus­ker som man kun­ne gå bak for å gjø­re sitt for­nød­ne. Ingen øns­ker å til­brin­ge tid et slikt sted. Så vi kob­let fra bilen etter at vi had­de kun­net kon­sta­te­re at her var det ikke noe av inter­es­se, og kjør­te vide­re til Før­de, som var slut­ten på den dagens etap­pe.

Sis­te etap­pe på søn­dag, fra Otta og hjem, var slik at det kun­ne være greit å få ladet bilen en gang under­veis, uten at det var kri­tisk. Men det var åpen­bart man­ge som had­de behov for å lade bilen på hjem­tu­ren, så da var det kø ved alle hur­tig­la­de­re. Vi fant et sted på Ringe­bu med langsom­la­der. Der kun­ne bilen stå, mens vi spis­te lunsj. Det ble ikke mye strøm på bilen, men det var nok til at vi kun­ne kom­me oss hjem uten rekke­vidde­angst, og få levert til­ba­ke bilen (og satt den til lading der bilen er sta­sjo­nert).

Det mel­des om økning i farts­bø­ter til nors­ke som­mer­bi­lis­ter. Hvis man kjø­rer den sam­me bilen ofte, får man en viss følel­se av hvor fort man kjø­rer. Siden jeg bru­ker gans­ke mye leie­bil og kol­lek­tiv­bil, kjø­rer jeg man­ge uli­ke biler. Når jeg får en kom­for­ta­bel Jagu­ar med vel­dig man­ge heste­kref­ter — jeg vet ikke hvor man­ge, kan det lett kom­me til å gå alt­for fort. For ikke ufor­va­ren­de å risi­ke­re farts­bø­ter og fører­kort­be­slag, plei­er jeg å set­te cruise­kon­trol­len omtrent på farts­gren­sen. Jeg sat­ser på at GPSen og farts­må­le­re som viser has­tig­he­ten langs vei­en, er mer pre­si­se enn bilens speedo­me­ter. Jeg kor­ri­ge­rer for mis­vis­ning, og stil­ler inn cruise­kon­trol­len der­et­ter.

Regn­bue mel­lom Åle­sund og Åndals­nes. Regn og sol om hver­and­re, det er vest­lands­vær.

Jeg har fle­re gan­ger kri­ti­sert Nor­ges elbil­po­li­tikk. Folk som mang­ler evne og/eller vil­je til å opp­fat­te nyan­ser, har ofte tol­ket det­te som om jeg er mot­stan­der av elbil. Det er jeg ikke.

Kon­sep­tet at man skal frak­te man­ge blikk­bok­ser på et par tonn hver, for å trans­por­te­re én og én per­son i kø av biler er ikke bære­kraf­tig, uan­sett hva slags motor bilen har og hva slags energi­bæ­rer man bru­ker. Gjen­nom sin elbil­po­li­tikk bru­ker Nor­ge vel­dig mye pen­ger på til­tak med i bes­te fall begren­set kli­ma- og miljø­ef­fekt. Dagens elbil­po­li­tikk hind­rer det som fak­tisk er miljø­venn­lig: Kol­lek­tiv­trans­port, ved at kol­lek­tiv­fel­te­ne fyl­les opp av elbi­ler. Elbil­po­li­tik­ken er grønn­vas­king av pri­vat­bi­lis­men.

Man­ge, dess­ver­re også man­ge poli­ti­ke­re og miljø­or­ga­ni­sa­sjo­ner, synes å tro at elbil er selve løs­nin­gen med stor L. Man snak­ker gjer­ne ikke om elbi­ler, men om null­ut­slipps­bi­ler, som er et mis­vi­sen­de mar­keds­fø­rings­ut­trykk. Det fin­nes ingen null­ut­slipps­bi­ler. Skal man vur­de­re utslipp, må man ta med hele kje­den fra råvare­ut­vin­ning til trans­port av fer­dig bil til mar­ke­de­ne, og selv­føl­ge­lig alle sider ved bruk av bilen. Elbi­ler bidrar til sveve­støv. De brå­ker like mye som fos­si­bi­ler, i alle fall om vi hol­der “penis­for­len­ge­re” som skal brå­ke uten­for. Og ikke minst: Elbil tar like mye plass som fos­si­bi­ler. Pri­vat­bil er et sær­de­les area­lin­ef­fek­ti­vit trans­port­mid­del, uav­hen­gig av motor og energi­bæ­rer. I byer er pri­vat­bi­ler først og fremst et plass­pro­blem, som ikke løses ved å byt­te motor.

I Nor­ge føres det en poli­tikk for å øke bil­tra­fik­ken. Det synes å være et mål om flest mulig elbi­ler på vei­ene. Jo fler elbi­ler det er på vei­ene, desto mer miljø­venn­li­ge tror man at man er. Det har len­ge vært byg­get motor­vei­er paral­lelt med jern­bane­lin­jer, som det ikke inves­te­res i. Da jeg på Twit­ter kri­ti­ser­te mang­len­de jern­bane­sat­sing, ble jeg møtt med at Nor­ge ald­ri har brukt mer, 26,8 mrd. Det hol­der til ca 7 km av den nye E18 som regje­rin­gen vil byg­ge vest for Oslo. Uan­sett var nok sat­sin­gen langt stør­re da f.eks. Ber­gens­ba­nen ble byg­get. Til sam­men­lig­ning har Avinor fått 5 mrd i “koro­na­s­tøt­te”, slik at den såkal­te jern­bane­sat­sin­gen er omtrent 5x koro­na­s­tøt­ten til fly­plass­ope­ra­tø­ren.

Det­te betyr ikke at man helt skal slut­te å kjø­re bil. Men poli­tik­ken bør ret­tes inn mot at det skal bli mind­re bil­kjø­ring, ikke mer. I Hel­sin­ki har man satt som mål at det skal bli unød­ven­dig å eie bil. I Oslo for­sø­ker byrå­det å føre en poli­tikk for å begren­se bil­bruk, men regje­rin­gen fører en poli­tikk for mer bil­kjø­ring. Vi tren­ger mas­siv sat­sing på kol­lek­tiv­tra­fikk, sær­lig jern­bane. Og vi tren­ger en stor­sa­ting på å leg­ge til ret­te for syk­ling, som kos­ter lite og gir gode resul­ta­ter.

Når man kri­ti­se­rer nye motor­vei­pro­sjek­ter, er sva­ret gjer­ne at det skal jo bare være “null­ut­slipps­bi­ler” som kjø­rer på dem. Slik blir det ikke. Selv om det ikke skul­le bli solgt en enes­te fos­si­bil etter 2025, vil det fort­satt kjø­re man­ge fos­sil­bi­ler på vei­ene i alle fall til etter 2040. Dess­uten er poli­ti­ker­ne for fei­ge til å gjø­re det som må til om man ikke vil ha salg av fos­sil­bi­ler etter 2025: Da må man ved­ta at etter det­te tids­punk­tet vil det ikke være til­latt å sel­ge nye fos­sil­bi­ler.

Hva som er utslip­pe­ne fra alle motor­vei­pro­sjek­te­ne i anleggs­pe­rioden, har ikke jeg sett noen tall på. Utslipp fra anlegg er visst noe man bare trek­ker fram når man skal tor­pe­de­re høy­has­tig­hets­tog og annen jern­bane­sat­sing. Man bryr seg ikke om slikt når det gjel­der motor­vei og bil.

Elbil er anta­ge­lig­vis mind­re ille enn fos­si­bi­ler. Vi har i dag en liten, gam­mel besin­dre­vet Peuge­ot. Den er 13–14 år gam­mel, men er ikke kjørt mer enn ca 50 000 km. Når den blir moden for utskif­ting, kjø­per vi anta­ge­lig­vis en rela­tivt liten elbil, som vil dek­ke fami­li­ens nor­ma­le bil­be­hov. Det har ingen hen­sikt å beta­le 400 000 eks­tra for en Jagu­ar eller en annen bil i til­sva­ren­de klas­se. Om vi igjen skul­le dra på bil­fe­rie i Nor­ge og øns­ke en litt stør­re bil, er det en bed­re og vel­dig mye bil­li­ge­re løs­ning å bru­ke en bil fra Bil­kol­lek­ti­vet eller en leie­bil. Man må bare pas­se på å bestil­le før alle and­re kom­mer på at de skal gjø­re det sam­me.

Fri oss fra elbilinvasjonen i byene

Bil­tra­fik­ken inn til Oslo øker. Elbi­lan­de­len øker, men det er en fat­tig trøst så len­ge den tota­le bil­tra­fik­ken øker.

Norsk elbil­po­li­tikk er norsk “miljø­po­li­tikk” i et nøtte­skall. Vi skal byt­te motor og eks­por­te­re de fles­te av miljø­pro­ble­me­ne, og ellers fort­set­te som før. Teko­no­lo­gi- og elktri­fi­se­rings­op­ti­mis­te­ne drøm­mer også om elekt­ris­ke fly, slik at vi også skal kun­ne fort­set­te å fly som før.

Nors­ke poli­ti­ke­re er fort­satt først og fremst opp­tatt av bil, men har inn­sett at de må pak­ke sin bil­en­tu­si­as­me inn i litt miljø­re­to­rikk. Da pas­ser elbil vel­dig godt.

Oslo har, eller i alle fall har hatt ambi­sjo­ner om å bli ver­dens elbil­ho­ved­stad. Det er en slik kon­kur­ran­se hvor Nor­ge ofte hev­der seg, for­di and­re ikke del­tar. Kan­skje får Oslo kon­kur­ran­se fra Ber­gen, men jeg har ikke sett at noen and­re byer har sli­ke ambi­sjo­ner. Vi hører ofte om “null­ut­slipps­bi­ler”. Det er et mis­vi­sen­de reklame­ut­trykk. Det fin­nes ingen null­ut­slipps­bi­ler. Skal man se på utslipp, må vi se på utslipp gjen­nom hele livs­lø­pet: Råvare­ut­vin­ning, pro­duk­sjon og trns­port til mar­ke­det. Elbi­ler har også uslipp fra dekksli­ta­sje og vei­s­li­ta­sje, bremse­s­li­ta­sje, osv, som and­re biler. Støy­en fra bil­tra­fik­ken er mest hjul­støy, og i liten grad motor­støy. Det er like mye hjul­støy fra elbi­ler som fra and­re biler.

Norsk elbil­po­li­tikk er en suk­sess, iføl­ge til­hen­ger­ne av norsk elbil­po­li­tikk. Elbil­po­li­tik­ken er i alle fall en suk­sess hvis suk­sess­kri­te­ri­et er flest mulig elbi­ler, for enhver pris. Opp­skrif­ten er enkel: Gi folk mas­se støt­te og and­re for­de­ler, og man­ge man­ge vil si “ja takk”, og ta imot. Selv om suk­sess­opp­skrif­ten er enkel, har ingen and­re land valgt å føl­ge Nor­ges eksem­pel. De har kan­skje skjønt noe som nors­ke poli­ti­ke­re ikke vil skjøn­ne. Oslo og and­re elek­tri­fi­ser­te byer i Nor­ge har lagt ut på det som i bes­te fall er en lang omvei, det er mer sann­syn­lig at det er en lang blind­gate. 

Con­ti­nue read­ing Fri oss fra elbil­in­va­sjo­nen i byene

Elbil — miljøpolitikkens slankepille

Vi vet det så godt: Vi bur­de spi­se mer fisk og grøn­sa­ker, og mind­re kjøtt, mind­re fett og mind­re suk­ker. Og vi bør mosjo­ne­re mer. Men det er så vans­ke­lig. Vi må fak­tisk gjø­re noe som er merk­bart for oss selv: Vi må leg­ge om livs­sti­len. Det vil vi ikke. Vi vil ha en quick-fix som gjør at vi kan fort­set­te som før, med litt bed­re sam­vit­tig­het. Det­te pro­fi­te­rer den sær­de­les tvil­som­me “helsekost”-bransjen på, som sel­ger oss dyre og tvil­som­me pro­duk­ter som skal kom­pen­se­re for og ret­te opp ska­de­ne etter vår uhel­di­ge livs­stil. For å site­re min lege­søs­ter om alle de vita­min­pil­ler og kost­til­skudd vi put­ter i oss: Det gir først og fremst dyr urin.

I mli­jø­po­li­tik­ken har elbil blitt Nor­ges slanke­pil­le. Sva­ret på de fles­te krav om utslipps­re­duk­sjon er elbil. Da kan vi fort­set­te å kjø­re bil som før. Og poli­ti­ker­ne kan fort­set­te å leg­ge til ret­te for mer bil­tra­fikk ved sta­dig nye, sto­re vei­pro­sjek­ter. De kan lal­le seg inn i en rosa tåke om at i frem­ti­den vil det være “miljø­venn­li­ge” biler som kjø­rer på dis­se vei­ene. Og poli­ti­ker­ne kan slip­pe å ta tak i de reel­le pro­ble­me­ne, noe dagens regje­ring og en tafatt oppo­si­sjon har gitt opp for len­ge siden.

Vi må erkjen­ne og ta kon­se­kven­se­ne av at selve kon­sep­tet om at vi skal bru­ke en plass­kre­ven­de boks på et til to tonn for å frak­te én per­son, ikke er bære­kraf­tig. Det kre­ver unød­ven­dig mye ener­gi, uan­sett energi­kil­de og energi­bæ­rer. I byene er pri­vat­bi­len vel så mye et plass­pro­blem som et utslipps­pro­blem. Elbi­len tar like stor plass som and­re biler, enten den kjø­rer eller er par­kert.

img_20161111_122219

En bære­kraf­tig poli­tikk må ha som mål å redu­se­re bil­tra­fik­ken, ikke å erstat­te dagens biler med en type biler med en annen motor. Hel­sing­fors har som mål at om ti år skal det være unød­ven­dig for folk som bor i byen å eie bil. Da begyn­ner det å lig­ne noe. I Paris ble bil­tra­fik­ken redu­sert med 40% fra 2001 til 2010. Det er resul­tat av en bevisst og vil­let poli­tikk. Geor­ge Pomp­i­dou, som var en eks­po­nent for den poli­tik­ken som også nors­ke poli­ti­ke­re har omfav­net, dog uten å si det høyt, om at byen må til­pas­se seg bilen, ikke omvendt. Han gjor­de mye for å øde­leg­ge Paris, blant annet ved å anleg­ge motor­vei­lig­nen­de vei­er langs Sei­nen. Noen har blitt stengt, og noen har vært som­mer­stengt. Nå er det ved­tatt å sten­ge dem perm­a­nent, et eksem­pel Oslo bør føl­ge ved å sten­ge f.eks. Dron­ning Eufe­mias gate for bil­tra­fikk.

I Nor­ge sat­ses det i prak­sis på å øke bil­tra­fik­ken, med en drøm om at det skal være “null­ut­slipps­bi­ler”.

Nor­ge har ført en van­vit­tig elbil­po­li­tikk. Den omta­les som suk­sess. Det er egent­lig mer­ke­lig at det ikke sel­ges fle­re elbi­ler. Når sta­ten kas­ter sto­re penge­be­løp og and­re for­de­ler etter folk, sier man selv­sagt ja takk. Det er også den enes­te lær­dom­men vi kan trek­ke av den nors­ke elbil­suk­ses­sen: Kast pen­ger etter folk, og gi dem man­ge and­re for­de­ler — og folk vil si ja takk og ta i mot.

Norsk elbil­po­li­tikk var indu­stri­støt­te. Nors­ke poli­ti­ke­re har ennå ikke helt klart å svel­ge at man i Sve­ri­ge klar­te å byg­ge opp en bil­in­du­stri, noe man ald­ri fikk til i Nor­ge. Nå skul­le det bli bil­in­du­stri i Nor­ge, og det skul­le bli frem­ti­dens biler: Elbi­ler. Den gang var elbi­ler tup­per­wa­re på hjul, med kort rekke­vid­de, elen­dig sik­ker­het og ingen kom­fort. De var til­nær­met usel­ge­li­ge. Noen direk­te støt­te til fab­rik­ke­ne, det kun­ne man ikke gi, det vil­le ha vært i strid med EUs stats­støtte­reg­ler. Men å skred­der­sy en gene­relt utfor­met ord­ning som i prak­sis bare vil­le kom­me Think og Bud­dy til gode, det kun­ne man gjø­re. Ingen bil­av­gift, ingen års­av­gift, fri­tak for mer­verdi­av­gift, ingen bom­pen­ger, gra­tis par­ke­ring, og til og med gra­tis strøm. Ingen norsk regje­ring vil­le ha fun­net på noe så kost­bart om det bare var snakk om mil­jø. Men når det gjel­der indu­stri­støt­te, da fin­nes det kna­pt gren­ser for hva nors­ke regje­rin­ger er vil­li­ge til å bru­ke, om de får lov.

Jeg har ingen ting imot elbil. Det vil være bra om nytte­tra­fikk i stør­re grad skjer med elbil. Men en poli­tikk som opp­ford­rer til mer bruk av pri­vat­bil, uan­sett energi­bæ­rer, er ikke miljø­po­li­tikk. Både i Paris og Lon­don gis det vis­se for­de­ler til elbi­ler, men ikke på en slik måte at det opp­ford­rer til å vel­ge (el)bil frem­for kol­lek­tiv­trans­port, syk­kel og gan­ge. I man­ge byer ser man små, elekt­ris­ke biler som utfø­rer ser­vice­opp­ga­ver, som den­ne i Lon­don.

simg_1170_dxo-1

Til­sva­ren­de biler har jeg sett i man­ge frans­ke byer. Om min hukom­mel­se stem­mer, så bruk­te man alle­re­de på 1970-tal­let elbi­ler som melke­bi­ler i Eng­land, den gang det fort­satt ble kjørt ut melk til folk om mor­ge­nen. I Paris er det også elbus­ser.

simg_2091_dxo

Nå er hel­ler ikke elbi­ler så miljø­venn­li­ge som deres for­kjem­pe­re vil ha det til. Man­ge har len­ge argu­men­tert for at det bør leg­ges til ret­te for kjøp av nyere, mer “miljø­venn­li­ge” biler. Da glem­mer man helt miljø­be­last­nin­gen som selve bil­pro­duk­sjo­nen med­fø­rer. Man må vur­de­re den tota­le miljø­be­last­nin­gen gjen­nom bilens leve­tid, ikke bare grense­be­last­nin­ge­ne ved hvert kjør­te kilo­me­ter.

Elbi­ler er bare miljø­venn­li­ge der man har en ren strøm­pro­duk­sjon, noe vi for en stor del har hatt i Nor­ge. Skjønt man har opp­da­get at det er gans­ke sto­re utlipp fra kraft­ma­ga­si­ner. Helt ny er ikke den­ne kunn­ska­pen. Den­ne artik­ke­len er fra 2005. Men poli­ti­ke­re luk­ker som van­lig øyne­ne når det duk­ker opp ube­ha­ge­lig kunn­skap. Men uan­sett: Hvis strøm­men pro­du­se­res fra olje eller kull, er ikke bruk av strøm spe­si­elt miljø­venn­lig.

Bat­te­ri­ene er et kapit­tel for seg. Det fin­nes ikke mye liti­um i ver­den, og vi bryr oss ikke om barne­ar­beid i far­li­ge gru­ver, og den slags detal­jer når det kan bidra til at vi kan kjø­re “miljø­venn­lig”. Og igjen kan det se ut som om vår gene­ra­sjon vil plynd­re jor­den for en begren­set og ikke for­ny­bar res­surs for å til­freds­stil­le våre egne, kort­sik­ti­ge behov.

Nor­ge har i åre­vis sat­set mak­si­malt på å pro­du­se­re skit­ten ener­gi (olje), og beta­ler litt avlat ved å gjø­re en mil­li­ar­dær i Cali­for­nia enda rike­re. REC og en pro­du­sent hvis navn jeg har glemt, star­tet sol­celle­pro­duk­sjon i Nor­ge. Men det­te var åpen­bart ikke den nors­ke sta­ten inter­es­sert i å være med å utvik­le. Så den virk­som­he­ten har for­svun­net ut av lan­det — og kom­mer nep­pe noen gang til­ba­ke.

Jern­ba­nen i Nor­ge har vært for­sømt i hele etter­krigs­ti­den. Våre poli­ti­ke­re har bare sat­set på bil og fly. Nå går det tog mel­lom Oslo og Stock­holm, til tross for Nor­ges mang­len­de sat­sing på jern­bane, og den er fak­tisk en suk­sess. Men nors­ke myn­dig­he­ter har gjort sitt bes­te for å hind­re det­te, ved ikke å byg­ge ut jern­ba­nen. Før en av de gan­ge­ne jern­bane­for­bin­del­sen ble ned­lagt, var Aften­pos­ten på tog­tur. Her er noe av beskri­vel­sen:

Se. Der er Moro­ku­li­en. Og der er gren­sen. Her­fra går det på skin­ner. Nå kan vi begyn­ne å kjø­re tog…Lokomotivfører Bent Rog­ne peker på farts­må­le­ren. Den gjør noen byks. 130, 140, 150, 160, vi er i Sve­ri­ge, nå.- Fra Karl­stad til Stock­holm går det i mel­lom 180 og 200 hele vei­en. I Nor­ge har vi fine tog, men elen­dig infra­struk­tur. Det er som å kjø­re Fer­ra­ri på en potet­åker, for­kla­rer Rog­ne.”

Folk vil åpen­bart rei­se med tog, og antal­let avgan­ger øker til tross for at det ikke er gjort noe for å bed­re infra­struk­tu­ren på norsk side. I ste­det byg­ger man ny motor­vei paral­lelt med den gam­le og håp­løst for­el­de­de jern­ba­nen. Sør­lands­ba­nen er en krong­le­te krøt­ter­sti. Man vil byg­ge ny vei mel­lom Kris­tian­sand og Stav­an­ger. Men det som bur­de ha vært byg­get først, er en ny og moder­ne jern­bane.

Nå arbei­des det hel­dig­vis med nu jern­bane mel­lom Lar­vik og Pors­grunn, en strek­ning hvor jern­ba­nen gikk en stor omvei. Men selv­sagt byg­ges den­ne etter at man har byg­get ny motor­vei — slik prio­ri­te­res det i Nor­ge. I 2008 uttal­te AP-poli­ti­ker Robin Kåss i Pors­grunn at det gikk for­te­re å syk­le enn å ta toget fra Lar­vik til Pors­grunn. Seks syk­lis­ter fra Gren­land Sykle­klubb tok utford­rin­gen og stil­te opp på Lar­vik sta­sjon for å kon­kur­re­re med toget om hvem som kom først til Pors­runn sta­sjon. Syk­lis­te­ne vant. Siden den gang har motor­vei­ut­byg­gin­gen gjort det vans­ke­li­ge­re, til dels ulov­lig å syk­le den­ne strek­nin­gen, så syk­lis­te­ne vil­le nep­pe ha vun­net i dag — i alle fall ikke om de had­de syk­let lov­lig.

Det kan godt hen­de det kan være nød­ven­dig å gi for­de­ler og sub­si­di­ere en ny tek­no­lo­gi. Men den nors­ke ord­nin­gen er mak­si­malt idio­tisk utfor­met: Full­sten­dig og ube­gren­set avgifts­fri­tak. Jo dyre­re bil man kjø­per, desto mer sub­si­di­e­res man. Eller sagt på en litt annen måte: Jo rike­re du er, desto mer støt­te får du av sta­ten. Det å gi mest til de rikes­te er “god” Høy­re og FrP-poli­tikk, men jeg for­står ikke at and­re par­ti­er er mer på gal­ska­pen. Det nors­ke mar­ke­det er lite. Nå sat­ses det elbi­ler i Kina, som i den­ne sam­men­hen­gen vil bety langt mer enn Nor­ge. Også i USA ble det sat­set på elbil, men det kan vel også gå en usik­ker frem­tid i møte når Trump over­tar som pre­si­dent.

Aston Mar­tin har vars­let om at de kom­mer med en elbil. Hvis man øns­ker å vise at man er både rik og sam­ti­dig frem­stå som miljø­venn­lig, da må man for­te seg å kjø­pe en elekt­risk Aston Mar­tin før noen poli­ti­ke­re kom­mer til for­nuft. Jagu­ar har vars­let at de vil gå i stru­pen på Tes­la. Visst­nok arbei­der både Fer­ra­ri og Rolls Royce med elbi­ler.

And­re land gir også for­de­ler til de som kjø­per elbil. Så vidt jeg vet gis det et til­skudd ved kjøp av elbil i Tysk­land, og man­ge land har par­ke­rings­plas­ser med lade­sta­sjo­ner for­be­holdt elbil. Men til­skud­det gis i form av det bestemt, eller et begren­set penge­be­løp. Det er ikke ube­gren­set sub­si­die­rings­gal­skap som i Nor­ge.

Redak­tør Gun­nar Stav­rum i Nett­avi­sen har­lel­ser­te for en tid siden over at Oslo kom­mu­ne ga 5.000 kr i støt­te til folk som kjøp­te elsyk­ler. Nå er elsyk­ler langt bed­re for sam­fun­net enn elbi­ler. Dess­uten var ord­nin­gen for­nuf­tig utfor­met, med et begren­set penge­be­løp. Men det var sub­si­die­ring av de rike, skrev Gun­nar Stav­rum. Det had­de han nok rett i. Men det var små­pen­ger sam­men­lig­net med hvor­dan sta­ten sub­si­di­e­rer de rike gjen­ne­om sin elbil­po­li­tikk. Og elbil­støt­te, det er Gun­nar Stav­rum for. Folk kjø­per elbil som bil nr 2 eller 3, og bru­ker fos­si­bil ved siden av. Og de vel­ger å kjø­re (el)bil frem­for å rei­se kol­lek­tivt eller syk­le.

I Nor­ge har Arbei­der­par­ti­et kom­met med det åpen­bart for­nuf­ti­ge for­sla­get å begren­se avgifts­fri­ta­ket for elbil. Avgifts­fri­tak begren­set opp­ad til et visst beløp er den enes­te for­nuf­ti­ge utford­rin­gen. Selv­sagt kas­ter man­ge seg over det, og kal­ler det et angrep på Tes­la. I dag domi­ne­rer Tes­la luk­sus­seg­men­tet av elbi­ler. Men der blir de ikke ale­ne len­ge.

Tesla­ei­er og Venstre­po­li­ti­ker Abid Raja, har kom­met med noen av de tåpe­ligs­te utta­lel­se­ne om det­te. Det­te sa han til NRK:

Det føy­er seg inn i den mis­un­nel­sen vi ser kom­me til uttrykk mot Tes­la man­ge ste­der

Det er sto­re gut­ter som fort­satt liker å leke med biler, og de domi­ne­rer fort­satt poli­tik­ken. De har opp­blås­te selv­bil­der, og tror at res­ten av ver­den ser opp til og mis­un­ner dem. Og nå som Opel har lan­sert elbil med lang rekke­vid­de, mis­ter Abid Raja og and­re rekke­vidde­angs­ten som argu­ment for å opp­rett­hol­de sub­si­die­ring av luk­sus­bi­ler.

Jeg er fak­tisk ikke mis­un­ne­lig på din Tes­la, Abid Raja. Min erfa­ring, etter å ha bodd sen­tralt i byen (Frog­ner) med bil i 25 år, er at det en befri­el­se å ikke len­ger eie bil. Da slip­per jeg blant annet å syn­ge i det surt­klin­gen­de gråte­ko­ret (nå som “hyle­kor” har blitt en heders­be­teg­nel­se, kan jeg ikke bru­ke den) av Frog­ner­bi­lis­ter som ikke vil gi plass til folk som syk­ler. Jeg har det mes­te innen gang- og sykkel­av­stand. Har jeg behov for bil, er det lett å få tak i en.

Nors­ke poli­ti­ke­res mange­åri­ge for­søm­mel­se av jern­ba­nen, gjør at toget dess­ver­re ofte ikke er et rea­lis­tisk alter­na­tiv på litt leng­re rei­ser. Så mitt per­son­li­ge miljø­regn­skap tyn­ges av for man­ge fly­rei­ser. For ikke len­ge siden var jeg i Stock­holm. Jeg vil­le gjer­ne ha reist med tog. Men det lot seg dess­ver­re ikke gjø­re å få reise­pla­nen til å gå opp med tog, så det ble fly like­vel. Hvis nors­ke poli­ti­ke­re had­de men alvor med miljø­venn­lig trans­port, had­de de sat­set mas­sivt på jern­bane­ut­byg­ging og på å redu­se­re trans­port­be­ho­vet. De had­de skrin­lagt alle sto­re vei­pro­sjek­ter, og sagt at elbil­sat­sin­gen var en blind­gate som vi må kom­me oss ut av.

Det mes­te i Nor­ge, også miljø­venn­lig trans­port med f.eks. jern­bane, er mer­verdi­av­gifts­plik­tig. At elbil skal være så vik­tig for sam­fun­net at det må beløn­nes med fri­tak for mer­verdi­av­gift, er gal­skap. Om jeg hus­ker rett, ble kon­se­kven­se­ne av det­te avgifts­fri­ta­ket ikke vur­dert, da det ikke var noen som reg­net med at elbi­le­ne vil­le få noen sær­lig betyd­ning.

Sto­re gut­ter liker dyrt leke­tøy. Det gjør for så vidt jeg også, selv om jeg ikke len­ger synes det er sær­lig inter­es­sant å leke med biler. Nå har de fått for seg at selv­kjø­ren­de biler også er et klima­til­tak, for­stå det den som kan. Leke­tøys­mi­nis­ter Ketil Sol­vik-Olsen vil også sat­se på dro­ner. Snart må vi ikke bare pas­se oss for bil­tra­fikk, men også for moto­ri­ser­te mons­ter­veps som kom­mer susen­de i hode­høy­de for å leve­re piz­za, post eller noe annet.

I den grad det er en CO2-kom­po­nent i bil­av­gif­ten, er det selv­sagt greit at man ikke beta­ler CO2-avgift for biler uten sli­ke utslipp. Men man må se på utslip­pet inklu­dert pro­duk­sjon, ikke bare når bile­ne bru­kes etter at de er fer­dig pro­du­sert. Men elbi­ler sli­ter like mye på vei­ene og virv­ler opp like mye støv som and­re biler.

Elbi­le­ne tar like stor plass som and­re biler. Å opp­ford­re folk til å kjø­re elbil inn i byen ved å gi gra­tis bom­pas­se­ring og gra­tis par­ke­ring, er å mot­ar­bei­de miljø­venn­lig trans­port ved kol­lek­tiv, syk­kel og gan­ge. Det er også menings­løst at eil­bi­lis­te­ne skal kun­ne gjø­re kol­lek­tiv­tra­fik­ken dår­li­ge­re ved å fyl­le opp kol­lek­tiv­fel­te­ne. Og hvor­for skal ikke elbi­lis­te­ne beta­le for sin egen strøm?

  • Gjør elbi­ler mva-plik­ti­ge.
  • Sett et tak på fri­ta­ket for engangs­av­gift ved kjøp av elbil.
  • Få elbi­le­ne ut av kol­lek­tiv­fel­te­ne.
  • Krev bom­pen­ger også fra elbi­lis­ter.
  • La elbi­lis­ter beta­le for par­ke­ring.
  • La elbi­lis­ter beta­le for sin egen strøm.

For så har Oslo kommune elsket elbilen

at de ga dem en del av hoved­syk­kel­vei­net­tet,
for at hver den som tror på dem
ikke skal bli utla­det,
men ha evig, gra­tis lade­strøm.

Oslos høyre­gut­ter liker å leke med biler. Men selv bil­gla­de høyre­gut­ter har fått med seg at det er for poli­tisk ukor­rekt å hol­de å med ben­sin­slu­ken­de V8-ere og V12-ere. Der­for har man alli­ert seg med Teslas frems­te PR-agent i Nor­ge, Fre­de­ric Hau­ge, og sat­ser på elbil i ste­det. New skin for the old cere­mo­ny.

Oslo vil bli ver­dens leden­de elbil­by. Det er så typisk norsk: Man sat­ser på å bli ver­dens­mes­ter i en gren hvor det ikke er kon­kur­ran­se, og er vel­dig stolt når man “vin­ner”. Oslo har nett­opp blitt kåret til Euro­pas bes­te elbil­by, og man er så stol­te så. Det er ikke bare pres­sen som deler ut pri­ser til seg selv. Det­te er en eil­bil­or­ga­ni­sa­sjon som gir pri­ser til de som sat­ser på elbil.

Con­ti­nue read­ing For så har Oslo kom­mu­ne els­ket elbi­len

El-bil, ebøker, mva-fritak og EU/EØS

Det­te er egent­lig et litt langt svar på en Twit­ter-dis­ku­sjon om mva-fri­tak for el-bil. Finans­de­par­te­men­tet har fått litt kal­de føt­ter og vil kon­sul­te­re ESA før de utvi­der det­te til også å omfat­te mva-fri­tak ved leas­ing av el-biler. Det kan selv­føl­ge­lig bare være en van­lig Finans­de­par­te­ments­re­ak­sjon når det har gått opp for dem at inn­tekts­bort­fal­let ved avgifts­fri­ta­ket er enormt, og mye stør­re enn noen kun­ne fore­stil­le seg.

Man må ha i bak­ho­det at da el-bil­for­de­le­ne ble inn­ført, var el-bil en mar­gi­nal kurio­si­tet, som Think og Bud­dy. Styg­ge plast­bøt­ter som anta­ge­lig vil­le ha strø­ket med glans i enhver kol­li­sjons­test, og med begren­set rekke­vid­de. Det had­de ald­ri blitt gitt mva-fri­tak om ikke noen poli­ti­ke­re had­de drømt om bil­pro­duk­sjon i Nor­ge. At det skul­le gå til å sub­si­di­ere Tes­la, Nis­san, Ford, VW m.m., had­de man ikke sett for seg. Man had­de nok hel­ler ikke sett for seg at det skul­le få et så stort omfang og bli så mye pen­ger som det har blitt.

Con­ti­nue read­ing El-bil, ebø­ker, mva-fri­tak og EU/EØS

Fjern el-bilens kjøre- og parkeringsprivilegier nå!

Se på det­te bil­det, som viser hvor mye plass 60 per­soner kre­ver om de rei­ser med bil, buss eller syk­kel.

Gavle_trafikkGjør et lite tanke­eks­pe­ri­ment. Tenk deg at vi byt­ter ut alle bile­ne på bil­det til venst­re med Tes­la­er og and­re el-biler. Vil­le det gitt noen for­skjell? Nei, selv­føl­ge­lig ikke.

Det er på tide å inn­se at hele idé­en om at hver enkelt skal kjø­re bil inn til byer og par­ke­re­re bilen der er fun­da­men­talt gal. I byer er bilen mer enn noe annet et plass­pro­blem. Det er for man­ge biler og de gir byen tra­fikk­in­farkt, uan­sett hva slags driv­stoff de bru­ker. Når Oslo sat­ser på å bli ver­dens el-bil­ho­ved­stad, så har kan kjørt seg langt inn i en blind­gate.

Alle inci­ta­me­ne­ter som opp­ford­rer folk til å kjø­re bil inn til byer er kon­trpro­duk­ti­ve. Det vi har opp­nådd med all el-bil­sub­si­die­rin­gen og el-bil­pri­vi­le­gi­ene er at rik­folk fra Oslo vest hind­rer kol­lek­tiv­tra­fik­ken når de kjø­rer sine over­sub­si­di­er­te Tes­la­er inn mot byen. I til­legg taper man mye pen­ger på at de slip­per bom­pen­ger og kan par­ke­re gra­tis. Og det fører til at fle­re vel­ger bil når de skal inn­til byen.

Con­ti­nue read­ing Fjern el-bilens kjø­re- og par­ke­rings­pri­vi­le­gi­er nå!

Trafikkfarlige parkeringsregler for el-biler

Det er vel­kjent at alt for man­ge poli­ti­ke­re har fått elekt­ro­sjokk og har gitt el-bilis­te­ne menings­løst man­ge sub­si­di­er og for­de­ler. Det er åpen­bart at norsk poli­tikk fort­satt domi­ne­res av sto­re gut­ter som liker å leke med biler, og som gjør alt for at de skal kun­ne fort­set­te med det.

En av reg­le­ne som må være resul­tat av en full­sten­dig kort­slut­ning hos de som vil­le kas­te for­de­ler etter el-bil­ste­ne er For­skrift om offent­lig par­ke­rings­re­gu­le­ring og par­ke­rings­ge­byr § 9. Den­nes førs­te ledd lyder:

Kjøre­tøy­et skal plas­se­res som anvist ved skilt eller opp­mer­king, og innen­for opp­mer­ket felt der det­te fin­nes. Kjøre­tøy­et skal plas­se­res i fel­tets lengde­ret­ning. Elekt­risk og hydro­gen­dre­vet motor­vogn kan like­vel par­ke­re på tvers av fel­tets lengde­ret­ning der­som alle hju­le­ne er innen­for fel­tet og over­hen­get ut over fel­tet ikke over­sti­ger 40 centi­me­ter på hver side. På dis­se vil­kår kan fle­re sli­ke motor­vog­ner par­ke­re i sam­me felt.”

Con­ti­nue read­ing Tra­fikk­far­li­ge par­ke­rings­reg­ler for el-biler

MOMS-fritak for el-biler?? Absurd!

Jeg har ver­ken vært spe­si­elt opp­tatt av el-biler eller av moms. Det er vel der­for jeg har over­sett at el-biler har vært fri­tatt for moms helt fra 2000. Det­te er menings­løst. Skul­le man bru­ke mom­sen til å sti­mu­le­re noe, had­de det vært bed­re å sti­mu­le­re f.eks. sunn mat.

Det kan nok for­sva­res at el-biler har redu­sert bil­av­gift, i alle fall at de ikke har noen CO2-avgift. Men at den ved inn­kjøp skal fri­tas for den avgift vi ellers beta­ler for nød­ven­dig­hets­ar­tik­ler, det er menings­løst. Det er vans­ke­lig å se det­te som annet enn skjult sub­si­die­ring av for­sø­ket på å få til el-bil­pro­duk­sjon i Nor­ge. Noen lob­by­is­ter har snak­ket varmt for el-biler og mil­jø, og noen inves­to­rer og ord­fø­re­re har snak­ket enda var­me­re for arbeids­plas­ser (og sik­kert en lysen­de frem­tid for Nor­ge som el-bil­pro­du­sent).

Nå som både Think og Bud­dy er his­to­rie og det er slutt på norsk pro­duk­sjon av plast­bøt­ter med elekt­ro­mo­tor og fire hjul, er det ingen grunn til å opp­rett­hol­de moms­fri­ta­ket (som det ald­ri har vært noen god grunn til å inn­føre). Det er vel sann­syn­lig at også moms­fri­ta­ket vil være his­to­rie fra nes­te stats­bud­sjett. I føl­ge Dag­bla­det vil ikke regje­rin­gen len­ger fre­de de skatte­for­de­ler som el-biler har, noe det hel­ler ikke er noen grunn til.

Con­ti­nue read­ing MOMS-fri­tak for el-biler?? Absurd!