Tag Archives: El-bil

Norgesferie med elbil

De planer vi hadde både for våren og sommeren ble, som for så mange andre, kullkastet av koronapandemien. Det ble Norgesferie. Nærmere bestemt en tur rundt Sør- og Vestlandet med elbil. Vi hadde en Jaguar i-Pace fra Bilkollektivet.

Vi kjørte rundt Sørlandet til Stavanger, derfra via Ryfylke til Haugesund, og via Hardanger til Bergen.

Ved Låtefoss kunne man få dusjet bilen
På Fløyen var det lagt til rette for sykling

Fra Bergen gikk turen nordover, og vi kjørte på kryss og tvers i indre og ytre Sogn, hvor vi blant annet stoppet på Torvund.

Min oldefar far født på en av Torvund-gårdene, men flyttet derfra

Turen fortsatte via Geiranger, tilbake til Sogn og Nordfjordeid, Stad, og deretter over øyene til Ålesund.

Vi kunne nyte utsikten til Geirangerfjorden uten et eneste cruisskip.

Herfra kjørte vi til Åndalsnes hvor vi overnattet, og gjorde en avstikker opp Trollstigen, opp Romsdalen til Dombås med siste overnatting på Otta, og derfra E6 hjem.

Et mål var å finne geocacher i disse områdene, men det går jeg ikke nærmere inn på. Det betyr at etappene blir ganske korte, med mange stopp langs veien. En strekning som ifølge Google maps skulle ta ca 1,5-2 timer, kunne i praksis ta 6-8 timer inklusive stopp for å lete etter geocacher, spise mat osv. Med så mange stopp på litt merkelige steder, er individuell transport det eneste som fungerer. Hvis jeg hadde hatt 2,5 måneder i stedet for 2,5 uker, kunne jeg kanskje ha syklet. Men da hadde det blitt solotur for meg, uten familien. Dessuten er mange av stigningene på denne ruten heftigere enn hva jeg er i form til å sykle opp.

Jeg synes lange transportetapper med bil er kjedelig. Da foretrekker jeg å reise til et sted som kan være utgangspunkt for turen, og leie bil og/eller sykkel der. Helst skulle jeg ha reist mer med tog. Men Norge er et uland når det gjelder jernbane, så det er ofte ikke et alterativ verken internt i Norge eller til og fra andre land. Derfor blir det fly oftere enn jeg liker. Men denne gangen skulle vi kysten rundt i korte etapper.

Mens vi var på ferie, leste vi denne saken om ladekøer på nrk.no. Vi er debutanter når det gjelder å ferie med elbil, men vi ble litt overrasket over at dette skulle være så vanskelig. Vi hadde ingen store problemer med å få ladet bilen, hvilket er utgangspunktet for denne kommentaren.

Et utgangspunkt er å ikke legge opp til lenger dagsetapper enn man kan rekke med fulladet bil. Dette kan sikkert snus rundt til at man må ha en bil som har tilstrekkelig rekkevidde for en ikke altfor ambisiøs dagsetappe. “Vår” bil anga at den hadde strøm til 370-375 km når den var fulladet. Jeg har ikke veldig god oversikt over hvilke elbiler som finnes på markedet, men jeg har inntrykk av at mange har en god del kortere rekkevidde enn “vår” bil.

Noen ganger var vi steder hvor bilen kunne stå til lading over natten, i parkeringshus, på hoteller mm. Det var greit, ved at vi hadde fulladet bil neste morgen. Mange steder var dette ikke en mulighet. Vi sjekket da om det var hurtigladere i næheten av der vi skulle overnatte. Jeg dro så ut for å sette bilen til lading før frokost. Det var ikke så stor konkurranse om disse laderne tidlig på morgenen. Så kunne bilen lades mens vi spiste frokost, pakket og sjekket ut. Og vi hadde en fulladet eller i alle fall nesten fulladet bil til dagens etappe.

Det eneste stedet hvor dette med hurtiglading så ut til å kunne bli en utfordring, var i Geiranger. Der finnes, eller i alle fall fantes i juli 2020, bare én hurtiglader. I alle fall klarte ikke vi å finne flere enn denne ene. Det viste seg å være mange vanlige ladere på det stedet hvor denne hurtigladeren var. Jeg så i oversikten i en av ladeappene at det skulle være mange ladeplasser, så jeg dro dit rundt kl 06.00, slik at bilen skulle rekke å bli brukbart ladet før vi skulle videre, om hurtigladeren ikke hadde vært ledig. Men det var den.

Om vi hadde sett det i tide, kunne bilen ha stått der over natten. Men da måtte vi ha kjørt bilen dit før vi spiste middag. Etter å ha spist middag og drukket vin, var det helt uaktuelt å flytte bilen til en ladestasjon. Ålesund var også et sted vi ikke klarte å finne hurtigladere, men der satte vi bilen i et parkeringshus med lademuligheter over natten. Så bilen var fulladet da vi startet neste etappe.

Hvis muligheten bød seg, lot vi for sikkerhets skyld bilen stå til lading mens vi spiste lunsj, eller hadde pause i nærheten av en ladestasjon av andre grunner.

Våre til nå begrensede erfaringer med elbil, fikk meg til å reflektere litt rundt plassering av ladere. Mange er plassert ved bensinstasjoner. Det er kanskje en slags logikk i dette, ved at bensinstasjoner har vært og fortsatt i stor grad er kultsteder for bilister. Men kjører man elbil, er bensinstasjoner ganske uinteressante.

Hoteller, campingplasser og andre overnattingssteder bør kunne tilby ladeplasser, som de selvfølgelig kan og bør ta betalt for. Den samme muligheten bør man ha i parkeringshus hvor man kan stå over natten. Dette behøver ikke være hurtigladere.

De som bør sørge for å få installert hurtigladere er kjøpesentre, veikroer og andre steder som gjerne vil at folk skal komme innom og bruke litt tid (og penger) hos dem. Museer og andre severdigheter som vil at folk skal tilbringe tid hos dem, bør også sørge for ha hurtiglader. Utenfor Bremuseet i Fjærland var det hurtiglader.

En av de mest meningsløst plasserte ladestasjoner vi var innom, var på en Circle-K stasjon et sted som heter Sande, litt syd for Førde. Vi hadde sett på en av appene med oversikt over ladesasjoner at her skulle det være hurtiglader. Vi hadde litt lite strøm, uten at det var kritisk. Behovet for et toalett var nok mer kritisk enn behovet for lading av bil. Vi visste bare at det var en Circle-K stasjon, og kjørte innom for å gå på toalettet, kanskje kjøpe litt “nødproviant”, og få litt ekstra strøm til bilen samtidig. Det viste seg å vær en selvbetjent stasjon. Her var det ingen ting, annet enn selvbetjente bensin- og dieselpumper, og ladestasjon (med hurtiglader). Det var ikke et toalett, ikke en kafe eller kiosk. Den var ikke en gang plassert slik at det var noen busker som man kunne gå bak for å gjøre sitt fornødne. Ingen ønsker å tilbringe tid et slikt sted. Så vi koblet fra bilen etter at vi hadde kunnet konstatere at her var det ikke noe av interesse, og kjørte videre til Førde, som var slutten på den dagens etappe.

Siste etappe på søndag, fra Otta og hjem, var slik at det kunne være greit å få ladet bilen en gang underveis, uten at det var kritisk. Men det var åpenbart mange som hadde behov for å lade bilen på hjemturen, så da var det kø ved alle hurtigladere. Vi fant et sted på Ringebu med langsomlader. Der kunne bilen stå, mens vi spiste lunsj. Det ble ikke mye strøm på bilen, men det var nok til at vi kunne komme oss hjem uten rekkeviddeangst, og få levert tilbake bilen (og satt den til lading der bilen er stasjonert).

Det meldes om økning i fartsbøter til norske sommerbilister. Hvis man kjører den samme bilen ofte, får man en viss følelse av hvor fort man kjører. Siden jeg bruker ganske mye leiebil og kollektivbil, kjører jeg mange ulike biler. Når jeg får en komfortabel Jaguar med veldig mange hestekrefter — jeg vet ikke hvor mange, kan det lett komme til å gå altfor fort. For ikke uforvarende å risikere fartsbøter og førerkortbeslag, pleier jeg å sette cruisekontrollen omtrent på fartsgrensen. Jeg satser på at GPSen og fartsmålere som viser hastigheten langs veien, er mer presise enn bilens speedometer. Jeg korrigerer for misvisning, og stiller inn cruisekontrollen deretter.

Regnbue mellom Ålesund og Åndalsnes. Regn og sol om hverandre, det er vestlandsvær.

Jeg har flere ganger kritisert Norges elbilpolitikk. Folk som mangler evne og/eller vilje til å oppfatte nyanser, har ofte tolket dette som om jeg er motstander av elbil. Det er jeg ikke.

Konseptet at man skal frakte mange blikkbokser på et par tonn hver, for å transportere én og én person i kø av biler er ikke bærekraftig, uansett hva slags motor bilen har og hva slags energibærer man bruker. Gjennom sin elbilpolitikk bruker Norge veldig mye penger på tiltak med i beste fall begrenset klima- og miljøeffekt. Dagens elbilpolitikk hindrer det som faktisk er miljøvennlig: Kollektivtransport, ved at kollektivfeltene fylles opp av elbiler. Elbilpolitikken er grønnvasking av privatbilismen.

Mange, dessverre også mange politikere og miljøorganisasjoner, synes å tro at elbil er selve løsningen med stor L. Man snakker gjerne ikke om elbiler, men om nullutslippsbiler, som er et misvisende markedsføringsuttrykk. Det finnes ingen nullutslippsbiler. Skal man vurdere utslipp, må man ta med hele kjeden fra råvareutvinning til transport av ferdig bil til markedene, og selvfølgelig alle sider ved bruk av bilen. Elbiler bidrar til svevestøv. De bråker like mye som fossibiler, i alle fall om vi holder “penisforlengere” som skal bråke utenfor. Og ikke minst: Elbil tar like mye plass som fossibiler. Privatbil er et særdeles arealineffektivit transportmiddel, uavhengig av motor og energibærer. I byer er privatbiler først og fremst et plassproblem, som ikke løses ved å bytte motor.

I Norge føres det en politikk for å øke biltrafikken. Det synes å være et mål om flest mulig elbiler på veiene. Jo fler elbiler det er på veiene, desto mer miljøvennlige tror man at man er. Det har lenge vært bygget motorveier parallelt med jernbanelinjer, som det ikke investeres i. Da jeg på Twitter kritiserte manglende jernbanesatsing, ble jeg møtt med at Norge aldri har brukt mer, 26,8 mrd. Det holder til ca 7 km av den nye E18 som regjeringen vil bygge vest for Oslo. Uansett var nok satsingen langt større da f.eks. Bergensbanen ble bygget. Til sammenligning har Avinor fått 5 mrd i “koronastøtte”, slik at den såkalte jernbanesatsingen er omtrent 5x koronastøtten til flyplassoperatøren.

Dette betyr ikke at man helt skal slutte å kjøre bil. Men politikken bør rettes inn mot at det skal bli mindre bilkjøring, ikke mer. I Helsinki har man satt som mål at det skal bli unødvendig å eie bil. I Oslo forsøker byrådet å føre en politikk for å begrense bilbruk, men regjeringen fører en politikk for mer bilkjøring. Vi trenger massiv satsing på kollektivtrafikk, særlig jernbane. Og vi trenger en storsating på å legge til rette for sykling, som koster lite og gir gode resultater.

Når man kritiserer nye motorveiprosjekter, er svaret gjerne at det skal jo bare være “nullutslippsbiler” som kjører på dem. Slik blir det ikke. Selv om det ikke skulle bli solgt en eneste fossibil etter 2025, vil det fortsatt kjøre mange fossilbiler på veiene i alle fall til etter 2040. Dessuten er politikerne for feige til å gjøre det som må til om man ikke vil ha salg av fossilbiler etter 2025: Da må man vedta at etter dette tidspunktet vil det ikke være tillatt å selge nye fossilbiler.

Hva som er utslippene fra alle motorveiprosjektene i anleggsperioden, har ikke jeg sett noen tall på. Utslipp fra anlegg er visst noe man bare trekker fram når man skal torpedere høyhastighetstog og annen jernbanesatsing. Man bryr seg ikke om slikt når det gjelder motorvei og bil.

Elbil er antageligvis mindre ille enn fossibiler. Vi har i dag en liten, gammel besindrevet Peugeot. Den er 13-14 år gammel, men er ikke kjørt mer enn ca 50 000 km. Når den blir moden for utskifting, kjøper vi antageligvis en relativt liten elbil, som vil dekke familiens normale bilbehov. Det har ingen hensikt å betale 400 000 ekstra for en Jaguar eller en annen bil i tilsvarende klasse. Om vi igjen skulle dra på bilferie i Norge og ønske en litt større bil, er det en bedre og veldig mye billigere løsning å bruke en bil fra Bilkollektivet eller en leiebil. Man må bare passe på å bestille før alle andre kommer på at de skal gjøre det samme.

Fri oss fra elbilinvasjonen i byene

Biltrafikken inn til Oslo øker. Elbilandelen øker, men det er en fattig trøst så lenge den totale biltrafikken øker.

Norsk elbilpolitikk er norsk “miljøpolitikk” i et nøtteskall. Vi skal bytte motor og eksportere de fleste av miljøproblemene, og ellers fortsette som før. Tekonologi- og elktrifiseringsoptimistene drømmer også om elektriske fly, slik at vi også skal kunne fortsette å fly som før.

Norske politikere er fortsatt først og fremst opptatt av bil, men har innsett at de må pakke sin bilentusiasme inn i litt miljøretorikk. Da passer elbil veldig godt.

Oslo har, eller i alle fall har hatt ambisjoner om å bli verdens elbilhovedstad. Det er en slik konkurranse hvor Norge ofte hevder seg, fordi andre ikke deltar. Kanskje får Oslo konkurranse fra Bergen, men jeg har ikke sett at noen andre byer har slike ambisjoner. Vi hører ofte om “nullutslippsbiler”. Det er et misvisende reklameuttrykk. Det finnes ingen nullutslippsbiler. Skal man se på utslipp, må vi se på utslipp gjennom hele livsløpet: Råvareutvinning, produksjon og trnsport til markedet. Elbiler har også uslipp fra dekkslitasje og veislitasje, bremseslitasje, osv, som andre biler. Støyen fra biltrafikken er mest hjulstøy, og i liten grad motorstøy. Det er like mye hjulstøy fra elbiler som fra andre biler.

Norsk elbilpolitikk er en suksess, ifølge tilhengerne av norsk elbilpolitikk. Elbilpolitikken er i alle fall en suksess hvis suksesskriteriet er flest mulig elbiler, for enhver pris. Oppskriften er enkel: Gi folk masse støtte og andre fordeler, og mange mange vil si “ja takk”, og ta imot. Selv om suksessoppskriften er enkel, har ingen andre land valgt å følge Norges eksempel. De har kanskje skjønt noe som norske politikere ikke vil skjønne. Oslo og andre elektrifiserte byer i Norge har lagt ut på det som i beste fall er en lang omvei, det er mer sannsynlig at det er en lang blindgate. 

Continue reading Fri oss fra elbilinvasjonen i byene

Elbil — miljøpolitikkens slankepille

Vi vet det så godt: Vi burde spise mer fisk og grønsaker, og mindre kjøtt, mindre fett og mindre sukker. Og vi bør mosjonere mer. Men det er så vanskelig. Vi må faktisk gjøre noe som er merkbart for oss selv: Vi må legge om livsstilen. Det vil vi ikke. Vi vil ha en quick-fix som gjør at vi kan fortsette som før, med litt bedre samvittighet. Dette profiterer den særdeles tvilsomme “helsekost”-bransjen på, som selger oss dyre og tvilsomme produkter som skal kompensere for og rette opp skadene etter vår uheldige livsstil. For å sitere min legesøster om alle de vitaminpiller og kosttilskudd vi putter i oss: Det gir først og fremst dyr urin.

I mlijøpolitikken har elbil blitt Norges slankepille. Svaret på de fleste krav om utslippsreduksjon er elbil. Da kan vi fortsette å kjøre bil som før. Og politikerne kan fortsette å legge til rette for mer biltrafikk ved stadig nye, store veiprosjekter. De kan lalle seg inn i en rosa tåke om at i fremtiden vil det være “miljøvennlige” biler som kjører på disse veiene. Og politikerne kan slippe å ta tak i de reelle problemene, noe dagens regjering og en tafatt opposisjon har gitt opp for lenge siden.

Vi må erkjenne og ta konsekvensene av at selve konseptet om at vi skal bruke en plasskrevende boks på et til to tonn for å frakte én person, ikke er bærekraftig. Det krever unødvendig mye energi, uansett energikilde og energibærer. I byene er privatbilen vel så mye et plassproblem som et utslippsproblem. Elbilen tar like stor plass som andre biler, enten den kjører eller er parkert.

img_20161111_122219

En bærekraftig politikk må ha som mål å redusere biltrafikken, ikke å erstatte dagens biler med en type biler med en annen motor. Helsingfors har som mål at om ti år skal det være unødvendig for folk som bor i byen å eie bil. Da begynner det å ligne noe. I Paris ble biltrafikken redusert med 40% fra 2001 til 2010. Det er resultat av en bevisst og villet politikk. George Pompidou, som var en eksponent for den politikken som også norske politikere har omfavnet, dog uten å si det høyt, om at byen må tilpasse seg bilen, ikke omvendt. Han gjorde mye for å ødelegge Paris, blant annet ved å anlegge motorveilignende veier langs Seinen. Noen har blitt stengt, og noen har vært sommerstengt. Nå er det vedtatt å stenge dem permanent, et eksempel Oslo bør følge ved å stenge f.eks. Dronning Eufemias gate for biltrafikk.

I Norge satses det i praksis på å øke biltrafikken, med en drøm om at det skal være “nullutslippsbiler”.

Norge har ført en vanvittig elbilpolitikk. Den omtales som suksess. Det er egentlig merkelig at det ikke selges flere elbiler. Når staten kaster store pengebeløp og andre fordeler etter folk, sier man selvsagt ja takk. Det er også den eneste lærdommen vi kan trekke av den norske elbilsuksessen: Kast penger etter folk, og gi dem mange andre fordeler — og folk vil si ja takk og ta i mot.

Norsk elbilpolitikk var industristøtte. Norske politikere har ennå ikke helt klart å svelge at man i Sverige klarte å bygge opp en bilindustri, noe man aldri fikk til i Norge. Nå skulle det bli bilindustri i Norge, og det skulle bli fremtidens biler: Elbiler. Den gang var elbiler tupperware på hjul, med kort rekkevidde, elendig sikkerhet og ingen komfort. De var tilnærmet uselgelige. Noen direkte støtte til fabrikkene, det kunne man ikke gi, det ville ha vært i strid med EUs statsstøtteregler. Men å skreddersy en generelt utformet ordning som i praksis bare ville komme Think og Buddy til gode, det kunne man gjøre. Ingen bilavgift, ingen årsavgift, fritak for merverdiavgift, ingen bompenger, gratis parkering, og til og med gratis strøm. Ingen norsk regjering ville ha funnet på noe så kostbart om det bare var snakk om miljø. Men når det gjelder industristøtte, da finnes det knapt grenser for hva norske regjeringer er villige til å bruke, om de får lov.

Jeg har ingen ting imot elbil. Det vil være bra om nyttetrafikk i større grad skjer med elbil. Men en politikk som oppfordrer til mer bruk av privatbil, uansett energibærer, er ikke miljøpolitikk. Både i Paris og London gis det visse fordeler til elbiler, men ikke på en slik måte at det oppfordrer til å velge (el)bil fremfor kollektivtransport, sykkel og gange. I mange byer ser man små, elektriske biler som utfører serviceoppgaver, som denne i London.

simg_1170_dxo-1

Tilsvarende biler har jeg sett i mange franske byer. Om min hukommelse stemmer, så brukte man allerede på 1970-tallet elbiler som melkebiler i England, den gang det fortsatt ble kjørt ut melk til folk om morgenen. I Paris er det også elbusser.

simg_2091_dxo

Nå er heller ikke elbiler så miljøvennlige som deres forkjempere vil ha det til. Mange har lenge argumentert for at det bør legges til rette for kjøp av nyere, mer “miljøvennlige” biler. Da glemmer man helt miljøbelastningen som selve bilproduksjonen medfører. Man må vurdere den totale miljøbelastningen gjennom bilens levetid, ikke bare grensebelastningene ved hvert kjørte kilometer.

Elbiler er bare miljøvennlige der man har en ren strømproduksjon, noe vi for en stor del har hatt i Norge. Skjønt man har oppdaget at det er ganske store utlipp fra kraftmagasiner. Helt ny er ikke denne kunnskapen. Denne artikkelen er fra 2005. Men politikere lukker som vanlig øynene når det dukker opp ubehagelig kunnskap. Men uansett: Hvis strømmen produseres fra olje eller kull, er ikke bruk av strøm spesielt miljøvennlig.

Batteriene er et kapittel for seg. Det finnes ikke mye litium i verden, og vi bryr oss ikke om barnearbeid i farlige gruver, og den slags detaljer når det kan bidra til at vi kan kjøre “miljøvennlig”. Og igjen kan det se ut som om vår generasjon vil plyndre jorden for en begrenset og ikke fornybar ressurs for å tilfredsstille våre egne, kortsiktige behov.

Norge har i årevis satset maksimalt på å produsere skitten energi (olje), og betaler litt avlat ved å gjøre en milliardær i California enda rikere. REC og en produsent hvis navn jeg har glemt, startet solcelleproduksjon i Norge. Men dette var åpenbart ikke den norske staten interessert i å være med å utvikle. Så den virksomheten har forsvunnet ut av landet — og kommer neppe noen gang tilbake.

Jernbanen i Norge har vært forsømt i hele etterkrigstiden. Våre politikere har bare satset på bil og fly. Nå går det tog mellom Oslo og Stockholm, til tross for Norges manglende satsing på jernbane, og den er faktisk en suksess. Men norske myndigheter har gjort sitt beste for å hindre dette, ved ikke å bygge ut jernbanen. Før en av de gangene jernbaneforbindelsen ble nedlagt, var Aftenposten på togtur. Her er noe av beskrivelsen:

“Se. Der er Morokulien. Og der er grensen. Herfra går det på skinner. Nå kan vi begynne å kjøre tog. . .Lokomotivfører Bent Rogne peker på fartsmåleren. Den gjør noen byks. 130, 140, 150, 160, vi er i Sverige, nå.- Fra Karlstad til Stockholm går det i mellom 180 og 200 hele veien. I Norge har vi fine tog, men elendig infrastruktur. Det er som å kjøre Ferrari på en potetåker, forklarer Rogne.”

Folk vil åpenbart reise med tog, og antallet avganger øker til tross for at det ikke er gjort noe for å bedre infrastrukturen på norsk side. I stedet bygger man ny motorvei parallelt med den gamle og håpløst foreldede jernbanen. Sørlandsbanen er en kronglete krøttersti. Man vil bygge ny vei mellom Kristiansand og Stavanger. Men det som burde ha vært bygget først, er en ny og moderne jernbane.

Nå arbeides det heldigvis med nu jernbane mellom Larvik og Porsgrunn, en strekning hvor jernbanen gikk en stor omvei. Men selvsagt bygges denne etter at man har bygget ny motorvei — slik prioriteres det i Norge. I 2008 uttalte AP-politiker Robin Kåss i Porsgrunn at det gikk fortere å sykle enn å ta toget fra Larvik til Porsgrunn. Seks syklister fra Grenland Sykleklubb tok utfordringen og stilte opp på Larvik stasjon for å konkurrere med toget om hvem som kom først til Porsrunn stasjon. Syklistene vant. Siden den gang har motorveiutbyggingen gjort det vanskeligere, til dels ulovlig å sykle denne strekningen, så syklistene ville neppe ha vunnet i dag — i alle fall ikke om de hadde syklet lovlig.

Det kan godt hende det kan være nødvendig å gi fordeler og subsidiere en ny teknologi. Men den norske ordningen er maksimalt idiotisk utformet: Fullstendig og ubegrenset avgiftsfritak. Jo dyrere bil man kjøper, desto mer subsidieres man. Eller sagt på en litt annen måte: Jo rikere du er, desto mer støtte får du av staten. Det å gi mest til de rikeste er “god” Høyre og FrP-politikk, men jeg forstår ikke at andre partier er mer på galskapen. Det norske markedet er lite. Nå satses det elbiler i Kina, som i denne sammenhengen vil bety langt mer enn Norge. Også i USA ble det satset på elbil, men det kan vel også gå en usikker fremtid i møte når Trump overtar som president.

Aston Martin har varslet om at de kommer med en elbil. Hvis man ønsker å vise at man er både rik og samtidig fremstå som miljøvennlig, da må man forte seg å kjøpe en elektrisk Aston Martin før noen politikere kommer til fornuft. Jaguar har varslet at de vil gå i strupen på Tesla. Visstnok arbeider både Ferrari og Rolls Royce med elbiler.

Andre land gir også fordeler til de som kjøper elbil. Så vidt jeg vet gis det et tilskudd ved kjøp av elbil i Tyskland, og mange land har parkeringsplasser med ladestasjoner forbeholdt elbil. Men tilskuddet gis i form av det bestemt, eller et begrenset pengebeløp. Det er ikke ubegrenset subsidieringsgalskap som i Norge.

Redaktør Gunnar Stavrum i Nettavisen harlelserte for en tid siden over at Oslo kommune ga 5.000 kr i støtte til folk som kjøpte elsykler. Nå er elsykler langt bedre for samfunnet enn elbiler. Dessuten var ordningen fornuftig utformet, med et begrenset pengebeløp. Men det var subsidiering av de rike, skrev Gunnar Stavrum. Det hadde han nok rett i. Men det var småpenger sammenlignet med hvordan staten subsidierer de rike gjenneom sin elbilpolitikk. Og elbilstøtte, det er Gunnar Stavrum for. Folk kjøper elbil som bil nr 2 eller 3, og bruker fossibil ved siden av. Og de velger å kjøre (el)bil fremfor å reise kollektivt eller sykle.

I Norge har Arbeiderpartiet kommet med det åpenbart fornuftige forslaget å begrense avgiftsfritaket for elbil. Avgiftsfritak begrenset oppad til et visst beløp er den eneste fornuftige utfordringen. Selvsagt kaster mange seg over det, og kaller det et angrep på Tesla. I dag dominerer Tesla luksussegmentet av elbiler. Men der blir de ikke alene lenge.

Teslaeier og Venstrepolitiker Abid Raja, har kommet med noen av de tåpeligste uttalelsene om dette. Dette sa han til NRK:

Det føyer seg inn i den misunnelsen vi ser komme til uttrykk mot Tesla mange steder

Det er store gutter som fortsatt liker å leke med biler, og de dominerer fortsatt politikken. De har oppblåste selvbilder, og tror at resten av verden ser opp til og misunner dem. Og nå som Opel har lansert elbil med lang rekkevidde, mister Abid Raja og andre rekkeviddeangsten som argument for å opprettholde subsidiering av luksusbiler.

Jeg er faktisk ikke misunnelig på din Tesla, Abid Raja. Min erfaring, etter å ha bodd sentralt i byen (Frogner) med bil i 25 år, er at det en befrielse å ikke lenger eie bil. Da slipper jeg blant annet å synge i det surtklingende gråtekoret (nå som “hylekor” har blitt en hedersbetegnelse, kan jeg ikke bruke den) av Frognerbilister som ikke vil gi plass til folk som sykler. Jeg har det meste innen gang- og sykkelavstand. Har jeg behov for bil, er det lett å få tak i en.

Norske politikeres mangeårige forsømmelse av jernbanen, gjør at toget dessverre ofte ikke er et realistisk alternativ på litt lengre reiser. Så mitt personlige miljøregnskap tynges av for mange flyreiser. For ikke lenge siden var jeg i Stockholm. Jeg ville gjerne ha reist med tog. Men det lot seg dessverre ikke gjøre å få reiseplanen til å gå opp med tog, så det ble fly likevel. Hvis norske politikere hadde men alvor med miljøvennlig transport, hadde de satset massivt på jernbaneutbygging og på å redusere transportbehovet. De hadde skrinlagt alle store veiprosjekter, og sagt at elbilsatsingen var en blindgate som vi må komme oss ut av.

Det meste i Norge, også miljøvennlig transport med f.eks. jernbane, er merverdiavgiftspliktig. At elbil skal være så viktig for samfunnet at det må belønnes med fritak for merverdiavgift, er galskap. Om jeg husker rett, ble konsekvensene av dette avgiftsfritaket ikke vurdert, da det ikke var noen som regnet med at elbilene ville få noen særlig betydning.

Store gutter liker dyrt leketøy. Det gjør for så vidt jeg også, selv om jeg ikke lenger synes det er særlig interessant å leke med biler. Nå har de fått for seg at selvkjørende biler også er et klimatiltak, forstå det den som kan. Leketøysminister Ketil Solvik-Olsen vil også satse på droner. Snart må vi ikke bare passe oss for biltrafikk, men også for motoriserte monsterveps som kommer susende i hodehøyde for å levere pizza, post eller noe annet.

I den grad det er en CO2-komponent i bilavgiften, er det selvsagt greit at man ikke betaler CO2-avgift for biler uten slike utslipp. Men man må se på utslippet inkludert produksjon, ikke bare når bilene brukes etter at de er ferdig produsert. Men elbiler sliter like mye på veiene og virvler opp like mye støv som andre biler.

Elbilene tar like stor plass som andre biler. Å oppfordre folk til å kjøre elbil inn i byen ved å gi gratis bompassering og gratis parkering, er å motarbeide miljøvennlig transport ved kollektiv, sykkel og gange. Det er også meningsløst at eilbilistene skal kunne gjøre kollektivtrafikken dårligere ved å fylle opp kollektivfeltene. Og hvorfor skal ikke elbilistene betale for sin egen strøm?

  • Gjør elbiler mva-pliktige.
  • Sett et tak på fritaket for engangsavgift ved kjøp av elbil.
  • Få elbilene ut av kollektivfeltene.
  • Krev bompenger også fra elbilister.
  • La elbilister betale for parkering.
  • La elbilister betale for sin egen strøm.

For så har Oslo kommune elsket elbilen

at de ga dem en del av hovedsykkelveinettet,
for at hver den som tror på dem
ikke skal bli utladet,
men ha evig, gratis ladestrøm.

Oslos høyregutter liker å leke med biler. Men selv bilglade høyregutter har fått med seg at det er for politisk ukorrekt å holde å med bensinslukende V8-ere og V12-ere. Derfor har man alliert seg med Teslas fremste PR-agent i Norge, Frederic Hauge, og satser på elbil i stedet. New skin for the old ceremony.

Oslo vil bli verdens ledende elbilby. Det er så typisk norsk: Man satser på å bli verdensmester i en gren hvor det ikke er konkurranse, og er veldig stolt når man “vinner”. Oslo har nettopp blitt kåret til Europas beste elbilby, og man er så stolte så. Det er ikke bare pressen som deler ut priser til seg selv. Dette er en eilbilorganisasjon som gir priser til de som satser på elbil.

Continue reading For så har Oslo kommune elsket elbilen

El-bil, ebøker, mva-fritak og EU/EØS

Dette er egentlig et litt langt svar på en Twitter-diskusjon om mva-fritak for el-bil. Finansdepartementet har fått litt kalde føtter og vil konsultere ESA før de utvider dette til også å omfatte mva-fritak ved leasing av el-biler. Det kan selvfølgelig bare være en vanlig Finansdepartementsreaksjon når det har gått opp for dem at inntektsbortfallet ved avgiftsfritaket er enormt, og mye større enn noen kunne forestille seg.

Man må ha i bakhodet at da el-bilfordelene ble innført, var el-bil en marginal kuriositet, som Think og Buddy. Stygge plastbøtter som antagelig ville ha strøket med glans i enhver kollisjonstest, og med begrenset rekkevidde. Det hadde aldri blitt gitt mva-fritak om ikke noen politikere hadde drømt om bilproduksjon i Norge. At det skulle gå til å subsidiere Tesla, Nissan, Ford, VW m.m., hadde man ikke sett for seg. Man hadde nok heller ikke sett for seg at det skulle få et så stort omfang og bli så mye penger som det har blitt.

Continue reading El-bil, ebøker, mva-fritak og EU/EØS

Fjern el-bilens kjøre- og parkeringsprivilegier nå!

Se på dette bildet, som viser hvor mye plass 60 personer krever om de reiser med bil, buss eller sykkel.

Gavle_trafikkGjør et lite tankeeksperiment. Tenk deg at vi bytter ut alle bilene på bildet til venstre med Teslaer og andre el-biler. Ville det gitt noen forskjell? Nei, selvfølgelig ikke.

Det er på tide å innse at hele idéen om at hver enkelt skal kjøre bil inn til byer og parkerere bilen der er fundamentalt gal. I byer er bilen mer enn noe annet et plassproblem. Det er for mange biler og de gir byen trafikkinfarkt, uansett hva slags drivstoff de bruker. Når Oslo satser på å bli verdens el-bilhovedstad, så har kan kjørt seg langt inn i en blindgate.

Alle incitameneter som oppfordrer folk til å kjøre bil inn til byer er kontrproduktive. Det vi har oppnådd med all el-bilsubsidieringen og el-bilprivilegiene er at rikfolk fra Oslo vest hindrer kollektivtrafikken når de kjører sine oversubsidierte Teslaer inn mot byen. I tillegg taper man mye penger på at de slipper bompenger og kan parkere gratis. Og det fører til at flere velger bil når de skal inntil byen.

Continue reading Fjern el-bilens kjøre- og parkeringsprivilegier nå!

Trafikkfarlige parkeringsregler for el-biler

Det er velkjent at alt for mange politikere har fått elektrosjokk og har gitt el-bilistene meningsløst mange subsidier og fordeler. Det er åpenbart at norsk politikk fortsatt domineres av store gutter som liker å leke med biler, og som gjør alt for at de skal kunne fortsette med det.

En av reglene som må være resultat av en fullstendig kortslutning hos de som ville kaste fordeler etter el-bilstene er Forskrift om offentlig parkeringsregulering og parkeringsgebyr § 9. Dennes første ledd lyder:

“Kjøretøyet skal plasseres som anvist ved skilt eller oppmerking, og innenfor oppmerket felt der dette finnes. Kjøretøyet skal plasseres i feltets lengderetning. Elektrisk og hydrogendrevet motorvogn kan likevel parkere på tvers av feltets lengderetning dersom alle hjulene er innenfor feltet og overhenget ut over feltet ikke overstiger 40 centimeter på hver side. På disse vilkår kan flere slike motorvogner parkere i samme felt.”

Continue reading Trafikkfarlige parkeringsregler for el-biler

MOMS-fritak for el-biler?? Absurd!

Jeg har verken vært spesielt opptatt av el-biler eller av moms. Det er vel derfor jeg har oversett at el-biler har vært fritatt for moms helt fra 2000. Dette er meningsløst. Skulle man bruke momsen til å stimulere noe, hadde det vært bedre å stimulere f.eks. sunn mat.

Det kan nok forsvares at el-biler har redusert bilavgift, i alle fall at de ikke har noen CO2-avgift. Men at den ved innkjøp skal fritas for den avgift vi ellers betaler for nødvendighetsartikler, det er meningsløst. Det er vanskelig å se dette som annet enn skjult subsidiering av forsøket på å få til el-bilproduksjon i Norge. Noen lobbyister har snakket varmt for el-biler og miljø, og noen investorer og ordførere har snakket enda varmere for arbeidsplasser (og sikkert en lysende fremtid for Norge som el-bilprodusent).

Nå som både Think og Buddy er historie og det er slutt på norsk produksjon av plastbøtter med elektromotor og fire hjul, er det ingen grunn til å opprettholde momsfritaket (som det aldri har vært noen god grunn til å innføre). Det er vel sannsynlig at også momsfritaket vil være historie fra neste statsbudsjett. I følge Dagbladet vil ikke regjeringen lenger frede de skattefordeler som el-biler har, noe det heller ikke er noen grunn til.

Continue reading MOMS-fritak for el-biler?? Absurd!