Tag Archives: Featured

Les vins du Tour de France 2021. 21. etappe: Chatou — Paris Champs-Élysées

Jeg had­de håpet at Jonas Vinge­gaard skul­le få sin etappe­sei­er i går. Men slik gikk det ikke. Wout van Aert er en av dis­se ryt­ter­ne som kan alt. Han ble nr 2 da han spur­tet mot Mark Caven­dish på 10. etap­pe, før han vant etap­pen som gikk to gan­ger over Mont Ventoux. Og nå vin­ner han tempo­etap­pen. Nå har han visst sagt at han vil spur­te om sei­e­ren på Champs Ellysé­es. Men det skjed­de ingen end­rin­ger av betyd­ning i sam­men­dra­get etter gårs­da­gens etappe. 

Avslut­nings­etap­pen er langt på vei en para­de. For en del år siden kor­tet man ned avslut­nings­etap­pen. Den var tid­li­ge­re omtrent like lang som van­li­ge etap­per, og parade/transportetappen inn til der rit­tet i rea­li­te­ten star­ter i Paris, ble vel­dig lang og lang­tek­ke­lig. Årets etap­pe er 108,4 km. Etter 52 km kom­mer ryt­ter­ne inn på run­den inne i Paris hvor ryter­ne skal syk­le de avslut­ten­de 56 km. Run­den skal syk­les slik at mål­gang er ved 10. pas­se­ring av mål på Champs Ellysé­es. Rit­tet star­ter i prak­sis når de kom­mer inn på den­ne run­den. Fra da er det fullt kjør. Hvis det blir regn har etap­pen noen gan­ger blitt nøy­tra­li­sert i det ryt­ter­ne kom­me inn hit. Da er det tiden her som tel­ler — slik at man ikke risi­ke­rer at et even­tu­elt uhell på de avslut­ten­de run­de­ne skal får betyd­ning for sammendraget. 

Det mes­te er nå avgjort. Det gjen­står to kon­kur­ran­ser. Den førs­te er etappe­sei­e­ren. Noen for­sø­ker å gå i brudd. Det er all­tid noen som vil vise seg fram ved å gå i brudd, men de blir som regel kjørt inn. I 2005 lyk­tes Alex­an­der Vino­kou­rov med å gå i brudd og å vin­ne fra brud­det. Men som regel ender det i en spurt, og det er den mest prsti­sje­fyl­te etap­pen en spur­ter kan vin­ne. Jeg tror Mark Caven­dish vil ta den­ne også. Det er hans sis­te mulig­het i år til å slå Eddy Merckx’ rekord. Han har vist at han er i form, og han kjen­ner den­ne avslut­nin­gen. Han har vun­net her i alle fall fem gan­ger tid­li­ge­re. På den avslut­ten­de etap­pen vil hele laget kjø­re for Mark Caven­dish. Og Dece­u­ninck — Quick-Step har vist at ingen and­re lag kjø­rer bed­re spurt­opp­trekk enn hva de gjør. Men alt kan skje i en spurt.

Den and­re kon­kur­ran­sen som gjen­står er kon­kur­ran­sen om den grøn­ne trøy­en. Som ven­tet tok ingen av de som kon­kur­re­rer om den­ne poeng på gårs­da­gens tempo­etap­pe, hvil­ket vil si at Son­ny Col­brel­li ikke en gang har et teo­re­tisk mulig­het til å vin­ne den­ne om Mark Caven­dish full­fø­rer. Michael Matt­hews må ha fle­re poeng enn Caven­dish, da Caven­dish vin­ner med fle­re etappe­sei­ere ved poeng­lik­het. Det vil si at Matt­hews må ha få 36 poeng mer enn Caven­dish på den sis­te etap­pen. Det er mulig. Ser vi bare på slut­ten får vin­ne­ren 50 poeng. And­re plass gir 30 poeng, så han må vin­ne. 6. plass gir 14 poeng. Så hvis M Matt­hews vin­ner og Caven­dish ikke blir bed­re enn nr 6, har Matt­hews 36 poengs ledel­se, før vi tar med mel­lom­sprin­ten. Den­ne er like etter at de har pas­sert mål for tred­je gang. Her er det mulig å få 20 poeng. Vide­re 17, 15, 13, 11, 10, 9 osv. Regn med at det blir kamp om dis­se poen­ge­ne. Vi kun­ne ha laget man­ge sce­an­ri­er med uli­ke poeng­kom­bi­na­sjo­ner. Men vi står over det i dag. Lage­ne vil få fram sin kan­di­dat, men også arbei­de for å hind­re at hoved­kon­kur­ren­ten får poeng. 

Den­ne avslut­nings­etap­pen er all­tid en vin­mes­sig utford­ring. Det er ikke stor vin­pro­duk­sjon i nær­om­rå­de­ne til Paris. Men noe fin­nes. Og det nye av i år er at man har fått IGP-klas­si­fi­se­ring for vine­ne: IGP Île de Fran­ce. Om jeg har for­stått det rett, kan viner fra og med årgang 2020 sel­ges med den klas­si­fi­se­rin­gen. Île de Fran­ce, det er den regio­nen hvor Paris og de omkrin­gig­gen­de depar­te­men­ter lig­ger i. Det er en aner­kjen­nel­se av vine­ne fra det­te områ­det. Men det betyr ikke at pro­duk­sjo­nen er stør­re. Det er rundt 150 vin­mar­ker i Île de France.

Selve Paris er byen innen­for ring­vei­en Peri­phe­ri­que. Paris er hel­dig som har beholdt den bygren­sen. Det har gjort det mulig å føre en poli­tikk med kraf­tig sat­sing på syk­kel, gan­ge og kol­lek­tiv­tra­fikk, og reduk­sjon av bil­tra­fikk. De har ikke nøyd seg med ufor­plik­ten­de mål, men har gjen­nom­ført kon­kre­te til­tak. Den poli­tik­ken har stor støt­te i Paris. Man­ge i for­ste­de­ne er mind­re for­nøy­de. Men for­ste­de­ne lig­ger uten­for Paris, slik at de som bor der ikke har stem­me­rett i Paris.

I Paris har man, i mot­set­ning til Oslo og and­re nors­ke byer, sat­set på bed­re syk­kel­til­rette­leg­ging som et koro­na­til­tak. Jeg er van­lig­vis i Paris minst en gang i året. Men korona­pan­de­mi­en har med­ført at jeg ikke har vært der siden vår­en 2019. Når vi er i Paris plei­er vi stort sett å beve­ge oss rundt med bysyk­kel. Ut fra de bil­de­ne jeg har sett, gle­der jeg meg til igjen å kun­ne syk­le i Paris.

Det pro­du­se­res noe vin i Paris, Men det er nær­mest en kurio­si­tet. Den mest kjen­te vin­mar­ken i Paris er på Mon­tmar­tre. Vinen sel­ges i for­bin­del­se med en slags inn­høs­tings­fest i okto­ber. Den sies å min­ne om Bea­jou­lais Nouveau, og den er dyr. 

Det pro­du­se­res også noe i Bel­le­vil­le. Bel­le­vil­le, som er Edit Piafs områ­de, lå uten­for det egent­li­ge Paris til 1860 og var en lands­by mer enn en by. Bel­le­vil­le lå også uten­for områ­det for vin- og brenne­vin­skatt. I de såkal­te guin­get­tes ble det ser­vert bil­lig vin pro­du­sert i områ­det. Beskri­vel­sen av dem få meg til å ten­ke på heu­ri­ger i Wien, men jeg vet ikke om sam­men­lig­nin­gen er treffende.

I dag dyr­kes det vin på et 500 m² stort områ­de i Parc de Bel­le­vil­le, som et min­ne om byde­lens for­tid som vin­pro­du­sent. Men hvor­dan vinen er og hvor­dan man får tak i den, vet jeg ikke. Det pro­du­se­res også noe vin i and­re byde­ler. Men pro­duk­sjo­nen er liten, og det må stort sett reg­nes som kuriositeter.

I depar­te­men­te­ne uten­for Paris pro­du­se­res den en del, men ikke mye vin. Blant annet i Ver­sail­les, som dagens etap­pe skal gjen­nom. Da kan det pas­se med å star­te med vin dyr­ket i Ver­sail­les hager. Om jeg har for­stått det rett, så er vin­stok­ke­ne plan­tet i det som var Marie Antoi­net­tes hager. Det dyr­kes Mer­lot. Den førs­te vinen her­fra, i alle fall i moder­ne tid, ble tap­pet i 2006. Men det er bare to mål vin­mark. I 2006 ble det pro­du­sert ca 200 flas­ker á 50 cl. Jeg tror det­te er en vin som det er vans­ke­lig å få tak i, og jeg vil anta kurio­si­tets­fak­to­ren gjør at den er vel­dig over­pri­set i for­hold til vinkvaliteten.

Men Tour de Fran­ce avslut­nin­gen i Paris er først og fremst tra­di­sjon. Og min tra­di­sjon er champag­ne. Vin­om­rå­de­ne i Champag­ne star­ter sånn ca 50 km øst for Paris, så ser vi litt stort på det er champag­ne Paris’ vin. De kler hver­and­re godt. Det kan være grunn til å gjen­ta det­te: Champag­ne er en mus­se­ren­de vin laget i Champag­ne, etter de reg­ler som gjel­der for pro­duk­sjon av champag­ne. Det pro­du­se­res utmer­ket mus­se­ren­de vin and­re ste­der, men det er ikke champag­ne. Nylig kun­ne vi lese at Russ­land had­de ved­tatt at bare mus­se­ren­de vin laget i Russlad skul­le kun­ne kal­les champag­ne. Det er omtrent like idio­tisk som om Frank­ri­ke had­de bestemt at bare kaviar pro­du­sert i Frank­ri­ke kan kal­les rus­sisk kaviar (de pro­du­se­rer utmer­ket kaviar i Frank­ri­ke, i Aqui­tai­ne). Frans­ke champagne­pro­du­sen­ter svar­te med at de da vil­le slut­te å eks­por­te­re champag­ne til Russ­land. Rus­sis­ke oli­gar­ker er gla­de i å drik­ke dyr champag­ne. Jeg hol­der dem mis­tenkt for å like eti­ket­te­ne og pris­lap­pe­ne vel så godt som inn­hol­det. Det har visst fått rus­si­ke myn­dig­he­ter til å ten­ke seg om. Vi bryr oss uan­sett ikke om tåpe­li­ge ved­tak fra rus­sis­ke myn­dig­he­ter. Champag­ne er mus­se­ren­de vin pro­du­sert i Champag­ne, intet annet. 

Mus­se­ren­de vin inne­hol­der CO2 som er opp­løst i vinen og som dan­ner kull­syre. Det­te gjør at det er trykk i vinen, van­lig­vis til­sva­ren­de 12 atmo­sfæ­rer i champagne.

Man kan lage mus­se­ren­de vin på fire måter. Da vi var i Limoux til 14. etap­pe, nevn­te jeg blan­quet­te de Limoux, en mus­se­ren­de vin som pro­du­se­res ved at den tap­pes på flas­ke før den er utgjæ­ret. Man pro­du­se­rer mus­se­ren­de vin på til­sva­ren­de måte i Gail­lac, og jeg nev­te til etap­pe 8 at natur­vin­bøl­gen har gjort viner pro­du­sert på den­ne måten popu­læ­re, de kal­les gjer­ne pét nat, pétil­lant natu­rel. Jeg gjen­tar at mus­se­ren­de vin opp­rin­ne­lig var resul­tat av uhell. Det vis­te seg at vinen ikke var utgjæ­ret da den ble tap­pet, og når det var­me­re om vår­en begyn­te noe av vinen å gjæ­re på nytt på flas­ke­ne. I dag har man lært å kon­trol­le­re den­ne pro­ses­sen. Vinen må tap­pes på rett tids­punkt og den må tap­pes på flas­ker som tåler tryk­ket. Det jeg har smakt av viner laget på den­ne måten har vært inter­es­san­te. Men hvis jeg skal ha en mus­se­ren­de vin som er god, vel­ger jeg hel­ler en champag­ne, en cré­mant eller en annen mus­se­ren­de vin laget på den­ne måten. 

Den tra­di­sjo­nel­le meto­den for pro­duk­sjon av mus­se­ren­de vin er at man først lager en stil­le vin. Som regel er det fle­re, som man blan­der i en cuvée. Den­ne vinen blir tap­pet på flas­ker og blir til­satt ugjæ­ret most og gjær, og så gjæ­rer vinen en and­re gang på flas­ke. Man har en ten­kikk for å fjer­ne det bunn­fal­let som sam­ler seg på flas­ken, vinen kor­kes, lag­res en stund og sen­des ut på mar­ke­det. Det pro­du­se­res vin laget på den­ne måten man­ge ste­der. I Frank­ri­ke kal­les slik mus­se­ren­de vin for cré­mant. Man kan få en utmer­ket cré­mant til en langt hyg­ge­li­ge­re pris enn chamagne. 

En del vin lages med andre­gangs gjæ­ring på tank. Det mes­te av prosecco pro­du­se­res på den­ne måten. Jeg vet ikke om man for noen type mus­se­ren­de vin gjør de så sim­pelt at man til­set­ter kull­syre under trykk, slik man gjør i brus­pro­duk­sjon. Sam­men med en venn for­søk­te jeg en gang å lage “champag­ne” (vi viss­te ikke bed­re den gan­gen) av en flas­ke rødvin på den­ne måten. Den skum­met vold­somt, men godt var det ikke.

Champag­ne lages av tre uli­ke duer: Pinot noir, pinot meuni­er og char­don­nay. Pinot noir og pinot meuni­er er svar­te dru­er, mens char­don­nay er en grønn drue. Far­gen sit­ter i skal­let. Hvis skal­le­ne fra en sort dru­et siles bort før gjæ­ring, får vi en hvit vin. En hvit vin laget på svar­te dru­er på den­ne måten, kal­les blanc de noirs. Mye, kan­skje det mes­te av den champag­nen vi kjø­per, er en blan­ding av alle tre.

Vi hol­der oss til den delen av Champag­ne som lig­ger rela­tivt nær Paris, for­ank­ret i byene Reims og Eper­nay. Mel­lom Reims og Eper­nay fin­ner vi Mon­tag­ne de Reims, hoved­om­rå­det for å dyr­ke pinot noir. Syd for Eper­nay lig­ger Côte de Blancs, hoved­om­rå­det for dyr­king av char­don­nay. I Val­lée det Mar­ne dyr­kes sær­lig pinot meuni­er. Her kan det være gans­ke kjø­lig, og områ­det kan være frost­ut­satt. Pinot meuni­er tåler det­te bed­re enn de and­re druene.

Et styk­ke syd for dis­se områ­de­ne lig­ger Côte de Bar eller Aube. Det­te er et områ­de som lig­ger nær­me­re Chab­lis enn hoved­by­ene i Champag­ne, og kul­tu­ren er mer pre­get av tanke­gan­gen i Chab­lis og Bourgog­ne enn i Champag­ne. Mye champag­ne mar­keds­fø­res av sto­re champagne­hus som pas­ser på at deres merke­va­rer er kon­sis­ten­te. En Möet & Chan­don Brut Impe­ri­al skal sma­ke som en Môet & Chan­don Brut Impe­ri­al, uan­sett i hvil­ket år den er laget. Det er omtrent som for cog­nac. I Côte de Bar er man mer opp­tatt av det som fransk­menn kal­ler ter­roir, at vinen skal ha preg av ste­det hvor den har vokst. Man­ge mener at Côte de Bar nå er de mest inter­es­san­te champagne­om­rå­det. Det var det­te områ­det som i sin tid fikk meg til å star­te med dis­se vin­blog­ge­ne. Det var 16. juli 2009, under 12. etap­pe fra Ton­ne­re til Vit­tel. Fransk TV had­de len­ge et pro­gram de kal­te “Avant Tour”, hvor doy­en i fransk sports­jour­na­lis­tikk, den nå pen­sjo­ner­te Gerard Holtz reis­te gjen­nom dagens etap­pe en stund før rit­tet star­tet, og had­de repor­ta­sjer om loka­le spe­sia­li­te­ter. Den­ne etap­pen gikk gjen­nom det­te områ­det, og han møt­te noen champagne­pro­du­sen­ter. Den gang viss­te jeg ikke at man pro­du­ser­te champag­ne såpass langt syd for Reims og Eper­nay, og jeg tenk­te at det kun­ne være inter­es­sant å føl­ge etap­pe­ne for å se hva slags vin vi kun­ne fin­ne der. Hvis jeg skul­le lære mer om fransk (og sene­re ita­li­ensk) vin, var det å føl­ge etap­pe­ne i syk­kel­rit­tet en like god sys­te­ma­tikk som en noen annen . Og fra 2010 var jeg i gang. Men vi får kom­me til­ba­ke til det områ­det en gang Touren går gjen­nom her.

Vine­ne laget på de uli­ke dru­ene gjæ­res hver for seg til base­vin, og blan­des før and­re gangs gjæ­ring. Man skal ha god tre­ning for å lage en god cuvée. Sma­ken end­rer seg gjen­nom andre­gangs­gjæ­rin­gen, og alko­hol­pro­sen­ten øker med ca et pro­sent­po­eng. Å for­ut­si hvor­dan resul­ta­tet vil bli etter den­ne pro­ses­sen, er vanskelig.

Base­vi­nen skal være lag­ret i minst 15 måne­der. Den lag­res på bunn­fal­let, som bidrar til å gi champag­ne en slags aro­ma av gjær­bakst. Det­te kal­les gjer­ne auto­ly­se. Brioche er en van­lig aromak­nagg for den­ne. I en cuvée kan det ofte være viner av uli­ke årgan­ger. Årgangs­champag­ne lages bare i eks­tra gode år. Da skal all vinen være fra det sam­me året, og den skal være lag­ret i minst 30 måne­der før den blandes. 

Hvis man lager en champag­ne av bare grøn­ne dru­er, i prak­sis cha­don­nay, kal­les den en blanc de blancs. Jeg har nevnt blanc de noirs. Den kan være laget av bare pinot noir, bare pinot meuni­er eller en blan­ding av de to. Som oftest er den laget av pinot noir, som reg­nes som den edles­te dru­en av de to.

Det lages også rosé champag­ne. Den lages van­lig­vis som en hvit champag­ne, som så til­set­tes litt rødvin. Noen få pro­du­sen­ter lager rosé champag­ne slik man lager rosé­vin, ved at skal­let fra de svar­te dru­ene får være med i gjæ­rin­gen en kort stund før de siles fra. Jeg synes rosé champag­ne (og annen mus­se­ren­de vin) laget å den­ne måten er bed­re enn hvit champag­ne til­satt rødvin. 

Champag­ne er en utmer­ket mat­vin, som i grun­nen kan drik­kes til all slags mat. Man kan da ten­ke litt på hva slags champag­ne man vil vel­ge til hvil­ken mat. Til litt kraf­tig mat kan en blanc de noirs være et utmer­ket valg. Champag­ne pas­ser godt til litt rusitkk mat, noe som kan være kon­tra­in­tui­tivt. Hvis du vil ha vin til norsk jule­mat, prøv champag­ne. Jeg var en gang på et mat­kurs med Lars Bar­men, hvor tema­et var mat som pas­ser til champag­ne. En av hans favo­rit­ter, som han gjern lik­te å ser­ve­re som en slags vel­komst­snack, var wie­ner­pøl­ser og champag­ne. Man skal da selv­sagt ha gode wie­ner­pø­ler, og man bør drop­pe ketchup.

Det er meldt bra vær i Paris på finale­da­gen. 27 gra­der og sol vars­ler Yr. På en fin, varm som­mer­dag vil jeg gjer­ne ha en frisk vin, og da vil jeg vel­ge en blanc de blancs. Champag­ne er en dyr vin. En kost­bar pro­duk­sjons­pro­sess kom­bi­nert med pre­sti­sje bidrar til det­te. For en del av de mes­te kjent mer­ke­ne, beta­ler vi nok en del eks­tra for mar­keds­fø­rin­gen. Vin fra litt mind­re champagne­hus kan være bed­re kjøp. Jeg har noen gan­ger kjøpt Die­bolt-Val­lois Blanc de Blancs Brut som kos­ter 334 kro­ner, hvis jeg har vil­let ha en blanc de blancs. 334 kr er dyrt, men det er ikke dyrt for en champag­ne. Etter at Ing­vild Tenn­fjord had­de en begeist­ret omta­le av den, har jeg noen gan­ger kjøpt Hen­riot Blanc de Blancs. Den kos­ter 450 kr for en flas­ke, men er en alde­les utmer­ket blanc de blancs. Hvis du vir­ke­lig vil slå på stor­trom­men, kan du kjø­pe en Tait­tin­ger Com­tes de Champag­ne Blanc de Blancs Brut. Jeg smak­te den en gang vi besøk­te Tat­tin­ger, og det er kan­skje den bes­te blanc de blancs jeg har smakt. Man kan gjø­re et “godt” kjøp av den­ne vinen på Gar­der­moen. Der kos­ter den 1399, mot 2000 på Vin­mono­po­let. Jeg må inn­røm­me at jeg en gang falt for fris­tel­sen til å kjø­pe en flas­ke. Men den har ennå ikke blitt drukket. 

Hvis jeg vil ha en blanc de noirs, plei­er jeg å vel­ge Mail­ly Champag­ne Grand Cru Blanc de Pinot Noir Brut. Mail­ly er et koope­ra­tiv i Mon­tag­ne de Reims som pro­du­se­rer champag­ne fra grand cru vin­mar­ker i områ­det. 460 kr for en grand cru champag­ne er ikke vel­dig dyrt. De har også and­re champag­ner, fort­satt laget med dru­er fra grand cru vin­mar­ker, og i alle fall de jeg har smakt, er utmer­ke­de kjøp. Jeg blir ikke all­tid helt klok på Vin­monop­lets klas­si­fi­se­ring av viner. Vel­ger vi Mus­se­ren­de vin/Frankrike/Champagne får vi valg mel­lom fle­re under­dis­trikt. Mail­ly står under “øvri­ge” og ikke under Mon­tag­ne de Reims. Men de lig­ger vit­ter­lig i Mon­tag­ne de Reims, og ut fra de jeg har lest om dem bru­ker de bare dru­er fra det­te området. 

Det pro­du­se­res også stil­le vin i champag­ne. Den vil være klas­si­fi­sert som Coteaux Champe­nois. Nys­gjer­rig­he­ten fikk meg en gang til å kjø­pe en slik vin (jeg hus­ker ikke hvil­ken), og det er bare å si: Ikke tenk på å gjø­re det. Det var en char­don­nay, og den var gans­ke dyr — godt over 400 kro­ner for en flas­ke. Den var ikke vedt pri­sen. Man får vel­dig mye bed­re hvit­vin, også char­don­nay, for 400+ kro­ner fra and­re ste­der. Kjøp hel­ler en hvit­vin fra Bourgogne.

Avslut­nin­gen er 18. juli 2021, 4 dager før vi min­nes at det er ti år siden den fore­de­li­ge ter­ror­hand­lin­gen mot Regje­rings­kvar­ta­let og Utøya. Da det­te skjed­de var jeg i Frank­ri­ke og fulg­te med på en vel­dig spen­nen­de etap­pe i Tour de Fran­ce, en etap­pe som fort ble gans­ke uin­ter­es­sant da jeg begyn­te å se mel­din­ger om det som skjed­de hjem­me. Vi kom­mer til å kun­ne lese og høre mye om ter­ror­hand­lin­gen i dage­ne som kom­mer, og jeg tror and­re har mer å bidra med enn hva jeg har. A‑Magasinet har hatt noen fine artik­ler. En med inter­vju­er med over­le­ven­de og pårø­ren­de, et inter­vju med davæ­ren­de jus­tis­mi­nis­ter Knut Stor­ber­get og en kom­men­tar fra Finn Skår­de­rud. Jeg kan ikke unn­gå å ta med Snor­re Valens Frp må som alle and­re tåle å stå i ube­ha­get. Han har også skre­vet boken Utøy­a­kor­tet. Jeg stop­per her. Fle­re kun­ne ha vært nevnt, og fle­re vil gans­ke sik­ker kom­me. Men jeg tar med en len­ke til det jeg skrev gans­ke umid­del­bart etter­på, som en slags avslut­ning på min blogg­se­rie om Tour de Fran­ce 2011: En post­trau­ma­tisk Tour de Fran­ce-opp­sum­me­ring. Jeg lar den stå ure­di­gert, slik jeg pub­li­ser­te den etter den for­fer­de­li­ge dagen. Jeg tar også med en len­ke til det Johan Kag­ge­stad skrev etter Tour de Fran­ce det­te året: Da bob­len brast. Vi har ikke lov til å glem­me. Men jeg skal ikke dve­le mer ved det­te i den­ne sammenhengen.

I 2022 star­ter Tour de Fran­ce i Køben­havn. Førs­te etap­pe er en pro­log (13 km tem­po) inne i Køben­havn 30. juni. And­re etap­pe går fra Ros­kli­de over Store­belt­bro­en til Nyborg på Fyn. Vind over bro­en kan gjø­re den etap­pen inter­esse­ant. Den tred­je etap­pen i Dan­mark går på Jyl­land fra Vej­le til Søn­der­borg. Vej­le er en av de få byer i Dan­mark som kan by på noen­lun­de ordent­li­ge bak­ker. Om vi skal vel­ge drik­ke til den delen av Touren, må det bli dansk øl. Hvor Touren fort­set­ter etter det­te, får vi vite i oktober.

Jeg var “til­fel­dig­vis” i Dan­mark da Giro d’I­ta­lia star­tet der i 2012. En av etap­pe­ne pas­ser­te rett for­bi hagen til en av mine dans­ke ven­ner. Vi satt i hen­nes hage og drakk rosé champag­ne og så på syk­lis­te­ne som pas­ser­te. Det er ikke utsann­syn­lig at jeg kom­mer til å være i Dan­mark når Tour de Fran­ce star­ter der i 2022. 

Tour de France 2021

Inn­led­ning — da er Tour det Fran­ce 2021 presentert

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Les vins du Tour de France 2021. 20. etappe: Libourne — Saint-Emilion (tempo)

Så fikk et brudd gå inn i går også. Jeg had­de ven­tet litt mer aktiv kjø­ring fra Dece­u­ninck — Quick-Step. Men ingen av ryt­ter­ne i brud­det var plas­sert slik at det vil­le få noen betyd­ning for noen av sam­men­lagt­kon­kur­ran­se­ne. På mel­lom­sprin­ten tok Michael Matt­hews tre og Son­ny Cobl­rel­li to poeng på Mark Caven­dish. Det er fort­satt mulig å vin­ne 90 poeng til den grøn­ne trøy­en. Hvis Son­ny Col­brel­li tar alle, som inklu­de­rer å vin­ne dagens tempo­etap­pe, og Mark Caven­dish ikke får noen, vil Col­brel­li slå Caven­dish med to poeng. Jeg tror ikke ikke er mer enn en teo­re­tisk mulig­het. For Michael Matt­hews er ikke teori­en fullt så urea­lis­tisk. Han må ha 37 poeng mer enn Mark Caven­dish på de to sis­te etappene. 

I dag skal det hele avgjø­res. Det vil si: Tad­je Poga­car har vun­net sam­men­lagt, ung­doms­trøy­en og klatre­kon­kur­ran­sen, om han ikke har alvor­lig uhell på de to sis­te etap­pe­ne. Det er sis­te reel­le mulig­het til å vin­ne (eller tape) tid til sine kon­kur­ren­ter før parade­etap­pen inn til Paris. Det skil­ler bare seks sekun­der mel­lom Jonas Vinge­gaard og Richard Cara­paz. Ser man på deres pre­sta­sjo­ner på 5. etap­pe, er det lite sann­syn­lig at Jonas Vinge­gaard skal tape andre­plas­sen. Cara­paz var ras­ke­re enn Ben O’Connor og Wil­co Kel­der­man på den 5. etap­pen og har såpass god ledel­se at tredje­plas­sen også synes trygg. Men alle som lig­ger innen­for top 15 må sat­se for kan­skje å avan­se­res, og i alle fall ikke tape plas­se­ring i sam­men­dra­get. Fra 15. til 16. plass skil­ler det 10 minut­ter, så Wout­er Poels har ikke noen rea­lis­tis­ke mulig­he­ter til å avan­se­re, med mind­re noen av de som lig­ger foran har uhell eller bry­ter. Men det vil også være noen som ikke er godt plas­sert i sam­men­dra­get som vil syk­le om etappe­sei­er. Etap­pen er 30,8 km. Den er flat, men med en liten stig­ning mot slut­ten. Den kan slik sett min­ne om 5. etap­pe, men er drøyt 3 km len­ger. Men det er stor for­skjell mel­lom å syk­le en slik tempo­etap­pe tid­lig i rit­tet, og å syk­le den som nest­sis­te etap­pe. Alle er slit­ne, og noen er mer slit­ne enn andre. 

For man­ge er Tour de Fran­ce langt på vei slutt når de kom­mer hit. De ser bare fram til å bli fer­di­ge. På en tempo­etap­pe er ryt­ter­ne over­latt til seg selv. Hjelpe­ryt­ter­ne kan ikke hjel­pe sine kap­tei­ner, og har som regel ikke mye å kjø­re for selv. Noen kan ha ambi­sjo­ner om etappe­sei­er. Enkel­te lag kan ha ambi­sjo­ner om å bli bes­te lag, og det er de tre bes­te på hver etap­pe som tel­ler. Da kan noen bli kom­man­dert ut til å gå i kri­gen. Avstan­de­ne mel­lom de tre bes­te lage­ne er imid­ler­tid såpass sto­re at det nep­pe blir noen end­rin­ger her. Men for de fles­te hand­ler det om å kom­me gjen­nom med trygg mar­gin til tids­gren­sen, som for indi­vi­du­el­le tempo­etap­per er 25%. Jens Voigt kal­te sli­ke tempo­etap­per langt ute i en grand tour for “semi rest-day”.

Tadej Poga­car vil star­te som sis­te ryt­ter. Han har sik­kert ikke noe imot en ny etappe­sei­er, men er kan­skje mer opp­tatt av sam­men­lagt­sei­re­ne. Så det spørs om han vi være til­strek­ke­lig mot­vert for å kjø­re om etappe­sei­er her. Det kan åpne mulig­he­ten for and­re tempo­ster­ke ryt­te­re som ikke har vun­net noe så langt i år, f.eks. den unge dans­ken Jonas Vinge­gaard, som ble nr 3 på 5. etap­pe, 27 sekun­der bak Poga­car. Han har ennå ikke en etappe­sei­er, og det­te er hans sis­te sjan­se. Jeg håper at Jonas Vinge­gaard vil lyk­kes den­ne gan­gen. Når vi ser på Jonas Vinge­gaards pre­sta­sjo­ner, er det gans­ke utro­lig å ten­ke på at det ikke var han, men Pri­moz Rog­lic som var kap­tein på laget da Tour de Fran­ce star­tet. Han kom­mer nok til å få en mer frem­tre­den­de rol­le i kom­men­de ritt. 

Det deles ut poeng til den grøn­ne trøy­en til de 15. førs­te, også på tempo­etap­per. Ingen av spur­ter­ne har utmer­ket seg som tem­po­ryt­te­re. Men de som kon­kur­re­rer om den grøn­ne trøy­en vil i det mins­te ha noe å kjø­re for på dagens etap­pe, noe de fles­te ikke vil ha. På fem­te etap­pe kjør­te Mark Caven­dish bed­re enn Michael Matt­hews og Son­ny Col­brel­li. På dagens tempo­etap­pe bestem­mes start­rekke­føl­gen av sam­men­lagt­plas­se­rin­gen, slik at de dår­ligst plas­ser­te star­ter først. Det betyr at Mark Caven­dish star­ter først av de tre, kl 13.08. Micheal Matt­hews (14.38) og Son­ny Col­brel­li (15.35). Om de kan ha noe rea­lis­tisk håp om å bli blant de 15 bes­te og der­med få poeng, avhen­ger av hvor man­ge and­re som mener de har noe å kjø­re for på den­ne etap­pen. Caven­dish var den bes­te av de tre på 5. etap­pe, på 77. plass. Hvis Michael Matt­hews mot for­mod­ning skul­le vin­ne dagens tem­p­e­tap­pe og Mark Caven­dish ikke få noen poeng, vil Caven­dish like­vel ha en ledel­se på 17 poeng før fina­len. Jeg tror ikke noen av dis­se vil ta poeng i dag, men vi vet ikke hva som skjer. 

17.15 star­ter Richard Cara­paz, 17.17 Joans Vinde­gaard og 17.19 Tadej Poga­car. Etter arran­gø­rens skje­ma vil siste­mann være i mål ca 17.55. Hvis vi skal tro Yr, vil det være gode og jev­ne for­hold. 24–27 gra­der og sol, men svak vind fra en gans­ke sta­bil vind­ret­ning. Vi får håpe de bli så like for­hold som mulig for alle. 

Vi er på høyre­bred­den i Bor­deaux. Libour­ne er “hoved­sta­den” i områ­det Pome­rol. Områ­de­ne Pome­rol og Saint Emi­lion gren­ser til hver­and­re, så i dag er det vin langs hele etap­pen. Mer­lot er den domi­ne­ren­de dru­en i den­ne delen av Bor­deaux. Mer­lot er en drue som tri­ves godt i leir­jord, av den typen man fin­ner mye av på høyre­bred­den. Mer­lot gir en blø­te­re vin med mind­re mar­ker­te tan­ni­ner, enn Caber­net Sau­vig­non, som domi­ne­rer på venstre­bred­den (med Medoc) hvor jor­den er mer grusholdig.

Jeg har ikke vært i byen Libour­ne (jeg har bare kjørt gjen­nom den), så den kan jeg ikke si noen om. Men Saint Emi­lion er en fin, gam­mel by som lig­ger på en høy­de, omgitt av vin­mar­ker. Byen har siden 1999 vært opp­ført på UNESCOs ver­dens­arv­lis­te, både på grunn av den auten­tis­ke og godt bevar­te bebyg­gel­sen i byen, og på grunn av kul­tur­land­ska­pet med vin­dyr­king. Jeg var noen dager i Saint Emi­lion for noen år siden. Jeg var ikke der for­trinns­vis for å sma­ke vin, men er man et slikt sted må man selv­sagt få med seg noen av de goder ste­det kan by på. Det er et sted jeg kan anbe­fa­le å besøke.

Sær­lig et slott har satt Pome­rol på vin­kar­tet: Cha­teau Petrus. Det var visst­nok viner her­fra som fikk Tho­mas Als­gaard til å bli vin­sam­ler. Han kjøp­te noen flas­ker på en fly­plass på vei hjem, uten egent­lig å vite hva han kjøp­te. Han trod­de han betal­te ca 180 kr per flas­ke, men da han sene­re så kreditt­kort­reg­nin­gen, så han at han had­de betalt 1 800 kr per flas­ke. I dag er det uan­sett meget rime­lig for 1982 Ch Petrus. Det var før det­te slot­tet had­de klat­rert så høyt opp på stjerne­him­me­len som det har gjort nå, om jeg har for­stått det rett mye tak­ket være den USAn­ske vin­skri­ben­ten Robert Parker. 

Vine­ne fra Ch Petrus kos­ter langt mer enn hva det er dek­ning for innen­for mitt vin­bud­sjett. Vin­mono­po­let har en Petrus 2017, til den net­te sum av 34 825 kr per flas­ke. Dis­se topp­slot­te­ne er hel­ler ikke noen man bare stik­ker inn­om for å sma­ke litt vin. Vi var for noen år siden på en guidet vin­tur i Medoc. Det var et fint opp­legg. Vi var tre, og had­de vår egen sjåfør/guide. Da vi bestil­te fikk vi spørs­mål om vi også vil­le besø­ke Ch Mou­ton Rotchild, hvis det var mulig. Det var ikke all­tid de klar­te å få avta­ler med dem. Det kos­tet en del eks­tra, jeg lurer på om det var så mye som 50€ per per­son. Men når jeg har betalt har jeg det med å glem­me hvor mye jeg betal­te. Sunk costs. Vi fikk med Mou­ton Rot­schild på den turen. Vår guide for­klar­te at det­te var det enes­te av de topp­ran­ger­te slot­te­ne som man noen gan­ger kun­ne besø­ke. De had­de fle­re gan­ger prøvd å få til avta­ler med noen av de and­re, med det had­de de ikke fått. Så min nær­kon­takt med Ch Petrus har begren­set seg til å være uten­for byg­nin­ge­ne og en av vin­mar­ke­ne. Ryt­ter­ne pas­se­rer Petrus to skar­pe venstre­svin­ger og en slak høyre­sving etter førs­te mellomtid.

Like etter å ha pas­sert Petrus, drei­er etap­pen nord­over. Vi kom­mer da inn i områ­de­ne Lus­sac Saint-Emi­lion og Mon­tag­ne Saint-Emi­lion. Dis­se områ­de­ne er ikke like “fine” som hoved­om­rå­de­ne, og pri­se­ne er hel­ler ikke like “fine”. Man kan gjer­ne gjø­re gode kjøp fra sli­ke områ­der. Mon­tag­ne Saint-Emi­lion er ikke sær­lig mye til fjell. And­re mel­lom­tid tas i lands­byen Mon­tag­ne, som lig­ger hele 93 meter over havet. 

Vin­mark i Saint Emi­lion, med byen i bakgrunnen.

Når ryt­ter­ne har kom­met til­ba­ke fra den­ne sløy­fen drei­ser de til venst­re og krys­ser gren­sen fra Pome­rol til Saint-Emi­lion. Her pas­se­rer de et av de mest kjen­te slot­te­ne i Saint Emi­lion: Che­val Blanc — den hvi­te hes­ten. Hel­ler ikke her kan man bare stik­ke inn­om for å sma­ke. Det­te er også en vin som er langt uten­for mitt vin­bud­sjett. Vin­mono­po­let har noen årgan­ger, til pri­ser mel­lom 6 000 og 10 000 kr per flas­ke. Men de har også en Le Petit Che­val, nær­mest en pon­ni, som “bare” kos­ter 1 525 for en flaske. 

En av toppro­du­sen­te­ne i Saint Emi­lion, Ch Ausone, lig­ger helt inne i byen. Også deres viner lig­ger langt uten­for mitt bud­sjett. Vin­mono­po­let har årgang 2017, til drøyt 6 000 kr. 

Cha­teau Canon er en annen pro­du­sent som lig­ger inne i byen. For en som for det mes­te bru­ker Canon kame­ra­er, kun­ne det­te være en fris­ten­de vin. Men det­te er også viner som er for dyre om ikke for min smak, så i alle fall for min lom­me­bok. Vin­mono­po­let har noen årgan­ger, som kos­ter mel­lom 1 000 og 3 000 kr per flas­ke. Når man søker på den­ne får man også med Ch. Canon La Gaf­fe­l­iè­re, som er en annen pro­du­sent i Saint Emi­lion. Det er også en Croix Canon, til “bare” 533 kr, som ser ut til å være andre­vi­nen fra Ch Canon. Skjønt det ser ut til å være en annen eien­dom, eid av Ch Canon. 

Det engels­ke vin­tids­skrif­tet Decan­ter had­de for et par dager siden en artik­kel om side­pro­sjek­ter fra de mest kjen­te pro­du­sen­te­ne i Pome­rol og Saint Emi­lion, som kan gi meget god vin til ikke fullt så avskrek­ken­de pri­ser som fra topp­slot­te­ne. Man skul­le nes­ten tro de tenk­te på Tour de Fran­ce da de bestem­te seg for å skri­ve om det­te. Klik­ker du på len­ken får du en over­sikt, men vil du ha alle detal­jer må du være abonnent.

I alle fall på noen av res­tau­ran­te­ne i byen kun­ne vi i ste­det for et glass vin til maten, få tre mind­re glass med tre viner — slik at det kun­ne bli en liten vin­sma­king. Jeg vil anbe­fa­le den varianten. 

Litt gene­relt om Bord­aux­vin: De som føl­ger mer med på slikt enn hva jeg gjør, sier at man­ge slott i Bor­deaux sit­ter med gans­ke sto­re lage­re, som de har sit­tet med i et håp om at pri­se­ne skal ta seg opp til det nivå­et de var for noen år siden. Det ser ikke ut til å skje, og nå har de ikke råd til å sit­te med dem len­ger. Det er der­for mulig å få god, moden Bor­deaux­vin til en gans­ke hyg­ge­lig pris. Om jeg har for­stått det rett, gjel­der det­te alle dis­trik­ter i Bor­deaux. Men det gjel­der ikke de mest kjen­te topprodusentene. 

Cannelé — luksuskaken til de fattige. 

Can­nelé er et bak­verk som man nå kan kjø­pe i hele Frank­ri­ke, og sik­kert også man­ge ste­der uten­for Frank­ri­ke. De er kjent som Cane­les de Bor­deaux.

I vin­pro­duk­sjon bru­kes ofte egge­hvi­te til å kla­re vinen. Man slip­per en egge­hvi­te i vinen, og alle uren­he­ter i vinen vil bin­de seg til egge­hvi­ten. Den kan man ta ut etter­på — og voila: Vinen er helt klar! Det kan også bru­kes til å kla­re f.eks. kraft til sup­per, som gir en helt klar sup­pe som kal­les con­som­mé. Men vi hol­der oss til vinen.

Vin­pro­du­sen­te­ne i Bor­deaux var stor­for­bru­ke­re av egge­hvi­te, og viss­te ikke hva de skul­le gjø­re med alle egge­plom­me­ne som de ble sit­ten­de med. Non­ne­ne i klos­te­ret Annon­cia­des i Bor­deaux kom på en idé: De kun­ne lage kaker, som de kun­ne dele ut til de fat­ti­ge. Og i mot­set­ning til de fat­ti­ge som Marie Antoi­net­te ned­la­ten­de snak­ket om, kun­ne de her fak­tisk spi­se kake. 

Som all­tid når man begyn­ner å under­sø­ke sli­ke his­to­ri­er, er de ikke så kla­re og enk­le som myte­ne vil ha det til. Det var visst ikke non­ne­ne som først laget sli­ke kaker, de var en utga­ve av en kake som var kjent fra and­re ste­der. Men om jeg har for­stått det rett, var det non­ne­ne som ga den stor utbredelse.

Med tid­li­ge­re tiders pri­vi­le­gie og laugs­ve­sen, var det ikke bare-bare å bake kaker. Med­lem­me­ne av kon­di­tor­lau­get had­de ene­rett til å bake med melk, suk­ker og mel, som er vik­ti­ge ingre­di­en­ser i Can­nelé, ved siden av egge­plom­mer, vanil­je og rom. Hvor­dan non­ne­ne kom seg rundt det­te, vet jeg ikke. Kan­skje omfat­tet det ikke klost­re som del­te ut bak­verk til de fat­ti­ge — her har jeg ikke dyk­ket ned i detaljene.

Tour de France 2021

Inn­led­ning — da er Tour det Fran­ce 2021 presentert

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Les vins du Tour de France 2021. 19. etappe: Mourenx — Libourne

Det var en ny makt­de­mon­stra­sjon fra Tadej Poga­car. Jeg had­de håpet at Jonas Vinge­gaard skul­le vin­ne i dag, men slik gikk det ikke. Hvis Poga­car ikke har alvor­lig uhell har han nå i prak­sis sik­ret seg gul trøye, hvit trøye og prikke­trøye (klatre­trøye). Han leder med 5.45 på Jonas Vinge­gaard både i kon­kur­ran­sen om gul og hvit trøye, og med 29 poeng i klatre­kon­kur­ran­sen. Det skal deles ut to klatre­po­eng på de sis­te etap­pe­ne, så hvis Poga­car bare kom­mer til Paris har han vun­net den også. Mark Caven­dish over­lev­de, og kon­kur­ren­te­ne tap­te poeng til Caven­dish. Det er fort­satt mulig å få 160 poeng på den grøn­ne trøy­en. Michael Matt­hews og Son­ny Col­brel­li må ha fler poeng enn Caven­dish for å slå ham. Ved poeng­lik­het går Mark Caven­dish foran da han har fle­re etappe­sei­ere. Michael Matt­hews må ha 39 fle­re poeng enn Mark Caven­dish på de tre sis­te etap­pe­ne, og Son­ny Col­brel­li må ha 91 fle­re poeng enn Caven­dish. Det er mulig. Men med et så sterkt og dedi­kert lag som Caven­dish har rundt seg, tvi­ler jeg på at det vil skje.

Dagens etap­pe er flat. Det er en fjer­de­ka­te­go­ri­stig­ning like etter start, og det er vel nær­mest en avven­nings­dose etter de sis­te dagers knall­har­de fjell­e­tap­per. På den­ne etap­pen vil det være kon­kur­ran­se om poeng til den grøn­ne trøy­en, i til­legg til etappe­sei­er. Mel­lom­sprin­ten kom­mer gans­ke tid­lig, etter 54 km. Jeg reg­ner med at Dece­u­ninck — Quick-Step vil hind­re at noen av hoved­kon­kur­ren­te­ne får gå i brudd før den­ne spur­ten. Der­et­ter vil det sann­syn­lig­vis gå et brudd som opp­skrifts­mes­sig blir kjørt inn når de nær­mer seg mål. Og det ender i en masse­spurt. Det­te er en av to etap­per som vil gjø­re det mulig for Mark Caven­dish å ikke bare tan­ge­re, men også slå Eddy Merckx rekord i antall etappeseire. 

Etap­pen star­ter litt vest for Pau. Men ikke så langt vest at vi kom­mer inn i and­re vin­om­rå­der det er grunn til å si noe om. Fort­satt er Jurançon den mest inter­es­san­te vinen i det­te områ­det, og vi gjen­tar ikke det vi sa om den i går. Om jeg hus­ker rett etter å ha kjørt gjen­nom områ­det, er det mye skog i det områ­det de skal syk­le gjen­nom. Bort­sett fra Jurançon ved star­ten er det ikke mye inter­es­sant vin å hen­te langs den­ne etap­pen før mot slut­ten, da vi kom­mer inn i Bor­deaux. Skjønt det gjør vi egent­lig ikke. Bor­deaux er byen, og vine­ne pro­du­se­res i områ­de­ne rundt Bor­deaux. Bor­deaux, som betyr ved van­net, var utskip­ings­hav­nen for vinen, og den ga navn til vinen som ble ski­pet ut her­fra, omtrent som byen Por­to i Por­tu­gal ga nav­net til Port­vin. Vi kun­ne ha til­brakt noen uker i vin­om­rå­de­ne rundt Bor­deaux om vi had­de hatt tid. Det kan vi dess­ver­re ikke gjø­re. Vi får hol­de oss til de områ­de­ne etap­pen går gjen­nom. De fles­te ten­ker på Bor­deaux som et områ­de for rødvin, men vi pluk­ker mest hvit­vin langs den­ne etap­pen. Det blir rødvin i morgen.

Vi kom­mer inn gjen­nom områ­det Sau­ter­nes. Til for­ri­ge etap­pe var vi inn­om de søte vine­ne fra Jurançon. Av alle søte des­sert­vi­ner er Sau­ter­nes og en Trockenbe­er­e­naus­le­se fra Mosel de aller yppers­te. I Sau­ter­nes lages den av dru­en semil­lion, mens det i Mosel er riesling. 

Beg­ge lages av dru­er som er utsatt for botry­tis. Det­te omta­les ofte som edel­råte. Men om jeg har for­stått det rett, er det egent­lig en mugg­sopp som set­ter seg på dru­ene. Den­ne per­fo­re­rer skal­let, slik at mye av van­net i dru­ene for­dam­per og dru­ene blir nær­mest som rosi­ner. Dru­ene må pluk­kes for hånd. Dru­ene pluk­kes en for en, og ikke i hele kla­ser, for man skal bare ha de dru­ene som har fått botry­tis. De inn­tør­ke­de dru­ene gir lite most, så det må vel­dig man­ge dru­er til for å lage en flas­ke vin. Det er ikke over­ras­ken­de at vinen blir dyr. Den aller yppers­te er Cha­teau d’Y­quem. Vin­mono­po­let har den i seks årgan­ger, som kos­ter fra ca 2 300 til nær 5 300 kro­ner for en flas­ke. Man får også sau­ter­nes til mer over­kom­me­li­ge pri­ser. Den søte sau­terne­svi­nen er ikke så popu­lær som den en gang var, og pro­du­sen­te­ne har vans­ke­lig med å få en pris dek­ker de høye produksjonskostnadene. 

En del pro­du­sen­ter har der­for begynt å pro­du­se­re tørr hvit­vin. Den gjer­ne laget med semil­lon og sau­vig­non blanc. Sau­ter­nes-klas­si­fi­se­rin­gen gjel­der søte viner, så de tør­re vine­ne her­fra er klas­si­fi­sert som Bor­deaux blanc. Jeg har noen gan­ger kjøpt Cha­teau Gui­raud som søt sau­ter­nes. De lager også den tør­re Le G de Château Gui­raud, som jeg også har kjøpt noen gan­ger. Det er en utmer­ket tørr hvit­vin, men jeg synes det er litt trist at de ikke får solgt nok av sin utmer­ke­de søte des­sert­vin. Cha­teau d’Y­quem har også en tørr hvit­vin, Y d’Y­quem, som Vin­mono­po­let har i årgang 2019 til drøyt 1 800 kro­ner. Det kan sik­kert være en utmer­ket hvit­vin, men jeg har en mis­tan­ke om at man her beta­ler gans­ke mye eks­tra for å få d’Y­quem på eti­ket­ten. Om jeg skul­le ha kjøpt en så dyr tørr hvit­vin, noe jeg nep­pe kom­mer til å gjø­re, vil­le jeg ha valgt noe annet. Skul­le jeg ha holdt meg i Bor­deaux vil­le jeg ha lett etter noe litt len­ger nede langs elven, fra Gra­ves eller Pes­sac-Léog­nan. Eller jeg vil­le ha lett etter en hvit­vin fra Bourgog­ne. Men ingen av de ste­de­ne kom­mer vi til i dag. 

I Bar­sac, som ryt­ter­ne pas­se­rer litt len­ger nede langs elven, lages det også god, søt des­sert­vin. Men den er ikke helt på nivå med det bes­te fra Sauternes. 

Når vi krys­ser elven Garon­ne kom­mer vi inn i det områ­det som kal­les Entre-deux-Mers. Direk­te over­satt betyr det mel­lom to hav. Men her er det mel­lom to elver. Garon­ne som vi har krys­set, og Dor­dog­ne som etap­pen krys­ser før mål­gang i Libour­ne. Det er et gans­ke variert vin­om­rå­de, og vine­ne er rela­tivt rimelige.

Rett etter å ha krys­set elven Garon­ne, kom­mer vi inn i kom­mu­nen Cadil­lac hvor de pro­du­se­rer viner klas­si­fi­sert som AOP Cadil­lac. De fles­te for­bin­der nok det nav­net med en USAnsk bil, og vinen er kan­skje noe for bil­en­tu­si­as­ter. Det begyn­ner å bli gans­ke man­ge år siden jeg inter­es­se­re meg for biler. Men den gan­gen kun­ne den nok ha vært mor­somt med en vin fra Cadil­lac. Pro­duk­sjo­nen er liten. Det lages mest hvit­vin av dru­en Semil­lon. Jeg for­søk­te å fin­ne for­bin­del­sen mel­lom ste­det og bilen, som jeg var gans­ke sik­ker på skul­le være der et sted. Cadil­lac ble og blir vel fort­satt laget i Detroit. Detroit er et fransk ord som betyr sund eller stre­de. Detroit river utgjør gren­sen mel­lom USA og Cana­da, men det er den cana­dis­ke pro­vin­sen Onta­rio, som i alle fall i dag er en engelsk­språk­lig pro­vins. Detroit ble grunn­lagt av den frans­ke offi­se­ren og even­ty­re­ren Antoi­ne de la Mothe Cadil­lac. Bilen Cadil­lac har navn etter ham. Jeg trod­de han kom fra den frans­ke lands­byen Cadil­lac. Det er ikke så lett å fin­ne opp­lys­nin­ger om ham, men han var født i depar­te­men­tet Tarn et Garon­ne, som lig­ger høy­ere oppe langs elven Garon­ne. Tarn er en side­elv til Garon­ne, og jeg har ikke mer pre­si­se opp­lys­nin­ger om hvor han kom fra. Men han tok nav­net etter kom­mu­nen Cadil­lac. Så det er trå­den mel­lom den­ne kom­mu­nen og bilen. 

Her spo­rer jeg igjen av. Jeg hen­ter fram san­gen “Cadil­lac” med The Hep Stars, som de av oss som har mer av livet bak oss enn foran oss vil hus­ke. Et av med­lem­me­ne i den grup­pen var det sene­re ABBA-med­lem­met Ben­ny Anders­son. Det er han som spil­ler orgel. 

San­gen er skre­vet av den gans­ke obsku­re artis­ten Vin­ce Taylor. Det er en gans­ke fasci­ne­ren­de his­to­rie som vi kan høre i epi­so­de 77 av The his­tory of Rock in 500 songs. His­to­ri­en involve­rer blant and­re Bob Dylan og en ung og da ukjent musi­ker som het David Jones. Vin­ce Taylor tok LSD på et mye omtalt Bob Dylan par­ty i Lon­don, og det gikk ikke bra. Han var men­talt usta­bil fra før, og det­te tip­pet ham over kan­ten. David Jones byt­tet sene­re navn til David Bowie. His­to­ri­en om den minst halv­gale Vin­ce Taylor, rocke­stjer­nen som dels trod­de han var en ali­en, dels Mes­sias og noen gan­ger beg­ge deler, ble til David Bowies his­to­rie om Zig­gy Star­dust. Skal vi ta med litt svensk-norsk riva­li­se­ring, kan vi nev­ne at Hep Stars sto­re suk­sess med Cadil­lac gjor­de at Pus­sycats skynd­te seg å spil­le den inn, i håpe om å få suk­sess med den i Nor­ge. Men de klar­te ikke å slå svens­ke­ne, hel­ler ikke i Nor­ge. Det hjalp nok hel­ler ikke at deres inn­spil­ling var dår­li­ge­re enn Hep Stars.

Til­ba­ke til vinen. Vi krys­ser elven Dor­dog­ne til mål­byen Libour­ne. Libour­ne er “hoved­sta­den” i Pome­rol. Men det er også start­byen på mor­ge­da­gens tempo­etap­pe, så vi kom­mer til­ba­ke til Pome­rol i morgen. 

Tour de France 2021

Inn­led­ning — da er Tour det Fran­ce 2021 presentert

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Les vins du Tour de France 2021. 18. etappe: Pau — Luz Ardiden

Det var ingen sto­re over­ras­kel­ser i går. Jeg håpet at Jonas Vinge­gaard skul­le vin­ne. Når det ikke ble ham, var det greit at det ble Tadej Poga­car. Richard Cara­paz lå hele tiden bak i den­ne trio­en og vil­le ikke dra før han ryk­ket mot slut­ten. Da synes jeg det var helt OK at det for­sø­ket ikke lyk­tes. Tids­til­leg­get ble 39.28. Mark Cave­dish kom i mål med kna­pt fem minut­ters mar­gin. Om det var kald bereg­ning hvor de ikke vil­le bru­ker mer kref­ter enn nød­ven­dig, eller om Caven­dish var på gren­sen, vet vi ikke. 

Mye synes nå å være avgjort. Hvis vi for­ut­set­ter at ingen av favo­rit­te­ne utset­tes for uhell, tvi­ler jeg på at Jonas Vinge­gaard eller Richard Cara­paz kla­rer å ta inn rund 5.30 på Poga­car. Det skil­ler fire sekun­der mel­lom Jonas Vinge­gaard og Richard Cara­paz i sam­men­dra­get, så kam­pen mel­lom dis­se to fort­set­ter. Tar vi de som lig­ger på 4. til 10. plass, har ingen av de vist såpass styr­ke at det er grunn til å tro at de hen­ter inn Vinge­gaard og Carapaz. 

Klatre­kon­kur­ran­sen er ikke avgjort. Tadej Poga­car lig­ger bare 11 poeng bak Wout­er Poels i kam­pen om klatre­trøy­en. Med to ute­for­ka­te­go­ri­stig­nin­ger er det 40 poeng å hen­te (jeg tror ikke det er dob­le poeng ved toppav­slut­ning). <edit>Rettelse: Jeg har ikke klart å fin­ne reg­le­ne. Men Poga­car fikk 40 poeng for avslut­nin­gen i går, så det er tyde­lig­vis dob­le poeng. Der­med er det 60 poeng å hen­te på dagens etappe.</edit> Jeg vil tro at Wout­er Poels vil prø­ve å få poeng på Tour­malet. Han er nep­pe sterk nok til å ta noe sær­lig i fina­len. Det avhen­ger nok av hvor inter­es­sert Poga­car er i også å vin­ne klatre­kon­kur­ran­sen. Jeg vil tro at UAE vil pas­se på at Wout­er Poels, Nai­ro Quin­ta­na og Michael Woods ikke kom­mer i noe brudd. Tadej Poga­car kan godt ende opp med total­sei­er, ung­doms­sei­er og klatre­sei­er i årets Tour. Men Jonas Vinge­gaard i øye­blik­ket på and­re plass, er det ung­dom­mes Tour de Fran­ce i år. 

Det mest spen­nen­de nå er kon­kur­ran­sen om den grøn­ne poeng­trøy­en. Det størs­te spen­nings­mo­men­tet er om Mark Caven­dish kom­mer seg gjen­nom dagens etap­pe innen­for tids­gren­sen. Gjør han ikke det, er han ute. Det er mulig å få til sam­men 150 poeng på de tre gjen­væ­ren­de etap­pe­ne, og Mark Caven­dish’ ledel­se er ikke så stor. Han har 36 poeng på Michael Matt­hews og 86 på Son­ny Col­brel­li. Men jeg tvi­ler på at en av utfor­der­ne vil vin­ne alt, inklu­dert tempo­etap­pen, og Mark Caven­dish ikke få noen poeng. Jeg til tro at Dece­u­ninck — Quick-Step pas­ser på at Michael Matt­hews og Son­ny Col­brel­li ikke kom­mer med i noe brudd.

Dagens etap­pe er en rela­tivt kort (129,7 km) og hef­tig etap­pe hvor ryt­ter­ne først skal over Tour­malet, før det går rett opp til Luz Ardi­den. Det er på sli­ke etap­per man­ge får pro­ble­mer med tids­gren­sen. Tids­gren­sen set­tes ved et pro­sent­be­reg­net til­legg til vin­ner­ti­den. Arran­gø­ren har satt opp tre skje­ma­er for etap­pen, som ender på fra 3.30 til 3.55. Pro­sent­sat­sen avhen­ger av etap­pens vans­ke­lig­he­tes­grad og hvor fort vin­ne­ren har syk­let. Det er gans­ke kom­pli­sert, og tids­gren­sen kan ikke bereg­nes før vin­ne­ren er i mål. Når etap­pen er kort blir total­ti­den lav, og til­leg­get rela­tivt lite. Hvis det er lan­ge trans­port­strek­nin­ger mel­lom top­pe­ne blir til­leg­get stør­re, og på dis­se dele­ne av etap­pe­ne vil spur­ter­ne van­lig­vis ikke tape tid. 

Med en real­tivt kort etap­pe og så mye og hardt opp og ned som det er på den­ne etap­pen, blir det ikke noen strek­nin­ger hvor de som ikke er gode til å klat­re, kan kjø­re inn noe av et tap­te eller byg­ge opp en slags buf­fer som de kan tære på i de har­de stig­nin­ge­ne. På dagens etap­pe vi til­leg­get være et sted mel­lom 5 og 18%, avhen­gig av hvor fort vin­ne­ren syk­ler. Det vil si et sted mel­lom ca 12 og 38 minut­ter om vi hol­der oss til arran­gø­re­nes tids­skje­ma­er. Jeg vil tro at vin­ne­ren vil syk­le fort, og at til­leg­get blir nær­me­re 38 enn 12 minutter. 

Vi kan gjø­re den sam­me regne­øvel­sen som vi gjor­de i går. Vi så at spur­ter­ne hang med hoved­fel­tet fram til stig­nin­gen begyn­te. De bruk­te selv­føl­ge­lig ikke kref­ter på å gå i brudd. Først da de kom til bak­ke­ne, begyn­te de å tape tid. Arran­gø­rens tids­skje­ma­er er fra ca 3.30 til 3.54. Reg­ner vi med 15% til­legg blir det et sted mel­lom 31.30 og 35 minut­ter. Det kan vise seg å bli lite. Hvis vi våger å se til­ba­ke på etap­pen til Alpes d’Huez på den for­fer­de­li­ge dagen 22. juli 2011, en etap­pe på 109,5 km med to hef­ti­ge klat­rin­ger, kom hele grupetto­en med 88 ryt­te­re, blant dem Mark Caven­dish og Thor Hus­hovd, uten­for tids­gren­sen. De ble “benå­det” og fikk lov til å fort­set­te, blant annet for­di det var så man­ge og inklu­der­te alle som i prak­sis kon­kur­rer­te om den grøn­ne trøy­en. De fikk poeng­straff, men det betød lite så len­ge alle ble truk­ket like man­ge poeng. Nå er de fles­te spur­ter­ne alle­re­de ute av Touren. Det er vel bare Mark Caven­dish, André Grei­pel og Jas­per Phi­lip­sen igjen av de mer ren­dyr­ke­de spur­ter­ne. Om de mer klatre­ster­ke kon­kur­ren­te­ne til trøy­en skul­le kom­me innen­for tids­gren­sen, er det tvil­somt at noen vil bli “benå­det” den­ne gangen. 

Dece­u­ninck — Quick-Step vil måt­te gjø­re et tak­tisk valg. Det bes­te laget kan opp­nå i årets Tour er at Mark Caven­dish får den grøn­ne trøy­en, og at han ikke bare tan­ge­rer, men slår Eddy Merckx’ rekord i antall etappe­sei­re. I til­legg til etappe­sei­re. Men da må han kom­me gjen­nom den­ne etap­pen innen­for tids­gren­sen. De vil nep­pe risi­ke­re at hele laget kom­mer uten­for tids­gren­sen i et even­tu­elt mis­lyk­ket for­søk på å red­de Mark Caven­dish. Men noen må de være vil­lig til å ofre. I går had­de de fire ryt­te­re som pas­set på ham, og han vil nok tren­ge like mye hjelp i dag. Deres bes­te ryt­ter, Mat­tia Cat­ta­neo, lig­ger på 12 plass. Han vil de nok gjer­ne gi mulig­he­ten til en best mulig plas­se­ring i sam­men­dra­get, selv om de kan­skje ikke vil gi ham vel­dig mye hjelp til kan­skje å kla­re en plass. Jeg har ikke inn­trykk av at Juli­an Alap­hi­li­pe er så mye lag­spil­ler at han vil ofre sine sjan­ser for even­tu­elt å ber­ge Mark Caven­dish. Jeg er i grun­nen glad for at det ikke er jeg som skal ta dis­se avgjørelsene.

Dag Otto Lau­rit­zen var førs­te nord­mann som vant en etap­pe i Tour de Fran­ce. Han vant etap­pen fra Pau til Luz Ardi­den 14. juli 1987. Den gang syk­let de først opp Col Aubis­que, og ikke Tour­malet som de gjør i år. Det­te får vi garan­tert høre mye om, med bill­der av inn­spur­ten, hvis vi føl­ger sen­din­ge­ne på TV2.

Da vi besøk­te Luz Ardi­den for noen år siden, var det fle­re sau­er enn syk­lis­ter der oppe. Og jeg var ikke blant syk­lis­te­ne — vi had­de kjørt bil opp dit. Et år had­de Dag Otto Lau­rit­zen en serie i TV2s TdF-dek­ning hvor han sam­men med syk­kel­fo­to­gra­fen Gra­ham Wat­son gikk gjen­nom en del av Wat­sons bil­der fra Touren. Gra­ham Wat­son sa omtrent det­te om sin egen syk­kel­kar­rie­re: Han kun­ne hen­ge med len­ge, men ikke når det ble hardt. Jeg har ald­ri hatt noen syk­kel­kar­rie­re. Men jeg er også sånn at jeg kan hol­de ut len­ge så sant det ikke er for hardt. Men jeg hen­ger ikke med når far­ten set­tes opp eller det drar seg til i motbakker. 

Jeg synes vi kan ta med litt fra en for syk­kel­in­ter­es­ser­te nord­menn his­to­ris­ke etap­pen 14. juli 1987. De syk­let over Col d’Au­bis­que. Ned­kjø­rin­gen fra Aubis­que mot Arge­lès-Gazost er skum­mel. Og her syk­let de ned uten hjelm eller annen beskyttelse.

Iføl­ge den video­en jeg har fun­net, bruk­te Dag Otto sine utfor­fer­dig­he­ter til å ta igjen de fles­te ryt­ter­ne som lå foran, ned den­ne utfor­kjø­rin­gen. Det­te er en utfor­kjø­ring man­ge nord­menn vil hus­ke, selv om de ikke har vært der selv. Det var ned her en annen syk­list fra Grim­stad og rå utfor­kjø­rer, Thor Hus­hovd, kjør­te inn David Mon­cou­ti­er og Jermey Roy på etap­pen til Lour­des i 2011. Jeg glem­mer ikke blik­ket til Jere­my Roy da han ikke vel­dig langt før avslut­nin­gen i Lour­des snud­de seg, og så at han som var i ferd med å kjø­re ham inn var en av de aller bes­te spur­ter­ne i fel­tet. Det var da Jere­my Roy inn­så at han ikke kom til å vin­ne den­ne etap­pen like­vel. Men det får bli til en annen gang. Jeg så det­te på fransk TV. De har gjer­ne egne mtor­syk­kel­team ute i til­legg til det som sen­des inter­na­sjo­nalt, og de er vel­dig opp­tatt av de frans­ke ryter­ne. Det kan ha vært deres bil­der jeg så, for i TV2s man­ge repri­ser av det­te, ser vi ikke det ansikt­ut­tryk­ket like tydelig.

Video­en er gans­ke lang, ca 22 minut­ter. Men om dere ser for­bi mål­gan­gen, vil dere blant annet se gans­ke hef­tig regn­vær, som man også kan utset­tes for i Tour de Fran­ce. Selv om video­en er lang og bil­led­kva­li­te­ten ikke sær­lig god, synes jeg det er verdt å se hele. Til etap­pe 13 skrev jeg at Pyre­ne­ene og Mon­tag­ne Noir dan­ner en trakt som atlan­der­havs­luf­ten pres­ses inn i. Det betyr også at luf­ten pres­ses opp. Atlan­der­havs­luf­ten er gjer­ne gans­ke kjø­lig og fuk­tig. Når den pres­ses opp kjø­les den ned, og kjø­lig luft har lave­re varme­ka­pa­si­tet enn varm luft. Der­for får vi litt av den sam­me effek­ten som på Vest­lan­det: Regn. Det er gans­ke ofte kjø­lig vær med regn og tåke i den­ne delen av Frank­ri­ke. Været på fransk og spansk side av Pyre­ne­ene kan være vel­dig ulikt. Så til vidoen med Dag Otto:

Førs­te utkast til den­ne kom­men­ta­ren ble skre­vet mens Nor­ge fort­satt for en stor del var ned­stengt på grunn av korona­pan­de­mi­en. Jeg mer­ket meg Dag Ottos lag­ka­me­rat, David Phinney, helt på slut­ten av den­ne video­en for­klar­te hvor­for han had­de måt­tet bry­te Touren: “I was unlu­cky and pick­ed up the virus”. Vi får håpe at vi, eller sna­re­re de, blir spart for det den­ne gangen. 

Vi kan ikke bare mim­re. Vi må ha noe å drik­ke. Som all­tid er det vans­ke­lig å fin­ne vin til dis­se fjell­e­tap­pe­ne i Pyre­ne­ene. Vi kan star­te med det gans­ke mer­ker­li­ge vin­om­rå­det Béarn, som jeg ald­ri har blitt helt klok på. Bèarn er egent­lig mer kjent for saus (Béar­nai­se) enn for vin. AOP Béarn omfat­ter tre uli­ke områ­der. Det ene er sam­men­fal­len­de med de to geo­gra­fisk iden­tis­ke AOP Madi­ran og Pache­renc-du-vic-bilh, den and­re er sam­men­fal­len­de med Jurançon. Den sis­te delen er bare AOP Béarn, som også inklu­de­rer områ­det Béarn-Bel­locq. Om jeg har for­stått det rett, er AOP Bèarn i en appe­la­sjon for “feil vin” pro­du­sert i and­re klas­si­fi­ser­te områ­der. Det kan være rødvin fra Jurançon. Den kan ikke klas­si­fi­se­res som AOP Jurançon, for den klas­si­fi­se­rin­gen omfat­ter bare hvit­vin. Til­sva­ren­de har jeg sett omta­le av rosé­vin fra Madi­ran-områ­det, som ver­ken kan være AOP Madi­ran eller Pan­che­re-du-Vic-Bilh, for­di dis­se bare omfat­ter hen­holds­vis rød- og hvit­vin. Men om det stort sett er slik vin som pro­du­se­res som AOP Bèarn, så frem­står det uan­sett ikke som en spe­si­elt inter­es­sant klas­si­fi­ka­sjon. Vi er ikke inn­om Madi­ran og Pache­renc-du-vic-bilh, så de lar vi ligge.

Jurançon, litt syd for Pau er det mest inter­es­san­te vin­om­rå­det. Pau er en av de byene Tour de Fran­ce oftest er inn­om, og utval­get av vin er begren­set i den­ne delen av Frank­ri­ke. Så vi har vært inn­om den­ne vinen noen gan­ger. Jurançon er et områ­de som på man­ge måter er påvir­ket fra Spa­nia. Byen lig­ger ved en av pile­grims­ru­te­ne til San­tia­go de Com­pos­tel­la. På vei­en til­ba­ke fra San­tia­go had­de pile­gri­me­ne med seg “sou­ve­ni­rer”, blant annet i form av vin­plan­ter. Jeg antar at det var stik­lin­ger, som så ble plan­tet blant annet i Jurançon og ellers i områ­det rundt Pau. Områ­det nyter dess­uten ofte godt av en varm føhn­vind fra Spania. 

De lager en tørr og en søt hvit­vin, Jurançon sec og Jurançon. De lages på dru­ene petit man­seng og gros man­seng. Dru­ene til den søte vinen blir ofte høs­tet sent, gjer­ne så sent som i novem­ber eller desem­ber, som gir over­mod­ne dru­er med mye suk­ker. Men åpen­bart fort­satt med en del syre. God søt vin må ha en rik­tig balan­se mel­lom det søte og det syr­li­ge, akku­rat som mye annet drik­ke. Uten syre blir de bare søtt kliss. Vin­mono­po­let har åtte Jurançon-viner, hvor­av to er Jurançon sec.

I en av epi­so­de­ne i Vin­mono­po­lets utmer­ke­de podkast, snak­ket de om den­ne vinen. Det vil si: De gjor­de som de noen gan­ger har gjort: De snur­ret et digi­talt lykke­hjul, hvor det var angitt en del drue­ty­per. Og de hav­net på dru­en Petit Man­seng, som er hoved­dru­en i Jurançon. Dis­se drue­epi­so­de­ne plei­er gjer­ne å ende med et spørs­mål som sær­lig stil­les til vare­fag­lig råd­gi­ver Anne Eng­rav, som er utdan­net vin­kel­ner: Til hva vil du ser­ve­re den­ne vinen (søt Juran­con des­sert­vin)? Det som nær­mest fikk jub­len­de til­slut­ning fra alle i pane­let var sitron­ter­te. Der­med måt­te det bli sitron­ter­te til des­sert ikke alt­for len­ge etter at jeg had­de hørt på den­ne epi­so­den, og til den drakk vi en Lape­y­re La Magen­dia Jurançon 2016. Det var en utmer­ket kom­bi­na­sjon Det så ut som om den­ne vinen var i ferd med å bli utsolgt. Den var ikke til­gjen­ge­lig i nett­bu­tik­ken. Men mitt loka­le vin­mono­pol­ut­salgt had­de noen flas­ker på lager. Med mind­re man er man­ge som skal drik­ke vinen, kla­rer man seg godt med en halv­flas­ke. Det bør gi ca seks desservinglass.

I 2009 had­de vi hele TV2-gjen­gen til mid­dag hos oss i vår lei­lig­het i Frank­ri­ke. Det var mål­gang i “vår” by La Gran­de Mot­te, og dagen etter var det lag­tem­po i Montpel­li­er — noe som gjor­de at de for en gangs skyld skul­le over­nat­te to net­ter på sam­me hotell og had­de tid til å kom­me til oss i ste­det for bare å kjø­re vide­re til nes­te mål­by. De fikk sitron­ter­te som Karen had­de laget, til des­sert. Men det var før jeg had­de begyn­te å lete etter viner langs etap­pe­ne i rit­tet, og jeg had­de ennå ikke opp­da­get vine­ne fra Jurançon. Jeg tror ikke de fikk noen des­sert­vin til den desserten. 

Hyg­ge­lig lag hos oss etter mål­gang i La Gran­de Mot­te i 2009

Tour de France 2021

Inn­led­ning — da er Tour det Fran­ce 2021 presentert

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Les vins du Tour de France 2021. 17. etappe: Muret — Saint-Lary-Soulan Col du Portet

Det var en fin sei­er av Pat­rick Kon­rad. Vi ser noen gan­ger at når kap­tei­nen på et lag er ute, gri­per and­re på laget sjan­sen til å vise seg fram. Etter at Peter Sagan brøt har Bora Hans­grohe fått to etppe­sei­ere. Men den som vir­ke­lig impo­ne­rer, som jeg må inn­røm­me at jeg ikke had­de opp­da­get før årets Tour de Fran­ce er Son­ny Col­brel­li. Han kjem­per med Mark Caven­dish på de typis­ke spurt­etap­pe­ne, og om sei­e­ren på en etap­pe som den i går. Han og f.eks. Wouet van Aert er en type ryt­te­re som synes å være gode i alt. 

Det ser ikke ut til å være Nor­ges år i år. Etter at Amund Grøn­dahl Jan­sen brøt, er Vegard Sta­ke Laen­gen last man standing. 

Været er omtrent som man må reg­ne med. Det er gjer­ne det vi kjen­ner som vest­lands­vær i det­te områ­det, hvor det kan være kjø­lig og regn, men også varmt — mye var­me­re enn på Vestlandet.

Det­te er 14. juli, Frank­ri­kes nasjo­nal­dag. Alle frans­ke syk­kel­ryt­te­re drøm­mer om å vin­ne etap­pen i Tour de Fran­ce på den­ne dagen. Om noen vil prø­ve i år, må de kjem­pe hardt. Jeg ser ingen frans­ke vin­ner­kan­di­da­ter til dagens etappe. 

Det er nå kam­pen i fjel­le­ne vir­ke­lig star­ter. De to nes­te etap­pe­ne har mål­gang på top­pen av uten­for­ka­te­gos­ri stig­nin­ger, etter at de først har vært over and­re tøf­fe stig­nin­ger. De som vil angri­pe Tadej Poga­car eller and­re som lig­ger foran dem i sam­men­dra­get, må gjø­re det nå. Kon­kur­ran­sen om klatre­trøy­en er på igen måte avgjort. Med en ledel­se på over fem minut­ter og gode tempo­fer­dig­he­ter bør Tadej Poga­car ha kon­toll, om han ikke har uhell. Men fra and­re til sjet­te plass skil­ler det bare et minutt, og ytter­li­ge­re fem minut­ter ned til tien­de plass. Her kan mye bli end­ret innen ryt­ter­ne er i Paris. 

Førs­te ca 2/3 av dagens etap­pe er rela­tivt flat, selv om det stort sett sti­ger litt hele tiden. Så smel­ler det: Det er to første­ka­te­go­ri stig­nin­ger, før etap­pen avslut­tes på top­pen av en uten­for­ka­te­go­ri. Vi må reg­ne med hardt kjør fra de lage­ne som har sam­men­lag­t­am­bi­sjo­ner eller ambi­sjo­ner om å vin­ne klatre­trøy­en. De vil for­sø­ke å mør­ne kon­kur­ren­te­ne før de kom­mer inn i fjel­le­ne. Vi kan ven­te angrep i de avslut­ten­de stig­nin­ge­ne. I går had­de Dece­u­ninck — Quick-Step fire barne­vak­ter (som Mark Caven­dish har kalt dem), som skul­le hjel­pe Mark Caven­dish i mål innen­for tids­fris­ten. Han kan nok tren­ge like man­ge i dage­ne som kommer. 

Vi kan leke litt med tids­gren­ser. Arran­gø­ren ope­re­rer med tre tids­skjma­er for hele etap­pen på ca 4.40 til 5.15. Om vi for enkel­hets skyld tar utgangs­punkt i at til­leg­get blir på 15%, vil det være et sted mel­lom ca 42 og 45 minut­ter. Etter de sam­me skje­ma­ene antas ryt­ter­ne å bru­ke fra ca 2.40 til 3 timer til der hvor bak­ke­ne star­ter for alvor. Hvis spur­ter­ne hen­ger sånn noen­lun­de med hit, vil de ha opp­ar­bei­det et til­legg på 24 til 27 minut­ter, som en slags buf­fer når det vir­ke­lig begyn­ner å bli hardt. 

Etap­pen er på man­ge måter en typisk “inn i Pyrine­ene” etap­pe, selv om det her er årets tred­je Pyrine­etap­pe. Den star­ter litt syd for Tou­lou­se, og set­ter kur­sen inn mot Pyre­ne­ene. I lav­lan­det før vi kom­mer inn i Pyre­ne­ene, dyr­kes det en del vin. Det er vin som er klas­si­fi­sert på IGP-nivå, nivå­et under AOP. Når jeg skri­ver det­te frdig er jeg i Frank­ri­ke. Her har jeg bl.a. et vinat­las hvor det også står en del om IGP-områ­de­ne, selv om det ikke er like detal­jer­te omta­ler som av AOP-områ­de­ne. I det vinat­la­set for Frank­ri­ke som jeg har hjem­me i Oslo, står det bare om AOP-klas­si­fi­ser­te områ­der. Der­for vet jeg nå litt mer om det­te områ­det enn jeg gjor­de for noen dager siden.

Vinen her­fra kan klas­si­fi­se­res som IGP Com­té Tolo­san. Geo­gra­fisk er det et vel­dig stort områ­de. Det strek­ker seg fra Atlan­ter­ha­vet i vest til gren­sen mot Lan­gue­doc i øst, fra Pyre­ne­ene i syd til Can­tal i nord­øst. Det pro­du­se­res rød‑, hvit og rosé­vin av man­ge uli­ke dru­er. Gårs­da­gens etap­pe gikk også innen­for områ­det Com­té Tolo­san, med der var det uan­sett ikke håp om å fin­ne vin.

Det pro­du­se­res mye utmer­ket IGP-klas­si­fi­sert vin. Reg­le­ne for IGP-klas­si­fi­se­ring er mind­re stren­ge enn for AOP-klas­si­fi­se­ring. Det kan være noen pro­du­sen­ter som eks­pe­ri­men­te­rer med and­re drue­sor­ter enn de som er til­latt i AOP-klas­si­fi­se­rin­gen, det kan være nabo­om­rå­det som akku­rat fal­ler uten­for det AOP-klas­si­fi­ser­te områ­det, det kan være rosé­vin fra et områ­de hvor AOP-klas­si­fi­se­rin­gen bare gjel­der for rødvin, osv. Om jeg har opp­fat­tet det rett er det AOP klas­si­fi­se­rin­ger for rødvin og hvit­vin i Bor­deaux, men ikke for rosé­vin. Så rosé­vin fra Bor­deaux er klas­si­fi­sert som IGP Atlan­ti­que. Men for alle de eksemp­le­ne jeg kjen­ner til, har de IGP-klas­si­fi­ser­te vine­ne AOP-viner som de kan “støt­te seg til”, og som har etab­lert områ­det som et vin­om­rå­de. Jeg kjen­ner ikke til at IGP-klas­si­fi­ser­te viner i seg selv har vært til­strek­ke­lig til å etab­le­re et vinområde.

Det fin­nes gans­ke sik­kert noen ambi­siø­se vin­pro­du­sen­ter også i det­te områ­det som lager utmer­ket vin. Men de er vans­ke­li­ge å fin­ne fram til og det er vans­ke­lig å fin­ne vine­ne uten­for det loka­le områ­det. Til etap­pe 13 nevn­te jeg at jeg begyn­te å fin­ne gode viner fra Lan­gue­doc ved å spør­re etter regional/lokal vin på res­tau­ran­ter. Jeg har ikke gjort det akku­rat her, men jeg har gjort det i Arié­ge litt len­ger øst, som på man­ge måter er et til­sva­ren­de områ­de. Og et områ­de som TdF-etap­per ofte går gjen­nom på vei til Pyre­ne­ene. Det har ikke vært noen suk­sess. Jeg har bedt om lokal vin, og har blitt anbe­falt viner fra Gail­lac, som er gans­ke mye len­ger nord, og Jurançon, som vi kom­mer til i mor­gen. Det er ikke viner jeg vil­le reg­ne som loka­le i det­te området. 

På and­re halv­del av 1800-tal­let, og litt inn på 1900-tal­let her­jet vin­lu­sen phyl­lox­e­ra i Euro­pa. Den var blitt med som blind­pas­sa­sjer på noen vin­stok­ker som var impor­tert fra USA. Den angrep røt­te­ne og i løpet av en del tiår tok den knek­ken på det mes­te av vin­stok­ke­ne i Euro­pa. Løs­nin­gen skul­le også kom­me fra USA, ved at vin­stok­ke­ne der­fra var immu­ne mot phyl­lox­e­ra. Gam­le vin­stok­ker i Euro­pa ble revet opp, og det ble plan­tet vin­stok­ker fra USA, og man podet så euro­pe­is­ke drue­ty­per på dis­se. Det er kost­bart å rive opp alle gam­le plan­ter og plan­te nytt. Det går noen år før en ny vin­stokk begyn­ner å gi god avling. Vin­stok­ke­ne har gjer­ne vel­dg dype røt­ter, som gjør at de kan fin­ne vann og næring dypt nede i bak­ken, og der­med kan vokse på gans­ke tør­re ste­der. Det tar noen år før røt­te­ne har blitt til­strek­ke­lig dype. Det­te er for­øv­rig også en av grun­ne­ne til at det i reg­le­ne for man­ge klas­si­fi­ser­te viner ikke er til­latt med kuns­tig vann­ing. Hvis vin­stok­ke­ne får jevn­lig til­gang til vann på den­ne måten, gra­ver ikke røt­te­ne seg like dypt ned.

En del ste­der hvor det had­de vært dyr­ket vin, ble det ikke plan­tet nye vin­stok­ker etter phyl­lox­e­rea­ens angrep. Phyl­lox­e­ra­en spred­de seg ikke like fort som dagens koro­noa­vi­rus, og traff ikke sam­ti­dig alle ste­der. De områ­de­ne vi er inne i nå, ble angre­pet av phyl­lox­e­ra gans­ke sent. Når man and­re ste­der had­de begynt å kom­me over den­ne kata­stro­fen og igjen had­de begynt å pro­du­se­re vin, kun­ne ikke eller orket ikke vin­bøn­de­ne det­te områ­det å plan­te nye vin­stok­ker. De gikk hel­ler over til å dyr­ke noe annet.

Gra­ver vi oss litt ned i his­to­ri­en, kan vi lese om områ­der hvor det tid­li­ge­re ble pro­du­sert god vin og som kan­skje også var kjent for god vin. Men hvor hele vin­pro­duk­sjo­nen falt sam­men og ald­ri kom seg igjen etter phyl­lox­e­ra­en. Men vi kan ikke drik­ke historien. 

Jeg begyn­te å skri­ve at det­te er viner som det anta­ge­lig­vis vil være vans­ke­li­ge­re å fin­ne uten­for områ­det. Men så opp­da­get jeg at Vin­mono­po­let har tre rødvi­ner fra Com­té Tolo­san, som kos­ter fra 129 til 272 kro­ner per flas­ke. De er alle end­rue­vi­ner, laget på hver sin drue­type: Mal­bec, Mer­lot og Syrah. Dru­ene er såvidt uli­ke at de nep­pe kan ten­kes å repre­sen­te­re en typisk stil for Com­té Tolo­san. To av vine­ne er fra sam­me pro­du­sent, Domai­ne de Ribo­n­net, som lig­ger gans­ke nær dagens start­by Muret. Så lær­te jeg noe nytt i dag også. Jeg har ikke smakt noen av vine­ne, men de kan være verdt å tes­te innen nes­te gang Touren kom­mer til det­te områ­det. Men fort­satt har jeg ikke klart å fin­ne holde­punk­ter for å si at vin­om­rå­det Com­té Tolo­san har en egen iden­ti­tet. Nes­te gang jeg kom­mer til det­te områ­det, vil jeg for­sø­ke å fin­ne lokal vin. 

Tour de France 2021

Inn­led­ning — da er Tour det Fran­ce 2021 presentert

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Les vins du Tour de France 2021. 16. etappe: Pas de la Case — Saint-Gaudens

Det var trist at Edvald Boa­sson Hagen kom uten­for tids­gren­sen og ikke får fort­set­te Tour de Fran­ce. Han har ikke vært sitt gam­le jeg, men jeg had­de ikke ven­tet at han skul­le ryke ut på den­ne måten. Men er man tom for kref­ter, så er man tom for kref­ter. Jeg fulg­te etap­pen på fransk TV, og av en eller annen mer­ke­lig grunn er ikke de så opp­tatt av de nors­ke syk­lis­te­ne. De var vel­dig opp­tatt av hvor­dan det gikk med Guil­lau­me Mar­tin, men sa ikke noe om Edvald. 

Det er sær­lig etter and­re hvile­dag man ser at ryt­ter­ne rea­ge­rer ulikt på hvi­len. Alle er slit­ne og har gans­ke sik­kert sett fram til hvile­da­gen. Men noen kom­mer ikke ordent­lig i gang igjen, i alle fall ikke med en gang. Selv om de fær­res­te av oss har vært i nær­he­ten av å være så utslitt som ryt­ter­ne er etter to uker med knall­hard syk­ling, kjen­ner vi litt av det­te: Vi har gått (eller syk­let) langt, har satt oss ned, kan­skje tatt av oss sek­ken og har spist. Da kan det være tungt å fort­set­te. En dag er kan­skje ikke nok etter det ryt­ter­ne har vært gjen­nom. I år kom­mer i til­legg at noen skal syk­le i OL, og må resti­tu­ere og omstil­le seg før de rit­te­ne star­ter. Så langt har jeg bare fått med meg at Vin­cen­zo Nibali for­la­ter Touren nå, for å kon­sen­tre­re seg om OL. Vi får se hvor man­ge som star­ter i dag.

Det kom­mer til å bli tre spen­nen­de dager. Noen på Twit­ter har kom­men­tert at det blir mer inter­es­sant når den ster­kes­te ryt­te­ren ikke har det ster­kes­te laget. Noe av det spen­nen­de de kom­men­de dage­ne blir om noen kla­rer å set­te inn et avgjø­ren­de angrep på Tadej Poga­car, noe jeg tvi­ler på. Men han har vist enkel­te svak­hetstgn. Vide­re kam­pen om klatre­trøy­en. Og ikke minst: Vil Mark Caven­dish over­le­ve Pyre­ne­ene og bli med hele vei­en til Paris? For meg er det­te det mest spen­nen­de i dage­ne som kom­mer. I kam­pen om den grøn­ne trøy­en hjel­per det ikke hvor man­ge poeng man har, hvis man ikke full­fø­rer Touren. Man behol­der etappe­sei­re­ne, men får ikke den grøn­ne trøyen.

På papi­ret ser ikke dagens etap­pe så vel­dig hard ut. Men det er ikke akku­rat noen opp­var­mings­øvel­se etter hvile­da­gen. Også det­te kan være en etap­pe hvor noen kan vin­ne fra et brudd.

Etap­pen star­ter i Andor­ra, om enn rett innen­for gren­sen mot Frank­ri­ke. Hvis vi skal tro Tour de Fran­ces nett­side med infor­ma­sjon om ste­det, er vin blant ste­dets spe­sia­li­te­ter. Men jeg tror ikke på dem den­ne gan­gen. Som jeg nevn­te til 15. etap­pe, har jeg fun­net fem vin­pro­du­sen­ter i Andor­ra. Men ingen av dem lig­ger her, oppe i det nord­øst­re hjør­net. De lig­ger alle i syd, gans­ke nær gren­sen mot Spa­nia. Tour de Fran­ce skri­ver også om lokalt øl, men det har jeg ikke for­søkt å fin­ne ut noe mer om. Det fin­nes vel kna­pt et sted len­ger som ikke har et mikro­bryg­ge­ri. De fles­te av dem er ikke sær­lig interessante. 

Vi kan lese om loka­le pøl­ser som bru­kes i loka­le gryte­ret­ter. Smak det om du er der. Men gode pøl­ser lages så man­ge ste­der, så jeg vil ikke anstren­ge meg for å fin­ne de som kom­mer herfra. 

Etap­pen går hele tiden inne i fjel­le­ne. Vin­pro­du­sen­te­ne i And­ror­ra rekla­me­rer med at de pro­du­se­rer vin på opp­til 11–1200 meters høy­de. Dagens etap­pe går mel­lom ca 400 og 1400 meters høy­de. Men vi er på fransk side av Pyre­ne­ene, med nord­vend­te skrå­nin­ger og et kli­ma pre­get av Atlan­ter­ha­vet. Så her skal det godt gjø­res å fin­ne inter­es­sant vin. 

Det er ofte en etap­pe eller to i Pyre­ne­ene hvor vi i prak­sis bare må gi opp. Det­te er en slik etap­pe: Det er ikke noe å hen­te her. 

Tour de France 2021

Inn­led­ning — da er Tour det Fran­ce 2021 presentert

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Les vins du Tour de France 2021. 15. etappe: Céret — Andorre-la-Vieille

Det er noen ryt­te­re man av uli­ke grun­ner begyn­ner å like, ofte ryt­te­re som ikke nød­ven­dig­vis vin­ner så mye. For meg er Bauke Molle­ma en slik ryt­ter. Så jeg lik­te at han vant i går. Jeg reis­te til Frank­ri­ke i går, uten at jeg kom­mer til å se noen av etap­pe­ne live i år. De pas­ser­te mitt områ­de sist tors­dag. Men det betyr at jeg var på rei­se da i de syket i går og ikke fulg­te så godt med. Jeg har måt­tet hol­de meg til resul­tat­lis­ter og opp­sum­me­rin­ger. I opp­sum­me­rin­gen på fransk TV er de, ikke sær­lig over­ras­ken­de, vel­dig opp­tatt av at Guil­lau­me Mar­tin lig­ger på andre­plass sammenlagt.

Dagens etap­pe til Andor­ra er 191,3 km. Ryt­ter­ne skal over fire kate­go­ri­ser­te stig­nin­ger, en andre­ka­te­go­ri og tre første­ka­te­go­ri. Nok en gang er det mål­gang etter ned­kjø­ring fra den førs­te top­pen. Det er gans­ke ufor­ut­sig­bart hvem som vil vin­ne en etap­pe som det­te. Mine elen­di­ge resul­ta­ter i Tour Mana­ger viser at jeg ikke er vel­dig god til å pluk­ke vin­ne­re. Jeg tror ikke at det­te vil være en etap­pe hvor de som er igjen av spur­ter­ne vil få pro­ble­mer med tidsgrensen. 

Jeg tror Tadej Poga­car må ha et uhell om and­re skal slå ham, selv om han har vist at han ikke er uover­vin­ne­lig. Han har sagt at han er sli­ten, men det reg­ner han med at de and­re også er — noe jeg tror han har rett i. Kam­pen om plas­se­rin­ge­ne blant blant de and­re innen­for topp 10 er på man­ge måter mer inter­es­sant enn topplasseringen. 

Jeg håper at kon­kur­ren­te­ne ikke øns­ker at Tadej Poga­car ram­mes av uhell. Sam­ti­dig må de posi­so­ne­re seg for at det kan skje. Til­sva­ren­de gjel­der kam­pen om den grøn­ne trøy­en. Mark Caven­dish har et solid grep om den. Men han må kom­me gjen­nom Pyre­ne­ene og kom­me seg til Paris. Mark Caven­dish er en erfa­ren syk­list og han har et sterkt lag som er moti­vert for å få ham fram til Paris. Sær­lig etap­pen til Luz Ardi­den på tors­dag kan bli en utford­ring. Av de få spur­ter­ne som er igjen, synes Nacer Bou­hanni å være mest utsatt. Are­ka-Sam­sic har bare fire ryt­te­re igjen i rit­tet. De må gjø­re et valg: Skal de bru­ke de begren­se­de res­sur­se­ne de har igjen til å hjel­pe Nacer Bou­hanni gjen­nom Pyre­ne­ene, eller skal de for­sø­ke å hjel­pe Nai­ro Quian­ta­na til å vin­ne klatre­trøy­en. Jeg tror de vil prio­ri­te­re det sis­te, og da kan Nacer Bou­hanni lig­ge tynt an. De and­re som kon­kur­re­rer om den grøn­ne trøy­en må være for­be­redt på at Mark Caven­dish kan ryke ut på tids­gren­sen på en etap­pe, og på å gri­pe de mulig­he­te­ne som da åpner seg. 

I mor­gen er det en hvile­dag som sik­kert man­ge ser fram til. Den sis­te uken kan bli svært spennende. 

I vin­sam­men­heng plei­er Pyre­ne­ene å være det vans­ke­lig­s­tre områ­det langs Tour de Fran­ce. I Alpe­ne fin­ner vi gjer­ne vin i noen syd­vend­te skrå­nin­ger nede i dale­ne. Det er ikke man­ge sli­ke daler i Pyre­ne­ene. På den frans­ke siden av Pyre­ne­ene er skrå­nin­ge­ne stort sett nordvendte. 

Det står at etap­pen går til Andor­re-la-Vie­il­le. Jeg er vant til å kal­le hoved­sta­den Andor­ra la Vel­la, og måt­te fin­ne ut om det var to uli­ke ste­der. Det er det ikke. Det offi­si­el­le språ­ket i Andor­ra er kata­lansk og på kata­lansk heter byen Andor­ra la Vel­la, mens Tour de Fran­ce arran­gø­re­ne har valgt å bru­ke det frans­ke nav­net. Norsk prak­sis ved valg av navne­form, er å bru­ke det nav­net som bru­kes i hjem­lan­det, for­ut­satt at det er et navn som kan fun­ge­re på norsk. Så jeg hol­der fast ved Andor­ra la Vel­la.

Andor­ra er en mer­ke­lig stat. Pyre­ne­ene er bratt, og det er ikke man­ge ste­der det er greit å pas­se­re mel­lom Spa­nia og Frank­ri­ke. Andor­ra lig­ger i et pass hvor man kan krys­se Pyre­ne­ene. Belig­gen­he­ten gjør at lan­det er uin­ter­es­sant for de fles­te, bort­sett fra for noen skatte­flykt­nin­ger — blant dem noen syk­lis­ter og alpi­nis­ter. Jeg tror ikke det er intekts­skatt i Andor­ra. Det har dess­uten en stra­te­gisk belig­gen­het for Spa­nia og Frank­ri­ke, en belig­gen­het som gjør at beg­ge øns­ker at den and­re ikke skal få kon­troll over lan­det. Det er et coprin­ci­pat, styrt av to prin­ser. Dis­se to prin­se­ne er den frans­ke pre­si­den­ten og bis­ko­pen i Urgell i Spa­nia — som visst­nok sty­rer på veg­ne av Paven. I en av bøke­ne jeg en gang les­te om Andor­ra, sto det at blant dis­se prin­se­nes pri­vi­le­gi­er var ret­ten til en natt med den penes­te piken i Andor­ra en gang i året. Om det­te er en tra­di­sjon som fort­satt opp­rett­hol­des, hvor­dan piken vel­ges ut og hva den utvalg­te even­tu­elt måt­te mene om det­te, vet jeg ikke noe om. Det har blitt inn­ført en form for demo­kra­ti. Men jeg har ikke satt meg grun­dig inn i den andor­rans­ke kon­sti­tu­sjo­nen, så jeg vet ikke hvor­dan det fun­ge­rer og for­hol­det er mel­lom et lokalt par­la­ment og de to prinsene.

Da Fran­cois Mit­te­rand var pre­si­dent i Frank­ri­ke men­te han at det var noe tull at han skul­le være prins i Andor­ra, så han vil­le si fra seg det­te. Det er ikke vans­ke­lig å for­stå det syns­punk­tet. Det skap­te en viss panikk i Andor­ra. Fol­ke­ne er ser seg tjent med den­ne “ter­ror­ba­lan­sen” mel­lom Spa­nia og Frank­ri­ke. Hvis den frans­ke pre­si­den­ten skul­le fra­si seg sin posi­sjon, vil­le Spa­nia få for stor inn­fly­tel­se. Det skjed­de ikke, så den frans­ke pre­si­den­ten er fort­satt prins i Andorra.

Andor­ra er et nøy­tralt land, og har ikke eget for­svar. Det var det­te som fikk Lille­bjørn Nil­sen til å skri­ve den­ne hyld­nings­san­gen til Andorra:

Han tok nok litt feil da han skrev at de lever av det som jor­da gir og lager hat­ter og sko. En vel­dig liten del av area­let i Andor­ra, ca 2% er dyr­ket. Det er noen tusen sau­er og ca 1500 kyr i Andor­ra. Befolk­nin­gen lever nok mest av (ski)turister og shop­ping­tur­s­ter, samt “pri­va­te ban­king”. I 2009 ble Andor­ra, sam­men med Liech­ten­stein og Mona­co, fjer­net fra OECDs lis­te over skatte­pa­ra­di­ser som ikke sam­ar­bei­der med and­re land i finans- og skatte­sa­ker. Så som skatte­pa­ra­dis for å gjem­me bort pen­ger er det ikke like para­di­sisk som det en gang var. 

Andor­ra la Vel­la er som en stor tax free butikk. Jeg les­te et sted at Andor­ra har en mer­verdi­av­gift på 4,5% og ingen sær­av­gif­ter, men akku­rat det­te har jeg ikke grans­ket vel­dig nøye. Det kom­mer vel­dig man­ge dags­tu­ris­ter fra Spa­nia og Frank­ri­ke på shop­ping­tur. Når utlen­din­ger hand­ler vel­dig mye, kan et lite land kla­re seg bra med en lav avgifts­sats. Total­be­lø­pet bli like­vel gans­ke høyt. 

Toll­kon­trol­len inn til Spa­nia og Frank­ri­ke synes å være gans­ke grun­dig. I alle fall plei­er det å være lan­ge køer ved gren­se­ne til Spa­nia og Frank­ri­ke om etter­mid­da­gen. Vår erfa­ring er at når tol­ler­ne opp­da­ger at vi ikke er loka­le, er de lite inter­es­sert i oss. Men vi må stå i den sam­men køen før vi kom­mer så langt at tol­ler­ne kan opp­da­ge det. Kom­mer man vei­en om Andor­ra mel­lom Spa­nia og Frank­ri­ke, har vi kom­met til at det er guns­tig å kjø­re inn til Andor­ra om ettermiddagen/kvelden, over­nat­te og så kjø­re ut nes­te for­mid­dag. Da går man klar av de lan­ge køene. Hvis man er off sea­son, som man van­lig­vis er i norsk som­mer­fe­rie­tid, kan man få gans­ke bil­lig over­nat­ting i Andorra. 

Det er også gans­ke mye smug­ling fra Andor­ra til Spa­nia og Frank­ri­ke, langs små­vei­er oppe i fjel­le­ne. Om jeg har for­stått det rett, smug­les det sær­lig siga­ret­ter. En gang vi kjør­te en liten krølle­vei fra Frank­ri­ke inn i Spa­nia ble vi plut­se­lig stop­pet av poli­ti­et. De vil­le se våre pass. Da de så vi var nors­ke, smil­te de og vin­ket oss vide­re. Vi antok at vi had­de kom­me langs en van­lig smug­ler­rute, selv om vi ikke kom fra Andor­ra den gangen. 

Andor­ra er det enes­te ste­det jeg har vært hvor det nær­mest er (eller i alle fall var) pal­le­salg av siga­ret­ter, og folk i butik­ke­ne del­te ut smaks­prø­ver. Jeg så en gang noen tall for omset­ning av siga­ret­ter i Andor­ra. Hvis det­te røy­kes av folk som bor der og sel­ges til folk som tar med seg lov­lig kvo­te inn i Spa­nia eller Frank­ri­ke, må det være et land av folk som røy­ker med beg­ge hen­de­ne — minst.

Da jeg gjor­de rese­arch før den­ne etap­pen for å se om jeg kun­ne fin­ne noe drik­ke, fant jeg mest opp­lys­nin­ger om hvor man kun­ne kjø­pe bil­lig vin og brenne­vin i Andor­ra, som ikke er det jeg er inter­es­sert i. Men jeg opp­da­get også at noen nå har star­tet vin­pro­duk­sjon i Andor­ra. Det er fem pro­du­sen­ter, og pro­duk­sjo­nen er liten. Det er hel­ler ikke lett å fin­ne infor­ma­sjon om dem. Det er mest turist­in­for­ma­sjon, og den plei­er å for­tel­le om den fan­tas­tis­ke vinen de pro­du­se­rer i områ­det, uten at den infor­ma­sjo­nen plei­er å være sær­lig tro­ver­dig. Jeg reg­ner med at den ikke sel­ges uten­for Andor­ra. Jeg har notert meg at nes­te gang jeg måt­te kom­me til Andor­ra vil jeg kjø­pe lokal vin. Men enn så len­ge vet jeg ikke mer enn at det i alle fall fin­nes noe lokal­pro­du­sert vin. 

Tour de France 2021

Inn­led­ning — da er Tour det Fran­ce 2021 presentert

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Les vins du Tour de France 2021. 14. etappe: Carcassonne — Quillan

Så hen­tet Mark Caven­dish sin 34. etappe­sei­er i Tour de Fran­ce og tan­ge­rer Eddy Merckx’ “uslåe­li­ge” rekord. Jeg har ikke over­sikt over hvem som er den nes­te på den lis­ten og hvor man­ge sei­re han har. Spørs­må­let er nå om Caven­dish kla­rer en sei­er til og tar rekor­den ale­ne. Han har to sjan­ser til. Da må laget få ham gjen­nom Pyre­ne­ene, og det kan bli en utford­ring. Jeg tror tors­da­gens etap­pe til Luz Ardi­den vil bli den størs­te uford­rin­gen for de som sli­ter med tids­gren­se­ne i fjel­let. Men vi får kom­me til­ba­ke til den når vi kom­mer dit. Kom­mer han til Paris, er det på ti08de å leg­ge opp mens han er på en ny, og sann­syn­lig­vis hans sis­te karrieretopp. 

Dagens etap­pe gir en for­smak på Pyre­ne­ene. Men det er bare en for­rett. Etap­pen har ikke de aller tøf­fes­te stig­nin­ge­ne. De som vil sam­le poeng til klatre­trøy­en kan angri­pe her. Spur­ter­ne er sjanse­løse så spurt­la­ge­ne vil spa­re kref­te­ne. Lage­ne med sam­men­lag­t­am­bi­sjo­ner har hel­ler ikke mye å kjø­re for i dag. Jeg vil ikke bli over­ras­ket om et brudd går inn også på den­ne etappen.

Vi kan ta med oss noe vin fra start. Etter star­ten i Car­cas­son­ne kom­mer vi inn i områ­det Mal­pe­re. Nav­net Mal­pè­re kom­mesr fra det occi­tans­ke nav­net male pey­re som er en lokal type sandstein.

Mal­pè­re er det vest­ligs­te vin­om­rå­det i Lan­gue­doc. Her møtes “Mid­del­ha­vet” og “Atlan­ter­ha­vet”. Det er selv­føl­ge­lig ikke have­ne som møtes — vi er et godt styk­ke inne i lan­det. Men her fin­ner man både mid­del­havs­dru­er og dru­er kjent fra atlan­ter­havs­re­gio­ner, som Bor­deaux. Områ­det fikk AOC sta­tus så sent som i mai 2007, etter å ha hatt VDQS sta­tus siden 1983. Og som nevnt mer­kes atlan­ter­havs­vin­den godt i områ­det. Ryt­ter­ne kan også kom­me til å mer­ke den­ne vin­den når de krys­ser her.

Mer enn 90% av vin­pro­duk­sjo­nen er rødvin, som i hoved­sak lages på dru­ene Mer­lot, Cot (Mal­bec) og Cin­sault. Mer­lot, som man sær­lig for­bin­der med St. Emil­lon og Pome­rol i Bor­deaux, utgjør mer enn 50% av pro­duk­sjo­nen. Også Cot, som gene­relt er mer kjent som Mal­bec , er en drue som sær­lig for­bin­des med Bor­deaux (og Argen­ti­na), mens Cin­sault er mer van­lig rundt Middelhavet.

Res­ten av vinen er rosé­vin, som i hoved­sak lages på dru­ene Cin­sault, Gre­nache og Lla­do­ner pelut. Det­te er drues som for­bin­des med Mid­del­ha­vet og Rhô­ne. Men så er da også rosé­vin i utpre­get grad en Mid­del­havs­vin. Skjønt rosé­vi­nens popu­la­ri­tet gjør at vi nå også kan få rosé­vin fra Bordeaux. 

Etap­pen pas­se­rer litt vest for Limoux. Men vi kan ikke være så nøye, så vi tar med oss vin fra Limoux. Limoux er et av de områ­de­ne som hev­der å være der hvor man først laget mus­se­ren­de vin. Den førs­te mus­se­ren­de vinen var nok mer resul­tat av uhell enn noe man øsn­ket å lage. Når vinen var til­syne­la­ten­de utgjæ­ret, ble den tap­pet på flas­ker. Den ble så lig­gen­de over vin­te­ren. Men når det ble var­me­re utover vår­en, vis­te det seg at vinen ikke var utgjæ­ret like­vel. Det star­tet en ukon­trol­lert andre­gangs­gjæ­ring i noen flas­ker. Flas­ke­ne var ikke laget for å tåle tryk­ket det­te før­te til, så flas­ker eks­plo­der­te. Hvem som egent­lig var først, vet vi ikke sik­kert. Men det vi vet er at Limoux er det områ­det som kan doku­men­te­re den elds­te pro­duk­sjo­nen av mus­se­ren­de vin, fra 1543. I Limoux hev­der de at DOM Per­rig­non lær­te tek­nik­ken i Limoux før han reis­te til Champagne.

I Limoux lager de tre for­skjel­li­ge typer mus­se­ren­de vin. Den helt tra­di­sjo­nel­le er Blan­quet­te de Limoux laget med det de kal­ler Met­hode Ancest­ra­le, som er beskre­vet oven­for. Pro­duk­sjons­me­to­den og dru­ene, Mauzac, er de sam­me som de bru­ker til den tra­di­sjo­nel­le mus­se­ren­de vinen i Gail­lac, som de kal­ler Met­hode Gail­lac. Vinen tap­pes på flas­ker før den er utgjæ­ret, og gjæ­rer fer­dig på flas­ken. Jeg har tid­li­ge­re nevnt at nå som pet nat viner har blitt popu­læ­re, har fle­re begynt å lage mus­se­ren­de vin på den­ne måten. 

Det man kan kal­le den van­li­ge Blan­quet­te de Limoux inne­hol­der minst 90% mauzac, og res­ten char­don­nay og che­nin blanc. Den pro­du­se­res med tra­di­sjo­nell meto­de, med etter­gjæ­ring på flaske.

Cré­mant de Limoux er en mer moder­ne mus­se­ren­de vin, laget med tra­di­sjo­nell meto­de, som all cré­mant. Den­ne lages i hoved­sak på char­don­nay og che­nin blanc. Det kan være 40–70% char­don­nay og 20–40% che­nin blanc, men de kan til sam­men ikke utgjø­re mer enn 90%. Det kan være 10–20% mauzac og inn­til 10% pinot noir. Vinen skal lag­res, sur lie (på gjær­res­te­ne) i mini­mum et år før andregangsgjæring.

I Vin­mono­po­lets utmer­ke­de podkast har de en del blind­sma­kin­ger. En skjen­ker en vin eller noe annet i svar­te glass, slik at de som skal sma­ke ikke kan se hva som er i glas­set. De ser ikke om det er hvit- eller rødvin, mus­se­ren­de, øl, cider eller noe annet. I en epi­so­de blind­smak­te de en mus­se­ren­de vin, og alle var sik­re på at det­te måt­te være en champag­ne. Det vis­te seg å være en cré­mant de Limoux. I den podkas­ten er de vel­dig nøye med å ikke mar­keds­føre noen pro­duk­ter, så de nev­ner ald­ri pro­du­sent­navn. Jeg skul­le gjer­ne ha visst hvil­ken vin de smak­te den gan­gen, som var så god at eks­per­ti­sen var sik­re på at det var champagne.

Det pro­du­se­res også hvit­vin i Limoux, og noe rødvin, i hoved­sak av mer­lot. Men det er den mus­se­ren­de vinen som er mest inter­es­sant. Jeg vil­le valgt en mus­se­ren­de vin fra Limoux, kan­skje fulgt av en rødvin fra Mal­pè­re. Når vi kom­mer inn mot fjel­le­ne, kan vi i prak­sis glem­me å lete etter mer vin. 

Tour de France 2021

Inn­led­ning — da er Tour det Fran­ce 2021 presentert

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Les vins du Tour de France 2021. 13. etappe: Nîmes — Carcassonne

Det var ingen over­ras­kel­se at det ble en brudd­sei­er i går. Jeg liker den­ne måten å gjø­re det på som Nils Politt gjor­de det i går: Gå i brudd, og så kjø­re fra brud­det. Dess­ver­re lyk­tes det ikke for Edvald Boa­sson Hagen i går heller. 

Dagens etap­pe er flat, den sis­te fla­te før Pyre­ne­ene. Det er en kate­go­ri­sert stig­ning, en fjer­de­ka­te­go­ri som kom­mer gans­ke tid­lig. Selv om etap­pen reg­nes som flat, er det en del opp og ned, selv om det ikke er vel­dig kre­ven­de stig­nin­ger. Som en små­kupert trans­porte­tape mel­lom Alpe­ne (med Mont Ventoux i for-Alpe­ne) og Pyre­ne­ene, er det typisk en etap­pe hvor et brudd kan gå inn. Så len­ge det er ufar­li­ge ryt­te­re i brud­det, vil lage­ne hel­ler spa­re kref­te­ne til Pyre­ne­ene. Så et resul­tat som i går vil ikke over­ras­ke, og det blir akku­rat like ufor­ut­sig­bart. Ingen vet hvem som kom­mer til å være i et avgjø­ren­de brudd, annet enn at det ikke vil være noen av de som kjem­per for noe i et eller annet sammendrag.

Ser man bare på pro­fi­len, ser det ut som en typisk etap­pe for spur­ter­ne. Men på Tour de Fran­ce net­tis­der min­ner Chris­ti­an Prud­hom­me om at etap­per inn til Car­cas­son­ne ald­ri har endt med massespurt.

Det­te er også en etap­pe hvor vind kan få stor betyd­ning. Hele etap­pen kan være vind­ut­satt, men den er sær­lig utsatt på slut­ten. Jeg har nok en gang hen­tet fra NASAs sate­litt­bil­de. Pyre­ne­ene er som en høy og bratt vegg i gren­sen mel­lom Frank­ri­ke og Spa­nia. Car­cas­son­ne befin­ner seg der pas­sa­sjen mel­lom Pyre­ne­ene og den syd­li­ge utlø­pe­ren av Mas­sif Cen­tral, Mon­tag­ne Noir er på det sma­les­te. Pyre­ne­ene og Mon­tag­ne Noir dan­ner en trakt. Vind fra Atlan­ter­ha­vet kom­mer inn over det områ­det som kal­les Aqui­tai­ne-bas­sen­get, pres­ses ofte gjen­nom den­ne trak­ten og får god fart. Vin­den er ofte såpass kraf­tig at det er skilt som adva­rer om kraftg side­vind på motor­vei­en langs Middelhavet. 

Lan­gue­doc er det områ­det i Frank­ri­ke hvor det pro­du­se­res mest vin. Det­te er mitt hjem­me­om­rå­de i Frank­ri­ke. Vi kjøp­te en lei­lig­het i Lan­gue­doc i 2005, og siden har jeg til­brakt mye tid der. Det bil­det jeg har valgt som illust­ra­sjon til årets serie, er tatt et tid­li­ge­re år da en Tour de Fran­ce etap­pe gikk gjen­nom den­ne delen av Lan­gue­doc, i 2012, også den gang 13. etap­pe. Vi sto da langs etap­pen og så på. Korona­pan­de­mi­en har gjort at jeg ikke har vært i Frank­ri­ke siden febru­ar 2020. I år rei­ser jeg til Frank­ri­ke dagen etter at Tour de Fran­ce har vært gjen­nom områ­det, så jeg går glipp av etap­pen den­ne gangen. 

Da vil kom dit, had­de jeg man­ge av de van­li­ge for­dom­me­ne mot viner fra Lan­gue­doc-Rou­sil­lon: Det var bil­lig kon­sum­vin, ikke kva­li­tets­vin. Det har nok vært rik­tig, og det pro­du­se­res fort­satt mye bil­lig kon­sum­vin. Vi skal ikke glem­me at fer­men­te­ring er en av de tra­di­sjo­nel­le kon­ser­ve­rings­me­to­de­ne for mat. Fer­men­tert drue­saft, alt­så vin, var en del av kost­hol­det. Det ble pro­du­sert sto­re meng­der bil­lig vin som ble sendt med tog, ikke minst til gru­ve- og indu­s­tri­om­rå­de­ne i nord. Jeg tror ikke at gruve­ar­bei­der­ne i kull­gru­ve­ne var vinsnob­ber. En av byg­nin­ge­ne mot Place de la Come­die i Montpel­li­er er pry­det med et relief som viser det eie­ren av byg­get lik­te best, nem­lig det som had­de gjort ham rik: Vin­dru­er, vin­pres­sen og jernbanen. 

Som i så man­ge vin­om­rå­der, har vi sett en kraf­tig økning i kva­li­te­ten. Lan­gue­doc har vært, og kan­skje er det fort­satt et områ­de hvor man kan kjø­pe vin­mark eller area­ler som kan gjø­res om til vin­mark, rela­tivt rime­lig. Det­te har gjort det mulig for unge ambi­siø­se per­soner å star­te vin­pro­duk­sjon. Utvik­lin­gen star­tet på 1970-tal­let, og skjøt fart på 1990-tal­let. Det områ­det som var AOC Coteaux de Lan­gue­doc var stort, mang­fol­dig og uover­sikt­lig. Det har nå end­ret navn til AOP Lan­gue­doc, men det er også etab­lert nye klas­si­fi­ser­te områ­der innen­for AOP Languedoc. 

Vi har også her sett at man har revet opp vin­mar­ker med tra­di­sjo­nel­le dru­er som carig­nan og cin­sault, og erstat­tet dem med “edle­re” dru­er som f.eks. syrah. Jeg har sett den­ne utvik­lin­gen beskre­vet omtrent slik, dog med refe­ran­se til and­re vin­om­rå­der enn Lan­gue­doc: Vin­pro­du­sen­te­ne så at pro­du­sen­ter fra mer pre­sti­sje­fyl­te områ­der fikk bed­re betalt for sin vin, og at de bruk­te and­re dru­er. Da rev man­ge vin­bøn­der opp sine gam­le vin­plan­ter for å plan­te edle­re drue­ty­per (egent­lig podet de vel dis­se på sine vinstokker). 

Med tiden opp­da­get man at det ikke nød­ven­dig­vis var drue­ty­pen som var pro­ble­met, men hva de gjor­de med dru­ene. Man kan lage utmer­ket vin med dru­er som har tra­di­sjon på ste­det, om de bare sat­ser på kva­li­tet. En del pro­du­sen­ter har i ste­det valgt å sat­se på tra­di­sjo­nel­le dru­er, og har vist at med redu­sert utbyt­te er det mulig å lage kva­li­tets­vin også av dis­se. Det­te er en trend man ser man­ge ste­der, og det er en trend jeg liker. Det gir mer inter­es­san­te resul­ta­ter når man vil utvik­le en egen­art basert på tra­di­sjon, hel­ler enn at de sam­me “inter­na­sjo­na­le” dru­ene plan­tes alle ste­der, med viner som er OK, men som mang­ler egenart. 

Jeg har tid­li­ge­re nevnt at man­ge frans­ke viner er “blan­dings­vi­ner”, laget med fle­re dru­er. I noen områ­der lages topp­vi­ner med bare én drue. Bourgog­ne er et frem­ra­gen­de eksem­pel. Men ofte har uli­ke dru­er hver sine ting å bidra med. Jeg sam­men­lig­ner ofte med musikk. Johann Sebas­ti­an Bachs Cha­con­ne for solo fio­lin fra Parti­ta in D minor BWV 1004 er et fan­tas­tisk musikk­styk­ke. Det sam­me er hans cel­lo suit­er, BWV 1007–1012. Men det blir ofte mer inter­es­sant når man set­ter fle­re instru­men­ter sam­men til f.eks. en stryke­kvar­tett, frem­for bare å ha solo­in­stru­men­ter. Slik kan det også være når man set­ter sam­men fle­re dru­er med litt uli­ke egen­ska­per. I man­ge musikk­grup­per er trom­mer vik­tig. Men man skal være svært god om trom­mer ale­ne skal være sær­lig interesseant.

Når det er sagt, synes jeg også det er inter­es­sant å sma­ke viner laget av bare en drue, for å bli kjent med druen. 

Dagens etap­pe går litt inne i lan­det, for en stor del gjen­nom vin­om­rå­de­ne som er mer­ket på det­te kar­tet. Kar­tet er ikke helt opp­da­tert, da fle­re områ­der har fått egne klas­si­fi­se­rin­ger etter at det ble laget.

Hver gang anled­nin­gen har bydd seg, har jeg sitert Vin­mono­po­lets pro­dukt­sjef Trond Otreb­ski som beskrev sitt møte med Lan­gue­doc-Rous­sil­lon i Vin­bla­det 4/09 (dess­ver­re er ikke tid­li­ge­re utga­ver på nett), da Vin­mono­po­let valg­te Lan­gue­doc-Rous­sil­lon som fokusområde:

- Det folk for­bin­der med vin fra Lan­gue­doc-Rous­sil­lon er først og fremst kvan­ti­tet, sier Otreb­ski. Ja, han inn­røm­mer at det nok var det han først tenk­te selv også da han gikk i gang med arbei­det. Det­te er tross alt ver­dens størs­te vinområde!

Han var på jakt etter viner av høy­ere kva­li­tet og i en ny og anner­le­des stil enn det som fan­tes i sort­i­men­tet fra før — ikke så varm frukt­ka­rak­ter og mer preg av jor­da dru­ene har vokst i.

- Men vi fikk litt av en over­ras­kel­se da vi kom hit og så hvor fan­tas­tisk høy kva­li­te­ten var. Og plut­se­lig end­ret målet vårt seg. Istenden­for å lete etter gode vin­der til mode­ra­te pri­ser, øns­ket vi nå å fin­ne topp­vi­ner i alle pris­klas­ser — vir­ke­lig seriø­se viner som tåler sam­m­n­lik­ning med vin fra de bes­te vin­om­rå­de­ne i Frankrike.

(…)

Her fin­nes “Grand Cru-er” på høy­de med dem en fin­ner i Bur­gund. Vinen har en annen stil, men når det gjel­der kva­li­tet, lig­ger de abso­lutt ikke til­ba­ke for noe, mener han.”

Jeg får leg­ge til at det har vært fle­re for­søk på å lage over­sik­ter over “grand cru” pro­du­sen­ter. Det er ingen offi­si­ell klas­si­fi­se­ring. Men noen av de bes­te pro­du­sen­te­ne er all­tid å fin­ne blant de utvalg­te hver gang noen for­sø­ker å lage sli­ke kåringer.

Man må beta­le for kva­li­tets­vin også fra det­te områ­det. Men her beta­ler man en rela­tivt stør­re del for vinen, og mind­re for eti­ket­ten. Jeg har et inn­trykk av at noen tar inn et par­ti kva­li­tets­vin, som viser seg vans­ke­lig å sel­ge. Selv om vinen ikke er vel­dig dyr i for­hold til den kva­li­te­ten man får, lig­ger den gode vinen ofte over man­ges smerte­gren­se, som gjer­ne er rundt 200 kr. Folk kvi­er seg for å beta­le fra 250 til 1 000 kr per flas­ke når vinen kom­mer fra områ­der med liten pre­sti­sje. Man fin­ner mye rime­lig vin fra områ­det. Vin­mono­po­let har vin fra Lan­gue­doc fra ca 100 kro­ner per flas­ke. Når jeg er i Frank­ri­ke drik­ker jeg lokal vin. Men når jeg er hjem­me i Nor­ge kjø­per jeg i liten grad viner fra mitt frans­ke hjem­me­om­rå­de — da kan jeg drik­ke vin fra and­re områ­der. Jeg har der­for ikke mye erfra­ing med Vin­mono­po­lets utvalg av Languedoc-vin. 

Da vi etab­ler­te oss i regio­nen, var jeg inter­es­sert i å bli bed­re kjent med regio­nens viner. Star­ten var å be res­tau­ran­ter anbe­fa­le viner fra områ­det, og jeg mer­ket meg områ­de­ne vine­nen kom fra og pro­du­sen­ter. Min fransk er langt fra så god som den bur­de være, men den ikke len­ger så dår­lig at jeg har panikk for å måt­te snak­ke fransk om jeg opp­sø­ker en vin­hand­ler eller vin­pro­du­sent. Så jeg begyn­te å dris­te meg til ikke bare å vel­ge vin fra selv­be­tje­nings­hyl­le­ne i sto­re super­mar­ke­der, men til også å opp­søke vin­hand­le­re (som gjer­ne har spe­sia­li­sert på på regional/lokal vin) og vinprodusenter.

Områ­det er først og fremst et rødvins­om­rå­de, med viner laget på typis­ke mid­del­havs­dru­er som Syrah, Gre­nache, Mour­ve­d­re, Carig­nan og Cin­cault. Rosé­vin er mote­vin, så det pro­du­se­res også — stort sett av de sam­me dru­ene som bru­kes til rødvin. Det pro­du­se­res også en del hvit­vin. Et par områ­der er sær­lig kjent for pro­duk­sjon av hvit­vin. Det er Picpoul du Pinet, som lig­ger innen­for Bas­sin de Thau. Bas­sin de Thau er en lagu­ne hvor det dri­ves stor­stilt opp­drett av østers, blå­skjell m.m. Picpoul du Pinet er en lett og syre­frisk hvit­vin laget av dru­en Picpoul som pas­ser godt til skall­dy­re­ne fra Bas­sin de Thau. I områ­det La Cla­pe, som lig­ger uten­for Narbon­ne, pro­du­se­res det mest rødvin. Men det er hvit­vi­nen områ­det er sær­lig kjent for. Dis­se hvit­vins­om­rå­de­ne lig­ger nær kys­ten, mens dagens etap­pe stort sett går litt len­ger inne i lan­det. Men som vi kom­mer til­ba­ke til, pro­du­se­res det hvit­vin der også. 

Når vi snak­ker om vin, bru­ker vi gjer­ne beteg­nel­sen Lan­gue­doc-Rou­sil­lon. Det var inn­til for noen år siden nav­net på den admi­ni­stra­ti­ve regio­nen. Den ble med virk­ning fra 2016 slått sam­men med Midi-Pyré­né­es og regio­nen heter i dag Occi­ta­nie. Hol­der vi oss til vin, er det uan­sett greit å hol­de fast ved Lan­gue­doc-Rou­sil­lon. Jeg viser til sate­litt­bil­det oven­for. Mon­tag­ne Noir lager et skil­le mel­lom Mid­del­havs­kli­ma­et i det som var Lan­gue­doc-Roussi­lon, og det mer Atlan­ter­havs­pre­ge­de kli­ma­et i Midi-Pyré­né­es. Noen områ­der er pre­get av både Atlan­ter­havs- og Middelhavsklima.

Regio­nen Lan­gue­doc-Rou­sil­lon besto av fem depar­te­men­ter: Loze­re, Gard, Hérault, Aude og Pyre­ne­es-Ori­en­ta­les. I vin­sam­men­heng kan vi i prak­sis glem­me Loze­re, som lig­ger høyt oppe og inne i lan­det. Dagens etap­pe star­ter i Gard, fort­set­ter gjen­nem Hérault og ender i Aude. Rou­sil­lon er i prak­sis depar­te­men­tet Pyre­ne­es-Ori­en­ta­les, som er fransk Kata­lo­nia, ned mot Pyre­ne­ene og gren­sen mot Spa­nia. Så langt kom­mer vi ikke i dag. 

Mot øst gren­ser Lan­gue­doc vin­mes­sig mot Côtes-du-Rhô­ne. Høyre­bred­den av den syd­li­ge delen av Rhô­ne er for en stor del i Lan­gue­doc, nær­me­re bestemt i Gard. Det­te omfat­ter også en del Côte-du-Rhô­ne Vil­la­ge viner, og cru-viner som Lirac og Tavel. Men vi åpner ikke dis­se vine­ne i dag.

Om vi had­de satt kur­sen litt syd­over fra Nîmes, vil­le vi ha kom­met inn i vin­om­rå­det Cos­tiè­res de Nîmes. Det­te er vin i grense­om­rå­det Rhô­ne og Lan­gue­doc, og de lær­de er ikke eni­ge om hvor­dan den skal plas­se­res. Vin­mono­po­let har plas­sert den under Rhô­ne i sine lis­ter. I mitt frans­ke vinat­las står den som Lan­gue­doc-vin. Under en wine­ma­kers din­ner med inne­ha­ve­ren av Domai­nes Paul Mas, Jean Clau­de Mas, hvor vi blant annet fikk ser­vert en vin fra Cos­ti­eres de Nîmes spur­te jeg om det­te var Lan­gue­doc eller Rhô­ne-vin. Han svar­te uten å nøle at det var Languedoc. 

Men vi hol­der oss litt len­ger inne i lan­det og oppe i høy­den. Som­mie­res og Villeveil­le er også byer/landsbyer som er verdt et besøk, og de pro­du­se­rer helt OK vin der. Men vi fort­set­ter til vi kom­mer inn i Pic Saint Loup. Pic Saint Loup er en fjell­topp. Vine­ne som klas­si­fi­se­res som Pic Saint Loup pro­du­se­res på en slags høy­slet­te neden­for den­ne. Skjønt høy­slet­te og høy­slet­te, vi er ca 300 moh. Vi er i det bel­tet som på lokal dia­lekt kal­les gar­ri­gue, over­gang­so­nen mel­lom kys­ten og fjel­let, områ­der pre­get av bus­ker og urter. Det er en dei­lig duft av ros­ma­rin og timi­an når man går i sli­ke områ­der. Visu­elt domi­ne­res områ­det av top­pen Pic Saint Loup (658 moh) og for­kast­nin­gen Hortus. 

Etap­pen føl­ger i stor grad vei­en D1. Når vi har kom­met inn i Pic Saint Loup-områ­det kan vi ta en liten avstik­ker litt len­ger inn­over, og da fin­ne vi Clos Marie. Man kan selv­sagt spør­re om hvor mye det er å fin­ne. Det er en av de bes­te pro­du­sen­te­ne i områ­det. Men det er en vin­prdu­sent som van­lig­vis ikke tar imot besøk fra turis­ter, så man opp­le­ver ikke så mye mer enn å se byg­nin­ger og vin­mar­ker fra utsi­den. De har hel­ler ikke egne nett­si­der. Vinen, som kan være gans­ke dyr, må man lete etter hos vin­hand­le­re. Det ser ikke ut til at Vin­mono­po­let har den­ne vinen.

Her­fra kan vi føl­ge vei­en D17 for å fin­ne igjen dagens etap­pe. Under­veis mot Vaflau­nes pas­se­rer vi den utmer­ke­de pro­du­sen­te­ne Ch Las­caux. Her kan man gjer­ne stik­ke inn­om for å sma­ke vin. I alle fall kun­ne man det sist jeg var der. Iføl­ge deres nett­si­der kan fami­li­ens vin­pro­duk­sjon spo­res til­ba­ke til 1530, og det er nå 14. og 15. gene­ra­sjon som dri­ver vin­går­den. Vin­mono­po­let har fem av ders viner, en hvit og fire røde, fra 150 kr/flaske for den hvi­te, mens de røde kos­ter fra 230 til 570 kro­ner. Selv om viner her­fra gene­relt gir god valu­ta for pen­ge­ne, må man også her beta­le for kvalitet.

En av de førs­te pro­du­sen­te­ne jeg mer­ket meg i områ­det, var Domai­ne Hor­tus. Jeg tror det er deres vin­stok­ker som er avbil­det på bil­det under. Jean Orliac var på 1970-tal­let nyut­dan­net land­bruks­in­ge­ni­ør (om vi over­set­ter direk­te) fra Uni­ver­si­te­tet i Montpel­li­er. Jeg antar at det er det vi i Nor­ge kal­ler sivil­agro­nom. Han drev med fjell­klat­ring. En dag han klat­rert i Pic Saint Loup så han ned på områ­det under, og tenk­te at det måt­te være et vel­eg­net områ­de for vin­pro­duk­sjon. Det vis­te seg å være en rik­tig anta­gel­se, og nå pro­du­se­rer han utmer­ket vin her.

Pic Saint Loup

Innen­for klas­si­fi­se­rin­gen AOP Pic Saint Loup kan det pro­du­se­res rødvin og rosé­vin. For rødvin kre­ves minst 50% syrah, som typisk er blan­det med gre­nache og/eller mour­ve­d­re — typis­ke mid­del­havs­blan­din­ger. Men det kan også være enkel­te and­re dru­er, som f.eks. Carig­nan og Cin­cault.. For rosé er kra­vet mini­mum 30% syrah. Selv om det først og fremst er et rødvins­om­rå­de, pro­du­se­res det også en del hvit­vin. Mye hvit­vin er laget med den aro­ma­tis­ke dru­en rou­san­ne, gjer­ne blan­det med mar­san­ne. Det gir en aro­ma­tisk vin som pas­ser godt til stekt/grillet fisk. Men vi fin­ner også and­re hvit­vins­dru­er som gre­nache blanc, char­don­nay og viognier. 

Jeg tar med en annen av mine favo­ritt­pro­du­sen­ter: Château Puech-Haut. Deres hoved­base er i Saint-Drézé­ry, som lig­ger litt syd for Pic Saint Loup, og de har nes­ten ale­ne æren for at områ­det fikk egen klas­si­fi­se­ring som AOP Saint-Drézé­ry. Men de har også vin­mar­ker i Pic Saint Loup. Gérard Bru had­de indu­stri­bak­grunn, og fant et områ­de hvor det stort sett ble dyr­ket oli­ven, som han men­te bur­de være vel­eg­net for vin­pro­duk­sjon. Jeg opp­da­get først deres hvit­vin, laget av rou­san­ne og mar­san­ne, som jeg lik­te godt. Jeg ble litt over­ras­ket førs­te gang jeg besøk­te dem, og de sa at det var rødvin som var hoved­pro­duk­tet. Gene­relt er det rødvin som er hoved­pro­dukt i områ­det, så jeg bur­de ikke ha blitt over­ras­ket. Det er en pro­du­sent det er hyg­ge­lig å besø­ke og de har god vin.

Etap­pen føl­ger D1 for­bi Saint-Mathieu-de-Tré­viers, før den svin­ger inn­over. Under­vis pas­se­rerr vi en annen av kva­li­tete­s­pro­du­sen­te­ne, Ermi­ta­ge du Pic Saint Loup. Etap­pen tar av fra D1 i Saint-Jean-de-Cucul­les og føl­ger D113 opp­over, som er etap­pens enes­te klas­si­fi­ser­te stig­ning — en fjer­de­ka­te­go­ri. Vi er på syd­si­den av fjel­let Pic Saint Loup, og ryt­ter­ne skal opp vest for dette. 

Det bil­de jeg har valgt som illust­ra­sjon til årets serie (som jeg også har brukt før), er fra da Touren gikk gjen­nom det sam­me områ­det, om enn ikke på akku­rat de sam­me vei­ene, i 2012.

Om jeg hus­ker rett, er det mest skog i det områ­det de nå skal gjen­nom, inn­til de kom­mer til Ani­a­ne. I det­te områ­det kan vi fin­ne noen av de mest inter­es­san­te pro­du­sen­te­ne, og de som vir­ke­lig har bidratt til å set­te Lan­gue­doc på kva­li­tets­kar­tet. En av pino­ere­ne var Aimé Gui­bert. Han var en hanske­fab­ri­kant fra Paris, som øns­ket å gjø­re noe annet enn å pro­du­se­re hans­ker. Han allie­rete seg med pro­fes­sor Henri Enjal­bert fra Uni­ver­si­te­tet i Bor­deaux, med det mål å fin­ne et områ­de hvor de kun­ne pro­du­se­re bord­aux-lig­ne­ne vin til en mye lave­re pris enn i Bor­deaux. Han etab­ler­te Mas de Dau­mas Gassac. Han etab­ler­te seg på begyn­nel­sen av 1970-tal­let. Den gang skul­le alle som vil­le vise at de kun­ne pro­du­se­re kva­li­tets­vin, dyr­ke caber­net sau­vig­non. Så Aimé Gui­bert plan­tet caber­net sau­vig­non, en drue som ikke had­de noen tra­di­sjon i Lan­gue­doc. Resul­ta­tet ble utmer­ket, men det var like­vel en litt frem­med vin i områ­det. Deres bes­te rødvin pro­du­se­res fort­satt med 80% caber­net sau­vig­non, i til­legg til 20(!) and­re druesorter.

Vi kan beve­ge oss litt len­ger vest­over, til en av de and­re pio­neer­e­ne, Oli­vi­er Jul­li­en og hans Mas Jul­li­en. Han voks­te opp på en vin­gård. For­eld­re­ne dyr­ket dru­er som de lever­te til et koope­ra­tiv. Oli­vi­er Jul­li­en så hvor­dan de slet, uten at de tjen­te noe sær­lig pen­ger. Han kjøp­te sin egen vin­gård, sat­set på kva­li­tet i alle ledd, og star­tet egen vin­pro­duk­sjon. Hans stra­te­gi har vært å pro­du­ser­te vin av topp­kva­li­tet basert på områ­dets tra­di­sjo­ner, ikke minst med tra­di­sjo­nel­le dru­er. I et inter­vju sa han omtrent det­te om å leve­re til koope­ra­ti­ver: Hvis du har gjort alt du kan for å dyr­ke best muli­ge dru­er, da vil du ikke se at de blan­des sam­men med dru­er fra and­re pro­du­sen­ter. En gang vi besøk­te dem, fikk vi beskjed om at vi var vel­kom­men til å sma­ke på vinen, men vi kun­ne ikke kjø­pe noe. For all vinen deres, bort­sett fra det lil­le de had­de beholdt for å kun­ne la sli­ke som oss sma­ke, var alle­re­de solgt. Jeg fin­ner ingen av deres viner hos Vin­mono­po­let. Men jeg fin­ner fle­re anmel­del­ser i nors­ke medi­er og de er lis­tet hos en norsk vin­im­por­tør.Så den har tyde­lig­vis vært i det nors­ke mar­ke­det, og kan­skje blir den å få igjen. 

Områ­dets nyes­te sto­re stjer­ne er La Gran­ge des Péres. Deres førs­te årgang var 1992. Nylig ble en flas­ke av den­ne vinen solk­gt på auk­sjon for 5 219€. Vinen er gene­relt dyr til Lan­gue­docvin å være, og den er vans­ke­lig å få tak i. Jeg har sett den på vin­kar­tet på fle­re res­tau­ran­ter, med til­føy­el­sen “hvis den er til­gjen­ge­lig”, noe den ofte viser seg ikke å være. 

Jeg tar også med Domai­ne Pey­re-Rose, selv om etap­pen ikke er helt nær den­ne går­den. Jeg tror pey­re betyr stein på den loka­le dia­lek­ten, så det er Rosa Stein. Eie­ren, Mar­lè­ne Soria, var eien­doms­meg­ler. Hun had­de eien­dom­men for salgt, men lik­te den så godt at hun hend­te med å kjø­pe den selv. Hun star­tet vin­pro­duk­sjon for seg selv, fami­lie og ven­ner. Men ryk­te­ne om den gode vinen spred­te seg, og Domai­ne Pey­re-Rose er nå etab­lert som en av de leden­de pro­du­sen­te­ne i områ­det. Jeg tror ikke Mar­lè­ne Soria dri­ver eien­doms­meg­ling mer. Vin­mono­po­let har to viner her­fra, i pris­klas­sen 650–670 kro­ner. Domai­ne Pey­re-Rose er ikke åpent for van­lig besøk. De har hel­ler ikke egne nett­si­der. I nett­bu­tik­ker sel­ges vine­ne her­fra for 65–80€.

Vi fort­set­ter vest­over og kom­mer først inn i Faugè­res og der­et­ter Saint Chi­ni­an. Faugè­res er et områ­de med ski­fer. Saint Chi­ni­an ble klas­si­fi­sert som eget AOC områ­de i 1982. Det er områ­de­ne rundt Montpel­li­er, som er Pic Saint Loup og en del and­re områ­der, samt den syd­vest­li­ge delen av Rhô­ne som er mine hjem­me­om­rå­der. Jeg har ikke kom­met så langt at jeg har gjort meg ordent­lig kjent med vine­ne fra Faugè­res og Saint Chinian.

Etap­pen går inn­om Miner­ve. Det er en lands­by som lig­ger på en klip­pe der to elver møtes, og elve­ne har gravd seg dypt ned på beg­ge sider av lands­byen. Det er et sted som er verdt å besø­ke både for vinen og for­di det er et flott sted. Miner­ve er geo­lo­gisk i en slags over­gangs­sone mel­lom Mas­sif Central/Montagne Noire og Pyre­ne­ene. De domi­ne­ren­de dru­en er Carig­nan. Men det dyr­kes også Gre­nache, Mour­ve­d­re og i noen grad Syrah. Her lages ele­gan­te viner. Vin­mono­po­let har 13 rødvi­ner fra det­te områ­det, men jeg kjen­ner ikke noen av dem. 

Det sis­te vinor­må­det vi skal gjen­nom er Cabardès. Det­te er et av områ­de­ne som er påvir­ket både av Atlan­ter­havs- og Mid­dela­havs­kli­ma, og her dyr­kes det dru­er kjent fra Bor­deaux, som Caber­net Sau­vig­non og Mer­lot, i till­legg til de van­li­ge middelhavsdruene.

Dagens mål­by, Car­cas­son­ne, Det­te er en flott og impo­ne­ren­de borg­by, som abso­lutt er verdt et besøk. Den lig­ger omtrent der pas­sa­sjen mel­lom Pyre­ne­ene og Mon­tag­ne Noir er på det sma­les­te. De kon­trol­ler­te han­dels­ru­ten mel­lom Atlan­ter­ha­vet og Mid­del­ha­vet, og krev­de toll på vare­ne som pas­ser­te. Fri­han­del var gans­ke ukjent på den tiden. 

Tour de France 2021

Inn­led­ning — da er Tour det Fran­ce 2021 presentert

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Les vins du Tour de France 2021. 12. etappe: Saint-Paul-Trois-Châteaux — Nîmes

Nok en spek­ta­ku­lær etap­pe. Wout van Aert. I går ble han num­mer to i spur­ten, etter Mark Caven­dish. I dag vant han konge­etap­pen hvor de syk­let over Mont Ventoux to gan­ger. Den så jeg ikke kom­me. Det var også en utro­lig pre­sta­sjon av Jonas Vinge­gaard.

Dagens etap­pe er flat, med bare en kate­go­ri­sert stig­ning, en tredje­ka­te­go­ri omtrent halv­veis. Kan­skje noen av spur­ter­ne er så møre etter gårs­da­gens etap­pe at de hek­tes av her og ikke kla­rer å hen­te inn fel­tet i det små­kuper­te områ­det mot mål. Vind kan også spil­le en rol­le i det­te områ­det. Men det er ikke usann­syn­lig med en ny masse­spurt. Caleb Ewan vant da det var mål­gang her i 2019, men han har dess­ver­re måt­tet bry­te. Jeg vil­le ikke bli ove­r­as­ket om Dece­u­ninck-Quick-Steps nok en gang sør­ger for at Mark Caven­dish kom­mer gans­ke bil­lig gjen­nom etap­pen, og plas­se­rer ham fint til å ta spur­ten. På den annen side bør det også være en etap­pe som kan pas­se Edvald Boa­sson Hagen. Wout van Aert bur­de også være en sterk kan­di­dat på en etap­pe som det­te, men han tren­ger kan­skje litt resti­tu­sjon, både fysisk og men­talt, etter gårs­da­gens innsats.

Vi er i den nord­li­ge enden av den syd­li­ge delen av Rhô­ne. Vi star­ter i vin­om­rå­det AOP Grig­nan-les-Adhé­mar. Det er vinen som tid­li­ge­re var kjent som Coteaux de Tri­cas­tin. I Frank­ri­ke for­bin­des nev­net Tri­cas­tin først og fremst med et atom­kraft­verk, og det vil ikke vin­pro­du­sen­te­ne asso­si­e­res med. Viner her­fra var også blant dem jeg drakk en del av som ung. 

Etap­pen krys­ser områ­det noen km syd for atomkraftverket

Etter å ha krys­set Rhô­nen, kom­mer vi inn i Côtes-de-Viva­rais, et av Rhô­ne-områ­de­ne som er eget cru.. Det er den nord-vest­li­ge delen av det syd­li­ge Rhô­ne. Nær­he­ten til Ceven­ne­ne gjør at det dyr­kes rela­tivt mer Syrah og til­sva­ren­de mind­re deler Gre­nache enn hva som er van­lig i den syd­li­ge delen av Rhô­ne. Når syk­lis­te­ne syk­ler opp Gor­ge d’Are­de­che, syk­ler de langs det som utgjør gren­sen mel­lom Côtes-de-Viva­rais og Côtes-du-Rhô­ne Vil­la­ge områ­de­ne litt len­ger syd. Det er også gren­sen mel­lom depar­te­men­te­ne Arde­che og Gard.

Etter det­te er det, så langt jeg kan se, ikke noen klas­si­fi­ser­te vin­om­rå­der før vi kom­mer til Usez, der dagens mel­lom­sprint er. Vi har nå flyt­tet oss fra Rhô­ne til Lan­gue­doc, nær­me­re bestemt i depar­te­men­tet Gard. Gren­sen mel­lom Rhô­ne og Lan­gue­doc kan være litt uklar. Det vil si: Rhô­ne er ikke en admi­ni­stra­tiv gren­se. En del av vin­om­rå­de­ne som reg­nes til Rhô­ne lig­ger i depar­te­men­tet Gard, som igjen er i Lan­gue­doc, eller Occi­ta­nie som regio­nen heter nå. Vin fra områ­der rundt kan klas­si­fi­se­res som IGP Gard, som uten tvil er i Lan­gue­doc. Den admi­ni­stra­ti­ve regio­nen heter nå Occi­ta­nie, etter at de tid­li­ge­re regio­ne­ne Lan­gue­doc Rous­sil­lon og Midi-Pyré­né­es fra 1. janu­ar 2016 ble slått sam­men til regio­nen Occi­ta­nie. Men når vi snak­ker om vin er Lan­gue­doc og Rous­sil­lon mer hen­sikts­mes­si­ge avgrens­nin­ger enn Occitanie. 

Vi er i områ­det Duché-d’uzès, som fikk AOP-sta­tus i 2013. Det pro­du­se­res mest rødvin, men også en del rosé og hvit­vin med de dru­ene som er van­li­ge i det syd­li­ge Rhô­ne og Lan­gue­doc: Syrah, Gre­nache, Mour­ve­d­re, Cinsaut og Carig­nan. Av grøn­ne dru­er dyr­kes mest gre­nace blanc og voi­g­ni­er, sup­lert med mar­san­ne, rou­san­ne, ver­men­ti­no, clair­et­te og ugni blanc. 

Det­te steds­nav­net i utkant­en av Nîmes, i norsk betyd­ning av ordet, er nok ikke repre­sen­ta­tiv for vinen herfra. 

Mål­byen Nîmes er en inter­es­sant by å besø­ke. Når vi har besøk i Frank­ri­ke, plei­er jeg gjer­ne å ta gjes­te­ne med til Nîmes. Det er en gam­mel romersk by, og her fin­ner blant annet en stor romersk sta­dion. Jeg tror det er den størs­te som er noen­lun­de intakt. Jeg sier gjer­ne at drar man til Roma kan man se Clo­lo­s­se­um, som er en ruin. Sta­dion i Nîmes er omtrent som den ble byg­get av romer­ne, og den bru­kes til kon­ser­ter, tyre­fek­ting (både spansk og camar­guesisk), og mye annet. Det er også mye annet som gjør at Nîmes er verdt et besøk. Men det er ikke for vinens skyld at jeg drar hit.

Tour de France 2021

Inn­led­ning — da er Tour det Fran­ce 2021 presentert

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykist­for­enin­gens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syk­list­for­enin­gen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.