Tag Archives: Featured

I vini del Giro d’Italia 2026. Etappe 9: Cervia – Corno alle Scale

Jhonatan Navarez var den sterkeste i går. Men solid av Andreas Leknessund og Martin Tjøtta, som kom inn på andre og tredje plass. Afonso Eulàlio beholdt den rosa ledertrøyen, foran Jonas Vingegaard. Jonas Vingegaard tok klatretrøyen, men det er nok ikke den han er ute etter. Johannes Kulset er nr 21 i sammendraget, 7.14 bak Afonso Eulàlio, og Adreas Leknessund er på 39. plass, 20.32 bak.

17. maietappen er en 184 km lang, kupert etappe. Etappen starter ganske flatt, men den stiger de siste ca syv milene, og avslutter ganske brutalt med toppavslutning. Vi kan håpe på at de norske rytterne byr opp til 17. maifest.

Vi har nå kommet til Emilia-Romagna, eller Po-sletten. Dette er Italias mest fruktbare landbruksområde. Men som vi har vært innom en del ganger: Den beste vinen kommer fra områder hvor druene må kjempe litt for tilværelsen. I fruktbare områder får man gjerne kvantitet, men dårligere kvalitet.

Emilia-Romagna er i realiteten to områder: Emilia og Romagna. Romagna er den syd-østlige delen, og det er der dagens etappe starter. Så lenge vi holder oss nede i lavlandet, er det ikke mye interessant vin å hente. Vi venter derfor til vi nærmer oss Bologna, og etappen dreier mot syd-vest og går inn i fjellene (Appenninene). Det er i disse åsene inn mot grensen til Toscana vi finner de mest interessante vinene.

Man har gjort et prosecco-triks når det gjelder viner laget av Pignoletto. Pignoletto er eller var navnet på en drue, akkurat som Prosecco var. Men man ønsket å avgrense produksjonsområdet. I 2014 etablerte man området DOC Pignoletto. DNA-analyser hadde vist at druen Pignoletto var identisk med Grechetto di Todi, som også dyrkes utenfor regionen. Ved å knytte navnet Pignoletto til produksjoer av vin i området, ville man hindre at andre kunne bruke dette navnet. Produsenter i andre områder motsatte seg dette. Men som nevnt til 8. etappe, er det innført nye regler i EU, og nå er det EU som har siste ord i slike spørsmål. I 2023 bestemte EU at betegnelsen Pignoletto skulle referere til druen, ikke området. Da endret man navnet på det klassifiserte området til DOC Emilia-Romagna. Jeg får ta det forbehold at jeg ikke er sikker på at jeg har fått meg med hele historien her.

Betegnelsen DOC Emilia-Romagna kan i seg selv være forvirrende. Man har i Italia opprettet en del geografisk omfattende DOC-områder som kan omfatte en lang rekke viner. TIl 8. etappe nevnte jeg DOC Abruzzo, som er et eksempel på en slik DOC, og det er flere. Selv om navnet kunne tyde på at DOC Emilia-Romagna omfatter hele Emilia-Romagna, er dette et geografisk område hvor man kun lager vin av Pignoletto/Grechetto di Todi. Pignolettoviner kan være stille, musserende, sent høstet og passito.

Forvirrende nok er området DOC Colli Bolognesi mer omfattende enn DOC Emilia-Romagna, både geografisk og når det gjelder tillatte druer. Også her er vin laget av Pignoletto/Grechetto di Todi ledende. Men det produseres også hvitvin av Pinot Bianco, Riesling Italico (Welschriesling) [en drue som ikke må forveksles med den egentlige Riesling], Sauvignon Blanc og Chardonnay. Det produseres rødvin av Merlot, Barbera og Cabernet Sauvignon.

DOC Colli Bolognesi har syv subsoner, som alle har sine egne regler når det gjelder tillatte druer, produksjon, mm. Vin fra disse kan sette navnet på subsonen på etiketten. Jeg går ikke nærmere inn på disse.

I morgen er det hviledag, noe som sikkert passer godt for mange i Norge. Vi er tilbake på tirsdag.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. Nå er det såpass lenge siste utgave kom, så det er nødvendig å oppdatere med andre kilder, først og fremst på nettet. 

I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2026-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2605 produsenter og mer enn 24,315 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

 

I vini del Giro d'Italia 2026

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

I vini del Giro d’Italia 2026. Etappe 8: Chieti – Fermo

Jonas Vingegaard viste, som ventet, at han mener alvor i årets Giro d’Italia, og tok hjem etappeseieren. Alfonso Eulálio beholdt den rosa ledertrøyen, 3.17 foran Jonas Vingegaard, som nå ligger på andre plass. Johannes Kulset kom inn på 25. plass, 4.24 bak Jonas Vingegaard, g har nå falt ned til 20. plass i sammendraget. Giro d’Italia avgjøres først og fremst i fjellene, og de som har ambisjoner i sammedraget må henge med her.

Dagens etappe er en 159 km lang, kupert etappe. Det starter flatt, men blir kupert mot slutten, med ikke veldig lange, men bratte stigninger. Avslutningen har blitt sammenlignet med Ardennerklassikerne. De siste ca 3,5 km mot mål er det brutale stigninger. Dette er en avslutning som passer ganske eksplosive klatrere.

Vi har nå kommet til Adriaterhavet, på Italias østkyst. Appenninnene gjør at være og klimaet er ganske ulikt på øst- og vestkkysten.

For inntil ikke så mange år siden, var Abruzzo noe så atypisk for Italia som et ganske oversiktlig vinområde. I forbindelse med innføring av EU-regler for klassifisering av blant annet vin, fikk mange hastverk med å etablere nye klassifiseringer innenfor de nasjonale reglene, som kunne videreføres, i alle fall som en overgangsordning, etter at EU-reglene trådte i kraft. Detaljene her har jeg ikke satt meg inn i.

Fortsatt er Abruzzo likevel ganske oversiktlig. Det er tre store, geografisk overlappende områder for rødvin, hvitvin og rosévin. Som jeg skrev til gårsdagens etappe, så strekker disse seg inn i det området hvor vi var i går. Innenfor disse er det noen avgrensede områder med egne klassifiseringer. Abruzzo er først og fremst en rødvinsregion.

Jeg starter med rødvinen Montepulciano d’Abruzzo, og jeg tar med det som har forvirret flere enn meg, og som jeg pleier å nevne hver gang vi er i dette området. En ganske vanlig måte å betegne en vin på i Italia er Drue fra sted, som Montepulciano d’Abruzzo. Det er vin laget i Abruzzo av druen Montepulciano. Men Montepulciano er også navnet til en by i Toscana, og i området rundt denne byen lager de vinen Vino Noblie di Montepulciano, altså nobel vin fra Montepulciano. Norsk skrivemåte gjør at vi unngår Donald Trump-feilen å forveksle Nobel med noble, når har kritiserer Norge for ikke å ha gitt ham “The Noble Prize”. Vino Nobile di Montepulciano er laget av Sangiovese, og er en mørkere og kraftigere rødvin enn Montepulciano d’Abruzzo.

Jeg lærte å kjenne Vino Nobile di Montepulciano før jeg smakte Montepulciano d’Abruzzo. Første gangen jeg husker at jeg smakte Montepulciano d’Abruzzo var da vi “helt tilfeldig” besøkte en venn i Danmark, som da bodde i Lemvig, da Giro d’Italia startet i Danmark i 2012. Vi satt den gangen i hennes hage og drakk rosé champagne (jeg fikk ikke tak i rosé Franciacorta), mens de syklet forbi på veien rett utenfor hagen hennes.

En italiensk vinprodusent sponset Giro d’Italia. En Montepulciano d’Abruzzo ble solgt som en “Giro-vin”, og vi drakk den til middag. Jeg ble overrasket over at to utgaver av det jeg trodde var den samme vinen, kunne være så ulike. Den vinen fikk denne gangen var en furktig, lysere og lettere rødvin enn hva jeg hadde ventet å få. Først senere fant jeg ut at dette var to helt ulike viner.

Området for Montepulciano d’Abruzzo omfatter en stor del av Abruzzo. Dagens målby ligger i et eget klassifisert område inennfor Montepulciano d’Abruzzo: DOCG Colline Terramane Montepulciano d’Abruzzo. Kravene innenfor denn klassifiseringen er strengere enn for DOC Montepulciano d’Abruzzo. De fleste av de beste montepulciano-baserte rødvinene fra Abruzzo kommer fra dette området. Av Vinmonopolets i alt 53 Montepulciano d’Abruzzo viner, kommer tre fra DOCG Colline Terramane Montepulciano d’Abruzzo. De koster fra ca 200 til ca 400 kr for en flaske. Jeg merker meg at Vinmonopolet bruker betegnelsen Montepulciano d’Abruzzo Colline Teramane, mens Italiensk vin bruker Colline Terramane Montepulciano d’Abruzzo. Hva som strengt tatt er korrekt, vet jeg ikke — men det er da heller ikke så viktig.

Hvitvinsklassifikasjoner DOC Trebbiano d’Abruzzo er geografisk identisk med DOC Montepulciano d’Abruzzo. Trebbiano er en betegnelse som dekker flere drusorter eller flere varianter. Trebbiano Abbruzzese (også kjent som Trebbiano d’Abruzzo), Trebbiano Toscano og en drue som har blitt skilt ut under navnet Bombino Bianco. Det er en del forvirring når det gjelder disse druene, og produsentene er ikke alltid riktig klar over hvilke av disse druene de dyrker. Trebbiano betegnes som en ganske nøytral drue, uten noe særlig kvalitetspotensial. Det kan være verdt å merke seg at druen som i Frankrike kalles Ugni Blanc, som brukes til produksjon av Cognac og Armagnac, er en variant av Trebbiano. Den brukes i Cognac og Armagnac nettopp fordi den gir en ganske nøytral vin med høy syre, som gjør den egnet til destillasjon for fremstilling av brandy. Trebbiano d’Abruzzo beskrives som en lettdrikkelig hvitvin som er godt egnet som ledsager til regionens fiskeretter.

DOC Cerasuolo d’Abruzzo er en klassifikasjon for rosévin, som også overlapper med Montepulciano d’Abruzzo og Trebbiano d’Abruzzo. Vinen lages av druen Montepulciano. Navnet Cerasuolo kommer av ordet cerasca, som er det lokale navnet på kirskebær. Det refererer til vinens kirksebæraktige farge. Det er en relativt mørk og kraftig vin til rosévin å være.

Av de nyere DOC som har blitt etablert, er det bare samle-DOC DOC Abruzzo som i praksis har fått noen særlig betydning. Geografisk overlapper den i hovedsak med de tre store som er nevnt. Innenfor denne kan man produsere rødvin, hvitvin og musserende vin, samt søt passito vin. Den tillater blant annet endrueviner laget av druer som Cococciiola, Malvasia, Montonico, Passerina og Peccorino. Det er i praksis først og fremst en hvitvinsappelasjon, og det er særlig vin laget av Peccorino som har markert seg.

De andre, nyere DOC-områdene betyr i praksis lite. De ligger dessuten ikke i de områdene som dagens etappe går gjennom. Det er også IGT-områder. En del produsenter foretrekker disse, da de gir større fleksibilitet. Men de går jeg heller ikke inn på.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. Nå er det såpass lenge siste utgave kom, så det er nødvendig å oppdatere med andre kilder, først og fremst på nettet. 

I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2026-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2605 produsenter og mer enn 24,315 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

 

I vini del Giro d'Italia 2026

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

I vini del Giro d’Italia 2026. Etappe 7: Formia – Blockhaus

Som ventet ble det et spurtoppgjør på gårsdagens etappe. En kræsj i siste sving tok ned noen av favorittene, blant annet Dylan Groeneweegen. En som slapp unna av Davide Ballerini, som sikret første italienske etappeseier på mange, jeg husker ikke hvor mange år. Det er populært i Italia. Erlend Blikra ble nr. 11. Det tar nok litt tid før man klarer å hevde seg helt i toppen i et spurtfelt som dette. For de som ikke har ambisjoner om å vinne slike etapper, hander det om å unngå uhell og å ikke tape tid. I dag kom 145 ryttere i mål med hovedfeltet, og fikk samme tid som vinneren. Alle de norske var blant disse. Det var også noen som fikk dårligere plassering, men samme tid fordi de havnet i en velt kort tid før mål og fikk samme tide som de som de var sammen med. Alfonso Eluáleo beholdt ledertrøyen, og Johannes Kulset beholdt sin femteplass.

En idiot blant tilskuerne skapte en farlig situasjon ved å hive seg ut i veibanen. Det kunne se ut som en “influenser” som ville tøffe seg, for det sto en og filment opptrinnet. Vi får håpe han blir jekket grundig ned etter dette.

Dagens etappe er 246 km lang, med toppavslutning. Det er den lengste av årets giroetapper. Her er en side om stigningen opp til Blockhaus. Dette blir den forsmaken på hvem som kan hevde seg i fjellene.

Jeg kommer tilbake til Appenninene, og henter igjen fram dette topografiske kartet over Italia. Appenninene deler Italia på langs.

Dette gjør at det er store klimatiske forskjeller mellom øst- og vestkkysten i Italia, noe som er viktig for vinproduksjonen. Når vi først har dette kartet fremme, kan vi også merke oss Po-sletten i nord som er skjermet av fjell på alle sider, unntatt mot Adriaterhavet i øst. Vi kommer til Po på senere etapper.

Etappen starter i Lazio, ganske nær grensen til Campania. Lazio er den regionen hvor Roma ligger, og vi kommer tilbake til Lazio når vi kommer til avslutningsetappen inn til og i Roma. Det kan se ut som om etappen er en liten tur innom både Campania og Molise, før den ender i Abruzzo.

Abruzzo blir ofte kalt den grønneste regionen i Europa. Halvparten av regionens areal er vernet som nasjonalpark eller naturreservat. Det er en nasjonalpark, en regionpark og 38 naturreservater. Her lever mange sjeldne arter som hvithodehavørn (som på engelsk kalles “bald eagle”), ulv, brunbjørn, og en fjellantilope. Abruzzos nasjonal- og regionalparker og naturreservater, er hjem for 75% av Europas dyrearter.

Den appenninske ulven var nær utryddet på 1970-tallet, med bare 70-100 dyr. I 2022 ble antallet anslått til i overkant av 3 300. Ulven er populær. Flere viner i Abruzzo har ulvenavn. Den eneste på Vinmonopolet er Lupi Reali Montepulciano d’Abruzzo 2024, som også fås som 3-liters bag-in-box. Det burde være den ideelle gaven til Senterpartiet.

Ulven har spredd seg til Frankrike, Sveits og helt til Spania. Det er ikke bare i Norge rovdyr er kontroversielt. I Frankrike er det stor uenighet om rovdyr. Giro d’Italia har hatt ulven Lupo som maskott. Mens Lupo var maskott i Giro d’Italia, var det noen etapper i Frankrike. Da var det en del franskmenn som hevdet at Lupo ikke var velkommen der.

Norge ser ut til å ha mye å lære av Italia når det gjelder vern og å ta vare på dyrearter. Hos oss har naturen ingen verdi i seg selv. Det ble tidligere i år gitt tillatelse til å drepe 99 gauper. Det er utryddingspolitikk. “Varig vern” betyr bare at noe er vernet inntil politikerne ombestemmer seg, og mener at f.eks. en motorvei er viktigere.

Vi har vært innom vulkaner og jordskjelv. I denne delen av Italia er jordskjelv ganske vanlig. 6. april 2009 var det et kraftig jordskjelv i l’Aquila, i fjellområdene i Abruzzo, litt nord for dagens målområde. Det var 5,8 til 5,9 på Richter skala. 308 mennesker døde. Det er i alle fall to grunner til at jordskjelv i Italia ofte fører til store skader. Den ene er at det er mange gamle bygninger, som ble bygget før man tenkte på og kunne noe om jordskjelvsikring. Den andre er at mafiaen har kontrollert store deler av byggebransjen, og har jukset med bl.a. sikkerhet for å kunne bygge billig for å ta mer penger selv.

Det er ikke på vestsiden og høyt oppe i Appenninene vi finner de vinene som Abruzzo er kjent for. Vi kan finne noe Montepulciano d’Abruzzo, Trebbiano d’Abruzzo og Cerasuolo d’Abruzzo også her. Men vi kommer til hovedområdene for disse vinene i morgen, så vi venter med dem til da.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. Nå er det såpass lenge siste utgave kom, så det er nødvendig å oppdatere med andre kilder, først og fremst på nettet. 

I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2026-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2605 produsenter og mer enn 24,315 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

 

I vini del Giro d'Italia 2026

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

I vini del Giro d’Italia 2026. Etappe 6: Paestum – Napoli

Til tross for plaskregn, ble det ikke noen store og dramatiske velt på gårsdagens etappe, selv om lederne gikk ned etter tur. Igor Arrietas opphenting etter å ha kjørt feil, var bare imponerende. Andremann i mål, Alfonso Euálio sikret seg den rosa ledertrøyen. Johannes Kulset kom på 8. plass, 3.13 etter vinneren, mens Martin Tjøtta og Andreas Leknessund kom i mål med hovedfeltet, blant annet sammen med Jonas Vingegaard, 7.13 etter vinneren. Johannes Kulset ligger nå på femteplass i sammendraget, 5.17 bak lederen.

I dag er det en 161 km lang, flat etappe. I dag må vi regne med et oppgjør blant spurterne.

Nå har vi kommet til Campania, en av de syd-italienske regionene som har markert seg med mest kvalitetsvin. Etappen går stort sett realtivt nær kysten, og de mest interessante vinområdene i Campania ligger lenger inne i landet.

Vi starter nord i området DOC Cliento. Det er et stort område langs kysten, men bare en ganske liten del brukes til vinproduksjon. Mange av produsentene i området velger heller den overlappende klassifiseringen IGT Paestum, et område som har navn etter dagens startby. Likevel: Vinmonopolet har syv viner fra DOC Cliento, en rød og seks hvite i sine lister. Skjønt det er bare en av de hvite som er generelt tilgjengelig og som kan bestilles, de andre kan finnes i noen butikker. Jeg har ikke undersøkt hvilke.

Etappen er en tur innom den vakre Amalfikysten. Amalfi er mer kjent for sitroner enn for vin. Vinområdet er DOC Costa d’Amalfi. Av tre DOC-områder rundt Salerno, er dette, fortsatt ifølge Italiensk vin, det eneste som har markert seg. Flere kvalitetsprodusenter i området foretrekker klassifikasjonenene IGT Paestum, eller IGT Colli di Salerno. Amalfikysten er et populært turistområde, og vinprodusentene har i stor grad solgt vinen lokalt til turistene som besøker området. De har ikke satset veldig mye på å bedre kvaliteten for å nå større markeder. På Vinmonopolets nettsider fant jeg to viner fra Amalfi, men begge oppgis å være utsolgt.

Etappen går øst for vulkanen Vesuv, og omtrent en mil øst for Pompei, som ble begravet under Vesuvs utbrudd i år 79. Vulkanen har hatt en rekke utbrudd siden den gang, det siste større utbruddet hadde Vesuv 18. mars 1944. Det var et lavautbrudd og ikke en eksplosjon. Åpningen ble forseglet etter det utbruddet, og den karakteristiske røykskyen forsvant. Magmakammeret under vulkanen er fylt opp, noe som tilsier et kommende utbrudd. Da åpningen er forseglet, kan det bli et eksplosivt utbrudd. Vesuv regnes som en av verdens farligste vulkaner, dels fordi det er fare for at det neste utbruddet vil være eksplosivt, og at den ligger i et område hvor det bor rundt 3 millioner mennesker. Vi får i alle fall håpe at det ikke skjer når girosyklistene sykler forbi.

Før Pompei ble begravet, var det et viktig vinområde. I dag omfatter DOC Vesuvio områder på den nedre delen av vulkanen. Det lages mest hvitvin, men ifølge Italiensk vin er det de røde som er best, faktisk de beste i hele Napoliprovinsen. De druene som brukes er primært Coda di Volpe, Verdeca og Piedirosso.

Jeg skrev til første etappe at jeg ville inkludere noen franske tegneserier, også til Giro d’Italia. Det er noen som ikke bare handler om fransk vin i serien Vinifera. Den er tiljgengelig på fransk. Jeg har også sett at den har vært tilgjengelig på nederlandsk, eller kanskje helst på belgisk flamsk, men den er ikke lenger tilgjengelig. Om den også finnes på andre språk, vet jeg ikke.

Dette var en av de tegneseriene jeg tenkte på da jeg skulle komme tilbake til noen om Italia. Det er docudrama i tegneserieformat, så her er det de nødvendige ingredienser med rivalisierng, slåssing, kjærlighet og sex som hører til denne sjangeren, i alle fall når utgangspunktet er antikken. Det er også et avsnitt hvor noe av historien fortelles i tekst.

Den franske utgqaven er tilgjengelig i Kindle-format. Jeg har ikke lest tegneserier i dette formatet, og må medgi at jeg er skeptisk.

Herfra gjør etappen en sving nordover, før den kommer inn mot selve Napoli. Ved Napoli, og ikke minst litt vest for Napoli, finner vi området DOC Campi Flegri. Campi Flegri betyr “De brennende markene”, og refererer til den vulkanske aktiviteten under bakken. Området er på toppen av en vulkan, en såkalt supervulkan. Det er litt ulike meninger om risikoen for utbrudd. Jordsmonnet er slik at vinlusen phylloxera ikke kan overleve, så dette er et av ganske få områder hvor den ikke herjet, og vinrankene her er ikke podet på amerikanske vinstokker. Det skal være noen veldig gamle vinstokker her, visstnok noen som er flere hundre år gamle.

Det er en bue med vukalnsk aktivitet, som går herfra og videre til området rundt Vesuv. Jeg nevnte litt om platetektonikk til 4. etappe. Det er i dette området den afrikanske og den eurasiatiske kontinentalplaten kolliderer, slik at den afrikanske skyves under den eurasiatiske. Det gir mye seismisk aktivitet i området. Her er det vulkaner, og det er også ganske ofte krafige jordskjelv.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. Nå er det såpass lenge siste utgave kom, så det er nødvendig å oppdatere med andre kilder, først og fremst på nettet. 

I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2026-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2605 produsenter og mer enn 24,315 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

 

I vini del Giro d'Italia 2026

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

I vini del Giro d’Italia 2026. Etappe 5: Praia a Mare – Potenza

Før jeg returnerer til Italia, vil jeg stoppe opp i Norge. I går kjørte en, muligens to bilister på et følge på syv syklister i Enebakk. En syklist ble drept, en er kritisk skadet og fem andre er skadet og kjørt til sykehus. Nå meldes det at en av bilistene er siktet for uaktsomt drap. Hva som skjedde er foreløpig ikke klarlagt, herunder om det var den ene eller begge bilistene som kjørte på syklistene. Jeg kjenner saken bare fra mediene, men det er vanskelig å tenke seg annet enn at bilisten(e) enten meide syklistene ned bakfra, eller at de kjørte forbi og meide dem ned da de skulle svinge inn igjen i sitt kjørefelt. Jeg håper bilistene blir strengt straffet. De som dreper folk med bil slipper gjerne for lett unna. Og politiet identifiserer seg gjerne med bilistene, og ta deres parti. De lar uaktsomme bilister slippe unna med for mye. Men i så grove tilfeller som dette synes å være, har de ikke noe valg og må reagere. Så mye om denne tragedien.

I går kom også medingen av at Den store styrkeprøven Trondheim-Oslo er avlyst. Norske såkalt “ansvarlige” myndigheter gjør hva de kan for å sabotere sykkel.

Så over til Italia.

Stigningen på gårsdagens etappe gjorde at mange ble hektet av. En gruppe spurtet mot mål. Jhonatan Navarez tok seieren i spurten, og Guilio Ciccone sikret seg den rosa ledertrøyen takket være bonussekunder. Dessverre var det ingen norske med i gruppen som kom først mot mål. Andreas Leknessund og Johannes Kulset var andre og tredje mann i den gruppen som ikke var med feltet mot mål, på 44. og 45. plass, 2.55 bak vinneren. Sammenlagt ligger nå Johannes Kulset på 41. plass, 3.05 bak ledende Guilio Ciccone, og Andreas Leknessund på 46. plass, med samme tid. Det betyr nok at de langt på vei er hektet av i sammendraget, før de virkelig harde og avgjørende klatringene starter.

I dag er det en 204 km lang, kupert etappe. De starter med en stigning, så går det nedover og opp og ned, før det går veldig opp. Stigningen opp til Monte Grande di Viggiano er 6,6 km lang, med en gjennomsnittlig stigning på 9,1%, med 15% på det bratteste. Her kommer mange til å bli kjørt av. Det er utforkjøring mot mål, men ikke nok til at de som har blitt kjørt av oppover, vil kunne hente igjen de som leder.

Etappen starter i Calabria, nærmere bestemt i Terre di Cosenza, som vi var innom til forrige etappe. Jeg har ikke noe å legge til det jeg skrev i går.

Etappen fortsetter så inn i Basilicata. Basilicata ligger mellom Calabria, Campania og Puglia. I likhet med Calbaria, grenser også Basilicata mot både Det joniske og Det tyrrenske hav, skjønt kysten mot Det tyrrenske hav er ganske kort. Regionen har kyst og fjell, og er gold og kald. Til tross for den sydlige beliggenheten er Basilicata et av de kjøligste områdene i Italia.

Historisk sett er Basilicata en av Italias fattigste regioner. Det har vært produsert vin her siden 600-700 før vår tidsregning. Det har ikke vært et toneangivende vinområde, men sies å være i en rivende utvikling. Det produseres mest rødvin, og druen Aglianico står for rundt 40% av produksjonen. I 2010 fikk Basilicata sin første DOCG: DOCG Aglianico del Vulture Superiore. Dette kalssifiserte området ligger i den nord-østre delen av Basilicata, og vi kommer ikke dit under denne etappen.

Klassifikasjonen IGT Basilicata omfatter, om jeg har forstått det rett, hele Basilicata. Som så mange steder i Italia, er det en del produsenter som foretrekker denne klassifiseringen fordi den gir større fleksibilitet enn DOC og DOCG-klassifiseringene. Etappen er muligens innom de to DOC-områdene Terre dell’Alta Val d’Agri og Matera. Jeg skriver muligens, for igjen har jeg problemer med manglende presisjon i kartene, slik at det er vanskelig å sammenholde kartene over vinområdene og kartet over dagens etappe. Hvis etappen er innom disse områdene, er den uansett bare en kort tur innom.

Terre dell’Alta Val d’Agri er et lite område. Her produseres det rød- og rosévin av Cabernet Sauvignon og Merlot. Dette er druer som dyrkes veldig mange steder i verden. Viner fra Basilicata laget av disse druene er ikke av de jeg vil bruke mye energi på å lete etter. Igjen blir det noe som må utstå til jeg eventuelt reiser til området.

Matera er en paraply-DOC som omfatter hele Materaområdet. Rødvinene herfra er i hovedsak laget av Aglianico, Sangiovese og Primitivo. Den mest vanlige hvitvinen er laget av Greco Bianco.

Igjen er Vinmonopolets utvalg fra regionen begrenset. De har to rødviner fra Aglianico del Vulture, og en hvitvin som kun er angitt som fra Basilicata.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. Nå er det såpass lenge siste utgave kom, så det er nødvendig å oppdatere med andre kilder, først og fremst på nettet. 

I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2026-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2605 produsenter og mer enn 24,315 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

 

I vini del Giro d'Italia 2026

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

I vini del Giro d’Italia 2026. Etappe 4: Catanzaro – Cosenza

Heldigvis var det ikke noen alvorlige velt på den etappen. Paul Magnier tok sin andre etappeseier på tredje etappe. Det ble en massespurt, og det lille bruddet holdt nesten helt til mål. Det hadde jeg ikke ventet. Erlend Blikra var med, selv om det ikke holdt til mer enn tredje plass. Guillermo Silva beholdt den rosa ledertrøyen. Martin Tjøtta og Johannes Kulset ligger på henholdsvis 7. og 8. plass i sammendraget, ti sekunder bak lederen.

Nå har Giroen kommet hjem til Italia. Første etappe på italiensk grunn er 144 km lang. Den starter ganske flatt, men etter å ha gjort unna drøyt 2/3, får de en topp. De skal ned igjen fra denne, men det er en viss, om enn ikke veldig bratt stigning mot mål. Dette er en etappe for spurtere som ikke lar seg skremme av litt motbakke.

Vi starter den italienske delen av Giroen i Calabria. Det er forfoten og den fremre delen av ankelen, om vi holder oss til den italienske støvelmetaforen. Ingvild Tennfjord hadde nylig en oversikt med anbefalinger til italienske viner fra ulike distrikter, som kan være en grei introduksjon når vi nå har kommet til Italia. Kanskje kommer jeg tilbake til noen av de vinene hun anbefaler når vi kommer til de aktuelle områdene. Og jeg tar med Vinmonopolets podkast episode 208 Italia på 30 minutter.

Jeg vil starte med litt geografi og topografi. Italia er mye fjell. I nord er det Alpene, som gjerne deles inn i De liguriske alper i syd-vest, som igjen grenser mot De maritime alper i grensen mot og over til Frankrike. Alpene svinger sørover og østover, hvor fjellene fortsetter som Appeninnene. Alpene og Appenninene hører til den samme fjellkjeden, Den alpine fjellkjedefolding. Dette er en fjellkejde som strekker seg fra Atlasfjellene i Afrika, via Spania og Pyreneene, Alpene osv til Himalaya. Men vi skal ikke bestige de fjellene denne gangen. Vest-Alpene går over i Øst-Alpene, uten at det er noen klar grense. Jeg er usikker på om det som kalles Øst-Alpene er det samme som kalles Dolomittene.

Man regner overgangen mellom De liguriske alper og Appenninene for å være ved Cadibonapasset mellom Genova og grensen mot Frankrike, den laveste fjellovergangen mellom Alpene og Appenninene. Rittet Milan — Sanremo går noen ganger her. Appenninene utgjør lår- og leggbenet, samt beina i foten. De går helt ut i Sicilia.

Fjell kan være vanskelige å passere. Det blir litt som de norske dalene: Man beveget seg gjerne nedover dalen mot sjøen, fremfor over fjellet til nabodalen. Derfor kan norske daler kulturelt og ikke minst språklig være temmelig forskjellige. Italia har ikke så mange og lange daler. Posletten er omringet av fjell på tre sider, men den er så bred at det ikke treffer godt å kalle den en dal. Sjøen var den viktigste transportåren, og man orienterte seg utover mer enn innover i og på tvers av landet.

Appeninnene er en barriere mellom øst og vest. Den kunne være vanskelig å passere, og den gjør at klimaet på øst- og vestsiden kan være ganske ulikt.

Italia har en lang kyst. I tidligere tider var det enklere å frakte varer med skip enn over land. Med den lange kysten og den strategiske beliggenheten i Middelhavet, er det ikke overraskende at italienerne orienterte seg utover mot havet. Andre lands innbyggere orienterte seg mot Italia, og slo seg ned der. Det har gjennom historien vært stor kulturell utveksling mellom Italia og andre land rundt Middelhavet. I tillegg kommer folkegruppene som invandret eller invaderte Italia fra nord, som vi i noen grad kommer tilbake til når vi kommer til den delen av Italia.

Italia ble til Italia først ved samlingen i 1870. De siste grensene i nord ble først endelig fastlagt først da Østerrike ble medlem av EU i 1995. Man kunne ikke ha grensestridigheter internt i EU.

Fram til da var det en rekke småstater. Noen av dem kommer jeg til å kommentere. Men jeg velger å kalle området for Italia, og ikke det mer tungvindte “det området som i dag utgjør Italia”.

Jonerne, en gresk folkegruppe, brakte med seg en mer avansert vinkultur til Syd-Italia i perioden 1550 til 1150 før vår tidsregning (fvt). Det ble produsert vin også før den tid, men så langt tilbake i historien går vi ikke. I perioden 900-700 fvt anla fønikerne kolonier Sicilia og Sardinia, og brakte med seg mer avanserte dyrkings- og produksjonsmetoder.

I perioden 800 til 500 fvt var det dorerne som kom fra Hellas. Det etablerte kolonier i Syd-Italia: Calabria, Puglia og Sicilia. Og dermed har vi kommet til der vi er nå.

Vi må en tur tilbake til geografien og geologien, til det som kalles platetektonikk. Jordens overflate består en mange kontinentalplater, som beveger seg. Noen presses fra hverandre. Jeg pleier ofte å si at det ikke bare er politisk Europa og Nord-Amerika glir fra hverandre. Skjønt Kanada har nærmet seg Europa politisk, etter å ha biltt dårlig behandlet av Trump. Den nord-amerikanske og den eurasiatiske kontinentalplaten presses fra hverandre. Det er vulkansk aktivitet i den Midt-atlantiske ryggen som danner nytt fjell under havet, og presser den eksisterende havbunnen til sides. Denne går under Atlanterhavet omtrent fra nordpolen til Antarktis. I denne sprekken er det stor vulkansk aktiviteter. Island og Azorene ligger på denne midtatlantiske ryggen. Tingstedet Thingvellir ligger i skillet mellom den eurasiatiske og nordamerikanske kontinentalplaten. Sprekken utvider seg med et par centimeter i året. Mellom Keflavik og Grindavik kan man gå over en gangbro mellom Europa og Amerika.

I andre områder kolliderer kontinentalplatene ved at de presses mot hverandre. Det er langsomme bevegelser, men veldig store krefter. Den afrikanske kontinentalplaten presses mot den eurasiatisk, så det er ikke bare når det gjelder migrasjon at Afrika presser å Europa. Der slike kontinentalplater kolliderer, vil gjerne den ene presses under den andre, som løftes opp. Italia ligger i kollisjonssonen. Afrika skyver Italia foran seg, og her pressen den afrikanske kontinentalplaten under den eurasitiske, og der løfter Alpene seg. Alpene løftes fortsatt opp, og Aplene stiger. Men errosjonen er såpass stor at Alpene likevel ikke blir høyere. I kollisjonssonene er det stor seismisk aktivitet, med vulkaner og jordskjelv. Etna er en svært så aktiv vulkan på Sicilia, og vi kjenner til vulkanen Vesuv, som begravet byene Pompeii og Herkulanum — byer som historisk var viktige også når det gjaldt vinproduksjon. Vi kommer tilbake til Vesuv til 6. etappe. Det er også ganske hyppige jordskjelv i Italia. Skadene er ofte alvorlige. Det er mange gamle bygninger som ble bygget lenge før man tenkte på og visste noe om hvordan man bygger jordskjelvsikkert. I nyere tider har det vært et problem at mafiaen har kontrollert en stor del av bygningsindustrien, og de har prioritert å bygge billig og sikre penger til seg selv, fremfor å bygge sikkert.

Calabria var, sammen med de andre regionene i Syd-Italia, en gang de viktigste vinområdene. Etter romertiden var de kjent for en søt og ganske kraftig hvitvin, og mørke og alkoholrike rødviner. Men det er på tide å bevege oss fram til vår egen tid.

Calabria ligger mellom to hav: Det joniske og Det tyrrenske hav. Det er ganske store klimatiske forskjeller på de to sidene av den apeninniske vristen. Mot Det joniske hav er det tørt og varmt. Oppe i fjellene er det nærmest et alpint klima, mens det mot Det Tyrrenske hav i nordvest er mildere og fuktigere. Calabria er et av de fattigste områdene i Italia. Landbruk er viktig. Vinproduksjonen har avtatt, til fordel for planter som kan gi raskere gevinst, som korn, sitrus og oliven. Vindyrking krever langsiktighet (det gjør også oliven). Det går en del år fra man planter vindruer, til man får frukt som kan gi god og interessant vin. Det krever kapital som kan investeres i fremtidig produksjon, noe mange ikke har.

Kvaliteten på vinen fra Calabria har vært varierende, men det er et område med et stort potensial, og kvaliteten er på vei oppover. Italia har et veldig stort antall druesorter, og mange dyrkes ikke andre steder. Dette bidrar til å gjøre Italia interessant og forvirrende. I tillegg til det store antallet klassifiserte druer, finnes det et stort og ukjent antall ennå ikke klassifiserte druer. Man dyrker de druene man alltid har dyrket, og vet kanskje ikke så mye mer enn at de er hvite/grønne eller blå/sorte. I Calabria er det mange stedsegne druesorter. Forvirringen blir ikke mindre av at man i Italia ofte har ulike regionale og lokale navn på de samme druene.

Dagens etappe starter i “fotbuen” mot Det joniske hav. Her er det ikke noen interessante vinområder. Vi må begynne å lete etter vin når vi har kommet ned igjen mot Det tyrrenske hav. Det første vinområdet vi kommer inn i er DOC Lamezia. I Italiensk vin beskrives området slik:

“Lamezia har mest vært kjent for store mengder flat, likegyldig vin fra sletter ned mot Det tyrrenske hav. De siste tiårene har et par produsenter imidlertid satset på fremstilling av viner fra de myke bakkene lenger vekk fra kysten, noe som betinger vesentlig bedre struktur og friskhet.”

Det produseres mest rødvin, laget av de sicilianske druene Nerello Mascalese og Nerello Capuccio, samt lokale røde/sorte/blå druer som Gaglioppo, Greco Nero, Nocera og Calabrese (Nero d’Avola). Ifølge Italiensk vin kan noen av rødvinene oppnå forbausende ekstrakt og et relativt langt liv. Av de tre rødvinene fra Calabria som er tilgjengelig på Vinmonopolet, er to bare angitt som fra Calabria, mens den tredje er fra Cirò, lenger øst — som vi ikke kommer til denne gangen. Hvor i Calabria de to vinene kommer fra, har jeg ikke nærmere opplysninger om. Rosévin lages av de samme druene som rødvin.

Hvitvin lages av druene Greco Bianco, Malvasia Bianca og Ansonica. Vinmonopolet har én hvitvin som kommer fra Calabria, uten nærmere stedsangivelse.

Vinene herfra er lite tilgjengelige i Norge. De som er tilgjengelige er realtivt dyre, mellom 300 og 400 kroner for en flaske. Man kan kjøpe mye god vin til den prisen. Jeg kjøper ikke vin i den prisklassen uten klare indikasjoner på at det er en god vin som forsvarer prisen.

Fra Lamezia fortsetter vi til DOC Scavigna. Vinmarkene ligger på 250 til 800 meters høyde, og består for en stor del av leire med grusavleiringer. DOC Scavigna klassifiseringen ble introdusert i 1994. Kravene er ganske strenge, og mange produsenter foretrekker den mer fleksible IGT-klassifiseringen. DOC Scavigna er derfor lite brukt. Ingen av de Calabria-vinene som er tilgjengelige på Vinmonopolet, er angitt å komme herfra.

Vi fortsetter inn i DOC Savuto, som har navn etter elven Savuto. Her produseres rødvin, hvitvin og rosévin. Rød- og rosévin kan ha inntil 45% Aglianico og inntil 45% Gaglioppo, som lokalt er kjent som Arvino. Noen andre druesorter kan utgjøre resten. Hvitvin kan bestå av inntil 40% Mantonico, 30% Chardonnay, 20% Greco Bianco, og 10% Malvasia Bianca. Andre druesorter kan utgjøre inntil 45% av blandingen. Ingen viner herfra er tilgjengelige på Vinmonopolet.

Vi kommer så inn i DOC Terre di Cosenza. Dette er et omfattende og variert område som består av flere tidligere DOC-områder. Det er en del subsoner, som tidligere var egne DOC eller IGT-områder. Jeg går ikke nærmere inn på disse. Hvis et mindre, klassifisert område klarer å oppnå et visst ry, f.eks. Barolo eller Barbaresco, kan klassifiseringen ha stor verdi. Men når et i utgangspunktet lite kjent område er delt opp i en rekke små, klassifiserte områder, da kan de virker mer forvirrende. En bredere samle-DOC kan da være å foretrekke.

En av hvitvinene som er tilgjengelige på Vinmonopolet, Ferrocinto – Pollino Bianco, kommer herfra, nærmere bestemt fra underområdet Pollino. Noen av de beste vinene fra Calabria sies å komme herfra.

Få viner fra Calabria er tilgjengelige i Norge, og de få som er tilgjengelige er relativt dyre. Jeg har ikke smakt noen av dem. Jeg kommer neppe til å gjøre meg mer kjent med viner fra denne regionen, før jeg eventuelt måtte finne på å reise dit.

Italia er et land som har fått erfare at vinlovgivningen kan være et tveegget sverd. De høyere klassifikasjonene i Italia, DOC og DOCG, har som regel bestemmelser om hvilke druer som er tillatt. Det bidrar til å sikre stil og kvalitet, men kan også hindre innovasjon. Det ble tydelig med de såkalte “supertoscanerne”, toppviner som var laget med druer som ikke var tillatt innenfor klassifiseringene i de aktuelle områdene, slik at vinene ble klassifisert på laveste nivå, som bordvin. Nå har en del produsenter, ikke minst i Calabria, begynt å utvikle viner laget av tradisjonelle lokale og gjerne uregistrerte druer. Det er derfor mange viner klassifisert på IGT-nivå fra dette området, som sies å være veldig interessante. Man må nok til Calabria for å finne dem.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. Nå er det såpass lenge siste utgave kom, så det er nødvendig å oppdatere med andre kilder, først og fremst på nettet. 

I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2026-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2605 produsenter og mer enn 24,315 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

 

I vini del Giro d'Italia 2026

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

I vini del Giro d’Italia 2026. Etappe 3: Plovdiv / – Sofia /

Silva Guillermo var raskest på slutten i gårsdagens etappe, og sikret seg både etappeseier og den rosa ledertrøyen. Det var en stygg velt som tok ned mange ryttere, og som første til at Jay Vine, Marc Soler og Ådne Holter måtte bryte. Andreas Leknessund og Martin Tjøtta var best av de norske, på 7. og 9. plass. Johannes Kulset ble nr 23. Men alle disse fikk samme tid som vinneren.

Dagens etappe, den siste i Bulgaria, er en 174 km lang, med en stigning omtrent på midten, og deretter mest nedover mot mål. Jeg vil tro at de som først og fremst kjemper om klatretrøyen vil angripe opp stigningen. Men utforkjøringen mot mål er så lang, at de neppe vil klare å holde et eventuelt forsprang. Avslutningen er flat, så det ligger an til nok et spurtoppgjør. Vi får bare håpe at det ikke blir noen alvorlige velt i dag.

Etappen starter i den vestlige delen av Trakiasletten, og går til hovedstaden Sofia som ligger i Sofiadalen, i Balkanfjellene. Men for å få et bedre overblikk over vinproduksjonen i Bulgaria, har jeg valgt å flytte meg til Donausletten, nord for Balkanfjellene, selv om etappen egentlig ikke går der. Det dyrkes mye Cabernet Sauvignon og Merlot, samt de (mer) lokale druene Pamid (som jeg nevnte til andre etappe) og Gamza (Kadarka). Gamza er egentlig en ungarsk drue, som brukes til å produsere vinen “Bikaver” (Okseblod). Min far pleide alltid å kjøpe Egri Bikaver, så det er en vin jeg har drukket en del ganger. Men jeg hadde nok ikke veldig bevisst forhold til vin i den perioden jeg drakk mest av den.

Av hvite (grønne) druer, dyrkes det mest Riesling, Sauvignon Blanc, Chardonnay, Muscat Ottonel og Traminer. Muscat er en familie med mange ulike druer. Muscat Ottonel er en krysning av Muscat Ingram og Chasselas. Den ble laget i Frankrike i 1852. Den sies å være den blekeste av Muscat-druene, både når det gjelder farge og smak. Den kan være aromatisk, men har lav syre. Så man må passe på å plukke den mens den fortsatt er litt umoden. Muscat Ottonel tåler kulde bedre enn de variantene av Muscat som i hovedsak dyrkes i middelhavsland. Muscat Ottonel dyrkes særlig i Østerrike, Sveits og Romania, i tillegg til Bulgaria. Den dyrkes også i Alsace i Frankrike, hvor den kalles Muscat d’Alsace.

Traminer kan her bety den hvite Savagnin Blanc, som jeg særlig forbinder med Jura i Frankrike (hvor den blant annet brukes i produksjon av Vin Jaune), eller Gewurztraminer. Man har nå funnet ut at Savignin Blanc og Traminer er varianter av den samme druen. Traminer kommer, etter det jeg forstår, opprinnelig fra Alto-Adige (Süd Tirol) i Nord-Italia. Den kan få bli hengende som en slags overgang, når vi nå skal over til Italia — selv om vi i første omgang skal omtrent så langt syd som vi kan komme i Italia (i alle fall så lenge vi holder oss på fastlandet).

Etter denne etappen er det en hviledag. Eller det er vel egentlig en transportdag. Jeg regner med at rytterne, lagledelsen osv flyr til Italia. Men det kan ta sin tid å flytte hele resten av sirkuset fra Bulgaria til Syd-Italia. Så de gjør som da de startet i Albania i fjor: Legger inn en tidlig hvile/transportdag allerede etter tre etapper. Så vi ses igjen i Syd-Italia på tirsdag.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. Nå er det såpass lenge siste utgave kom, så det er nødvendig å oppdatere med andre kilder, først og fremst på nettet. 

I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2026-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2605 produsenter og mer enn 24,315 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

 

I vini del Giro d'Italia 2026

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

I vini del Giro d’Italia 2026. Etappe 2: Burgas / – Veliko Tarnovo /

Som ventet ble det en massespurt på første etappe, og franske Paul Magnier fra Soudal Quick-Step stakk av med seieren. Kort tid før mål var det en massevelt. Mange gikk ned i velten, blant andre UnoX-rytteren Erlend Blikra, som lå ganske godt an før velten. Vi får bare håpe at han ikke ble skadet, i alle fall ikke alrvorlig. Jeg klarte ikke å se hva som egentlig skjedde i den velten. Beste nordmann ble Tord Gudmestad, som sykler for Dechatlon CMA CGM Team. Beste Uno-X rytter ble Johannes Kulset på 25. plass. Men alle fikk samme tid som hovedfeltet, 10 sekunder etter vinneren.

Andre etappe er en 220 km lang, kupert etappe. Hvis det hadde vært lenger ute i rittet, kunne det ha blitt en bruddetappe. Men jeg tviler på at et brudd får gå allerede på andre etappe. Etappen avslutter oppover de siste to kilometrene, med opp til 9% stigning, så det er ikke en etappe for de typiske spurterne.

Etappen starter på Trakiasletten, etter egentlig der denne møter Svartehavet. Den går et stykke vestover på sletten og over Balkanfjellene, før vi ender på Donausletten. Jeg velger å holde meg på Trakiasletten i dag, og kommer tilbake til Donausletten i morgen.

Etappen går ganske langt øst og nord på Trakiasletten. Trakiasletten er et viktig landbruksområde. I denne østlige delen produseres det mest frukt og grønsaker. De lar vi få vokse i fred, og går til vinen. Det er ganske mange vinmarker. Områder som Stara Zagora, Nova Zagora og Korten blir nevnt, men her svikter mine kunnskaper om bulgarsk geografi. Det har vært dyrket mest rødvin i denne delen, men det produseres nå også en del hvitvin av Chardonnay, Sauvignon Blanc, Muscat og Traminer.

Så langt jeg klarer å finne ut, er de viktigste vinområdene lenger vest, vest for dagens etappe. Her produseres mest rødvin. Det dyrkes bordeaux-druer. Videre en druesort som var ny for meg: Ruby Cabernet. Det er en kryssning av Cabernet Sauvignon og Carignan, og den ble utviklet i California, for å få en vindrue som ga høyt utbytte, og samtidig en viss kraft og finesse. Den gir en enkel, lettdrikkelig vin. I tillegg til i Bulgaria, dyrkes den i Central Valley i California, og deler av Australia og Sør-Afrika. Dens mangel på kompleksistet gjør at den brukes mest til bulkviner i ulike blandinger. Basert på beskrivelsen, kommer jeg ikke til å lete aktivt etter vin laget av denne druen.

Det dyrkes også to lokale druer: Mavrud og Pamid. Mavrud regnes som flaggskipet av lokale druer. Mavrud er en opprinnelig bulgarsk drue, som også dyrkes i Hellas under navnet Mavroudi. Det er en drue med tykt og mørkt skall. Utbyttet er relativt lavt, og den skal gi en vin med god tannin- og syrestruktur. Den antas å komme fra området Asenovgrad i Bulgaria.

Pamid er en bulgarsk, rosa drue som brukes til å lage en lys og enkel rødvin, ment å skulle drikkes ung.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. Nå er det såpass lenge siste utgave kom, så det er nødvendig å oppdatere med andre kilder, først og fremst på nettet. 

I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2026-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2605 produsenter og mer enn 24,315 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

 

I vini del Giro d'Italia 2026

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

I vini del Giro d’Italia 2026. Etappe 1: Nessebar / (WordPress håndterer ikke det alfabetet de bruker i Bulgaria, så det blir ikke lokale navn) — Burgas

Årets Giro d’Italia starter med en 156 km lang, flat etappe i Bulgaria. Etappen går stort sett langs Svartehavskysten. Jeg vet lite om vindforholdene i Svartehavet, og om sidevind kan bli en utfordring på denne etappen.

Før vi åpner vinen: Jeg har ikke fulgt veldig godt med i bulgarsk politikk. Men det var valg i Bulgaria i april 2026. Den Russlandsvennlige Rumen Radev vant valget. Nå som vi endelig var kvitt Viktor Orban i Ungarn, håper jeg at vi ikke får en ny “Orban” i Bulgaria. Tiden vil vise hvordan det går. Så til vin.

Bulgaria har en lang vintradisjon. Bulgaria ligger i området hvor Europa og Asia møtes, og det har vært produsert vin der i mer enn 6000 år. Dette bildet fra år 811 viser den gamle skikken å drikke vin fra en drept fiendes hodeskalle. Her er det den bulgarske monarken Khan Krum som drikker vin av hodeskallen til den bysantiske keiseren Nikephoros.

Bulgarsk vin hadde en storhetsperiode i Norge på 1990-tallet. Det var, om jeg husker rett, også i den perioden da Bulgaria var et ganske populært, billig “Syden-reisemål” for nordmenn. Jeg har aldri vært i Bulgaria. Nå har Vinmonopolet bare en bulgarsk vin: Levende vin Pionér Syrah-Cabernet Franc. Som vi kommer til, finnes det en del lokale druer i Bulgaria, som det kunne vært interesserant å smake. Men en bulgarsk vin laget av de franske (“internasjonale”) druene Syrah og Cabernet Franc, den kommer ikke jeg til å kjøpe.

Jeg kan ikke huske å ha drukket bulgarsk vin, men jeg kan ikke utelukke at jeg har gjort det. Om jeg har drukket bulgarsk vin, har den ikke gjort noe dypt inntrykk. Et par tiår tidligere var en av de viktigste “kvalitetene” ved valg av vin at den var billig. Om min hukommelse stemmer, var den billigste vinen på Vinmonopolet rundt midten av 1970-tallet en tyrkisk hvitvin som het Bayez, eller noe lignende, som kostet 8,25 kr. for en flaske. Særlig god var den ikke, men den var billig. Vi kjøpte noen flasker av den. Men på 1990-tallet var jeg nok blitt mer opptatt av kvalitet enn av pris, selv om jeg fortsatt holdt meg til relativt rimelige viner. Så jeg må holde meg til det jeg har lest meg til om bulgarsk vin. Jeg henter dette om bulgarsk vin fra en artikkel om Vinmonopolets historie 1996-2022: Monopolets mangfold skrevet av Tom Tyrihjell og Anders Stueland:

“1998: Rekordmange rødviner fra Bulgaria

I åttiårene var Bulgaria den fjerde største vineksportøren i verden, og Sovjetunionen var det viktigste markedet. Bulgarerne hadde satset på internasjonale druetyper som Cabernet Sauvignon og Merlot. Med det kommunistiske styret var vinproduksjonen statlig og kvaliteten nokså rufsete.

Litt overraskende drev USA byttehandel av cola-konsentrat mot bulgarsk rødvin. Derfor fikk Bulgaria besøk av konsulenter fra California som skulle gjøre vinen bedre. Da det bulgarske kommunistpartiet mistet makten i 1990, begynte privatiseringen av landets vinindustri. Noen få store produsenter med røtter i statlig drift dominerte lenge i tiden etter.

I Norge ble det lansert rimelige og vellagede viner basert på Cabernet Sauvignon og Merlot. Det dukket også opp vin med eksotiske druenavn som Mavrud og Gamza. Salget tok av rundt 1995, og allerede tre år senere var utvalget av bulgarsk rødvin mer enn tredoblet, med 31 viner. Alle kostet under hundre kroner. Lufta gikk dessverre raskt ut av ballongen, og i 2002 var antallet bulgarske rødviner sunket til elleve og i dag er det ingen. Hva skjedde?

I Bulgaria hadde vinmarkene som en gang ble annektert av staten, blitt gitt tilbake til privatpersoner. Resultatet var at store vinmarker ble delt opp i mindre parseller til folk som kanskje ikke hadde interesse for eller anledning til å dyrke druer. Mange vinmarker ble liggende brakk, og produksjonen skrumpet inn samtidig som lagrene med eldre vin ble solgt ut.

I Norge kunne andre land tilby billig vin av god kvalitet, og mange nordmenn vendte seg til Australia og Sør-Italia.”

Det sies at Bulgaria nå er i ferd med å finne sin identitet som et moderne, vinproduserende land. Men det er fortsatt ikke en bulgarsk vinstil. Man dyrket og dyrker fortsatt for en stor del “internasjonale” druer som Cabernet Sauvignon, Merlot, Chardonnay, Riesling og Muscat. Disse hadde fra 1960-tallet erstattet tradisjonelle druer som Kadarka (Gamza), Mavrud og Melnik. De som har lest det jeg har skrevet om vin langs etappene i de store sykkelrittene, vil ha oppdaget at nok et sted hvor man produserer vin av de samme druene som man dyrker i de fleste vinproduserende land, ikke er veldig interessant. Viner laget av tradisjonelle og gjerne lokale druer og tradisjonell vinproduksjon, gjerne utviklet med moderne teknikker, er langt mer interessante. At de er mer interessante betyr ikke nødvendigvis at de er bedre, men at de kan ha et særpreg som skiller dem fra det man kan kalle generiske viner laget av “internasjonale” druer. På den annen side kan jeg forstå at folk som bor der gjerne vil ha en lokalt produsert vin med et internasjonalt preg. Vi spiser ikke bare norsk tradisjonsmat i Norge.

Det produseres vin i det meste av Bulgaria, bortsett fra i områdene rundt hovedstaden Sofia. Det er to store områder klassifisert på det nivået som her har forkortelsen PGI, som tilsvarer IGT i Italia og IGP i Frankrike. Det er nivået under DOC/AOP. Det finnes også 52 små PDO, som tilsvarer DOC/AOP, men disse blir i veldig liten grad brukt. Disse klassifiseringene ble introdusert som en del av forberedelsen til at Bulgaria ble med i EU i 2007. For meg virker dette litt merkelig. Jeg trodde at områder som skulle klassifiseres på en slik måte måtte ha vist at de produserer vin (eller andre landbruksprodukter) med en viss kvalitet og lokal egenart. Det henger ikke helt sammen med at de i praksis ikke brukes. Men kanskje ble det gjort for å gjøre at overgangen til EUs klassifiseringssystem skulle kunne gjennomføres uten for mange problemer.

Når jeg vil skaffe meg en oversikt over land jeg ikke kjenner, liker jeg å starte med et topografisk kart. Politiske og administrative grenser kan ha skiftet mange ganger gjennom historien. Men topografien og geologien er som regel ganske stabil, og topgrafien danner ofte noen naturlige grenser. Her er et topografisk kart over Bulgaria:

Landet er delt av Balkanfjellene, som går fra vest til øst. Nord for dette er Donausletten, og sør for dette er Trakiasletten, også kalt Maritsabekkenet. Disse to sletteområdene utgjør de to viktigste vinområdene i Bulgaria. Jeg nøyer meg med denne oversikten i dag, og kommer tilbake til Trakiasletten til andre etappe i morgen, og Donausletten til tredje etappe.

Frankrike har en rik tegneserietradisjon, og det finnes mange tegneserier om vin. Jeg vil kommet tilbake til en del slike når vi i sommer kommer til Tour de France. Men jeg velger å ta med L’incroyable histore du vin her, skrevet av Benoist Simmat og tegnet av Daniel Casanave. Dette er sakprosa i tegneserieformat på drøyt 370 sider, hvor en hipsterutgave av Bacchus, med langt rødt hår og langt rødt skjegg, leder oss gjennom historien fra Anatolia for ca 10 000 år siden, og fram til i dag. Bulgarsk vin er ikke nevnt.

Den er oversatt til flere språk, og finnes også på engelsk, for de som måtte foretrekke det. MEN: Den foreligger i fem utgaver på fransk, og det er den femte utgaven jeg har lest. Den har fått et nytt kapittel på 40 sider om Baujolais. Den franske utgaven er på 372 sider, den engelske på 264. Den engelske oversettelsen har jeg ikke lest, og jeg vet ikke hvilken utgave denne er basert på og hva man ikke finner i den engelske utgaven.

Det er også noen tegneserier om vin i Italia, som jeg vil komme tilbake til. Men det er franske tegneserier. De fleste er om fransk vin (som jeg kommer tilbake til under Tour de France), og de er skrevet på fransk.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. Nå er det såpass lenge siste utgave kom, så det er nødvendig å oppdatere med andre kilder, først og fremst på nettet. 

I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2026-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2605 produsenter og mer enn 24,315 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

 

I vini del Giro d'Italia 2026

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Hvor mye er et fotografi verdt? Om betalting ved krenkelse av fotografirettigheter

Jeg har tidligere skrevet en ganske omfattende kommentar Om sitering og andres bruk av fotografier. Og hvor mye er et fotografi verdt? Der går jeg ganske grundig gjennom reglene for når man kan og ikke kan gjengi andre bilder, og når man må betale og når dette kan gjøres vederlagsfritt. De spørsmålene går jeg ikke inn på denne gangen. Nå gjelder det kun spørsmålet om hvor mye en fotograf eventuelt kan kreve dersom noen urettmessig har brukt ens fotografi.

Bakgrunnen for å ta det opp nå, er en liten diskusjon på Bluesky. Glem Elon Musks trollfabrikk X, tidligere Twitter. Det er Bluesky som gjelder nå. Fotograf mm Hogne Bø Pettersen hevdet at det var bransjepraksis at man i tillegg til å kunne kreve det dobbelte av rimelig vederlag også kan kreve oppreisning for manglende kreditering. Han skriver:

“I tillegg til normal grunnpris er det for bildetyveri bransjenorm og rettsgrunnlag for å tillegge Pluss 100 prosent av grunnsummen, som oppreisning for krenkelsen, pluss 100 prosent av grunnsummen, for evt. manglende lovpålagt kreditering. Er det kommersiell bruk skal du og kompenseres for vinningen.”

Continue reading Hvor mye er et fotografi verdt? Om betalting ved krenkelse av fotografirettigheter