Tag Archives: Featured

Kan politiet nekte folk å filme eller fotografere deres handlinger?

Utgangs­punk­tet for den­ne kom­men­ta­ren er en sak omtalt i Dag­bla­det, hvor en per­son har fått et fore­legg på 8 000 kr etter å ha fil­met at poli­ti­et anholdt en gutt. Jeg kjen­ner ikke saken annet enn gjen­nom den­ne avis­om­ta­len, med den risi­ko og de feil­kil­der det inne­bæ­rer å base­re seg på medie­om­ta­le.

Det er også grunn til å min­ne om at mobil­ka­me­ra­er anta­ge­lig­vis er noe av det som i dag har betydd mest for f.eks. far­ge­des ret­tig­he­ter, som fil­min­gen av arresta­sjo­nen og dra­pet på Geor­ge Floyd i USA. Også i Nor­ge har det vært frem­satt påstan­der om at poli­ti­et opp­trer dis­kri­mi­ne­ren­de over­for mørk­hu­d­e­de ung­dom­mer. Det blir stort sett benek­tet fra poli­ti­ets side. Vi kan tror hva vi vil om det. Jeg har ikke grunn­lag for å påstå at det fak­tisk er slik, men jeg har en mis­tan­ke om at det stem­mer. Der­for er det øns­ke­lig med doku­men­ta­sjon, og det over­ras­ker ikke at poli­ti­et ikke øns­ker at kri­tikk­ver­dig opp­tre­den doku­men­te­res.

I saker av den­ne typen plei­er jeg å star­te med ytrings­fri­he­ten og Grl § 100. Den­nes tred­je ledd lyder:

Fri­mo­di­ge ytrin­ger om stats­sty­ret og hvil­ken som helst annen gjen­stand er til­latt for enhver. Det kan bare set­tes klart defi­ner­te gren­ser for den­ne rett der sær­lig tungt­vei­en­de hen­syn gjør det for­svar­lig holdt opp imot ytrings­fri­he­tens begrun­nel­ser.”

Con­ti­nue read­ing Kan poli­ti­et nek­te folk å fil­me eller foto­gra­fe­re deres hand­lin­ger?

Når skal politiet begynne å ta vikepliktsbrudd overfor syklende på alvor?

Så har det skjedd igjen. En syk­list er kri­tisk skadd etter kol­li­sjon med bil. Iføl­ge Rome­ri­kets blad arbei­der poli­tet

” så langt ut fra en teori om at bilen skal ha kom­met over i mot­gå­en­de kjøre­felt.”

I Dag­bla­det kan vi lese føl­gen­de:

De har kom­met i fart, og kra­sjet nær­mest front mot front, muli­gens i for­bin­del­se med at bilen skul­le svin­ge, sier Gra­ne­rud.”

Det er spar­somt med opp­lys­nin­ger, og medie­ne plei­er å glem­me sli­ke saker fort. Så vi får nep­pe vite så mye om hva som har skjedd, med mind­re det blir en sak for dom­sto­le­ne.

På rutine­mes­sig måte unn­skyl­der poli­ti­et bilis­ten, og sier føl­gen­de til Rome­ri­kets blad:

Det er ingen mis­tan­ke om at det­te er gjort med vil­je. Her snak­ker vi om et uhell. Vi har tatt blod­prø­ve – noe som er nor­malt i en sånn type sak – av en kvin­ne­lig sjå­før i 70-åre­ne. Nå gjen­står det å avhøre sik­te­de, sier Sve­en til Rome­ri­kes Blad rundt klok­ka 18.20 lør­dag kveld.”

Det er vel ingen som mis­ten­ker at det var for­sett­lig draps­for­søk fra hun som kjør­te bilen. Men ut fra det lil­le vi har fått vite, tyder det mes­te på at bilis­ten ikke har over­holdt sin vike­plikt over­for møten­de syk­list. At bilis­ter ikke over­hol­der vike­plikt over for syk­len­de, er dess­ver­re en gans­ke van­lig årsak til kol­li­sjo­ner som fører til død eller alvor­li­ge ska­der — og det går som regel utover den som syk­ler.

Like rutine­mes­sig unn­skyl­der poli­ti­et bilis­ten. Det var “uhell”. Nei, det er ikke uhell når noen ikke ser seg for før de skal svin­ge, og der­med bry­ter vike­plikt — selv om poli­tet ofte omta­ler det slik.

Den førs­te saken hvor jeg rea­ger­te på poli­ti­ets omta­le av kol­li­sjon mel­lom bilist og syk­list, og der­med medie­nes omta­le av saken med poli­ti­et som kil­de, var i 2009. En bilist sving­te til venst­re inn på en ben­sin­sta­sjon på Tros­te­rud i Oslo, og kol­li­der­te med en møten­de syk­list, som dess­ver­re omkom. På sed­van­lig politi­vis, skjøv poli­ti­et ansva­ret over på syk­lis­ten. “Syklsi­ten kom i høy has­tig­het” var poli­ti­ets for­kla­ring, en for­kla­ring de ofte har brukt for å fri­kjen­ne bilis­ten og sky­ve skyl­den over på ved­kom­men­de som syk­let. Det ble en etter­føl­gen­de retts­sak, hvor bilis­ten ble dømt for uakt­somt drap. Syk­lis­ten had­de en syk­kel­com­pu­ter på syk­ke­len, og den vis­te at han en stund før kol­li­sjons­øye­blik­ket had­de holdt en fart på ca 30 km/t, på en strek­ning hvor farts­gren­sen er 50. TV2 gjen­ga føl­gen­de fra dom­men:

Ret­ten påpe­ker i dom­men at syk­kel­com­pu­te­ren på Refs­nes’ syk­kel, viser at han de sis­te 103 meter­ne fram til ulyk­kes­ste­det, had­de holdt en gjen­nom­snitts­fart på 31 km/t. Det­te er godt innen­for farts­gren­sen på ste­det, som er 50 km/t. Det påpe­kes også at [syk­lis­ten] var godt syn­lig, for­di han had­de på seg en rød tre­nings­over­del, og syk­kel­tig­hts i sterkt grønn og gul far­ge.”

De som ikke synes å lære noe av sli­ke saker, er poli­ti­et. Bilis­ten ble blen­det av solen, er en van­lig unn­skyld­ning som poli­ti­et gjer­ne bru­ker, og som de også bruk­te i den­ne saken. Det er ald­ri solens feil. Far­ten skal avpas­ses etter for­hol­de­ne. Når man blir blen­det av solen, da redu­se­rer man far­ten kraf­tig. Man fort­set­ter ikke i blin­de i sam­me fart.

Det styg­ges­te til­fel­le jeg har sett av at politi­ket fri­fin­ner en bilist som bry­ter vike­plik­ten, var fra Asker og Bærum i 2016. En bilist ryg­get fra pri­vat ukjør­sel ut i San­viks­vei­en, som er for­kjørs­vei. En syk­list som syk­let langs den­ne vei­en, som er hoved­syk­kel­rute — og jeg tror det var syk­kel­felt også den gan­gen, kol­li­der­te med bilis­ten. Den som ryg­ger har abso­lutt vike­plikt, men sli­ke detal­jer bryr ikke poli­ti­et seg om når man kol­li­de­rer med folk som syk­ler. Den som kjø­rer fra pri­vat eien­dom ut på offent­lig vei har vike­plikt. Og det var som nevnt for­kjørs­vei. Med and­re ord trip­pel vike­plikts­brudd fra bilis­ten. Like­vel pres­ter­te poli­ti­et å si at syk­lis­ten var like mye å kland­re som bilis­ten, og opp­ret­tet ikke sak.

Bilis­ten kjør­te sak­te, det var ikke menin­gen, er en van­lig unn­skyld­ning. Man ryg­ger ned barn, men ryg­ger sak­te og det var ikke menin­gen. Som i saken som fikk den­ne gro­tes­ke over­skrif­ten i Ber­gens Tiden­de: “Gutt (8) alvor­lig ska­det etter å ha hav­net under ryg­gen­de bil”. Slik kun­ne vi lese om hen­del­ses­for­lø­pet:

Gut­ten ble påkjørt på en par­ke­rings­plass under ryg­ging. Det var lav fart. Bar­net har kom­met under bilen, men ikke under hju­let. Han ble sit­ten­de fast der, sier Tatja­na Kna­ppen, ope­ra­sjons­le­der i Vest politi­dis­trikt.”

Jeg tror ikke at gut­ten krøp under den ryg­gen­de bilen. Han ble påkjørt av en bilist som ikke had­de for­sik­ret seg om at det var klart, slik man plik­ter å gjø­re når man skal ryg­ge. Poli­ti­et opp­ret­tet sak, men bilis­ten fikk behol­de fører­kor­tet.

Det er ikke bare poli­ti­et som på rygg­margs­re­fleks tar bilis­tens par­ti, og unn­skyl­der bilis­ten. I politi­ter­mi­no­lo­gi er for­res­ten all­tid bilis­te­ne fører­løse. Det var en bil, ikke en bilist. Bilis­ten var visst bare et hjelpe­løst offer for et “uhell”.

Dom­sto­le­ne har også en lei tendens til å iden­ti­fi­se­re seg med bilis­ten. Det er nok gans­ke mye “det kun­ne ha vært meg” tanke­gang hos dom­mer­ne, og da fri­fin­ner de. Et stygt eksem­pel, som lig­ner på den aktu­el­le saken, var en kol­li­sjon ved Holme­kol­len. Bilis­ten sving­te til venst­re foran møten­de syk­list som kom ned­over, de kol­li­der­te og syk­lis­ten ble drept. Bor­gar­ting lag­manns­rett fri­fant bilis­ten, Det ble lagt vekt på at bilis­ten had­de stop­pet før han sving­te, hvil­ket vi må reg­ne med at syk­lis­ten opp­fat­tet som om bilis­ten had­de stop­pet for å slip­pe ham fram, og at bilis­ten så kjør­te sak­te da han sving­te over foran syk­lis­ten. Det skal sies til Bor­gar­ting lag­manns­retts for­svar at det var et mindre­tall som vil­le fri­fin­ne, som gjor­de at det ikke var til­strek­ke­lig fler­tall for å døm­me ved­kom­men­de. Høy­este­rett tok hel­dig­vis til for­nuft, og opp­he­vet fri­fin­nel­sen.

Dess­ver­re har vi også et dår­lig regel­verk, som kan føre til etter min mening helt uak­sep­tab­le resul­ta­ter. For at man skal få opp­reis­ning, erstat­ning for ikke øko­no­misk ska­de, må ska­den etter ska­des­er­stat­nings­lo­ven § 3–5 skyl­des for­sett eller grov uakt­som­het. Det­te kom på spis­sen i en sak hvor en syk­list var påkjørt og alvor­lig ska­det i en laste­bils såkal­te “blind­sone”.

Fler­tal­let i Bor­gar­ting lag­manns­rett kom til at laste­bil­sjå­fø­ren had­de opp­trådt uakt­somt, men ikke grovt uakt­somt. Laste­bil­sjå­fø­ren ble straf­fet, for til de var det til­strek­ke­lig med van­lig uakt­som­het. Men slik bestem­mel­sen ble anvendt, føy­de Bor­gar­ting lag­manns­rett spott til ska­de når de kun­ne ileg­ge laste­bil­sjå­fø­ren straff for uakt­som kjø­ring, men ikke gi opp­reis­ning til syk­lis­ten. Mindre­tal­let i lag­manns­ret­ten kom til at uakt­som­he­ten var grov. Det er vel ingen over­ras­kel­se at jeg er enig med mindre­tal­let. Når en laste­bil­sjå­før svin­ger uten å sjek­ke i spei­le­ne at det ikke er noen i “blind­so­nen”, da er det etter min vur­de­ring åpen­bart grovt uakt­somt. Dess­ver­re ble saken ikke anket til Høy­este­rett.

Jeg mener det er uakt­somt å svin­ge og krys­se møten­de kjøre­felt uten å for­sik­re seg om at det er klart. Hvis det som har frem­kom­met om saken i Ene­bakk viser seg å være rik­tig, er det vans­ke­lig å for­stå at bilis­ten ikke har opp­trådt uakt­somt. Men uakt­som­he­ten var nep­pe grov. Så syk­lis­ten, om han over­le­ver, får nep­pe opp­reis­ning. Her er det lov­giv­nin­gen som er feil. Når en bilist opp­trer straff­bart uakt­somt, da bør ska­de­lid­te også få opp­reis­ning.

I prak­sis kom­mer de fles­te saker med kol­li­sjo­ner, også de med kla­re vike­plikts­brudd, ald­ri opp for dom­sto­le­ne. Poli­ti­et fri­fin­ner, ved ikke å opp­ret­te sak. Jeg har ikke noe sterkt øns­ke om å straf­fe den 70 år gam­le damen som kjør­te på syk­lis­ten i Ene­bakk. Hun har det sik­kert helt jæv­lig, og jeg vil ikke bli over­ras­ket om hun ald­ri mer kom­mer til å set­te seg bak et ratt. Men det er vik­tig at poli­ti­et tar sli­ke saker alvor­lig, og rea­ge­rer. Det er nød­ven­dig å mar­ke­re at vike­plik­ten er alvor­lig ment, også over­for syk­len­de. Så len­ge poli­ti­et i prak­sis mener det er greit at bilis­ter bry­ter vike­plik­ten på den­ne måten, da kom­mer bilis­ter til å fort­set­te å bry­te vike­plik­ten.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Norgesferie med elbil

De pla­ner vi had­de både for vår­en og som­mer­en ble, som for så man­ge and­re, kull­kas­tet av korona­pan­de­mi­en. Det ble Nor­ges­fe­rie. Nær­me­re bestemt en tur rundt Sør- og Vest­lan­det med elbil. Vi had­de en Jagu­ar i‑Pace fra Bil­kol­lek­ti­vet.

Vi kjør­te rundt Sør­lan­det til Stav­an­ger, der­fra via Ryfyl­ke til Hauge­sund, og via Har­dan­ger til Ber­gen.

Ved Låte­foss kun­ne man få dusjet bilen
På Fløy­en var det lagt til ret­te for syk­ling

Fra Ber­gen gikk turen nord­over, og vi kjør­te på kryss og tvers i ind­re og ytre Sogn, hvor vi blant annet stop­pet på Tor­vund.

Min olde­far far født på en av Tor­vund-går­de­ne, men flyt­tet der­fra

Turen fort­sat­te via Geir­an­ger, til­ba­ke til Sogn og Nord­fjord­eid, Stad, og der­et­ter over øyene til Åle­sund.

Vi kun­ne nyte utsik­ten til Geir­an­ger­fjor­den uten et enes­te cruis­skip.

Her­fra kjør­te vi til Åndals­nes hvor vi over­nat­tet, og gjor­de en avstik­ker opp Troll­sti­gen, opp Roms­da­len til Dom­bås med sis­te over­nat­ting på Otta, og der­fra E6 hjem.

Et mål var å fin­ne geocacher i dis­se områ­de­ne, men det går jeg ikke nær­me­re inn på. Det betyr at etap­pe­ne blir gans­ke kor­te, med man­ge stopp langs vei­en. En strek­ning som iføl­ge Goog­le maps skul­le ta ca 1,5–2 timer, kun­ne i prak­sis ta 6–8 timer inklu­si­ve stopp for å lete etter geocacher, spi­se mat osv. Med så man­ge stopp på litt mer­ke­li­ge ste­der, er indi­vi­du­ell trans­port det enes­te som fun­ge­rer. Hvis jeg had­de hatt 2,5 måne­der i ste­det for 2,5 uker, kun­ne jeg kan­skje ha syk­let. Men da had­de det blitt solo­tur for meg, uten fami­li­en. Dess­uten er man­ge av stig­nin­ge­ne på den­ne ruten hef­ti­ge­re enn hva jeg er i form til å syk­le opp.

Jeg synes lan­ge trans­port­etap­per med bil er kje­de­lig. Da fore­trek­ker jeg å rei­se til et sted som kan være utgangs­punkt for turen, og leie bil og/eller syk­kel der. Helst skul­le jeg ha reist mer med tog. Men Nor­ge er et uland når det gjel­der jern­bane, så det er ofte ikke et alte­ra­tiv ver­ken internt i Nor­ge eller til og fra and­re land. Der­for blir det fly ofte­re enn jeg liker. Men den­ne gan­gen skul­le vi kys­ten rundt i kor­te etap­per.

Mens vi var på ferie, les­te vi den­ne saken om lade­køer på nrk.no. Vi er debu­tan­ter når det gjel­der å ferie med elbil, men vi ble litt over­ras­ket over at det­te skul­le være så vans­ke­lig. Vi had­de ingen sto­re pro­ble­mer med å få ladet bilen, hvil­ket er utgangs­punk­tet for den­ne kom­men­ta­ren.

Et utgangs­punkt er å ikke leg­ge opp til len­ger dagsetap­per enn man kan rek­ke med fulla­det bil. Det­te kan sik­kert snus rundt til at man må ha en bil som har til­strek­ke­lig rekke­vid­de for en ikke alt­for ambi­siøs dagsetap­pe. “Vår” bil anga at den had­de strøm til 370–375 km når den var fulla­det. Jeg har ikke vel­dig god over­sikt over hvil­ke elbi­ler som fin­nes på mar­ke­det, men jeg har inn­trykk av at man­ge har en god del kor­te­re rekke­vid­de enn “vår” bil.

Noen gan­ger var vi ste­der hvor bilen kun­ne stå til lading over nat­ten, i par­ke­rings­hus, på hotel­ler mm. Det var greit, ved at vi had­de fulla­det bil nes­te mor­gen. Man­ge ste­der var det­te ikke en mulig­het. Vi sjek­ket da om det var hur­tig­la­de­re i næhe­ten av der vi skul­le over­nat­te. Jeg dro så ut for å set­te bilen til lading før fro­kost. Det var ikke så stor kon­kur­ran­se om dis­se lader­ne tid­lig på mor­ge­nen. Så kun­ne bilen lades mens vi spis­te fro­kost, pak­ket og sjek­ket ut. Og vi had­de en fulla­det eller i alle fall nes­ten fulla­det bil til dagens etap­pe.

Det enes­te ste­det hvor det­te med hur­tig­la­ding så ut til å kun­ne bli en utford­ring, var i Geir­an­ger. Der fin­nes, eller i alle fall fan­tes i juli 2020, bare én hur­tig­la­der. I alle fall klar­te ikke vi å fin­ne fle­re enn den­ne ene. Det vis­te seg å være man­ge van­li­ge lade­re på det ste­det hvor den­ne hur­tig­la­de­ren var. Jeg så i over­sik­ten i en av lade­ap­pe­ne at det skul­le være man­ge lade­plas­ser, så jeg dro dit rundt kl 06.00, slik at bilen skul­le rek­ke å bli bruk­bart ladet før vi skul­le vide­re, om hur­tig­la­de­ren ikke had­de vært ledig. Men det var den.

Om vi had­de sett det i tide, kun­ne bilen ha stått der over nat­ten. Men da måt­te vi ha kjørt bilen dit før vi spis­te mid­dag. Etter å ha spist mid­dag og druk­ket vin, var det helt uak­tu­elt å flyt­te bilen til en lade­sta­sjon. Åle­sund var også et sted vi ikke klar­te å fin­ne hur­tig­la­de­re, men der sat­te vi bilen i et par­ke­rings­hus med lade­mu­lig­he­ter over nat­ten. Så bilen var fulla­det da vi star­tet nes­te etap­pe.

Hvis mulig­he­ten bød seg, lot vi for sik­ker­hets skyld bilen stå til lading mens vi spis­te lunsj, eller had­de pau­se i nær­he­ten av en lade­sta­sjon av and­re grun­ner.

Våre til nå begren­se­de erfa­rin­ger med elbil, fikk meg til å reflek­te­re litt rundt plas­se­ring av lade­re. Man­ge er plas­sert ved ben­sin­sta­sjo­ner. Det er kan­skje en slags logikk i det­te, ved at ben­sin­sta­sjo­ner har vært og fort­satt i stor grad er kult­ste­der for bilis­ter. Men kjø­rer man elbil, er ben­sin­sta­sjo­ner gans­ke uin­ter­es­san­te.

Hotel­ler, cam­ping­plas­ser og and­re over­nat­tings­ste­der bør kun­ne til­by lade­plas­ser, som de selv­føl­ge­lig kan og bør ta betalt for. Den sam­me mulig­he­ten bør man ha i par­ke­rings­hus hvor man kan stå over nat­ten. Det­te behø­ver ikke være hur­tig­la­de­re.

De som bør sør­ge for å få instal­lert hur­tig­la­de­re er kjøpe­sent­re, vei­kro­er og and­re ste­der som gjer­ne vil at folk skal kom­me inn­om og bru­ke litt tid (og pen­ger) hos dem. Muse­er og and­re sever­dig­he­ter som vil at folk skal til­brin­ge tid hos dem, bør også sør­ge for ha hur­tig­la­der. Uten­for Bre­mu­se­et i Fjær­land var det hur­tig­la­der.

En av de mest menings­løst plas­ser­te lade­sta­sjo­ner vi var inn­om, var på en Circle‑K sta­sjon et sted som heter San­de, litt syd for Før­de. Vi had­de sett på en av appe­ne med over­sikt over lade­sa­sjo­ner at her skul­le det være hur­tig­la­der. Vi had­de litt lite strøm, uten at det var kri­tisk. Beho­vet for et toa­lett var nok mer kri­tisk enn beho­vet for lading av bil. Vi viss­te bare at det var en Circle‑K sta­sjon, og kjør­te inn­om for å gå på toa­let­tet, kan­skje kjø­pe litt “nød­pro­vi­ant”, og få litt eks­tra strøm til bilen sam­ti­dig. Det vis­te seg å vær en selv­be­tjent sta­sjon. Her var det ingen ting, annet enn selv­be­tjen­te ben­sin- og die­sel­pum­per, og lade­sta­sjon (med hur­tig­la­der). Det var ikke et toa­lett, ikke en kafe eller kiosk. Den var ikke en gang plas­sert slik at det var noen bus­ker som man kun­ne gå bak for å gjø­re sitt for­nød­ne. Ingen øns­ker å til­brin­ge tid et slikt sted. Så vi kob­let fra bilen etter at vi had­de kun­net kon­sta­te­re at her var det ikke noe av inter­es­se, og kjør­te vide­re til Før­de, som var slut­ten på den dagens etap­pe.

Sis­te etap­pe på søn­dag, fra Otta og hjem, var slik at det kun­ne være greit å få ladet bilen en gang under­veis, uten at det var kri­tisk. Men det var åpen­bart man­ge som had­de behov for å lade bilen på hjem­tu­ren, så da var det kø ved alle hur­tig­la­de­re. Vi fant et sted på Ringe­bu med langsom­la­der. Der kun­ne bilen stå, mens vi spis­te lunsj. Det ble ikke mye strøm på bilen, men det var nok til at vi kun­ne kom­me oss hjem uten rekke­vidde­angst, og få levert til­ba­ke bilen (og satt den til lading der bilen er sta­sjo­nert).

Det mel­des om økning i farts­bø­ter til nors­ke som­mer­bi­lis­ter. Hvis man kjø­rer den sam­me bilen ofte, får man en viss følel­se av hvor fort man kjø­rer. Siden jeg bru­ker gans­ke mye leie­bil og kol­lek­tiv­bil, kjø­rer jeg man­ge uli­ke biler. Når jeg får en kom­for­ta­bel Jagu­ar med vel­dig man­ge heste­kref­ter — jeg vet ikke hvor man­ge, kan det lett kom­me til å gå alt­for fort. For ikke ufor­va­ren­de å risi­ke­re farts­bø­ter og fører­kort­be­slag, plei­er jeg å set­te cruise­kon­trol­len omtrent på farts­gren­sen. Jeg sat­ser på at GPSen og farts­må­le­re som viser has­tig­he­ten langs vei­en, er mer pre­si­se enn bilens speedo­me­ter. Jeg kor­ri­ge­rer for mis­vis­ning, og stil­ler inn cruise­kon­trol­len der­et­ter.

Regn­bue mel­lom Åle­sund og Åndals­nes. Regn og sol om hver­and­re, det er vest­lands­vær.

Jeg har fle­re gan­ger kri­ti­sert Nor­ges elbil­po­li­tikk. Folk som mang­ler evne og/eller vil­je til å opp­fat­te nyan­ser, har ofte tol­ket det­te som om jeg er mot­stan­der av elbil. Det er jeg ikke.

Kon­sep­tet at man skal frak­te man­ge blikk­bok­ser på et par tonn hver, for å trans­por­te­re én og én per­son i kø av biler er ikke bære­kraf­tig, uan­sett hva slags motor bilen har og hva slags energi­bæ­rer man bru­ker. Gjen­nom sin elbil­po­li­tikk bru­ker Nor­ge vel­dig mye pen­ger på til­tak med i bes­te fall begren­set kli­ma- og miljø­ef­fekt. Dagens elbil­po­li­tikk hind­rer det som fak­tisk er miljø­venn­lig: Kol­lek­tiv­trans­port, ved at kol­lek­tiv­fel­te­ne fyl­les opp av elbi­ler. Elbil­po­li­tik­ken er grønn­vas­king av pri­vat­bi­lis­men.

Man­ge, dess­ver­re også man­ge poli­ti­ke­re og miljø­or­ga­ni­sa­sjo­ner, synes å tro at elbil er selve løs­nin­gen med stor L. Man snak­ker gjer­ne ikke om elbi­ler, men om null­ut­slipps­bi­ler, som er et mis­vi­sen­de mar­keds­fø­rings­ut­trykk. Det fin­nes ingen null­ut­slipps­bi­ler. Skal man vur­de­re utslipp, må man ta med hele kje­den fra råvare­ut­vin­ning til trans­port av fer­dig bil til mar­ke­de­ne, og selv­føl­ge­lig alle sider ved bruk av bilen. Elbi­ler bidrar til sveve­støv. De brå­ker like mye som fos­si­bi­ler, i alle fall om vi hol­der “penis­for­len­ge­re” som skal brå­ke uten­for. Og ikke minst: Elbil tar like mye plass som fos­si­bi­ler. Pri­vat­bil er et sær­de­les area­lin­ef­fek­ti­vit trans­port­mid­del, uav­hen­gig av motor og energi­bæ­rer. I byer er pri­vat­bi­ler først og fremst et plass­pro­blem, som ikke løses ved å byt­te motor.

I Nor­ge føres det en poli­tikk for å øke bil­tra­fik­ken. Det synes å være et mål om flest mulig elbi­ler på vei­ene. Jo fler elbi­ler det er på vei­ene, desto mer miljø­venn­li­ge tror man at man er. Det har len­ge vært byg­get motor­vei­er paral­lelt med jern­bane­lin­jer, som det ikke inves­te­res i. Da jeg på Twit­ter kri­ti­ser­te mang­len­de jern­bane­sat­sing, ble jeg møtt med at Nor­ge ald­ri har brukt mer, 26,8 mrd. Det hol­der til ca 7 km av den nye E18 som regje­rin­gen vil byg­ge vest for Oslo. Uan­sett var nok sat­sin­gen langt stør­re da f.eks. Ber­gens­ba­nen ble byg­get. Til sam­men­lig­ning har Avinor fått 5 mrd i “koro­na­s­tøt­te”, slik at den såkal­te jern­bane­sat­sin­gen er omtrent 5x koro­na­s­tøt­ten til fly­plass­ope­ra­tø­ren.

Det­te betyr ikke at man helt skal slut­te å kjø­re bil. Men poli­tik­ken bør ret­tes inn mot at det skal bli mind­re bil­kjø­ring, ikke mer. I Hel­sin­ki har man satt som mål at det skal bli unød­ven­dig å eie bil. I Oslo for­sø­ker byrå­det å føre en poli­tikk for å begren­se bil­bruk, men regje­rin­gen fører en poli­tikk for mer bil­kjø­ring. Vi tren­ger mas­siv sat­sing på kol­lek­tiv­tra­fikk, sær­lig jern­bane. Og vi tren­ger en stor­sa­ting på å leg­ge til ret­te for syk­ling, som kos­ter lite og gir gode resul­ta­ter.

Når man kri­ti­se­rer nye motor­vei­pro­sjek­ter, er sva­ret gjer­ne at det skal jo bare være “null­ut­slipps­bi­ler” som kjø­rer på dem. Slik blir det ikke. Selv om det ikke skul­le bli solgt en enes­te fos­si­bil etter 2025, vil det fort­satt kjø­re man­ge fos­sil­bi­ler på vei­ene i alle fall til etter 2040. Dess­uten er poli­ti­ker­ne for fei­ge til å gjø­re det som må til om man ikke vil ha salg av fos­sil­bi­ler etter 2025: Da må man ved­ta at etter det­te tids­punk­tet vil det ikke være til­latt å sel­ge nye fos­sil­bi­ler.

Hva som er utslip­pe­ne fra alle motor­vei­pro­sjek­te­ne i anleggs­pe­rioden, har ikke jeg sett noen tall på. Utslipp fra anlegg er visst noe man bare trek­ker fram når man skal tor­pe­de­re høy­has­tig­hets­tog og annen jern­bane­sat­sing. Man bryr seg ikke om slikt når det gjel­der motor­vei og bil.

Elbil er anta­ge­lig­vis mind­re ille enn fos­si­bi­ler. Vi har i dag en liten, gam­mel besin­dre­vet Peuge­ot. Den er 13–14 år gam­mel, men er ikke kjørt mer enn ca 50 000 km. Når den blir moden for utskif­ting, kjø­per vi anta­ge­lig­vis en rela­tivt liten elbil, som vil dek­ke fami­li­ens nor­ma­le bil­be­hov. Det har ingen hen­sikt å beta­le 400 000 eks­tra for en Jagu­ar eller en annen bil i til­sva­ren­de klas­se. Om vi igjen skul­le dra på bil­fe­rie i Nor­ge og øns­ke en litt stør­re bil, er det en bed­re og vel­dig mye bil­li­ge­re løs­ning å bru­ke en bil fra Bil­kol­lek­ti­vet eller en leie­bil. Man må bare pas­se på å bestil­le før alle and­re kom­mer på at de skal gjø­re det sam­me.

Bruk av bilder i sosiale medier

Bil­led­by­rå­et Scan­pix har begynt å sen­de fak­tu­ra for bil­led­bruk uten til­la­tel­se på sosia­le medi­er.

Foto­gra­fen, eller den foto­gra­fen har over­dratt ret­tig­he­ter til — f.eks. et bil­led­byrå som Scan­pix, har ene­rett tli å gjø­re foto­gra­fi­et til­gjen­ge­lig for all­men­he­ten. Pub­li­se­rer man et bil­de på sosia­le medi­er, gjør man det til­gjen­ge­lig for all­men­he­ten, og man kren­ker foto­gra­fens opp­havs­rett. Det­te er en gjen­gan­ger, som jeg har kom­men­tert fle­re gan­ger, senest i mars 2020.

Man kan også bru­ke and­res bil­der i for­bin­del­se med nyhets­dek­ning, noen gan­ger mot å beta­le veder­lag, and­re gan­ger uten å beta­le veder­lag. Dis­se reg­le­ne går jeg ikke inn på nå.

Man­ge snub­ler her. Det gjel­der diver­se pri­va­te nett­si­der og pub­li­se­ring på sosia­le medi­er, det gjel­der kom­mu­ner, orga­ni­sa­sjo­ner, kom­mer­si­el­le aktø­rer og and­re. Det gjel­der ikke bare bil­der, selv om det her pro­ble­met er størst. Jeg har f.eks. vært borte i til­fel­ler hvor noen har brukt and­res dikt, uten sam­tyk­ke. Det er de sam­me reg­ler som gjel­der for det­te.

Con­ti­nue read­ing Bruk av bil­der i sosia­le medi­er

Fuck the Police

Rap­pe­ren Mar­cus Kabelo Møll Mosele, som kal­ler seg Kame­len, rop­te “Fuck the Police” fra sce­nen under en kon­sert i Kris­tian­sand. For det­te har politi­mes­te­ren i Agder beløn­net ham med et fore­legg på 12 000 kr. Hel­dig­vis er fore­leg­get ikke ved­tatt, så det kom­mer til å bli minst én omgang i ret­ten.

Hjem­me­len for fore­leg­get er straffe­lo­ven § 156 annet ledd, som lyder:

Den som ved skjells­ord eller annen util­bør­lig atferd for­ulem­per en offent­lig tje­neste­mann under eller på grunn av utfø­rin­gen av tje­nes­ten, straf­fes med bot.”

Poli­ti­et duk­ket visst­nok opp på kon­ser­ten på grunn av noen ordens­for­styr­rel­ser, uten at jeg vet noe mer om dis­se.

Jeg sat­te “Fuck the Police” som over­skrift på den­ne kom­men­ta­ren. Det kan jeg trygt gjø­re. Uan­sett om noen politi­folk skul­le føle seg for­ulem­pet av det­te, så er det ikke under utfø­rel­sen av deres tje­nes­te, så bestem­mel­sen omfat­ter ikke den­ne type kom­men­ta­rer. Kame­len kan gjer­ne lage en sang som han kan kal­le “Fuck the Police”, uten at poli­ti­et kan rea­ge­re mot det.

Con­ti­nue read­ing Fuck the Police

RINF 1100. Eksamen vår 2020, med kommentarer.

Det­te er en kom­men­tar til eksa­mens­opp­ga­ven i faget RINF 1100 Ytrings­fri­het og medi­e­re­gu­le­ring, vår­en 2020. Den er først og fremst ment som en fel­les til­bake­mel­ding til stu­den­ter som var oppe til eksa­men, samt å være til hjelp for frem­ti­di­ge stu­den­ter. Selve opp­gave­teks­ten fin­nes her.

Litt generelt om eksamen i denne koronatiden

Eksa­men vår­en 2020 ble gjen­nom­ført som hjem­me­ek­sa­men. Det var en avgjø­rel­se pre­get av panik­ken da korona­pan­de­mi­en før­te til ned­stengt uni­ver­si­tet. Det var ikke en tra­di­sjo­nell hjem­me­ek­sa­men, hvor man gjer­ne har gans­ke lang tide, kan­skje to uker på eksa­men. Det­te var skole­ek­sa­men hjem­me, som skul­le gjen­nom­fø­res på omtrent sam­me tid som en van­lig skole­ek­sa­men. Men kilde­til­gan­gen var som ved annen hjem­me­ek­sa­men, med all lit­te­ra­tur til­gjen­ge­lig, fri til­gang til inter­nett, osv. Det er fris­ten­de å si at det­te ikke var sær­lig vel­lyk­ket. Man­ge besva­rel­ser bærer preg av intens goog­ling og at kan­di­da­ten har lett i lit­te­ra­tur og and­re kil­der, for å fin­ne noe som så ut til å kun­ne bru­kes.

Det man ikke har lært før eksa­men, det rek­ker man ikke å lære under eksa­men. Under eksa­men må man base­re seg på og sto­le på det man kan. Alle har nå til­gang til en litt begren­set ver­sjon av Lov­data Pro under eksa­men. Man har blant annet ikke til­gang til lov­for­ar­bei­der og juri­dis­ke artik­ler.

Det ble ikke satt karak­te­rer på den­ne opp­ga­ven, bare bestått/ikke bestått. Det er det gans­ke man­ge som bør være gla­de for, for det var used­van­lig man­ge dår­li­ge besva­rel­ser den­ne gan­gen. Men det var også enkel­te som ved det­te gikk glipp av en god karak­ter.

Con­ti­nue read­ing RINF 1100. Eksa­men vår 2020, med kom­men­ta­rer.

Supperåd: Aspargessuppe

Det er aspar­ges­se­song. Jeg liker aspar­ges, og vi spi­ser ofte den grøn­ne utga­ven, som er til­gjen­ge­lig hele året. Men nå er den hvi­te til­gjen­ge­lig, og den er best. Grønn aspar­ges bru­ker jeg ofte som til­be­hør. Hvit aspar­ges er en (for)rett i seg selv. Noen gan­ger, litt sene­re på året, kan man få tak i lokal, kort­reist, grønn aspar­ges, vi kan i alle fall få den i utvalg­te butik­ker her i Oslo­om­rå­det. Den kom­mer ofte fra Vest­fold. Når man får aspar­ges helt fersk, høs­tet sam­me dag, kan man spi­se den rå.

De hvi­te aspar­ge­se­ne jeg har kjøpt til nå den­ne seson­gen, har kom­met fra Neder­land eller Bel­gia. Jeg spur­te i den butik­ken hvor vi plei­er å gjø­re våre hoved­inn­kjøp, Jacobs på Major­stu­en (som for meg fort­satt er Cen­tra), om til­gang på varer i dis­se koro­na­ti­der. Det var vans­ke­lig med varer fra noen land, sa hun i fiske­dis­ken. De fikk f.eks. ikke inn fransk østers. Mens fra and­re land var det ikke noe pro­blem. Dess­uten, og det var ikke akku­rat hen­nes ord, så er den enes død den and­res brød, også her: Hun for­tal­te at siden res­tau­ran­te­ne er stengt, fikk de inn en del varer som van­lig­vis vil­le ha gått til res­tau­ran­ter. Men om det påvir­ker til­gan­gen på aspar­ges, og hvor de kom­mer fra, vet jeg ikke. Det er uan­sett Tysk­land som er det sto­re aspar­ges­lan­det. Der er aspar­ges­se­son­gen omtrent hel­lig, fra den star­ter, til den slut­ter brått ved St. Hans.

Con­ti­nue read­ing Suppe­råd: Aspar­ges­sup­pe

En enkel løsning for å gjøre det bedre å sykle Gamle Mossevei

Gam­le Mosse­vei er hoved­syk­kel­rute for folk som syk­ler syd­over fra Oslo eller som kom­mer syd­fra inn mot Oslo, på Øst­si­den av Oslo­fjor­den. Som van­lig har Sta­tens veg­ve­sen ikke gjort noe for å leg­ge til ret­te for syk­ling her. Deres ubru­ke­li­ge “filo­so­fi” plei­er å være at når det byg­ges ny vei for bil­tra­fikk, da blir det mind­re tra­fikk på den gam­le. Akku­rat det stem­mer nok.

Men de lever så i den vill­fa­rel­se at mind­re tra­fikk også betyr at det blir bed­re å syk­le der. Det er ofte ikke til­fel­le, og i alle fall ikke på Gam­le Mosse­vei. Vel er tra­fik­ken mind­re, men de som kjø­rer der kjø­rer gjer­ne for­te­re, og blikk­boks­fol­ket tror fort­satt at de eier vei­en. I dis­se koro­na­ti­der, da for­nuft­li­ge land og byer sten­ger vei­er for bil­tra­fikk for å gi mer plass til gåen­de og syk­len­de, har det kom­met man­ge mel­din­ger om stygg kjø­ring på Gam­le Mosse­vei. Det er vel noen som vil ut av kjed­som­me­lig­he­ten ved å kjø­re fort med blikk­bok­sen sin.

Men hvis Sta­tens veg­ve­sen fort­satt er befol­ket med folk som Karin Høy­stad i noe som påstås å være fra noe som kal­les “tra­fikk­sik­ker­hets­sek­sjo­nen” som mener at det vil være en favo­ri­se­ring av syk­len­de som er utrett­fer­dig over­for bilis­ter, om det leg­ges til ret­te for syk­ling, da er det egent­lig ikke noe sær­lig håp. Det­te var i 2015 hen­nes kom­men­tar i en sak om far­lig kjø­ring på Gam­le Mosse­vei:

Beg­ge [bilis­te­ne og syk­lis­te­ne] har de sam­me ret­tig­he­te­ne og de sam­me plik­te­ne. Vi vil ikke favo­ri­se­re syk­lis­te­ne, men de myke tra­fi­kan­te­ne har minst å stil­le opp med. Vi råder syk­lis­te­ne til å ten­ke sik­ker­het når de er på vei­ene.”

Jeg håper hun nå er pen­sjo­nert eller omplas­sert til en stil­ling hvor hun ikke kan gjø­re ska­de.

Con­ti­nue read­ing En enkel løs­ning for å gjø­re det bed­re å syk­le Gam­le Mosse­vei

Musikk i koronaens tid: Beethoven symfoni no 5

Det har vært laget man­ge koro­na­san­ger. Selv ven­ter jeg på at noen skal lage en ver­sjon av blues­klas­si­ke­ren “Cor­ri­na, Cor­ri­na” som “Koro­na, koro­na”. Her er den i et kon­sert­opp­tak med Wyn­ton Mar­sa­lis og Eric Clap­ton.

Det begyn­ner å bli noen år siden jeg slut­tet å føl­ge med i hva som skjer innen pop­mu­sik­ken. Jeg fore­trek­ker å gra­ve gull i musikk­his­to­ri­en, frem­for å lete etter mik­ro­sko­pis­ke gull­korn blant all den grå­stein dagens musikk­in­du­stri druk­ner oss i. Det betyr på ingen måte at jeg mener at alt var bed­re før. Men av det gam­le er det bare det bes­te som har blitt stå­en­de gjen­nom his­to­ri­en. All grå­stein, som det også da ble kom­po­nert mest av, og som var mest popu­lært i sam­ti­den, er glemt.

I år er det 250 år siden Lud­vig van Beet­ho­ven ble født, og tors­dag 26. mars var det 193 siden han døde. Da jeg min­net om det­te på Twit­ter, ble jeg utford­ret med spørs­må­let om hvil­ken av hans kom­po­si­sjo­er jeg vil­le vel­ge i tider som det­te. Om man skal være opti­mis­tisk, kun­ne man ha valgt hans sym­fo­ni no 6, Pas­to­ra­le. Er man mer pes­si­mis­tisk, kun­ne man ha valgt hans piano­son­te No 26, Op 81a, “Les Adieux”. Skjønt også den ender litt opti­mis­tisk i sis­te­sat­sen, som Beet­ho­ven selv ga tit­te­len “Wie­derse­hen” (gjen­syn). Men jeg lan­det på hans sym­fo­ni no 5.

Con­ti­nue read­ing Musikk i koro­na­ens tid: Beet­ho­ven sym­fo­ni no 5

Bruk av fotografier og sosiale medier

Kom­men­ta­ren er opp­da­tert 31. mars 2020 kl. 23.50, se til­føy­el­se til slutt i kom­men­ta­ren.

NRK mel­der at det har blitt tvist mel­lom den pris­be­løn­ne­de natur­fo­to­gra­fen Audun Rikard­sen og «For­enin­gen mot kli­ma­hys­te­ri» om bruk av et av Audun Rikard­sens bil­der. Som van­lig er mei­da mer opp­tatt av å få fram kon­flik­ten, at par­te­ne kre­ver pen­ger av hver­and­re og kom­mu­ni­se­rer via advo­ka­ter, enn av å få fram fak­ta i saken. Så jeg har gans­ke spar­som­me opp­lys­nin­ger å byg­ge på, når jeg kom­men­te­rer det­te.

Vi kan star­te med noen utgangs­punk­ter. Hvis foto­gra­fi­et er resul­tat av en ori­gi­nal og indi­vi­du­ell ska­pen­de ånds­inn­sats vil foto­gra­fi­et være ver­net som et ånds­verk, et foto­gra­fisk verk. De fles­te av de bil­der vi tar med våre mobil­te­le­fo­ner, enten det er sel­fi­er eller bil­der av biler par­kert i syk­kel­felt, er ikke resul­tat av en ori­gi­nal og indi­vi­du­ell ska­pen­de ånds­inn­sats. Så de vil ikke være ånds­verk. Men sli­ke bil­der er ver­net som foto­gra­fisk bil­de, etter åvl § 23.

Con­ti­nue read­ing Bruk av foto­gra­fi­er og sosia­le medi­er