Tag Archives: Featured

Frustrasjoner over nye IT-løsninger. Nytt økonomisystem

I 2020 vei­le­det jeg en mas­ter­stu­dent ved Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen. Sli­ke vei­led­ning­sopp­drag er ikke vel­dig godt betalt, så det er ikke noe jeg påtar meg for pen­ge­nes skyld. UiB had­de tatt i bruk nytt lønns- og per­so­nal­sys­tem fra Direk­to­ra­tet for for­valt­ning og øko­nomi­sty­ring, som har nett­adres­sen dfo.no. Fra 3. mai tar Uni­ver­si­te­tet i Oslo i bruk det sam­me sys­te­met, noe som ble en påmin­nel­se for meg. Det er ikke helt uvan­lig at UiO er tre­ge­re enn UiB når det gjel­der å ta i bruk sli­ke løs­nin­ger. Nå er det visst, ikke over­ras­ken­de, pro­ble­mer med sys­te­met, og UiB er visst litt nølen­de med å si at de egent­lig har tatt det i bruk. Og jeg lurer på hvor man­ge nye direk­to­ra­ter, med der­til­hø­ren­de direk­tø­rer, vi egent­lig trenger. 

Jeg fikk på et tids­punkt, jeg har glemt om det var mot slut­ten av 2020 eller på begyn­nel­sen av 2021, en epost fra en eller annen epost­adres­se @dfo.no, hvor det sto at jeg had­de en arbeids­kon­trakt til sig­ne­ring på en eller annen weba­dres­se hos dfo.no. Det var ikke noe i den mel­din­gen som sa hva slags arbeids­kon­trakt det gjaldt eller med hvem.

Det er ele­men­tær IT-sik­ker­het at man ikke klik­ker på len­ker til ukjen­te weba­dres­ser i epost­mel­din­ger fra ukjen­te avsen­de­re. Så jeg klik­ket selv­føl­ge­lig ikke på len­ken i den mel­din­gen. Jeg fikk nok noen påmin­nel­ser fra UiB sene­re, så jeg for­sto hva det­te gjaldt. Men det ble lig­gen­de. Skje­ma­er har ald­ri vært min ster­kes­te side — jeg har sik­kert tapt en del pen­ger gjen­nom åre­ne ved ikke å sen­de inn sli­ke. Men da vi fikk en rek­ke påmin­nel­ser om det, tenk­te jeg at jeg fikk fin­ne til­ba­ke til den­ne arbeids­kon­trak­ten og sen­de den inn. Nå er det gjort. Jeg kom­men­ter­te det over­for saks­be­hand­ler ved UiB, som kun­ne for­tel­le at jeg ikke var den enes­te som had­de rea­gert på den­ne måten. Det var gans­ke man­ge som ikke had­de klik­ket på den lenken.

Con­ti­nue read­ing Frust­ra­sjo­ner over nye IT-løs­nin­ger. Nytt øko­nomi­sys­tem

NRK som reklamekanal for NRK-medarbeideres bokprosjekter

Så skjed­de det igjen. En NRK-med­ar­bei­der som har skre­vet en reise­bok om Nor­ge fikk sende­tid i Dags­re­vey­en hvor boken ble pre­sen­tert som en nyhets­sak. Han har visst­nok også fått sende­tid i and­re NRK-programmer. 

Det­te skjer alt­for ofte, og er et alvor­lig etisk pro­blem for NRK. Dagens prak­sis er uak­sep­ta­bel. En av de bok­lan­se­rin­ger jeg hus­ker at jeg sær­lig rea­ger­te på, var da Jon Alm­ås had­de skre­vet sin vaske­bok. Om jeg hus­ker rett, fikk han snak­ke om den­ne hos Skav­lan, den gang det­te var et NRK-pro­gram. Et totalt uin­ter­es­sant bok­pro­sjekt som fikk en viss opp­merk­som­het for­di boken var skre­vet av en NRK-kjendis.

Vi unn­går ikke at kjen­di­s­er får stør­re opp­merk­som­het om sine bøker og and­re pro­sjek­ter, også i det sta­dig mer kjen­dis­fo­ku­ser­te NRK. Noen gan­ger kan også bøker skre­vet av NRK-med­ar­bei­de­re være verdt å pre­sen­te­re ut fra en jour­na­lis­tisk vur­de­ring. Men ters­ke­len for å gjø­re det­te i NRK bør være sær­de­les høy. Utgangs­punk­tet bør være at NRK-med­ar­bei­de­res bøker ikke skal omta­les i NRK. Hvis det like­vel skal skje, bør det kla­re­res høyt oppe i orga­ni­sa­sjo­nen, også med etik­k­an­svar­lig i NRK

NTNU, Eikrem-saken og ytringsfrihet

NTNU har brukt sann­syn­lig­vis vel­dig mye pen­ger på å lage Eik­rem-saken til en for­fer­de­lig smør­je. Jeg har kom­men­tert den­ne saken fle­re gan­ger. Jeg tror den­ne kom­men­ta­ren fra 29. sep­tem­ber 2018 var den førs­te. En liten opp­sum­me­ring av saken.

Første­ama­nu­en­sis Øyvind Eik­rem uttal­te seg om inn­vand­rings­spørs­mål til blog­gen Resett. Den er av man­ge grun­ner ikke blant de jeg bru­ker tid på å lese, så hva han fak­tisk sa, vet jeg ikke. Fle­re av hans kol­le­ger mis­lik­te det­te, noe jeg i og for seg kan for­stå. Jeg vil­le nok ald­ri ha uttalt meg til Resett. Men Øyvind Eik­rem har selv­føl­ge­lig den sam­me rett til å utta­le seg til Resett som and­re har til å utta­le seg til NRK, Aften­pos­ten, Mor­gen­bla­det, Klasse­kam­pen, Adresse­avisn og Uni­ver­si­tets­avi­sa. Vi kan like det eller la være å like det, men han har selv­føl­ge­lig også rett til å gjø­re det jeg og and­re måt­te mislike. 

Det er sær­lig de upo­pu­læ­re menin­ger som kre­ver ytrings­fri­he­tens beskyt­tel­se. I ple­nums­dom­men Rt-1997–1821 Hvit valg­al­li­an­se, skri­ver først­vo­te­ren­de som tal­s­per­son for flertallet: 

«Men­neske­ret­tig­hets­dom­sto­len har i fle­re avgjø­rel­ser frem­he­vet at ytrings­fri­het er et av de helt fun­da­men­ta­le ele­men­ter i grunn­la­get for et demo­kra­tisk sam­funn. Det påpe­kes at den­ne fri­het ikke bare omfat­ter rett til å frem­set­te utsagn som blir posi­tivt mot­tatt eller som anses ufar­li­ge, even­tu­elt ube­ty­de­li­ge, men også utsagn som vir­ker stø­ten­de, sjok­ke­ren­de eller som foruroliger.»

Maga­si­net Fil­ter nyhe­ter begyn­te å gra­ve i saken, og men­te at han opp­tråd­te under pseu­do­nym, visst­nok Einar Tambar­skjel­ve (eller Einar Dis­se­mage som det vel blir på et mer moder­ne norsk) i en inn­vand­rings­kri­tisk Face­Bo­ok grup­pe. Det er ikke sær­lig ære­rikt ikke å bru­ke eget navn når man ytrer seg, men det er til­latt. Noen gan­ger kan man ha et legi­timt øns­ke om å hol­de to rol­ler fra hver­and­re, og der­for vel­ge et pseu­do­nym. Det­te har også blitt en sak ved NTNU.

NTNU har enga­sjert advo­kat­fir­ma­et Simon­sen, Vogt og Wiik (SVW) til å grans­ke saken. Det har gans­ke sik­kert vært dyrt. Det ser ikke ut til at det har vært sær­lig vel anvend­te pen­ger fra NTNU. Jeg har ikke lest deres rap­port, og kjen­ner den bare gjen­nom det som har kom­met frem i media, samt det jour­na­lis­ten fra Uni­ver­si­tets­avi­sa refe­rer­te da jeg snak­ket med hen­ne. Det hør­tes ut som om hun kjen­te den rime­lig godt. 

Jeg får leg­ge til at det er insti­tut­tet hvor Øyind Eik­rem er ansatt, Insti­tutt for sosi­alt arbeid, som har rotet det­te til, og så langt jeg kan se ikke NTNU som sådan. Saken har ver­sert noen år. Da den blus­set opp i 2018, uttal­te davæ­ren­de rek­tor Gun­nar Bovim til Unive­si­tets­avi­sen:

” — Vi har hånd­tert den­ne saken dår­lig. Eik­rem skul­le ikke fått munn­kurv, sier han, og slår fast:

- Det er bare å leg­ge seg flat her.

Men Bovim er klar på at hånd­te­rin­gen av Eik­rem-saken run­de II ikke er repre­sen­ta­tiv for NTNUs hold­ning til aka­de­misk ytringsfrihet.

- Her hos oss hol­der vi ytrings­fri­hets­fa­nen høyt. Det er blant annet der­for vi hol­der oss med en fri avis. Vi skal hol­de oss med en debatt­kul­tur hvor det er meget høyt under taket, og hvor folk ikke blir pålagt munn­kurv for sine menin­gers skyld.

- Har du for­mid­let det­te til insti­tutt­le­der Rii­na Kiik?

- Jeg har gitt råd til ISAs leder om det­te, ja. Her er det vik­tig å få fram at Kiik søk­te råd på sen­tralt hold om hvor­dan hun skul­le hånd­te­re den­ne saken, før hun ager­te. Jeg må bare kon­sta­te­re at hun fikk dår­lig råd fra oss. Det­te har vi tatt opp internt i våre leden­de organer.”

Hvis jeg under pseu­do­nym skul­le kom­me med poli­tisk ukor­rek­te menin­ger i sosia­le medi­er som vil­le ha pro­vo­sert mine kol­le­ger, så vil­le det ha vært UiO og mine kol­lek­ter helt uved­kom­ment. Jeg har ytrings­fri­het og har full rett til å ytre meg, også på måter som mine kol­le­ger måt­te bli pro­vo­sert av og sterkt mislike.

SVW skal ha kom­met til at de pesu­do­ny­me utta­lel­se­ne på FB er i strid med strl § 185 og der­med straff­ba­re. Jeg har ikke sett de kon­kre­te utta­lel­se­ne, og har ingen mening om akku­rat det spørs­må­let. Men uan­sett: Det har ingen betyd­ning for Øyvind Eik­rems arbeids­for­hold. Om jeg skul­le gjø­re noe ulov­lig, hva enten der er å kjø­re bil i fyl­la, slå ned en per­son, kren­ke noen pri­vat­liv eller kom­me med hate­ful­le eller dis­kri­mi­ne­ren­de ytrin­ger, så ved­kom­mer ikke det mitt arbeids­for­hold ved UiO. Det er even­tu­elt et for­hold for politiet.

Om jeg skal sto­le på jour­na­lis­ten fra Uni­ver­si­tets­avi­sa, så skal SWV ha sagt at ytrin­gen ikke vil­le være straff­bar så len­ge den var ano­nym, men ble straff­bar for­di iden­ti­te­ten hev­des å være avslørt. Det­te viser først og fremst at det­te har ikke de som har skre­vet rap­por­ten for­stått mye av. Skal man vur­de­re om en ytring er straff­bar, må man se på ytrin­gens inn­hold. I en even­tu­ell straffe­sak må det bevi­ses ut over enhver rime­lig tvil at ved­kom­men­de per­son fak­tisk skrev den. Blir det­te bevist, har det ingen betyd­ning om ytrin­ge­ne ble frem­satt ano­nymt eller ikke. SWV skal også ha hev­det at selv om man ikke kan bevi­se at Øyvind Eik­rem har skre­vet de omstrid­te inn­leg­ge­ne, så vil han like­vel kun­ne hol­des ansvar­lig på grunn av hans til­knyt­ning til grup­pen. Jeg vet ikke om de mener at han kan straf­fes for å ha til­knyt­ning til grup­pen, jeg base­rer meg her bare på det jour­na­lis­ten fortalte.

Den som ytrer seg på Face­Bo­ok eller i and­re fora er ansvar­lig for sin egen ytring, men ikke for hva and­re måt­te ytre i den sam­me grup­pen. I den såkal­te “Kaker­lakk­dom­men” HR-2020–184‑A står det i avsnitt 35:

As ytring kom etter en rek­ke kren­ken­de ytrin­ger mot C i kom­men­tar­fel­tet fra and­re per­soner. A kan ikke straf­fes for and­res kom­men­ta­rer, og jeg er ikke enig med lag­manns­ret­ten i at A har gitt sin «til­slut­ning» til dem. Men dis­se and­re kom­men­ta­re­ne er egnet til å styr­ke den for­stå­el­se av As ytring som kan utle­des av de orde­ne hun selv valg­te, og som jeg har rede­gjort for.”

Ansat­te har selv­sagt ytrings­fri­het. I SWV-rap­por­ten skal det visst­nok stå at Øyvind Eik­rem vil­le ha vært beskyt­tet av den aka­de­mis­ke fri­het om det­te had­de vært sagt i egen­skap av første­ama­nu­en­sis ved NTNU, men at han ikke er bes­yt­tet av det­te siden det var utta­lel­ser han kom med pri­vat. Om det­te er kor­rekt gjen­gitt, viser også det­te at advo­ka­te­ne ikke har gjort en god jobb. Som norsk bor­ger har Øyvind Eik­rem sin ytrings­fri­het som alle oss and­re, også til å kom­me med utta­lel­ser som de fles­te av oss måt­te mislike. 

Selv om den aka­de­mis­ke fri­het på man­ge måter er ytrings­fri­he­tens far eller mor (stryk det som ikke pas­ser), så sup­ple­rer den i prak­sis den gene­rel­le ytrings­fri­he­ten. Som uni­ver­si­tets­an­sat­te er vi i en sær­lig pri­vi­li­gert stilling. 

I en på man­ge måter ulykk­sa­lig sak ble en pro­fes­sor ved UiO avskje­di­get for noen år siden. Han ble opp­fat­tet som en pest og en pla­ge av sine kol­le­ger og sine over­ord­ne­de, og kom med man­ge kri­tis­ke utsagn om dem og deres kom­pe­tan­se. Dess­ver­re end­te saken med at avd­kje­den ble opp­rett­holdt på et gans­ke for­ma­lis­tisk grunn­lag: Han had­de ikke møtt på møter som ledel­sesn had­de inn­kalt ham til, slik at den vik­tigs­te lær­dom­men av saken blir at hvis man blir kalt inn på tep­pet av ledel­sen, da stil­ler man i det møtet, uan­sett hvor menings­løst og tåpe­lig man måt­te mene at det er. Saken ble anket til Høy­este­rett, men anke­ut­val­get til­lot ikke at saken ble frem­met for Høy­este­rett — av grun­ner jeg ikke går nær­me­re inn på. Anke­ut­val­get kom imid­ler­tid med føl­gen­de utsagn, Rt-2011–1011, som også er rele­vant i Eikrem-saken.

«Høy­este­retts anke­ut­valg under­stre­ker at ytrings­fri­he­ten, slik den­ne blant annet kom­mer til uttrykk i Grunn­lo­ven § 100 førs­te ledd og EMK artik­kel 10 nr. 1, gir svært vide ram­mer for hva en viten­ska­pe­lig ansatt kan si om fag­li­ge og admi­ni­stra­ti­ve spørs­mål, selv om det­te inne­bæ­rer å tale ledel­sen eller and­re midt i mot. Den frie aka­de­mis­ke menings­ut­veks­ling er en grunn­leg­gen­de ver­di, og en for­ut­set­ning for at uni­ver­si­te­ter og høy­sko­ler skal kun­ne fyl­le sin opp­ga­ve i et demo­kra­tisk sam­funn. (…) Men også en viten­ska­pe­lig med­ar­bei­der må ta et visst hen­syn ved sin opp­tre­den over­for kol­le­ger og and­re han kom­mer i kon­takt med i sin stil­ling. Han må også ha arbeids­mil­jø­et for øye. I de mest gra­ve­ren­de til­fel­ler vil ytrings­fri­he­ten måt­te vike også på en are­na som det­te, i den for­stand at ytrin­ger som er util­bør­li­ge på grunn av form, tid, forum, omfang eller skade­virk­nin­ger, kan dan­ne grunn­lag for avskjed.»

Når det gjel­der å ta et visst hen­syn, betyr det selv­sagt ikke at man skal la være å kom­me med kri­tis­ke ytrin­ger, eller ytrin­ger som ens kol­le­ger og over­ord­ne­de blir pro­vo­sert av. 

Sivil­om­buds­man­nen har ved fle­re anled­nin­ger vur­dert saken om offent­lig ansat­tes ytrings­fri­het. Det har først og fremst vært offent­lig ansat­tes utta­lel­ser om eget arbeids­felt. I en opp­sum­me­ring fra 2015 skri­ver sivil­om­buds­man­nen:

Det er også pekt på at det skal mye til før gren­se­ne for den ansat­tes ytrings­fri­het er over­skre­det. Ytrin­ger som ikke er under­gitt taus­hets­plikt, og som i hoved­sak gir uttrykk for arbeids­ta­ke­rens egne opp­fat­nin­ger, vil det van­lig­vis være anled­ning til å kom­me med. Det gjel­der også ytrin­ger som arbeids­gi­ve­ren opp­fat­ter som uøns­ke­de, uhel­di­ge eller ube­ha­ge­li­ge. Offent­li­ge ansat­te har et vidt spille­rom – både i form og inn­hold – for offent­lig å gi uttrykk for sin mening, også om eget arbeids­om­rå­de og egen arbeids­plass. Det er i utgangs­punk­tet arbeids­gi­ve­ren som må bevi­se at ytrin­gen påfø­rer eller kan påfø­re virk­som­he­ten skade.”

En opp­sum­me­ring:

Om Øyvind Eik­rem har uttalt seg pseu­do­nymt til en FB-grup­pe, ved­kom­mer det­te ikke NTNU, uav­hen­gig av om utta­lel­se­ne er i strid med strl § 185 eller ikke. Han har sin ytrings­fri­het, og NTNU kan ikke leg­ge seg opp i det.

Jeg viser ellers til min bok “Ytrings­fri­het og medi­e­re­gu­le­ring”, hvor det blant annet er et kapit­tel om ansat­tes ytringsfrihet. 

Fortidens Frogner uvelforening — en bøllegjeng med utgangspunkt i Frogner

Face­bo­ok­grup­pen kal­ler seg “Frem­ti­dens Frog­ner vel­for­ening”. Men de er solid for­ank­ret i for­ti­den, og drøm­mer seg til­ba­ke til den tiden da bilen var det salig­gjø­ren­de og repre­sen­ter­te frem­ti­den. De har for­latt Frog­ner, og har blitt til en ja til bilen, nei til syk­kel og sær­lig nei til MDG-grup­pe. Hat­ob­jekt nr 1 er selv­føl­ge­lig Lan Marie Berg. Jeg vel­ger der­for å kal­le dem For­ti­dens Frog­ner uvel­for­ening. Det er en gjeng som mener at de som bil­ei­ere er vik­ti­ge­re og mer ver­di­ful­le enn and­re, og der­for har krav på en stør­re andel av fel­les­area­let enn folk i paria­kas­ten, som folk som syk­ler eller går. De mener nok også at de er eks­tra ver­di­ful­le, for­di de bor på sel­ves­te Frogner. 

En del av oss lev­de i den vill­fa­rel­se at Frog­ner­folk i det mins­te er en høf­lig, og ofte sak­lig gjeng. Men ikke når man utford­rer noe av det som for dem er aller mest ver­di­fullt og det kjæ­res­te de har: Bilen og par­ke­rings­plas­sen. For egen del var det fram til det famø­se infor­ma­sjons­mø­tet som Syk­kel­pro­sjek­tet holdt om plan­lag­te syk­kel­ru­ter på Oslo Han­dels­gym 26. sep­tem­ber 2016. Maken til bøl­le­te opp­tre­den på møter har jeg ver­ken opp­levd før eller siden. Jeg er opp­tatt av syk­kel­til­rette­leg­gin­gen i byen, og jeg har del­tatt på noen til­sva­ren­de infor­ma­sjons­mø­ter i and­re byde­ler. Der har folk også vært bekym­ret for par­ke­rings­plas­ser som for­svin­ner. Men ikke på noen and­re sli­ke møter har folk opp­trådt like fiendt­lig og bøl­le­te som da de utford­ret sel­ves­te Frog­ner­fol­ket. Folk har fak­tisk vært inter­es­sert i infor­ma­sjon, det var ikke Frognerfolket.

Kamp­sak nr 1 for For­ti­dens Frog­ner uvel­for­ening har vært å beva­re gate­par­ke­ring i Gyl­den­lø­ves gt og å hind­re at det blir anlagt syk­kel­felt. Det er en tapt sak. I ren despe­ra­sjon har de kas­tet seg over and­re pro­sjek­ter på helt and­re kan­ter av byen. De prø­ver å ska­pe et inn­trykk av at det er en mas­siv mot­stand mot syk­kel­til­rette­leg­ging i byen. Det er det ikke. Man vil all­tid fin­ne noen som er “vel­dig for syk­kel, men …”. Det må bare ikke gå på bekost­ning av min bil og min gate­par­ke­ring. Og om jeg skal være ærlig: Det had­de jeg nok ikke likt selv hel­ler. Det er det­te som kal­les NIM­BY-politkk: Not In My Back Yard. Fler­tal­let av Oslos befolk­ning hil­ser bed­re syk­kel­til­rette­leg­ging vel­kom­men, og vil ha mer av den. Bydel Frog­ner tren­ger også bed­re til­rette­leg­ging for å sykle. 

I den sene­re tid har For­ti­dens Frog­ner uvel­for­ening fått en varm omsorg for trær. Om det skal fel­les et tre eller tre i byen, kas­ter de seg over det for å for­tel­le hvor for­fer­de­lig dagens byråd er. I alle fall hvis det fel­les et tre for noe så i deres øyne unyt­tig som en gågate eller en syk­kel­vei. At man fel­ler 1600 trær for å lage mid­ler­tidg omkjø­rings­vei for å byg­ge mons­ter­mo­tor­vei vest for Oslo, det bryr man seg ikke noe om. For det er jo for et nyt­tig for­mål: Fle­re bilis­ter skal kun­ne kjø­re litt for­te­re. De er hel­ler ikke sær­lig opp­tatt av at det plan­tes nye trær. For de er ikke opp­tatt av trær, det er bare et påskudd for å het­se dagens byråd.

Deres sis­te kamp­sak er mot­stand mo for­bed­rin­gen av skole­går­den ved Hart­vig Nis­sen sko­le. Pre­si­ent Har­bitz gate deler skole­går­den i to, og nå vil man sten­ge vei­en for å få sam­men­hen­gen­de skole­gård. De bryr seg selv­føl­ge­li­ge ikke om sko­len. Men de er opp­tatt av det for­svin­ner noen par­ke­rings­plas­ser i den­ne sam­men­hen­gen. Skole­ele­vers tryg­get må i deres øyne selv­sagt under­ord­nes bilis­te­nes behov for gate­par­ke­ring. Det har til og med vært enkel­te som har hev­det at sko­len “bur­de lig­ge på et bed­re egnet sted”, alt­så der det ikke bor folk og det der­for ikke går på bekost­ning av par­ke­rings­plas­ser. At det blir len­ger og sik­kert far­li­ge­re skole­vei, det bryr ikke par­ke­rings­ka­sjo­nis­te­ne seg om, bare de kan par­ke­re sine så høyt els­ke­de biler. 

De har ofte et mer­ke­lig og helt skrudd syn på demo­kra­ti. De mener det er ude­mo­kra­tisk når de ikke får vil­jen sin, sær­lig siden de skri­ker så høyt. De for­veks­ler demo­kra­ti med skri­ko­kra­ti. De tror de repre­sen­te­rer så man­ge, og liker gjer­ne å bru­ket poli­ti­ke­re fra FrP og FNB som sann­hete­svit­ner. Jeg har noen gan­ger for­søkt å min­ne dem om at demo­kra­ti inne­bæ­rer at de som fikk fler­tall i et demo­kra­tisk valg bestem­mer, og at dagens byråd ikke gjør annet enn å gjen­nom­føre det de fak­tisk ble valgt på. Ikke nok med det, de gjen­nom­fø­rer det som det tid­li­ge­re Høyre­le­de­de byrå­det fore­slo og fik ved­tatt, men Høy­re har inn­tatt rol­len som omkamp­par­ti som kjem­per mot gjen­nom­fø­ring av det de selv for­el­so. At MDG fak­tisk var det nest­størs­te par­ti­et i bydel Frog­ner ved sis­te valg (etter Høy­re) og at MDG var stør­re enn FrP og FNB til sam­men, det biter ikke på den­ne gjen­gen. De er gans­ke faktaresistente. 

Noen musikkjen­di­s­er har slut­tet seg til og bidratt med noen sure toner til klage­ko­ret. Det er Arve Tel­lef­sen, Bent Patey, Clau­dia Scott og Fro­de Alnæs. Jeg skal ut på et lite sidespor.

Det er en res­tau­rant ved Sol­li Plass som heter Palace Grill. Det skal være en utmer­ket res­tau­rant. Jeg har vært der en gang. Det var mens det fort­satt var til­latt å røy­ke på res­tau­ran­ter. Jeg har ald­ri opp­levd et mer røyk­fylt res­tau­rant­lo­ka­le, i alle fall ikke et sted ment for å spi­se. Det kan godt hen­de maten var god. Jeg hus­ker ikke noe av den. Det enes­te jeg hus­ker var et for­fer­de­lig røyk­fylt loka­le. Jeg har ald­ri vært der siden. Hver gang jeg ten­ker på ste­det, duk­ker min­ne­ne om det røyk­fyl­te loka­let opp og over­skyg­ger alt annet. 

Det blir på til­sva­ren­de måte vans­ke­lig å ten­ke på Arve Tel­lef­sen, Bent Patey, Clau­dia Scott og Fro­de Alnæs annet enn som syk­kel­ha­ten­de par­ke­rings­ak­ti­vis­ter. Det er man­ge gode musi­ke­re, så det blir nok ikke dis­se jeg kom­mer til å bru­ke mine pen­ger på i frem­ti­den. Da skal de i alle fall pres­te­re noe helt eks­tra­or­di­nært, så godt at det får meg til å glem­me deres sykkela­hat. Jeg ser gjer­ne Richard Wag­ners ope­ra­er, selv om han var en av musikk­his­to­ri­ens aller størs­te dritt­sek­ker. Jeg liker musik­ken hans til tross for den per­sonen han var, og ingen and­re har laget til­sva­ren­de ope­ra­er som ham. Ingen av frog­ner­mu­si­ker­ne er i den divisjonen. 

Vi kan også ta med barne­hage­stun­tet til Fabi­an Stang, hvor han laget glans­pa­pir­le­ker til påske, og “len­ket seg fast”, selv­sagt til stor medie­dek­ning. Det skjed­de vel ikke noe vik­tig i påske­uken, så det var nep­pe til­fel­dig at det var akku­rat da han fore­tok sitt lil­le stunt, selv­sagt uten å ryd­de opp etter seg. 

Det har hendt at jeg har tatt en tur inn­om FB-siden For­ti­dens Frog­ner uvel­for­ening når de har kom­met med et nytt uspill, og har skre­vet en kri­tisk kom­men­tar. Som i alle and­re ekko­kam­me­re mis­li­ker man kri­tikk og mot­stem­mer. Men noen må ta job­ben med å min­ne ver­den om at ikke alle ten­ker som par­ke­rings­ak­ti­vis­te­ne i den grup­per. Jeg bor på Frog­ner og er opp­tatt av bed­re syk­kel­til­rette­leg­ging, og har ofte tatt den møk­ke­te og utakk­nem­li­ge opp­ga­ven det er kom­me med noen mot­fore­stil­lin­ger. Det resul­te­rer stor sett i hets fra den usi­vi­li­ser­te gjen­gen som domi­ne­rer den gruppen.

Jeg har til nå ikke brydd meg så mye om det. Jeg tar ikke den gjen­gen alvor­lig. Når det duk­ker opp i news-feeden på FB at noen har nevnt meg i en kom­men­tar, even­tu­elt rea­gert på en kom­men­tar, og jeg ser at det er i den grup­pen, plei­er jeg stort sett å hop­pe over dem. Man kan ikke bru­ke tid på all dritt som kom­mer fra den gjen­gen. Men nå har de vir­ke­lig godt over stre­ken. Per­son­hets fra med­lem­me­ne i grup­pen, har jeg brydd meg lite om. Men når det kom­mer ren­dyr­ket, usak­lig og ære­kren­ken­de per­son­hets fra grup­pen som sådann, alt­så fra de som admi­nis­te­rer grup­pen, da har de gått for langt. Jeg har også rap­por­tert grup­pen, uten at jeg har noen tro på at det kom­mer til å føre til noe. 

Så i dag bruk­te jeg en halv­ti­mes tid på å blok­ke­re de som kas­tet seg på og fulg­te opp med usak­lig hets. Jeg had­de nok noen kom­meta­rer til dem også, som ver­ken var sær­lig høf­li­ge eller sak­li­ge. Jeg kom­mer nok til å blok­ke­re fle­re av dis­se fol­ke­ne i frem­ti­den. Avi­se­ne Vårt Oslo og Avi­sa Oslo, samt TV2 har alle tatt rol­len som mik­ro­fon­sta­tiv for par­ke­rings­ak­sjo­nis­te­ne. Jeg er opp­tatt av hva som skjer i Oslo. Men Oslo­avi­ser som lar seg bru­ke til kam­panje­jour­na­lis­tikk mot syk­kel, slik de gjør, de har i alle fall jeg ikke fun­net grunn til å beta­le for. Jeg har sendt saken til beg­ge to, så får vi se om noen av dem tar tak i det, eller om de fort­set­ter å frem­me bøl­le­nes sak.

Det som bur­de være helt ele­men­tært er at hvis man skal ha bil, da må man også sør­ge for å ha par­ke­ring til den bilen, og beta­le for den plas­sen selv. Det kos­ter å være kar. Hvis man skal bo i et av Oslos dyres­te områ­der hvor det er få par­ke­rings­plas­ser, kos­ter par­ke­rings­plass pen­ger. Det er gans­ke enkelt en del av kost­na­de­ne ved å ha bil. Folk kjø­per sta­dig fler og stør­re biler, og ven­ter at fel­les­ska­pet skal sør­ge for sub­si­di­ert, eller helst “gra­tis” par­ke­ring. Det er ikke bærekraftig. 

En av de som utta­ler seg om det for­fer­de­li­ge som skjer når skole­ele­ver får bed­re skole­gård på bekost­ning av at sel­ves­te han skal kun­ne par­ke­re sin bil, er symptomatisk:

Man­ge av oss som bor i områ­det har bil, men bru­ker kol­lek­tiv, syk­kel og går for å kom­me til jobb. Det er ikke noen mot­set­ning. Det er man­ge som har bil som ikke tren­ger den i det dag­li­ge. Men skal du ha bil, må du ha par­ke­rings­plass, sier han, og kom­mer med sin tolk­ning av hva som skjer.”

Hvis man ikke tren­ger bilen i det dag­li­ge behø­ver man ikke å ha den par­kert rett uten­for døren. Jeg har ikke gjort noen sys­te­ma­tisk opp­tel­ling, men nes­ten alle par­ke­rings­hus rekla­me­res det med at de har plas­ser til leie. Hvis man tren­ger bilen en gang i blant, kan den godt være par­kert et styk­ke hjem­me­fra. Vi lei­de tid­li­ge­re gara­sje­plass på Frog­ner, og betal­te da litt under­kant av 3 000 kr/måned. Vi synes ikke det var verdt pri­sen, solg­te bilen og spar­te vel­dig mye pen­ger på det. Vi bruk­te bil fra Bil­kol­lek­ti­vet eller leie­bil når vi treng­te bil, og våre bil­ut­gif­ter sankt til et sted mel­lom 1/3 og 1/2 av hva vi betal­te i måneds­leie. Man­ge som har “kjekt å ha ” biler vil­le ha klart seg utmer­ket og spart mye pen­ger på ikke å eie bil. Jeg hen­ter nok en gang fram mitt favo­ritt­ek­sem­pel på folk som har fun­net ut at man ikke tren­ger bil i Oslo:

Vi har siden den gang arvet en bil. Jeg tror vår lil­le Peuge­ot er 14 år gam­mel, og har ikke gått litt mer enn drøyt 50 000 km. Salgs­ver­di­en er anta­ge­lig­vis så lav at det løn­ner seg å behol­de den og bru­ke den så len­ge den varer. Vi har også gara­sje, som vi arvet sam­men med bilen. Den er ikke akku­rat der vi bor. Det tar anslags­vis 7 minut­ter på syk­kel og 20 minut­ter å gå til gara­sjen. Ellers har vi også beboer­par­ke­ring, og veks­ler mel­lom å ha bilen i gara­sjen og på en plass med beboer­par­king. Det fun­ge­rer helt greit så len­ge vi ikke er avhen­gig av bilen i det daglige. 

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Farvel, Arbeiderpartiet

16. april 2021 er en trist dag for Nor­ge og en skam­mens dag for Arbeiderpartiet. 

Jeg har all­td vært en utro vel­ger og har ald­ri vært med­lem av noe poli­tisk par­ti. Jeg er nok en slags libe­ral sen­trums­vel­ger. Jeg har stemt Arbei­der­par­ti­et ved noen valg i løpet av de åre­ne jeg har hatt stem­me­rett. Hvor man­ge, hus­ker jeg ikke. Og det er gans­ke len­ge siden sist. Men til nå har de vært med på min short list når et valg nær­mer seg. Nå er det slutt. Jeg var litt i tvil om jeg fak­tisk skul­le skri­ve Far­vel, alt­så far vel, for jeg er ikke så sik­ker på om jeg mener det akku­rat nå. Adjø betyr til Gud, og det pas­ser hel­ler ikke sær­lig godt. 

Jeg har len­ge sagt at Venst­res størs­te pro­blem er FrP. Nå har de blitt slik at Arbei­der­par­ti­ets størs­te pro­blem er SP. Jeg vil ikke ha et stekt SP i regje­ring. SP er et like stort pro­blem for AP som FrP er for Høy­re og Venstre.

Det Arbei­der­par­ti­et had­de av rygg­rad har gått helt i opp­løs­ning. Det har dege­ne­rert til et par­ti som går etter kort­sik­ti­ge popu­lis­tis­ke løs­nin­ger, i håp om å kap­re noen stem­mer — eller kank­sje i frykt for å mis­te noen. De gikk i kon­kur­ran­se med FrP om å ha en mest mulig umen­nes­ke­lig inn­vand­rings­po­li­tikk da inn­vand­ring var et hot tema. 

Av frykt for å tape stem­mer til SP har AP blitt et par­ti som er for å dre­pe rovdyr.

Bilist­par­ti­et Arbei­der­par­ti­et støt­tet utbyg­ging av mons­ter­mo­tor­vei­en E18 vest­kor­ri­do­ren, og sluk­te det fals­ke agnet om at det­te var et miljø­pro­sjekt. De gikk glade­lig med på å fjer­ne den grøn­ne gla­su­ren og kake­pyn­ten for å spa­re noen pen­ger, slik at det bare er mer bil­tra­fikk igjen. Man kan ikke ha til­lit til et par­ti som lar en per­son som Sver­re Myr­li sty­re samferdselspolitikken.

Con­ti­nue read­ing Far­vel, Arbei­der­par­ti­et

Klassikervernet: Trenger vi egne ærekrenkelses- og blasfemibestemmelser for historiske opphavere?

Opp­havs­ret­ten varer i 70 år etter utlø­pet av opp­ha­vers døds­år. I 2021 betyr det at verk av opp­ha­ve­re som døde i 1950 eller tid­li­ge­re i dag er frie. Vi tren­ger ikke sam­tyk­ke for å kun­ne frem­stil­le eksemp­lar av deres verk, eller til å gjø­re verk til­gjen­ge­lig for all­menn­he­ten. Hvem som helst kan gi ut Hen­rik Ibsen og set­te opp hans skue­spill, vi kan spil­le Griegs musikk på kon­sert og spil­le den inn, uten å inn­hen­te sam­tyk­ke og uten å beta­le veder­lag til opp­ha­ver. Jeg plei­er å lage årli­ge over­sik­ter over opp­ha­ve­re hvis verk fal­ler i det fri ved et års­kif­te, her er den sis­te med noen som ble fri fra inn­gan­gen til 2021 (med len­ker til tid­li­ge­re årganger).

Men ikke alt fal­ler bort når det har gått 70 år. Vi har det såkal­te klas­si­ker­ver­net i åvl § 108. Bestem­mel­sen lyder:

Selv om opp­havs­ret­tens verne­tid er utløpt, kan et ånds­verk ikke gjø­res til­gjen­ge­lig for all­menn­he­ten på en måte eller i en sam­men­heng som er kren­ken­de for opp­ha­ve­rens eller ver­kets anse­el­se eller egen­art eller på annen måte antas å kun­ne ska­de all­men­ne kulturinteresser.

Uten hen­syn til om verne­ti­den er utløpt kan depar­te­men­tet, når opp­ha­ve­ren er død, for­by at et ånds­verk gjø­res til­gjen­ge­lig for all­menn­he­ten på en slik måte eller i en slik sam­men­heng som nevnt i førs­te ledd. Slikt for­bud kan depar­te­men­tet også ned­leg­ge på begjæ­ring fra en opp­ha­ver som lever, der­som ver­ket ikke er ver­net her i riket.

Bestem­mel­sen i § 5 førs­te ledd får til­sva­ren­de anven­del­se selv om opp­havs­ret­tens verne­tid er utløpt, eller ver­ket er uten vern her i riket.”

Klas­si­ker­ver­net er ikke for­ank­ret i inter­na­sjo­na­le kon­ven­sjo­ner, men vi fin­ner det i de nor­dis­ke lan­de­ne. I Bern­kon­ven­sjo­nen art 6bis (2) om Moral rights, heter det: 

The rights gran­ted to the aut­hor in accor­dan­ce with the pre­ce­ding para­graph shall, after his death, be main­tai­ned, at least until the expiry of the eco­no­mic rights,”

Sis­te ledd i den nors­ke bestem­mel­sen, som inne­bæ­rer at plik­ten til navn­gi­vel­se består, er upro­ble­ma­tisk. Spil­ler man Edvard Griegs musikk eller set­ter man opp Hen­rik Ibsens skue­spill, så skal man ikke kun­ne hev­de at det er noe man har laget selv. I musikk kan vi fin­ne gans­ke man­ge eksemp­ler på at noen har for­synt seg av klas­si­ke­re, har laget mer “moder­ne” ver­sjo­ner, gjer­ne pop­ver­sjo­ner, som de har utgitt for å være egne kom­po­si­sjo­ner. Et inter­es­sant eksem­pel i den­ne sam­men­hen­gen er andre­te­ma­et i and­re sats i Mozarts piano­so­na­te K457. I den inn­spil­lin­gen jeg har valgt, med Mitsuko Uchi­da må vi ca 3.20 inn i sat­sen for å kom­me til det­te temaet.

Beet­ho­ven lik­te åpen­bart det­te, og bruk­te det­te tema­et i and­re sats av sin piano­so­na­te No 8 Path­ti­que, her frem­ført av Dani­el Barenboim.

Det er laget minst to pop­s­an­ger som er basert på den­ne. En er Bil­ly Joels “This Night” (refren­get). Bil­ly Joel har fle­re gan­ger frem­holdt Beet­ho­ven som sin favorittkomponist.

Og Loui­se Tuck­er — Mid­night Blue

Vi kan sik­kert fin­ne til­sva­ren­de eksemp­ler innen­for lit­te­ra­tur og bil­led­kunst, men jeg kjen­ner lit­te­ra­tur­his­to­ri­en og kunst­his­to­ri­en langt dår­li­ge­re enn jeg kjen­ner musikkhistorien. 

Men hva inne­bæ­rer det at et verk

gjø­res til­gjen­ge­lig for all­menn­he­ten på en måte eller i en sam­men­heng som er kren­ken­de for opp­ha­ve­rens eller ver­kets anse­el­se eller egen­art eller på annen måte antas å kun­ne ska­de all­men­ne kulturinteresser.”

I Sve­ri­ge ver­se­rer ble det nylig avsagt en dom om det­te i Stock­holms Tings­rätt, Patent- och mark­nads­dom­sto­len. Svens­ka Aka­de­mi­en krev­de at de nyna­zis­tis­ke orga­ni­sa­sjo­ne­ne Nord­front og Nor­dis­ka mot­stånds­rörel­sen skul­le for­bys å bru­ke klas­sis­ke lit­te­rære verk på sine nett­si­der. Teks­te­ne ble gjen­gitt i sin ori­gi­na­le form, slik at det ikke var et spørs­mål om for­vreng­ning av teks­te­ne. Men de ble satt inn i en sam­men­heng som Svens­ka Aka­de­mi­en men­te var kren­ken­de. Jeg har gjen­gitt dom­men her, og jeg ret­ter en takk til Dani­el West­man som har sendt meg dom­men. Det er man­ge ved­legg til dom­men som viser den aktu­el­le bru­ken. Dis­se har jeg ute­latt, da det ble en vel­dig stor fil om jeg skul­le ta med disse. 

Det er ikke vans­ke­lig å for­stå at man mis­li­ker at nasjo­na­le kul­tur­skat­ter bru­kes av nyna­zis­ter, akku­rat som vi sterkt kan mis­li­ke at nazis­ter nær­mest har okku­pert noen nasjo­na­le sym­bo­ler. Men som det så ofte sies: Vi kan ikke for­by alt vi ikke liker. At noen eks­tre­mis­ter kan (mis)bruke deler av kul­tu­ren på den måten er noe vi må aksep­te­re som noe av den pri­sen vi må beta­le for ytringsfriheten.

Den poli­tis­ke ytrings­fri­he­ten har et sær­lig sterkt vern etter Grl § 100 tred­je ledd. Jeg viser her til først­vo­te­ren­de som tal­s­per­son for fler­tal­let i ple­nums­dom­men Rt-1997–1821 “Hvit valgallianse”:

«Men­neske­ret­tig­hets­dom­sto­len har i fle­re avgjø­rel­ser frem­he­vet at ytrings­fri­het er et av de helt fun­da­men­ta­le ele­men­ter i grunn­la­get for et demo­kra­tisk sam­funn. Det påpe­kes at den­ne fri­het ikke bare omfat­ter rett til å frem­set­te utsagn som blir posi­tivt mot­tatt eller som anses ufar­li­ge, even­tu­elt ube­ty­de­li­ge, men også utsagn som vir­ker stø­ten­de, sjok­ke­ren­de eller som foruroliger.»

Det­te må også gjel­de når verk vi set­ter pris på blir brukt i en sam­men­heng som vi sterkt misliker.

Det er av åpen­ba­re grun­ner ikke opp­ha­ver­ne som rea­ge­rer på slik bruk. Arvin­ge­ne kan mis­li­ke det, men de har ikke len­ger noen ret­tig­hetr til ver­ke­ne. Det typis­ke er at det er repre­sen­tan­ter for en selv­be­stal­tet, kon­ser­va­tiv eli­te som rea­ge­rer når et verk gjen­gis på en måte som stri­der mot deres opp­fat­ning av hvor­dan det­te ver­ket skal pre­sen­te­res. Det kan være Wen­che Foss som for­la­ter en opp­set­ning av “John Gab­ri­el Bork­man”, som hun ikke orket å se. For all del: Det er en ærlig sak å mis­li­ke en kon­sert, tea­ter­opp­set­ning, en musikk­innspil­ling osv, og så gå i pau­sen, som Wen­che Foss gjor­de. Hun krev­de ikke at opp­set­nin­gen skul­le forbys.

For en gjen­nom­gang av klas­si­ker­ver­net i Nor­ge fram til år 2000, se Anne Beth Lan­ge “Klas­si­ker­ver­net i norsk rett”, Com­plex 1/2000. Her fin­ner man en omfat­ten­de, men ikke kom­plett over­sikt over prak­sis. Noen for­søk på å stan­se påstått kren­ken­de ver­sjo­ner av verk har hel­dig­vis ikke ført fram, som da noen vil­le for­by en tegne­se­rie­ut­ga­ve av Peer Gynt og et for­søk på å for­by Det nors­ke tea­te­ret å set­te opp Hen­rik Ibsens “Gjen­gan­ge­re” i en nynorsk ver­sjon. Men spo­re­ne skrem­mer like­vel. Blant det som har blitt for­budt og som i en peri­ode på ti år ble nek­tet solgt og nek­tet spilt på radio i Nor­ge, er Duke Elling­tons inn­spil­ling av Edvard Griegs “I Dovre­gub­bens hall”. For en over­sikt over Grieg i jazz­ut­ga­ver, se NRK-artik­ke­len “Grieg som swin­ger”.

Duke Elling­tons Grieg-inn­spil­lin­ger er nok ikke det bes­te Duke Elling­ton har gjort, og det er ikke den bes­te inn­spil­lin­gen jeg har hørt av Griegs musikk — hvil­ket selv­føl­ge­lig er en sub­jek­tiv opp­fat­ning. Men det kren­ker ikke Grieg og Griegs musikk. Om det kren­ker noe, så er det enkel­te kul­tur­kon­ser­va­ti­ves opp­fat­ning om hvor­dan Griegs musikk skal spil­les. De bør ikke få bestem­me det­te. De fles­te betyd­ning­ful­le kom­po­nis­ter har vært og er åpne for musikk og and­re kul­turu­t­rykk langt uten­for main stre­am. Grieg var opp­tatt av og åpen for norsk folke­mu­sikk, som han bruk­te i sin musikk. Edvard Grieg døde i 1907. Jaz­zen var da i sin spe­de begyn­nel­se, og had­de ennå ikke kom­met til Nor­ge. Jeg tror at Edvard Grieg og and­re såkal­te “klas­sis­ke” kom­po­nis­ter had­de vært åpne for jazz, og for den saks skyld rock, om de had­de levd litt senere.

Jeg har nevnt at poli­tis­ke ytrin­ger har et sær­lig sterkt vern. Det sam­me gjel­der kunst­ne­ris­ke ytrin­ger. Det er der­for et alvor­lig angrep på ytrings­fri­he­ten om man for­byr kunst­ne­ris­ke ytrin­ger man ikke liker. Når det gjel­de ytrings­fri­het gene­relt og vern for uli­ke typer ytrin­ger, viser jeg til min bok Ytrings­fri­het og medi­e­re­gu­le­ring.

Hvis vi først skal inn­om mulig kren­ken­de gjen­gi­vel­ser av Grieg, synes jeg at den ver­sjo­nen av Norsk dans no 2, som NRK spil­ler som kjen­nings­me­lo­di til “Nor­ge Rundt” hver fre­dag er ver­re enn Duke Elling­tons vesjo­ner. For ikke å snak­ke om når den sam­me melo­di­en bru­kes som lokke­to­ner av iskrembiler.

Vi kan også ta med Arne Dom­ne­rus’ inn­spil­ling av “Ja vi els­ker”, som også ble for­budt i Norge. 

Et for­bud mot frem­fø­ring av nasjo­nal­san­ger i ymse ver­sjo­ner står i et sær­de­les pro­ble­ma­tisk for­hold til Ytrings­fri­he­ten. Den poli­tis­ke ytrings­fri­het har et skjer­pet vern etter Grl § 100 tred­je ledd, som kom­mer i til­legg til ytrings­fri­hets­ver­net for kunst­ne­ris­ke ytrin­ger. Jeg mer­ker ikke noen poli­tis­ke under eller over­to­ner i Arne Dom­ne­rus inn­spil­lin­ger av Ja vi els­ker. Men vi kan gå til en annen klas­si­ker når det gjel­der frem­fø­ring av nasjo­nal­san­ger, nem­lig Jimi Hend­rix’ frem­fø­ring av USAs nasjo­nal­sang “Star Sprang­led Ban­ner” under Wood­stock­fes­ti­va­len i 1969.

Det er vans­ke­lig ikke å ten­ke på at den­ne ble frem­ført mens debat­ten om Viet­nam­kri­gen var på sitt mest inten­se i USA. Man hører bombe­fly, fly­alar­mer og bom­ber som fal­ler i frem­fø­rin­gen. Jeg får leg­ge til at Jimi Hend­rix selv har sagt at frem­fø­rin­gen ikke var ment slik, men jeg vel­ger like­vel å for­stå den i en slik sammenheng. 

De fles­te verk er glemt len­ge før det har gått 70 år etter utlø­pet av opp­ha­vers døds­år. De som fort­satt er inter­es­san­te etter så lang tid, er så robus­te at de tåler at vi her­jer med dem. Edvard Griegs “I Dovre­gub­bens hall” står fjell­støtt. Duke Elling­tons inn­spil­ling har de fles­te glemt. Det had­de jeg også gjort, om det ikke i sin tid var blitt truf­fet et forbudsvedtak. 

Noen for­buds­ved­tak gjel­der bruk i rekla­me. En av de rekla­me­ne jeg hus­ker, er at Levis bruk­te Michel­ange­los bil­de fra Det six­tins­ke kapell, som ble fem­stilt slik at Gud over­rak­te en Levis-buk­se til men­nes­ke­ne. Den er også glemt av de fles­te, bort­sett fra oss som er opp­tatt av “klas­si­ker­ver­net”. Men her får jeg leg­ge til at kom­me­si­el­le ytrin­ger har et svakt ytrings­fri­hets­vern. Det er man­ge for­mer for rekla­me som er for­budt hos oss (f.eks. rekla­me for tobakk og alko­hol), uten at det blir ansett som noe alvor­lig inn­grep i ytrings­fri­he­ten. Så for­bud mot å bru­ke klas­sis­ke verk i rekla­me møter ikke de sam­me ytrings­fri­hets­pro­ble­mer som når de bru­kes i poli­tis­ke sam­men­hen­ger eller er gjen­stand for kunst­ne­risk bear­bei­del­se. Det er dess­uten som regel bare en for­del om noen vil for­by en rekla­me. Det gir en medie­opp­merk­som­het som kna­pt kan kjø­pes for penger. 

Når det gjel­der ære­kren­kel­ser har man et visst vern i 15 år etter at en per­son døde. Det er det­te som har kom­met til over­la­ten i debat­ten i kjøl­van­net av Mar­te Michelets bok “Hva viss­te hjem­me­fron­ten”. Jeg har skre­vet fle­re kom­men­ta­rer om den saken, det­te er den sis­te. Vi har ikke len­ger noen for­bud mot blas­fe­mi i Nor­ge. Men vi har den­ne etter­lev­nin­gen etter et slags ære­kren­kel­ses- og blas­femi­vern i klas­si­ker­ver­net. Vi kan i dag hev­de at en av de gam­le kul­tur­per­son­lig­he­ter var en pedo­fil over­gri­per, at han var en ivrig skjørte­je­ger som var kro­nisk utro mot sin ekte­fel­le og vold­tok man­ge kvin­ner, at han begikk under­slag, at han grovt utnyt­tet sine ven­ner, osv. Det er bare å leg­ge til kren­ken­de påstan­der. Den som måt­te kom­me med sli­ke påstan­der uten å kun­ne doku­men­te­re dem, må reg­ne med kraf­tig og anta­ge­lig­vis vel­for­tjent kri­tikk. Men det er ikke ulov­lig og straff­bart å hev­de noe slikt. 

Men skul­le man frem­føre eller utgi en litt for frisk, utra­di­sjo­nell og pro­vo­se­ren­de ver­sjon av ved­kom­men­des verk, da kan man risi­ke­re sen­sur og og even­tu­elt straff hvis man ikke bøy­er seg for sen­su­ren. Slikt hører ikke hjem­me i 2021.

Kunst-køpenickiaden Werner Jensen

Køpe­nick­ia­de er defi­nert slik i Wiki­pe­dia: En form for svin­del eller luren­drei­e­ri, sær­lig en frekk bløff der en eller fle­re per­soner urett­mes­sig gir seg ut for å repre­sen­te­re offent­li­ge myn­dig­he­ter. Beteg­nel­sen viser til en begi­ven­het i 1906 i Köpe­nick, i dag en bydel i Ber­lin, der den 57 år gam­le arbeids­løse sko­ma­ke­ren og tid­li­ge­re straffe­døm­te Wil­helm Voigt, i uni­form lur­te til seg bykas­sen. Er man frekk nok og gjør sin svin­del på en til­strek­ke­lig spek­ta­ku­lær måte, går man inn i his­to­ri­en som en slags helt. «Kap­tei­nen fra Köpe­nick» (Haupt­mann von Köpe­nick) har til og med fått sin egen sta­tue ved råd­hu­set i Köpe­nick — og ikke minst gitt opp­ha­vet til ordet Køpe­nick­ia­de. Han fikk mer en sine 15 min­utes of fame.

Hvor­dan Wer­ner Jen­sen, alias John Hede­mark vil skri­ve seg inn i kunst- og kri­mi­nali­his­to­ri­en må vi nok ven­te noen år før vi får se. John Hede­mark har laget male­ri­er som han har solgt under pseu­do­ny­me­ne Wer­ner Jen­sen, Knut Ohle­sen og Erik Krohn. Poli­ti­et har åpen­bart hatt behov for å avle­de opp­merk­som­he­ten fra gro­ve over­tramp ved ran­sa­king av ung­dom­mer mis­tenkt for bruk av ube­ty­de­li­ge meng­der can­na­bis. En spek­ta­ku­lær kunst­ak­sjon kun­ne tyde­lig­vis være formålstjenelig.

Poli­ti­et var raskt ute med å si at male­ri­ene vil­le bli destru­ert. Nå har de mode­rert seg litt der, og sier at de even­tu­elt vil påstå at de skal inn­dras til for­del for sta­ten hvis det blir straffe­sak. Så får vi se om han blir dømt for noe. 

Con­ti­nue read­ing Kunst-køpe­nick­ia­den Wer­ner Jen­sen

Gi tax-free kvote til togreisende

Jada, det er et tåpe­lig for­slag. Men det er ikke mer tåpe­lig enn at folk som ankom­mer med fly fra utlan­det beløn­nes med å kun­ne kjø­pe tax-free varer når de lan­der på en norsk fly­plass. Det er ingen grunn til at folk som ankom­mer på miljø­venn­lig vis skal behand­les dår­li­ge­re enn de som rei­ser på mest miljø­ska­de­li­ge vis. Jeg mener tax-free sal­get er menings­løst, men så len­ge det består bør det ikke bare bru­kes for å pro­mo­te­re miljø­ska­de­li­ge reisemåter.

I alle fall for vin og brenne­vin kan det­te gjø­res enklt. Man får en vouch­er, gjer­ne digi­tal, som kan løses inn på den enkel­tes loka­le Vin­mono­pol innen en viss frist, slik at man kan hand­le avgifts­fritt. Det er ikke noe mer tåpe­lig enn at folk som kan vise fram et board­ing­kort som viser at de ha ankom­met fra utlan­det, kan hand­le avgifts­fritt på Gar­der­moen og and­re flyplasser.

Vi kan også opp­ret­te tax-free butik­ker på de størs­te jern­bane­sta­sjo­ne­ne som mot­tar uten­lands­tog. Det vil i alle fall omfat­te Oslo S og Trond­heim. Kan­skje også Nar­vik, noen sta­sjo­ner i Øst­fold og langs Kongs­vin­ger­ba­nen. Man kan også ha for­hånds­be­stil­ling av varer, som utle­ve­res ved ankomst på angitt stasjon.

Con­ti­nue read­ing Gi tax-free kvo­te til tog­rei­sen­de

Ytringsfrihet og medieregulering. Avsluttende repetisjonsforelesninger.

Jeg har nå avslut­tet fore­les­nings­se­rie­ne om ytrings­fri­het og medi­e­re­gu­le­ring. De to sis­te fore­les­nin­ge­ne er to repe­ti­sjons­fore­les­nin­ger som først og fremt er laget for stu­den­ter som skal opp til eksa­men i faget RINF 1100. De inne­hol­der ikke noe nytt som ikke har vært gjen­nog­ått i tid­li­ge­re forelesninger.

Om noen skul­le leke med tan­ke å lage til­sva­ren­de vidoefore­les­nin­ger i sine fag, har jeg opp­sum­mert noe av erfa­rin­ge­ne i inn­leg­get Hjem­me­lag­de fore­les­nings­vi­deo­er. Noen erfa­rin­ger og tips.

Forelesninger om ytringsfrihet og medieregulering

Innledning

Hatefulle og diskriminerende ytringer

Ærekrenkelser

Privatlivets fred mm

Repetisjon

Jeg har laget to repe­ti­sjons­fore­les­nin­ger som er en hur­tig­gjen­nom­gang av de tema­ene som har vært gjen­nom­gått i fore­les­nin­ge­ne. Den  er først og fremst laget for stu­den­ter som skal opp til eksa­men i faget RINF 1100.

Andre videoforelsninger

Ytringsfrihet og medieregulering. Flere videoforelesninger

Nå har jeg lagt ut fire fore­les­nin­ger om ytrings­fri­het og medi­e­re­gu­le­ring. Tema­ene for dis­se fore­les­nin­ge­ne er:

Det­te avslut­ter det jeg vil kal­le den ordi­næ­re delen av den­ne fore­les­nings­se­ri­en. Jeg har lovet stu­den­te­ne som skal opp til eksa­men i faget RINF 1100 en repe­ti­sjons­fore­les­ning, som i prak­sis anta­ge­lig­vis kom­mer til å bli to fore­les­nin­ger. Men jeg kom­mer til å gjø­re også dis­se til­gjen­ge­lig her. Dis­se tar jeg sik­te på å gjø­re til­gjen­ge­lig gans­ke kort tid etter påske. 

Forelesninger om ytringsfrihet og medieregulering

Innledning

Hatefulle og diskriminerende ytringer

Ærekrenkelser

Privatlivets fred mm

Repetisjon

Jeg har laget to repe­ti­sjons­fore­les­nin­ger som er en hur­tig­gjen­nom­gang av de tema­ene som har vært gjen­nom­gått i fore­les­nin­ge­ne. Den  er først og fremst laget for stu­den­ter som skal opp til eksa­men i faget RINF 1100.

Andre videoforelsninger