Tag Archives: Featured

RINF 1100. Eksamen vår 2020, med kommentarer.

Det­te er en kom­men­tar til eksa­mens­opp­ga­ven i faget RINF 1100 Ytrings­fri­het og medi­e­re­gu­le­ring, vår­en 2020. Den er først og fremst ment som en fel­les til­bake­mel­ding til stu­den­ter som var oppe til eksa­men, samt å være til hjelp for frem­ti­di­ge stu­den­ter. Selve opp­gave­teks­ten fin­nes her.

Litt generelt om eksamen i denne koronatiden

Eksa­men vår­en 2020 ble gjen­nom­ført som hjem­me­ek­sa­men. Det var en avgjø­rel­se pre­get av panik­ken da korona­pan­de­mi­en før­te til ned­stengt uni­ver­si­tet. Det var ikke en tra­di­sjo­nell hjem­me­ek­sa­men, hvor man gjer­ne har gans­ke lang tide, kan­skje to uker på eksa­men. Det­te var skole­ek­sa­men hjem­me, som skul­le gjen­nom­fø­res på omtrent sam­me tid som en van­lig skole­ek­sa­men. Men kilde­til­gan­gen var som ved annen hjem­me­ek­sa­men, med all lit­te­ra­tur til­gjen­ge­lig, fri til­gang til inter­nett, osv. Det er fris­ten­de å si at det­te ikke var sær­lig vel­lyk­ket. Man­ge besva­rel­ser bærer preg av intens goog­ling og at kan­di­da­ten har lett i lit­te­ra­tur og and­re kil­der, for å fin­ne noe som så ut til å kun­ne bru­kes.

Det man ikke har lært før eksa­men, det rek­ker man ikke å lære under eksa­men. Under eksa­men må man base­re seg på og sto­le på det man kan. Alle har nå til­gang til en litt begren­set ver­sjon av Lov­data Pro under eksa­men. Man har blant annet ikke til­gang til lov­for­ar­bei­der og juri­dis­ke artik­ler.

Det ble ikke satt karak­te­rer på den­ne opp­ga­ven, bare bestått/ikke bestått. Det er det gans­ke man­ge som bør være gla­de for, for det var used­van­lig man­ge dår­li­ge besva­rel­ser den­ne gan­gen. Men det var også enkel­te som ved det­te gikk glipp av en god karak­ter.

Con­ti­nue read­ing RINF 1100. Eksa­men vår 2020, med kom­men­ta­rer.

Supperåd: Aspargessuppe

Det er aspar­ges­se­song. Jeg liker aspar­ges, og vi spi­ser ofte den grøn­ne utga­ven, som er til­gjen­ge­lig hele året. Men nå er den hvi­te til­gjen­ge­lig, og den er best. Grønn aspar­ges bru­ker jeg ofte som til­be­hør. Hvit aspar­ges er en (for)rett i seg selv. Noen gan­ger, litt sene­re på året, kan man få tak i lokal, kort­reist, grønn aspar­ges, vi kan i alle fall få den i utvalg­te butik­ker her i Oslo­om­rå­det. Den kom­mer ofte fra Vest­fold. Når man får aspar­ges helt fersk, høs­tet sam­me dag, kan man spi­se den rå.

De hvi­te aspar­ge­se­ne jeg har kjøpt til nå den­ne seson­gen, har kom­met fra Neder­land eller Bel­gia. Jeg spur­te i den butik­ken hvor vi plei­er å gjø­re våre hoved­inn­kjøp, Jacobs på Major­stu­en (som for meg fort­satt er Cen­tra), om til­gang på varer i dis­se koro­na­ti­der. Det var vans­ke­lig med varer fra noen land, sa hun i fiske­dis­ken. De fikk f.eks. ikke inn fransk østers. Mens fra and­re land var det ikke noe pro­blem. Dess­uten, og det var ikke akku­rat hen­nes ord, så er den enes død den and­res brød, også her: Hun for­tal­te at siden res­tau­ran­te­ne er stengt, fikk de inn en del varer som van­lig­vis vil­le ha gått til res­tau­ran­ter. Men om det påvir­ker til­gan­gen på aspar­ges, og hvor de kom­mer fra, vet jeg ikke. Det er uan­sett Tysk­land som er det sto­re aspar­ges­lan­det. Der er aspar­ges­se­son­gen omtrent hel­lig, fra den star­ter, til den slut­ter brått ved St. Hans.

Con­ti­nue read­ing Suppe­råd: Aspar­ges­sup­pe

En enkel løsning for å gjøre det bedre å sykle Gamle Mossevei

Gam­le Mosse­vei er hoved­syk­kel­rute for folk som syk­ler syd­over fra Oslo eller som kom­mer syd­fra inn mot Oslo, på Øst­si­den av Oslo­fjor­den. Som van­lig har Sta­tens veg­ve­sen ikke gjort noe for å leg­ge til ret­te for syk­ling her. Deres ubru­ke­li­ge “filo­so­fi” plei­er å være at når det byg­ges ny vei for bil­tra­fikk, da blir det mind­re tra­fikk på den gam­le. Akku­rat det stem­mer nok.

Men de lever så i den vill­fa­rel­se at mind­re tra­fikk også betyr at det blir bed­re å syk­le der. Det er ofte ikke til­fel­le, og i alle fall ikke på Gam­le Mosse­vei. Vel er tra­fik­ken mind­re, men de som kjø­rer der kjø­rer gjer­ne for­te­re, og blikk­boks­fol­ket tror fort­satt at de eier vei­en. I dis­se koro­na­ti­der, da for­nuft­li­ge land og byer sten­ger vei­er for bil­tra­fikk for å gi mer plass til gåen­de og syk­len­de, har det kom­met man­ge mel­din­ger om stygg kjø­ring på Gam­le Mosse­vei. Det er vel noen som vil ut av kjed­som­me­lig­he­ten ved å kjø­re fort med blikk­bok­sen sin.

Men hvis Sta­tens veg­ve­sen fort­satt er befol­ket med folk som Karin Høy­stad i noe som påstås å være fra noe som kal­les “tra­fikk­sik­ker­hets­sek­sjo­nen” som mener at det vil være en favo­ri­se­ring av syk­len­de som er utrett­fer­dig over­for bilis­ter, om det leg­ges til ret­te for syk­ling, da er det egent­lig ikke noe sær­lig håp. Det­te var i 2015 hen­nes kom­men­tar i en sak om far­lig kjø­ring på Gam­le Mosse­vei:

Beg­ge [bilis­te­ne og syk­lis­te­ne] har de sam­me ret­tig­he­te­ne og de sam­me plik­te­ne. Vi vil ikke favo­ri­se­re syk­lis­te­ne, men de myke tra­fi­kan­te­ne har minst å stil­le opp med. Vi råder syk­lis­te­ne til å ten­ke sik­ker­het når de er på vei­ene.”

Jeg håper hun nå er pen­sjo­nert eller omplas­sert til en stil­ling hvor hun ikke kan gjø­re ska­de.

Con­ti­nue read­ing En enkel løs­ning for å gjø­re det bed­re å syk­le Gam­le Mosse­vei

Musikk i koronaens tid: Beethoven symfoni no 5

Det har vært laget man­ge koro­na­san­ger. Selv ven­ter jeg på at noen skal lage en ver­sjon av blues­klas­si­ke­ren “Cor­ri­na, Cor­ri­na” som “Koro­na, koro­na”. Her er den i et kon­sert­opp­tak med Wyn­ton Mar­sa­lis og Eric Clap­ton.

Det begyn­ner å bli noen år siden jeg slut­tet å føl­ge med i hva som skjer innen pop­mu­sik­ken. Jeg fore­trek­ker å gra­ve gull i musikk­his­to­ri­en, frem­for å lete etter mik­ro­sko­pis­ke gull­korn blant all den grå­stein dagens musikk­in­du­stri druk­ner oss i. Det betyr på ingen måte at jeg mener at alt var bed­re før. Men av det gam­le er det bare det bes­te som har blitt stå­en­de gjen­nom his­to­ri­en. All grå­stein, som det også da ble kom­po­nert mest av, og som var mest popu­lært i sam­ti­den, er glemt.

I år er det 250 år siden Lud­vig van Beet­ho­ven ble født, og tors­dag 26. mars var det 193 siden han døde. Da jeg min­net om det­te på Twit­ter, ble jeg utford­ret med spørs­må­let om hvil­ken av hans kom­po­si­sjo­er jeg vil­le vel­ge i tider som det­te. Om man skal være opti­mis­tisk, kun­ne man ha valgt hans sym­fo­ni no 6, Pas­to­ra­le. Er man mer pes­si­mis­tisk, kun­ne man ha valgt hans piano­son­te No 26, Op 81a, “Les Adieux”. Skjønt også den ender litt opti­mis­tisk i sis­te­sat­sen, som Beet­ho­ven selv ga tit­te­len “Wie­derse­hen” (gjen­syn). Men jeg lan­det på hans sym­fo­ni no 5.

Con­ti­nue read­ing Musikk i koro­na­ens tid: Beet­ho­ven sym­fo­ni no 5

Bruk av fotografier og sosiale medier

Kom­men­ta­ren er opp­da­tert 31. mars 2020 kl. 23.50, se til­føy­el­se til slutt i kom­men­ta­ren.

NRK mel­der at det har blitt tvist mel­lom den pris­be­løn­ne­de natur­fo­to­gra­fen Audun Rikard­sen og «For­enin­gen mot kli­ma­hys­te­ri» om bruk av et av Audun Rikard­sens bil­der. Som van­lig er mei­da mer opp­tatt av å få fram kon­flik­ten, at par­te­ne kre­ver pen­ger av hver­and­re og kom­mu­ni­se­rer via advo­ka­ter, enn av å få fram fak­ta i saken. Så jeg har gans­ke spar­som­me opp­lys­nin­ger å byg­ge på, når jeg kom­men­te­rer det­te.

Vi kan star­te med noen utgangs­punk­ter. Hvis foto­gra­fi­et er resul­tat av en ori­gi­nal og indi­vi­du­ell ska­pen­de ånds­inn­sats vil foto­gra­fi­et være ver­net som et ånds­verk, et foto­gra­fisk verk. De fles­te av de bil­der vi tar med våre mobil­te­le­fo­ner, enten det er sel­fi­er eller bil­der av biler par­kert i syk­kel­felt, er ikke resul­tat av en ori­gi­nal og indi­vi­du­ell ska­pen­de ånds­inn­sats. Så de vil ikke være ånds­verk. Men sli­ke bil­der er ver­net som foto­gra­fisk bil­de, etter åvl § 23.

Con­ti­nue read­ing Bruk av foto­gra­fi­er og sosia­le medi­er

History of rock in 500 songs. Koronaaktivitet for musikknerder

Det sies at når man blir gam­mel begyn­ner man å inter­es­se­re seg for his­to­rie. Det er kan­skje slik, og i så fall ble jeg gam­mel gans­ke tid­lig. Jeg er av de som helst vil vite alt om alt, men jeg vet at det ikke går. Den delen av his­to­ri­en som jeg for tiden er mest opp­tatt av, er musikk­his­to­ri­en. Og jeg er inter­es­sert i his­to­ri­en til alle musikk­sjan­ge­re. Jeg har brukt mest tid på den “klas­sis­ke” musikk­his­to­ri­en. Jeg har med stor inter­es­se sett alle epi­so­de­ne av coun­try­mu­sik­kens his­to­rie, som er til­gjen­ge­lig hos NRK.

For ikke vel­dig len­ge siden fant jeg podkast­se­ri­en “A His­tory of Rock Music in 500 songs”. Den er laget av And­rew Hick­ey. Det er et lang­tids­pro­sjekt, som star­ter med rock­ens for­his­to­rie på 1930-tal­let. Jeg tror ambi­sjo­nen er å avslut­te ved utgan­gen av 1990-tal­let, men jeg er ikke helt sik­ker. Som tit­te­len anty­der, skal det bli 500 epi­so­der, med én sang i fokus i hver epi­so­de. And­rew Hick­ey pub­li­se­rer en epi­so­de i uken, og har to Q&A epi­so­der hvert år, slik at det­te er et pro­sjekt som skal gå over 10 år. Sis­te til­gjen­ge­li­ge epi­so­de, epi­so­de 75, ble pub­li­sert sam­me dag som det­te skri­ves: 23. mars 2020. Han er ennå ikke fer­dig med 1950-tal­let.

Con­ti­nue read­ing His­tory of rock in 500 songs. Koro­naak­ti­vi­tet for musikk­ner­der

Bøtlagte skigåere i Bogstadveien

Tre akti­vis­ter på ski ble arres­tert av poli­ti­et da de nek­tet å fjer­ne seg fra vei­ba­nen. Alle ble slup­pet ut lør­dag etter­mid­dag. De ble ilagt 13.000 kro­ner i bot hver”, kan vi lese hos ABC-nyhe­ter. Jeg så dem på Uni­ver­si­tets­plas­sen, før de star­tet på ski­tu­ren.

For bil­et­a­ten Poli­ti­et i Oslo er det blas­fe­mi å betre­de bilis­te­nes hel­li­ge grunn: Kjøre­fel­tet. Skjønt på den video­en som vises hos ABC-nyhe­ter ser det ut som om de er i en par­ke­rings­lom­me, ikke i kjøre­fel­tet. Men å okku­pe­re bilis­te­nes par­ke­rings­lom­mer er nok like blas­fe­misk som å ta i bruk kjøre­fel­tet.

For­enings- og demon­stra­sjons­fri­he­ten er grunn­lovs­fes­tet i Grunn­lo­ven § 101, som lyder:

Enhver har rett til å dan­ne, slut­te seg til og mel­de seg ut av for­enin­ger, her­under fag­for­enin­ger og poli­tis­ke par­ti­er.

Alle kan møtes i fre­de­li­ge for­sam­lin­ger og demon­stra­sjo­ner.

Demon­stra­sjo­ner er dess­uten ytrin­ger som er ver­net av ytrings­fri­he­ten.

Con­ti­nue read­ing Bøt­lag­te ski­gå­ere i Bog­stad­vei­en

Petter Northug og Aylar Lies privatliv

Jeg har hatt pro­ble­mer med inter­nett­for­bin­del­sen en ukes tid. Det­te har blant annet med­ført at noen kom­men­ta­rer som jeg had­de skre­vet, ble lig­gen­de upub­li­sert så len­ge at de mis­tet noe av sin aktua­li­tet. Under en viss tvil har jeg like­vel valgt å pub­li­se­re dem nå.

Kjen­di­s­ers pri­vat­liv inter­es­se­rer meg ikke. Men ytrings­fri­het og gren­sen mot pri­vat­li­vets fred, det er jeg opp­tatt av. Så når Oslo ting­rett har avsagt dom i saken som Aylar Lie had­de anlagt mot Petter Nort­hug, så er saken inter­es­sant, selv om per­sone­ne ikke er det.

Det er vel­dig man­ge bøker jeg gjer­ne skul­le ha lest, men ikke rek­ker å lese. Petter Nort­hugs selv­bio­gra­fi er ikke blant dem. Den har jeg ikke lest, og har hel­ler intet øns­ke om å lese. Jeg vet der­for ikke mer om hva som står i den boken enn det som er gjen­gitt i dom­men, som min kol­le­ga i Ber­gen, Hans Fred­rik Mart­hi­nus­sen, har offent­lig­gjort med noe anoy­mi­se­ring.

Jeg leser hel­ler ikke “Det Nye” eller “Her og Nå”, som også er sitert i dom­men. Så igjen vet jeg ikke mer enn det som er gjen­gitt der.

Con­ti­nue read­ing Petter Nort­hug og Aylar Lies pri­vat­liv

Publisering av bilder av parkerte biler m.m.

<edit>Etter å ha fått litt mot­stand på Twit­ter, blant annet fra Jon Wes­sel-Aas, har jeg gått gjen­nom de per­son­vern­dom­mer fra EU-dom­sto­len og ECHR som han vis­te til i den trå­den, og opp­da­tert og utdy­pet det jeg skrev om per­son­vern. Slik sett blir det­te en illu­sta­sjon av hvor­for ytrings­fri­he­ten er vik­tig: vi kom­mer med noen ytrin­ger, møter mot­stand, og gjen­nom et fritt ord­skif­te kan vi kom­me litt nær­me­re en slags sann­het. Noen gan­ger får man bite i det sure eplet, og aksep­te­re at argu­men­ta­sjo­nen ikke ble god nok. And­re gan­ger blir man styr­ket av å møte mot­stand, og kan utvik­le argu­men­ta­sjo­nen vide­re.

Jeg har valgt å behol­de alt fra den opp­rin­ne­li­ge kom­men­ta­ren, men har føyd til en del nye avsnitt som er mar­kert ved at de er satt mel­lom tage­ne <edit> og /edit>. Det er ikke den bes­te meto­den for å få en best mulig tekst, men da er det i alle fall gans­ke enkelt å se hvil­ke end­rin­ger som er gjort.</edit>

NRK skri­ver om bilis­ter som risi­ke­rer lat­ter­lig­gjø­ring i sosia­le medi­er om de par­ke­rer feil. Advo­kat Jon Wes­sel-Aas sier til NRK:

Han vur­de­rer at pub­li­se­rin­ga­ne er i strid med per­son­opp­ly­sings­lova, der­som bilen og plas­se­rin­ga er hovud­fo­kus, og pub­li­se­rin­ga ikkje har and­re syn­le­ge motiv enn å «hen­ge ut» den enkel­te.”

Jon Wes­sel-Aas har pub­li­sert hele sitt svar på Twit­ter, som selv­føl­ge­lig er mer nyan­sert enn det som gjen­gis av NRK.

Bil­de­ne er offent­lig­gjort i en face­bo­ok­grup­pe som iføl­ge NRK har nes­ten 5 000 med­lem­mer. Det er ingen tvil om at det som pub­li­se­res i sli­ke grup­per er offent­lig. Jeg viser her til det jeg skrev i min kom­men­tar til de to dom­me­ne om hate­ful­le og dis­kri­mi­ne­ren­de ytrin­ger, HR-2020–184?A og HR-2020–185?A.

Jeg mener vi må star­te et helt annet sted enn i per­son­opp­lys­nings­lo­ven. Pub­li­se­ring av bil­der er ytrin­ger som er ver­net av ytrings­fri­he­ten. Vi må da star­te i Grunn­lo­ven § 100 og Den euro­pe­is­ke men­neske­retts­kon­ven­sjon (EMK) art 10.

Con­ti­nue read­ing Pub­li­se­ring av bil­der av par­ker­te biler m.m.

To høyesterettsdommer om hatefulle og diskriminerende ytringer

Innledning

Høy­este­rett avsa 29. janu­ar 2020 to dom­mer om hate­ful­le og dis­kri­mi­ne­ren­de ytrin­ger, HR-2020–184‑A og HR-2020–185‑A. Beg­ge dom­mer var enstem­mi­ge. For ordens skyld: Når jeg skri­ver at Høy­este­rett utta­ler, så bur­de det strengt tatt stå “Først­vo­te­ren­de, med til­slut­ning fra de øvri­ge dom­me­re”. Det er dess­uten en rea­li­tet i at annen­vo­te­ren­de i en enstem­mig dom gjer­ne sier at han eller hun “er i det vesent­li­ge og i resul­ta­tet enig med først­vo­te­ren­de”, som de øvri­ge dom­me­re så slut­ter seg til. De er eni­ge i resul­ta­tet, og i det vesent­li­ge av begrun­nel­sen — uten at de nød­ven­dig­vis er eni­ge i alt. Men sli­ke nyan­ser hop­per jeg over i det føl­gen­de.

Beg­ge sake­ne gjaldt ytrin­ger frem­satt i såkal­te “luk­ke­de” grup­per på Face­bo­ok. Den førs­te saken gjaldt usagn frem­satt i grup­pen «Vi som støt­ter Syl­vi List­haug», den and­re gjaldt ytrin­ger i grup­pen «Fedre­lan­det vik­tigst». Grup­pe­ne had­de hen­holds­vis 20 000 og 15 000 med­lem­mer.

Con­ti­nue read­ing To høy­este­retts­dom­mer om hate­ful­le og dis­kri­mi­ne­ren­de ytrin­ger