Tag Archives: Featured

Ny bok: Kjøpsrett for begynnerstudenter

Som tittelen sier: Dette er en bok for begynnerstudenter. Mitt utgangspunkt er studieordningen ved Universitet i Oslo, det er tross alt den jeg kjenner. Kjøpsrett utgjør sammen med avtalerett faget JUS1111 – Privatrett I, og er det faget man begynner med som jusstudent ved UiO. Ved de andre lærestedene er studieopplegget et annet, og man begynner kanskje med andre fag. Men jeg tror man har kjøpsrett ganske tidlig i studiet ved alle læresteder. Man bør i alle fall ha det.

Da jeg var ferdig å studere i 1983, begynte jeg å stille meg selv spørsmål av typen: “Hvorfor var det ingen som fortalte meg dette da jeg studerte?” Siden har jeg vært opptatt av hvordan det er å begynne på et for begynnerstudenter nytt og ukjent studium som det juridiske studiet er, og hvordan vi som lærested møter nye studenter. Jeg skrev en artikkel om dette kort tid etter at jeg var ferdig å studere. Siden skrev jeg to utgaver av boken “Å studere jus”. Mye av denne og mye mer er videreført i boken “Innledning til jusstudiet”. Generelt synes jeg det kan være en vel så interessant utfordring å forklare det grunnleggende i et fag for de som ikke kan noe om det fra før, som å skrive lærd for kolleger.

I boken går jeg så grundig inn i det grunnleggende som fagets omfang tillater. Jeg behandler det grunnleggende og diskuterer en del typeproblemstillinger som har overføringsverdi til andre fag man møter senere i studiet. Begynnerstudenter har i liten grad behov for detaljer, så mange detaljer er utelatt. Detaljene kan man finne når man har bruk for dem. Kjøpsrett er et lovregulert rettsområde, og et hovedperspektiv er hvordan man leser og anvender lovgivningen innenfor et rettsområde.

Det er vanskelig å skulle lære seg noe helt nytt. Det fleste som starter på Det juridiske studiet kan ikke noe om dette fra før. Den bratteste og vanskeligste delen av enhver læringskurve er fra man kan ingen ting til man i alle fall har lært noe grunnleggende. Et sted må man begynne, og et juridisk fag må være det første studentene møter i studiet.

Av alle fag man kunne ha valgt som begynnerfag er kjøpsrett etter min mening det som er best egnet.

  • Det er en avtaletype som i alle fall i utgangspunktet har to parter: En selger og en kjøper.
  • Det er et lovregulert fag, slik at det blir en innføring i å kunne lese og anvende lovgivning.
  • Det er en transaksjon som de fleste har erfaring med, og som vi alle kan forholde oss til.
  • Det er en introduksjon til de spørsmål som behandles i kontraktsrett og obligasjonsrett. Det er et verktøyfag som man vil bygge videre på senere i studiet.

Da jeg studerte startet vi med familie, arv- og skifterett, i tillegg til avtalerett. Som begynnerstudent aksepterer man ganske ukritisk forklaringen av hvorfor ting er som de er. I alle fall familie- og arverett var noe alle kunne relatere seg til, og avtaleretten var også et slags basisfag. Kjøpsrett kom vi først til i andre avdeling i den daværende studieorgningen med tre avdelinger. Mens jeg satt i det som da het Eksamens- og undervisningsutvalget, som hadde mye av den samme funksjonen som Programråd for Master i rettsvitenskap (PMR) har i dag, besøkte vi Universitet i Uppsala for å diskutere studieorning, særlig hvordan vi møtte begynnerstudenter.

Jeg husker en, jeg har dessverre glemt hans navn, som spurte omtrent slik: “Så dere har familierett som begynnerfag?”, noe vi bekreftet. Han sa omtrent dette: “Det kunne ikke vi hatt, det er altfor vanskelig.” Siden reflekterte jeg en del over det han hadde sagt, og konkluderte med at han hadde helt rett. Hvis man skal lære rettsreglene og å kunne anvende dem på konkrete situasjoner, må vi forstå problemstillingene. Generelt er det slik at jo flere parter det er i potensielle konflikter, desto vanskeligere er det å forstå og få oversikt over de rettslige spørsmålene. Jeg forsøkte noen ganger å tegne opp partene og partsrelasjonene i familieretten. Det er forholdet mellom ektefeller/samboere både i gode og onde dager, altså også når man har kommet til separasjon og skismisse, eller at den ene av dem dør. Det er forholdet til og mellom våre barn, dine barn og min barn, osv. Forholdet mellom gjenlevende ektefelle/samboer og arvinger. Det blir komplisert. Siste gang jeg forsøkte å gjøre den øvelsen var i andre utgave av “Å studere jus” fra 1996, s. 120-129. Skjønt jeg resignerte etter å ha forsøkt å få oversikt over problemstillingene, uten å gå videre til partene. Derfor er jeg fornøyd med at kjøpsrett nå er et begynnerfag hos oss.

JUS1111 – Privatrett I har ti studiepoeng. Et semester er i utgangpsunktet 30 studiepoeng. De ti studiepoengene i JUS1111 – Privatrett I er ikke fordelt mellom fagene kjøpsrett og avtalerett, men jeg har basert med på at de har fem studiepoeng hver. Et semester er ca 15 uker. Litt fler i vårsemesteret, litt færre i høstsemesteret. Ti studiepoeng blir da det man i utgangpsunktet skal gjennom i løpet av fem uker, og deler man det på to har man to og en halv uke til kjøpsretten. Jeg synes at Erling Selvig og Kåre Lilleholts bok “Kjøpsrett til studiebruk” er en god lærebok, selv om jeg ikke ville ha skrevet boken på samme måte. Men når kjøpsrett har fem studiepoeng er en lærebok på ca 450 sider for omfattende. Viggo Hagstrøms “Kjøpsrett” er for omfattende og for vanskelig på dette nivået. Kjøp er en transaksjon de fleste kan forholde seg til. Men jeg tror ikke mange studenter føler seg hjemme i Hagstrøms beskrivelse av hva som skjer på en kunstauksjon. Han går så over til en ganske omfattende drøftelse av den internasjonale kjøpsrettskonvensjonen CISG. Om begynnerstudenter ikke har falt av før, så faller de i alle fall av her. Det er en god bok om kjøpsrett, men den er ikke egnet for begynnerstudenter.

I mange lærebøker står det omtrent følgende: “Boken er først og fremst skrevet som en lærebok for studenter, men jeg håper at den også kan være nyttig for praktikere”. Når man forsøker å ri to eller kanskje tre hester på denne måten, blir studenten som regel taperen. Det tredje hesten er at boken gjerne skal være akademisk meriterende. Det slipper jeg i alle fall å tenke på som gammel professor. Denne boken er skrevet med tanke på studenter som leser kjøpsrett på begynnelsen av det juridiske studiet, og bare for denne gruppen. Generelt er det min erfaring at vi alle kan ha nytte av å gå tilbake til det grunnleggende noen ganger, uansett på hvilket område vi er. Men denne boken er holdt på et elementærnivå som alle praktiserende jurister bør beherske.

Det var et mål å holde denne boken innenfor en ramme på 200 tekstsider. Det lyktes jeg ikke helt med. Det er ca 230 tekstsider om vi ser bort fra innholdsfortegnelse, registre mm. Jeg tror likevel at den ikke er mer omfattende enn at man kommer gjennom det hele på en god måte i løpet av ca to og en halv uke.

Jeg har villet skrive en bok som møter begynnerstudenter der de fleste er, hvilket vil si at de kan lite eller ingen ting om jus, og at juridisk metode og juridisk tenkemåte er ukjent for de fleste. Det er ikke bare en introduksjon til kjøpsrett. Det som leser kjøpsrett tidlig i studiet skal ikke bare lære kjøpsrett. Kjøpsretten er deres vei inn i jusen, og en deres første møte med juridisk metode og juridisk tenkemåte. Jeg har villet skrive en slik lærebok som jeg skulle ønske fantes den gangen jeg selv begynte å studere, for rundt 50 år siden. Jeg er ikke den rette til å vurdere om jeg har lykkes.

Støtt din bokhandler og kjøp boken der du pleier å kjøpe bøker, eller bestill den fra CappelenDamm. På nettsidene står det at boken vil være tilgjengelig fra 5. august.

Les vins du Tour de France 2024: 21. etappe: Monaco — Nice

Da det ble annonsert at siste etappe i årets Tour skulle bli en tempoetappe, tenkte jeg at vi kanskje ville få litt spenning helt fram til slutten, og at tempoetappen kunne bli avgjørende. Slik ble det ikke. Tadej Pogacar må ha et alvorlig uhell, kanskje så alvorlig at han ikke kan fullføre om Jonas Vingegaard skal hente inn forspranget. Vi får håpe at det ikke blir noe slikt som avgjør Touren. Etter Jonas Vingegaards skader for noen måender siden er det en veldig stor prestasjon å bli nr 2 i Tour de France, selv om han ikke samler på andreplasser. Og det er en stor prestasjon av Tadej Pogacar å ta “the double”. Det ble ingen etappeseire på UnoX, men de har vist sterk innsats og har fått alle syklistene gjennom Touren. Det er mer enn godkjent.

I år avsluttes Tour de France med en 33,7 km lang tempoetappe fra Monaco til Nice. Etappen går litt inn i landet, og de skal over La Turbie og Col d’Eze, som gjør at det er klatresterke temporyttere som vil klare seg best her.

Denne gangen vil geologene ha oss med under vann, til De undersjøiske-Alper. Vi har vært innom sedimenter som har vært avsatt på på gammel havbunn. Disse har blitt skjøvet rundt og oppover og nedover, noe som gjorde at vi til fjerde etappe kunne si at syklistene skulle over toppene på gammel havbunn. I denne prosessen vred Korsika og Sardinia seg vekk fra kontinentet. I denne prosessen åpnet det seg en rift mellom den blokken som utgjør Korsika og Sardinia, og kontinentet, som kalles Ligure-Provençal-bassenget. Vi kan kanskje si at Korsika siden har fortsatt med dette på et slags politisk plan, med selvstendighetsbevegelser som vil løsrive Korsika fra Frankrike. Vi finner disse sedimententære bergartene mellom Monaco og Nice, og utgjør klippene i Col d’Eze, som syklistene skal over i dag. Denne delen av alpinbeltet kalles Dauphinois i Frankrike, et navn sykkelinteresserte kjenner igjen fra Critérium du Dauphiné. De undersjøiske alpene er nå nå skjult under ti kilometer sedimenter og 2000 meter vann. Vi får forsøke oss på et nytt under, og gå fra vann til vin.

Det som er å hente av vin fra dette området, forsynte vi oss med i går. Men jeg tar det ikke så nøye med den lokale tilknytningen ved avslutningen. Til siste etappe i Tour de France er det champagne som gjelder. Selv om vi er ganske langt fra produksjonsområdet for champagne, regner jeg med at det finnes og drikkes ganske mye champagne i Monaco og Nice. Jeg forsøkte å lete etter mer lokale alternativer, men det var ikke stort å finne.

Vi går ikke dypt inn i champagneverden. Vi har tross alt hatt to champagneetapper tidligere i Touren. Men jeg minner om at champagne lages av tre druer. En hvit/grønn: Chardonnay, og to røde/sorte: Pinot Noir og Pinot Meunier. Fargen sitter i drueskallet. Hvis man presser røde/sorte druer, får man en hvit most. Den vanlige, hvite champagnen er gjerne en blanding av disse tre druene. Hvis man lager en champagne bare av hvite/grønne druer, altså Chardonnay, får vi en blanc de blancs, som betyr hvit av hvite. Lager man en hvit champagne av bare røde/sorte druer, får man en blanc de noirs, altså hvit av sorte – som regel av Pinot Noir, men det kan også være Pinot Meunier eller en blanding av de to. En blanc de blancs er friskere, og jeg foretrekker den på en varm sommerdag, som det sannsynligvis vil være i Nice i andre halvdel av juli. En blanc de noirs har en “rødere” smak. Det er en utmerket vin til mat — champagne kan drikkes til alt. Men man kan gjerne tenke litt på hva slags champagne man vil ha til ulike retter og ulike årstider. Om vinteren synes jeg en blanc de noirs passer godt, men om sommeren passer det best med en blanc de blancs, i alle fall når den ikke drikkes til mat.

Det som har blitt en av mine favoritter av blanc de blancs, er Henriot Blanc de Blancs. Vil man ha en litt rimeligere (eller mindre dyr) blanc de blancs, er Diebolt-Vallois Blanc de Blancs Brut et godt valg. Det finnes også rimeligere blanc de blancs champagner, men de har jeg ikke smakt og jeg vil derfor ikke mene noe om dem. En av de beste blanc de blanc som jeg har smakt, er Taittinger Comtes de Champagne Blanc de Blancs, som jeg smakte en gang vi besøkte Taittinger i Reims. Vinmonopolet har den i flere årganger til priser fra 2700 til 3500 kr per flaske. Man kan få 2012-årgangen i Tax-Free butikken på Gardermoen til “bare” 2599. Denne årgangen koster 3000 kr på Vinmonopolet. Jeg falt for fristelsen til å kjøpe en slik flaske på Gardermoen etter at jeg hadde smakt den hos Taittinger (jeg husker ikke hvilken årgang). Den gangen kostet den “bare” ca 1200 kr, mot ca 1700 kr på Vinmonopolet. Jeg har ikke drukket den ennå.

Når dette er sagt: Vil man ha gode bobler, finnes det mye god crémant, som er fransk musserende vin laget med tradisjonell metode andre steder enn i Champagne. Også den kan man få som blanc de blancs og blanc de noirs. Man kan få crémant fra cunder 120 kr per flaske og oppover. Man betaler en del ekstra når det står Champagne på etiketten. Jeg har smakt en god del god crémant, men jeg har ikke festet meg ved noen spesiell, så jeg har ingen anbefalinger å komme med. Men jeg ville nok ikke ha gått for de aller billigste. Fra ca 200 kr og oppover, begynner det å bli et interessant utvalg.

Neste år vil jeg tro vi er tilbake med en mer normal Tour de France. Starten vil være i Nord, i Lille, lørdag 5. juli 2025. Det er en 185 km lang etappe med tre fjerdekategoristigninger,som starter og slutter i Lille. De tre første etappene, som er offentliggjort, vil gå i “kullbeltet” i Nord. I denne flamske delen av Frankrike finner vi nok mer øl enn vin.

Fjerde etappe vil starte i Amiens, men det er ikke offentliggjort hvor den vil fortsette derfra. Jeg antar at avslutningen igjen vil være i Paris, men det er heller ikke offentliggjort.

Jeg har ambisjoner om å fullføre alle grand tours, ved å lete etter vin også langs etappene i Vueltaen. Vueltaen starter 17. august, med tre etapper i Portugal. Det skal bli interessant å se nærmere på portugisisk vin. Etter det blir det seks etapper i den sydlige delen av Spania, før det hele forflytter seg til Nord-Spania. Avslutningen vil være i Madrid.

Så får vi etappene for Giro d’Italia og Tour de France 2025 i oktober.

Hvordan finne de beste, franske vinene?

Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.

Hvis man vil stu­dere i detalj franske (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, klima, druer og selv­føl­ge­lig vinen. Dette atla­set har vært min hoved­re­fe­ranse til denne og tid­li­gere årgan­ger av Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det siste vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for andre vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

Kjøp fra

2916231226Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vig­nob­les de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøp fra

Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.

Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.

Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man må gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hver år, og det er 2024-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.

Le Guide des Meilleurs vins de France

Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Årets utgave omfatter 1230 produsenter og 7400 viner.

Kjøp den fra

Le Guide Hachette des vins

For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. Den innholder omtale av flere viner enn Le Guide des Meilleurs vins de France, i denne utgaven 35 000 viner.

Kjøp den fra

Guides des vins. Bettane + Desseauve

Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.

Kjøp den fra

Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke.

Guider til rimeligere viner

Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. Men hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.

Noen vinmagasiner

I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.

Les vins de Tour de France 2024

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Les vins du Tour de France 2024: 20. etappe: Nice — Col de la Couillole

Man skal aldri si aldri. Men jeg tror at gårsdagens etappe var Jonas Vingegaard siste sjanse til å kapre den gule trøyen fra Tadej Pogacar. Når Vingegaard tapte ytterliggere 1.42 på den etappen og nå ligger 5.03 etter Pogacar, da regner jeg med at løpet er kjørt. Richard Carapaz overtok klatretrøyen. Det kan godt hende at han beholder den til Nice.

Arnaud Demare kom utenfor tidsgrensen, så løpet er definitivt kjørt for hans del. Ellers er alle som startet i dag med videre, som også betyr at UnoX fortsatt har fullt lag. De som har overlevd til nå, bør også komme gjennom de to siste etappene, om de ikke har uhell og blir såpass skadet at de ikke kan fullføre.

Dagens etappe, den nest siste i årets tour, er en 132,8 km lang fjelletappe med toppavslutning. Det er fire klassifiserte stigninger, alle første kategori. Etappen avsluttes på den siste. Også denne etappen kan bli en stor utfordring for de spurterne som er igjen.

Continue reading Les vins du Tour de France 2024: 20. etappe: Nice — Col de la Couillole

Les vins du Tour de France 2024: 19. etappe: Embrun — Isola 2000

Det er trist når noen faller ut av kampen om etappen på grunn av fall, og ekstra kjedelig er det når et er en nordmann som blir satt ut på den måten. Vi får bare håpe at Tobias Halland Johannessen ikke ble alvorlig skadet. Det er i alle fall ikke konstatert noen brudd. Ellers er dette osgå en etappe som jeg ikke har kunnet se, slik at jeg har måttet basere meg på oppdateringer på nettet og noen klipp som er tilgjengelig her hvor jeg er nå.

Dagens etappe er en 144,6 km lang fjelletappe med toppavslutning. Underveis skal rytterne over to utenforkategori stigninger. Den ene av toppene de skal over, La Bonette, er den høyestliggende veien i Frankrike, med 2802 meter. Her kan det igjen bli en kamp mellom sammenlagtkandidatene. Dette blir en ny kamp mellom gigantene. På en lignende etappe i fjort, etappe 17, slo Jonas Vingegaard Tadej Pogacar med rundt seks minutter (jeg har ikke funnet preise tall), så alt håpe er kanskje ikke ute for Vingegaard. På de annen side: Det var dagen etter at Pogacar ble grundig slått av Vingegaard på en hard tempoetappe, nesten som årets avslutningsetappe, men en del kortere. Kanskje Pogacar var litt mentalt utslått etter tapet på tempoetappen da han innså at han neppe ville vinne Touren, jeg vet ikke. Det kan i alle fall bli en spennende duell i dag.

En relativt kort etappe med så mye fjell som skal besykles, pleier å være en utfordring for spurterne. Det er ikke noen lange og flate transportstrekninger hvor de kan hente inn noe av det de taper i stigningene. De spurterne som ikke konkurrerer om den grønne poengtrøyen har uansett ikke noe mer å hente i årets Tour. Så kanskje vil de ikke ofre så mye for å klare tidsgrensen på denne etappen. På en realtivt kort etappe blir tidsgrensen ofte ganske stram. Phil Bauhaus startet ikke, og Sam Bennett og Fernando Gaviria brøt i går. Så får vi se hvor mange som er igjen etter dagens etappe.

Continue reading Les vins du Tour de France 2024: 19. etappe: Embrun — Isola 2000

Les vins du Tour de France 2024: 18. etappe: Gap – Barcelonnette

Da gårsdagens etappe ble syklet satt jeg på et fly fra Amsterdam til Chicago, så den fikk jeg ikke sett noe av. Men jeg synes det var helt OK at Richard Carapaz vant, og at Magnus Cort gjorde det bra. Skulle han vinne en etappe, må han kanskje farge barten sin med gullfarge.

Dagens etappe er en 179,5 km lang etappe som beskrives som kupert. Det er fem kategoriserte stigninger, alle i kategori tre. Det går litt oppover mot slutten, selv om avslutningen ser ut til å gå litt nedover. Etappen virker ikke hard nok til at Tadej Pogacar og Jonas Vingegaard vil kunne vinne tid på hverandre, så det vil neppe bli en fight mellom disse to.

Vi er langt ute i touren, og her er det ganske sannsynlig at et brudd kan gå inn. Kanskje Jonas Abrahamsen kan våkne til liv igjen, og komme seg i brudd?

Continue reading Les vins du Tour de France 2024: 18. etappe: Gap – Barcelonnette

Les vins du Tour de France 2024: 17. etappe: Saint-Paul-Trois-Chateaux — Superdévoluy

Det startet ganske kjedelig og rolig, men det ble action mot slutten, egentlig litt mer enn jeg satte pris på. Ny seier til Jasper Philipsen. Tredjeplass til Alexander Kristoff og åttende til Søren Wærenskiold er mer enn godkjent for UnoX, selv om det ikke ble seier i dag heller. Det var virkelig synd at Biniam Girmay gikk i asfalten. Det tetter seg til i kampen om den grønne poengtrøyen. Det blir kamp om mellomsprintene, og man må være i brudd eller være god i bakkespurter for å få poeng i dem. Jeg må medgi at jeg håper at Biniam Girmay klarer å beholde poengtrøyen.

Dagens etappe er en fjelletappe på 177,8 km med toppavslutning. Med en andre- og to førstekategoristigninger er den ikke like hard som etappen var på søndag.

Continue reading Les vins du Tour de France 2024: 17. etappe: Saint-Paul-Trois-Chateaux — Superdévoluy

Les vins du Tour de France 2024: 16. etappe: Gruissan — Nîmes

Da ble det nok en maktdemonstrasjon fra Tadej Pogacar på søndagens etappe. Pogacar var mer enn 3 min raskere enn Marco Pantanis gamle, uoffisielle rekord opp til Plateu de Beille. 3 min 5 sek er ikke en sikker ledelse, så Tadej Pogacar har ikke vunnet Touren ennå. Det var sterkt av Tobias Halland Johannesen å komme inn til 11. plass på en så hard etappe.

Første dag etter andre hviledag starter med en 188,6 km lang, flat etappe. Dette er siste sjanse for spurterne. Mark Cavendish, Fernando Gaviria og Arnaud Demare klarte så vidt å komme innenfor tidsgrensen. Mark Cavendish ble hjulpet av tre andre fra sitt lag. Det viktigste målet for Astana er tydeligvis å hjelpe Mark Canedish til å vinne etapper. Fernando Gaviria og Arnaud Demare måtte visst klare seg selv. For spurterne er det viktigste å komme innenfor tidsgrensen på slike etapper. Om de har en margin på 30 sekunder eller 15 minutter spiller ingen rolle, og det er ingen grunn til å bruke mer krefter enn nødvendig. Bram Welten kom utenfor tidsgrensen, og er ute. Jeg må erkjenne at det er en syklist jeg ikke hadde hørt om før jeg sjekket listen over hvem som var ute av rittet, så jeg vet ikke stort om ham.

Continue reading Les vins du Tour de France 2024: 16. etappe: Gruissan — Nîmes

Les vins du Tour de France 2024: 15. etappe: Loudenveille – Plateu de Beille

Det er 14. juli, Frankrikes nasjonaldag. Alle franske syklister drømmer om å vinne en etappe i Tour de France på denne dagen.

I går viste Tadej Pogacar styrke og Jonas Vingegaard svakhet. Som ventet rykket Jonas Abrahamsen nedover i klatrekonkurransen. Nå blir det Jonas Vingegaard som kommer til å sykle i klatrekonkurransen.

I dag er det mer fjell. Etappen er 197,7 km lang. Etter fire første kategori stigninger, avsluttes den på Plateu de Beille, som er utenforkategori. Jeg har vanskelig for å se hvilken fransk rytter som skal kunne klare å vinne denne etappen. Jeg tror at dette blir en kamp mellom sammenlagtkandidatene. Jeg regner med at dette også blir en konkurranse mellom Tadej Pogacar og Jonas Vingegaard.

Det er siste etappe før den andre hviledagen, og her vil nok noen angripe og noen forsvare sine posisjoner.

Som navnet indikerer, så er Plateau de Beille et platå. Pyreneene består for det meste av bratte fjell. Men her er det et platå, og her er det et senter for å gå langrenn. Det er ikke imponerende for en nordmann. Men det er i alle fall noe.

En stor del av etappen går i departementet Ariège. Jeg har tidligere omtalt Ariège som departementet Bacchus glemte. Det var visstnok ganske mye vinproduksjon i området før phylloxeraen tok knekken på det meste av vinstokkene i Europa. Men områdene ble i liten grad plantet til igjen etter denne katastrofen. Ifølge fransk Wikipedia var det 16 000 hektar vinmark før phylloxeraen, men detter denne krisen var det bare 1 800 hektar igjen. Det tok seg noe opp på begynnelsen av 1900-tallet, for så igjen å gå tilbake. I 2013 fikk området klassifiseringen IGP Ariège. Jeg finner spredte artikler i enkelte lokalaviser om noen vinbønder. Men det er generelt vanskelig å finne ut noe om vinen.

Går vi til nettsidene for gastronomi i Ariege, finner vi en del om mat, men ikke noe om vin. Det er et område hvor man egentlig bare kan si at det ikke er noen interessant vin å finne. Men Touren er så ofte innom dette området, derfor gjør jeg gjerne forsøk på å finne ut om det har skjedd noe siden sist

Det finnes noen nyetablerte produsenter som satser på å vise hva området kan by på av kvalitetsvin. Men det er små produsenter, og det er ikke lett å finne denne vinen utenfor området, om i det hele tatt. Sannsynligvis må man oppsøke produsentene. Da jeg lette etter vin i dette området for rundt ti år siden kom jeg over en artikkel i magasinet l’Express om fire venner som hadde satt seg fore å revitalisere vinproduksjonen i området. De hadde etablert en abonnementsordning for sin vin. Jeg har ikke funnet ut noe mer om hvordan det har gått med dette prosjektet.

Gode restauranter kan ofte være steder å gjøre seg kjent med lokale viner. En gang vi var i Foix i Ariège spiste vi på en relativt god restaurant. Vi spiste en ørret som var fisket ikke langt fra Foix, og jeg spurte om de kunne anbefale en lokal hvitvin. De foreslo Gaillac eller Jurancon Sec, som etter min vurdering ikke er særlig lokale når man er i Foix. Det fortalte meg at her var de ikke særlig stolte av sin lokale vinproduksjon. Jeg fant en vinhandler i Foix dagen etter, og kjøpte noen flasker lokal vin. Men ikke noe av den vinen gjorde noe spesielt inntrykk. Det er fristende å si at når brukbare lokale restauranter ikke har den lokale vinen på vinkartet, da er det ikke en vin det er verdt å lete etter.

Det er tross alt Frankrikes nasjonaldag. Hvis man vil ha noe godt og relativt lokalt i glasset, vil jeg foreslå en tur østover til Limoux eller nordøstover til Gaillac. Limoux er det stedet som kan dokumentere den eldste musserende vinen. De kan dokumentere produksjon av slik vin i 1543. Jeg må innrømme at jeg har visse problemer med å akseptere det, blant annet fordi man den gangen, så vidt jeg vet, ikke hadde glassflasker. Og da må det bli vanskelig å oppbevare vinen slik at man beholder trykket.

De lager en Blancquette de Limoux Methode Ancestrale. Den er laget av druen Mauzac. Vinen tappes på flaske før den er ferdig utgjæret, og gjærer ferdig på flasken. Den blir ikke omkorket, og dermed blir ikke gjærrestene fjernet, slik man gjør i Champagne og andre steder hvor man lager musserende vin med tradisjonell metode. Denne produksjonsmetoden har igjen kommet på mote for såkalt pet-nat, vin, petillante naturale. Prosecco laget col fondo er laget på samme måten. Jeg synes at den vinen er interessant, men om jeg skal være ærlig synes jeg at musserende vin laget med tradisjonell metode, hvor gjærrestene er fjernet og vinen omkorket, er bedre. Da vil alternative være en Crèmant de Limoux, om vi holder oss i dette området.

Gaillac er et av flere områder som hevder å være stedet hvor man først begynte å produsere musserende vin. Men i motsetning til Limoux, kan de ikke dokumentere en like tidlig produksjon. Derfra kan man også få en vin laget av Mauzac med det som de i Limoux kaller Methode Ancestrale. Men i Gaillac kaller de metoden Methode Gaillac. Men jeg foretrekker som nevnt en crèmant, laget med tradisjonell metode.

Om ikke det er vin, så er det visst flere minraler i Pyreneene enn hva jeg var klar over. Da jeg var med på å skrive boken Den store el-bilbløffen lærte jeg mye om alle de sjeldne mineralene og metallene som brukes i alt vi omgir oss med oss av elektronikk, og ikke minst i batterier. Og om den mildt sagt tvilsomme utvinningen av slike mineraler med mye barnearbeid og store naturødeleggelser. Om mineraler fra Pyreneene brukes i slike sammenhenger, vet jeg ikke noe om. Igjen må vi gå til geologene for å få vite mer om mineralutvinningen her.

Etter denne etappen kommer Tourens andre hviledag. Vi har i år en avslutningsuke som ligner mer på det som pleide å være avslutningen av Giro d’Italia før de gikk over til å ha en “Tour de France” avslutning i Roma: Det er én spurtetappe igjen (tirsdag). Avslutningsetappen er en knallhard tempoetappe, og ikke noe som ligner spurternes prestisjeetappe i Paris. De som konkurrerer om poengtrøyen, må selvfølgelig fullføre. Men mange er helt ute av den konkurransen, og har heller ikke stort å bidra med for å hjelpe sine kapteiner på de gjenværende klatreetappene. Det kan bli interessant å se hvor mange som på hviledagen begynner å merke noen gamle skader, som gjerne vil være ordentlig restituert til OL, osv, og derfor velger å stå av, og hvor mange som vil henge med helt til Nice.

Jeg tar også pause mandag, og er tilbake tirsdag.

Hvordan finne de beste, franske vinene?

Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.

Hvis man vil stu­dere i detalj franske (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinat­las jeg har sett. Det har detal­jerte kart over alle vin­om­rå­der, med opp­lys­nin­ger om geo­logi og jords­monn, klima, druer og selv­føl­ge­lig vinen. Dette atla­set har vært min hoved­re­fe­ranse til denne og tid­li­gere årgan­ger av Les vins du Tour de Frace. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det siste vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter til­sva­rende atlas for andre vik­tige vin­land, men har ennå ikke fun­net noen.

Kjøp fra

2916231226Et annet vinat­las for Frank­rike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vig­nob­les de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.

Kjøp fra

Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.

Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.

Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man må gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hver år, og det er 2024-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.

Le Guide des Meilleurs vins de France

Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Årets utgave omfatter 1230 produsenter og 7400 viner.

Kjøp den fra

Le Guide Hachette des vins

For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. Den innholder omtale av flere viner enn Le Guide des Meilleurs vins de France, i denne utgaven 35 000 viner.

Kjøp den fra

Guides des vins. Bettane + Desseauve

Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.

Kjøp den fra

Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke.

Guider til rimeligere viner

Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. Men hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.

Noen vinmagasiner

I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.

Les vins de Tour de France 2024

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Les vins du Tour de France 2024: 14. etappe: Pau — Saint-Lary-Soulan Pla d’Adet

Det ble en ganske underholdende etappe i går også. Jonas Abrahamsen synes nærmest ustoppelig når det gjelder viljen og evnen til å gå i brudd. Men Jasper Philipsen var raskest på slutten. Tross innsatsen, så fikk ikke Jonas Abrahamsen med seg noen klatrepoeng.

Dagens etappe er en 151,9 km lang fjelletappe med toppavslutning. Rytterne skal over Tourmalet, før de skal over en andre kategori, og så avsluttes det hele på Soulan Pla d’Adet, som er utenfor kategori.

Dette blir nok siste dagen vi ser Jonas Abrahamsen i klatretrøyen. Det er mange klatrepoeng å hente på dagens etappe. Jeg regner med at Jonas Vingegaard vil gå forbi Jonas Abrahamsen, slik at det enten blir han eller Tadej Pogacar som vil ha klatretrøyen på den neste etappen, avhengig av hvem som kommer til å lede og sykle i gult etter dagens etappe. Det er i grunnen like greit. Jeg har alltid syntes at det ser litt dumt ut når den som har klatretrøyen ikke klarer å henge med når man virkelig begynner å klatre.

Continue reading Les vins du Tour de France 2024: 14. etappe: Pau — Saint-Lary-Soulan Pla d’Adet

Les vins du Tour de France 2024: 13. etappe: Agen — Pau

Det ble en ganske spennende etappe i går også. Jonas Abrahamsen er ustoppelig. Først lå han lenge i brudd og tok alle de tre klatrepoengene, og likevel var han med og strakk ut feltet før spurten. Nå er Abra à poeng med Tadej Pogacar i klatrekonkurransen, men Pogacar er foran fordi han har poeng på høyere klassifiserte stigninger. Biniam Girmay to sin tredje etappeseier, og det ble nok en nesten til Alexander Kristoff, skjønt han endte på 4. plass etter at Mark Cavendish og Arnaud Démare ble diskvalifisert fra etappen etter uryddig sykling i spurten. Det ble brutalt for Primoz Roglic. Kommentorene sier at han selv og laget ikke plasserer seg noe godt, og at de er dermed er utsatt for velt. Jeg kan ikke nok om sykkel til å ha noen egen mening om akkurat det.

Dagens etappe er 165,3 km lang og flat. Den er litt småkupert. I morgen møter rytterne fjell for alvor, så da kan det tenkes at en del lag velger å spare litt krefter, slik at et brudd får gå inn. I dag er det mulig å få to klatrepoeng, men de er i siste delen av etappen. Jonas Abrahamsen må være i brudd for å få et av dem og går forbi Pogacar. Men han klarer uansett ikke å beholde den etter morgendagens etappe.

Continue reading Les vins du Tour de France 2024: 13. etappe: Agen — Pau