Tag Archives: Featured

Henrik Asheims våte drøm om å spre det glade budskap gjennom opptak av forelesninger

Forsk­nings- og høy­ere utdan­nings­mi­nis­ter Hen­rik Asheim har under pre­sen­ta­sjon av utkast til nytt parti­pro­gram for Høy­re lagt fram drøm­mer om at opp­tak av alle fore­les­nin­ger skal gjø­re fritt til­gjen­ge­lig på net­tet. Slik skal han spre kunn­skap og de gla­de bud­skap til fol­ket. Vi som har levd en stund har sett det­te man­ge gan­ger før, i uli­ke for­kled­nin­ger. New skin for the old cere­mo­ny.

Går vi til­ba­ke til 1990-tal­let var “fjern­un­der­vis­ning” det man skul­le sat­se på. Man skul­le kun­ne sit­te i hver sin avkrok og føl­ge under­vis­ning på uni­ver­si­tets­nivå. Nå had­de vi en form for fjern­un­der­vis­ning len­ge før det­te. Det kal­les lære­bø­ker. Det var også brev­sko­ler, men ikke på uni­ver­si­tets­nivå. I Stor­bri­tan­nia har man len­ge hatt Open Uni­ver­sity. Men vi har ikke hatt noe til­sva­ren­de i Nor­ge.

Tek­no­lo­gi­en gjor­de sitt inn­tog, og det kom sta­dig nye kles­drak­ter som den­ne fjern­un­der­vis­nin­gen kun­ne ifø­res. Noen hus­ker kan­skje Jag­lands etter­ut­dan­nings­re­form. Den falt også gans­ke flatt til jor­den.

MOOC fikk en entu­si­as­tisk mot­ta­gel­se, helt til man for­søk­te det i prak­sis. Vel­dig man­ge var inter­es­sert, svært få gjen­nom­før­te og nes­ten ingen tok eksa­men. Det var dyrt å pro­du­se­re, og ga i prak­sis ingen resul­ta­ter.

Con­ti­nue read­ing Hen­rik Asheims våte drøm om å spre det gla­de bud­skap gjen­nom opp­tak av fore­les­nin­ger

Fuck politiet. Om kameler, SIAN og Arina. Politiet og ytringsfrihet

Halv­par­ten av vold­tekts­sa­ke­ne lig­ger minst en måned uten etter­forsk­ning”, var en av nyhe­te­ne jeg våk­net til i dag (som har blitt til i går innen det­te pub­li­se­res). Vi har også nylig sett at poli­ti­et har brukt sto­re res­sur­ser på å beskyt­te eks­tre­mis­te­ne i SIAN. De hev­der at de beskyt­ter ytrings­fri­he­ten. Vi kun­net nylig lese at 16 år gam­le Ari­na har blitt utsatt for truse­ler etter to SIAN-kri­tis­ke kro­nik­ker. Jeg skul­le gjer­ne ha visst hva poli­ti­et gjør for å beskyt­te Ari­nas ytrings­fri­het. Hen­nes ytrings­fri­het er minst like vitig som SIANs ytrings­fri­het.

I Kris­tian­sand har rap­pe­ren som kal­ler seg Kame­len blitt dømt for blant annet å ha sagt “fuck poli­ti­et” under en kon­sert. Jeg vet ikke om det er slik at poli­ti­et ikke for­sva­rer ytrings­fri­he­ten i Kris­tian­sand, eller om det bare er slik at de ikke vil for­sva­re ytrings­fri­he­ten til rap­pe­re og and­re som poli­ti­et mis­li­ker. Dom­men fra Kris­tian­sand ting­rett, TKISA-2020–87534, er til­gjen­ge­lig fra Lov­data. Enn så len­ge er dom­men til­gjen­ge­lig på deres gra­tis­si­der.

I Kris­tian­sand bruk­te poli­ti­et sto­re res­sur­ser på å ver­ne ytrings­fri­he­ten til nyna­zis­ter, rasis­te­ne i SIAN osv. Men ytrin­ger ret­tet mot poli­ti­et, det vil man ha seg frabdt i sør­lands­byen.

Con­ti­nue read­ing Fuck poli­ti­et. Om kame­ler, SIAN og Ari­na. Poli­ti­et og ytrings­fri­het

Innføring i opphavsrett — Del 8 og 9, bearbeidelser, inspirasjonsverk og plagiat. Spilleliste

Jeg reg­ner med at YouT­ube vil blok­ke­re man­ge av mine musikk­si­ta­ter i den­ne vidoefore­les­nin­gen. Der­for har jeg laget den­ne spille­lis­ten med det jeg har sitert fra. Den ver­sjo­nen som er til­gjen­ge­lig for stu­den­ter som føl­ger kur­set RINF 1200 opp­havs­rett og beslek­te­de ret­tig­he­ter, har ikk evært utsatt for YouT­u­bes algo­rit­me­styr­te sen­sur, så der er alle musikk­si­ta­ter med.

Hva som blir og hva som ikke blir blok­kert, er helt ufor­ut­sig­bart. Man får bare inklu­de­re det man øns­ker å ha med, og se hva som skjer. Den­ne gan­gen ble Led Zep­pe­lin, Simp­le Minds og Josh Gro­ban blok­kert, men f.eks ikke Bob Dylan, John­ny Cash eller Rol­ling Sto­nes.

Noe er blok­kert i noen land, slik at i alle fall del to av den­ne fore­les­nin­gen er blok­kert i Dan­mark, Japan og Tysk­land. Hvor­for, aner jeg ikke.

Jeg har bare tatt med eksemp­ler som ble blok­kert av YouT­ube, og som der­for er redi­gert ut i YouT­ube-ver­sjo­nen av dis­se fore­les­nin­ge­ne.

Con­ti­nue read­ing Inn­fø­ring i opp­havs­rett — Del 8 og 9, bear­bei­del­ser, inspi­ra­sjons­verk og pla­giat. Spille­lis­te

Les vins du Tour de France 2020. 21. etappe: Mantes-la-Jolie > Paris Champs-Élysées

For en avslut­ning, for et dra­ma og for en syk­list! Jeg had­de ikke trodd at de skul­le bli en så spen­nen­de avslut­ning. Tadej Poga­car har ennå ikke fylt 22, han fyl­ler 22 i mor­gen, man­dag. I så ung alder vin­ner han gårs­da­gens tempo­etap­pe og sel­ves­te Tour de Fran­ce, og når han vin­ner i så ung alder får han også den hvi­te ung­dom­støry­en. Som om ikke det var nok, vant han også klatre­trøy­en. Jeg har ikke hele Tour de Fran­ce his­to­ri­en i hodet, men jeg har for­stått det slik at han er den yngs­te vin­ne­ren. Nå mang­ler det bare at laget, UAE, kro­ner det hele med at Alekxan­der Kristoff vin­ner dagens etap­pe i Paris.

Pri­mož Rog­lic har også gjort en for­mi­da­bel inn­sats. Jeg mer­ket meg at han etter å ha inn­sett neder­la­get, var en av de førs­te til å gra­tu­le­re Tadej Poga­car. Jeg har ikke grans­ket opp­tak av det­te. Men for meg så ikke det­te ut til å være en høf­lig­hets­gra­tu­la­sjon. Det så fak­tisk ut som en hjert­lig gra­tu­la­sojn, hvor han i neder­la­gets øye­blikk var i stand til å gjle­de seg over sin unge lands­manns suk­sess.

Nå er det fina­len i Paris. Alt er i prak­sis avgjort, bort­sett fra spur­ter­nes pre­sti­sje­opp­gjør om å vin­ne den­ne etap­pen, anta­ge­lig­vis det gje­ves­te en spur­ter kan vin­ne.

Avslut­nin­gen i Paris er tra­di­sjon, og “la même procé­dure que cha­que année”. Etap­pen star­ter et sted uten­for Paris, og den er real­tivt kort: 122 km, som er mer enn langt nok for de fles­te av oss. For noen år siden ble avslut­nings­etap­pen kor­tet ned fra van­lig etap­pe­leng­de, slik at parade­de­len av etap­pen ble kor­te­re. Det er hyg­ge­lig å se ryt­ter­ne skå­le i champag­ne, syk­le i foto­venn­li­ge for­ma­sjo­ner, osv. Men det er greit at det­te ikke varer for len­ge. Selve kon­kur­ran­sen star­ter når de kom­mer inn på Rue de Rivo­li, og de syk­ler 10 run­der opp Champs Elys­ses til Etoi­le (Tri­umf­buen), ned igjen til Place de la Concor­de, rundt og under Tui­leri­par­ken, opp til der hvor det står en sta­tue av Jean d’Arc, og inn igjen på sam­me run­den i Rue de Rivo­li.

Korona­pan­de­mi­en har gjort at jeg ikke har fått besøkt Paris i år, men ut fra bil­der jeg har sett er Rue de Rivo­li nå en nær­mest bil­fri syk­kel­ga­te. I Paris har man som ett koro­na­til­tak sat­set mer på syk­kel. Noe slikt har vi dess­ver­re ikke sett i Nor­ge. Men nok om det.

Starts­te­det for avslut­nings­etap­pen varie­rer. I dag star­ter etap­pen i Man­tes-la-Jolie, vest for Paris og har kurs øst-syd-øst, slik at den går litt syd for Paris, før den drei­er inn mot Paris og de avslut­ten­de run­de­ne.

Île de Fran­ce, som er regio­nen Paris er en del av, er ikke først og fremst kjent for sin vin, for å si det for­sik­tig. Men noe vin dyr­kes det også her. Det er for det mes­te små pro­du­sen­ter, og vine­ne er ofte mest en kurio­si­tet.

Det mes­te av avslut­nings­etap­pen går i depar­te­men­tet Yve­li­n­es, før den kom­mer inn til Paris. Selve Paris er det som lig­ger innen­for ring­vei­en Peri­phe­ri­que. For­ste­de­ne uten­for lig­ger i and­re depar­te­men­ter. Vin fra Yve­li­n­es fikk IGP-sta­tus i febru­ar 2020. Det er tre hek­tar i Dav­ron som har fått den­ne sta­tu­sen, om jeg har opp­fat­tet det rett. Dagens etap­pe pas­se­rer det­te områ­det etter ca 20 km, 6–7 km etter dagens enes­te kate­go­ri­ser­te stig­ning. I Dav­ron dyr­kes mer­lot, pinot noir, char­don­nay og che­nin. 2020-årgan­gen vil bli den førs­te vinen her­fra med IGP-sta­tus.

Syk­lis­te­ne skal for­bi Ver­sail­les, og da kan vi ta med vin dyr­ket i Ver­sail­les hager. Om jeg har for­stått det rett, så er vin­stok­ke­ne plan­tet i det som var Marie Antoi­net­tes hager. Det dyr­kes Mer­lot. Den førs­te vinen her­fra, i alle fall i moder­ne tid, ble tap­pet i 2006. Men det er bare to mål vin­mark. I 2006 ble det pro­du­sert ca 200 flas­ker á 50 cl. Jeg tror det­te er en vin som det er vans­ke­lig å få tak i, og jeg vil anta kurio­si­tets­fak­to­ren gjør at den er vel­dig over­pri­set i for­hold til vin­kva­li­te­ten.

Hol­der vi oss til kjen­te viner, er det champag­ne som er Paris’ vin. Vin­mar­ke­ne i Champag­ne begyn­ner ca 50 km øst for Paris.

Champag­ne pro­du­se­res av tre dru­er. To røde: Pinot Noir og Pinot Meuni­er, og en hvit: Char­don­nay. Pinot Noir og Char­don­nay reg­nes som de edle av dis­se dru­ene. Pinot Meuni­er tåler kul­de bed­re, og dyr­kes sær­lig i Vallé de Mar­ne, hvor det kan være gans­ke kjø­lig. De to byene Reims og Éper­nay blir ikke eni­ge om hvil­ken av dem som er den egent­li­ge champagne­ho­ved­sta­den. Jeg skal ikke ta stil­ling i akku­rat det spørs­må­let. Mon­tag­ne de Reims, som lig­ger mel­lom de to byene, er hoved­om­rå­det for dyr­king av pinot noir.

Côte des Blancs, syd for Eper­nay, er hoved­om­rå­det for char­don­nay.

Far­gen sit­ter i drue­skal­le­ne. Hvis man siler vekk skal­le­ne før gjæ­rin­gen, får man en hvit vin, selv om den er laget av røde dru­er. En champag­ne laget bare med hvi­te dru­er, alt­så char­don­nay, kal­les en blanc de blancs. En vin laget bare av røde, eller svar­te dru­er, kal­les Blanc de noirs, hvit av svar­te. Det kan være både Pinot Noir og Pinot Meuni­er, men som regel vil det være Pinot Noir. Sam­men­lig­ner man en blanc de noirs med en blanc de blancs, kjen­ner man at det i blanc de noirs er en smak av røde bær. En blanc de blancs er van­lig­vis fris­ke­re og let­te­re.

I Champag­ne er det van­lig å pro­du­se­re alt som en hvit vin, både av røde og hvi­te dru­er. Rosé champag­ne lages van­lig­vis ved at det til­set­tes litt rød vin i den hvi­te vinen. Vinen gjæ­res som en stil­le vin, og lag­res med gjær­res­te­ne (sur lie) i minst 15 måne­der, ofte len­ger. Den til­set­tes så litt søt drue­most, og gjæ­rer på nytt i flas­ke­ne. Det er det­te som gir kull­syre og bob­ler i vinen. Når den er fer­dig gjæ­ret, ven­des og rote­res flas­ke­ne lang­somt, slik at de til slutt står med top­pen ned, og alle gjær­res­ter sam­ler seg som en propp i hal­sen. Den­ne fry­ses ned, flas­ken åpnes og prop­pen sky­tes ut, flas­ken etter­fyl­les med litt most (eller kan­skje vin, jeg er fak­tisk ikke sik­ker), før den kor­kes med den kjen­te champagne­kor­ken, eti­ket­te­res og lag­res ytter­li­ge­re en stund, før den er klar til å sen­des ut på mar­ke­det.

De fles­te champag­ner er en cuvée, en blan­ding av viner laget på de tre dru­ene. Å lage en god cuvée kre­ver erfa­ring og dyk­tig­het. Man blan­der stil­le viner, og man må kun­ne for­ut­se hvor­dan vinen vil være etter å ha gjæ­ret en gang til og har fått bob­ler, og litt høy­ere alko­hol­styr­ke.

Man­ge av de sto­re champagne­hu­se­ne kjø­per dru­er fra uli­ke drue­pro­du­sen­ter, og de har som mål at deres cuvée skal sma­ke mest mulig likt fra år til år. En Moët & Chan­don Brut Impe­ri­al skal sma­ke som Moët & Chan­don Brut Impe­ri­al, uav­hen­gig av i hvil­ket år den er pro­du­sert. Årgangs­champag­ne pro­du­se­res bare i sær­lig gode år.

Det pro­du­se­res også en stil­le vin i Champag­ne, Coteaux Champe­nois. Jeg kjøp­te en gang en hvit Coteaux Champe­nois laget av char­don­nay. Det blir sann­syn­lig­vis med den­ne ene gan­gen. Vinen var god den, men alt­for dyr — ca 450 kr for en flas­ke. Man kan få en mye bed­re char­don­nay til 450 kr.

Vi har de sene­re åre­ne sett en trend hvor drue­pro­du­sen­te­ne vil lage deres egen vin, den sam­me utvik­lin­gen som vi har sett i man­ge and­re vin­om­rå­der. Jeg hen­ter er inn en utta­lel­se fra Oli­vi­er Jul­li­en, en av de leden­de vin­pro­du­sen­te­ne i Lan­gue­doc: Når man har gjort alt hva man kan for å dyr­ke dru­er av best mulig kva­li­tet, da vil man ikke se at de blan­des med dru­er fra and­re pro­du­sen­ter. Den­ne tren­den er mest tyde­lig i Côte du Bar, lengst syd i Champag­ne. Men vi ser det i hele Champag­ne. Det vil bli inter­es­sant å se hvor­dan de sto­re champagne­hu­se­ne vil bli påvir­ket av at noen av de frems­te drue­dyr­ker­ne går over til å pro­du­se­re sin egen champag­ne.

Tour de Fran­ce avslut­tes van­lig­vis i juli, at da plei­er min anbe­fa­ling å være en blanc de blancs. Den har en frisk­het som gjør at den pas­ser godt på var­me som­mer­da­ger. Nå som avslut­nin­gen først er i slut­ten av sep­tem­ber, kan det være grunn til å bry­te den tra­di­sjo­nen, og prø­ve en blanc de noirs. Et koope­ra­tiv som heter Mail­ly, som lig­ger i land­byen Mail­ly i Mon­tag­ne de Reims, pro­du­se­rer champag­ne kun med dru­er fra Grand Crus vin­mar­ke­ne i områ­det. De har en utmer­ket Blanc de Noirs. Til å være en grand cru champag­ne er den rela­tivt rme­lig, den kos­ter 460 kr på Vin­mono­po­let.

Vi avslut­ter det­te mer­ke­li­ge årets utga­ve av Tour de Fran­ce her. Men vi møtes snart igjen “i Ita­lia” når et enda mer for­sin­ket Giro d’I­ta­lia star­ter 3. okto­ber.

Jeg håper at vi i 2021 i alle fall vil være nær­me­re en nor­mal­til­stand, med Tour de Fran­ce i hoved­sak i juli. Pla­nen var i utgangs­punk­tet at Touren skul­le star­te i Køben­havn. Men det var noe med et utsatt OL og EM i fot­ball eller noe slikt, som gjor­de at det­te vil­le bli vans­ke­lig for Køben­havn. Star­ten i Køben­havn er defor utsatt til 2022, mens star­ten i 2021 vil være i Brest i Bre­tag­ne. Touren for 2021 skal pre­sen­te­res 29. okto­ber. Det vi vet er at Bre­tag­ne ikke er noe vin­om­rå­de, så det kom­mer til å bli øl og cider til star­ten av Tour de Fran­ce 2021. I sin pre­sen­ta­sjon av Brest og Bre­tag­ne som Grand Depart 2021 skri­ver Tour de Fran­ce at det sies at når det blå­ser er det ingen som navi­ge­rer uvæ­ret bed­re enn bre­to­ner­ne.

I Bre­tag­ne snak­ker noen, men sta­dig fær­re bre­tonsk, som er et kel­tisk språk. Det kom­mer vi sik­kert også til å kom­me til­ba­ke til i 2021. Men med arran­gø­rens utsagn om vind og navi­ge­ring, synes jeg det pas­ser å avslut­te årets serie med en bre­tonsk sang om tre unge sjø­menn som skal sei­le til New­found­land, og der møter selv­føl­ge­lig igjen en dame som de har møtt før. “Tri Mar­to­lod”, her frem­ført av den bre­tons­ke san­ge­ren og musi­ke­ren alan Sti­vell. Jeg har inn­trykk av at den­ne har blitt en slags uof­fi­si­ell bre­tonsk nasjo­nal­sang.

Tour de France 2020

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Les vins du Tour de France 2020. 20. etappe: Lure > La Planche des Belles Filles

Det ble nok en dag hvor det er dej­lig å være dansk. Det var nok en flott sei­er av Søren Kragh Ander­sen. Jeg skul­le så gjene ha sett Edvald Boa­sson Hagen i tet­grup­pen. Men han er dess­ver­re ikke hva han en gang var.

I dag skal alt avgjø­res. Det er en 36 km tempo­etap­pe, som avslut­ter opp La Plan­che des Bel­les Fil­les. Jeg har skre­vet før at jeg kan more meg over steds­navn, som Tul­le som vi har vært inn­om tid­li­ge­re. I dag star­ter etap­pen fra Lure, og det er ikke noe tull — det­te er ingen lure­etap­pa.

Det­te har på så man­ge måter vært en mer­ke­lig Tour de Fran­ce, ikke bare på grunn av korona­pan­de­mi­en. Etap­pe­ne lig­ner i alle fall ikke på noe jeg kan hus­ke. Sli­ke lan­ge ritt avgjø­res i fjel­le­ne og på tempo­etap­pe­ne. Det er på dis­se etap­pe­ne det er mulig å vin­ne tid. Man kan tape tid på and­re etap­per, f.eks. ved å kom­me på feil side hvis fel­tet split­tes i side­vind. Det har vært mye fjell i årets utga­ve av Touren. Men det­te er førs­te og enes­te tempo­etap­pe. Og det er atpå til en klatre­tem­po. Pro­fi­len er slik:

Jens Voigt kal­te en gang sli­ke tempo­etap­per for “semi rest-day”. De som har sam­men­lag­t­am­bi­sjo­ner må sat­se mak­si­malt. Noen typis­ke tempo­spe­sia­lis­ter har ambi­sjo­ner om etappe­sei­er. På en indi­vi­du­ell tem­po er alle over­latt til seg selv. Hjelpe­ryt­ter­ne kan ikke hjel­pe sine kap­tei­ner, og har selv ikke så mye å syk­le for. Deres opp­ga­ve er stort sett å kom­me gjen­nom på ansten­dig vis og innen­for tids­gren­sen. I år skil­ler det vet start bare 2 poeng på klatre­trøy­en. Dagens tempo­etap­pe avslut­tes opp det som er klas­si­fi­sert som en første­ka­te­go­ri stig­ning. Her skal det deles ut ti klatre­po­eng til vin­ne­ren, og der­et­ter 8, 6, 4, 2 og 1 til de fem nes­te. Så her må vi reg­ne med at noen vil sat­se.

Etter det jeg har fått opp­lyst, deles poen­ge­ne ut til de som er ras­kest fra bun­nen av bak­ken og opp. Jeg synes det vir­ker mer­ke­lig, og ikke som noen god ord­ning. Det vil opp­ford­re de som kjem­per om klatre­trøy­en, men ikke om en plass i sam­men­dra­get, til å syk­le rolig til bun­nen av bak­ken, for så å sat­se mak­si­malt opp bak­ken.

Slik seson­gen har vært, har ikke jeg noen over­sikt over hvil­ke ryt­te­re som er tro­en­de til å sat­se på etappe­sei­ere her. Tony Mar­tin var i alle fall en typisk tempo­spe­sia­list. Men han har ikke vært noen god klat­rer, så dagens tem­po pas­ser nep­pe for ham. Pri­moz Rog­lic og Tom Dumou­lin er beg­ge både gode på tem­po og gode til å klat­re. På en tempo­etap­pe må man fin­ne sitt eget tem­po. Det bør pas­se en “die­sel­klat­rer” som Tom Dumou­lin, som ikke er så god på kraf­ti­ge rykk og ras­ke aksel­le­ra­sjo­ner i bak­ke­ne, men som er god til å hol­de et jevnt, høyt tem­po. Men alle de tre jeg nå har nevnt, syk­ler på sam­me lag. Jeg skul­le gjer­ne sett Richie Por­te vin­ne den­ne etap­pen, men jeg vet ikke om han er god no.

Jeg kom­men­te­re til etap­pe 12 steds­nav­net “Tul­le”. I dag er det en lure­etap­pe som star­ter i “Lure”.

Arran­gø­re­ne av Tour de Fran­ce har tid­li­ge­re, jeg tror det var i 2012, hev­det at mål­ste­det La Plan­che des Bel­les Fil­les har navn etter at dalens kvin­ner for­søk­te å flyk­te fra vikin­ge­ne som inva­der­te områ­det på 1400-tal­let. Vikin­ge­ne får skyl­den for mye, mye mer enn de har for­tjent. Vikin­ge­ne har for en stor del fått sin his­to­rie skre­vet av sine fien­der. Jeg har ald­ri hørt om at de også gikk opp i fjell­om­rå­de­ne så langt inne i Frank­ri­ke. Det er van­lig å reg­ne at viking­ti­den slut­tet ca 1050. Noen vil tid­fes­te det mer pre­sist og si at viking­ti­den end­te ved sla­get ved Has­tings i 1066. Viking­ti­den var­te i alle fall ikke til ut på 1400-tal­let. I føl­ge fransk Wiki­pe­dia har ste­det navn etter en epi­so­de i 30-års­kri­gen i 1635, der kvin­ne­ne flyk­tet fra svens­ke sol­da­ter. Jeg hol­der meg til at vi kan skyl­de på svens­ke­ne. Nå er det den­ne his­to­ri­en arran­gø­ren også for­tel­ler. Rik­tig­nok tid­fes­ter de det til 1636, men et år fra eller til spil­ler ingen rol­le. Det var i alle fall damer som flyk­tet fra svens­ke­ne!

Under søking etter infor­ma­sjon kom jeg over noe de kal­ler vin bleu, alt­så blå vin. Den lages på dru­ene Ober­lin og Kuhl­mann, som beg­ge er ukjen­te for meg. Man har søkt om beskyt­tel­se for den­ne vinen, men jeg har ikke sett at de har fått det ennå. Pro­duk­sjo­nen er liten, ca 10.000 liter per år. Det er nep­pe let­te å fin­ne den uten­for sitt loka­le områ­de. Jeg har ver­ken sett eller smakt den­ne vinen. Ut fra det jeg kla­rer å fin­ne ut, ser det ut som om de har fått vare­merke­be­skyt­tel­se, men ikke opp­rin­nel­ses­be­skyt­tel­se. Nes­te gang jeg måt­te være i områ­det, vil jeg se om jeg kan sma­ke den vinen.

Vi er i depar­te­men­tet Hau­te-Saô­ne, i det IGP-klas­si­fi­ser­te vin­om­rå­det Fran­che-Com­té Haut Saô­ne. De pro­du­se­rer rød, hvit og rosé­vin, så mye mer har jeg ikke klart å fin­ne ut om den vinen.

Mål­gang er på top­pen av vos­ges-mas­si­vet. Områ­de­ne Alsa­ce og Lor­rai­ne har gjen­nom his­to­ri­en veks­let mel­lom å høre til Frank­ri­ke og Tysk­land. Vi kan ikke ta alt. Etter den fransk-tys­ke, eller kan­skje hel­ler fransk-prøy­sis­ke kri­gen i 1871 måt­te Frank­ri­ke over­late Alsa­ce og Lor­rai­ne til Tysk­land. Etter førs­te ver­dens­krig ble det igjen en del av Frank­ri­ke. Det var okku­pert av Tysk­land under and­re ver­dens­krig, men ikke annek­tert. Top­pen, omtrent der ryt­ter­ne går i mål, var fra 1871 til 1918 gren­sen mel­lom Frank­ri­ke og Tysk­land.

Skal vi fin­ne inter­es­sant vin, må vi tril­le ned på and­re siden og dra litt nord­over, til Alsa­ce. Jeg vil ikke gå i detal­jer, det får ven­te til touren en gang går gjen­nom Alsa­ce. Men når vi først er på dis­se kan­ter, kan vi ta en liten tur.

Det er fint å syk­le i Alsa­ce, og det går utmer­ket godt å kom­bi­ne­re syk­kel­tu­rer med besøk hos vin­pro­du­sen­ter, vin­sma­king osv.

Col­mar er et utmer­ket utgangs­punkt om du vil kom­bi­ne­re syk­kel og vin i Alsa­ce. Ved å ha Col­mar som base, kan du ta man­ge dags­tu­rer ut i vin­om­rå­de­ne.

Med vak­re Col­mar som utgangs­punkt, kan man fin­ne man­ge små og roman­tis­ke byer med gode vin­pro­du­sen­ter.

Alsa­ce lig­ger len­ger sør enn Rhein­gau og Mosel. Der­for mod­nes dru­ene bed­re, og man har ikke hatt det sam­me pro­ble­met med mang­len­de suk­ker som len­ger nord, og man har pro­du­sert tørr ries­ling len­ger enn man har gjort i Tysk­land. Etter at jeg gikk lei den halv­tør­re, tys­ke vinen, valg­te jeg stort sett Alsa­ce når jeg skul­le ha ries­ling. Men nå har også tys­ker­ne lært å lage tør­re viner. Jeg er i ferd med å gjen­opp­da­ge den tys­ke vinen.

I Alsa­ce lages det også mye hvit­vin av Pinot Gris, og ikke minst av Gewurz­tra­mi­ner, som er en blomst­ren­de og sær­pre­get vin . De lager også noe rødvin av Pinot Noir, og en utmer­ket Cré­mant d’Alsace.

Tour de France 2020

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Les vins du Tour de France 2020. 19. etappe: Bourg-en-Bresse > Champagnole

Ikke over­ras­ken­de ble det en hef­tig etap­pe i går. Det var flott kjørt av Ine­os-Gre­na­diers med dob­belt­sei­er. Synd at Mark Hir­schi falt og der­med falt ut av fina­len. Rictche Por­te var igjen utsatt for uhell med punk­te­ring på kri­tisk tids­punkt, og ingen meka­ni­ker med et hjul der han skul­le ha stått.

I dag er det sis­te “fla­te” etap­pe før fina­len i Paris. Skjønt helt flat er den ikke. Men sam­men­lig­net med det ryt­ter­ne har vært gjen­nom de sis­te dage­ne, er det gans­ke flatt. 166,5 km med litt opp og ned, men ingen sto­re klatreutord­rin­ger.

Spørs­må­let nå er hvem som har noen kref­ter igjen etter fle­re har­de dager. Kan­skje noen ser en mulig­het for at et brudd kan gå inn. De med sam­men­lag­t­am­bi­sjo­ner vil sann­syn­lig­vis sat­se på en rolig dag for å lade opp til mor­gen­da­gens vik­ti­ge tempo­etap­pe.

På dagens etap­pe må vi star­te med mat. Etap­pen star­ter i Bres­se, som er kjent for sin kyl­ling. Bres­se-kyl­lin­gen er Frank­ri­kes, og der­med kan­skje også ver­dens bes­te. Så dagens hoved­rett kan gjer­ne være kyl­ling. Da jeg søk­te etter opp­da­tert infor­ma­sjon, fant jeg man­ge pro­du­sen­ter i USA som hev­det å pro­du­se­re Bres­se-kyl­ling, og det så ut som om man beteg­net Bres­se som en kyl­lingra­se, og det er en kyl­lingra­se som heter Bres­se Gau­loi­se. Men orden­lig Bres­se-kyl­ling kom­mer fra det områ­det hvor man star­ter i dag.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2020. 19. etap­pe: Bourg-en-Bres­se > Champag­no­le

Les vins du Tour de France 2020. 18. etappe: Méribel > La Roche-sur-Foron

Ikke uven­tet ble det en hef­tig avsl­ur­ning på gårs­da­gens etap­pe. Intet er avgjort, men det skal bli vans­ke­lig å få den gule trøy­en av Pri­moz Rog­lics skuld­re.

I dag er det sis­te etap­pe i Alpe­ne. Etap­pen er 168 km lang. Her er det mer enn nok av fjell. Men de sis­te snaut 20 km går i hoved­sak ned­over. Vi har sett at det er mulig å tape tid også utfor, men de som lig­ger best an i sam­men­dra­get har stort sett også vist seg å være gode utfor­kjø­re­re. Det blir i alle fall en helt annen type avslut­ning enn den vi had­de i går. En sag­tak­ket etap­pe med har­de stig­nin­ger kan vise seg å bli en stor utford­ring for spur­ter­ne, i alle fall hvis det blir kjørt hard i mot­bak­ke­ne. Da kan de bli vans­ke­lig å kom­me innen­for tids­gren­sen.

Apro­pos tids­gren­sen: Jeg synes det er et frem­skritt at tids­gren­sen nå vises straks vin­ne­ren har kom­met i mål, og at det tel­les ned­over. Jeg kan ikke hus­ke å ha sett den før i år. Det er gans­ke kom­pli­sert å reg­ne ut tids­gren­sen. Jeg har noen tid­li­ge­re år for­søkt å lage et regne­ark hvor jeg kan leg­ge inn en del para­me­te­re, og få tids­gen­sen når vin­ne­ren kom­mer i mål. Men det er bed­re at vi får en offi­si­ell tid for det­te.

Her er det i bes­te fall vans­ke­lig å fin­ne vin. Hvis ryt­ter­ne had­de fort­satt litt len­ger, og kjørt ned i dalen mot nord­øst, da vil­le de ha kom­met ned til Côte d’Arve. Arve er den elven som ren­ner gjen­nom dalen, og ut i Lac Leman litt øst for Gene­ve.

Côte d’Arve er en syd­vendt skrå­ning som får mykje lys og mykje var­me, og som gjør det mulig å dyr­ke vin akku­rat her. Det pro­du­se­res mest mus­se­ren­de vin, bl.a. med den loka­le dru­en Grin­get, sam­men med la mon­deu­se blan­che, la gros­se rous­set­te og le bon blanc. Det bes­te områ­det er Ayze. Den mus­se­ren­de vinen her­fra kal­les ofte champag­ne savoy­ard, men det er selv­føl­ge­lig ikke en beteg­nel­sen pro­du­sen­te­ne får lov til å bru­ke. I områ­det lages også noe van­lig hvit­vin. Men pro­duk­sjo­nen er liten.

Tour de France 2020

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Faktsk helt feil fra faktisk.no. Gangfelt har null betydning for syklendes vikeplikt

Man­ge sprer myten om at man all­tid har vike­plikt hvis man syk­ler over et gang­felt, og at man all­tid skal gå av syk­ke­len når man krys­ser et gang­felt. Det sis­te er som regel et dår­lig råd, som vi kom­mer til­ba­ke til Den­ne gan­gen ser det ut til at det er Trygg Tra­fikk som er kil­den, slik de så ofte er når det gjel­der des­in­for­ma­sjon om syk­ling. Utryk­nings­po­li­ti­et har spredd den vide­re, og der­med bekref­tet at de hel­ler ikke kjen­ner tra­fikk­reg­le­ne — i alle fall ikke de som gjel­der folk som syk­ler. Men den­ne gan­gen har poli­ti­et fak­tisk inn­røm­met at de tok feil, noe de sjel­den gjør. Det kom­mer vi til­ba­ke til.

Nå har faktisk.no “fakta­sjek­ket” det­te, og gjen­tar i stor grad deres feil. Det de sier er fak­tisk helt feil, eller vi kan kan­skje mode­re­re oss til “fak­tisk del­vis feil”.

Alt­så: Fak­ta og/eller kon­teks taler mot påstan­den eller bru­kes feil og gir et klart mis­vi­sen­de bil­de av hel­he­ten.

Con­ti­nue read­ing Faktsk helt feil fra faktisk.no. Gang­felt har null betyd­ning for syk­len­des vike­plikt

Les vins du Tour de France 2020. 17. etappe: Grenoble > Méribel Col de la Loze

Det var en flott sei­er av Len­nard Käm­na. Fjor­års­vin­ner Egan Ber­nal har åpen­bart gitt opp tan­ken på en god sam­men­lagt­plas­se­ring i år. For ham spil­ler det vel ingen rol­le om han blir nr 12 eller 24. I går var det vel en blan­ding av å hvi­le før dag­nes og mor­gen­da­gens etap­per, og å tape så mye tid i sam­men­dra­get at han blir ufar­lig for alle med sam­men­lag­t­am­bi­sjo­ner og kan ha håp om å få kom­me med i et brudd.

Dagens etap­pe er også slik at den førs­te halv­de­len er flat, før ryt­ter­ne for to uten­for­ka­te­go­ri stig­nin­ger, av avslut­ter på den sis­te. Pri­moz Rog­lic og Jum­bo Vis­ma synes å ha god kon­troll. Men man vet ikke hva som kan skje på en etap­pe som dagens. Det bør i alle fall bli spen­nen­de.

Etap­pen går først inn­over Gré­si­vas­da­len, som vi var inn­om i går. Den er ikke så inter­es­sant at den er verdt en repri­se. Vi stop­per der­for ikke for vin­høst før vi har kom­met et styk­ke len­ger opp i dalen, omtrent på høy­de med dagens mel­lom­sprint.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2020. 17. etap­pe: Gre­nob­le > Méri­bel Col de la Loze

Les vins du Tour de France 2020. 16. etappe: La Tour-du-Pin > Villard-de-Lans

Så ble det nok en etap­pe med dob­belt slo­vensk. Etap­pen var en makt­de­mon­stra­sjon av Jum­bo Vis­ma. Når de har igjen fem ryt­te­re til det gjen­står ca ni km, og de har med tre blant topp 12 i mål på en etap­pe som det­te, da blir det ikke lett å slå dem. Egan Ber­nal er i prak­sis ute av kam­pen om å vin­ne Touren. Jeg liker å se at Richie Porte­han igjen er til­ba­ke blant de bes­te, etter de uhell han har vært utsatt for.

Etter and­re hvile­dag er det ingen “kjæ­re mor”. Nå er det rett inn i fjell. Rik­tig­nok ikke de har­des­te, men det blir ikke mye opp­var­ming før det bra­ker løs. Jeg reg­ner med at noen vil gå rett i brudd, og det vil bli kamp fram til mel­lom­sprin­ten, først og fremst mel­lom Decu­eni­nick Quick-Step og Bora Hans­grohe. Peter Sagan vil jak­te på poeng. Om Sam Ben­nett ikke hen­ger helt med på en litt kupert etap­pe fram mot mel­lom­sprin­ten, vil laget sen­de fram and­re som skal hind­re at Peter Sagan tar de poen­ge­ne. Touren er på ingen måte avgjort. Som Tadej Poga­car sa etter sin tri­umf på søn­dag: “At the moment, Rog­lic seems unstop­pab­le. But today Ber­nal cracked and may­be one day myself or Pri­moz will crack too. The­re are still a lot of opport­u­nities ahead.”

Som jeg har vært inn­om fle­re gan­ger, er det all­tid en utford­ring for oss som leter etter vin, når syk­lis­te­ne skal inn i fjel­le­ne. Skjønt Alpe­ne er ikke like vans­ke­lig som Pyre­ne­ene. Det pro­du­se­res ikke vin i fjel­le­ne. Men i Alpe­ne er det daler, og i en del av dis­se dale­ne pro­du­se­res det vin. Vinen pro­du­se­res typisk i syd­vend­te skrå­nin­ger med et guns­tig mikro­kli­ma.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2020. 16. etap­pe: La Tour-du-Pin > Vil­lard-de-Lans