Tag Archives: Featured

En dom om påkjørsel av syklist

Oslo ting­rett avsa 11. sep­tem­ber 2018 en dom etter en påkjør­sel av en syk­list i krys­set Pile­stre­det x Spor­veis­gt i Oslo, 18–034023MED-OTIR/07. Den kopi­en av dom­men som jeg har fått, er ikke ano­ny­mi­sert. Jeg har der­for så langt ikke valgt å leg­ge den ut, selv om den er mer­ket med “ingen bre­grens­nin­ger i adgan­gen til offent­lig gjen­gi­vel­se”. Dom­mer, også straffe­dom­mer, er i utgangs­punk­tet offent­li­ge doku­men­ter. Men til­tal­tes navn og adres­se, som er opp­gitt i dom­men, har etter min vur­de­ring ingen offent­lig inter­es­se.

Dom­men har fått mye medie­om­ta­le, og det er der­for ingen grunn til å leg­ge skjul på at syk­lis­ten i det­te til­fel­let var Sunni­va Gyl­ver, prest i Fager­borg kir­ke. Jeg fore­trek­ker å lese en dom før jeg kom­men­te­rer den, og vil ikke bare base­re meg på medie­om­ta­le. Hvil­ket gjør at det ofte tar litt tid før jeg skri­ver sli­ke kom­men­ta­rer. Jeg har ofte uttalt meg kri­tisk om dom­mer som gjel­der kol­li­sjo­ner mel­lom syk­list og bilist, even­tu­elt påkjørs­ler av syk­lis­ter. Ret­ten har en tendens til å iden­ti­fi­se­re seg med til­tal­te, som i Bor­gar­ting lag­manns­retts dom om bilist som kjør­te på og drep­te en syk­list i Hol­men­kol­len. Det er man­ge lik­hets­punk­ter mel­lom dis­se to sake­ne.

Con­ti­nue read­ing En dom om påkjør­sel av syk­list

Hvis man mener alvor med å prioritere fotgjengere: Gi fotgjengere grønn mann umiddelbart

Vi får ofte høre at Oslo prio­ri­te­rer tra­fi­kant­grup­pe­ne slik:

  1. Fot­gjen­ge­re.
  2. Syk­lis­ter
  3. Kol­lek­tiv­tra­fikk
  4. Nytte­tra­fikk
  5. Pri­vat­bil

Vi som gjer­ne beve­ger oss rundt i byen til fots eller med syk­kel, vet at det­te ikke er sant. Det har blitt bed­re de sene­re åre­ne, men det er langt igjen. Grunn­hold­nin­gen i tra­fikk­plan­leg­ging er fort­satt: Bilen først. Det er nær­mest som om man ser på bilen som et natur­gitt feno­men, som skal ha plass over alt. Når man sier i Oslos syk­kel­stra­te­gi at ingen skal ha mer enn 200 meter til syk­kel­til­rette­leg­ging, er det en bekref­tel­se på det­te. Man bør kun­ne syk­le fra dør til dør, på vei til­rette­lagt for syk­ling. “Natur­lo­ven” er visst at man skal kun­ne kjø­re bil fra dør til dør.

Hvis man mener alvor med å prio­ri­te­re fot­gjen­ge­re, er det ett til­tak som bør kun­ne gjen­nom­fø­res gans­ke umid­del­bart, og som ikke kan kre­ve noen form for omre­gu­le­ring:

Gi fot­gjen­ger­ne prio­ri­tet i alle kryss.

Con­ti­nue read­ing Hvis man mener alvor med å prio­ri­te­re fot­gjen­ge­re: Gi fot­gjen­ge­re grønn mann umid­del­bart

Politiet sletter VG-fotografs bilder. Uakseptabel og ulovlig sensur fra politiet.

Politi­mann slet­tet VG-foto­gra­fens bil­der fra T-bane­ulyk­ke i Oslo”, mel­der Aften­pos­ten. Det­te er etter min vur­de­ring uhjem­let, uak­sep­ta­bel og ulov­lig sen­sur fra poli­ti­ets side.

Som all­tid når det gjel­der inn­grep mot ytrin­ger, må vi star­te med Grunn­lo­ven § 100. Det er de fire førs­te led­de­ne som har inter­es­se i den­ne sam­men­hen­gen.

Ytrings­fri­het bør fin­ne sted.

Ingen kan hol­des retts­lig ansvar­lig for å ha med­delt eller mot­tatt opp­lys­nin­ger, ide­er og bud­skap med mind­re det lar seg for­sva­re holdt opp imot ytrings­fri­he­tens begrun­nel­se i sann­hets­sø­ken, demo­kra­ti og indi­vi­dets frie menings­dan­nel­se. Det retts­li­ge ansvar bør være fore­skre­vet i lov.

Fri­mo­di­ge ytrin­ger om stats­sty­ret og hvil­ken som helst annen gjen­stand er til­latt for enhver. Det kan bare set­tes klart defi­ner­te gren­ser for den­ne rett der sær­lig tungt­vei­en­de hen­syn gjør det for­svar­lig holdt opp imot ytrings­fri­he­tens begrun­nel­ser.

For­hånds­sen­sur og and­re fore­byg­gen­de for­holds­reg­ler kan ikke benyt­tes med mind­re det er nød­ven­dig for å beskyt­te barn og unge mot ska­de­lig påvirk­ning fra leven­de bil­der. Brev­sen­sur kan ikke set­tes i verk uten­for anstal­ter.”

Con­ti­nue read­ing Poli­ti­et slet­ter VG-foto­grafs bil­der. Uak­sep­ta­bel og ulov­lig sen­sur fra poli­ti­et.

Ingunn Sakshaugs tøv om syklende og fotgjengere i Oslo @Isakshaug @SimenSaetre @eriktornes @vegardvelle

Foto på top­pen: Geir Anders Rybak­ken Ørs­lien.

Grunn­løse angrep på folk som syk­ler, basert på feil­ak­tig infor­ma­sjon og med uhold­ba­re fakta­på­stan­der, er en egen leser­brev­sjan­ger. Redak­tø­rer synes åpen­bart at det er godt stoff, siden de pub­li­se­rer det­te helt ukri­tisk. Folk må gjer­ne ha sine menin­ger om folk som syk­ler og har sin ful­le rett til å gi uttrykk for dem. Aviser skal pub­li­se­re uli­ke menin­ger. Men det er for man­ge alter­na­ti­ve fak­ta i syk­kel­het­ser­nes inn­legg. Man kan ha sine egne menin­ger, men ikke sine egne fak­ta. I alle fall bur­de debatt­re­dak­tø­re­ne ha lært seg til å være kritske til påstan­der om hvor far­li­ge syk­len­de er, om hvor­dan tra­fikk­reg­le­ne er og om hvor­dan syk­len­de bry­ter dem.

Adresse­avi­sen har anta­ge­lig­vis nor­ges­re­kord i ukri­tisk pub­li­se­ring av tøv om tra­fikk­reg­ler. Et aktivt med­lem i det ytre høy­re-par­ti­et Demo­kra­te­ne, og ivrig leser­brev­skri­bent med menin­ger om det mes­te, Ter­je Haugom, skrev et inn­legg med over­skrif­ten Det er ikke lov å syk­le to i bred­den i tra­fik­ken. Det­te er en ren fakta­på­stand, og ikke en menings­yt­ring, som Adresse­avi­sen helt ukri­tisk pub­li­ser­te. Det er det enes­te til­fel­let jeg kjen­ner til, hvor Sta­tens veg­ve­sen fant det nød­ven­dig å imøte­gå påstan­de­ne i et slikt inn­legg, med sva­ret Joda, du kan syk­le to i bred­den. I til­legg til at det­te var en pin­lig epi­so­de for Adresse­avi­sens debatt­re­dak­tør, så er det verdt å hus­ke på Sta­tens veg­ve­sens bekref­tel­se på at det er til­latt å syk­le to i bred­den. For det­te er en gjen­gan­ger i syk­kel­het­sen.

Men til­ba­ke til Oslo og Ing­unn Saks­haug. Hun har fått pub­li­sert det sam­me inn­leg­get både i Vårt Oslo og i Aften­pos­ten, og ble for det­te beløn­net med å bli inter­vju­et i Mor­gen­bla­det. Hun fikk også omta­le i ABC-nyhe­ter. Hun star­ter sine inn­legg med en vari­ant av fra­sen jeg er ikke rasist, men … her som “jeg er ikke imot syk­ler”. Så kom­mer alt om hvor­for hun er mot om ikke syk­ler, så i alle fall at folk syk­ler på dem i byen.

Con­ti­nue read­ing Ing­unn Saks­haugs tøv om syk­len­de og fot­gjen­ge­re i Oslo @Isakshaug @SimenSaetre @eriktornes @vegardvelle

Bikerail 2018 del 2, Monpellier — Kiel: Ferge ved reisens slutt. Oppsummering.

meJada, jeg har brukt tit­te­len “Fer­ge ved rei­sens slutt” før, men jeg synes den tåler å bru­kes igjen. Blogg­kom­men­ta­rer skri­ves tross alt ikke for evig­he­ten. Jeg inn­røm­mer gjer­ne at den er, om ikke direk­te stjå­let fra, så i alle fall sterkt inspi­rert av tit­te­len på Erik Fos­nes Hans­nes gjen­nom­brudds­ro­man “Sal­me ved rei­sens slutt”. Så er det sagt.

LItt tog­pro­ble­mer og en ikke plan­lagt syk­kel­etat­ppe, gjor­de at jeg valg­te å skri­ve en ikke plan­lagt blogg­ko­men­tar. En tysk dame som skul­le på syk­kel­tur fra Oslo tll Gøte­borg, og som sto og ven­tet sam­ti­dig med meg på å kom­me ombord i båten, sa at tog­lin­jen mel­lom Buch­hlz og Har­burg had­de vært stengt på grunn av uvær. Hun sa storm, men man har det gjer­ne med å over­dri­ve det­te med vind.

Jeg kom meg fram til Ham­burg, et par timer etter plan­lagt tid. Jeg treng­te da en dusj, og var ikke fris­tet til å ta en syk­kel­run­de uten­for sen­trum i Ham­burg for å fin­ne noen inter­es­san­te cacher, De  får lig­ge der til nes­te gang jeg måt­te være i Ham­burg.

Jeg liker godt å syk­le. Men når jeg beve­ger meg i bys­ten­tra for å se meg om og gjø­re meg litt kjent, liker jeg enda bed­re å gå. Så den dagen jeg had­de i Ham­burg lot jeg syk­ke­len stå, og gikk rundt i byen. Jeg had­de lyst til å se Minia­tur Wun­der­land, ver­dens størs­te modell­jern­bane­an­legg. Jeg gikk ned til Hafncity, hvor det lig­ger. Jeg var der en gang mel­lom 10 og 11. Jeg kun­ne kjø­pe bil­lett til kl 14, eller jeg kun­ne kjø­pe en bil­lett og ven­te i kø, men da måt­te jeg i alle fall sit­te i kø en time, iføl­ge damen jeg kjøp­te bil­lett av. Jeg valg­te en bil­lett til kl 14, og fort­sat­te min vand­ring. Ikke over­ras­ken­de gikk mine vand­rin­ger blant annet i ret­ning noen geocacher. Det begyn­te å reg­ne. Jeg had­de for så vidt med meg regntl­øy, men det lå igjen på hotel­let. Yr had­de vars­let at det kun­ne kom­me litt regn. Men noen gan­ger kan man håpe på at de tar feil. Det kom nok uan­sett ikke mer regn enn de had­de sagt det skul­le kom­me. Con­ti­nue read­ing Bike­rail 2018 del 2, Mon­pel­li­er — Kiel: Fer­ge ved rei­sens slutt. Opp­sum­me­ring.

Bikerail 2018 del 2, Monpellier — Kiel: Dag 10–12, Koblenz — Hamburg. Deutsche Bahn er ikke hva de var

Syk­kel­de­len av turen skul­le nå være slutt. Men det ble ikke helt slik. Jeg slut­tet sist ved at hotel­let i Kob­lenz had­de tatt i bruk et rom innen­for fro­kost­sa­len til syk­kel­par­ke­ring, og jeg der­for ikke kun­ne ta syk­ke­len ut mens det var fro­kost, fra 06.30 til 10.00. Jeg had­de i utgangs­punk­tet tenkt å ta et tog til Bre­men kl 09.13, og vil­le ikke bli for­hind­ret i å gjø­re det for­di jeg ikke kun­ne få ut syk­ke­len. Jeg var våken litt før 06.00, tok på meg litt klær, gikk ned i resep­sjo­nen, fikk ut syk­ke­len og lås­te den til et sta­tiv uten­for.  Så kun­ne jeg gå til­ba­ke til rom­met og ta en dusj. Det var litt uvant å ven­de til­ba­ke til van­li­ge ruti­ner med å ta en dusj om mor­ge­nen. Når jeg har syk­let, har jeg ven­tet med å dusje til etter syk­kel­tu­ren.

Jeg spis­te fro­kost, pak­ket sam­men og var klar til å dra tids­nok til å rek­ke toget 08.13. Jeg fikk da en påmin­nel­se om at man IC (og ICE) tog i Tysk­land skal reser­ve­re plass for syk­ke­len. Jeg tror ikke det kos­ter noe. Kon­duk­tø­ren spur­te om jeg had­de reser­vert, hvil­ket jeg ikke had­de. Han så på en tav­le som vis­te hvil­ke plas­ser som var reser­vert, og kon­sta­ter­te at det var noen som ikke var reser­vert. Han pek­te på en plass, og sa jeg kun­ne ta den. Jeg var hel­dig, sa han. For det plei­de å være fullt om som­mer­en. Men hvis jeg had­de reser­vert, så had­de jeg nok uan­sett ikke reser­vert på toget 08.13. Da vil­le det ha blitt et sene­re tog.

Da jeg reis­te på Inter­rail på 1970-tal­let, var tys­ke tog nær­mest sym­bo­let på pre­si­sjon. De kom og gikk til den tiden de skul­le. Jeg hus­ker enn en tys­ker som den gang, for godt og vel 40 år siden, nær­mest van­tro utbrøt: “Wir haben ein ver­spätung!”. Toget for­lot sta­sjo­nen 2–3 minut­ter etter rute­ti­den. Vi kom av går­de sånn omtrent til tiden, kan­skje noe etter. Men på vei­en mot Bre­men ble toget sta­dig mer for­sin­ket, uvisst av hvil­ken grunn, og vi ankom Bre­men ca 50 minut­ter etter rute­tid. Jeg skul­le ikke rek­ke noe spe­si­elt, så det var ikke et pro­blem for meg.

Con­ti­nue read­ing Bike­rail 2018 del 2, Mon­pel­li­er — Kiel: Dag 10–12, Kob­lenz — Ham­burg. Deut­sche Bahn er ikke hva de var

Bikerail 2018 del 2, Monpellier — Kiel: Dag 9. Cochem — Koblenz. Slutten på sykkelturen.

Alt har en ende, og den­ne syk­kel­tu­ren ender her, i Kob­lenz. Her­fra skal jeg først ta toget til Bre­men, en tog­tur på ca fire timer. Jeg har bestilt over­nat­ting for to net­ter i Bre­men, slik at jeg får hele tors­da­gen der. Der­et­ter tar jeg toget til Ham­burg, som bare tar ca en time, og jeg bar bestilt over­nat­ting for to net­ter er også, slik at jeg også får hele lør­da­gen i Ham­burg. Søn­dag mor­gen tar jeg toget til Kiel, og båten til Oslo. Det var syk­kel­tu­ren jeg øns­ket å skri­ve om, så det kom­mer ikke til å bli noen dag­lig rap­por­te­ring om hva jeg måt­te fin­ne på å gjø­re i Bre­men eller Ham­burg. Jeg kom­mer nok til å bru­ke syk­ke­len for å ta meg rundt i Bre­men og Ham­burg. Men det blir bare gans­ke kor­te, lokal­tu­rer uten baga­sje. Men kan­skje skri­ver jeg en opp­sum­me­ring til slutt.

Goog­le had­de bereg­net 49,3 km fra uspe­si­fi­sert Cochem til uspe­si­fi­sert Kob­lenz, Det ble 51,6 km fra hotell til hotell. Det er innen­for aksep­ta­bel feil­mar­gin.

Con­ti­nue read­ing Bike­rail 2018 del 2, Mon­pel­li­er — Kiel: Dag 9. Cochem — Kob­lenz. Slut­ten på syk­kel­tu­ren.

Bikerail 2018 del 2, Monpellier — Kiel: Dag 8. Bernkastel — Cochem

I går vis­te jeg et bil­de av Dok­tors­berg, hvor vin­mar­ken lå badet i sol. Det bil­det var tatt ca kl. 19.30. Bil­det neden­for er tatt fra omtrent sam­me sted. Dok­tors­berg lig­ger badet i sol. Nå er kl. ca 10.00 på for­mid­da­gen. Det­te er noe av det som gjør den­ne vin­mar­ken så spe­si­ell: Den får sol fra mor­gen til kveld, selv­sagt for­ut­satt at solen skin­ner.

Her er Bern­kas­tel sett fra Dok­tors­berg.

For en som har druk­ket en del Mosel-vin, er en rei­se gjen­nom Mosel på en måte en nos­tal­gisk opp­le­vel­se. Da vi var unge, la vi nok stør­re vekt på pris enn på kva­li­tet. Men vi var opp­tatt av å få best mulig kva­li­tet for det vi betal­te. Da vi begyn­te å inter­es­se­re oss litt mer for kva­li­tet, kom mye tll å dreie seg om Mosel. Det var nok ikke uten betyd­ning at en i gjen­gen had­de slekt­nin­ger i Tri­er, og bed­re kunn­skap om Moselvin enn de fles­te. Det hend­te dess­uten at han had­de med noen gyld­ne drå­per, etter å ha besøkt sine slekt­nin­ger i Tri­er .Da vi ikke var fullt så unge len­ger, hend­te det at vi kun­ne klat­re en del trinn opp­over kva­li­tets­sti­gen, i alle fall for å kun­ne sma­ke på den gode vinen. Selv om det ikke var den vinen vi van­lig­vis drakk.

Like neden­for Bern­kas­tel, kom­mer vi til Weh­len, som admi­ni­stra­tivt er en bydel i Bern­kas­tel. Her lig­ger vin­mar­ken Weh­le­ner Sonnenuhr.

Også det­te er en sol­vendt vin­mark, men den får ikke sol hele dagen. Og her er sol­u­ret som har gikk vin­mar­ken dens navn.

Jeg bur­de alle­re­de for en dag eller to siden ha sagt noe om områ­det som Mosel­da­len er en del av. Det er et gans­ke lavt fjell­om­rå­de som kal­les Rhin­mas­si­vet. På tysk kal­les det Rhei­nisch­es Schie­ferge­bir­ge, som for­tel­ler oss at det stort sett er skiferfjell.Det omfat­ter Arden­ne­ne i det øst­li­ge Bel­gia og nord­øst­li­ge Frank­ri­ke, Lux­em­burg, Eifel, som er nord-vest siden av Mosel, og en del av Bel­gia og Lux­erm­burg, Huns­rück, som er syd-øst for Mosel og vest for Rhi­nen. På den and­re siden av Rhi­nen fin­ner vi bl.a. Westerwald og Tau­nus­fjel­le­ne. Det omfat­ter mer, men jeg tar ikke med alt. Mosel­da­len skjæ­rer seg gjen­nom det­te mas­si­vet. Jeg for­står det slik at det geo­lo­gisk sett er ett fjell­om­rå­de, og at Mosel­da­len er gravd ut av is og vann. Den har en pro­fil som tyder på at det er vann og ikke is som har gjort den størs­te delen. Så vi er alt­så mel­lom Eifel og Huns­rück.

Mosel­da­len er også et tyde­lig eksem­pel på meand­re­ring, det som gjør at elver ten­de­rer mot å buk­te seg gjen­nom et land­skap. Når noe beve­ger seg i en kur­ve, vil all­tid det som er ytterst beve­ge seg for­te­re enn det som er innerst. Van­net har størst fart i ytter­svin­gen, og gra­ver der­for mer der enn i inner­svin­gen. Dess­uten er det slik at van­net som ren­ner ned­over møter en hind­ring når det er en sving, og kraf­ten i van­net vil all­tid ha ret­ning rett fram i den svin­gen. Dis­se to effek­te­ne for­ster­ker hver­and­re, og resul­ta­tet er at det blir grad­vis stør­re bukt­nin­ger, når van­net gra­ver ut i ytter­svin­ge­ne. Før eller siden vil van­net bry­te gjen­nom, “roten” av en slik bukt­ning, slik at det blir en øy. Kan­skje slut­ter elven å ren­ne rundt, når den har fun­net et nytt løp.

Hvis vi tar for oss den­ne bukt­nin­gen mel­lom Kröv og Enkirch, vil van­net før eller siden bry­te gjen­nom og lage et nytt løp tvers­o­ver. Dagens elve­løp rundt Tra­ben-Tra­bach vil få lite vann, og kan­skje gro igjen. Men van­net arbei­der lang­somt, så det­te er ikke noe som vi vil få opp­le­ve. Sann­syn­lig­vis vil det ikke skje før len­ge etter at menns­ke­ne har klart å utryd­de seg selv.

Jeg spis­te lunsj på en res­tau­rant i Reil, for­øv­rig nok en res­tau­rant hvor man bare kun­ne beta­le med kon­tan­ter. Da jeg var ung drakk vi gans­ke mye Rei­ler vom Heis­sen Stein. Av rent nos­tal­gis­ke grun­ner måt­te jeg ha et glass av den. Jeg viss­te godt at det ikke var vel­dig lurt å drik­ke et glass vin etter først å ha druk­ket en øl, når det var en god del mil igjen å syk­le. Men man skal ikke all­tid la for­nuf­ten vin­ne. Men jeg var ikke mer nos­tal­gisk enn at jeg valg­te en tørr utga­ve. Min ung­doms Rei­ler var halv­tørr.

Tra­ben så ut som en mor­som liten by. Det er man­ge av dem langs Mosel, men den­ne så ut til å være litt stør­re enn de fles­te and­re. Hvis jeg skul­le ha delt etap­pen fra Bern­kas­tel til Cochem i to, vil­le jeg ha vur­dert det­te som et over­nat­tings­sted. De har en artig port til bro­en over til byen. Kan­skje skyld­tes det arbeid på bro­en. Men den var skil­tet for­budt å syk­le i kjøre­fel­tet. Tra­fik­ken var lys­re­gu­lert for­bi arbeids­ste­det. Og det var skil­tet at man måt­te gå av syk­ke­len på for­tau­et. Jeg syk­let over. Jeg syk­let fra bilis­te­ne som kjør­te i kø da tra­fik­ken den vei­en fikk grønt lys, selv med min ferie­las­te­de syk­kel.

Her rekla­me­res det med at i den­ne byen bor Mosel­dron­nin­gen fra et visst år, og tid­li­ge­re tysk vin­prin­ses­se. Nå har vi ikke vin­dron­nin­ger og vin­prin­ses­ser i Nor­ge. Men jeg tvi­ler på at slik mar­keds­fø­ring had­de blitt sær­lig godt mot­tatt hos oss.

Om den­ne skulp­tu­ren repre­sen­te­rer dagens tys­ke barne­opp­dra­gel­se, vet jeg ikke. Barne­ver­net vil­le nep­pe ha vært sær­lig begeist­ret for den.  Men man har uan­sett sin ytrings­fri­het og rett til å gi uttrykk for poli­tisk ukor­rek­te stans­punk­ter. Også gjen­nom skulp­tur. Om den­ne for­tje­ner å bli kalt kunst, er jeg mer tvi­len­de til.

Det er man­ge cam­ping­plas­ser langs Mosel, og her som hjem­me synes en del cam­ping­vog­ner å være hyt­ter med hjul, som even­tu­elt kan flyt­tes. Men som ikke blir flyttet.Jeg har inn­trykk av at man­ge av de jeg møter som syk­ler på syk­kel­vei­ene her, er cam­ping­tur­s­ter som har med seg syk­ler, og bru­ker syk­ke­len til å kom­me seg rundt i nær­om­rå­det.

Det er man­ge som syk­ler på elsyk­ler. Hel­dig­vis er det noen som har tenkt på dem også, og ikke bare på at Tes­la-fol­ket må kun­ne lade bile­ne sine. Jeg har ald­ri sett noen lade­sta­sjo­ner for elsyk­ler i Nor­ge. Det bur­de være en selv­sagt ting. Man gir sto­re beløp til boretts­lag mm for at de skal instal­le­re lade­re til elbil, men ikke noe til elsyk­kel. I Nor­ge skal folk kjø­re bil, om enn med en annen motor enn før. Syk­le, slikt kan man hol­de på med and­re ste­der.

Jeg har noen gan­ger vært inn­om at Goog­le vil ha meg til å ta “snar­vei­er”, mens jeg vil føl­ge elven. Hvis jeg ikke adly­der det førs­te for­sla­get, prø­ver Goog­le seg på nytt, med nye “vei­er” for å kom­me inn på den vei­en Goog­le synes jeg bur­de ha tatt. Goog­le vil­le ha meg vekk fra den­ne vei­en:

For i ste­det å lede meg inn på den­ne “snar­vei­en”. Er noen over­ras­ket over at jeg ikke fulg­te Goog­les råd?

Noen men­te åpen­bart at and­re trans­port­mid­ler enn syk­kel var bed­re egnet i bratt  ter­reng. Det er ikke en trans­port­for for meg. Jeg hol­der med til syk­ke­len.

Zell er også et steds­navn jeg hus­ker fra yng­re år.

 

Her­fra kom­mer “Zel­ler Schwart­ze Katz”, en vin jeg også har druk­ket en del av i bil­li­ge vari­an­ter. Men ikke noen edle­re utga­ver. Det er sik­kert dru­er fra den­ne vin­mar­ken som ald­ri fant vei­en til den vinen vi drakk.

Jeg had­de sett meg ut den lil­le byen Cochem som et mulig mål for dagens etap­pe. Det var et nok­så til­fel­dig valg. Det så ut til å være et litt stør­re sted enn de fles­te småbyene/landsbyene langs Mosel, hvil­ket gjer­ne betyr bed­re over­nat­tings­mu­lig­he­ter. Og det var omtrent halv­veis mel­lom Bern­kas­tel og Kob­lenz. Jeg hus­ker ikke hvor langt Goog­le påsto at det var fra Bern­kas­tel til Cochem, men jeg har nok kom­met godt over halv­veis. Etap­pen ble på ca 85 km.

Når man kom­mer til et over­nat­tings­sted er det fint å se et slikt skilt. Ikke så å for­stå at man ikke er vel­kom­men and­re ste­der. Men det plei­er å bety at de har en sik­ker syk­kel­par­ke­ring. I det­te til­fel­let er syk­ke­len par­kert i en låst gara­sje.

Cochem synes først og fremst å være et turist­sted. Det er man­ge hotel­ler her, og påfal­len­de man­ge dis­ko­te­ker og Tan­z­kel­ler til å være en små­by. Her er det nok turis­te­ne som skal svin­ge seg. Men også her end­te jeg på en res­tau­rant som ikke tok kreditt­kort. Det får være gren­ser for turist­venn­lig­het.

Et tegn på at ste­det først og fremst er et turist­sted, er at fro­kost­ser­ve­rin­gen på det lil­le hotel­let jeg bor på, ikke star­ter før 08.30. Hvis folk er der i for­bin­del­se med jobb, vil man­ge ikke ha tid til å ven­te så len­ge. Jeg valg­te å gå en tur ut i 7-tiden, for å ta noen bil­der. Et lande­mer­ke i Cochem er slot­tet som tro­ner over byen. Det lig­ger slik til at det gjør seg best i mor­gen­sol.

Det var fris­ten­de å stik­ke inn­om et bake­ri for en tid­lig fro­kost, Men jeg mot­sto den fris­tel­sen, og er straks klar for fro­kost på hotel­let.

Nes­te og sis­te etap­pe er til Kob­lenz. Goog­les avstands­an­gi­ve­ler er ikke all­tid til å sto­le på. Goog­le vil vel­ge korteste/raskeste vei, mens jeg vil føl­ge elven. Men det ser ut til at også Goog­le har valgt en rute som stort sett føl­ger elven til Kob­lenz, og Goog­le opp­gir avsan­den til 48,3 km. Det er ca 2,5 timer syk­ling i et greit tem­po. Jeg had­de men­talt for­be­redt med på even­tu­elt å ta tog sis­te delen, om det skul­le bli vans­ke­lig å rek­ke fram. Men jeg tror ikke det blir noe pro­blem.

Bikerail 2018 hjemreise, Montpellier — Kiel

Sykkelturer

 

Bikerail 2018 del 2, Monpellier — Kiel: Dag 7. Trier — Bernkastel

Som jeg skrev i går, våk­net jeg litt sent. Jeg var trøtt da je la meg og sov­net gans­ke raskt, til tross for var­men. Men jeg våk­net igjen rundt 02.30, og lå en stund og prøv­de å sove. Men jeg sov­net ikke. Jeg sto opp, i alle fall gikk jeg ut av sen­gen, skrev en del på den dagens blogg­kom­men­tar, og gikk og la meg igjen. Vin­du­et sto på vidt gap, og mot mor­ge­nen ble det mer leve­lig tem­pe­ra­tur. Jeg våk­net rundt kl. 07.00, og tenk­te at det var på tide å stå opp. Men innen jeg hadd fått bestemt meg, var klok­ken plut­se­lig blitt over 9. Hvis jeg skul­le hatt ambi­sjo­ner om å syk­le langt, bur­de jeg ha vært klar til å dra på det tids­punk­tet. Så jeg kon­klu­der­te raskt med at det ikke var noen grunn til å sat­se på å kom­me len­ger enn til Bern­kas­tel. Jeg bestil­te også hotell med en gang.

Goog­le maps er prak­tisk, men jeg har ikke full til­lit til dem. Goog­le vil gjer­ne fin­ne korteste/raskeste vei (som ikke all­tid er det sam­me). Mosel buk­ter jeg gjen­nom land­ska­pet.

Con­ti­nue read­ing Bike­rail 2018 del 2, Mon­pel­li­er — Kiel: Dag 7. Tri­er — Bern­kas­tel

Bikerail 2018 del 2, Monpellier — Kiel: Dag 6. Metz til Trier. Det grenseløse Europa og litt Marx

Det­te var på man­ge måter en gans­ke begive­hets­løs dag, og de ble også turens lengs­te etap­pe til nå, ca 116 km. Jeg tror ikke det blir noen len­ger etap­per. Både land­ska­pet og vinen gjen­nom Mosel­da­len i Tysk­land er langt mer inter­es­sant enn det jeg var gjen­nom i dag, så her er det grunn til å bereg­ne litt bed­re tid.

I dag har jeg syk­let på god syk­kel­in­fra­struk­tur nes­ten hele dagen. Jeg kom­mer til­ba­ke til den. Goog­le har hel­ler ikke for­søkt å lure meg inn på noen “snar­vei­er”. Den delen av Lor­rai­ne som  jeg nå syk­let gjen­nom, er for en stor del gam­melt indu­s­tri­om­rå­de. Vel er jeg indu­stri­nos­tal­gi­ker, men det er ikke sær­lig inter­es­sant å syk­le langs indu­s­tri­om­rå­der.

Con­ti­nue read­ing Bike­rail 2018 del 2, Mon­pel­li­er — Kiel: Dag 6. Metz til Tri­er. Det grense­løse Euro­pa og litt Marx