Tag Archives: Featured

RINF 1200 eksamen 2020 med kommentarer

Jeg har skre­vet en kom­men­tar til eksa­mens­opp­ga­ven i faget “Opp­havs­rett og beslek­te­de ret­tig­he­ter RINF 1200” høs­ten 2020.

Den er først og fremst skre­vet som en slags fel­les til­bake­mel­ding til stu­den­ter som har vært oppe til eksa­men. Men den er også skre­vet for frem­ti­di­ge stu­den­ter som skal stu­de­re faget, og som har behov for å lære mer om hvor­dan man kan skri­ve den type eksa­men­soppa­ver som van­lig­vis gis i faget.

 

Innhold

 

Kom­men­ta­rer til en del tid­li­ge­re eksa­mens­opp­ga­ver i faget RINF 1200. Jeg får noen gan­ger spørs­mål om det fin­nes vei­led­nin­ger til fel­re opp­ga­ver enn det­te. Sva­ret er nei, det fin­nes ikke.

Alle tid­li­ge­re eksamensoppgaver

Heldigvis er ikke alle toppidrettsutøvere som visse fotballidioter

Vi har vært vit­ne til en fore­stil­ling som viser hvor­dan en del idretts­ut­øve­re ser på seg selv som de vik­tigs­te per­soner i ver­den, og at res­ten av ver­den bare må vike for å slip­pe dem fram. Fot­ballands­la­get vil­le tros­se karan­tene­reg­ler og rei­se til Roma­nia med en tropp som skul­le være i karan­te­ne, for å spil­le en fotballkamp. 

Nor­ges for­ball­for­bund inn­så ikke alvo­ret selv, så helse­mi­nis­ter Bent Høie måt­te set­te foten ned. Jeg har ikke satt med grun­dig inn i smitte­vern­reg­le­ne. Her vel­ger jeg å sto­le på min kol­le­ga i Ber­gen, Hans Fred­rik Mart­hi­nus­sen.

I VG kan vi lese:

Alle de øvri­ge 54 UEFA-nasjo­ne­ne spil­ler lands­kam­per den­ne uka bort­sett fra Norge.”

I dagens smitte­si­tua­sjon, hvor man­ge land er mer smitte­ram­met og har stengt ned langt mer enn Nor­ge, bur­de alle dis­se kam­pe­ne ha vært avlyst. Det frem­står som helt uan­svar­lig å spil­le inter­na­sjo­na­le fot­ball­kam­per i dagens situasjon.

Jeg har ald­ri vært sær­lig opp­tatt av fot­ball, men har sett noe om at resul­ta­te­ne i den­ne nasjons­liga­en kan få betyd­ning for see­din­gen av lage­ne i fot­ball-VM i Qua­tar, et mes­ter­skap Nor­ge uan­sett ikke kom­mer til, og som uan­sett bur­de ha vært boi­kot­tet om Nor­ge skul­le ha vært kvalifisert.

Men vi må anta­ge­lig til Wash­ing­ton for å fin­ne folk med mer opp­blåst ego og mind­re bakke­kon­takt enn ind­retts­pam­per i orga­ni­sa­sjo­ner som FIFA, UEFA, osv. At de skal avly­se og utset­te, er noe nær utenkelig.

Som om ikke Fot­ball­for­bun­det klar­te å bla­me­re fot­bal­len nok, gikk tid­li­ge­re fot­ball­spil­ler, nå reklame­fi­gur for et bet­tingsl­skap, Jan Ivar “Mini” Jacob­sen ut med føl­gen­de mel­ding på Twit­ter:

Hater du fot­ball? Var du den som ble valgt sist i gymtimen?”

Jeg håper for fot­bal­lens og and­re fot­ball­spil­le­res skyld at ikke man­ge deler den hold­nin­gen han her gir uttrykk for. 

Joda, jeg var all­tid blant de som ble valgt sist når det skul­le vel­ges fot­ballag i gym­ti­men. Jeg til­skri­ver det sær­lig to for­hold. Det ene er at jeg ald­ri har vært opp­tatt av fot­ball. Jeg har ikke vokst opp i en fot­ball­in­ter­es­sert fami­lie, og fot­ball har ald­ri vært vik­tig i mitt liv. Jeg har ald­ri drømt om å bli fot­ball­spil­ler. Den and­re er at jeg begyn­te på sko­len et år tid­li­ge­re enn de jeg gikk i klas­se sam­men med. Jeg var nok smar­te­re enn de and­re i klas­sen, og har klart meg langt bed­re i livet enn de som ble valgt først når det skul­le vel­ges fot­ballag. Men fysisk var jeg et år yng­re enn de and­re gut­te­ne i klas­sen, og da var ikke idrett det fel­tet hvor jeg hev­det meg best.

Men hater jeg fot­ball av den grunn? På ingen måte. Det inter­es­se­rer meg bare i svært liten grad. Jeg har bare vært på tre eller fire fot­ball­kam­per i mitt liv, hvor­av to i Eng­land. Poen­get var å opp­le­ve stem­nin­gen mer enn å se det som skjed­de på banen. Man tren­ger ikke være sær­lig fot­ball­in­ter­es­sert for å bli revet med når Man­ches­ter Uni­ted slår New­cast­le 3–1 hjem­me på Old Trafford, som er den ene av de kam­pe­ne jeg har sett. And­re må gjer­ne spil­le fot­ball, være opp­tatt av det og gå på fot­ball­kam­per, det pla­ger meg ikke — i alle fall ikke på annen måte enn at jeg synes fot­ball ofte får for stor plass hos NRK.

Vi er sik­kert for­skjel­li­ge når det gjel­der hvor­dan våre følel­ser svin­ger. Det er mye jeg kan mis­li­ke og være kri­tisk til. Men det er svært sjel­den at noe vek­ker så ster­ke neg­a­ti­ve følel­ser hos meg at det kan kal­les hat. Jeg har mer­ket meg at det er mye hat i fot­ball. I alle fall er det mye som omta­les som hat. Man hater lag, det er hat-kam­per, osv. I et radio­in­ter­vju bekla­get Inge­brigt Steen Jen­sen seg over at folk ikke hatet hans lag, Sta­bekk, nok. Jeg hater ikke noen idret­ter og hel­ler ikke noe fotballag.

Den mang­len­de bakke­kon­tak­ten hos en del fot­ball­idio­ter fikk meg til å ten­ke på den aust­rals­ke syk­lis­ten Cadel Evans, som eksem­pel på en topp­idretts­ut­øver som had­de bakke­kon­takt. Cadel Evans er en syk­list som jeg av man­ge grun­ner had­de stor sans for. Han vant Tour de Fran­ce i 2011. Bil­det på top­pen er fra Cadel Evans’ lag BMCs æres­run­de på Champs Elly­se­es, etter at Cadel Evans had­de vunnet.

Tour de Fran­ce er det størs­te man kan vin­ne som syk­list. Det var Cadel Evans’ størs­te sei­er, og han var den førs­te aust­ra­li­er som vant Tour de Fran­ce. Avslut­nin­gen på Tour de Fran­ce 2011 var 24. juli, to dager etter bom­ben i Regje­rings­kvar­ta­let og masa­kren på Utøya. I et sei­ers­in­ter­vju med sports­avis­ne L’Equi­pe svar­te Cadel Evans omtrent det­te på spørs­må­let om hva sei­e­ren betød for ham:

Tour de Fran­ce er et mikro­kos­mos. Vi glem­mer fort at ver­den uten­for går vide­re. Det som har snudd min ver­den på hodet er det som har skjedd i Nor­ge. Jeg er også pre­get av Amy Whinehouse’s død. Min sei­er i Tour de Fran­ce betyr ingen ting i for­hold til dette.”

Det­te var ikke en norsk syk­list som uttal­te seg. Han uttal­te seg hel­ler ikke til nors­ke medi­er. Han uttal­te seg til en fransk avis som kun skri­ver om sport. Det er en avis det hen­der jeg leser når jeg er i Frank­ri­ke under Tour de Fran­ce, men ikke ellers. Jeg tror det er en avis som nep­pe vil­le ha skre­vet om Covid-19 og korona­pan­de­mi­en annet enn i per­spek­ti­vet at den har ført til avly­sin­ger og ombe­ram­ming av syk­kel­ritt, fot­ball­kam­per, osv. 

Min respekt for Cadel Evans ble ikke mind­re etter at han ga det­te sei­ers­in­ter­vju­et. Hel­dig­vis er ikke alle topp­idretts­ut­øve­re sportsidioter.

Høyesterett: Utskjellinger som “jævla utlending” er straffbare

Høy­este­rett avsa 5. novem­ber 2020 en dom, HR-2020–2133‑A, hvor de opp­he­vet en dom fra Eid­si­va­ting lag­manns­rett, hvor en per­son var blitt fri­fun­net fra til­ta­le om brudd på strl § 185 om hate­ful­le og dis­kri­mi­ne­ren­de ytringer.

Van­lig­vis vil Høy­este­rett, når de opp­he­ver en fri­fin­nen­de dom, hen­vi­se saken til ny behand­ling i lag­manns­ret­ten, basert på den retts­an­ven­del­se som Høy­este­rett har lagt til grunn. Men de kan i noen til­fel­ler også vel­ge å avsi fel­len­de dom, noe de gjor­de i den­ne saken. Jeg går ikke inn på de pro­ses­su­el­le vil­kår for at Høy­este­rett skal kun­ne avsi fel­len­de dom i en slik sak.

Saks­for­hol­det er beskre­vet slik i Høy­este­retts dom:

«Lør­dag 10. august 2019 ca. kl. 02.45 i —gata 00i X, ved mat­køen til Y, sa hun blant annet til B‘dra deg hjem der du kom fra, din jæv­la utlen­ding’ og ‘sån­ne som deg kan dra hjem til Afri­ka igjen’ og/eller lig­nen­de. Hun sa også til B‘hvordan kan du spi­se når folk i Afri­ka sul­ter?’ og ‘bryr du deg ikke om folk i Afri­ka?’ og/eller lignende.»

Til­ta­len og dom­men omfat­tet også vold mot og for­ulem­ping av poli­ti­et, men den delen av saken kom­men­te­rer jeg ikke. Men det betyr at straff­ut­må­li­gen i den­ne saken omfat­ter mer enn bare hate­ful­le og dis­kri­mi­ne­ren­de ytringer.

Con­ti­nue read­ing Høy­este­rett: Utskjel­lin­ger som “jæv­la utlen­ding” er straff­ba­re

DxO Photolab billedbehandling

DxO Photo­Lab er et av mine favo­ritt­pro­gram­mer for behand­ling av bil­der. Det kor­ri­ge­rer bl.a. “eks­po­ne­rings­feil”, det kor­ri­ge­rer digi­tal bil­led­støy og det kor­ri­ge­rer optis­ke feil i objektivet/kameraet (alle objek­ti­ver, uan­sett hvor dyre de er, har optis­ke feil). 

Jeg ble opp­merk­som på pro­gram­met en gang jeg les­te i et fot­o­blad mens jeg satt og ven­tet på Canons verk­sted på Holm­lia. Jeg hus­ker ikke len­ger når det var, men det er en del år siden. Jeg syn­tes det vir­ket inter­es­sant, og bestem­te meg for å tes­te det. Jeg lik­te pro­gram­met, og siden har det vært et av mine favo­ritt­pro­gram­mer. Pro­gram­met har nett­opp kom­met i en ver­sjon 4, som jeg har opp­gra­dert til. Men jeg har ikke ruk­ket å gjø­re meg godt kjent med den ver­sjo­nen. Mine erfa­rin­ger er så langt mest med ver­sjo­ne­ne 1, 2 og 3. Skjønt de eksemp­le­ne jeg har brukt for å illust­re­re den­ne kom­men­ta­ren er behand­let med ver­sjon 4. Og som jeg vil kom­me litt inn­om, er pro­gram­met langt mer avan­sert enn hva jeg er på det­te områ­det. Det har man­ge funk­sjo­ner som jeg så langt ikke har lært meg å bruke.

Det er et fransk­ut­vik­let pro­gram, men det fin­nes selv­sagt også i en engelsk­språk­lig utga­ve. Uten at det har vært noe bevisst valg fra min side, har jeg kon­sta­tert at en del av mine favo­ritt­pro­gram­mer er utvik­let i Euro­pa, noe jeg i og for seg set­ter pris på. Det­te er fransk. Til lyd­opp­tak og lyd­be­hand­ling bru­ker jeg for det mes­te Cubase og VaweLab fra tys­ke Stein­berg (som jeg nå tror er kjøpt av Yama­ha, i alle fall har de tett sam­ar­beid og god inte­gra­sjon, f.eks. med min Yama­ha n12 mik­ser). Vi kan også ta med at mp3-for­ma­tet ble utvik­let av tys­ke Fraun­ho­fer. Til video­re­di­ge­ring bru­ker jeg stort sett et pro­gram fra tys­ke MAGIX. De data­base­pro­gram­mer jeg bru­ker for bøker, CDer og gans­ke mye annet er norsk­ut­vik­le­de. Men om jeg har for­stått det rett, ble han som utvik­let dem syk, og slut­tet å videre­ut­vik­le pro­gram­me­ne. Uan­sett er de ikke len­ger i salg. Det er fak­tisk ikke slik at det bare er i USA man kan utvik­le gode dataprogrammer.

Jeg tar bil­der i RAW+jpg for­mat, slik at jeg får to ver­sjo­ner av hvert bil­de i kame­ra­et: Et i RAW-for­mat og et i jpg-for­mat. Jeg har da et bil­de i jpg-for­mat som jeg kan se og even­tu­elt dele umid­del­bart, og et bil­de i RAW-for­mat som kan bear­bei­des etter­på. Det kre­ver mer lag­rings­plass, så man må sør­ge for å ha til­strek­ke­lig med minnekort.

Hvis RAW ikke sier deg noe, er det kan­skje ikke et poeng å lese vide­re. RAW viser det som regist­re­res på bil­led­brik­ken i kame­ara­et, ube­hand­let. File­ne blir gans­ke sto­re, typisk ca 30 mb per bil­de i det kame­ra­et jeg for tiden bru­ker mest — en Canon EOS R. Jeg bru­ker van­lig­vis det­te kame­ra­et med en 24–240 mm zoom. Enn så len­ge er det­te det enes­te objek­ti­vet jeg har med Canons R‑fatning. Jeg har også noen objek­ti­ver med EF-fat­ning og et adap­ter som gjør at jeg kan bru­ke dem med Canon EOS R. Men det er ikke så ofte jeg har med noen av de objektivene.

Jpg er et kom­pri­mert for­mat. Kame­ra­et vil behand­le bil­det etter at det er tatt. Det kan skje en del kor­rek­sjo­ner i kame­ra­et. Hvis vi vel­ger en inn­stil­ling på kame­ra­et for f.eks. por­trett eller land­skap, vel­ger vi bl.a. hvor­dan kame­ra­et skal kor­ri­ge­re far­ger og en del annet i den­ne pro­ses­se­rin­gen. Det typis­ke er at man kun kan lag­re i jpg-for­mat om man vel­ger en av dis­se inn­stil­lin­ge­ne. Kan­skje blir det OK, men du har ingen mulig­het til å prø­ve noe annet om det ikke ble slik du håpet.

Bil­led­fi­len blir også kom­pri­mert, slik at den tar mind­re plass. Under den­ne kom­pri­me­rin­gen går en del av den infor­ma­sjo­nen som bil­led­brik­ken opp­rin­ne­lig regist­rer­te, tapt. En jpg-fil er typisk et sted mel­lom 4 og 20 Mb i Canon EOS R, i alle fall hvis man vil ha jpg-fil med høy­est mulig opp­løs­ning og i best mulig kva­li­tet — som jeg vil ha. 

Ved å bru­ke RAW som pri­mær­for­mat, som jeg gjør, kan jeg gjø­re den­ne bil­led­be­hand­lin­gen etter­på. Min arbeids­pro­sess ved behand­ling av bil­der, er omtrent slik:

Jeg over­fø­rer alle mine bil­der til min hjem­me-PC, som har god lag­rings­plass. Jeg bru­ker pro­gram­met Photo Mecha­nic for å hen­te inn bil­de­ne. Jeg har satt opp det­te pro­gram­met slik at det end­rer navn på alle bil­led­fi­le­ne. Jeg bru­ker stort sett for­ma­tet [års­tall] — [måned (nr)] — [løpe­num­mer] — [sted eller annen info om bil­det]. En bilde­fil kan typisk få nav­net 2020-09 0036 Oslo. Photo Mecha­nic end­rer navn på både RAW og jpg-filer,i én ope­ra­sjon, og gir sam­me fil­navn (med ulik eks­ten­sjon). DxO kan også gjø­re det i sis­te utga­ve. Men gam­mel vane er vond å ven­de, så jeg bru­ker fort­satt Photo Mecha­nic til det­te. Akku­rat den­ne pro­ses­sen gjør det uan­sett bed­re enn DxO. Jeg kan også leg­get til IPTC meta­data i den­ne ope­ra­sjo­nen. Her kan jeg leg­ge til sted, per­soner, nøk­kel­ord, beskri­vel­se, ved hvil­ken anled­ning bil­det er tatt, osv. Hvis bil­det er geotag­get, hen­tes steds­data inn auto­ma­tisk basert på regist­rer­te koordinater.

Jeg kan også leg­ge til at jeg har et Drop­box-abon­ne­ment med ube­gren­set lag­rings­plass, og jeg over­fø­rer alle mine bil­der, både i RAW og jpg-for­mat, til Drop­box. Der­med har jeg til­gang til dem fra man­ge ste­der, og gode back-up rutiner.

Jeg bru­ker fle­re kame­ra­er. Bil­der tatt med mobil­te­le­fo­nen har jeg som regel bare i jpg-for­mat. Jeg las­ter alt inn i Photo Mecha­nics. Mine bil­der er sor­tert i map­per for hver måned, f.eks. 2020-11 Novem­ber. Jeg lager to under­map­per under dis­se: En jeg kal­ler “Nye” og en jeg kal­ler “RAW”. Jeg las­ter bil­de­ne inn i under­map­pen “Nye”. Bil­de­ne sor­te­res etter tids­punk­tet de er tatt, slik at de kom­mer og navn­gis i rik­tig rekke­føl­ge, uan­sett hvil­ket kame­ra de er tatt med. Skjønt hvis jeg bru­ker fle­re kame­ra­er, må jeg end­re navn­gi­vin­gen etter at jeg har las­tet inn samt­li­ge bil­der, for å få dem i rik­tig rekke­føl­ge. Da får jeg fil­navn i sam­me serie, uan­sett hvil­ket kame­ra jeg har brukt. Og både RAW-filer og jpg-filer har sam­me navn.

Jeg bru­ker så DxO som pro­gram for behand­ling av RAW-filer. Jeg lag­rer de fer­di­ge jpg-file­ne i map­pen for den måned bil­de­ne er tatt. RAW-file­ne flyt­ter jeg over i under­map­pen “RAW”.

DxO får sær­lig mye ut av de mør­ke par­ti­ene i bil­de­ne, par­ti­er som bare vil være mør­ke skygge­par­ti­er i de jpg-file­ne vi får ut av kame­ra­et. DxO regist­re­rer ansik­ter, ikke slik at det har ansikts­gjen­kjen­ning, med slik at det iden­ti­fi­se­rer et par­ti i bil­det som et ansikt, og kor­ri­ge­rer “eks­po­ne­rin­gen” for det­te, slik at ansik­tet trer kla­re­re fram i bildet. 

Jeg har ald­ri tatt meg tid til å lære meg ordent­lig bil­led­be­hand­ling. Jeg hol­der meg stort sett til de pre­sets som er i DxO. Det har hendt at jeg har gjort noen jus­te­rin­ger, og lag­ret det­te som et egne pre­set. Men stort sett blir resul­ta­tet bare dår­li­ge­re hvis jeg prø­ver å over­sty­re det­te manu­elt. Jeg har den sam­me erfa­rin­gen med pro­gram­mer for lyd­be­hand­ling, som f.eks. skal fjer­ne sus, hakk og annen støy hvis man spil­ler gam­le LP-er over i et digi­talt for­mat. Det er best å hol­de seg til stan­dard­inn­stil­lin­ge­ne så len­ge jeg ikke har inves­tert tid i å lære det­te ordentlig.

DxO kom­mer med en rek­ke pre­sets, som er delt i grup­per med fle­re pre­sets i hver grup­pe. Det er stan­dard, vi kan ha ingen kor­ri­ge­ring, bare optisk kor­ri­ge­ring uten kor­ri­ge­ring av lys og far­ger, nøy­tra­le far­ger, sort/hvitt, por­trett & land­skap, HDR (High Dyna­mic Ran­ge), amo­sfæ­re (som sol­opp­gang, blå­ti­men osv). DxO har også et par til­leggs­pro­gram­mer som fun­ge­rer som plug-in i DxO Photo Stu­dio. Et av dem er Film Pack, hvor vi kan vel­ge utse­en­de og far­ger som er typis­ke for vis­se film­ty­per. Jeg har den instal­lert, men bru­ker den ikke mye. Jeg er ingen nos­tal­gi­ker som vil at mine bil­der skal se ut som om de er tatt med en bestemt film­type. Et annet til­leggs­pro­gram er View Point, som end­rer per­spek­tiv, ret­ter opp lin­jer, osv, f.eks. når man tar bil­der av byg­nin­ger med vid­vin­kel. Jeg bru­ker det­te en del, men sli­ke pro­gram­mer klip­per en del av kan­te­ne på bil­det, så man må pas­se på å gi nok luft rundt når man tar bildet.

Pro­gram­met har også gode funk­sjo­ner for “retu­sje­ring”, og for f.eks. å fjer­ne røde blits­øyner. Det fjer­ner røde øyner auto­ma­tisk, på en god måte (hvis man vel­ger den funk­sjo­nen). Nå er en av de bes­te måte­ne å hånd­te­re feil rent gene­relt å sør­ge for at de ikke opp­står, hel­ler enn å kor­ri­ge­re i etter­kant. Kame­ra­er med god lys­føl­som­het i kom­bi­na­sjon med DxO har gjort at jeg sjel­den bru­ker bilts, og da får folk hel­ler ikke røde øyne. DxO har også en “Cle­ar view” funk­sjon, som nær­mest kan få disen til å for­svin­ne og et land­skap til å tre kla­re­re fram.

I nes­ten alle bil­led­be­hand­lings­pro­gram­mer kan man jus­te­re farge­to­ner, lys, kon­trast, farge­met­ning osv. I alle fall i de litt mer avan­ser­te pro­gram­mer, kan man jus­te­re lyse par­ti­er, mør­ke par­ti­er, de enkel­te far­ger, osv. Man kan også mas­ke­re uli­ke deler av bil­der, og gjø­re kor­rek­sjo­ner bare på noen deler. Det er slikt man i gam­le dager gjor­de i mørke­rom­met. DxO ana­ly­se­rer bil­det, og gjør mye av det­te auto­ma­tisk. Og jeg synes det gjør en utmer­ket jobb.

I et over­eks­po­nert, “utbrent” bil­de er det lite bil­le­din­for­ma­sjon. Pro­gram­met kan selv­føl­ge­lig ikke ska­pe den infor­ma­sjon som ikke lig­ger i bil­led­fi­len. Det er sær­lig i de mør­ke par­ti­ene DxO hen­ter mye.

Når man vel­ger et pre­set, gjør pro­gram­met i utgangs­punk­tet den sam­me type pro­ses­se­ring som skjer i kame­ra­et når kame­ra­et lag­rer bil­det som en jpg-fil. Men det er langt mer avan­sert, og gir et utall av mulig­he­ter — hvis man lærer seg å utnyt­te dem. Dess­uten kan jeg behand­le et bil­de en gang til, om jeg vil bru­ke noe annet enn standardinnstillingen.

Pro­gram­met arbei­der med bil­de­ne i RAW-for­mat. Men det end­rer ikke selve RAW-filen (det bør man ikke gjø­re). Hvis du end­rer selve RAW-filen, som noen bil­led­be­hand­lings­pro­gram­mer gjør, bør du lag­re den end­re­de filen som kopi, og behol­de ori­gi­na­len. Alle end­rin­ger som gjø­res i DxO, lag­res i en egen fil sam­men med den uend­re­de RAW-filen.

Jpg rett fra kamera

Våre øyne kla­rer å hånd­te­re mye stør­re kon­tras­ter enn noe kame­ra, enten det er digi­tal­ka­me­ra eller kame­ra med film. Der­for må vi kor­ri­ge­re om et bil­de med sterk kon­trast skal vir­ke “natur­lig”. Jeg har pluk­ket ut et bil­de for å vise hvor­dan DxO kan hånd­te­re hard kon­trast i mot­lys. Bil­det er tatt i en trappe­opp­gang på Dalen hotell i Dalen i Tele­mark. Jeg har valgt å eks­po­ne­re etter høy­ly­set, alt­så vin­du­ene — eller mer pre­sist: Det vin­du­et hvor vi ser trær, ikke det vin­du­et hvor vi ser mest him­mel. Det gjør jeg for­di jeg vet at jeg kom­mer til å behand­le bil­det med DxO. Uten tan­ke på slik etter­pro­ses­se­ring, vil­le jeg kan­skje ha valgt å over­eks­po­ne­re noe, for å få litt mer ut av skygge­par­ti­ene. Men det vil­le ha ført til over­eks­po­ner­te og “utbren­te” vin­du­er. Kan­skje vil­le jeg også ha valgt å bru­ke utfyl­lings­blits. Etter å ha behand­let bil­de­ne i DxO plei­er jeg ikke å ta vare på dis­se jpg-file­ne fra kame­ra­et. Jeg måt­te der­for vel­ge et rela­tivt nytt bil­de for å illust­re­re det­te, slik at jeg ennå ikke had­de for­ma­tert minne­kor­tet på nytt, og der­med slet­tet alle bil­de­ne på det.

Stan­dard pro­ses­se­ring med DxO

Jeg tar vare på RAW-file­ne og jpg-filer pro­ses­sert med DxO.

Det nes­te bil­det er det sam­me bil­det, pro­ses­sert med DxO stan­dard pre­set. Her kom­mer selve trap­per­rom­met litt bed­re fram, men bil­det er fort­satt pre­get av mot­lys og det er lite detal­jer i skyggepartiene. 

Jeg ser at her er det mer å hen­te i det­te bildet. 

Så jeg går et steg vide­re, og behand­ler bil­det på nytt, med et annet pre­set. Det­te er en av for­de­le­ne ved å gjø­re det­te ved etter­be­hand­ling av bil­der, og ikke la det skje i kame­ra­et. Da kan jeg behand­le bil­det fle­re gan­ger, men uli­ke inn­stil­lin­ger, eller i mitt til­fel­le uli­ke pre­sets. Eller man kan gjø­re manu­el­le jus­te­rin­ger, om man føler seg kom­pe­tent til å gjø­re det.

DxO Pre­set HDR Realistic

Jeg har her brukt pre­set HDR Rea­li­s­tic. Som regel gjør jeg det­te etter først å ha behand­let alle bil­der med stan­dard pre­set, og så har sett på resul­ta­tet fra det­te. Nå er ikke trappe­rom­met len­ger i like mørk skyg­ge. Men det er tyde­lig skyg­ge. Utgangs­punk­tet er hele tiden det sam­me bil­det. Men det er fort­satt mer å hen­te i et bil­de som dette.

Til den sis­te ver­sonen av bil­det har jeg brukt DxO-pre­set HDR Back­light Cor­rec­tion.

Med pre­set DxO HDR Back­light correction

Det­te kan noen gan­ger bli litt for mye av det gode. Hvis jeg had­de lært meg det­te ordent­lig, kun­ne jeg ha laget mitt eget pre­set som er et sted mel­lom dis­se to. Men i det­te til­fel­let synes jeg det fun­ge­rer godt. Trap­pen kom­mer tyde­lig fram, men vi ser fort­satt at den er i skyg­gen — som den fak­tisk var. Jeg har i prak­sis nær­mest slut­tet å bru­ke utfyl­lings­blits når jeg tar bil­der i mot­lys. Jeg bru­ker hel­ler ikke eks­po­ne­rings­ko­men­sa­sjon for å over­eks­po­ne­re litt og der­med får fram skygge­par­ti­ene bed­re — på bekost­ning av de lyse par­ti­ene i bil­det. Tvert om er mine kame­ra­er all­tid stilt inn på 1/3 blen­der under­eks­po­ne­ring, og det er sjel­den jeg end­rer på det. Jeg får stort sett fram det jeg vil ha i etterprosesseringen.

DxO har funk­sjo­ner for bil­led­ar­kiv. Men til det bru­ker jeg et pro­gram som heter ACD­See Photo Stu­dio Ulti­mate. Jeg er også et pro­gram som har langt mer avan­ser­te bil­led­be­hand­lings­mu­lig­he­ter enn hva jeg er i stand til å utnyt­te. Og som for de fles­te pro­gram­mer, kom­mer det sta­dig nye funk­sjo­ner og forbd­rin­ger av de gam­le når det kom­mer nye versjoner.

Jeg valg­te det­te for­di jeg syn­tes at Ado­bes pro­gram­mer var for dyre den gang jeg anskaf­fet det. Det­te beol­der de IPTC-meta­data som jeg la til i Photo Mecha­nic, men man kan også leg­ge til and­re meta­data. Det har også ansikts­gjen­kjen­ning, slik at det auto­ma­tisk iden­ti­fi­se­rer per­soner. Sli­ke ansikts­gjen­kjen­nings­funk­sjo­ner har stort sett bety­de­lig rom for for­bed­ring. Jeg reg­ner med at det kom­mer, sam­men med mulig­he­ter for å kun­ne gjen­kjen­ne and­re ele­men­ter. Hvis bil­de­ne har geodata fra GPS, kan man få dem opp på et kart som viser hvor de er tatt. 

For de som bru­ker f.eks. Ado­be Ligh­troom, nev­ner jeg at DxO kan fun­ge­re som en plug-in i det pro­gram­met, uten at jeg av gans­ke åpen­ba­re grun­ner har tes­tet det.

Ut fra omta­ler ser det ut som om Goog­le Pic­tu­res har mer avan­ser­te funk­sjo­ner for auto­ma­tisk sor­te­ring av bil­der. Det har de anta­ge­lig­vis for­di de bru­ker data fra and­re bil­der, også and­res bil­der, til å iden­ti­fi­se­re per­soner, ste­der, byg­nin­ger osv. Jeg øns­ker ikke at Goog­le skal få vite enda mer om meg enn de alle­re­de har regist­rert, og jeg vil ikke gi dem noen form for ret­tig­he­ter til å utnyt­te mine bil­der. Der­for har jeg ikke tatt i bruk den­ne tje­nes­ten fra Goog­le, og kom­mer nep­pe hel­ler til å gjø­re det.

Etter å ha behand­let bil­de­ne på den­ne måten, flyt­ter jeg alle RAW-filer over i map­pen som heter RAW. Det­te gjør jeg med ACD­See. Jeg grup­pe­rer først alle bil­de­ne etter fil­for­mat. Etter å ha flyt­tet RAW-file­ne, grup­pe­rer jeg de gjen­væ­ren­de jpg-filer etter hvil­ket kame­ra de er tatt med. De som er tatt med et kame­ra hvor RAW-bil­de­ne er behand­let i DxO Photo Stu­dio, slet­ter jeg. Jeg tar ikke vare på jpg-file­ne fra de kame­ra­ene. Jeg kan da vel­ge å pro­ses­se­re dem på nytt med DxO, om jeg skul­le øns­ke en jpg-fil som ikke er kor­ri­gert. Jpg-filer tatt med kame­ra­er hvor jeg ikke har RAW-filer, flyt­ter jeg over i hoved­map­pen for den måne­den. Når måne­den er omme og alle bil­der er flyt­tet til den map­pen hvor de skal være, slet­ter jeg map­pen “Nye”.

Når jeg tar vare på alle RAW-file­ne, kan jeg all­tid gå til­ba­ke og behand­le dem på nytt. Ikke over­ras­ken­de har DxO Photo Stu­dio kom­met med nye og for­bed­re­de funk­sjo­ner i nye ver­sjo­ner, slik at det kan være grunn til å behand­le utvalg­te gam­le bil­der på nytt. Jeg kan også vel­ge å behand­le enkel­te bil­der med et annet preset. 

Da jeg så gjen­nom noen bil­der for å kun­ne demon­stre­re hvor­dan DxO kan hånd­te­re bil­der tatt i vans­ke­lig mot­lys, så jeg noe annet som jeg også er fris­tet til å ta med. Vi får sta­dig høre at vi ikke len­ger tren­ger ordent­li­ge kame­ra­er, nå som alle mobil­te­le­fo­ner har fått så gode kame­ra­er. Jeg har en Hua­wei P30 Pro tele­fon, som jeg valg­te for­di den på det tids­punk­tet jeg kjøp­te den, for omtrent et år siden, had­de det bes­te kame­ra­et av de til­gjen­ge­li­ge mobil­te­le­fo­ne­ne.

Bil­det neden­for er tatt med det kame­ra­et. Som de fles­te vil se, er det fra Rør­os, og det er tatt om kvel­den. Digi­ta­le kame­ra­er, også kame­ra­er i mobil­te­le­fo­ner, kan jus­te­re lys­føl­som­he­ten. Jeg har stort sett stilt kame­ra­ene til å gjø­re det auto­ma­tisk. EXIF-data­ene for det­te bil­det viser at lys­føl­som­he­te­ne var satt til 800 ISO. Kame­ra­et i tele­fo­nen har en egen natt­inn­stil­ling som jeg ikke har blitt klok på. Kan­skje kun­ne den ha gjort resul­ta­tet bed­re. Jeg er uan­sett gans­ke skuf­fet over at det­te bil­det ikke ble bedre. 

Folk er syke­lig opp­tatt av mega­pix­ler, og det bru­kes mye i mar­keds­fø­rin­gen av kame­ra­er, og ikke minst av mobil­te­le­fo­ner. De fles­te av oss ser på våre digi­ta­le bil­der på en skjerm. Har vi en skjerm med f.eks. ca 1900x1000 pix­ler, som er gans­ke van­lig, så blir det et bil­de på ca 2 mega­pixl­ser. I 4K skjerm har ca 8 mega­pix­ler, og en 8K skjerm ca 32 mega­pix­ler. Hvis du ser bil­det på en 8K-skjerm og fyl­ler hele skjer­men, får du en sjan­se til å nyte kame­ra­ets man­ge megapixler.

Men hva hjel­per det at kame­ra­et har 40 mega­pix­ler, når resul­ta­tet i litt dår­lig lys blir som dette:

Det nes­te bil­det er sam­me motiv, tatt fra omtrent sam­me sted noen få minut­ter sene­re. Det er tatt med mitt Canon EOR R kame­ra. Det er også tatt med et slags halv­idiot­mo­dus, hvor kame­ra­et auto­ma­tisk vel­ger blen­der, eks­po­ne­ring og ISO. Det­te kame­ra­et har “bare” 30 mega­pix­ler, og lys­føl­som­he­ten er her (auto­ma­tisk) satt til 12 800 ISO. Jeg tar med to ver­sjo­ner av det­te bil­det. Jeg har ikke len­ger jpg-file­ne fra kame­ra­et. Men det førs­te har jeg behand­let med DxO med pre­set for “ingen kor­ri­ge­ring”. Det bur­de være så nær jpg fra kame­ra­et som jeg kan kom­me nå.

Det and­re bil­det er behand­let med DxO stan­dard preset. 

Pro­ble­met med mobil­bil­det er bil­led­støy, og for det­te hjel­per det ikke med man­ge mega­pix­ler. Her er et utsnitt av bil­det tatt med mobiltelefon:

Og her er et noen­lun­de til­sva­ren­de utsnitt av bil­det tatt med Canon EOS R.

Jeg kom­mer fort­satt til å ha et ordent­lig kame­ra som mitt hoved­ka­me­ra. Mobil­ka­me­ra er greit ved at man nes­ten all­tid har det for hån­den, og de kan ta utmer­ke­de bil­der under rela­tivt gode for­hold. Men under litt kre­ven­de lys­for­hold må man ha et ordent­lig kame­ra. Stort sett bru­ker jeg mobil­ka­me­ra­et hvis jeg skal las­te opp bil­det i en app på tele­fo­nen, som i det­te til­fel­le ved log­ging av en geocache i geocaching-appen fra geocaching.com, eller hvis jeg øns­ker å dele bil­det på net­tet umid­del­bart. Stort sett fore­trek­ker jeg å bru­ke and­re kameraer.

Jeg falt for fris­tel­sen til å ta med to bil­der til fra Rør­os, ikke for­di bil­de­ne i seg selv er spe­si­elt inter­es­san­te, med for­di de også viser noe av det DxO Photo­Lab gjør med bil­de­ne. Det er et bil­de av sol­ned­gang over Rør­os, tatt fra slagg­hau­ge­ne. Det førs­te bil­de er så nær jpg ut av kame­ra­et jeg kan kom­me. Det vil si at det er et bil­de behand­let av DxO uten noen form for kor­ri­ge­ring (jeg har slet­tet jpg-filen fra kameraet).

Det nes­te er det sam­me bil­det, behand­let i DxO med pre­set HDR Rea­li­s­tic. Det kun­ne sik­kert vært gjort noe med farge­to­ne­ne i det bil­det også, men jeg har ikke gjort annet enn å bru­ket et av pro­gram­mets pre­sets (det er det sam­me bil­det som jeg har satt på top­pen av den­ne kommentaren).

Apro­pos mega­pix­ler: Jeg har to gene­ra­sjo­ner av Olym­pus TG-kame­ra­er, som er kom­pakt­ka­me­ra­er som er laget for å tåle en støyt og er vann­tet­te. De er vann­tet­te ned til 15 meter, som i prak­sis hol­der for meg. Olym­pus har valgt å redu­se­re fra 16 mega­pix­ler i TG3 til 12 mega­pix­ler i TG6, da det­te har gjort det mulig å for­bed­re det som vir­ke­lig betyr noe for bil­led­kva­li­te­ten. Den vik­tigs­te grun­nen til at jeg kjøp­te en TG6, er at den tar bil­der i RAW-for­mat, det gjør ikke TG3

En av Natio­nal Geo­grap­hics foto­gra­fer har en gang sagt at NG kre­ver bil­der med mini­mum 6 mega­pix­ler. Er det godt nok for Natio­nal Geo­grap­hic bør det være godt nok for de fles­te av oss også. Det er bare hvis man skal lage kjempe­sto­re for­stør­rel­ser eller man skal blå­se opp et lite utsnitt av et bil­det at det i prak­sis betyr noe å ha man­ge megapixler.

Bare for å ha sagt det­te også: Jeg har kjøpt DxO på van­lig vis og har betalt full pris for pro­gram­met. Og som nevnt bru­ker jeg det på alle mine bil­der i RAW-for­mat. Jeg får ingen form for godt­gjø­rel­se eller and­re for­de­ler for å omta­le pro­gram­met — eller noen av de and­re pro­duk­te­ne som omta­les her. 

Les vins du Tour de France 2021. Presentasjon

Nå kan vi glem­me ryk­ter og spe­ku­la­sjo­ner. Etap­pe­ne for Tour de Fran­ce 2021 er ende­lig pre­sen­tert. Det var menin­gen at Tour de Fran­ce 2021 skul­le ha star­tet i Køben­havn, men det­te er utsatt til 2022. Tour de Fran­ce 2021 star­ter i Bre­tag­ne 26. juni, og avslut­tes i Paris 18. juli. Vi får håpe at korona­pan­de­mi­en har avtatt innen som­mer­en, slik at Tour de Fran­ce kan gjen­nom­fø­res som planlagt.

Man­ge kom­men­te­rer de sports­li­ge side­ne ved nes­te års Tour de Fran­ce. Jeg kla­rer ikke å la være å kom­men­te­re litt av det også når det hele først star­ter. Det er jo for­di jeg er inter­es­sert i både syk­kel og vin at jeg hol­der på med det­te. Men mitt førs­te blikk på det som nå er pre­sen­tert, er gjen­nom vinglasset.

Con­ti­nue read­ing Les vins du Tour de Fran­ce 2021. Pre­sen­ta­sjon

Videoforelesningsserien “Innføring i opphavsrett” er nå ferdig

Jeg er nå fer­dig med min serie video­fore­les­nin­ger “Inn­fø­ring i opp­havs­rett”. Det ble i alt 25 ordi­næ­re fore­les­nin­ger av varie­ren­de leng­de, samt to fore­les­nin­ger som er sær­lig ment for stu­den­ter som stu­de­rer faget RINF 1200 Opp­havs­rett og beslek­te­de ret­tig­he­ter. Alle fore­les­nin­ge­ne er til­gjen­ge­li­ge på YouT­ube, i til­legg til på semes­ter­si­de­ne til faget (fra det­te ste­det er de bare til­gjen­ge­li­ge for de som er regist­rert som stu­den­ter i faget). 

Her er en over­sikt over fore­les­nin­ge­ne, med len­ker til fore­les­nin­ge­ne på YouTube.

Oversikt over videoforelesninger: Innføring i opphavsrett, RINF 1200

Grunnleggende opphavsrett
Nærstående rettigheter
Avgrensning av opphavsretten
Andre temaer

Over­sikt over blogg­inn­legg om opp­havs­rett
Blogg­inn­legg spe­si­fikt for faget RINF 1200, opp­havs­rett og beslek­te­de ret­tig­he­ter, bl.a. kom­men­ta­rer til tid­li­ge­re eksamensoppgaver

 

I vini del Giro d’Italia 2020. 21. etappe. Finale: Cernusco Sul Naviglio > Milano

Wil­co Kel­der­man måt­te se seg slått av ung­dom­men, og det vil bli en sær­de­les spen­nen­de avslut­ning. Jeg vet ikke om det noen gang har skjedd at det bare har vært hundre­de­ler som skil­ler de to førs­te før den avslut­ten­de etap­pen. Her vil intet være avgjort før sis­te ryt­ter er i mål. Det er verdt å mer­ke seg at de tre førs­te i kon­kur­ran­sen om den hvi­te ung­doms­trøy­en alle er topp fem i sam­men­dra­get, og at de som som leder før den avslut­ten­de tempo­etap­pen beg­ge er ungdomsryttere.

Fina­len er en 15,7 km lang, helt flat tempo­etap­pe. Den går inne i Mila­no. Jeg kjen­ner ikke etap­pen mer enn det vi kan lese ut av kar­tet. Men jeg antar at det kan være noen tek­nisk kre­ven­de par­ti­er hvor ryt­ter­ne skal rundt hjør­ner, osv. Jeg har ald­ri syk­let på en tempo­syk­kel, men jeg har for­stått det slik at de er litt vans­ke­li­ge­re å manøv­re­re enn en van­lig lande­veis­syk­kel, slik at de som har trent mye tem­po vil ha bed­re tre­ning i å manøv­re­re syk­ke­len i tek­nisk kre­ven­de tra­se­er og vil tape mind­re fart i svin­ge­ne, i til­legg til gene­relt bed­re tempo­styr­ke. Men jeg tror ikke det kan være mulig å ta igjen 1.32 på en så kort etap­pe hvis det ikke skjer uhell. Så det kom­mer til å stå mel­lom Jai Hind­ley og Tao Geog­han Hart. 

En grand tour bør avslut­tes med stil og smell. En av de gans­ke loka­le vine­ne i Mila­no er Ita­lias bes­te mus­se­ren­de vin: Fran­ciacor­ta. Fran­ciacor­ta pro­du­se­res ca fem mil øst for Mila­no. Det er to over­lap­pen­de klas­si­fi­ser­te områ­der: DOCG Fran­ciacor­ta for mus­se­ren­de viner og DOC Curte­fran­ka for stil­le viner. Vi hol­der oss til de musserende. 

Det­te er et områ­de som har vært kjent for kva­li­tets­vin i fle­re hund­re år. Men pro­duk­sjo­nen av mus­se­ren­de vin av god kva­li­tet er av rela­tivt ny dato. På midt­en av 1950-tal­let over­tal­te øno­lo­gen Fran­co Zili­a­ni pro­du­sen­ten Ber­lu­cchi til å sat­se på mus­se­ren­de vin pro­du­sert ett­ter de sam­me prin­sip­per som i Champag­ne. Det var åpen­bart et godt råd, og suk­ses­sen lot ikke ven­te på seg. Etter­spør­se­len ble stor, stør­re enn de klar­te å dek­ke med loka­le dru­er. Ber­lu­cchi begyn­te der­for å kjø­pe dru­er fra and­re områ­der som Oltre­pò Piave­se, Tren­ti­no Alto-Adi­ge og Pie­mon­te. Man­ge av deres viner kun­ne der­for ikke klas­si­fi­se­res som Fran­ciacor­ta. Nå er de til­ba­ke som en av de leden­de produsentene.

Fran­ciacor­ta lages av dru­ene Pinot Nero, Char­don­nay og Pinot Bian­co. To av dis­se dru­ene er av de som bru­kes i champag­ne. Som for champag­ne er det krav om at vinen — den stil­le vinen før andre­gangs gjæ­ring, skal lagres.

  • Mini­mum 18 måneder
  • Mini­mum 24 måne­der for Fran­ciacor­ta Rosé
  • Mini­mum 24 måne­der for Fran­ciacor­ta Satén
  • Mini­mum 30 måne­der for Fran­ciacor­ta millesmato
  • Mini­mum 60 måne­der for Fran­ciacor­ta riserva

Sam­men­lig­ner vi med champag­ne, som er min refe­ran­se når det gjel­der mus­se­ren­de vin, er Fran­ciacor­ta pre­get av at dru­ene er dyr­ket len­ger sør i var­me­re kli­ma, som gir mind­re syre og mer fruk­tig­het i vinen.

Jeg skrev til etap­pe 17 at DOC Tren­to er Ita­lias nest­bes­te mus­se­ren­de vin. Skal vi tro Ita­li­ensk vin, og jeg ser ingen grunn til ikke å gjø­re det når tema­et er ita­li­ensk vin, er hoved­grun­nen til kva­li­tets­for­skjel­len at man i Tren­to til­la­ter høy­ere dyri­kings­ut­byt­te. Hvis man skal løf­te kva­li­te­ten må man som regel redu­se­re kvan­ti­te­ten. Jord­smonn og lokalt kli­ma kan selv­føl­ge­lig også spil­le inn. 

Jeg er litt franko­fil når det gjel­der mus­se­ren­de vin. Jeg fore­trek­ker champag­ne. Hvis det av en eller annen grunn ikke pas­ser å beta­le det en champag­ne kos­ter, vel­ger jeg en cré­mant, alt­så en fransk mus­se­ren­de vin laget på tra­di­sjo­nelt vis med andre­gangs­gjæ­ring på flas­ke, pro­du­sert uten­for champag­ne. Man skal du ha det nest-bes­te, og det bes­te fra Ita­lia hvis du gjen­re vil ha det ita­li­ensk, da vel­ger du fran­ciacor­ta. Men fran­ciacor­ta kos­ter nes­ten like mye som champag­ne. Da TV2 send­te fra Giro d’I­ta­lia had­de de en sak om den­ne vinen, hvor Chris­ter Berens kal­te Fran­ciacor­ta for ver­dens nest­bes­te “champag­ne”. Saken er fra 2011. 

Jeg har druk­ket langt mer champag­ne enn fran­ciacor­ta. Det jeg har smakt av fran­ciacor­ta har ikke kom­met helt opp mot det jeg har druk­ket av van­lig, god champag­ne. Nå fin­nes det champag­ne i man­ge kva­li­te­ter, og de sim­ples­te utga­ve­ne når nep­pe opp mot en god fran­ciacor­ta. Dis­se sim­ples­te utga­ve­ne fin­ner vi stort sett ikke i Nor­ge. Man­ge super­mar­ked­kje­der vil gjer­ne ha sin egen champag­ne. Det skal være “ekte” champag­ne, men de går ikke etter den bes­te kva­li­te­ten. Vi har ikke KIWI, REMA eller First Price champag­ne i Norge. 

Jeg har vært inn­om drik­ke til jule­mat, og det er ikke ofte vi får en mulig­het til å kob­le Giro d’I­ta­lia mot jul. Det er nep­pe len­ge til jule­ølet kom­mer, og det er på tide å gjø­re inn­kjøp til jule­ka­len­de­ren. Vin­mono­po­let har annon­sert at jule­ølet slip­pes 3. novem­ber. Det er fort­satt epi­so­den i Vin­mono­po­lets podkast om drik­ke til jule­mat som er utgangs­punk­tet for det jeg nå sier om drik­ke til jule­mat. Da vi star­tet gårs­da­gens etap­pe, sa jeg at en av deres eks­per­ter anbe­fal­te Sforzato til pinne­kjøtt, mens den and­re eks­per­ten ikke kun­ne ten­ke seg å ser­ve­re rødvin til pinne­kjøtt. Men en ting var de beg­ge eni­ge om: Til lute­fisk pas­ser det best med champagne. 

Jeg har prøvd champag­ne til jule­mat (dog ikke til lute­fisk), og det fun­ge­rer alde­les utmer­ket — selv om jeg fort­satt fore­trek­ker øl. Jeg vil tro at man da også kan vel­ge fran­ciacor­ta om man vil gjø­re det ita­li­ensk. Men jeg har ikke prøvd den kom­bi­na­sjo­nen, og litt mind­re syre og litt mer fruk­tig­het sam­men­lig­net med champag­ne, kan gjø­re den litt mind­re egnet. Jeg bare teo­re­ti­se­rer nå, jeg har ikke prøvd kom­bi­na­sjo­nen og ha hel­ler ikke sett noen omta­le av den kom­bi­na­sjo­nen. Det er ikke bob­le­ne som er poen­get, så styr unna prosecco. Prosecco egner seg gene­relt dår­lig som mat­vin. På spørs­mål om hva vin­mono­po­lets eks­per­ter vil­le ta med om de var stran­det på en øde øy med bare jule­mat, og kun fikk ha med en flas­ke med drik­ke, svar­te den ene champag­ne. Den and­re svar­te god norsk eple­most. Du kan sann­syn­lig­vis vel­ge fran­ciacor­ta i ste­det for champagne. 

God eple­most er et utmer­ket drik­ke som pas­ser til svært man­ge ret­ter. Man bør ha et alko­hol­fritt alter­na­tiv for de som øns­ker det, og da er eple­most et godt valg. Eple­most av god kva­li­tet er godt, i mot­set­ning til det som ble solgt av alko­hol­frie viner, jeg vet ikke om de sel­ges len­ger. Jeg har ikke smakt noen gode alko­hol­frie viner, og det er len­ge siden jeg kjøp­te det­te som alko­hol­fritt alter­na­tiv. Vi var for noen dager siden i Alto Adi­ge, også kjent som Syd-Tyrol. Her dyr­kes det mye epler, og det sel­ges en del eple­most fra Syd-Tyrol i Nor­ge. Tine sel­ger en utga­ve av den­ne, og den synes i alle fall jeg er for søt til å fun­ge­re til mat. Hold deg til god, norsk eplemost.

Hvis du har pro­ble­mer med å fin­ne pas­sen­de vin til en mat­rett, da kan det være verdt å prø­ve champa­gen, even­tu­elt fran­ciacor­ta. Eller en god eplemost.

Der­med er det slutt på årets Giro d’I­ta­lia, og den ble gjen­nom­ført. “Skjønt det mørkt så ut”, som det heter i “Ja vi els­ker”. Det gjen­står fort­satt to uker av Vuel­ta­en, så vi kan få med oss mer syk­kel i den­ne mer­ke­li­ge seson­gen. Tors­dag 29. okto­ber vil etap­pe­ne for Tour de Fran­ce 2021 bli offent­lig­gjort. Det har som all­tid vært spe­ku­lert mye. Region­avi­sen i det områ­det hvor vi har lei­lig­het i Frank­ri­ke har skre­vet noen etap­per der. Men det enes­te vi vet sik­kert, er at Touren star­te i Bre­tag­ne. Så får vi ven­te til tors­dag med å få det hele. 

Jeg har ikke sett noen dato for lan­se­rin­gen av Giro d’I­ta­lia 2021. Det har tid­li­ge­re vært annon­sert at star­ten i 2021 vil være på Sici­lia, men det ser ut til å være annon­se­rin­ger fra tiden før det ble klart at star­ten på årets Giro ble flyt­tet fra Ungarn til Sici­lia. Kan­kje var det noe av det som var plan­lagt for 2021 som ble syk­let i år — jeg vet ikke. Vi får se når det bli annonsert.

Vi får håpe at det blir et mer nor­malt år i 2021. Noen av oss må lære oss noen nye navn før 2021-seson­gen. Tad­eij Poga­car, Jai Hind­ley, Tao Geog­han Hart og João Almei­da var unge ryt­te­re som i alle fall var ukjen­te for meg før de tok ste­get helt opp i den øvers­te divi­sjo­nen i 2020-seson­gen. Vi kan også ta med vår eget Tobias Foss.

Italiensk vin

Min hoved­kil­de til  kunn­skap om ita­li­ensk vin er  Tho­mas Ilkjær, Paolo  Lol­li, Arne Ronold og Ole Udsen: Ita­li­ensk vin. Boken kom i tred­je utga­ve i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spen­nen­de på vin­fron­ten, er den­ne utga­ven selv­føl­ge­lig utvi­det sam­men­lig­net med tid­li­ge­re utga­ver. I den for­ri­ge utga­ven had­de for­fat­ter­ne valgt en sys­te­ma­tikk basert på syk­kel, ved å dele den inn etter leder­grup­pen, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en. Jeg syn­tes i utgangs­punk­tet det var en mor­som idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syn­tes jeg ikke at det fun­ger­te. Når man skul­le flyt­te seg fra en region til en annen, måt­te man sjek­ke i inn­holds­for­teg­nel­sen i hvil­ken del av fel­tet for­fat­ter­ne had­de plas­sert nabo­re­gio­nen. I tred­je utga­ve har for­fat­ter­ne valgt en geog­fra­fisk sys­te­ma­tikk, som fun­ge­rer bed­re. Støtt din loka­le bok­hand­ler, og kjøp den der du plei­er å kjø­pe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines 

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve. For tiden er det 2020-utga­ven som er i han­de­len. Den ble utgitt i desem­ber 2019. Jeg har ikke sett annon­sert noen dato for når 2021-utga­ven vil fore­lig­ge, men jeg antar at den vil kom­me i desem­ber i år. Jeg vil­le nok ha valgt å ven­te på nes­te utga­ve, hvis jeg ikke alle­re­de had­de kjøpt den.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2020

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

I vini del Giro d’Italia 2020. 20. etappe: Alba > Sestriere

Det mest spen­nen­de på gårs­da­gens etap­pe var pro­tes­te­ne før start. Jeg for­står hel­ler ikke hvor­for man skul­le leg­ge inn en trans­port­etap­pe på 258 km i den tred­je uken, mel­lom to knall­har­de fjell­e­tap­per. Det var vel bare Peter Sagan og hans lag som had­de noe å kjø­re for, bort­sett fra etappe­sei­e­ren. Arnaud Dema­re var nok mest opp­tatt av at Peter Sagan ikke skul­le vin­ne. Sam­men­lagt­kan­di­da­te­ne vil­le spa­re kref­ter til i dag. Men det var en flott sei­er av Josef ?erný.

Når jeg sam­men­lig­ner det kar­tet jeg la inn da jeg star­tet det­te med kar­tet som nå pre­sen­te­res for etap­pen, er den end­ret. Opp­rin­ne­lig var pla­nen at ryt­ter­ne skul­le en tur inn­om Frank­ri­ke på den­ne eap­pen. Men nå er det drop­pet. Om jeg har for­stått det rett, er det Frank­ri­ke som ikke til­la­ter at rit­tet kom­mer inn i Frank­ri­ke under korona­pan­de­mi­en, og av sam­me grunn er også etap­pe­ne i Vuel­ta­en som skul­le ha gått inn i Frank­ri­ke lagt om. Nå syk­ler de i ste­det tre gan­ger inn­om Sestri­ere. Uan­sett, det er en 190 km lang klatre­etap­pe med toppav­slut­ning. Om jeg hus­ker rett, er det omtrent sam­me leng­de som den opp­rin­ne­lig plan­lag­te etap­pen. Det skil­ler bare 15 sekun­der mel­lom førs­te og tredje­mann i sam­men­dra­get, så her må vi ven­te at det satses.

Etap­pen star­ter i kjen­te vin­om­rå­der, før den går inn i fjel­le­ne — hvor det er lite vin å fin­ne. Vi må ta med oss vin fra start, og da må det åpen­bart blir en Alba-vin. Vi kun­ne valgt bar­be­ra også her, Bar­be­ra d’Alba. Det dyr­kes også en del neb­bio­lo. Men jeg reg­ner med at vi kom­mer til­ba­ke til Pie­mon­te i sene­re utga­ver av Giro­en, så jeg lar også de ligge.

Jeg vel­ger den tred­je av de kjen­te rødvins­dru­ene som dyr­kes i Pie­mon­te: Dol­cet­to. Dol­cet­to er en drue som først og fremst dyr­kes i Pie­mon­te, og det er antatt at den har sin opp­rin­nel­se her. Nav­net kom­mer fra det ita­li­ensk ordet for søt, dolce. Dru­en er søt, men vinen som lages av dol­cet­to er tørr.

Dol­cet­to har stort sett vært brukt til hver­dags­vin. Det er en gans­ke lett­drik­ke­lig vin. Det er to dol­cet­to-klas­si­fi­ka­sjo­ner i Alba: DOC dol­cet­to d’Alba og DOCG Dol­cet­to di Dia­no d’Alba.

Italiensk vin

Min hoved­kil­de til  kunn­skap om ita­li­ensk vin er  Tho­mas Ilkjær, Paolo  Lol­li, Arne Ronold og Ole Udsen: Ita­li­ensk vin. Boken kom i tred­je utga­ve i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spen­nen­de på vin­fron­ten, er den­ne utga­ven selv­føl­ge­lig utvi­det sam­men­lig­net med tid­li­ge­re utga­ver. I den for­ri­ge utga­ven had­de for­fat­ter­ne valgt en sys­te­ma­tikk basert på syk­kel, ved å dele den inn etter leder­grup­pen, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en. Jeg syn­tes i utgangs­punk­tet det var en mor­som idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syn­tes jeg ikke at det fun­ger­te. Når man skul­le flyt­te seg fra en region til en annen, måt­te man sjek­ke i inn­holds­for­teg­nel­sen i hvil­ken del av fel­tet for­fat­ter­ne had­de plas­sert nabo­re­gio­nen. I tred­je utga­ve har for­fat­ter­ne valgt en geog­fra­fisk sys­te­ma­tikk, som fun­ge­rer bed­re. Støtt din loka­le bok­hand­ler, og kjøp den der du plei­er å kjø­pe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines 

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve. For tiden er det 2020-utga­ven som er i han­de­len. Den ble utgitt i desem­ber 2019. Jeg har ikke sett annon­sert noen dato for når 2021-utga­ven vil fore­lig­ge, men jeg antar at den vil kom­me i desem­ber i år. Jeg vil­le nok ha valgt å ven­te på nes­te utga­ve, hvis jeg ikke alle­re­de had­de kjøpt den.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2020

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

I vini del Giro d’Italia 2020. 19. etappe: Morbegno > Asti

Det ble en hef­tig etap­pe i går, og noen fan­tas­tis­ke bil­der fra Stel­vio. Med fina­le i opera­byen Mila­no kun­ne man kan­skje sagt at “it ain’t over before the fat lady sings”. Her er i alle fall intet avgjort. Det skil­ler 15 sekun­der fra førs­te til tredje­plass i sam­men­dra­get. Det er også mor­somt å se hvor­dan en ny gene­ra­sjon unge syk­lis­ter mar­ke­rer seg. De tre som leder kon­kur­ran­sen om den hvi­te ung­doms­trøy­en er alle blant topp fem i sam­men­dra­get. Kan­skje blir giro­en først avgjort på søn­da­gens avslut­ten­de tempo­etap­pe. Med to fra Sun­web på de to førs­te plas­se­ne, kan det nok bli litt uklart hvem laget skal syk­le for. Om jeg har for­stått det rett, er Sub­web et lag i opp­løs­ning som mang­ler hoved­spon­sor for nes­te sesong, og da ten­ker nok ryt­ter­ne mer på seg selv enn på laget. Det som ikke alt har kon­trakt med and­re lag, må leve­re gode jobbsøknader.

Til for­skjell fra gårs­da­gens etap­pe er dagens etap­pe helt flat. Men den er lang, 251 km. Etter det jeg kan se, skal det ikke deles ut noen klatre­po­eng på dagens etap­pe. Spur­te­re som har hengt med så langt, får nå sin sis­te sjan­se — om de har nok “krutt” i bena til en spurt etter 250 km. Jeg reg­ner med at spurt­la­ge­ne for­søk­te å få en så bil­lig rei­se som mulig i går Skjønt det går vel ikke an å syk­le “bil­lig” på en slik etap­pe. Sam­men­lagt­kan­di­da­te­ne vil nok sit­te mest mulig rolig og slik­ke sine sår, og la and­re gjø­re job­ben. De vil nok helst sit­te trygt i et sam­let felt over mål. Det ven­ter en ny klatre­etap­pe i morgen.

Con­ti­nue read­ing I vini del Giro d’Italia 2020. 19. etap­pe: Mor­begno > Asti

I vini del Giro d’Italia 2020. 18. etappe: Pinzolo > Laghi Di Cancano (Parco Nazionale Dello Stelvio)

Så lyk­tes Ben O’Connor i går. Jeg had­de unnet Tho­mas De Gendt en tri­umf. Man må vel snart gå over til å tel­le hvor man­ge brudd han ikke har vært med i, hel­ler enn hvor man­ge han har vært i. Nå har to ufar­li­ge brudd fått gå med gans­ke stor ledel­se. Nå må sam­men­lagt­kan­di­da­ter også kjem­pe om å vin­ne, ikke bare pas­se på hverandre.

Det er som det plei­er å være den sis­te uken i Giro d’I­ta­lia: Fjell etter fjell etter fjell. På dagens 207 km lan­ge etap­pe er det fire hef­ti­ge klat­rin­ger, blant annet Ste­livopas­set, som ryt­ter­ne skal opp fra den tyngs­te siden. Så skal de ned igjen, før det avslut­tes på en ny topp. Top­pen av Stel­vio­pas­set er årets Cima Coppi, det høy­es­te punk­tet i Giro­en, som gir eks­tra klatrepoeng.

Det er når Giro­en kom­mer omtrent så langt at noen spur­te­re begyn­ner å opp­da­ge noen gam­le ska­der, eller and­re pro­ble­mer som gjør at det kan pas­se å stå av. De har lite å hen­te i fjel­le­ne, og vil hel­ler ikke være i stand til å hjel­pe sine kap­tei­ner sær­lig mye. Men i mor­gen ven­ter en helt flat etap­pe, som kan moti­ve­re spur­ter­ne til å sli­te seg gjen­nom dagens etap­pe. Nå er det meldt at Fer­nan­do Gavi­ria har tes­tet posi­tivt for Covid-19, så da blir hel­ler han ikke med på å spur­te i mor­gen. Det er også meldt at en i støtte­ap­pa­ra­tet til AG2R La Mon­dia­le har tes­tet posi­tivt. Vi får håpe det ikke blir flere.

Con­ti­nue read­ing I vini del Giro d’Italia 2020. 18. etap­pe: Pin­zolo > Lag­hi Di Can­ca­no (Par­co Nazio­na­le Del­lo Stel­vio)