Tag Archives: Featured

Offentliggjøring av underrettsdommer

Dette er en artikkel fra “Lov og Rett” nr. 2 2025, s. 77-78.

Alle avgjørelser fra Høyesterett tilbake til år 2000 er tilgjengelige på Høyesteretts nettsider. Høyesterett har ikke et eget søkesystem, men dommene er tilgjengelige. Man kan finne fram til dem med Google og tilsvarende søkesystemer. Lovdata gjør tilgjengelig alle dommer og begrunnede kjennelser fra lagmannsrettene, så sant de får dem. Men de får visst ikke alt. Av tingrettsdommer gjør de bare tilgjengelig et begrenset utvalg. Det er dommerne som velger ut dommer de mener er av spesiell interesse eller som dekker et lite behandlet rettsområde.

Man kan ikke stille opp generelle kriterier for hvilke dommer som er av spesiell interesse. Det kommer an på hva man arbeider med og er interessert i. Hvis man skal kunne undersøke praksis, må alt være tilgjengelig. Så kan brukeren søke og gjøre utvalg basert på egne kriterier, i visshet om at alt finnes i systemet.

Så lenge dommer ble publisert på papir, var det praktiske grunner til å begrense omfanget av publiserte underrettsdommer. I dag betyr omfanget lite. Men Lovdata oppgir ressurshensyn som grunn til at de bare offentliggjør et utvalg av tingrettsavgjørelser.

Vi kan anvende praksis fra lavere domstoler på to måter. De kan være rettskilder. Jeg går ikke inn i diskusjonen om hva slags vekt underrettspraksis eventuelt har som rettskilde.

Dommer fra Høyesterett er langt viktigere som rettskilde enn avgjørelser fra lavere domstoler. Men praksis fra lavere domstoler blir noen ganger tillagt en viss vekt. Dommer som er publisert får antageligvis større vekt enn andre, bare i kraft av at de er publiserte og tilgjengelige. Dette utvalget kan være tilfeldig, ikke representativt og noen ganger skjevt. Det har blitt hevdet at noen bransjeforeninger sørget for at dommer som gikk i deres favør ble sendt til Rettens Gang.

Mange av de klagenemnder som er opprettet har lenge gjort sine avgjørelser/uttalelser tilgjengelig på nett. Bedre tilgjengelighet kan gjøre at nemdenes praksis får større vekt enn praksis fra lavere domstoler, noe de kanskje ikke bør ha.

Det annet er å anvende underrettspraksis som empirisk materiale, som viser hvordan retten faktisk anvendes i samfunnet. Rettsvitenskapen kan foreta kritiske studier av slik praksis. Den «klassiske» studien av denne type er Anders Bratholms doktoravhandling «Pågripelse og varetektsfengsling» fra 1957, hvor han påviste at reglene ble praktisert forskjellig ved de ulike lagmannsrettene.

De fleste saker løftes i liten grad opp til overordnede domstoler. Det vil være interessant å undersøke hvordan retten praktiseres. Om man vil anse det for rettsdogmatiske eller mer rettssosiologiske studier, blir bare et akademisk spørsmål.

SODI-prosjektet (Samfunnssikkerhet og digitale identiteter) ved Universitetet i Oslo, ledet av professor Marte Eidsand Kjørven, har gjort et verdfullt arbeid med å samle inn dommer om misbruk av eID, som BankID. Dette arbeidet var noe av grunnen til at hun fikk Rettssikkerhetsprisen for 2024.

Det er et krevende arbeid å samle inn praksis fra de lavere domstoler. Man må kjenne til dommen og kunne identifisere den på en ganske god måte når man henvender seg til en domstol for å få tilsendt dommen. Jeg samler for tiden på avgjørelser som involverer folk som sykler, i håp om en gang å kunne gjøre noe ordentlig med det. Det fungerer omtrent slik: Folk som er opptatt av sykling, legger ut lenker i sosiale medier til omtale av sakene i lokale medier. Med utgangspunkt i dette kontakter jeg domstolene og ber om å få tilsendt dommene. Her kan det bli tilfeldigheter og skjevheter i mange ledd. Det er langt fra alle dommer som får medieomtale, og ikke all medieomtale av slike dommer blir omtalt i sosiale medier, og jeg får neppe med meg alle slike omtaler. [<edit>Det er nå tatt et inititativ for å samle inn og publisere dommer om sykkel https://www.sykkeldommer.com/.</edit>]

Alle dommer fra tingretter og lagmannsretter bør være tilgjengelig for forskere og andre. De bør være fritt tilgjengelige uten noen form for begrensninger når det gjelder bruk, slik Høyesterett gjør sine avgjørelser tilgjengelig. De som måtte ønske å hente avgjørelser over til egne systemer, eventuelt for å bruke dem til å trene kunstig intelligens, bør kunne gjøre det. Det siste tillater ikke Lovdata i dag.

Hvor langt tilbake i tid man bør gå, kan diskuteres. I alle fall om man er interessert i å kartlegge hvordan retten praktiseres i dag, er det neppe nødvendig å gå veldig mange tiår tilbake.

Hvordan dette i praksis bør gjennomføres, har jeg ikke vurdert inngående. Domstolene kan legge dem ut selv, slik Høyesterett gjør i dag. Domstolsadministrasjonen bør ha ansvaret, men selve driften kan settes bort til andre, f.eks. Lovdata. Det bør ikke være veldig dyrt, selv om det ikke er gratis.

Dommer må avidentifiseres, noe som ikke er trivielt. Det må settes av tilstrekkelige ressurser til dette. Det bør også skrives sammendrag, som gjør det lettere å vurdere om det er en dom det er grunn til å se nærmere på. De som har arbeidet mer med kunstig intelligens enn hva jeg har gjort, sier systemene er ganske gode til å lage sammendrag av dokumenter. Det kan være mulig å trene systemene til å lage sammendrag av dommer. Kanskje kan de også trenes til å avidentifisere dem.

Staten bør finansiere at dommene gjøres tilgjengelige, inkludert å avidentifisere dem og lage sammendrag. Så kan man overlate til andre å utvikle tjenester hvor det gjøres bruk av dette materialet.

I vini del Giro d’Italia 2025. Etappene er offentliggjort

Den dagen 20. dags Knut jager julen ut, 13. januar ble omsider etappene for årets Giro d’Italia presentert, nærmere tre måneder senere enn hva som er vanlig. Det har vært spekulert i hvorfor det tok så lang tid før etappene ble presentert. De spekulasjonene skal ikke jeg gå inn i. Andre kan diskutere det sportslige ved årets Giro. Som vanlig er jeg mest opptatt av vinen langs etappene. Så langt jeg foreløpig kan se, er det ikke noen etapper i årets giro som utmerker seg som den store vinetappen.

Giroen starter med tre etapper i Albania. Per i dag vet jeg ingen ting om albansk vin, om det finnes noe slikt. Det blir ikke så lett å finne ut mer om en eventuell albansk vin heller. Vinmonopolet har ikke noen albanske produkter i sitt assortement. Når den vinhandleren som har verdens største utvalg ikke har noe fra det landet, tyder det på at det ikke er mye å hente der. Hvis det er noe, må man antageligvis være i Albania for å finne det, og jeg har ingen planer om å reise dit med det første. Men jeg skal i alle fall forsøke å lese meg opp om vin fra Albania, om jeg finner noe.

Giroen flytter seg til Italia til den fjerde etappen, og da går man i land i Puglia, som er hælen på den italienske støvelen. De starter i den fascinerende byen Alberobello.

Min søster har et hus i Puglia, og en gang jeg besøkte dem der, smakte jeg en del av den lokale vinen.

Herfra går turen mot nordvest, gjennom Basilicata og Campania, mot Napoli. Campania er en interessant vinregion, så her må jeg se nærmere på detaljene. Rytterne skal igjen krysse Appeninnene, og vi kommer inn i Abruzzo og Marche, områder som har en del vin å by på, men egentlig ikke den mest interessante vinen i Italia. Herfra fortsetter giroen via Umbria og inn i Toscana. Toscana er en av de store vinregionene i Italia. Men ved første øyekast ser det ikke ut til at etappen er innom de mest interessante vinområdene. Igjen må jeg se nærmere på detaljene.

Fra Toscana skal vi inn i Emilia-Romagna. Dette er et av Italias mest fruktbare jordbruksområder, med kjente produkter som Parmaskinke og Parmesanost. Men den beste vinen kommer ikke fra de mest fruktbare områdene. Det produseres ganske mye vin i dette området, men ikke den mest interessante vinen. Herfra skal vi inn i Veneto og Friuli. Det er områder hvor det produseres mye god vin, men enda mer ganske uinteressant volumvin. Jeg kan ikke annet enn å gjenta meg selv, og si at jeg må se nærmere på detaljene.

Som vanlig er det en del virkelig heftige fjelletapper den siste uken. I fjellene er det vanskelig å finne vin. Vi skal innom Trentino – Alto Adige, som er et interessant område. Kanskje kan vi ta med noe av den gode vinen som produseres der. Vi skal også innom Lombardia, men det ser ut til å være mer fjell enn vin.

Den nestsiste etappen er i Piemonte, en av Italias beste vinregioner. Men det kan se ut som om man har klart å unngå alle de interessante vinområdene, og bare holdt seg i fjellene.

Avslutningen blir i Roma, slik den har pleid å være i de senere årene. Tour de France har også en tradisjonell avslutning i Paris. Men den starter ulike steder utenfor Paris, og noen ganger kan vi finne noe som er verdt å smake på der. Giro d’Italia har den samme etappen hvert år. Man starter i Roma, sykler ut til kysten for å returnere til Roma, og det hele avsluttes med noen runder inne i Roma. Så her må det bare bli reprise.

I vini del Giro d'Italia 2025

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Kurs om ytringsfrihet, medie- og nettregulering: RINF 1100

Ytringsfriheten er under press. Den angripes fra mange stater og fra personer som bruker sin pengemakt til å styre medieutviklingen. Jeg har i mange år undervist i kurset ytringsfrihet og medieregulering: RINF 1100. Det er et fag som i utgangspunktet ble etablert som en del av det tverrfaglige og tverrfakultære studieprogrammer Digitale medier, et studieprogram som dessverre ble nedlagt omtrent da behovet for den kunnskapen virkelig begynte å øke.

Det er et kurs som gir 10 studiepoeng, og er utformet med sikte på studenter som ikke har juridisk bakgrunn.

Vi kan behandle ytringsfrihet i mange ulike perspektiver. I dette kurset behandles ytringsfrihet i et rettslig perspektiv: Hvilke ytringer er tillatt og hvilke er ikke tillatt, først og fremst etter Grunnloven § 100 og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) art 10.

Continue reading Kurs om ytringsfrihet, medie- og nettregulering: RINF 1100

Fri fra 2025

Så har vi kommet til en nytt årskifte, og igjen er det en rekke opphavere hvis verker faller det fri. I år er det verk av opphavere som døde i 1954, og vi holder oss til land hvor vernetiden er 70 år, som hos oss. Jeg minner her om det jeg har vært innom noen ganger tidligere: Vernetiden bestemmes i utgangspunktet av retten i det landet hvor man søker vern, så for oss er det norsk rett som er avgjørende. Etter Bernkonvensjonen kreves minst 50 års vernetid. Dette er den vernetiden man plikter å gi opphavere og verk fra andre konvensjonsland. Man kan gi kortere vernetid for eget lands opphavere og verk.

Så langt jeg har oversikt, er det ingen land i Bernkonvensjonen som har kortere vernetid enn 50 år. Canada er blant de land som har 50-års vernetid. Hvis et verk er fritt i hjemlandet, er det også fritt hos oss. Dette følger av Bernkonvensjonen art 7 (8). Det vil si at kanadiske verk av opphavere som døde i 1974 eller tidligere, er frie. Slikt kan bli ganske komplisert, da det ikke bare er et spørsmål om hvor opphaveren er fra, er statsborger eller bor, men hvor verket først ble utgitt. Man må vurdere de enkelte verk. Mange kjente kanadiske opphavere som Leonard Cohen, Joni Mitchell, Buffy Sainte-Marie og Neil Young flyttet til USA, og har utgitt de fleste av sine verker der. Nå er også USAnsk vernetid ganske komplisert, da USA først tiltrådte Bernkonvensjonen med virkning fra 1989. Jeg skrev mer om overgangsregler for USAnske verk i gjennomgangen av verk som ble frie fra 2020.

Continue reading Fri fra 2025

Los vinos de la Vuelta 2025. Etappene er presentert

Bilde på toppen: Frog17, CC BY-SA 4.0 https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0, via Wikimedia Commons

Mens Giro d’Italia åpenbart har problemer med å få på plass etappene for Giroen i 2025 og har utsatt presentasjonen, har Vuelta a España tidligere enn vanlig presentert Vueltaen 2025, med start i Italia.

Årets Vuelta starter i Torino. Det er tre etapper i Piemonte, før de på den fjerde etappen skal sykle inn i Frankrike. Først på den femte etappen, har de forflyttet seg til Spania, til Figueres i Katalonia, like syd for grensen mot Frankrike. Det er en 20 km ganske flat tempoetappe, som avslutter med litt motbakke.

Når de først har kommet inn i Spania, går samtlige etapper i den nordlige delen av Spania. Det er ingen etapper syd for Madrid. Det er mye fjell og ti toppavslutninger. Noen har hevdet at Vueltaen 2025 er skreddersydd for Tadej Pogacar.

Jeg overlater det meste av det sportslige til andre, og velger å se det hele i et vinperspektiv. Piemonte er en av Italias beste vinregioner, så det blir italiensk vin de første dagene. Men her må jeg vente på presentasjonen av neste års utgave av Giro d’Italia. Når det gjelder Italiensk vin, prioriterer jeg Giroen.

Den mest interessante spanske vinen finner vi i nord. Men inne i fjellene er det vanskelig å finne vin. Vi må få flere detaljer før jeg kan si noe mer om hva vi skal velge. Det som i alle fall kan sies sikkert, er at det ikke blir sherry eller Malagavin til Vueltaen 2025.

Los vinos det la Vuelta 2025.

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Årets jule(øl)kalender

Nå er åretes jule(øl)kalender klar. Jeg har hatt en slik julekalender siden tidlig på 1980-tallet. Den gangen kunne man kjøpe en kasse øl, og en kasse øl inneholdt 24 flasker. 24 flasker passet fint som 24 luker, altså passet den veldig godt som julekalender. Det var dette som satte meg på idéen.

Den gangen var utvalget mildt sagt begrenset. Jeg husker ikke detaljer, men de første årene var det stort sett en kasse Ringnes-juleøl. Med årene kom det litt flere typer, så jeg kunne bytte ut noen av standardflaskene med noe annet. Utvalget ble bedre med årene, og samtidig forsvant kassene. I dag selges ikke lenger øl i kasser med 24 flasker. Nå kommer ølet i mange ulike flasketyper, og mye kommer i bokser. Selv om mange flasker fortsatt inneholder 1/3 liter øl, kan fasongen være ulik. Noen er slanke, andre mer lubne. Jeg har en gammel ølkasse, men flaskene (og boksene) passer ikke lenger i den kassen.

Continue reading Årets jule(øl)kalender

Overfallet på Mosseveien. Svak journalistikk fra NRK og VG.

Et første forbehold: Jeg kjenner denne saken kun av medieomtale, først og fremst i VG og NRK. Den første videoen viser at de bruker en bil for å presse syklisten ut i en vei hvor han åpenbart utsettes for fare. I denne saken fra NRK ser vi den første videoen. Angriperen blokkerer passasjen med bilen, kaster seg over syklisten og dytter ham ut i veien hvor det nettopp har passert en stor lastebil. Og det var vel fra en lastebil som kom bak at dette ble filmet. Det er livsfarlig, nærmest drapsforsøk.

Det finnes ingen unskyldning for slik oppførsel. “Jeg føler jeg er blitt verstingen her“, klager han til NRK.

Ja, det var han som angrep, så han er verstingen i denne fortellingen, derom kan det ikke være tvil. Angivelig skal den neste videoen, som man kan se i dette innslaget, vise hva som skjedde her. Jeg tror NRKs og VGs journalister trenger briller. Det videoen først og fremst viser er at de hadde parkert bilen slik at de blokkerte den fra før ganske dårlige gang- og sykkelveien på dette stedet. Det ser heller ikke ut som om han syklet spesielt fort. En antageigvis ikke topptrent mann klarer å løpe nesten like fort. Det er nok godt under 20 km/t. Angivelig skal videoen vise at syklisten ødela speilet på bilen. Det er i alle fall ikke jeg i stand til å se. Det vi ser er at syklisten blir angrepet allerede her. Jeg synes det er uforståelig at en som sykler kan dunke av et speil uten antydning til å miste balansen. Noen som har sett nøye på bildet synes det ser ut som om dette har vært fikset med gaffatape. Akkurat det har ikke jeg noen mening om.

Han viser seg som et typisk bilisthode, og sier følgende til VG:

Er det noe videoen viser, så er det at her er det dårlig plass. Bilisten har parkert så han har blokkert omtrent alt. Men som så altfor mange bilister, synes han å tro at noen centimeters klaring er “god plass” for folk som sykler. Det er bilistens oppførsel som er farlig. Han stod ulovlig, blokkerte trafikken og eskalerte det hele med sitt livsfarlige overfall. Han hadde ganske enkelt ikke noe der å gjøre, og det blir bare tøv å sammenligne seg selv med de som jobber i trafikken. Videoen viser også at en person løper etter han som sykler. Ellers viser den ingen ting.

Han sier han har fått mange støtteerklæringer. Ja, sykkelhaterne støtter hverande og hausser opp sykkelhatet i sosiale medier.

Han viser fingern, slår VG opp på førstesiden, tilsynelatende etter å ha gransket videoen.

Det er ikke noe å beklage seg over. Ikke nok med at de blokkerer gang- og sykkelveien, men de angriper ham også. Jeg ville sannsynligvis også ha vist fingern til de som parkerer på den måten. At noen gir uttrykk for sin misnøye, er ingen unskyldning for å angripe folk slik de gjorde. Om hadde jeg blitt utsatt for en slik aggerssiv villmann, så hadde det ikke falt meg inn å stoppe. Jeg hadde forsøkt å komme med unna. Men overfallsmannen brukte også bilen som våpen. Riktignok mente han, som så mange bilister, at han råkjørte pent og forsiktig. Han sier til VG:

“Jeg løper inn i bilen og kjører helt rolig etter syklisten, jeg råkjører ikke. Deretter skjer det som skjer på den andre videoen, forteller sjåføren mandag.”

Råkjøring kan være så mangt. Opptrer man farlig, som han er åpenbart gjorde når han brukte bilen til å avskjære syklisten og tvinge ham ut i kjørefeltet før hman kastet seg over ham, da er det råkjøring ille som noe annet.

Bilisten prøver å forsvare seg med at han hadde lov til å stå der. Til VG forteller angriperen:

“Sjåføren har forklart at de var på jobb da hendelsen skjedde. Han fortalte at han sto parkert på fortauet ved Ulvøya-broen med polititillatelse i forbindelse med en filmproduksjon, og at de ansatte hadde på seg refleksvester for å være godt synlige.”

Å tro at man kan ta på en refleksvest og så hindre trafikken, er omtrent som alle bilister som tror at det er helt greit å parkere på fortau og i sykkelfelt om de bare setter på “skal bare lyset”.

Også til NRK hevder han at han sto der lovlig.

“Bilføraren har fortalt at han jobbar ved Ulvøya og stod lovleg parkert der. Han seier at syklisten køyrde forbi i høg fart og trefte armen hans og spegelen på bilen.”

I tiden med Russlands angrep på Ukraina, Israels folkmord i Gaza og angrep på Libanon og et lite hyggelig valg i USA har medieledere stadig gjentatt hvor viktig det er med redaktørstyrte medier. For de verifiserer informasjonen før de publiserer, sier det selv. Men en påstand fra en bilist som angriper en person på sykkel, det sluker de redaktørstyrte mediene som god fisk, uten det minste forsøk på å verifisere påstanden. I den blå sykkelskyen er det mange som har blitt ganske drevne når det gjelder å kreve innsyn i det offentlige. Her gjorde noen det som journalistene burde ha gjort, men åpenbart ikke så noen grunn til å gjøre. Dette var svaret fra politiet:

Når biilsten har snakket usant om et helt sentralt spørsmål, har han forspilt sin troverdighet. Jeg vil ikke utelukke at en eller annen av de mange sykkelfiendtlige folkene i politiet har sagt at det er greit, uten å loggføre det.

Fra VG har minst seks journalister arbeidet med saken: Fredrik Ouren Jostad, Oscar Strøm Korsnes, Silje Kathrine Sviggum, Ingrid Bjørndal Farestvedt og Ole Løkkevik. NRK har i alle fall åtte jounalister arbeidet med nettsaken, det er: Fathia Mahmoud Farah, Alf Simensen, Ole Reinert Omvik, Sunniva Nerbøberg, Emilie Waaler, David Skovly, Ismail Burak Akkan og Nina Didriksen. I tillegg har det vært innslag på Dagsrevyen og i Østlandssendingen. Men ingen av disse journalistene har funnet det bryet verdt å gjøre noe så elementært som å faktasjekke overfallsmannens påstander. Det er virkelig slett journalistikk, men dessverre helt i tråd med vanlig journalistisk praksis når det gjelder saker om sykkel. Det er nok bedre å holde seg til personer på sosiale medier som har vist seg å være troverdige, enn de selvhøytidelige “redaktørstyrte” mediene.

Politiets første reaksjon var å ikke gjøre noen ting, men de involverte kunne kanskje anmelde selv. Men som det gjerne er: Når medieoppmerksomheten blir stor, synes ikke politiet at de kan fortsette å forholde seg helt passive, og har opprettet sak.

Det bør være mer enn godt nok grunnlag for å reise straffesak mot overfallsmannen. I tillegg bør han bøtlegges for å blokkere trafikken, som er noe helt annet enn overfallet. Mosseveisyklisten fikk en bot på 8000 kroner for å gjøre det som utrykkelig er tillatt etter trafikkreglene. En som hindrer trafikken og åpenbart utsetter andre for fare, bør ikke slippe noe billigere unna.

Tog Oslo – Stockholm T/R. Og en del om norsk jernbanepolitikk (eller mangel på slik politikk)

Ønsket om å ta toget til Stockholm

Sammenlignet med de togturene en del folk er ute på, er en reise til Stockholm og tilbake ingen ting. En hverdagslig sak, som Karlsson på taket ville ha sagt. Likevel: Jeg har lenge ønsket å bruke toget til Stockholm. Men de siste gangene jeg har vært der, har jeg ikke fått rutetidene til å gå opp med timeplanen. Så jeg har endt med fly. Generelt liker jeg å reise med tog, og jeg synes at jeg flyr altfor mye. Noen sier at ekspressbussene er komfortable. Det må de gjerne mene. Jeg liker å reise med tog, jeg liker ikke å reise med buss. Å kjøre langt med bil synes jeg også bare er kjedelig. Det er bortkastet tid når man hele tiden må se på veien og trafikken.

Denne gangen passet det sånn noenlunde. Avgang fra Oslo 07.27 med ankomst Stockholm 13.14, egentlig litt for sent, men min tilstedeværelse var ikke kritisk, så jeg aksepterete å komme for sent denne gangen.

Continue reading Tog Oslo – Stockholm T/R. Og en del om norsk jernbanepolitikk (eller mangel på slik politikk)

Erika Fatland: “Sjøfareren”

Alt begynte med Portugal. Den moderne verden begynte med dem. De åpnet havene. De forbandt Europa med Afrika, Asia og Amerika. Dette er kortversjonen av hva Erika Fatland gjengir fra en samtale med globetrotter og reiseguru Jens A. Riisnæs, som hun denne gangen møtte i Malakka. Det var Jens A Riisnæs som satte Eika Fatland på ideen om å skrive om Portugal og dets tapte imperium. Det var en meget god idé, som Erika Fatland har utviklet på en mesterlig måte. Jens A Riisnæs blir varmt takket i slutten av boken, og boken er dedikert til ham.

Da jeg var ung, som begynner å bli lenger siden enn jeg egentlig liker å tenke på, var jeg veldig opptatt av frigjøringskampene i de portugisiske koloniene i Afrika: Guinea Bissau, Angola og Mosambique. Jeg har også med begeistring lest Erika Fatlands bøker “Sovjetistan“, “Grensen” og “Høyt“, bøker jeg varmt anbefaler.

Da jeg leste at Erika Fatland arbeid med en bok om det portugisiske imperiet, så jeg med forventning fram til at boken skulle komme. Hun er innom de tidligere koloniene i Afrika, men tar oss mye lenger. Jeg ante ikke at Portugals imperium hadde vært så omfattende. Skjønt om det virkelig var et imperium, kan nok diskuteres. Portugal hadde i alle fall en dominerende posisjon i handelen mot østen. Hun siterer fra en samtale med president José Ramos-Horta i Øst-Timor:

“Portugiserne drev med handel, det var det som drev dem. Noen få handelsmenn utgjør ikke et imperium.”

Jeg hadde hørt om Vasco Da Gama, Bartholomeo Diaz, Magellan og noen andre portugisiske oppdagelsesreisende. Skjønt jeg kjente nok mytene og heltehistoriene, mer enn virkeligheten. Jeg leste for et par år Thomas Reinertsen Bergs bok Til verdens ende. Krydderets verdenshistorie.” Så jeg var ikke helt ukjent med krydderhandelen og krydderets økonomiske betydning. Men det var veldig mye jeg ikke visste.

Erika Fatland klarer på en mesterlig måte å kombinere hennes personlige reiseopplevelser i ikke særlig turistvennlige områder, med møter med interessante mennesker, og hun knytter sammen med den lille og den store historien. Hennes bøker er ikke guidebøker, det er bøker som gir kunnskap og de gir kunnskap på en meget lesverdig måte. Og man blir nysgjerrig og får lyst til å besøke noen av de stedene hun er innom. Man kan bli fristet av det som sies å være verdens beste sjokolade på Säo Tomé og noe av verdens beste kaffe på Sankt Helena. Skulle jeg nevnt alle de interessante stedene, ville listen bli veldig lang. Hun reiste i 29 land i løpet av to år, og 20 av dem er omtalt i boken. Jeg må erkjenne at jeg foretrekker å reise til mer tilgjengelige, mindre strabasiøse og mer komfortable reisemål enn de Erika Fatland har besøkt.

Som de fleste gode forfattere har Erika Fatland et godt blikk for detaljer i beskrivelsene av personer hun møter og steder hun besøker. Selv når hun egentlig ikke gir noen detaljer, tegner hun gode bilder av personene. Jeg merket meg denne beskrivelsen av en person hun møtte i Macao:

“Han var kledd i tidløst umoderne akademikerklær og like tidløse briller og skjegg.”

Det er en historie om grådighet og brutalitet, hvor europeiske makter kjempet om monopol på den lønnsomme handelen med østen, i tillegg til en lønnsom slavehandel. Portugal sto for halvparten av den transtlantiske slavehandelen. De fleste ble fraktet til og solgt i Brasil.

Boken er på rundt 700 sider. Det tar tid å lese en slik bok, og når man går løs på den er det lett å tenke at det kan da ikke være så mye å skrive om dette. Men etter å ha lest boken, sitter jeg igjen med at her må det da være så mye mer som hun ikke forteller. Jeg hadde tålt et par hundre sider til. Jeg anbefaler denne og hennes øvrige reisebøker.

Det blir spennende å se hva slags prosjekt Erika Fatland gir seg i kast med neste gang. Hun har sagt at hun ikke kan la være å reise, så noe må det bli. Det er bare å glede seg.

Les vins du Tour de France 2025: Etappene er offentliggjort

Da er etappene for Tour de France 2025 offentliggjort. Eller vi har i alle fall fått en oversikt over etappene. Vi får bare start og målbyer, og en ganske grov oversikt over etappene mellom disse. Mer detaljert informasajon om etappene får vi sannsynligvis ikke før i juni 2025, til gjentagende frustrasjon for en som leter etter vin og annet godt drikke langs etappene.

Det er ingen etapper som peker seg ut som en stor vinetappe.

De tre første etappene ble offentliggjort allerede i sommer. Vi vet at touren starter i Lille, og at de tre første etappene går i nord, i den flamske delen av Frankrike. Selv om klimaendringene gjør at det produseres vin stadig lenger nord, er dette ikke et vinområde. Men de har øltradisjoner her som vi kan komme til når vi kommer så langt.

Fjerde etappe går fra Amiens til Rouen. Deretter er den en tempoetappe ved Caen, før det fortsetter med en etappe fra Bayeux til Vire Normandie. Normandie er mer kjent for cider og calvados enn for vin.Syvende og åttende etappe fra Saint-Malo til Mûr-de-Bretagne Guerlédan og fra Saint-Méen-le-Grand til Laval Espace Mayenne er i Bretagne. Også dette er mest et ciderområdet, i tillegg til at de brygger øl. Jeg har også en gang kjøpt en flaske bretonsk whisky, men jeg må erkjenne at jeg foretrekker den skotske.

Niende etappe fra Chinon til Châteauroux er i Loire, som er et spennende vinområde. Men her trenger jeg mer detaljer for å kunne plukke ut noen viner. Tiende etappe, fra Ennezat til Le Mont-Dore Puy de Sancy er i Massif Central, som heller ikke er noe vinområde. Først etter ti etapper er de hviledag, som er lagt til Touolouse.

Etter hviledagen er ellevte etappe en runde med start og målgang i Toulouse. 12. etappe går inn i Pyreneene. Den starter i Auch og ender på Hautacam. Start i Auch kan bety at vi nok en gang skal gjennom Armagnac. 13. etappe er en kort tempoetappe i Pyreneene. Profilen er ikke offentliggjort, men det er en stigning på ca 600 meter.

14. etappe er en fjelletappe som starter i Pau og ender på Luchon-Superbagnères. Pau er en av de mest besøkte byene Tour de France. Her blir det sannsynligvis nok en gang Jurancon. 15. etappe går fra Muret til Carcassonne. Etter dette er det hviledag i Montpellier, før det er start på 16. etappe i Montpellier, en etappe som ender på Mont Ventoux.

Ryktene i lokalavisene sa at det ville være målgang, hviledag og start på den neste etappen i Montpellier. Dessverre stemte det ikke helt. Montpellier er den byen som ligger nærmest der vi har leilighet i Frankrike. Det er en relativt grei sykkelavstand, 25-30 km til det stedet hvor det har vært målgang de siste gangene det har vært målgang i Montpellier. Det er ikke like spennende å se straten som avslutningen på en etappe. Jeg ville helt sikkert ha vært der hvis det hadde vært målgang i Montpellier. Nå er jeg ikke helt sikker lenger.

Etter Mont Ventoux går 17. etappe fra Bollène til Valence. Det er en etappe fra den nordlige delen av det sydlige Rhône, til området mellom det sydlige til det nordlige Rhône, et mellomområde hvor det ikke produseres mye vin.

Herfra går det inn i Alpene. 18. etappe går fra Vif til Courchevel Col de la Loze. 19. etappe går fra Albertville til La Plagne. 20. etappe går i Jura-massivet, i grenseområdet mellom Frankrike og Sveits. Her kan det være noe interessant å finne, men da må vi ha mer detaljer.

Vi er tilbake til tradisjonell avslutning i Paris. Etappen starter i Mantes-la-Ville ved Seinen, et stykke øst for Paris.

I fjor presenterte jeg noen franske tegneserier om vin. Det kommer jeg også til å gjøre i 2025. Jeg har foreløpig ikke gått gjennom alle, så jeg vet ikke til hvilke etapper jeg vil finne noen tegneserier. Men jeg starter med en oversikt over det hele: Histoire des grands vins. Den tar oss fra de første vinprodusentene i Georgia, via Midt-Østen, med en liten visitt til Bryllupet i Kanaan, til Europa, og videre til “Den nye verden”.

Bestill den fra

Les vins du Tour det France 2025

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.