På Akershuskaia er deler av veien gravd opp. Det er satt opp noen informasjonsbannere. Som vanlig er de lite informative. Og jeg klarer ikke så se en eneste sykkel på noen av illustrasjonsbildene.
Slikt gjør meg bekymret. Veien rundt Akershuskaia og Vippetangen er de facto hovedsykkelvei mellom katastrofeområde Rådhusplassen og katastrofeområde Bjørvika. 
Continue reading Skal dere ødelegge en av de få fungerende sykkelruter i sentrum, @byraadslederen @FolkeFredriksen @Gurimelby ?
Etter drapene på medarbeidere i det franske tidsskriftet Charlie Hebdo, har mange av bladets bilder blitt gjengitt i media verden over. Jeg har selv brukt et par tegninger fra Charlie Hebdo, og noen andre tegninger, i min kommentar Charlie og oss andre.
Charlie Hebdo-saken er først og fremst en sak om ytringsfrihet. Tar vi med terroraksjonen mot det jødiske supermarkedet i Paris, blir det også en sak om antisemittisme. Dette er det viktigste.
Men jeg lar sjelden muligheten til å kommentere noen opphavsrettsspørsmål med utgangspunkt i aktuelle saker gå fra meg. Derfor spørsmålet: Kan vi nå fritt gjengi tegninger fra Charlie Hebdoe (og andre publikasjoner)? De spres over hele verden, men jeg begrenser meg til det som gjelder i Norge.
Continue reading Charlie og opphavsretten – bruk av (andres) bilder i nyhetsdekning
Jeg er ikke Charlie. Jeg mangler det mot som redaksjonen og tegnerne i Charlie Hebdo har vist. Jeg er ikke så redd for å si hva jeg mener, ei heller for å provosere om jeg finner det hensiktsmessig. Men jeg er nok ikke villig til å risikere livet for det. “Det er bedre å dø stående enn å leve på knærne”, skal en av folkene i Charlie Hebdo ha sagt (jeg husker ikke hvem av dem). Dessuten er jeg en dårlig tegner.
Jeg ser heller ingen grunn til å provosere bare for å provosere. Men selv om jeg ikke velger den formen, så har andre full rett til å gjøre det. Jeg har lest Charlie Hebdo fra tid til annen, men ikke jevnlig. Bladet er ikke helt min stil. Men som en slags solidaritetshandling har jeg nå tegnet abonnement på Charlie Hebdo.
Oslo kan by på mange idiotiske trafikkløsninger. Å kåre den dummeste vil være umulig.. Det er for mange kandidater og konkurransen ville bli for hard. Men Kirkeveien mellom Middelthuns gt og Sørkedalsveien/Majorstuveien ville ha vært en finalekandidat.
[mappress mapid=”82″]
Oslo har som kjent i alt for mange år vært styrt av politikere for hvem bilen er hellig, og som har ment at noe av det viktigste man kan bruke fellesareal til, er parkering av biler. Deres kjærlighet til bilen og tilbedelse gjennom å tilby bilistene parkeringsplasser har vært en av de viktigste hindringene mot å realisere den lenge resirkulerte, men aldri realiserte hovedsykkelveiplanen.
Audi har laget en reklame hvor de har brukt et manipulert bilde av Holmenkollbakken. “De har ingen rett til å misbruke «Kollen» slik”, sier Steinar Eidaker i Skiforeningen til NRK.no, og vi kan lure på med hvilken rett han sier det, eller mer presist: Hva slags rett han mener å påberope seg. Eidaker sier også følgende:
“Dette er veldig spesielt. Selv om de er offisiell FIS-sponsor har de ingen rett til å misbruke «Kollen» slik.”
Det er helt greit at Skiforeningen ikke liker dette. Vi står alle fritt til å like og mislike hva vi vil. Audi legger seg langflate, kan vi lese, noe det ikke er noen grunn til at de skal gjøre.
NHO-sjef Kristin Skogen Lund har skrevet kronikken Fem grep for en utslippsfri transportsektor. De fem grepene er:
Jeg er enig i det meste. Men det mangler i alle fall et sjette grep: Legg til rette for sykling. Alt som sies om sykling er dette, under punktet om å gjennomføre kollektivløftet:
“Et bærekraftig samfunn krever at kollektivtransporten – sammen med sykkel og gange – tar fremtidig vekst i personreiser i byområdene.”
Man man ikke si at det er en særlig offensiv uttalelse. Det står ikke noe om hva NHO mener må gjøres for å oppnå at flere skal velge sykkel. Man må stille krav om at det bygges god infrastruktur for sykling.
Continue reading NHO og Kristin Skogen Lund har glemt sykkel
Nå har jeg endelig fått sett Den norske Operas satsing, Jüri Reinveres opera “Peer Gynt”. Nå hadde den allerede fått ganske hard medfart av kritikerne. Det var på en måte bra, for da var forventningene nedjustert — og jeg opplevde det som en bedre forestilling enn jeg hadde ventet.
Likevel: Den føyer seg inn i rekken av nye operaer som har skuffet, i alle fall har de skuffet meg.
Det er flott at Den norske Opera våger å satse på ny opera, og at de bestiller nye verk. Som envher annen kunstform, trenger opera fornyelse for å bli noe mer enn en museumskultur. Den som intet våger, intet vinner. Det er, så vidt jeg vet, komponert 4-5.000 operaer. Av disse er det 40-50 som utgjør et slags standardrepertoar som settes opp noenlunde jevnlig. Der med andre ord ca 1% av operaene som i praksis spilles. De fleste operaer som komponeres settes ikke opp igjen etter første sesong. Det er en skjebne de deler med mye annen musikk. Når det gjelder nyskaping innen industri, regner Innovasjon Norge med at 75-80% av de bedriftene de støtter ikke kommer til å leve de neste fem årene. Det er en risiko man må ta for å få fram de som viser seg å være levedyktige. Slik vil det være i kulturlivet også. Det meste av den musikk som komponeres, av bøker som skrives osv, vil være glemt i løpet av fem år. (Skulle noen lure: bildet her er fra skulpturparken på Løren, som har motiver fra Peer Gynt, laget av mange kunstnere.)
I dag, 1. januar 2015, trer endringen i Skiltforskriften § 28 i kraft, som innebærer at politiet ikke lenger har skiltmyndighet i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Tromsø. Jeg har oppfattet det slik at politiets skiltmyndighet ikke har vært et like stort problem i de andre byene som det har vært i Oslo. I Oslo har politiet vært bakstreversk og har lidd av kunnskaps- og læringsvegring. De har heller basert seg på egne fordommer og formsbaserte frykt, enn å innhente kunnskap fra andre steder. Endelig har denne delene av byplanleggingen kommet under demokratisk kontroll.
I Oslo har politiet vært en ren sabotør av gode sykkelløsninger. De har misbrukt sin skiltmyndighet til å sørge for at sykkelfelt opphører før kryss, avbryte sykkelfelt for å gi av- og pålessingsplass til bilister (og dermed gjøre dem farligere for syklister), hindre sykling i begge retninger i ellers enveiskjørte gater, osv. Den som vil lese om hvordan Oslopolitiet har hindret tilrettelegging for syklister i Oslo, og som vil ha det fra noen som ikke er like mye sykkelentusiaster som meg, kan lese Kommunerevisjonens rapport om den manglende gjennomføringen av hovedsykkelveiplanen.
Continue reading Fra i dag har ikke politiet lenger skiltmyndighet!
Opphavsretten varer i 70 år etter utløpet av opphavsmannens dødsår. Så når et år ebber ut og et nytt år starter, da er det alltid mange verk som “faller i det fri”. Fra i dag er alle verk av opphavsmenn som døde i 1944 eller tidligere fri.
Det viktigste, i alle fall sett med norske øyne, er at Edvard Munchs bilder nå er fri. Det betyr at vi fra og med i dag kan fremstille eksemplar av Munchs verk og gjøre dem tilgjengelig for allmennheten.
Det er en ikke helt uvesentlig begrensning i denne friheten for så vidt gjelder billedkunst som befinner seg i gallerier og i private samlinger. Selv om et maleri i seg selv er fritt, kan et bilde av maleriet fortsatt være vernet. Et reprofotografi er vernet som et fotografisk bilde. Det innebærer at fotografiet er vernet i 15 år etter utløpet av fotografens dødsår, men minst 50 år etter utløpet av det år bildet er tatt. Jeg liker ikke at det er slik, men vi må akseptere at reglene er sånn — don’t shoot the messenger. Hvis vi skal være på den sikre siden, må det være et reprofotografi tatt i 1964 eller tidligere, av en fotograf som døde i 1999 eller tidligere — med mindre fotografen har samtykket til bruken.
Continue reading Fra i dag er verkene av Edvard Munch med flere fri!
Thor Olsens gt går mellom Fredensborgveien og krysset Ullevålsveien / Akersgt. Det var her jeg første gang støtte på Oslopolitikernes newspeak “miljøgate”. Det var her vi lærte at “miljøgate” på oslopolitikersk betyr vei med gjennomkjøring, noen trær, pyntede (og dermed ekstra dyre) parkeringsplasser og null tilrettelegging for syklister. Det var etter å ha sett hva resultatet ble i denne “miljøgaten” at mitt “overvåkingssystem” ble programmert til å gi alarm hver gang ordet “miljøgate”, eller ordene “miljøkvalitet” dukker opp i forbindelse med veiprosjekter i Oslo.
For å bedre forholdene i Thor Olsens gt og begrense gjennomkjøringen, foreslo Vegvesenet, som da var fagetat, i 1995 å stenge gaten for gjennomkjøring. Men bystyreflertallet gikk mot fagetaten og ville ikke stenge. 1995 var det året AP/SV + Rødt tapte flertallet i Oslo til H + FrP. Om denne saken ble avgjort før eller etter dette valget, vet jeg ikke. Så jeg vet ikke hvem som utgjorde flertallet den gangen. 19-20 år etter bør det uansett være på tide å rette opp den feilen.
Continue reading Missing link: Thor Olsens gt, Fredensborgveien og Nordregate
