Nå har jeg endelig fått sett Den norske Operas satsing, Jüri Reinveres opera “Peer Gynt”. Nå hadde den allerede fått ganske hard medfart av kritikerne. Det var på en måte bra, for da var forventningene nedjustert — og jeg opplevde det som en bedre forestilling enn jeg hadde ventet.

Likevel: Den føyer seg inn i rekken av nye operaer som har skuffet, i alle fall har de skuffet meg.

Det er flott at Den norske Opera våger å satse på ny opera, og at de bestiller nye verk. Som envher annen kunstform, trenger opera fornyelse for å bli noe mer enn en museumskultur. Den som intet våger, intet vinner. Det er, så vidt jeg vet, komponert 4-5.000 operaer. Av disse er det 40-50 som utgjør et slags standardrepertoar som settes opp noenlunde jevnlig. Der med andre ord ca 1% av operaene som i praksis spilles. De fleste operaer som komponeres settes ikke opp igjen etter første sesong. Det er en skjebne de deler med mye annen musikk. Når det gjelder nyskaping innen industri, regner Innovasjon Norge med at 75-80% av de bedriftene de støtter ikke kommer til å leve de neste fem årene. Det er en risiko man må ta for å få fram de som viser seg å være levedyktige. Slik vil det være i kulturlivet også. Det meste av den musikk som komponeres, av bøker som skrives osv, vil være glemt i løpet av fem år. (Skulle noen lure: bildet her er fra skulpturparken på Løren, som har motiver fra Peer Gynt, laget av mange kunstnere.)

Continue reading Hva er galt med nye operaer? →