I dag er det ti år siden vi endelig kunne puste relativt fritt på serveringssteder. Fra 1. juni 2004 ble tobakkskadelovens krav om røykfrie lokaler også gjort gjeldende for serveringssteder.
Det var mye bråk og spetakkel. Serveringsbransjen viste en rørende omsorg for røykerne, og trodde at alle gjestene ville forsvinne med røyken. Hvis forretningsideen var å drive røykerom med servering, da fikk man selvsagt et problem da man ikke lenger kunne fortsette med det. Serveringsbransjen klarte ikke å se at stadig færre røykte, at røyking var i ferd med å bli et lavinntekts- og lavstatusfenomen — neppe de som legger igjen mest penger på restauranter. At det var ganske mange som syntes besøk i røykfylte lokaler ikke fristet, at man ikke syntes det var noe trivelig når man måtte ta en dusj og henge klærne lufting etter besøket for å få ut noe av røykstanken.
Som alltid: De som ikke henger med når rammebetingelsene og markedet endres, de dør. Det er kapitalismens brutale lov. Mange dårlig drevne steder som ikke hadde hengt med i utviklingen, gikk dukken — og det var beleilig å skylde på “røykeloven”.
Norge var tidlige med å gjøre serveringssteder røykfrie. Men det var et typisk norsk skippertak, som ikke har blitt fulgt opp videre. Serveringsbransjen har fortsatt rørende omsorg for røykere. De lager røyketelt utenfor som gjør at de som ikke røyker aldri fristes til å gå inn på stedet når man må passere dette. Selv går jeg aldri inn et slikt sted. Det finnes nok av andre steder. Det brukes mye energi og slippes ut mye CO2 for å varme frosne sjeler som sitter ute for å tilfredsstille sin stoffavhengighet.
Nå ønsker Astma- og allergiforbundet og Kreftforeningen røykeforbud også på uteserveringer. Hvis serveringsbransjen hadde vist noen interesse for å legge til rette for ikke-røykere, hadde det neppe blitt noe spørsmål. Det burde være en selvfølge at det er røykfrie bord på utserveringer. Det er ikke noe trivelig å få en røyksky fra nabobordet. Heldigvis vil en del serveringssteder prøve det ut.
For mange av oss er hovedpoenget ikke å nekte folk å røyke. Hvis voksne folk vil ødelegge helsen sin på denne måten, så får de vel gjøre det da. Men det må være fullgode tilbud til alle som vil ha det røykfritt. Det er det ikke så lenge man kan røyke på uteserveringer. Kravet bør i det minste være at man skal ha et røykfritt tilbud som er minst like godt som det man tilbyr røykerne.
Det burde også være en selvfølge at jernbaneperronger, bussholdeplasser m.m. er røykfrie. Det er ikke vanskelig for Jernbaneverket på stasjonsområder å få det til, hvis de er interessert. Det burde være helt unødvendig. Det bare et spørsmål om elementær folkskikk: Selvfølgelig røyker man ikke der folk står tett sammen! Vanskeligere er det ikke.
I tillegg til at røyking ikke skal sjenere andre, er det viktig å fjerne rekrutteringsarenaene for folk begynner å røyke. Derfor var det på høy tid at skolene ble gjort røykfrie. Det burde selvsagt ha vært gjort for minst ti år siden. Men bedre sent enn aldri. Tobakksbransjen er en kynisk drapsbransje. De forsøker kynisk å få flere hektet på deres gift. De prøver å rekruttere unge. Og nå er det særlig i utviklingsland tobakksbransjen satser hardt for å drepe flere.
I dag har bilistene overtatt røykernes rolle, med mye av den samme argumentasjonen. Røykerne mente at det nærmest var en “menneskerett”, eller i alle fall en grunnleggende frihet at de skulle kunne røyke over alt. Røyking var tillatt der det ikke uttrykkelig var forbudt. Bilistene ser det på samme måte som en grunnleggende rettighet at de skal kunne kjøre, og ikke minst parkere over alt. At det er til sjenanse og fare for andre, vil man ikke høre på. Skjønt bil er også nyttig, i motsetning til røyken — det er en vesentlig forskjell.
Men akkurat som det har blitt slik at man kun for lov til å røyke der det uttrykkelig er tillatt, vil det nok også bli slik at parkering bare er tillatt der det er klart merket at parkering er tillatt. Men det vil nok ta noe tid ennå — skal vi gjette på at det vil gå ti år til? Stadig flere områder blir bilfrie, og ingen ønsker bilene tilbake der man har fårt dem bort, f.eks. Rådhusplassen og i Karl Johans gt mellom Egertorget og Jernbanetorget. I sports- og friluftslandet Norge har man for lenge siden bestemt at motorferdsel i utmark ikke er tillatt. Men man vil nok også i Norge forstå at bilen heller ikke har noen sentral plass i byene.
Handelstanden har tatt serveringsbransjens rolle, og klager over at det vil bli død og fordervelse om parkeringsplasser forsvinner. De vet ikke, men har gjentatt dette så mange ganger at mange tar det for en sannehet — litt har de lært av Goebbels. Men akkurat som det viste seg at omsetningen i serveringsbransjen økte da man fikk luftet ut røyken, har det vist seg at omsetningen øker når man fjerner parkering i gatene og heller legger til rette for syklister. Men handelstanden synes å ha læringsproblemer tilsvarende serveringsbransjen.
