Syklister er trafikkens pariakaste. Den gjennomgående holdningen i alle fall de siste 70 årene, synes å ha vært at sykkel representerer det umoderne, som bør erstattes av det moderne (dvs bil). Trafikkregler og veiutforming synes å ha vært utformet for å bidra til dette. Vi sto nederst på rangstigen da trafikkreglene ble utformet, og har stort sett vikeplikt for alt og alle. Når trafikkløsninger planlegges, står vi gjerne ikke en gang nederst på rangstigen. Vi står utenfor, og blir gang på gang “glemt”. Denne gangen tar jeg for meg vikepliktsreglene.
Syklister er kjørende. Det sies faktisk ikke uttrykkelig i trafikkreglene, men det fremgår klart av f.eks. § 4 nr 1 hvor det står “Andre kjørende enn syklende må ikke …”, og i § 5 nr 2, hvor det står “Sykkel eller annet kjøretøy som ikke er motorvogn …”. Som kjørende er vår plass i utgangspunktet i kjørebanen. Holder vi oss der, gjelder de allminnelige vikepliktsregler også for syklister: Sykler man i kjørebanen på en forkjørsvei har kryssende trafikk vikeplikt, uansett hvor de kommer fra.
