Tag Archives: Featured

I vini del Giro d’Italia 2020. 13. etappe: Cervia > Monselice

Det var ingen over­ras­kel­se at et brudd fikk gå, og at en som gikk fra det­te brud­det tok sei­e­ren. Det så ut til å være en våt og kald opp­le­vel­se. Jho­na­tan Manu­el Nava­rez mest­ret de vans­ke­li­ge for­hol­de­ne best.

I dag er det en 192 km tem­me­lig flat etap­pe. Det er to fjer­de­ka­te­go­ri stig­nin­ger som de skal over mot slut­ten, men de er nep­pe så kre­ven­de at de vil gi utslag når vi kom­mer til spur­ten. Avslut­nin­gen er helt flat, så jeg reg­ner med at vi vil se nok et spurt­opp­gjør.

Dagens etap­pe er en trans­port­etap­pe både syk­kel- og vin­mes­sig. Etap­pen krys­ser Po-del­ta­et. Jeg har sett at det skri­ves noe om sand-vin i turist­re­kla­me for områ­det. Men jeg har ikke klart å fin­ne noe om den vinen i vin­lit­te­ra­tu­ren, så jeg vet lite om den. Jeg kjen­ner imid­ler­tid kon­sep­te sand-vin, eller Vin de Sab­le fra Frank­ri­ke, nær­me­re bestemt i Rhô­ne-del­ta­et Camar­gue.

Vin de Sab­le er vin som dyr­kes i san­den gans­ke nær kys­ten. Noe av det spe­si­el­le med den­ne vinen, er at vin­lu­sen phyl­lox­e­ra, som øde­la det mes­te av vin­stok­ke­ne i Euro­pa på slut­ten av 1800-tal­let og et styk­ke inn på 1900-tal­let, liker seg ikke i sand. Så i alle fall i Rhô­ne-del­ta­et er en del av vin­stok­ke­ne gam­le euro­pe­is­ke vin­stok­ker slik de var før vin­lu­sens her­jin­ger. Vin­lu­sen kom med import av ame­ri­kans­ke vin­stok­ker, og dis­se er av en eller annen grunn immu­ne mot phyl­lox­e­ra. Etter at det mes­te av de euro­pe­is­ke vin­stok­ke­ne var utryd­det, plan­tet man ame­ri­kans­ke vin­stok­ker og podet euro­pe­is­ke dru­er på dis­se.

De sand-vine­ne jeg kjen­ner er rosa viner, enten rosé eller gris-de-gris. Gris-de-gris, grå av grå, er rosa viner laget at rosa dru­er. Vin­ver­den er ofte i svart/hvitt, slik at de dru­ene som lager rødvin omta­les som svar­te, og de grøn­ne dru­ene som lage hvit­vin om som hvi­te, og det blir det som er midt i mel­lom grått. Gris de gris lages som rødvin, eller oran­sje­vin, av rosa dru­er. I Frank­ri­ke bru­kes en del Gre­nache gris. Men de bru­ker også røde/svarte dru­er, som i føl­ge en av pro­du­sen­te­ne av slik vin får lite far­ge i sand­jor­den.

De gris-de-gris vine­ne som jeg har druk­ket, har ikke vært vel­dig inter­es­san­te. Stort sett fore­trek­ker jeg rosé om jeg skal ha vin i det far­ge­om­rå­det. Det er en vin man bør sma­ke når man er i et områ­de hvor den pro­du­se­res, men det er ikke en vin å lete etter. Den er nok hel­ler ikke lett å fin­ne uten­for områ­de­ne hvor den pro­du­se­res. Og det jeg her sier om sand-vin er alt­så basert på fransk, og ikke ita­li­ensk vin.

Dagens etap­pe star­ter i den nord-øst­li­ge delen av av Emi­lia-Romag­na. Etap­pen star­ter i vin­om­rå­det DOC Bosco Eliceo, som sies å være i over­gan­gen mel­lom Romag­na og Emi­lia. Jeg er ikke helt for­tro­lig med gren­sen her. Det som får det­te områ­det til å vir­ke inter­es­sant, er at man pro­du­se­rer vin på den loka­le dru­en Fortana, som lokalt kal­les Uva d’Oro. Noen hev­der at den en gang ble impor­tert til Fer­ra­ra fra Côte d’Or i Bur­gund, men jeg har ikke for­søkt å veri­fi­se­re det­te. Bosco Eliceo Fortana DOC skal være en Lam­brus­co­ak­tig vin, men jeg kjen­ner den bare av omta­le.

Ellers pro­du­se­res det en del rødvin av Caber­net Sau­vig­non og Mer­lot. Det pro­du­se­res mye god vin av Caber­net Sau­vig­non og Mer­lot i ver­den, så jeg ser ikke noen grunn til å lete opp slik vin fra et nok­så mar­gi­nalt vin­om­rå­de i Ita­lia.

Bosco Eliceo Bian­co DOC er en hvit­vin laget av Tre­b­bia­no Romag­nolo (70–100%), Sau­vig­non Blanc og Mal­va­sia Bian­ca di Can­dia (til sam­men 0–30%). Det til­la­tes inn­til 5% av and­re dru­er.

Fra Emi­lia Romag­na går etap­pen over i Vene­to. Det er en inter­es­sant vin­re­gion, med Soave, Val­po­li­cel­la og Ama­ro­ne. Det er også her­fra vi får Prosecco, som vi kom­mer til­ba­ke til i mor­gen.

På dagens etap­pe kom­mer vi bare inn i noen av de mind­re inters­san­te områ­de­ne i Vene­to. Vi kan star­te med DOC Del­le Vene­zie, som omfat­ter de tre pro­vin­se­ne Vene­to, Fri­uli og Tren­ti­no. DOCen ble klas­si­fi­sert i 2017. Om jeg har for­stått det rett er det­te en Pinot Gri­gio DOC, og den kan kom­me til å omfat­te 85% av all Pinot Griogio pro­duk­sjon i Ita­lia. Siden den er så ny, gjen­står det å se hva slags betyd­ning den­ne vil få.

Her­fra kom­mer vi inn i det sto­re områ­det Prosecco DOC, men det kom­mer vi til­ba­ke til i mor­gen. Hvis jeg kla­rer å lese kar­te­ne rik­tig — igjen har jeg vis­se pro­ble­mer med å sam­men­lig­ne vin­kart og løype­kart på et til­strek­ke­lig detalj­nivå — avslut­ter vi et områ­det som har to navn: Bag­nol Fri­ula­ro og Bag­nol di Sopra. Det ser ut til at man ofte bare bru­ker beteg­nel­sen Bag­nol. Det er et områ­de som består av 14 kom­mu­ner, og har navn etter kom­mu­nen Bag­nol di Sopra. Viner fra den­ne kom­mu­nen kan set­te “clas­si­co” på eti­ket­ten. Det pro­du­se­res røde, hvi­te og rosé­vi­ner, i stor grad på dru­er vi kjen­ner fra Bor­deaux og noen loka­le sor­ter.

Bag­nol Fri­ula­ro ble i 2011 skilt ut som en egen DOCG, hvor det pro­du­se­res vin av den blå/svart/røde dru­en Raboso Pia­ve, som også kal­les Fri­ual­ro.

Italiensk vin

Min hoved­kil­de til  kunn­skap om ita­li­ensk vin er  Tho­mas Ilkjær, Paolo  Lol­li, Arne Ronold og Ole Udsen: Ita­li­ensk vin. Boken kom i tred­je utga­ve i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spen­nen­de på vin­fron­ten, er den­ne utga­ven selv­føl­ge­lig utvi­det sam­men­lig­net med tid­li­ge­re utga­ver. I den for­ri­ge utga­ven had­de for­fat­ter­ne valgt en sys­te­ma­tikk basert på syk­kel, ved å dele den inn etter leder­grup­pen, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en. Jeg syn­tes i utgangs­punk­tet det var en mor­som idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syn­tes jeg ikke at det fun­ger­te. Når man skul­le flyt­te seg fra en region til en annen, måt­te man sjek­ke i inn­holds­for­teg­nel­sen i hvil­ken del av fel­tet for­fat­ter­ne had­de plas­sert nabo­re­gio­nen. I tred­je utga­ve har for­fat­ter­ne valgt en geog­fra­fisk sys­te­ma­tikk, som fun­ge­rer bed­re. Støtt din loka­le bok­hand­ler, og kjøp den der du plei­er å kjø­pe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve. For tiden er det 2020-utga­ven som er i han­de­len. Den ble utgitt i desem­ber 2019. Jeg har ikke sett annon­sert noen dato for når 2021-utga­ven vil fore­lig­ge, men jeg antar at den vil kom­me i desem­ber i år. Jeg vil­le nok ha valgt å ven­te på nes­te utga­ve, hvis jeg ikke alle­re­de had­de kjøpt den.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøp­te.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2020

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

I vini del Giro d’Italia 2020. 12. etappe: Cesenatico > Cesenatico

Det var et impo­ne­ren­de ritt av San­der Armee, selv om det ikke holdt helt til mål. Det ble Arnaud Dema­re som tok også den­ne, og Peter Sagan ser ut til å vin­ne kon­kur­ran­sen om flest andre­plas­ser. Og vi fikk dess­ver­re demon­strert at motor­syk­ler ikke har noe i fel­tet å gjø­re.

Dagens etap­pe er en run­de med start og fina­le i sam­me by. Men det betyr ikke at det er en enkel “walk in the park”. Det er en 204 km lang “sag­tann­e­tap­pe”, med mye opp og ned. Det er ingen vel­dig har­de stig­nin­ger, så det er ikke en etap­pe for de mest utpre­ge­de klat­rer­ne. Jeg synes det­te ser ut som en etap­pe hvor et brudd kan gå inn.

Vi har nå kom­met til Emi­lia-Romag­na. Det­te er skil­let mel­lom Nord-Ita­lia og Sen­tral-Ita­lia.

Det­te kar­tet viser hvor­dan den­ne delen av Ita­lia er plas­sert, beskyt­tet av fjell mot nes­ten alle kan­ter. Det er bare en åpning mot Adria­ter­ha­vet i øst. Det grøn­ne områ­de utgjør det som mer eller mind­re lig­ger langs Po, fra Pie­mon­te lengst i vest, til Lom­bar­dia, og Emig­lia-Romag­na i syd-øst og Vene­to nord for det­te. Alle regio­ne­ne inklu­de­rer fjell.

Det er sto­re, frukt­ba­re områ­der. Frukt­ba­re områ­der er ikke de bes­te områ­de­ne for vin­pro­duk­sjon. Vinen blir best hvis den har en litt hard opp­vekst i skrinn jord. Dru­ene må få litt mot­stand for å gi god vin. I frukt­ba­re områ­der løn­ner det seg som regel mer å dyr­ke noe annet enn vin. Dyr­kes det vin­dru­er blir det gjer­ne mer kvan­ti­tet enn kva­li­tet i sli­ke områ­der.

Emi­lia-Romag­na er to områ­der i ett, Emi­lia i vest og Romag­na i sør-øst mot kys­ten. Det er et områ­de kjent for kuli­na­ris­ke god­bi­ter som Par­ma­skin­ke og Par­me­san­ost. Vin­mes­sig er det et mind­re inter­es­sant områ­de, men som i så man­ge and­re områ­der har kva­li­te­ten blitt bed­re også her.

Dagens etap­pe star­ter i det syd-øst­li­ge hjør­net, og går mot syd-vest inn i Apen­ni­ne­ne, i ret­ning Tosca­na.

Det førs­te områ­det som vi tar med er DOC Romag­na. Det var tid­li­ge­re fem uli­ke DOCer som er slått sam­men til en, med under­klas­si­fi­se­rin­ger for uli­ke drue­ty­per: San­giove­se, Albana, Cag­ni­na, Pagade­bit og Tre­b­bia­no. De har sine egne sepa­ra­te områ­der.

Inn mot Apen­ni­ne­ne har vi områ­de­ne DOC Col­li di Rimi­ni og DOC Col­li Rom­gna Cen­tra­le.

Ingen av dis­se områ­ene pro­du­se­rer sær­lig inter­es­sant vin. Det er vin som man drik­ker hvis man er i områ­det. Men det er ikke vin som det er verdt å lete etter.

Italiensk vin

Min hoved­kil­de til  kunn­skap om ita­li­ensk vin er  Tho­mas Ilkjær, Paolo  Lol­li, Arne Ronold og Ole Udsen: Ita­li­ensk vin. Boken kom i tred­je utga­ve i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spen­nen­de på vin­fron­ten, er den­ne utga­ven selv­føl­ge­lig utvi­det sam­men­lig­net med tid­li­ge­re utga­ver. I den for­ri­ge utga­ven had­de for­fat­ter­ne valgt en sys­te­ma­tikk basert på syk­kel, ved å dele den inn etter leder­grup­pen, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en. Jeg syn­tes i utgangs­punk­tet det var en mor­som idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syn­tes jeg ikke at det fun­ger­te. Når man skul­le flyt­te seg fra en region til en annen, måt­te man sjek­ke i inn­holds­for­teg­nel­sen i hvil­ken del av fel­tet for­fat­ter­ne had­de plas­sert nabo­re­gio­nen. I tred­je utga­ve har for­fat­ter­ne valgt en geog­fra­fisk sys­te­ma­tikk, som fun­ge­rer bed­re. Støtt din loka­le bok­hand­ler, og kjøp den der du plei­er å kjø­pe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve. For tiden er det 2020-utga­ven som er i han­de­len. Den ble utgitt i desem­ber 2019. Jeg har ikke sett annon­sert noen dato for når 2021-utga­ven vil fore­lig­ge, men jeg antar at den vil kom­me i desem­ber i år. Jeg vil­le nok ha valgt å ven­te på nes­te utga­ve, hvis jeg ikke alle­re­de had­de kjøpt den.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøp­te.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2020

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

I vini del Giro d’Italia 2020. 11. etappe: Porto Sant’elpidio > Rimini

Så lyk­tes det til slutt for Peter Sagan, som vant på en impo­ne­ren­de måte. Kan­skje er han ikke like rå i spur­te­ne len­ger, men han er langt fra fer­dig. Ellers ser 2020 ut til å være et gjen­nom­brudds­år for en ny gene­ra­sjon unge syk­lis­ter, med Tadej Poga­car som rakk å vin­ne Tour de Fran­ce dagen før han fyl­te 22 år, og den 22 år gam­le João Almei­da som leder av Giro d’I­ta­lia.

Det ble offent­lig­gjort fle­re poci­ti­ve covid-19 tes­ter etter at jeg had­de skre­vet kom­men­ta­ren til gårs­da­gens etap­pe. Med posi­ti­ve prø­ver for Simon Yates, Ste­ven Kru­ij­swijk og Michael Matt­hews, samt fle­re i støtte­ap­pa­ra­tet, og hele Mitch­el­ton-Scott og Jum­bo-Vis­ma ute, var det et redu­sert felt. Til Aften­pos­ten for­tel­ler Tobias Foss om dra­ma­et før start i går, og beslut­nin­gen i Jum­bo-Vis­ma om ikke å stil­le til start. Mads Kag­ge­stad anty­der slurv med smitte­ver­net, og Tobias Foss sier han var sjok­kert over dår­lig smitte­vern. I en artik­kel pubi­sert av Reu­ters kan vi lese føl­gen­de:

Dutch­man Jos van Emden of Jum­bo-Vis­ma cri­ti­cised the orga­ni­sa­tion, say­ing the bubb­le was not secu­re enough.

The other day we were in the­re with four or five teams… but in that par­ti­cu­lar hotel we were in, the neut­ral ser­vice, the police on motorbi­kes were the­re, just nor­mal peop­le were the­re and they were all eating from the same buf­fet so I think it was a real big mis­ta­ke,” Van Emden told The Cycling Podcast.

I heard from a guy from (Dece­u­ninck) Quick Step they had exact­ly the same, this guy sent me a movie from their dining hall and also Mitch­el­ton-Scott were the­re… for me there’s no doubt were he (Simon Yates) got the virus.””

Med smit­te i støtte­ap­pa­ra­tet også i noen av de gjen­væ­ren­de lage­ne, vil jeg ikke bli over­ras­ket om det kom­mer fle­re posi­ti­ve covid-19 tes­ter. Det er fort­satt et gans­ke åpent spørs­mål om årets utga­ve av Giro d’I­ta­lia vil bli full­ført.

De ti førs­te etap­pe­ne ble end­ret etter at star­ten i Ungarn ble drop­pet. Nå er vi til­ba­ke på og i rute med den opp­rin­ne­li­ge ruten. Dagens etap­pe fort­set­ter langs Adria­ter­havs­kys­ten. Den er 182 km lang og flat. Her må vi reg­ne med nok et spurt­opp­gjør. Kan­skje kan Arnaud Dema­re ta nok en sei­er.

Nå som Giro­en hat blitt utsatt for koro­na, er det grunn til å min­ne om betyd­nin­gen av å tes­te seg. Et av sym­pto­me­ne på covid-19 er tap av lukt- og smak­san­sen. Skjenk et glass vin. Lukt ordent­lig på vinen. Roter vinen i glas­set, og stikk nesen dypt ned i det. Kjen­ner du vinens aro­ma? Smak på vinen. Kjen­ner du sma­ken? Hvis du kan sva­re ja på beg­ge dis­se spørs­må­le­ne er tes­ten neg­a­tiv, og det er som kjent posi­tivt. Noen mener at man må gjen­ta tes­ten om mor­ge­nen, sær­lig hvis man føler seg litt grog­gy og ikke i helt i form til tross for man­ge neg­a­ti­ve tes­ter kvel­den før. Selv fore­trek­ker jeg å ta mor­gen­tes­ten med kaf­fe laget på nymal­te bøn­ner.

Vi har for­flyt­tet oss nord­over, og har kom­met inn i vin­om­rå­det Mar­che. Det er et spen­nen­de områ­de som kan by på gode og inter­es­san­te viner. Som and­re områ­der på Ialias øst­kyst er det et bel­te mel­lom sjø­en og fjel­le­ne, hvor det mes­te av vinen pro­du­se­res. I Mar­che går det skil­le ved Mon­te Conero ved Ana­co­na, som er en ca 570 meter høy knaus, en slags utlø­per fra Apen­ni­ne­ne. Det gir le for til tider kal­de vin­der fra nord-øst. Områ­de­ne syd for Mon­te Conero er var­me­re og fuk­ti­ge­re enn områ­de­ne i nord.

Mar­che er først og fremst kjent for hvit­vin laget av dru­en Ver­dicchio, en drue som i liten grad dyr­kes uten­for regio­nen. Skjønt det er en sann­het med vis­se modi­fi­ka­sjo­ner. DNA-tek­no­lo­gi gjør at man kan spo­re slekt­skap, også mel­lom vin­dru­er, på helt and­re måter enn tid­li­ge­re. Man har fun­net ut at Ver­dicchio i utgangs­punk­tet er den sam­me dru­en som Tre­b­bia­no di Soave, som er kjent fra Vene­to. Men alle dru­er fin­nes i man­ge uli­ke, gjer­ne loka­le vari­an­ter.

Verdicchio-amforaflaske

Stor­pro­du­sen­ten Fazi Bat­tag­lia fikk i 1954 desig­net en spei­sell amfor­aflas­ke, og den ble raskt tatt i bruk av and­re pro­du­sen­ter. Flas­ken ble nær­mest vinens sig­na­tur og kjenne­tegn. En slik flas­ke kan være en god mar­keds­fø­rings­gim­mick, og den ble en suk­sess. Folk hus­ker fason­gen på flas­ken, oksen eller pin­nen rundt hal­sen, scoo­te­ren på eti­ket­ten, osv. Men det kan være et tve­eg­get sverd. Når folk først og fremst hus­ker embal­la­sjen, og ikke inn­hol­det, da kan sli­ke flas­ker stå i vei­en for en kva­li­tets­ut­vik­ling. Det er vans­ke­lig å kvit­te seg med stem­pel­et som bil­lig turist­vin når den leve­res på en slik flas­ke. En gang var Chi­an­ti vinen på bast­flas­ker. Vi hus­ket ikke vinen, men vi viss­te at om vi skul­le ha ordent­lig ita­li­ensk rødvin, da skul­le vi ha den­ne vinen på bast­flas­ker. Kan­skje hus­ket vi ikke hva den het, men vi hus­ket flas­ke­ne. I dag ser man ikke stort til de flas­ke­ne. Chi­an­ti tap­pes på van­li­ge vin­flas­ker, og de kon­kur­re­rer på vinens kva­li­tet, ikke på en flaske­gim­mick. I Mar­che var den spe­si­el­le flas­ken i van­lig bruk til godt ut på 80-tal­let, men nå ser man ikke len­ger så mye til den.

Hoved­om­rå­det for pro­duk­sjon av Ver­dicchio er områ­det rundt byen Jesi, litt inn i lan­det fra Ana­co­na. Her­fra får vi Ver­dicchio dei Castlli di Jesi,. Som nav­net på vin­om­rå­det sier, er det­te viner av Ver­dichcion, alt­så hvit­vin. Det­te reg­nes som en av Ita­lias bes­te hvit­vi­ner. Det er en aro­ma­tisk, karak­ter­full og fyl­dig vin, med gans­ke høy syre av og aro­ma av tro­pisk frukt. Den størs­te pro­du­sen­ten, som lager utmer­ke­de viner, er Fazi Bat­tag­lia.

Pecco­ri­no er en annen hvit/grønn drue som har blitt sta­dig mer popu­lær. Dru­en skal opp­rin­ne­lig kom­me fra det­te områ­det.

Det pro­du­se­res også rødvin i Mar­che, DOCG Cònero og DOC Ros­so Cònero pro­du­se­res i områ­det vest og syd-vest for Mon­te Cònero. De lages med mini­mum 85% Mon­te­pul­cia­no, den dru­en som i alle fall jeg sær­lig for­bin­der med Abruz­zo. Men skal vi tro for­fat­ter­ne av Ita­li­ensk vin, og jeg ser ingen grunn til ikke å gjø­re det, pro­du­se­res noe av den bes­te Mon­te­pul­cia­no-vinen i Mar­che. De 15% som ikke må være Mon­te­pul­cia­no, skal være San­giove­se. Det pro­du­se­res også en del vin av San­giove­se.

W20130412_223956

Et av de inter­es­san­te vin­be­kjent­ska­pe­ne fra Mar­che er Lacri­ma Di Mor­ro d’Alba Passi­to. Etter å ha druk­ket meg gjen­nom Tour de Fran­ce og Giro d’Italia i noen år, har jeg smakt man­ge viner jeg ellers ikke vil­le ha hatt fan­ta­si nok til å kjø­pe. Ikke minst har jeg opp­da­get man­ge gode des­sert­vi­ner. Vi fikk den­ne ser­vert på en res­tau­rant i Oslo. Etter at vi først had­de fått en dess­vert­vin, en Recioto di Soave, kom vin­kel­ne­ren med Lacri­ma Di Mor­ro d’Alba Passi­to. Flas­ken var åpnet, og da kun­ne de ikke ser­ve­re den dagen etter. En for­del ved at vi kom sent til den res­tau­ran­ten den dagen, var at vi fikk sma­ke på inter­es­sn­te slan­ter. Hun sa den var fra Mar­che. Jeg så på flas­ken, og pro­te­ster­te: “Alba, det er da i Pie­mon­te, ikke i Mar­che?”

Alle som kan litt om ita­li­ensk vin, vet at Alba lig­ger i Pie­mon­te, kjent for bl.a. Bar­be­ra d’Alba. Men det fin­nes også en liten by i Mar­che som heter Alba. Der dyr­ker de dru­en Lacri­ma, og pro­du­se­rer vinen Lacri­ma di Mor­ro d’Alba.

Ita­li­ensk vin er mang­fol­dig og for­vir­ren­de. Det er det som gjør Ita­lia så spen­nen­de som vin­land. Jeg bur­de selv­sagt ha visst at vin­kel­ne­re på gode res­tau­ran­ter kan sitt fag. Jeg skul­le ikke ha pro­te­stert mot det hun sa. På den annen side: Da had­de vi gått glipp av for­tel­lin­gen om vinen.

Italiensk vin

Min hoved­kil­de til  kunn­skap om ita­li­ensk vin er  Tho­mas Ilkjær, Paolo  Lol­li, Arne Ronold og Ole Udsen: Ita­li­ensk vin. Boken kom i tred­je utga­ve i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spen­nen­de på vin­fron­ten, er den­ne utga­ven selv­føl­ge­lig utvi­det sam­men­lig­net med tid­li­ge­re utga­ver. I den for­ri­ge utga­ven had­de for­fat­ter­ne valgt en sys­te­ma­tikk basert på syk­kel, ved å dele den inn etter leder­grup­pen, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en. Jeg syn­tes i utgangs­punk­tet det var en mor­som idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syn­tes jeg ikke at det fun­ger­te. Når man skul­le flyt­te seg fra en region til en annen, måt­te man sjek­ke i inn­holds­for­teg­nel­sen i hvil­ken del av fel­tet for­fat­ter­ne had­de plas­sert nabo­re­gio­nen. I tred­je utga­ve har for­fat­ter­ne valgt en geog­fra­fisk sys­te­ma­tikk, som fun­ge­rer bed­re. Støtt din loka­le bok­hand­ler, og kjøp den der du plei­er å kjø­pe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve. For tiden er det 2020-utga­ven som er i han­de­len. Den ble utgitt i desem­ber 2019. Jeg har ikke sett annon­sert noen dato for når 2021-utga­ven vil fore­lig­ge, men jeg antar at den vil kom­me i desem­ber i år. Jeg vil­le nok ha valgt å ven­te på nes­te utga­ve, hvis jeg ikke alle­re­de had­de kjøpt den.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøp­te.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2020

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

I vini del Giro d’Italia 2020. 10. etappe: Lanciano — Tortoreto

Førs­te dag etter hvil­da­gen, og det er all­tid spen­nen­de hva slags nyhe­ter som duk­ker opp i løpet av den dagen. Tid­li­ge­re kom gjer­ne doping­av­slø­rin­ge­ne på den­ne dagen. Nå er det Covid-19 som ska­per mye av spen­nin­gen. Simon Yates har tes­tet posi­tivt for Covid-19, og er der­med ute av rit­tet. Det rap­por­te­res om bety­de­lig ner­vø­si­tet nå som smit­ten også har kom­met til ryt­ter­ne. Men jeg har ikke fått med meg at fle­re er smit­tet.

Dagens etap­pe er en 177 km lang, gans­ke flat etap­pe. Men mot slut­ten skal syk­lis­te­ne over fem små top­per. De er nok ikke noen vel­dig utford­ren­de klat­rin­ger. Men kom­bi­na­sjo­nen hav og kan­skje vind, og kupert avslut­ning til­si­er at her kan vi ven­te angrep fra noen som vil gå i brudd.

Vi er fort­satt i Abruz­zo, og jeg inn­ser at jeg bur­de ha holdt litt mer igjen på søn­dag, og latt litt mer av vinen ven­te til i dag. Vi star­ter litt len­ger nord enn der søn­da­gens etap­pe for­lot kys­ten.

Det er tre små områ­der med egen klas­si­fi­se­ring nær star­ten av etap­pen. Den førs­te vi kom­mer inn i er DOC Orto­na, Det er et lite områ­de i Chie­ti-pro­vin­sen, hvor det pro­du­se­res rødvin av Mon­te­pul­cia­no, og hvit­vin av Tre­b­bi­nao Abruz­ze­se og Tre­b­bia­no Tosca­no. Det er ikke mye som skil­ler det­te fra and­re viner fra den­ne delen av Abruz­zo. I Ita­li­ensk vin sies at det er vans­ke­lig å gjen­nom­skue hvor­for det­te områ­det har fått egen DOC-sta­tus.

To and­re små områ­der som etap­pen går rundt, men egent­lig ikke er inn­om, er DOC Tul­lum (Ter­re Tollesi) og DOC Villa­mag­na. I den sis­te pro­du­se­res bare rødvin, i den førs­te både rødvin og hvit­vin. Men pro­duk­sjo­nen er liten.

Søn­dag nevn­te jeg DOCG Mon­te­pul­cia­no d’Abruzzo Col­line Tera­ma­ne. Jeg bur­de ha ven­tet med den til i dag. Søn­dag sving­te etap­pe­ne vekk fra kys­ten før vi kom hit. I dag avslut­tes etap­pen i det­te områ­det. Jeg bur­de også ha nevnt at nav­net i 2016 ble end­ret til DOCG Col­line Tera­ma­ne Mon­te­pul­cia­no d’A­bruz­zo. De bes­te mon­te­pul­cia­no-baser­te rødvi­ne­ne fra Abruz­zo kom­mer her­fra.

DOC Abruz­zo, som dek­ker stort sett de sam­me geo­gra­fis­ke områ­de­ne som Mon­te­pul­cia­no og Tre­b­bia­no d’A­bruz­zo. Innen­for den­ne klas­si­fi­se­rin­gen til­la­tes fle­re drue­ty­per, og det lages i hoved­sak hvit­vin, men også noe annet. Pecco­ri­no er en drue som har blitt popu­lær innen­for den­ne klas­si­fi­se­rin­gen.

Italiensk vin

Min hoved­kil­de til  kunn­skap om ita­li­ensk vin er  Tho­mas Ilkjær, Paolo  Lol­li, Arne Ronold og Ole Udsen: Ita­li­ensk vin. Boken kom i tred­je utga­ve i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spen­nen­de på vin­fron­ten, er den­ne utga­ven selv­føl­ge­lig utvi­det sam­men­lig­net med tid­li­ge­re utga­ver. I den for­ri­ge utga­ven had­de for­fat­ter­ne valgt en sys­te­ma­tikk basert på syk­kel, ved å dele den inn etter leder­grup­pen, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en. Jeg syn­tes i utgangs­punk­tet det var en mor­som idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syn­tes jeg ikke at det fun­ger­te. Når man skul­le flyt­te seg fra en region til en annen, måt­te man sjek­ke i inn­holds­for­teg­nel­sen i hvil­ken del av fel­tet for­fat­ter­ne had­de plas­sert nabo­re­gio­nen. I tred­je utga­ve har for­fat­ter­ne valgt en geog­fra­fisk sys­te­ma­tikk, som fun­ge­rer bed­re. Støtt din loka­le bok­hand­ler, og kjøp den der du plei­er å kjø­pe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve. For tiden er det 2020-utga­ven som er i han­de­len. Den ble utgitt i desem­ber 2019. Jeg har ikke sett annon­sert noen dato for når 2021-utga­ven vil fore­lig­ge, men jeg antar at den vil kom­me i desem­ber i år. Jeg vil­le nok ha valgt å ven­te på nes­te utga­ve, hvis jeg ikke alle­re­de had­de kjøpt den.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøp­te.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2020

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Innføring i opphavsrett 14. Databasevern

Jeg har nå kom­met til fore­les­ning 14 i seri­en om inn­fø­ring i opp­havs­rett. Det­te er den fjer­de og sis­te fore­les­nin­gen om nær­stå­en­de ret­tig­he­ter, om data­base­vern.

Jeg vil nå gå over til avgrens­ning av opp­havs­ret­ten.

Oversikt over videoforelesninger: Innføring i opphavsrett, RINF 1200

Grunnleggende opphavsrett
Nærstående rettigheter
Avgrensning av opphavsretten
Andre temaer

Over­sikt over blogg­inn­legg om opp­havs­rett
Blogg­inn­legg spe­si­fikt for faget RINF 1200, opp­havs­rett og beslek­te­de ret­tig­he­ter, bl.a. kom­men­ta­rer til tid­li­ge­re eksa­mens­opp­ga­ver

 

I vini del Giro d’Italia 2020. 9. etappe: San Salvo > Roccaraso

I føl­ge sin egen twit­ter­med­ling star­tet Alex Dow­setts dag i går slik:

Cle­aned my teeth then rea­lised I hadn’t drunk my freshly brewed coffee yet this mor­ning. I real­ly hope the day picks up becau­se it star­ted with a night­ma­re.”

Han var nok adskil­lig mer for­nøyd med hvor­dan dagen end­te enn hvor­dan den star­tet. Det var ingen over­ras­kel­se at et brudd skul­le gå inn, og det er all­tid sti­lig når noen kla­rer å rive seg løs og kom­me seg ale­ne til mål. Når det skil­te 11.43 fra sis­te mann i brud­det i mål, til hoved­fel­tet, var det klart at hoved­fel­tet ikke had­de ambi­sjo­ner om å ta igjen brud­det.

Dagens etap­pe blir nok ander­le­des. Etap­pen er 207 km lang. Den star­ter langs kys­ten, og svin­ger inn­over i lan­det, opp­over, med toppav­slut­ning. Her må ryt­te­re med sam­men­lag­t­am­bi­sjo­ner for­sø­ke å vin­ne tid.

Vi har for­flyt­tet oss nord­over, og har nå kom­met inn i regio­nen Abruz­zo.

Abruz­zo er et områ­de som er over­ras­ken­de over­sikt­lig, sær­lig til å være i Ita­lia. Hele kyst­om­rå­det og en del mer dek­kes av to geo­gra­fisk sam­men­fal­len­de DOCer: Mon­te­pul­cia­no d’Abruzzo for røde viner og Tre­b­bia­no d’Abruzzo for hvi­te. De hvi­te er ikke sær­lig inter­es­san­te. I for­ri­ge utga­ve av boken “Ita­li­ensk vin” beskri­ves Tre­b­bia­no d’Abruzzo vine­ne slik:

Kun en lokal­pa­triot og en fem­te­ge­ne­ra­sjons­pro­du­sent vil hev­de at Tre­b­bia­no d’Abruzzo hører til blant Ita­lias mest inter­es­san­te og kva­li­tets­fø­ren­de hvit­vi­ner. Kun ytterst sjel­den leve­rer den­ne vinen vir­ke­lig minne­ver­di­ge opp­le­vel­ser.”

De har mode­rert seg noe i den sis­te utga­ven.

Så vi drop­per den hvi­te, og hol­der oss til rødvin. Men skul­le du øns­ke å sma­ke den hvi­te, så har Vin­mono­po­let en del å vel­ge mel­lom.

Om geo­gra­fi­en er rela­tivt enkel, så er det man­ge mulig­he­ter til å mis­for­stå og kan­skje føle seg litt lurt. Vinen Mon­te­plu­cia­no d’Abruzzo er en vin­be­teg­nel­se av typen drue fra sted, alt­så viner fra Abruz­zo laget på dru­en Mon­te­pul­cia­no. Mon­te­pul­cia­no er en drue som visst­nok har sin opp­rin­nel­se her i Abruz­zo. Men Mon­te­pul­cia­no er også en by og et områ­de i Tosca­na. Den mest kjen­te vinen som kom­mer her­fra er Vino Nobi­le di Mon­te­pul­cia­no, som betyr noe slikt som nobel vin fra Mon­te­pul­cia­no. Men den er ikke laget på dru­en Mon­te­pul­cia­no.

Som de fles­te and­re røde viner fra Tosca­na er Vino Nobi­le di Mon­te­pul­cia­no i hove­sak laget på San­giove­se. Men for å gjø­re det vir­ke­lig for­vir­ren­de kal­ler de sin loka­le vari­ant for Prug­nolo Gen­ti­le. I Mon­tal­ci­no kal­ler de sin loka­le San­giove­se for Brunel­lo. Så Brunel­lo di Mon­tal­ci­no er den enes­te vinen som er laget på 100% San­giove­se. Fra Mon­te­pul­cia­no får vi også vinen Ros­so di Mon­te­pul­cia­no, som lages på de sam­me dru­ene som Vino Nobi­le, men kra­ve­ne til lag­ring, dyr­kings­ut­byt­te osv er noe mind­re strengt. Vino Nobi­le di Mon­te­pul­cia­no er et gans­ke kraf­tig vin med mar­ker­te tan­ni­ner, mens Mon­te­pul­cia­no d’Abruzzo er let­te­re og mer fruk­tig. Jeg har også blitt for­vir­ret av at det kun­ne være så stor for­skjell mel­lom Mon­te­pul­cia­no-viner inn­til jeg opp­da­get sam­men­hen­gen, eller sna­re­re man­gel på sam­men­heng. Det skal ikke være lett å ori­en­te­re seg i ita­li­ens­ke viner.

Det er et DOCG-områ­de i Abruz­zo, Mon­te­pul­cia­no d’Abruzzo Col­line Tera­ma­ne. Noen av de bes­te Abruz­zo-vine­ne kom­mer her­fra. Det må bli en rød Mon­te­pul­cia­no d’Abruzzo Col­line Tera­ma­ne. Av pro­du­sen­ter som frem­he­ves som sær­lig gode nev­ner jeg Eduar­do Valenti­ni (Lore­to Apru­ti­no), Edmi­do Pepe (Tora­no Nuo­vo), Gian­ni Mascia­rel­li (S. Mar­ti­no Sul­le Mar­ruc­ci­na), Orlan­di Con­tuc­ci Ponno (Rose­to Deg­li Abruzzi), Illu­mi­na­ti (Con­tro­guer­ra), Can­ti­na Tol­lo (Tol­lo) og Val­le Rea­le (Popo­li).

Roc­ca­raso, hvor dagens etap­pe ender, er et ski­om­rå­de i Apen­ni­ne­ne. I ski­om­rå­de­ne inne i fjel­le­ne, fin­ner vi ikke mye vin. Vi fin­ner nok vin i barer og res­tau­ran­ter, men den er ikke pro­du­sert lokalt.

I mor­gen er det hvile­dag, så vi ses igjen på tirs­dag.

Italiensk vin

Min hoved­kil­de til  kunn­skap om ita­li­ensk vin er  Tho­mas Ilkjær, Paolo  Lol­li, Arne Ronold og Ole Udsen: Ita­li­ensk vin. Boken kom i tred­je utga­ve i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spen­nen­de på vin­fron­ten, er den­ne utga­ven selv­føl­ge­lig utvi­det sam­men­lig­net med tid­li­ge­re utga­ver. I den for­ri­ge utga­ven had­de for­fat­ter­ne valgt en sys­te­ma­tikk basert på syk­kel, ved å dele den inn etter leder­grup­pen, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en. Jeg syn­tes i utgangs­punk­tet det var en mor­som idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syn­tes jeg ikke at det fun­ger­te. Når man skul­le flyt­te seg fra en region til en annen, måt­te man sjek­ke i inn­holds­for­teg­nel­sen i hvil­ken del av fel­tet for­fat­ter­ne had­de plas­sert nabo­re­gio­nen. I tred­je utga­ve har for­fat­ter­ne valgt en geog­fra­fisk sys­te­ma­tikk, som fun­ge­rer bed­re. Støtt din loka­le bok­hand­ler, og kjøp den der du plei­er å kjø­pe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve. For tiden er det 2020-utga­ven som er i han­de­len. Den ble utgitt i desem­ber 2019. Jeg har ikke sett annon­sert noen dato for når 2021-utga­ven vil fore­lig­ge, men jeg antar at den vil kom­me i desem­ber i år. Jeg vil­le nok ha valgt å ven­te på nes­te utga­ve, hvis jeg ikke alle­re­de had­de kjøpt den.

Boken er delt inn etter dis­trik­ter. Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en opp­slags­bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke. De kun­ne sik­kert laget en bed­re elekt­ro­nisk utga­ve, men jeg var gans­ke mis­for­nøyd med den jeg kjøp­te.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

Giro d’Italia 2020

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

I vini del Giro d’Italia 2020. 8. etappe: Giovinazzo > Vieste

Arnaud Déma­re tok hjem også gårs­da­gens etap­pe, selv om han ikke klar­te å hol­de koro­na­av­stand til kon­kur­ren­te­ne den­ne gan­gen. Groupa­ma FDJ had­de ingen stor sukess i Tour de Fran­ce. Kan­skje har de mind­re press på seg i Giro­en.

Dagens etap­pe er en i hove­sak flat etap­pe. Det er to klas­si­fi­ser­te stig­nin­ger, den førs­te omtrent på midt­en og den and­re når det gjen­står ca 50 km. Ingen av dis­se er så har­de at de bør gi sto­re utslag. Den sis­te delen er gans­ke kupert, og etap­pen avslut­ter med en run­de rundt Vies­te, med en del kor­te, men like­vel hef­ti­ge bak­ker. Jeg vil tro at det ikke vil være de mest typis­ke spur­ter­ne som kom­mer først til mål her. Kan­skje kan et brudd gå inn.

Før vi går til dagens etap­pe, kom­mer jeg litt til­ba­ke til det jeg tid­li­ge­re har sagt om at søn­dag om to uker kun­ne bli en hard dag for de som liker å føl­ge med på syk­kel, med fina­le i Giro­en, en etap­pe i Vuel­ta­en og Paris Rou­baix. Nå er det avgjort at Paris-Rou­baix er avlyst, så val­get står “bare” mel­lom Giro­en og Vuel­ta­en.

Con­ti­nue read­ing I vini del Giro d’Italia 2020. 8. etap­pe: Gio­vi­naz­zo > Vies­te

I vini del Giro d’Italia 2020. 7. etappe: Matera — Brindisi

Jeg had­de ikke ven­tet spurt i går. Men Dema­re Arnaud hus­ket i alle fall på at man skal hol­de minst en meter avstan­de den­ne gan­gen.

I dag går det ned­over med syk­lis­te­ne. Etap­pen star­ter der gårs­da­gens etap­pe slut­tet. Etap­pen på 143 km er flat, det vil si, det går mer ned enn opp, og jevnt ned­over de sis­te fire mile­ne før mål. Så her kan vi ven­te stor fart og et sam­let felt før det avslut­tes med en spurt.

Førs­te gang Giro­en var i Brin­di­si etter at jeg begyn­te å drik­ke meg langs ruten, tenk­te jeg på san­gen Brin­di­si fra Giu­sep­pe Ver­dis ope­ra “La Tra­via­ta”. Da jeg begyn­te å under­sø­ke det­te nær­me­re, opp­da­get jeg til min skuf­fel­se at den ikke had­de noe med det­te ste­det å gjø­re, uten at det ble klart for meg hvor­for den har fått akku­rat det­te nav­net. Men det er en drikke­sang som heter Brin­di­si, så den pas­ser der­for utmer­ket når vi skal ut og fin­ne vin i det­te områ­det. Her er en kon­ser­tant ver­sjon med Luicia­no Pava­rot­ti. Det er dess­ver­re ikke opp­lyst hvem sopra­nen er.

Con­ti­nue read­ing I vini del Giro d’Italia 2020. 7. etap­pe: Mate­ra — Brin­di­si

I vini del Giro d’Italia 2020. 6. etappe: Castrovillari — Matera

Det var en flott sei­er til Filip­po Gan­na i går. Jeg synes sli­ke sei­re er mer sti­li­ge enn å vin­ne med noen centi­me­ter i en spurt.

Bern­hard Eisel, som kom­men­te­rer på ste­det for Euro­sport, sa at snø i nord kun­ne bli en utford­ring og at det slett ikke var sik­kert at de har­de klatre­etap­pe­ne i nord vil­le bli syk­let i år, og at de med sam­men­lag­t­am­bi­sjo­ner må begyn­ne å vin­ne tid nå. De kan ikke ven­te til de avslut­ten­de fjell­e­tap­pe­ne.

Dagens etap­pe er 188 km lang og kupert. Det er en tredje­ka­te­go­ri­stig­ning drøyt 25 km før mål, hvor jeg ven­ter at noen vil angri­pe for å kun­ne få en luke før avslut­nin­gen. Etter at ryter­ne har kom­met ned fra den­ne høy­den, går det opp­over ca en mil mot mål. Det blir nok ikke en masse­spurt på den­ne etap­pen hel­ler.

Con­ti­nue read­ing I vini del Giro d’Italia 2020. 6. etap­pe: Castro­vil­la­ri — Mate­ra

I vini del Giro d’Italia 2020. 5. etappe: Mileto > Camigliatello Silano

Av og til er en milli­me­ter nok. Den­ne san­get spratt opp i mitt hode etter spurt­kam­pen på gårs­da­gens etap­pe. Det var nok litt mer enn én milli­me­ter, men milli­met­re­ne har ikke vært på Peter Sagans side i år.

Det mest dra­ma­tis­ke og skan­da­lø­se på gårs­da­gens etap­pe skjed­de imid­ler­tid etter at kam­pen om sei­ren var avgjort. Et heli­kop­ter skal ang­ve­lig ha fløy­et for lavt, og blåst gjer­de­ne langs løy­pa (som noen hev­der ikke var ordent­lig fes­tet) inn i de to Vini Zabu-KTM-ryt­ter­ne Luca Wack­er­mann og Etien­ne van Empel. Luca Wack­er­mann ble sendt til syke­hu­set i ambu­lan­se, og det er så langt uklart om han kan fort­set­te.

Det tar visst litt tid å kom­me til dagens etap­pe. Det kan bli mer spen­nen­de enn vi liker når Giro­en kom­mer len­ger nord­over. Dis­se bil­de­ne er fra saint-Mar­tin-Vesubie i Frank­ri­ke. And­re etap­pe i Tour de Fran­ce gikk gjen­nom det­te områ­det. Det er ikke langt fra gren­sen til Ita­lia.

Con­ti­nue read­ing I vini del Giro d’Italia 2020. 5. etap­pe: Mileto > Camig­li­a­tel­lo Sila­no