Det ble en spennende etappe i går. Det er morsomt når unge folk markerer seg. Jeg heiet lenge på Gijs Leemreize. Men Santiago Buitrago var også en ungdom og et foreløpig ganske ubeskrevet blad. Dette er nok ryttere vil få se mer til i fremtiden. Det var også morsomt å se Mathiesu van der Poels friske satsing, selv om det bare holdt til 12. plass. Joao Almeida tapte tid i sammendraget. Men fortsatt skiller det tre sekunder mellom Richard Carapaz og Jai Hindley, mens Mike Landa ligger omtrent et minutt bak lederen. Så intet er avgjort.
Dagens etappe går for det meste nedover, og er ganske kort til å være en så flat etappe, 156 km. Det er noen mindre stigninger. Den siste, Muro di Ca’ del Poggio en fjerdekategori er kort, bare en drøy kilometer med en gjennomsnittlig stigning på 12,3%. Men den har stigninger på opp til 19%, så her kan nok noen forsøke rive seg løs. Men noen ordentlig himmelsprett, blir det nok ikke på denne toppen. Herfra går det stort sett nedover og avslutningen er helt flat. Dette er siste mulighet for spurterne, om de ikke taper for mye opp den siste stigningen.
Etappen avsluttes med en runde inne i Treviso. I beskrivelsen står det at den skal sykles en gang, men jeg synes det ser ut som om den skal sykles en og en halv gang. Avslutningen er flat.
Det er alltid fint når en som har vært nesten flere ganger, endelig klarer å vinne, slik Jan Hirst gjorde i går. Og det var en flott seier, hvor han slet seg løs i en av bakkene. Det er tett i kampen om sammenlagtseieren, med under et minutt mellom første og fjerdemann.
Dette er en etappe som starter med en klatring, og deretter er det stort sett utforkjøring i rundt 70 km, før det igjen begynner å stige.
Det ble en overbevisende seier til Giulio Ciccone søndag. Den helt store dramatikken ble det ikke på den etappen.
Det er ingen myk start etter den siste hviledagen. Etappen er lang, 202 km, og rytterne skal over tre førstekategori stigninger, hvorav den siste er ganske nær mål. Stigningen begynner allerede fra start.
Det er alltid interessant å se hvem som starter etter siste hviledagen i Giro d’Italia. Spurterne har én mulighet til for å få en etappeseier, på etappe 18. Den siste uken i Giro d’Italia pleier å være en helvetesuke, dominert av harde fjelletapper. På en etappe som i dag er spurterne sjanseløse, det er et spørsmål om de kommer til mål innenfor tidsgrensen. De vil heller ikke være i stand til å hjelpe sine kapteiner, og lag som ikke er satt opp som rene spurtlag vil ikke prioritere å hjelpe sine spurtere på en etappe som i dag. De som konkurrerer om den cyclamenfargede poengtrøyen må fullføre for å kunne vinne den konkurransen. Så Arnaud Demare vil nok satse på å fullføre, og laget hans vil hjelpe ham. Det er alltid en viss mulighet for at den som leder denne konkurransen vil bryte eller komme utenfor tidsgrensen. De som ligger bak må også fullføre om de skal kunne rykke opp hvis lederen ikke fullfører. Mark Cavendish ligger langt bak Arnaud Demare i poeng, men hvis Demare ikke fullfører, rykker Cavendish opp. Vi får se hvem som dukker opp til start, og hvem som fullfører.
Alle som vil se, vet at Bymiljøetaten ikke håndhever at det er “all stans forbudt” i sykkelfelt, og at de aldri har gjort det — bortsett fra noen tidsbegrensede stunt når klagestormen har blitt for sterk.
Avisa Oslo innhentet følgende oversikt over utskrevne parkeringsgebyr for ulike overtredelser i 2021.
Gebyr for ulovlig parkering/stans i sykkelfelt er ikke en gang med på listen. Alle som ferdes i byen kan se at stans/parkeirng av bil i sykkelfelt er meget utbredt.
Den såkalte “sykkelsatsingen” i Oslo får liten eller begrenset verdi når Bymiljøetaten ikke håndhever “all stans forbudt” i sykkelfelt. Når det ikke skrives ut flere gebyrer for dette, viser det at Oslos bybetjenter ikke gjør jobben sin.
Flere sykkelfelt har gjort problemet enda større.
Jeg finner bare to mulig forklaringer på at det har blitt slik.
Den ene mulige forklaringen er at nær alle bybetjenter har en hjerneskade som gjør dem ute av stand til å se at det stå biler i sykkelfelt. Det finnes en form for mental blindhet som gjør at det er visse ting man er ute av stand til å “se”, selv om det ikke er noen galt med synet. Den som vil vite mer om dette fenomenet kan f.eks. lese Oliver Sacks: “The Man Who Mistook His Wife for a Hat”. Men i det jeg har lest om dette fenomenet har jeg aldri sett noen referanser til tilstander hvor noen er ute av stand til å se parkerte biler, eller sykkelfelt, eller en kombinasjon av dette. Hvis en slik hjerneskade skulle være så utbredt blant byens bybetjenter, ville det være en medisinsk sensasjon.
Den andre mulige forklaringen er at de aksepterer at bilister tar seg til rette og okkuperer sykkelfelt for hensetting av sine biler. Jeg holder dette for mest sannsynlig, og dette burde det også være ganske enkelt å gjøre noe med.
Verken tidligere byråd for bymiljø, Lan Marie Berg eller nåværende byråd Sirin Stav har vist noen vilje til å ta tak i problemet.
Varaordfører Abdullah Alsabeehg (Ap) sa til Avisa Oslo at Oslo ikke trenger moralpoliti på sykkel. Det er ikke så vanskelig å være enig i det. Det Oslo trenger er en bymiljøetat og et politi som gjør jobben sin. Så lenge de ikke gjør det, må de regne med at andre forsøker å ta tak i problemet som best de kan. Det er en dårlig løsning, men så mye annet kan man ikke gjøre når Oslo kommune og politiet svikter.
“Bare i januar og februar i år ble det gitt 658 gebyrer for parkering i sykkelfelt i hovedstaden, viser tall fra Bymiljøetaten i Oslo kommune. Det er mer enn en tredjedel av antallet gebyrer som ble skrevet ut i hele fjor.”
En sterk prosentvis økning fra nesten ingen ting er fortsatt nesten ingen ting. Hvis dette er en tredel av antallet gebyrer som ble skrevet ut i fjor, tilsier det at det maksimalt ble skrevet ut ca 1800 slike gebyrer i fjor, eller litt under fem gebyrer per dag. Det er litt over 1/40 av antallet gebyrer som skrives ut til det som Bymiljøetaten åpenbart prioriterer på topp: Bilister som har parkert på områder regulert til parkering, men som har betalt for kortere tid enn de er parkert, eller eventuelt ikke har betalt i det hele tatt. Sagt på en litt annen måte: Bymiljøetaten prioriterer å gebyrlegge bilister som har betalt for lite, men ikke hindrer trafikk, fremfor langt mer alvorlige brudd hvor de hindrer trafikken og skaper farlige situasjoner.
“I følge Bymiljøetaten selv vil de i slike tilfeller opplyse sjåfør om at de står ulovlig, men ikke skrive ut gebyr. Det betyr at selv om du har maks uflaks og en bybetjent kommer forbi akkurat mens du står der, så får det ingen konsekvenser.”
Det er ikke gitt noen kilde for dette, så jeg kan ikke gå god for påstanden. Vi kan også lese at bybetjentene gir bilistene valget mellom å flytte bilen eller få gebyr. Bilistene som står i sykkelfelt har allerede stanset et sted hvor det er “all stans forbudt”. Da bør det bli gebyr, uten nåde.
Noen har tatt bilde av denne vennlige hilsenen fra Bymiljøetaten til en bilist som hadde parkert i et sykkelfelt.
Bilister liker gjerne å fortelle folk som sykler at de som bilister har førerkort og har hatt opplæring, og at de, i motsetning til oss som gjerne foretrekker sykkel, kan trafikkreglene. De fortrenger at mange av oss som sykler også har førerkort. Det som finnes av undersøkelser om slikt viser at folk som sykler er flinkere til å følge trafikkreglene enn bilister. Uansett: Bilister bør vite at det er “all stans forbudt” i sykkelfelt. Hvis de har så dårlig syn at de ikke er i stand til å se at det er sykkelfelt, da bør de umiddelbart lukes ut av trafikken.
Noen har fortalt at folk fra Bymlijøetaten har sagt noe om at det er vanskelig å skrive gebyr, for de vet jo ikke hvorfor bilistene har stanset eller parkert i sykkelfeltet. Hvis dette stemmer, da viser det bare at folkene hos Bymlijøetaten ikke kan det regelverket de skal praktisere. Så her trengs det åpebart litt etter- eller videreutdanning. Jeg går til trafikkreglene § 17 nr 1 bokstav f:
Ҥ 17.Stans og parkering
Det er forbudt å stanse (…) g. i kollektivfelt, i sambruksfelt eller i sykkelfelt, unntatt for buss eller sporvogn på holdeplass.”
Det er altså forbud å stanse i sykkelfelt. Sagt på en annen måte, det revnende likegyldig hvorfor man stanser der. All stans forbudt er ALL stans forbudt. Det inkluderer også “skal bare stopp”, enten man skal sette av eller plukke opp folk, sjekke en melding på telefonen, kjøpe en kaffe eller en hummer, handle på polet eller noe annet. Hvis en bilist har stanset i sykkelfelt så har vedkommende stanset ulovlig. Det er bare å skrive ut gebyr — uten å bry seg om hva slags unnskyldning de måtte komme med.
Bare for å rydde det unna veien. Etter trafikkreglene § 2 nr 4, boktav a. Fører av utrykningskjøretøy kan bryte trafikkreglene når det er nødvendig eller til vesentlig lette i tjenesten. Så en brannbil eller en ambulanse under utrykning kan godt stanse eller parkere i sykkelfelt så lenge det er nødvendig å stå der. Men det innbærer selvsagt ikke at politiet har lov til å stanse i sykkelfelt for å kjøpe en bolle, kaffe, pølse eller noe annet, selv om det er et utrykningskjøretøy de parkerer. Å kjøpe boller eller kaffe er ikke nødvendig eller til vesentlig lette i tjenesten.
Bymiljøetaten sprer desinformasjon som dette, som bekrefter etatens bilfetisjisme. Det er ikke noe krav om rød asfalt for det skal være stans forbudt. Reglene er, som så ofte når det gjelder regler som skal beskytte syklende, uakseptabelt uklare. Et sykkelfelt skal være skiltet og merket. Når det går både vinter og vår før rød asfalt er på plass, så får Bymiljøetaten hente fram malingen og merke opp midlertidig. Man kan ikke la etatens sommel skade folk som sykler, slik situasjonen er i dag.
Det er ikke slik at vi må granske signaturen på merkingen for å avgjøre om det er sykkelfelt eller ikke. Merking er merking.
Det er dessuten et alvorlig problem at merkingen ikke vedlikeholdes. Bilister som ikke respekterer merkingen, sliter den bort. Her har også politikerne og Bymiljøetaten noe å ta tak i. Hvis det tar for langt tid å få på plass rød asfalt, så får de male midlertidig merking.
Bilister som står i sykkelfelt hindrer trafikk og skaper farlige situasjoner. De burde vært tauet bort. Her er lenke til en video som illustrerer problemet.
Dette bør kunne gjøres effektivt. Bybetjentene kan bare sykle forbi og ta bilde av bilene, og så sende gebyr i posten. Norske trafikkregler er utformet av bilister for bilister, og det inkluderer også parkeringsreglene. Bilistene skal skjermes. Parkeringsforskriften § 5 annet ledd lyder:
“Blanketten for gebyr skal normalt festes på kjøretøyet sammen med innbetalingskort, eller leveres føreren. I særlige tilfeller kan den likevel sendes fører eller eier i posten. Blanketten for gebyr for overtredelser som nevnt i § 2, første ledd, siste punktum, kan likevel alltid sendes eier eller utleier i posten, dersom fører ikke er kjent.”
Her henger man til og med fast i den gamle papirverden, som om folk i dag bruker innbetalingskort. Men at noen stikker av for at det ikke skal være mulig å skrive ut gebyr og feste det på bilen, da må det være et særlig tilfelle hvor gebyr kan sendes fører eller eier i posten. Men dagens regler er til hinder for en effektiv håndheving. Det må nok en regelendring til for at man skal kunne la det å ta bilde og sende gebyret i posten være hovedregelen. Uansett: Oslo kommune kan og bør gjøre veldig mye innenfor det handlingsrommet de har. Tar vi en tur til billandet USA, kan vi lese at man i Philadelphia ansetter åtte nye bybetjenter med hovedoppgave å håndheve forbud mot parkering og stans i sykkelfelt. De sier om dette initiativet:
““Blocking a bike lane with a parked car is dangerous, and the PPA will issue tickets to vehicles that illegally park in bike lanes. We hope to have all eight bike lane enforcement officers on the street by the fall,” she said.”
Å ansette noen bybetjenter med tilsvarende oppgave i Oslo vil være en lønnsom investering. En trafikkbetjent skal ikke skrive mange gebyrer for å tjene inn sin lønn mange ganger. Noen steder er problemet så stort at de nærmest kan overvåkes konstant. Henrik Ibsens gt inngår i min daglige sykkelrute. Det hører til unntakene at sykkelfeltet her ikke er blokkert av biler.
Løren er ikke et område hvor jeg er ofte. Men går vi en stund tilbake, hadde en del tatt i bruk sykkelfeltene til langtidsparkering. Til og med avskiltede biler var hensatt i sykkelfeltet, uten at Bymiljøetaten reagerte. Stopp i et sykkelfelt bør kvalifisere til gebyr umiddelbart. Parkering i sykkelfelt bør kvalifisere til umiddelbar borttauing.
“Vi må la Bymiljøetaten og politi håndtere ulovligheter i trafikken. Direkte konfrontasjon vil øke konfliktnivået i trafikken og dermed hele Oslo.”
Han demonstrerer at han ikke har forstått noen ting. Det er fordi Bymiljøetaten og politiet ikke håndhever ulovligheter i trafikken at folk reagerer. Dessverre kan polikerne i Oslo gjøre lite med det sykkelfiendtlige politiet. Men de kan rydde opp i Bymiljøetaten og sørge for at de håndhever. Så lenge politikerne ikke gjør det, da må de regne med at de som lider under politikernes svik, gjør hva de kan med de midler man har til rådighet.
Vi kan også lese om andre initiativer for å håndheve trafikkregler for å gjøre det tryggere for folk å sykle. Men ved må ut av Norge for å finne slikt. I Norge, der snakker man gjerne om å fremme sykling. Men i praksis prioriterer man bil. Man er i alle fall i prinsippet for å legge til rette for sykkel, kanskje merker man også sykkelfelt. Men det må for all del ikke håndheves, for det vil være til skade for de hellige bilistene.
En som jeg får velge å kalle en tidligere samferdselspolitiker i Oslo sa for en del år siden at dette var en sektor som er veldig etatstyrt. Politiske signaler når vanskelig gjennom. Det ser ut til å være slik fortsatt. Ingen av byrådene med ansvar for dette har tatt tak i problemet for å rydde opp i det. De har i alle fall ikke klart det. Bilfetisjismen synes å være like rotfestet i Bymiljøetaten som den er i Statens vegvesen.
Når det lages sykkelfelt eller skiltes stengt for motorkjøretøyer, osv, da bør dette håndheves fra dag én. I Norge lar man problemene få sette seg, og begynner ikke å håndheve før problemet virkelig har blitt alvorlig — og da er det egentlig for sent.
Når det gjelder håndheving av trafikkregulering i Oslo, har vi den ganske absurde situasjon at hvis noen kjører bil på en sykkelvei, da hører håndhevingen under politiet.
Politiet er en biletat som bryr seg lite om gående og enda mindre om folk som sykler. Prøv å varsle politiet om ulovlig kjøring på en sykkelvei, f.eks. på Norges mest trafikkerte sykkelvei, den såkalte “Tour de Finance”-ruten, og de vil ha seg frabedt slike forstyrrelser. Men skulle en person på sykkel bevege seg ut på bilistenes hellige grunn, da rykker politet ut umiddelpart. Men skulle bilisten stoppe, for å parkere på sykkelveien, da kan kommunens bybetjenter skrive ut gebyr. Jeg har mange ganger tenkt at bybetjentenes kompetanse burde utvides, slik at de kan skrive ut bøter/gebyrer også for ulovlig kjøring, ikke bare ulovlig parkering. Men så lenge Bymiljøetaten og bybetjentene ikke håndhever det de faktisk har kompetanse til å håndheve, da har det ingen hensikt å argumentere for å utvide deres kompetanse.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
Det er alltid litt bittert når bruddet kjøres inn noen få hundre meter før mål. Jeg har på flere av etappene blitt overrasket over at lagene i hovedfeltet lar bruddet få så mye tid, men det holdt akkurat for Arnaud Demare. Det var trist at Romain Bardet måtte kaste inn håndkledet og bryte giroen, visstnok på grunn av mageproblemer.
Dagens etappe er relativt kort, 147 km, som stort sett går øst for Torino.. For de fleste av oss er det mer enn nok, men i Grand Tour-sammenheng er det kort. Det er en “sagtakkete” etappe. Det er ingen helt store klatreutfordringer. Men fire andre- og en tredjekategori stigning vil nok mørne mange ryttere. For spurterne blir det et spørsmål om å spare krefter, og komme seg gjennom til det endelig blir litt flatt på etappe 18. Noen vil ha lite å hente på de gjenværende etappene og vil heller ikke være til stor hjelp for sine kapteiner, så de begynner kanskje å kjenne godt etter om ikke de har en gammel skade som gjør at de ikke bør fortsette. Det er tross alt ikke så lenge til Tour de France, og det kan være greit å få ordentlig restitusjon.
Det hadde gitt høye odds om man hadde tippet Stefano Oldani som vinner av gårsdagens etappe. Det var ikke overraskende at et brudd gikk inn. Men at de skulle få nær åtte minutter, det hadde jeg ikke ventet, særlig med en rytter som Wilco Kelderman i bruddet.
Nå skal vi forlate kysten og bevege oss innover i landet. Ganske tidlig på etappen er det en tredjekategoristigning. Her vil nok noen forsøke å skaffe seg en luke, før det begynner å gå nedover igjen. Avslutningen går oppover, så det er neppe en etappe for de mest rendyrkede spurterne. Et brudd kan godt gå inn på denne etappen også, men et brudd med en rytter med en brukbar sammenlagtplassering, vil nok neppe få mye tid.
Så ble det endelig en italiensk etappeseier. Det er imponerende å se hvordan noen klarer å aksellerere på de siste meterne, slik Alberto Daniese gjorde i går. Og trist at 17. mai-helten Biniam Girmay ikke kunne stille til start. Vi får bare håpe at det ikke er en alvorlig skade, og at det ikke tar for lang tid før han igjen er tilbake i konkurranse.
I dag skal rytterne over noen fjell, og forflytte seg fra Po-sletta til Middelhavskysten. Det er ikke noen stigninger som vil gi de helt store utfordringene, men nok til at en del ryttere, ikke minst spurterne, ikke vil henge helt med.
Tobias Foss fikk vist seg litt fram på 17. mai-etappen. Men det var virkelig flott å se Biniam Girmay vinne etappen, som den første svarte afrikaner som vinner en grand tour etappe. Det var historisk, og kommer til å bety mye for sykkelsporten i Afrika generelt og i Eritrea spesielt. Det var også flott å se spurtrival Mathieu van der Poel gi tommel opp til Girmay allerede før de passerte målstreken. Alle vil selvfølgelig gjerne vinne, men om de unnet noen annen en etappeseier, så var det nok Girmay. Men Girmay trenger litt opplæring i hvordan man åpner flasker med musserende vin. Nå er det meldt at han ble sendt til sykehus og at det er uvisst om han kan starte på dagens etappe. Jeg håper virkelig ikke det er noe alvorlig!
Det er egentlig tragisk å se hvordan musserende vin behandles ved slike anledninger. I Giro d’Italia bruker de ikke edlere bobler enn prosecco. Men når produsentene har investert arbeid og penger i å få bobler i vinen, er det trist å se at de spruter med vinen. Boblene skal være i vinen når man drikker den, det er ikke noe som skal brukes for å søle med vinen.
Det ble en heftig avslutning søndag. Jeg hadde ikke ventet et spurtoppgjør opp Blockhaus og det ble en flott seier til Jai Hindley. Det gjorde nok godt med en hviledag etter dette.
Det er en realtivt myk start etter hviledagen. Det er en etappe som starter helt flatt, og som er småkupert på slutten. Også dette er en etappe hvor et brudd kan stikke av og gå inn. Det kan kanskje starte som et rolig 17. mai-tog, før det går over til mer heftige 17. mai-leker. Skjønt trenden har blitt at noen angriper og forsøker å gå i brudd ganske umiddelbart etter start, og det kan godt skje i dag også. På 17. mai-etappen må det være lov å håpe på en god plassering til årets eneste norske deltaker: Tobias Foss.
