Tag Archives: Featured

I vini del Giro d’Italia 2023. Etappe 2: Teramo – San Salvo

Så ble det Remco Evenepoel som stakk av med seieren på den innledende tempoetappen, før hjemmefavoritten Filippo Ganna. Jeg regner med at Remco Evenepoel har sammenlagtambisjoner, og egentlig ikke er så interessert i ha den rosa trøyen fra start.

Andre etappe er en 204 km lang, flat etappe. Dette ser ut til å være en etappe for spurterne. Det blir neppe tidsforskjeller av betydning, så Remco Evenepoel beholder nok den rosa ledertrøyen også etter denne etappen. Men nå starter kampen om poengtrøyen. Da jeg så på denne etappen da etappene ble annonsert, trodde jeg at de bare fortsatte videre nordover langs kysten. Men da jeg så litt mer grundig på etappen, oppdaget jeg at den starter lenger nord, og går sydover, og at målgang er syd for startstedet for gårsdagens etappe.

I dag tar vi for oss det som er den mest kjente vinen fra det området vi nå er inne i, rødvinen Montepulciano d’Abruzzo. Dette er en typisk italiensk vinbetegnelse, med drue+område, det er altså vin laget av druen Montepulciano i Abruzzo. Og jeg kan minne om det jeg pleier å si når vi er innom denne vinen. Det er lett å forveksle den med vinen Vino Nobile di Montepulciano. Det er en type vin, en nobel vin, fra området rundt myen Montepulciano. Jeg vet ikke om det er noen sammenheng mellom byen Montepulciano og druen montepulciano. Jeg ble lurt første gang jeg bestilte en Montepulciano d’Abruzzo, da min referanse var Vino Nobile di Montepulciano. Det er veldig ulike viner. Vino Nobile er en ganske kraftig vin laget av sangiovese, mens Montepulciano d’Abruzzo vanligvis er en ganske lett rødvin.

Continue reading I vini del Giro d’Italia 2023. Etappe 2: Teramo – San Salvo

I vini del Giro d’Italia 2023. Etappe 1: Costa dei Trabocchi ITT Fossacesia Marina – Ortona

Første etappe er en ganske flat tempoetappe på 19,6 km. Den stiger litt mot slutten. Ikke så mye at det vil være en stor utfordring, men nok til at den kan straffe de som har åpnet for optimistisk.

Så er vi i gang igjen. Det er mørke skyer, eller egentlig stekende sol og mangel på mørke skyer over vinproduksjonen i den sydlige delen av Europa. Klimaendringene truer så mye, også vinproduksjonen. Spania ser ut til å være verst rammet så langt, i alle fall om vi holder oss i Europa. Men det er lite snø i Alpene og tørke på Po-sletten, den tradisjonelt mest fruktbare delen av Italia. Men som det heter i en sang: What goes up, must come down. Det gjelder også for alt det vannet som fordamper i varmen. Det kommer ned igjen, og når det først kommer kan det komme voldsomt, som i det tørkerammede området Emilia Romagna. Tørke avløses av styrtregn og flom, og den utørkede jorden klarer ikke å ta til seg det vannet som kommer. Styrtregn vasker heller bort jorden.

Til tross for disse dystre utsiktene vil jeg igjen gjøre et forsøk på å lete etter vin og annet drikke langs etappene i Giro d’Italia.

Vi er i Abruzzo. Skjønt når årets Giro starter befinner jeg meg i Epernay i Champagne i Frankrike. Så det blir nok champagne og ikke italiensk vin for meg i dag.

Der skal vi også være i morgen, og med dagens korte etappe kan vi bare ta for oss en liten del av Abruzzo. I morgen skal rytterne starte litt lengre nord, og sykle sydover forbi området hvor dagens etappe går. Giroen fortsetter deretter videre mot syd, før den på 4. etappe dreier vestover og inn i landet, og dermed inn i fjellene. Giroen fortsetter på vestkysten, før den igjen dreier østover og inn i fjellene, og kommer tilbake til østkysten, eller Adriaterhavskysten om man vil.

Men vi starter i den vinmessig viktigste delen av Abruzzo: Chieti. 75% av Abruzzos vinmarker ligger i Chieti. Etappen går langs kysten, men vi må litt lenger inn i landet for å finne interessant vin. Fjellkjeden Apenninene går langs midten av den italienske støvelen. Det er ikke veldig langt fra kysten opp til fjellene. Gran Sasso, som er 2912 meter høy, ligger i denne regionen. Denne kommer vi tilbake til på 7. etappe, som avslutter på toppen av Gran Sasso. Bare til sammenligning er Galdhøpiggen 2468 meter. Dette gjør at klimaet kan variere ganske mye fra øst til vest, og klimaet påvirkes både av fjellet og havet. Ikke minst påvirkningen fra fjellet gjør at forskjellen mellom dag- og nattetemperatur kan være ganske stor, noe som er bra for vinproduksjonen.

Vi starter med hvitvin, og kommer tilbake til rødvinen i morgen. Den mest kjente hvitvinen er DOC Trebbiano d’Abruzzo, som er en vin laget av druen Trebbiano i Abruzzo. Det kreves at det skal være minst 85% av nærmere angitte typer Trebbiano-druer. De resterende 15% kan være ikke-aromatiske druer fra regionen, som Cococciola, Passerina og hvit Malvasi Det finnes flere varianter av Trebbiano, men det går jeg ikke nærmere inn på. Trebbiano er druen som i Frankrike er kjent som Ugni Blanc, som blant annet brukes i produksjon av Cognac.

Det finnes også Superiore og Riserva-varianter av Trebbiano d’Abruzzo. For disse kreves lavere dyrkingsutbytte og lenger lagring. En Riserva skal være lagret i minimum 18 måneder før den selges. En periode kan være lagring på fat, men det er ikke noe krav om dette. Vinmonopolet har et utvalg av Trebbiano d’Abruzzo, varierende fra rimelige til temmelig dyre viner.

Det finnes også et IGT-klassifisert Terre di Chieti og en litt mer avgrenset Colline Teatine IGT. IGTG-klassifiseringen er mindre strikt enn DOC-klassfiseringen, så innenfor disse områdene kan det dyrkes flere druesorter og produseres flere typer vin.

Litt innenfor dagens målby finner vi Trollo, hvor vi har det DOCG-klassifiserte området Tullum, også kjent som Terre Tollesi. Her lages noen av de beste røde Montepulciano d’Abruzzo-vinene. Men de kommer vi tilbake til i morgen. Her tar jeg med hvitvin i hovedsak laget av druene Passerina og Pecorino.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2023-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2500 produsenter og mer enn 45.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

Giro d'Italia 2023

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Foreldelse av opphavsrettslige royaltykrav

Konflikten mellom trønderrockerne Åge Aleksandersen og Terje Tysland på den ene siden, og Warner på den andre, ruller videre. Fortsatt kjenner jeg saken bare fra VGs omtale, og den bærer preg av at trønderrockernes rådgiver Sæmund Fiskvik synes å ha ganske fri tilgang til VGs spalter. Warner er gitt tilsvar, men har vært tilbakeholdne med å uttale seg. Det er derfor stor risiko for at jeg ikke har et balansert bilde av denne konflikten. Jeg har tidligere drøftet det som jeg oppfatter som hovedspørsmålet i konflikten: Håndtering av rettighetere etter konkursen i Gunnar Hordsviks selskap “Plateselskapet”. Ifølge det siste oppslaget i VG påstår Warner at kravene uansett er falt bort på grunn av passivitet og foreldelse. De hevder ifølge VG:

“At saksøkernes krav uansett er tapt på grunn av passivitet, og at krav på erstatning eller vederlag er foreldet.”

I slike saker må vi skille mellom to hovedspørsmål. Opphavsretten, utøverretten og rettighetene som produsent foreldes ikke. Vi har en bestemmelse i foreldelsesloven (fe) § 6 om “pensjon, livrente, føderåd, underholdsbidrag eller annen ytelse, og som forfaller med bestemte mellomrom og ikke er avdrag på hovedstol” som foreldes etter ti år “fra den dag da siste ytelse ble betalt”. Men opphavsrett og royalty basert på denne er ikke en slik ytelse, selv om det er en ytelse som gjerne forfaller med bestemte mellomrom. Opphavsretten faller ikke bort, like lite som eiendomsretten faller bort. Den som lar være å kreve inn husleie eller festeavgift mister ikke av den grunn eiendomsretten til utleieobjektet. Og man mister ikke retten til på nytt å kreve leie.

Continue reading Foreldelse av opphavsrettslige royaltykrav

Utdanner vi jurister for gårsdagens virkelighet?

En kommentar som har vært publisert i “Juristen”.

– Vi skal ikke la oss forlede av de luftige fremtidsvyene som teknologioptimister er så flinke til å servere. Vi skal utdanne jurister, skriver professor Olav Torvund.

Juristforbundets Techforum arrangerte 1.februar seminaret «Utdanner vi jurister for gårsdagens virkelighet?». Dette er noen refleksjoner etter seminaret.

Jeg har arbeidet med jus og informasjonsteknologi i rundt 40 år og har sett en del trender komme og gå. Teknologien endrer seg ikke så fort og så mye som vi ofte blir fortalt. Vi får kraftigere teknologi. Vi kan behandle større datamengder og behandlingen går raskere. Og ikke minst: Datamaskinene er koblet sammen i nettverk. Mange av de endringene vi ser er likevel på overflaten. Går vi inn mot kjernen, er det ofte forbausende stabilt. 

Noen ganger skjer det gjennombrudd. Kanskje ser vi nå at kunstig intelligens, som vi har vært lovet i ca 65 år, viser at det kan ha noe for seg. Det bør ikke få oss til å miste nattesøvnen.

Vi kan dele forholdet mellom jus og informasjonsteknologi i tre grupper som henger sammen og til dels overlapper:

-Bruk av teknologi i juridiske virksomheter

-Rettslige krav til teknologien

-Rettslige konsekvenser av teknologi 

Som jurister bruker vi teknologi til mye. Vi bruker alminnelig kontorverktøy. Vi har lenge brukt tjenester som Lovdata og Gyldendal rettsdata for informasjonssøking. Kunstig intelligens bør kunne gi oss bedre tjenester. Vi bør også få kraftigere søketjenester og analyseverktøy for andre dokumenttyper enn rettskilder.

Rettslige beslutninger har lenge blitt truffet i automatiserte systemer. Spørsmålet er ikke om, men hvilke beslutninger som vil treffes på denne måten. Vi kan spørre om hva som egentlig er en beslutning. Skatten for vanlige lønnsmottakere fastsettes automatisk. Er dette beslutninger, eller er det bare gjennomføring av beslutninger som ble fattet da reglene ble fastsatt? Vi har mange slike beregninger som gjennomføres automatisk etter faste regler.

Vi kan ganske sikkert få god beslutningsstøtte til mer skjønnsmessige utmålinger, som erstatning og straff. Når vi lærer å bruke tjenester som ChatGPT vil vi også kunne få utredninger som kan være et beslutningsunderlag. Datamaskiner mangler kreativitet, estetisk sans, etikk og moral. De vil kunne gi oss grunnlag for å avgjøre saker i samsvar med tidligere praksis der slik finnes, men vil ikke gi oss løsninger på nye spørsmål eller når det er grunn til å foreta kursendringer. De viktige og vanskelige beslutninger vil fortsatt måtte treffes av kompetente mennesker.

Vi møter rettslige konsekvenser av teknologien på mange områder. Lagring og bearbeiding av personopplysninger gir personvernutfordringer. Opphavsretten er et barn av informasjonsteknologien. Den har gjennom hele historien blitt utfordret av og har utviklet seg i møtet med denne teknologien, fra boktrykkerkunsten til internett og kunstig intelligens. 

Medieutvikling har aktualisert ytringsfrihetsspørsmål. Innenfor formueretten kan vi stort sett glemme den gamle papirjusen, som ikke på noen måte er fremtidsrettet. Samtidig ser vi at den grunnleggende jusen har vist seg å være robust i møtet med nye teknologier.

Som jurister må vi ikke bare respondere på teknologien. Vi må stille krav til den. Vi ser mange tilbakekoblinger fra rettslig konsekvenser av å ta teknologien i bruk, til krav som må stilles til teknologien. Dette er tydelig når det gjelder personvern. Men vi ser det også på andre områder.

Under seminaret presenterte Charlotta Kronblad et eksempel om tildeling av skoleplasser i Gøteborg som hadde gått galt på grunn av dårlige data i systemet. For systemer som enten skal treffe eller gi grunnlaget for lovbestemte avgjørelser i det offentlige, må vi kreve transparens. Det er ikke tilstrekkelig at de som anskaffer og bruker systemene har en form for innsyn. Alle som utsettes for disse systemene må ha fullt innsyn i hvordan de er bygget opp og hvordan algoritmene i systemene fungerer. Det kan være noen der ute med kompetanse som kan avdekke feil og svakheter i systemene. 

Som jurister er vi tradisjonelt enkeltsaksorienterte og reaktive. Vi reagerer på enkeltsaker når det oppstår problemer. I dagens virkelighet må vi i mye større grad tenke system. Feil som i enkelttilfeller kan være håndterbare, kan få alvorlige konsekvenser når feilen gjentas 1000 eller 10 000 ganger. Når feilen har materialisert seg er det ofte for sent. Vi må ha en proaktiv tilnærming til systemutfordringene.

En fremtidsrettet lovgivning vil ofte være teknologinøytral. Men vi unngår ikke en ganske teknologispesifikk regulering, selv om den gjerne får begrenset varighet.

Tverrfaglighet nevnes ofte. Litt karikert kan vi si at jusen gir oss et verktøy for å analysere og avgjøre konflikter om saker vi egentlig ikke kan noe om. Det kan være sykdommer hos dyr, problemer ved bygging av tunneler, økonomiske og miljømessige konsekvenser, og virkninger ved bruk av informasjonsteknologi. Jurister har alltid måttet samarbeide med folk som har ekspertise på disse andre områdene. Informasjonsteknologien skiller seg fra mange andre slike områder ved at den har dyptgripende virkninger på de fleste områder i samfunnet. Ingen kan lukke øynene og si at «det er ikke mitt bord». 

Noen få har solid kompetanse i flere fag og kan lett bevege seg mellom dem. De fleste av oss har ikke det, og det er ikke realistisk at studenter skal tilegne seg det i løpet av normal studietid. Den som vil bevege seg mellom flere fag kan bygge en bro. Men det er også betydelig risiko for at hen faller ned i sprekken mellom dem. 

Vi trenger «brobyggingsutdannelser», som gjør folk i stand til å samarbeide med og være bindeleddet mellom f.eks. jurister og teknologer. Forvaltningsinformatikk er et slikt fag. Dessverre ser vi litt for ofte at jusen er seg selv nok. Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo gjorde en stor feil da de for noen år siden svekket forvaltningsinformatikk ved å legge ned bachelorprogrammet for å spare litt penger.

Vi utdanner jurister for gårsdagens, men forhåpentligvis også dagens virkelighet. Vi kan ikke utdanne folk for en fremtid vi ikke kjenner. Vi skal ikke la oss forlede av de luftige fremtidsvyene som teknologioptimister er så flinke til å servere. Vi skal utdanne jurister. Det beste vi kan gjøre er å gi dem et solid faglig fundament, som gjør dem i stand til å møte de rettslige utfordringer som fremtiden vil bringe.

LES OGSÅ: – Oppbygningen av jusstudiet slik det er i dag, vil raskt bli utdatert dersom de juridiske fakultetene viser resignasjon i sitt møte med morgendagens teknologiske utfordringer, skriver jusstudent Gidske Dekker-Olsen. 

Hvis man ikke vil at noen skal tukle med dine etterlatte skrifter (eller noe annet).

Den politiske korrekthet har rammet Roald Dahls fortellinger for barn. Språket skal bli flikket på, slik at Augustus Glup i Charlie og sjokoladefabrikken ikke lenger skal være feit, men blir enorm. Det er overgrep mot teksten, en forbrytelse mot forfatteren, skriver Anne Holt. Jeg har vanskelig for å se at det er noe mindre stigmatiserende å bli karakterisert som enorm enn som feit. Barn er ikke så dumme at de ikke gjennomskuer dette. Det er ikke akkurat overraskende at salget av Roald Dahls bøker har økt kraftig etter at språkpyntingen ble kjent. Gyldendal sier at det er uaktuelt å ta inn endringene, som visstnok bare er for det engelskspråklige markedet. Det er vek Krenkostan USA som leder an her.

En del av Don Rosas historier om Onkel Skrue vil ikke bli utgitt på nytt. Jeg kjenner ikke disse historiene særlig godt. Begrunnelsen gjør meg skeptisk. “historiene passer ikke lenger med selskapets verdier.” Onkel Skrues grådighet og interesse for å tjene penger passer ganske godt med Disneys verdier. Men det er i alle fall en del gamle historier fra Disney som har bidratt til barndommens ganske fordomsfulle bilde av f.eks. Afrika. Det er ingen grunn til å gi ut disse historiene på nytt. Men om dette er Don Rosas historier, det vet jeg ikke.

Continue reading Hvis man ikke vil at noen skal tukle med dine etterlatte skrifter (eller noe annet).

Kravet til klarhet gjelder visst ikke hvis man skal straffe syklister

Artikkel publisert i Lov og Rett 2023 Side 70–72.

I artikkelen «Klarhet om klarhetskravet» drøfter Tomas Midttun Tobiassen og Geir Ulfstein kravet til klar lovhjemmel for å kunne idømme straff.1 De skriver blant annet:

«Når det røyner på, er det en risiko for at Høyesterett ikke helt klarer å etterleve egne uttalelser om krav til ?klarhet?.»

Høyesterett avsa høsten 2020 den såkalte Mosseveidommen, HR-2020–1723-A. Den er et eksempel på at Høyesterett ikke klarte å etterleve egne uttalelser om krav til klarhet, slik disse blant annet er formulert i HR-2016–1458-A, hvor førstvoterende sier i avsnitt 8 følgende om klarhetskravet, med videre henvisning til Høyesteretts praksis:

«Dette omfatter dels et krav om at straffebudene utformes tilstrekkelig presist til å gi nødvendig veiledning om grensen mellom rett og galt på det aktuelle området, og dels en instruks om at domstolene ved tolkningen og anvendelsen av straffebestemmelser må påse at straffansvar ikke ilegges utover de situasjoner som selve ordlyden i straffebudet dekker.»

I Mosseveidommen ble en syklist straffet etter generalklausulen i vegtrafikkloven (vtrl.) § 3 første ledd. Hjemmelen for straff er i vtrl. § 31. Vtrl. § 3 er vegtrafikkens «kardemommelov»:

«Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.»

Den er langt fra en presis angivelse av grensen mellom rett og galt på det aktuelle området. Bestemmelsen har i mange saker vært brukt til å «nedgradere» straffbare handlinger som også kunne ha vært pådømt etter de strengere bestemmelsene i straffeloven om å forvolde skade eller død. Jeg har funnet to saker hvor noen har blitt dømt etter alternativet «annen trafikk unødig blir hindret eller forstyrret», før Mosseveidommen. I Rt. 1981 s. 1133 ble en demonstrant under Alta-aksjonen bøtelagt for å ha satt seg foran politiets biler, og i LG-2018-67362 hadde sjåføren stanset en russebuss midt i veien og dermed hindret trafikk.

Continue reading Kravet til klarhet gjelder visst ikke hvis man skal straffe syklister

Når Flyr kræsjlander i skifteretten — faller da også korthuset?

Flyselskapet Flyr viste seg ikke å være flyvedyktig, og ha fått en brutal landing i skifteretten. De som har usikrede krav mot Flyr har liten grunn til å håpe på å få noe igjen fra konkursboet. En liten avsporing her: For de som måtte være interessert i kampen for å holde skadeskutte flyselskaper flyvedyktig, anberfaler jeg Anine Kierulfs podkast “Takk og lov”, Episode #28: Håvard Wiker om rekonstruksjonen av Norwegian og Tintin på toalettet. Jeg skal ikke si noe om hva som eventuelt kan reddes av flyselskapet og hvordan det i såfall kan skje. Jeg er opptatt av de som har kjøpt billetter hos Flyr, og som har fått ødelagt sine reiseplaner eller sitter strandet et sted som Flyr skulle ha fraktet dem hjem fra.

Continue reading Når Flyr kræsjlander i skifteretten — faller da også korthuset?

Flere feil om opphavsrett og CC BY 4.0

Det serveres stadig nye feil om dette. Dessuten kommer Per Pippin Aspaas med slikt som gjorde at jeg mente å kunne kreve tilsvar. Men svaret fra Khrono var dette:

“Hei Olav, og takk for innlegg. Jeg har refusert de sist ankomne innleggene i denne debatten, og bedt debattantene legge sine innlegg til kommentarfeltene. Jeg må be deg gjøre det samme.”

Jeg foretrekker å publisere mitt innlegg her, fremfor å skrive i kommentarfeltet. Her er det Khrono ikke ville ha denne gangen:

Continue reading Flere feil om opphavsrett og CC BY 4.0

Hvorfor jeg ikke vil bruke lisensen CC BY 4.0

Dette er også en kommentar som har vært publisert i Khrono.

Sentrale aktører i akademia har forelsket seg i og blitt forført av lisensen CC BY 4.0. De forsøker å tvinge folk til å bruke den. Den skal brukes i Plan S, og Forskningsrådet har hengt seg på. Nå skal vi tvinges til å bruke den ved bl.a. UiO og UiT. Jeg har fulgt dette i noen år, og har forsøkt å finne en begrunnelse for hvorfor man i Plan S har valgt en lisens som innebærer at vi skal tvinges til å frasi oss alle rettigheter til det vi har skrevet. Jeg har så langt ikke funnet noe.

Prorektor for forskning og utvikling ved UiT Camilla Brekke sier at UiT anbefaler at CC BY 4.0 lisensen skal brukes. Mine enkle spørsmål er: Hvorfor vil UiT anbefale en lisens som innebærer en så omfattende fraskriving av rettigheter? Hvilke vurderinger har de foretatt?

Continue reading Hvorfor jeg ikke vil bruke lisensen CC BY 4.0

Fire universiteter har vedtatt en strategi som fratar forskerne rettigheter til sine arbeider

Dette er et innlegg som ble publisert i Khrono 16. desember 2022. Det kommer mer, følg med, følg med.

Khrono skriver om en rettighetsstrategi vedtatt av Universitetet i Oslo (UiO). Misvisende fremstilles det som om det skal gi forskerne større rettigheter. Kanskje vil man slippe å overdra alle rettigheter til tidsskriftsforlag, men prisen er at man i praksis oppgir alt av rettigheter ved at UiO skal kunne gjøre artikler tilgjengelig under en såkalt CC BY 4.0 lisens.

Ved denne CC-lisensen beholder vi kanskje et tynt ferniss av rettigheter, men realiteten er av vi gir fra oss alt som betyr noe.

Continue reading Fire universiteter har vedtatt en strategi som fratar forskerne rettigheter til sine arbeider