Tag Archives: Featured

Masteroppgaver i jus. Refleksjoner etter Sandra Borch-saken

Tidligere statsråd for forskning og høyere utdanning Sandra Borch, sier bl.a. dette om arbeidet med sin masteroppgave i et intervju med Khrono:

“Jeg tror alle som skriver master henter litt her og der, limer inn i et dokument for så å skrive det til sitt eget. Men jeg husker ikke det. Når man viser til de to masteroppgavene jeg har hentet tekst fra, husker jeg verken navn eller tittelen på de oppgavene.”

Jeg tror nok at noen skriver sin masteroppgave på den måten. Men langt fra alle. Det er ikke uten grunn at vi har plagiatkontroll, en kontroll som har blitt bedre siden Sandra Borch leverte sin oppgave. Men om det hun sier stemmer for hennes del, kan man virkelig undre seg over hva slags opplæring studentene fikk ved Universitetet i Tromsø, og hvor veilederen har vært i denne saken.

Continue reading Masteroppgaver i jus. Refleksjoner etter Sandra Borch-saken

Influensere, ytringsfrihet og sutringsfrihet

Dette er en av mange kommentarer som jeg startet på for ganske lenge siden. Men andre oppgaver gjorde at det ikke ble tid til å gjøre den ferdig før tiden hadde løpt fra den. Men spørsmål har det med å dukke opp på nytt. I kjølvannet av Natt og Dags ikke helt heldige omtale av influensere som hyller seg selv, nå kjent som Wixen award, ble det på nytt aktuelt. NRKs kulturkommentator Inger Merete Hobbelstad treffer spikeren på hodet når hun skriver: Smarte selgere når blitz­lampene lyser, sårbare enkelt­personer idet de får kritikk. En gamnelt jungelord, eller hva man skal kalle det, lyder: If you can’t stand the heat, stay out of the kitchen.

Så tilbake til der jeg egentlig startet denne kommentaren:

Tirsdag 25. april 2023 deltok tvillingsøstrene Vita og Wanda Mashadi i NRK-programmet Debatten, hvor de kom med nedsettende karakteristikker av rusmisbrukere. Hvorfor de var invitert som deltakere i “Debatten”, forteller først og fremst ganske mye om forfallet i NRK generelt og “Debatten” spesielt. Før skulle man ha noe å bidra med for å bli invitert inn i slike debatter, men det er åpenbart ikke lenger et krav. Det bør ikke overraske noen at tilliten til NRK synker.

Så langt jeg har klart å finne ut, har Vita og Wanda ingen sakkunnskap på området, noe de for så vidt bekreftet gjennom sin deltakelse i “Debatten”. De er såkalte “influensere”, alstå reklameplakater som selger sitt ansikt og sin sjel (om de har noen ) til de som vil betale for at de skal reklamere for dem. De hadde kommet med noen nedsettende karakteristikker av rusmisbruk på Instagram, og siden de har mange følgere i sosiale medier var det åpenbart tilstrekkelig for “Debatten”-redaksjonen til at til ble invitert inn som deltakere.

Continue reading Influensere, ytringsfrihet og sutringsfrihet

Tilgang til masteroppgaver

Denne kommentaren er også publisert i Khrono.

Mange medier har gransket kjente folks masteroppgaver i jakt på plagiat. Flere har med en viss frustrasjon kommentert at de ikke har fått tilgang til Trond Giskes masteroppgaver. Nå har VG fått den, og har gjort den tilgjengelig. 

VG spør Giske:

«Med offentlighetsloven i hånden hadde vi etter hvert fått tilgang til den fra NTNU, hvor du har tatt masteren?»

Det er ikke åpenbart at de burde ha fått slik tilgang.

I offentlighetsloven § 26 første ledd, første punktum, står det:

«Det kan gjerast unntak frå innsyn for svar til eksamen eller liknande prøve og innleverte utkast til konkurranse eller liknande.»

Her kommer et spørsmål på spissen: Er en masteroppgave et forskningsarbeid eller et eksamensarbeid? En masteroppgave i dagens system kan ikke alltid sammenlignes med tidligere tiders hovedoppgaver eller magisteravhandlinger. Hos oss ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, kan studentene velge mellom å skrive en masteroppgave til 30 eller 60 studiepoeng, hvilket vil si et eller to semester. De fleste velger den lille til 30 studiepoeng.

Continue reading Tilgang til masteroppgaver

Lovdata hindrer ikke tilgang til rettskilder

“Rettsstaten forvitrer” kunne vi lese i en overskrift i Aftenposten. Håkon Wium Lie spissformulerer seg ut i det absurde:

“Ordningen med Lovdata er et svik mot demokratiet og det nærmeste vi kommer et statskupp her til lands,”

Dette er rent tøv, og et uttrykk for den utbredte holdningen: Vi vil ha alt, vi vil ha det gratis, og vi vil ha det nå (eller aller helst i går)”.

Rettskildene har aldri vært mer tilgjengelige enn de er nå, og veldig mye er gratis tilgjengelig. Vi skal ikke så veldig mange år tilbake, før man enten måtte kjøpe “den store røde”, et særtrykk av loven, eller ha abonnement hos Lovdata for å få tilgang til den norsk lovningen. I dag er alle gjeldende lover og alle gjeldende forskrifter gratis tilgjengelig på nett. Det er Lovdata som har sørget for det. Lovdatas formål etter vedtektenes § 3 er “å opprette, vedlikeholde og drive systemer for rettslig informasjon. Stiftelsen kan påta seg oppdrag fra såvel det offentlige som fra private i forbindelse med dette. Stiftelsen kan også bidra til forskning og utvikling innenfor stiftelsens formål”.

Continue reading Lovdata hindrer ikke tilgang til rettskilder

Ytringsfrihet og medieregulering — et kurs med 10 studiepoeng

Jeg har i en del år hatt kurset RINF 1100 “Ytringsfrihet og medieregulering”, som går i vårsemesteret. Det er et kurs om de rettslige sidene ved ytringsfrihet og medieregulering. Det er et kurs for de som møter spørsmål om ytringsfrihet, men som ikke er jurister og ikke har ambisjoner om å bli jurister. Skjønt noen jurister kan sikkert også ha nytte av en slik innføring i dette området. Som nevnt i overskriften er det et kurs som gir 10 studiepoeng. Vi kan behandle ytringsfrihet i mange perspektiver. Vi kan diskuere hvorfor vi har og bør ha ytringsfrihet, og hvor omfattende den bør være, vi kan beskrive og diskutere ytringsfrihetens kår i verden. Og vi kan diskutere spørsmålet om hvilke ytringer som er tillatt og hvilke som ikke er tillatt etter norsk rett. Dette kurset handler om ytringsfrihet i et rettslig perspektiv, altså om hvilke ytringer som er tillatt og hvilket som ikke er tillatt. Men man kan ikke diskutere det uten også å diskutere hvorfor vi bør ha ytringsfrihet og hvor omfattende ytringsfriheten bør være.

Continue reading Ytringsfrihet og medieregulering — et kurs med 10 studiepoeng

Fri fra 2024

Så har nok et år løpt ut, og nye verk faller i det fri. Når jeg nå ser tilbake, så tar jeg med at min bok Opphavsrett for begynnere kom i 3. utgave i 2023.

Opphavsretten varer hos oss i 70 år etter utløpet av opphavers dødsår. Det er nå 70 år siden utløpet av 1953, slik at det er verk av opphavere som døde i 1953 som nå faller i det fri. Jeg har kommet til år jeg selv har et forhold til, som ikke er historiske årstall som jeg bare kjenner av omtale. Det vil nok gå noen år før vi kommer til år jeg husker noe fra. Det er fortsatt to år igjen til det året jeg ble født. Men jeg har kommet til et år da mange jeg kjenner ble født.

Før vi ser nærmere på opphavere som døde i 1953, minner jeg om hovedregelen etter Bernkonvensjonen art 7 (8) at når et verk ikke lenger er vernet i hjemlandet, er det heller ikke vernet i andre land. Jeg kan også ta med den andre siden av dette: Det er retten i det landet hvor man søker beskyttelse som skal legges til grunn. Vi holder oss i Norge, og da er det norsk rett som gjelder. Om et verk skulle være vernet i hjemlandet, vil det likevel ikke være vernet i Norge hvis de ikke er vernet etter norsk rett. Sist jeg sjekket hadde Mexico en vernetid på 100 år etter utløpet av opphavers dødsår. Det får ingen betydning hos oss. Også mexicanske verk er hos oss vernet i 70 år etter uløpet av opphavers dødsår.

CBS har et innslag om verk som nå faller i det fri, som Disney’s “Steam Boat Willie”, med Micke Mus og andre karakterer.

Continue reading Fri fra 2024

Nå tennes tusen trafikklys, i mangt et øde kryss

Man lærer stadig noe nytt. En grunn til at jeg følger med på en del utvalgte personer på visse sosiale medier, er at noen vet ting som jeg ikke vet, men som jeg gjerne vil vite. Og noen følger godt med i medier som jeg ikke følger. Men jeg er ikke blant de som kaster bort tid på å klikke meg gjennom selfie etter selfie med tanketomme reklameplakater.

Noe av det jeg ikke hadde fått med meg i villnisset av regler som gjelder trafikk, var skiltforskiften § 30 nr 1, om Myndighet for trafikklyssignal og vegoppmerking. Denne lyder:

“Vegdirektoratet kan treffe vedtak om å sette opp eller å ta ned trafikklyssignal for offentlig og privat veg.
Før vedtak treffes etter første ledd, skal politiet og kommunen eller den ansvarlige for privat veg få uttale seg.
Vedtak om 1096 «Blinkende signal foran jernbane» kan treffes etter at vedkommende banemyndighet har fått uttale seg.
Oppsetting av 1092 «Tolyssignal» krever ikke vedtak.”

Trafikklys er et tiltak for bedre fremkommelighet for bilister. I alle fall i Oslo sentrum er det mange trafikklys som fremstår som helt unødvendige og som burde ha vært fjernet. Men når det gjelder trafikkregulering gjelder på ingen måte prinsppet om lokalt selvstyre. Hvis man skal fjerne et helt unødvendig trafikklys i Rådhusgt, så er det som som må vedtas av Vegdirektoratet. (Jeg har aldri helt forstått forskjellen mellom Vegdirektoratet og Statens vegvesen, hvis det er noen.)

Det partiet som oftest snakker om lokalt selvstyre og at avgjørelser skal tas nær folk, diesel- og traktorpartiet Senterpartiet, vil ikke ha noe av at noen lokalt, særlig ikke i byene, skal hindre bygdefolk å kjøre sine fossilbiler inn til byene. Derfor er det for dem tryggest å la noen bilsentrerte byråkrater som synes å være utenfor politisk kontroll, avgjøre slike spørsmål.

Jeg pretenderer på ingen måte å ha oversikt over alle lysregulerte kryss i Oslo. Men her er noen tiltak jeg mener er nødvendige, i en slags prioritert rekkefølge:

  • Alle trafikklysene i Rådhusgt bør fjernes, med mulig unntak ved nedkjøring til ut utkjøring fra tunnelen, og krysset ved Langkaia, som det er grunn til å se nærmere på.
  • Trafikklyset ved innkjøringen til Aker brygge fra Munkedamsveien bør endres slik at det blir lysregulering for syklende. Her har bilister som skal svinge inn til Aker brygge grønt lys og krysse sykkelveien, samtidig som det i alle fall kan forstås som også syklende har grønt lys. Men Vegdirektoratet er ikke opptatt av folk som sykler, og trafikklys for syklende har vi altfor få av i dette landet.
  • Et annet tiltak er at gående bør prioriteres ved fotgjengerlys. I Sverige har jeg opplevd at straks jeg trykker på tiggekanppen, blir det gult så rødt lys for bilistene, og grønn mann for gående. Det burde være hoveregelen, slik at det krever en særlig begrunnelse for at bilistene skal prioriteres. I dag prioriteres bilistene, slik at gående får grønn mann hvis de har trykket på tiggekanppen i tide til det er gåendes mulige slot i reguleringen.
  • Det siste jeg vil ta med at man bør fjerne alle trafikklys innenfor Ring 1. Da har jeg ikke vært innom f.eksk. Grünerløkka, hvor de sikkert også bør saneres en del trafikklys. Men jeg er ikke godt nok kjent i området til å foreslå noe konkret. Jeg har tidligere foreslått at Grünerløkka bør reguleres etter Groningen-prinsippet, hvor det ikke er mulig for bilistene å kjøre gjennom området. Skal de fra den ene kanten til den andre må de kjøre ut, rundt og inn fra en annen kant. Med en slik løsning bør det ikke være lyskryss innenfor området.

Kameraer, billedstøy og programvare

På vei hjemover fra Frankrike forsøkte jeg å “fange” månen over spissen på flyvingen, på flyet fra Montpellier til Amsterdam. Jeg brukte et Olympus TG6 kamera. Dette er et kompaktkamera som jeg liker godt. Det tar stort sett gode bilder, det tåler mye og det er vanntett. Riktignok ikke slik at det kan brukes til å dykke særlig dypt, men det går helt greit å bade med det kameraet. Og, noe jeg synes er viktig: det tar bilder i RAW-format. RAW-formatet er de data som blir registert på billedbrikken. Vanligvis blir bildene komprimert til jpg-format i kameraet. De fleste kompaktkameraer og de fleste mobiltelefoner, i alle fall så langt jeg har oversikt, gir bare bilder i .jpg-format. Det er mulig å gjøre mye mer med bilder i RAW-format enn i .jpg-format. Jeg hadde tidligere (og har fortsatt) en Olympus TG3. Den viktigste grunnen til at jeg kjøpte TG6, var at TG3 ikke ga bilder i RAW-format, det gjør nyere utgaver.

Da jeg så på bildene av månen over flyvingen, var jeg ikke særlig fornøyd. At jeg gjerne skulle ha plassert månen litt anderledes i forhold til flyvingen, er så sin sak. Jeg styrte verken flyet eller månen. Men jeg syntes det var mye støy i bildet. Bildet er tatt med ISO 1600, som ikke er imponerende høyt. Jeg får for ordens skyld legge til at bildet er tatt gjennom flyvinduet, og slike vinduer er aldri helt klare.

Bildet nedenfor er .jpg-bilde rett ut av kameraet, altså uten noen form for etterprosessering.

Jeg pleier alltid å behandle bilder i RAW-format med programmet DxO PhotoLab. Det er et program utviklet i Frankrike.

Jeg er ingen avansert bruker av dette programmet, som har mange muligheter jeg ikke er i stand til å utnytte. Stort sett holder jeg meg til ulike presets. Hver gang jeg prøver å endre noen av parameterne, blir resultatet som regel dårligere enn om jeg holder meg til utvalget av presets.

Oplympus TG6 tar bilder i format 4000×3000 pixler. Bildene som er gjengitt på toppen og det ovenfor er redusert i størrelse, med bredde på 1600 pixler.

Bildet til høyre er et utsnitt av bildet over, slik at vi kan se det i full oppløsning. Støyen i bildet blir da tydeligere.

Bildet nedenfor er prosessert med DxO standard preset. Også det bildet er redusert i størrelse, med en bredde på 1600 pixler.

Med standard preset vil DxO korrigere for optiske feil i objektivet (alle objektiver har optiske feil), behandle forholdet mellom mørke og lyse partier i bildet slik at det blir mer detaljer i skyggepartiene. Jeg har tidligere skrevet om hvordan andre presets kan gjøre at man får mye mer ut av de mørke partiene i et bilde. Og det kjører en standard støyreduksjon, med den støyreduksjonsfunksjonen som de har kalt “High Quality”. Støyreduksjonen har ytterligere tre trinn: “Prime”, “Deep Prime” og “Deep Prime XD”. De bruker selvfølgelig et av tidens moteord, og sier at dette er basert på kunstig intelligens.

Jeg synes ikke støyreduksjonen i dette tilfellet er særlig imponerende, som kan ha en sammenheng med at bildet også er gjort noe lysere. Billedstøy blir alltid mer fremtredende når bildet er lysere.

Jeg kan ikke nok om hvordan dette behandles til å mene noe om det. Men logoen fremstår som noe skarpere.

Da er det på tide å mobilisere noen av de ressursene som finnes i DxO PhotoLab. Programmet finnes i to versjoner. En “Elite” og en rimeligere “Essential”. For de kraftigste støyreduksjonene må man ha Elite-versjonen, og dessuten et ganske kraftig grafikkort. Her er det samme bildet, nå etter å ha blitt behandlet med “Deep Prime XD”, fortsatt redusert i størrelse til en bredde på 1600 pixel. Og jeg har valgt å gjøre bildet litt mørkere enn det ble etter denne prosesseringen.

Bildet til høyre viser igjen et utsnitt i full oppløsning. Nå er billedstøyen kraftig redusert.

Hvis jeg bare hadde klart å plassere månen riktig i forhold til flyvingen, ville det bildet ha blitt som jeg ønsket at det skulle være.

DxO leverer også programmet “Pure RAW”, som hvis jeg har forstått det rett er et plug-in program som kan brukes sammen med Photo Shop og Lightroom, som inneholder blant annet støyreduksjonsmodulen. Men alt i Pure RAW er inkludert i DxO PhotoLab Elite, så jeg har aldri forsøkt å bruke dette som et plug-in program.

Grunnen til at jeg begynte å se på dette nå, var at jeg ble ganske misfornøyd med det bildet jeg fikk fra Olympus TG6, og ville se hva den kraftigste utgaven av støyreduksjon i DxO PhotoLab kunne gjøre med det. Vanligvis behandler jeg alle RAW-filene i en batch. Det er en ganske tung jobb, så jeg pleier å sette maskinen i gang med dette, og så gjøre noe annet mens den arbeider. Bruker man Deep Prime XD er det en så tung jobb, at man må ta et bilde om gangen.

Men jeg ble nysgjerrig etter å sammenligne bilder tatt i dårlig lys med Olympus TG6 med bilder tatt med det andre kameraet jeg pleier å bruke, en Canon EOS R, som er et fullformatkamera, altså med en billedbrikke med samme størrelse som 35 mm film, 36×24 mm. Det gir bilder med 6720×4480 pixler.

Jeg har dessverre ikke noen bilder av flyvingen og månen tatt med det kameraet, så da måtte jeg finne noe annet. Bildet nedenfor er tatt med det kameraet, med ISO 12 800. Dette er behandlet med DxO standard preset. Og det er også redusert til en bredde på 1600 pixler.

Det var særlig i de lyse partiene og på himmelen det ble mye støy på Olympus-bildet. Her er et utsnitt med slike deler av dette bildet.

Jeg reagerte ikke på støy i dette bildet før jeg tok ut dette utsnittet. Selv om det er ganske tydelig støy, presterer Canon EOR R langt bedre på ISO 12 800 enn Olympus TG6 gjør på ISO 1600. Men jeg ble nysgjerrig på hvordan dette ville bli om jeg behandlet det med “Deep Prime XD”. Og da blir et omtrent tilsvarende utsnitt slik:

På et tidspunkt begynte det å dukke opp reklame for programmer som skulle være så fantastisk for å redusere billedstøy. Men alt er fantastisk i reklamen. Så jeg begynte å lete opp tester. I de testene jeg leste, var konklusjonene ganske entydige: DxO PhotoLab Elite og Pure RAW har den beste støyreduksjonen. Så det var ingen grunn til å vurdere å kjøpe noen nye programmer til dette.

Da jeg først hadde plukket fram dette bildet, falt jeg for fristelsen til å bruke en av mine favorittfunksjoner i DxO PhotoLab, nemlig å få mer liv i de mørke partiene. Her har jeg brukt et preset som heter “HDR Realistic”. Men dette har jeg som nevnt innledningsvis, presentert tidligere.

For ordens skyld: Jeg har kjøpt programmet på vanlig vis, og har betalt ordinær pris for programmet. Jeg får ingen form for godtgjørelse for å anbefale det.

Noen refleksjoner etter å ha lest Inga Strümke “Maskiner som tenker”

Når jeg vil orientere meg på andre fagfelt enn mitt eget, liker jeg å lese denne type bøker: Populærfremstillinger skrevet av forskere med dyp innsikt og omfattende kunnskaper innen faget, og som evner å fremstille det på en måte som gjør det forståelig for oss som ikke behersker faget. Inga Strümkes “Maskiner som tenker” er en slik bok. Den er godt skrevet, basert på solid faglig innsikt og fremstår som edruelig. Og den er så grundlig som man med rimelighet kan vente av en bok som dette. Da det er en bok langt utenfor eget fagfelt, har jeg ikke forutsetninger for å vurdere det faglige innholdet. Her må jeg bare stole på at hun vet hva hun skriver om. Med de forbeholdene er det en bok jeg anbefaler til alle som er opptatt av eller i alle fall nysgjerrige på kunstig intellingens.

I mitt eget forskningsmiljø var mange på 1980- og 1990-tallet opptatt av “ekspertsystemer”, og disse skulle kunne erstatte ordentlige eksperter som leger, jurister, osv. Jeg var skeptisk da, og jeg er skeptisk nå. Og disse systemene ble aldri det optimistene trodde at de skulle bli. Inga Strümke vier et underkapittel til ekspertsystemer, og skriver følgende på s. 49:

“Hver gang du setter deg på et fly, legger du livet ditt i hendene på et ekspertsystem. Sykehusene og bankene våre er fulle av dem, og faktisk har ekspertsystemer blitt så vanlige og utbredt at vi ikke tenker på at de er der, eller tenker på dem som kunstig intelligens lenger. Nå er de “bare” dataprogrammer.”

Jeg mener at Inga Strümke et sted i boken skriver at om ti år vil vi ikke lenger snakke om kunstig intelligens, men bruke andre betegnelser på systemer basert på det vi i dag kaller kunstig intelligens. Dessverre markerte jeg ikke det avsnittet i boken, og finner det ikke igjen — så jeg kan ikke sitere. Dette er bare gjengitt etter hukommelsen, med alle de feilkilder det innebærer.

Continue reading Noen refleksjoner etter å ha lest Inga Strümke “Maskiner som tenker”

Les vins du Tour de France 2024: Noen interessante vinetapper.

Onsdag 25. oktober ble etappene for Tour de France 2024 offentliggjort. Som alltid når det gjelder Tour de France er det frustrerende at de gir så få detaljer. Vi får vite start og målbyene og hvor lange etappene er. De offentliggjør et oversiktskart (gjengitt nedenfor) som ikke viser mye, og en video som heller ikke sier så mye.

Vi vet hva som vil være start og målbyer, og sånn noenlunde retningen mellom byene. Mer detaljerte kart over etappene kan vi ikke regne med å få før en gang i juni 2024, få uker før Touren starter 29. juni 2024.

Det har lenge vært kjent at Tour de France i 2024 vil starte i Firenze i Italia, og at de tre første etappene vil gå i Italia. Første etappe starter i Toscana og ender i Rimini. Dessverre er ikke denne etappen innom de mer interessante vinområdene i Toscana. Andre etappe går til Bologna, i regionen Emilia-Romagna. Dette er et av Italias mest fruktbare landbruksområder. Det dyrkes mye fersken, nekarin og aprikos. Men fruktbare landbruksområder er ikke interessante vinområder. Vindruer trives best i ganske skrinn jord. I fruktbar jord får man gjerne stort volum, men ganske lav kvalitet. Tredje etappe ender i Torino, som området hvor Giro d’Italia starter i 2024.

Fjerde etappe starter i Pinerolo, som kan vekke gode minner for sykkelinteresserte nordmenn. Det var på etappen til Pinerolo at Edvald Boasson Hagen tok sin andre etappeseier i 2011, året da de to norske deltakerne Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen vant to etapper hver. Men da var Pinerolo målby, nå er det startby. Målet er i Valloire i den franske delen av Alpene. Femte etappe starter inne i Alpene og ender i Saint-Vulbas ved Rhônen, men det er Rhônen nord-øst for Lyon, og ikke den delen vi forbinder med vinproduksjon.

Sjette etappe er langt mer interessant sett i et vinperspektiv. Den starter i Mâcon og ender i Dijon. Mâcon er den sydlige delen av Burgund, og her finner vi gode viner som ikke er så ekstremt dyre som burgunderviner har blitt. Dijon er mer kjent for sennep enn for vin. Vi skal klare å finne edle dråper langs denne etappe. Syvende etappe er en ganske kort tempoetappe, på 25 km. Men det må være årets vinetappe. Den starter i Nuits-Saint-Georges og ender i Gevrey-Chambertin. Det ser ut til at etappen går opp i åsen vest for Burgund, og ikke går mellom vinmarkene. Men her er vi i hjertet av Burgund. Her kan vi finne mye god, men akk så dyr vin.

Det blir vanskelig å følge opp dette. Åttende etappe går fra Semur-en-Auxois til Colombey-les-Deux-Églises. Niende etappe starter i Troyes, går ut på en runde med blant annet noen grusstrekninger, før den vender tilbake til Troyes. I løpet av disse to etappene er vi i nærheten av Chablis, men det ser ikke ut til at vi skal inn i dette området. Men det ser ut til av vi skal inn i Côtes des Bar, som av mange regnes som det mest interessante champagneområdet. Det var da 12. etappe i 2009, fra Tonnerre til Vittel, som gikk gjennom dette området, at jeg begynte å lete etter vin langs etappene i Tour de France. Doyen i fransk sportsjournalistikk, den nå pensjonerte Gerard Holtz, pleide å ha et innslag som de kalte “Avant Tour”, hvor han reiste gjennom dagens etappe og presenterte lokale spesialiteter innen mat, vin, kultur osv. Jeg var da ikke klar over at man produserte champagne så langt syd. Jeg kjente områdene rundt Reims og Epernay, men ikke Côte des Bar. Her var det interessant kunnskap å hente. Året etter statert jeg bloggserien Les vins du Tour de France.

Etter en hviledag skal vi inn i Loire. Vi starter i Orléans og etappen går sydover til Saint-Amand-Montrond. Vi skal så inn i Massif Central med 11. etappe fra Évaux-les-Bains til Le Lioran. Vi setter deretter kursen mot syd-vest og Pyreneene, med 12. etappe fra Aurillac til Villeneuve-sur-Lot. Her må vi ha flere detaljer for å finne vin. 13. etappen synes å kunne bli en Armagnac-etappe fra Agen til Pau, men her trengs også flere detaljer om etappen. 14. etappe starter i Pau, en by vi har vært innom nesten hvert år. Om vi skal ta vinene fra dette området til 13. eller 14. etappe, får vi ta stilling til når vi får flere detaljer. Pyreneene er alltid en utfordring når vi leter etter vin. 15. etappe er en fjelletappe fra Loudenvielle med toppavslutning på Plateau de Beille. Her blir det ikke lett å finne vin.

Etter den andre hviledagen kommer vi til Languedoc, med 16. etappe fra Gruissan til Nîmes. Dette er mitt hjemmeområde i Frankrike, og det er et område hvor det produseres mye interessant vin. Languedoc har fortsatt et rykte som en gang var fortjent som produsent av billig volumvin. Men kvaliteten har blitt langt bedre i løpet av de siste tiårene. Men som Henning Kvitnes synger: Evig eies kun et dårlig rykte. Hvilke viner jeg skal velge, må jeg ta stilling til når jeg ser detaljene.

17. etappe starter i Rhône, i Saint-Paul-Trois-Châteaux og går inn i den sydlige delen av Alpene med målgang i Superdévoluy. Vi vil i alle fall kunne finne vin ved starten. 18. etappe starter i Gap, som er godt kjent i Tour de France, og ender i Barcelonnette, et sted som er ukjent for meg. Vi er i den sydlige delen av Alpene, og det er ikke typiske vinområder. 19. etappe starter i Embrun, ikke så langt fra der 18. etappe går i mål, med målgang på en for meg ukjent topp som heter Isola 2000. Vi er fortsatt i fjellene, så det vil bli vanskelig å finne vin her. 20. etappe starer i Nice og ender på Col de la Couillole. Det produseres en del vin rundt Nice, selv om området ikke først og fremst er kjent for vin.

Finalen er en 34 km lang tempoetappe fra Monaco til Nice. OL i Paris medfører at Tour de France ikke kan avsluttes i Paris dette året. Denne gangen vil vi kunne oppleve at Tour de France avgjøres på siste etappe, og at det ikke bare er en paradeetappe, slik den er når det er målgang i Paris. Det ser ut som om etappen ikke følger den flate veien langs kysten, men skal inn i fjellene litt innenfor kysten. Men igjen mangler vi detaljer om etappen.

Les vins de Tour de France 2024

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Los vinos de la Vuelta