Tag Archives: Featured

Italia, Sykkelsport, Vin

Los vinos de la Vuelta 2025. 3. etappe: San Maurizio Canavese — Ceres

Leave a comment

Da ble det spurtseier til Jonas Vingegaard i et ganske samlet felt i motbakken mot mål, og han sikret seg også den røde ledertrøyen og klatretrøyen. Han markerte dermed at han vil noe i årets Vuelta, etter “bare” å ha blitt nr 2 i Tour de France, og ser ut til å ha skumle planer for Vueltaen. Jasper Philipsen beholdt poengtrøyen.

Dagens etappe er 139 km lang, og betegnes som “Medium mountain”. Også her er det motbakkeavslutning. Det kan godt hende at Jonas Vingegaard tar denne også.

https://www.cyclingstage.com/vuelta-2025-route/stage-3-spain-2025/

Når rytterne er omtrent halvveis, kommer de inn i provinsen Cuneo. Det vinområdet som ligger nærmest dagens etappe er DOCG Dogliani. Om vi ser det fra Piemonte, er det her den liguriske delen av Appenninene begynner å reise seg. Vinmarkene ligger stort sett 250 til 700 meter over havet.

I Dogliani har man spesialisert seg på druen dolcetto. Lokalt kalles druen sori. I Italia dyrkes et veldig stort antall druesorter, og det blir ikke mindre uoversiktlig og forvirrende ved at mange av dem har lokale navn som brukes i ulike regioner. En utfordring med et område som Piemonte er at mindre kjente områder overskygges av kjente vinområder. Av blå/svarte druer har dolcetto havnet på en slags tredjeplass etter nebbiolo og barbera. I området Alba har dolcetto blitt ansett som en hverdagsvin, og man dyrker dolcetto på vinmarker som ikke er egnet for å dyrke nebbiolo og barbera. Det har nok preget mitt forhold til dolcetto. Jeg har ganske ofte valgt viner av dolcetto som pizzavin, og da har det gjerne vært f.eks. en Dolcetto d’Alba. I Dogliani dyrkes dolcetto på de beste vinmarkene. Det gir meg litt assosiasjoner til vinområdet Tavel på Rhônens høyrebredd. Innenfor klassifikasjonen AOP Tavel produseres bare rosévin, en rosévin som typisk er litt mørkere og kraftigere enn den vi forbinder med f.eks. Provence. Her sier vinprodusentene at i andre områder bruker de gjerne de beste druene til rødvin, og de som ikke er like gode til rosévin. Vi bruker de beste druene til rosévin. Og i Dogliani dyrker de dolcetto på de beste vinmarkene.

Jeg tar noen svinger innom Vinmonopolets podkast i år. Jeg tar med episoden om vin til pizza, selv om den ikke er direkte knyttet til regionen. Jeg har gått gjennom oversikten over tidligere episoder (jeg har hørt på dem tidligere), og har oppdatert kommentarene til tidligere episoder, bl.a. gjelder det to episoder om ungarsk vin. Jeg anbefaler alle som er interessert i vin å abonnere på Vinmonopolets podkast, og det er mye interessant i tidligere episonder.

Noe av det som gjør det spennende for meg å lete etter vin langs sykkeletappene, er at det bringer meg inn i mindre kjente vinområder. Hvis en etappe også er innom et kjent vinområde har jeg en tendens til å stoppe ved det. Men på etapper som dagens, hvor vi ikke er innom noen kjente vinområder, da er det nødvendig å lete litt bedre. Og da hender det jeg oppdager vinområder som jeg har oversett, og DOCG Dogliani var et slikt område.

Vi fortsetter i Erbaluce di Caluso, et stykke nord for Torino. Det er hvite viner laget av druen Erbaluce i omårdet Caluso. Området fikk DOCG-status i 2010, etter å ha hatt DOC-status i 43 år. Det produseres tre typer vin innenfor Caluso.

Erbaluce di Caluso er en tørr hvitvin. Det er en vin med smak av gul frukt, den er ganske fyldig og har god, men ikke dominerende syre. Den har noe preg av sitrus, og da tenker jeg mest i retning grapefrukt. Aperitif skriver at den tåler å lagres i 4-5 år. Jeg har noen ganger kommet til å oppbevare hvitvin lenger enn anbefalt. Vinen mister noe av sin friskhet, men kan fortsatt ha andre kvaliteter.

Det er ikke en vin jeg har drukket mye av. Jeg har notert meg at jeg har drukket den til ovnsbakt kveite, og det fungerte godt, men generelt synes jeg det er en ganske kjedelig hvitvin. I engelsspråklig omtale har jeg sett at den skal passe til marinert ørret, uten at jeg vet hva slags marinering det da er snakk om. Kanskje kan det være verdt å forsøke den til rakørret.

Det lages også en søt dessertvin, Caluso Passito. Den lages av druer som har fått lang modning på varme høstdager, og druene blir så tørket. Vinen produseres ofte som en blanding av flere årganger. En vanlig Caluso Passito skal være lagret i minst 36 måneder og en reserva i 48 måneder. I min leting etter vin langs etappene i de store sykkelrittene har jeg kommet over mange dessertviner. Jeg liker dessertvin til dessert. Men jeg spiser ikke så ofte dessert, så det er ikke noe jeg drikker ofte. Og det er uansett ikke noe man drikker mye av. Et ganske lite glass er gjerne tilstrekkelig, så det er en vin man fortrinnsvis kjøper på halvflasker. Caluso Passito har jeg ikke smakt, og jeg finner ikke slik vin i Vinmonopolets lister.

Den tredje vintypen er Caluso Spumante, altså en musserende vin. Den lages med tradisjonell metode, altså med andregangs gjæring på flaske. Det lages veldig mange ulike musserende viner i Italia. Caluso Spumante er en av de mange jeg ikke har smakt, og jeg finner den heller ikke i Vinmonopolets lister.

Caluso overlapper for en stor del med området DOC Canavese. De fleste produsenter av hvitvin foretrekker å tappe den som DOCG Erbaluce di Caluso, heller enn som DOC Canavese. Det lages en del Rosso Canavese, stort sett av Neretto, men Barbera er også ganske utbredt. Ifølge Italiensk vin er den mer interessant enn den hvite Erbaluce di Caluso. Jeg har ikke smakt den.

Los vinos det la Vuelta 2025.

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Italia, Sykkelsport, Vin

Los vinos de la Vuelta 2025. 2. etappe: Alba — Limone Piemonte

Leave a comment

Jasper Philipsen var den raskese på åpningseetappen. Men alle fra først til 179. plass fikk samme tid, så det er ikke noen trygg ledelse han har skaffet seg.

Dagens etappe er 157 km lang, og er betegnet som flat. Men den går jevnt oppover og har toppavslutning. Flat eller ikke flat, det er i alle fall ikke en etappe for spurterne. Jasper Philipsen beholder neppe ledertrøyen etter denne etappen.

https://www.cyclingstage.com/vuelta-2025-route/stage-2-spain-2025/

Etappen starter i Alba, og herfra velger vi vin laget av Barbera. Barbera er den fjerde mest dyrkede røde/sorte druesorten i Italia. Den dyrkes i det meste av Italia, men kommer opprinnelig fra Piemonte, og det er Piemonte som er dens hovedområde. Tradisjonelt har ikke barbera blitt ansett som en veldig fin drue. Nebbiolo var druen for aristokratiet, mens barbera var bondedruen. Barbera kjennetegnes med kraftig farge, mye smak, høy syre og lite tanniner. Noen barberaviner er fatlagret, andre ikke. Jeg synes at barbera er en utmerket vin til å bruke i maten. Jeg har som regel stående en kartong barberavin i kjøleskapet (og en kartong riesling), som stort sett brukes i sauser og noen gryteretter. Skal man lage den franske gryteretten boeuf bourguignon, skal man vel strengt tatt bruke en burgundervin. Men jeg lager den gjerne med en barbera.

Barbera kan også være en utmerket vin til pizza og pasta. Men valget av vin avhenger her selvfølgelig av hva man har på pizzaen, eller hva slags saus mm man har på pastaen. En vin laget av den tredje kjente røde/sorte druen fra Piemonte, Dolcetto, kan også være utmerket til slike retter. Men den er vi ikke innom denne gangen.

Hvis man skal ha rødvin til fisk, kan også en barbera være et godt alternativ. Tanniner og fiskeproteiner går ikke godt sammen. Derfor er det en litt underlig tradisjon vi har i Norge, hvor man gjerne drikker rød bordeauxvin til torsk. Det sies at det skriver seg fra en tid da det var begrenset utvalg av hvitvin, og man skulle ha den beste vinen man kunne få. Selv foretrekker jeg hvitvin til torsk, gjerne en litt fatlagret hvitvin. Jeg velger gjerne en chardonnay fra Jura eller en hvit bordeauxvin.

Det var i Alba at vinpioneren, noen vil kan si rebellen Angelo Gaja begynte å lagre barberavin på barriques, små eikefat på 225 liter. Dette ga en barberavin som man ikke hadde hatt tidligere, og dannet skole. Jeg nevner også Dolcetto d’Alba. Dolcetto dyrkes gjerne på områder hvor det kan være vanskelig å få moden nebbiolo og barbera. Tradisjonelt har dolcetto vært hverdagsvinen, og som nevnt ovenfor velger jeg den gjerne som vin til pasta eller pizza. Vinforum valgte 13. februar i år en Dolcetto fra Alba som ukens vin. Aperitif anbefaler en Pinot Noir fra Piemonte (krever abonnement), en druesort man ikke forbinder med dette området.

Los vinos det la Vuelta 2025.

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Italia, Sykkelsport, Vin

Los vinos de la Vuelta 2025. 1. etappe: Torino – Reggia di Venaria — Novara

Leave a comment

Dette er en ganske flat etappe på 183 km. Det er noen mindre topper. Avslutningen er flat, så det blir sannsynligvis en massespurt. Som nevnt har arrangøren ikke lagt ut etappekart i år, noe jeg synes er frustrerende. Men jeg fant noen andre kart et annet sted.

https://www.cyclingstage.com/vuelta-2025-route/stage-1-spain-2025/

Årets Vuelta starter i Italia, nærmere bestemt i Piemonte. Torino var hovedstad i kongeriket Savoya og hovedstad da Italia ble samlet i 1861. Ved hoffet drakk man fortrinnsvis vin fra de to områdene vi nå skal inn i: Val di Susa (Valsusa) og Pinerolese.

Vermouth ble funnet opp av destillatøren Antonio Benedetto Carpano. Han var født i kommunen Bioglio i provinsen Biella, ca 90 km nordøst for Torino. Men han flyttet til Torino, og det var der han begynte å produsere vermouth. Vi skal innom Biella mellom den kategoriserte stigningen og mellomsprinten.

Vermouth er basert på hvitvin, men er smaksatt med mange urter, og tilsatt brennevin. Martini Rosso er vel også en vermouth, så den lages også basert på rødvin. Om jeg skal være ærlig, så foretrekker jeg hvitvin som ikke er krydret på denne måten, så vermouth er ikke min favorittdrikk. Det var også Antonio Benedetto Carpano som begynte å servere vermouth som aperitiff, og det sies at det var han som oppfant aperitiffen.

Vermouth ble populært på caféer i Torino, og bartendere begynte å bruke den i ulike drinker. I dag produseres Caprano vermouth i Milano.

Det første vinområdet jeg har merket meg er Erbaluce di Caluso, et stykke nord for Torino. Det er hvite viner laget av druen Erbaluce i omårdet Caluso. Området fikk DOCG-status i 2010, etter å ha hatt DOC-status i 43 år. Det produseres tre typer vin innenfor Caluso.

Erbaluce di Caluso er en tørr hvitvin. Det er en vin med smak av gul frukt, den er ganske fyldig og har god, men ikke dominerende syre. Den har noe preg av sitrus, og da tenker jeg mest i retning grapefrukt. Aperitif skriver at den tåler å lagres i 4-5 år. Jeg har noen ganger kommet til å oppbevare hvitvin lenger enn anbefalt. Vinen mister noe av sin friskhet, men kan fortsatt ha andre kvaliteter. Men jeg har ikke forsøkt dette med denne vinen.

Det er ikke en vin jeg har drukket mye av. Jeg har notert meg at jeg har drukket den til ovnsbakt kveite, og det fungerte godt, men generelt synes jeg det er en ganske kjedelig hvitvin. I engelsspråklig omtale har jeg sett at den skal passe til marinert ørret, uten at jeg vet hva slags marinering det da er snakk om. Kanskje kan det være verdt å forsøke den til rakørret.

Det lages også en søt dessertvin, Caluso Passito. Den lages av druer som har fått lang modning på varme høstdager, og druene blir så tørket. Vinen produseres ofte som en blanding av flere årganger. En vanlig Caluso Passito skal være lagret i minst 36 måneder og en reserva i 48 måneder. I min leting etter vin langs etappene i de store sykkelrittene har jeg kommet over mange dessertviner. Jeg liker dessertvin til dessert. Men jeg spiser ikke så ofte dessert, så det er ikke noe jeg drikker ofte. Og det er uansett ikke noe man drikker mye av. Et ganske lite glass er gjerne tilstrekkelig, så det er en vin man fortrinnsvis kjøper på halvflasker. Caluso Passito har jeg ikke smakt, og jeg finner ikke slik vin i Vinmonopolets lister.

Den tredje vintypen er Caluso Spumante, altså en musserende vin. Den lages med tradisjonell metode, altså med andregangs gjæring på flaske. Det lages veldig mange ulike musserende viner i Italia. Caluso Spumante er en av de mange jeg ikke har smakt, og jeg finner den heller ikke i Vinmonopolets lister.

Caluso overlapper for en stor del med området DOC Canavese. De fleste produsenter av hvitvin foretrekker å tappe den som DOCG Erbaluce di Caluso, heller enn som DOC Canavese. Det lages en del Rosso Canavese, stort sett av Neretto, men Barbera er også ganske utbredt. Ifølge Italiensk vin er den mer interessant enn den hvite Erbaluce di Caluso. Jeg har ikke smakt den.

Vi kommer da til det området som omtales som Alto Piemonte, altså den høyere delen av Piemonte. Her finner vi Nebbiolo-baserte viner som Ghemme og Gattinara.

Går vi et par hundre år tilbake var nebbiolo-baserte viner herfra og fra nabodistriktet på andre siden av elven, DOCG Ghemme og DOCG Gattinara, mer ettertraktet enn de i dag mer berømte nebbiolo-vinene fra Langhe: Barolo og Barbaresco. Gattinara er kupert, Ghemme er flatere, og jordsmonnet er ulikt. Viner fra Ghemme er ofte litt bløtere enn de fra Ghemme og vinene fra Langhe. Viner fra Ghemme og Gattinara kan være gode kjøp om man vil ha en god nebbiolo til litt lavere pris enn Barolo og Barbaresco. Man betaler alltid litt ekstra for navnet hvis man vil ha berømtheter. Men mange har begynt å oppdage kvaliteten i viner fra dette område, noe som begynner å reflekteres i prisene.

Rundt målbyen Novara er det ikke så mye interessant vin.

Los vinos det la Vuelta 2025.

Los vinos de la Vuelta

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Uncategorized

Vuelta a España 2025. De har fortsatt ikke lagt ut etappekartene

Leave a comment

Det er under en uke til Vuelta a España 2025 starter. Jeg har fortsatt ambisjoner om å lete etter vin langs etappene i Vueltaen. Men tiden begynner å bli knapp. Det er ikke tilstrekkelig å kjenne start- og målbyene. Jeg må vite hvilke områder de ska sykle gjennom. De har riktignok offentliggjort etappeprofiler og tidsskjemaer. Der er det angitt noen av stedene de skal innom, men det er ganske arbeidskrevende å orientere seg etter dette, uten å ha kartene.

De tre første etappene går i Piemonte i Italia. Fjerde etappe går fra Italia og inn i Frankrike, før de flytter til Spania, hvor det er lagtempo i Barcelona. Av oversiktskartet fremgår at alle etappene i år går nord i Spania. Alle etappene går nord for Madrid. Men nå må de publisere eatppekartene om det skal være mulig å gå inn i detaljer. Jeg brukte oversiktskartet i bilde øverst. Men det blir gjerne kuttet, så jeg gjentar det her. Og håper vi snart får flere detaljer.

Jeg fant noen etappekart hos https://www.cyclingstage.com/vuelta-2025-route/. Det er en start, men jeg vil helst ha kartene fra arrangøren.

Continue reading Vuelta a España 2025. De har fortsatt ikke lagt ut etappekartene →
Ymse

Noen tanker om oppvekst og oppvekststed

Leave a comment

Det var interessant å lese denne saken på nrk.no: Norges skjulte forskjeller. -Ulempe å vokse opp i et rikt nabolag. Jeg er født og oppvokst i Porsgrunn, og har bodd hele mitt voksne liv i Oslo. Det var selvfølgelig tallene for Porsgrunn og Oslo jeg så nærmere på i denne saken.

Mine første ni år bodde jeg på Herøya, et område som i dag plasserer seg på 1022. plass av 1109 når det gjelder levekår, etter de tallene NRK oppgir, tall som er hentet fra SSB. Det er mer enn 60 år siden vi flyttet derfra, og siden har jeg bare vært innom og sett på stedet og mimret litt. Jeg vet lite om hvordan Herøya er i dag.

Vi bodde i det rekkehuset som er avbildet øverst. I mine aller første leveår bodde vi i et annet hus, en firemannsbolig med to leiligheter i hver etasje. Men det husker jeg ikke noe av. Rekkehus er en fin boligtype for barn. Man er på bakkeplan, og utenfor er det felles uteområder hvor man kan gå ut og leke med andre barn. Det er ikke noe “våres gård og deres gård”.

Norsk Hydro ekspanderte kraftig på 1950 og -60-tallet, og de rekrutterte hele tiden nye folk. Om min hukommelse stemmer, arbeidet det på det meste mer enn 6000 personer i Hydros fabrikker på Herøya. Det var derfor mine foreldre, og i neste omgang jeg havnet der. Mine foreldre bodde først i Trondheim. Min far arbeidet i SINTEF, og min mor var vit.ass på NTH. Hun var noe så sjelden for kvinner i sin generasjon, som sivilingeniør. Det var riktignok ikke like uvanlig i Finland, hvor hun kom fra, som i Norge. I Trondheim var det håpløst vanskelig å få et sted å bo på begynnelsen av 1950-tallet. Mine foreldre bodde på det som hadde vært min fars studenthybel uten kjøkken, noe som ble særlig vanskelig etter at min eldre søster ble født.

Continue reading Noen tanker om oppvekst og oppvekststed →
UiO/Universitetspolitikk, Ymse

Nå har jeg blitt pensjonist

Leave a comment

Jeg klamret meg fast til jeg passerte 70, men nå er det slutt. Fra i dag, 1. august 2025, har jeg blitt pensjonist, eller professor emeritus som man med litt finere ord kaller det i akademia. Formelt hadde jeg min siste arbeidsdag i går. Men jeg måtte ta ut det jeg hadde til gode av ferie, og dessuten er juli en stille måned i akademia. Min siste arbeidsmåned har vært som juli har pleid å være. Når Johs Andenæs hadde ferie, pleide han visst bare å arbeide fram til kl. 12. Jeg har ikke en like velstrukturerert og regelmessig arbeidsrytme som han hadde, men det har vært en blanding av jobb (skriving) og ferieaktiviteter.

Emeritus kommer som så mye annet i akademia fra latin, og betyr uttjent. Det ble brukt om soldater som var ferdige med tjenesten, og som faktisk hadde overlevd. Jeg er ingen latinekspert, men satser på at uttjent ikke kan oversettes direkte til utbrukt. Jeg tror ikke overgangen blir veldig brå. Jeg siterer følgende fra Johs Andenæs’ selvbiografi:

“Universitetsprofessorer er i en privilegert stilling når de går av. De kan stort sett fortsette med det samme som før, men uten faste plikter. Og universitetet pleier å stelle pent med dem, betrakter dem som en ressurs for institusjonen. De slipper det sjokket som mange andre får ved møtet med pensjonisttilværelsen.“

Continue reading Nå har jeg blitt pensjonist →
Frankrike, Sykkelsport, Vin

Les vins du Tour de France 2025: 21. etappe: Mantes-la-Ville — Paris Champs-Élysées

Leave a comment

Det skjedde mye på gårsdagens etappe. Det var imponerende sykling av Kaden Groves i går. Uno-X hadde ambisjoner om å gå i brudd. Det klarte de ikke, og de konsentrerte seg da om å beskytte Tobias Halland Johannessen. Ben O’Connor falt ut av topp ti. Ellers er det ikke så mye mer å si om den etappen.

Etter en gjesteopptreden i Nice i fjor, er Touren igjen tilbake i Paris. Men i år blir det ikke den tradisjonelle avslutningen på Champs Ellyses, etappen som alle spurterne drømmer om å vinne. De har inkludert noe av OL-traséen, og skal tre ganger opp til Montmartre.

Det blir spennende å se hvordan den nye avslutningen vil fungere, og hvordan den vil påvirke hele etappen. De holder fast ved tradisjonen med at avslutningen er om kvelden. Starten er 16.10, og målgang er ventet ca kl 19.30. Yr melder om litt regn om kvelden, men først fra ca kl. 20. Vi får håpe at det ikke kommer regn før de er i mål.

Tidligere har veien inn til Paris vært en rolig parade, med litt skåling i champagne, fotografering osv. Så har det blitt et kriteriumsritt med spurtavslutning når rytterne har kommet inn til runden i Paris. Turene opp til Montmartre betyr at etappen blir for hard for de mest utpregede spurterne. Kaden Groves har vist seg som den mest klatresterke av spurtene, og han var min favoritt til dagens etappe, i alle fall før gårsdagens etappe. Han var ikke blant mine favoritter i går. Han er nok veldig sliten som alle andre, og spørsmålet er om han har overskudd til å mobilisere igjen i dag. Wout van Aert kan også være en favoritt, men han har ikke vært i nærheten av det han har vist tidligere år. Spørsmålet er også om noen vil bryte tradisjonen, og angripe allerede før de kommer inn til den avsluttende runden i Paris. Veien opp til og ned fra Montmartre er smal og svingete, så her gjelder det å posisjonere seg riktig, særlig før den siste turen opp hit. Vi får håpe at ikke uhell fører til at det blir endringer av betydning.

Da Giro d’Italia i 2023 flyttet målgangen til Roma, var det en avslutningsetappe som gikk opp i retning Borgheseparken, hvor det var en bratt nedkjøring med skarpe svinger ned mot Piazza del Popolo. Rytterne var meget kritiske, da de mente den delen av etappen var for farlig. De to siste årene har de fortsatt hatt finalen i Roma, men da med en etappe som minner mer om den tradisjonelle Paris-etappen i Tour det France.

Jeg vil tro at det fortsatt vil være så mye prestisje knyttet til denne etappen, at et brudd neppe får lov til å gå inn. Jeg tror ikke at noen vil klare vinne (eller tape) så mye tid på etappen at den vil føre til endringer i sammendraget, i alle fall ikke når det gjelder topp ti.

Det kan bli en mer spektakulær etappe enn hva avslutningsetappen har pleid å være. Nå vil det ikke lenger være en parade hvor rytterne poserer mens de drikker champagne. Da jeg først leste om at rytterne skulle opp på Montmartre, var opplysnigene lite presise. Jeg var spent på når på etappen de skal opp til Montmartre. Slik jeg leser etappeprofilen, ser det ut til at de først skal sykle fire “vanlige” runder, før de skal opp på Montmartre på de tre siste rundene. Det er slitne ryttere, og selv om stigningen opp til Montmartre ikke er veldig hard for proffene, vil det nok være en del som ikke henger med, særlig blant de utpregede spurterne. Denne endringen av sisteetappen har vært omdiskutert, og vi for se hvordan det går. Blir den en suksess, vil nok dette være fremtidens finaleetappe.

Continue reading Les vins du Tour de France 2025: 21. etappe: Mantes-la-Ville — Paris Champs-Élysées →
Media, Ytringsfrihet

Et pride-flagg, en rabiat nabo, ytringsfrihet og elendig journalistikk fra NRK Østfold

Leave a comment

En, det viser seg ganske rabiat, dame i et boligsameie i Moss ved navnt Gro Sissel Evensen, liker ikke at en nabo har et Pride-flagg på sin veranda. Hun har klaget til styret. Det er dessverre mange folk som har ekstreme meninger. Det uforståelige i saken er at NRK Østfold gir henne spalteplass “Reagerer på prideflagg: – Nå bør de ta det ned”, og dessuten lager et TV-innslag i lokalnyhetene for Østlandet. Det er ikke en gang et leserinnlegg som de har sluppet gjennom, men noe NRK Østfold redaksjonelt har laget som en nyhetssak.

Det har vært litt interessant å følge debatten på Bluesky etter dette innslaget. Det har alltid vært en del rabiate tullinger som skriver sinte leserinnlegg eller går til media med sine ekstreme synspunkter. Som regel vet redaksjonene hvem disse er, og er forsiktige med å slippe dem til. Det merkelige er at distriktsredaksjonen i NRK Østfold synes ikke å vite noe om dette, og heller ikke har gjort noe for å finne ut hva slags person det er som kommer med slike meninger. At en som har bidratt til lansering av et kampanjenettsted mot pride kan bli provosert av at noen henger opp et prideflagg, er i beste fall verdt et skuldertrekk. Det er ikke verdt et nyhetsoppslag.

Her er et lite utvalgt av det Gro Sissel Evensen har skrevet eller delt i sosiale medier, som har blitt vist som viser hvem Gro Sissel Evensen er og hva hun står for.

Continue reading Et pride-flagg, en rabiat nabo, ytringsfrihet og elendig journalistikk fra NRK Østfold →
Frankrike, Sykkelsport, Vin

Les vins du Tour de France 2025: 20 etappe Nantua — Pontarlier

Leave a comment

Det ble nok en gang et fyrverkeri av en etappe i går. Det var imponerende av Thymen Arensman, og dermed reddet han Tour de France for det gamle storlaget INEOS, med sin andre etappeseier. Tadej Pogacar og Jonas Vingegaard ville ikke angripe hverandre. Det var nok en strålende etappe av Tobias Halland Johannessen, med syvende plass på etappen, samtidig som han avanserte til sjette plass i sammendraget.

Dagens etappe, den siste før finalen i Paris, er en 184,2 km lang, kupert etappe. Det kan se ut som en bruddetappe, så kanskje vi får se Jonas Abrahamsen i et brudd? Tidligere ville jeg ha sagt at i dag blir alt avgjort, bortsett fra etappeseieren på den siste etappen og kanskje kampen om poengtrøyen. Hvis Tadej Pogacar ikke blir syk eller får et uhell, har han i praksis vunnet. Jonas Vingegaard tar ikke igjen 4:24 i løpet av de to siste etappene. Men hvem som havner på tredjeplass er ikke åpenbart. Det er mulig å få 14 klatrepoeng på de to gjenværende etappene. Tadej Pogaca leder med 13 poeng foran Jonas Vingegaard. Hvis Vingegaard tar alle poengene, og Pogacar ikke får noen, vinner Jonas Vingegaard den konkurransen. Det holder jeg for lite sannsynlig.

Når det gjelder poengtrøyen har Jonathan Milan en ledelse på 80 poeng foran Tadje Pogacar. Det er mulig å få inntil 120 poeng på de to siste etappene. Jeg tror at Jonathan Milan vil klare å forsvare den, men sikkert er det ikke. Det er ingen andre som kan ta ham igjen, hvis han bare fullfører.

Nå som avslutningsetappen i Paris er endret, kan den bli mer avgjørende enn den har vært tidligere. Men det kommer vi tilbake til i morgen.

Den tradisjonelle Tour de France går mot slutten. Men i dag starter Tour de France for kvinner. De starter i Bretagne, går inn i Normandie og Loire, videre til Massif Central, før det hele avsluttes i Alpene. Jeg har ikke noen planer om å lete etter vin langs de etappene. Jeg burde kanskje ha gjort det. Kanskje et annet år.

Continue reading Les vins du Tour de France 2025: 20 etappe Nantua — Pontarlier →
Frankrike, Sykkelsport, Vin

Les vins du Tour de France 2025: 19. etappe: Albertville — La Plagne

Leave a comment

I går ble det nok en actionfylt etappe. Imponerende av Ben O’Connor. Nok en gang viste Tadej Pogacar seg sterkere enn Jonas Vingegaard. Det var sterkt av Tobias Halland Johannessen å sitte med de beste så lenge, og komme inn til en niende plass.

I dag er det en av de i denne sammenhengen korte fjelletappene. Den er “bare” 129,9 km lang. 130 km er mer enn langt nok for meg, uten fjell. Hvis det ikke skjer noe helt spesielt med Tadej Pogacar, som sykdom eller kræsj, har ikke Jonas Vingegaard noen sjans til å kjøre inn Pogacars ledelse. Tadej Pogacar trenger bare å følge hjulet til Jonas Vingegaard, og det har han ikke hatt noen problemer med til nå. Det er litt spenning om plasseringene fra tre til ti.

Det meldes på morgenen at et sykdomsutbrudd blant storfe har gjort at etappen er endret. De skal ikke over Col des Saisies, og etappen blir 93,1 km i stedet for 129,9 km.

Dette er kartet over den endrede etappen:

Continue reading Les vins du Tour de France 2025: 19. etappe: Albertville — La Plagne →