Det ble mye action i går. Det er fristende å si at som vanlig gikk Jonas Abrahamsen i brudd fra start, og det holdt nesten, men dessverre bare nesten. En velt da det begynte å dra seg til mot spurten, tok ned mange, blant andre Stian Fredheim. Jonathan Milan var raskest i spurten, og trygget dermed den grønne trøyen. At Quentin Pacher ble kåret til dagens mest offensive bekrefter at det er en pris som franske arrangører helst gir til franske ryttere. Det er åpenbart at Jonas Abrahamsen burde ha fått den.
Nå skal rytterne inn i Alpene, som betyr at i dag er det fjell. Etappen er 171,5 km lang. Det er tre fjell utenfor kategori, med avslutning på toppen av den siste. Vi kan vel regne med at Visma og Jonas Vingegaard vil angripe igjen. Tadej Pogacar kan nøye seg med å følge Vingegaard, og eventuelt slå ham i den siste spurten mot toppen. Vi får håpe at Tobias Halland Johannessen ikke er for preget av det som skjedde på Mont Ventoux, verken fysisk eller mentalt.
Det ble som ventet en forrykende etappe opp til Mont Ventoux. Det ble mange konkurranser i konkurransen. Det er jubel i Frankrike med fransk seier ved Valentin Paret Peintre. Nok en gang viste Tadej Pogacar seg som den sterkeste av ham og Jonas Vingegaard. Det er vanskelig å se hvordan Jonas Vingegaard skal ta igjen forspranget. En klønete fotograf gikk foran Jonas Vingegaard etter målgang, slik at Vingegaard kolliderte med ham. Det var dramatisk å se at Tobias Halland Johannessen kollapset etter målpassering, men det gikk visst bra. At han tapte tid til sine hardeste konkurrenter, betyr lite i den sammenhengen, men han beholdt sin åttende plass.
I dag er det en slags mellometappe, før det blir mer fjell. Den er 160,4 km lang og relativt flat. Mistralvinden, en kraftig vind fra nord, er noe man alltid må regne med i Rhônedalen. Etappen går sydover før den svinger østover ved reell start, og deretter nordover. Da jeg syklet i Rhônedalen hadde jeg den heldigvis i hovedsak i ryggen. Men den var så kraftig at det var ubehagelig når jeg syklet over broer som krysset elven. Rytterne på denne etappen får den mest som motvind, men også som sidevind. Jeg vil tro at det vil bli et spurtoppgjør på denne etappen. Tobias Halland Johannessen meldte tirsdag kveld at han starter på dagens etappe, og den blir det forhåpentligvis en relativt rolig gjennomkjøring for ham.
Det føles alltid litt lenge siden når man skal tenke tilbake på hva som skjedde før hviledagen. Rytterne synes kanskje at hviledagen gikk altfor fort. Det var nok mange slitne ben da Tim Wellens kunne vinne i solobrudd. Tadej Pogacar og Jonas Vingegaard lot hjelperytterne få kjøre showet. I sammendraget ble det ikke de store endringene.
Dagens etappe er en fjelletappe på 171,5 km, med toppasvlutning på Mont Ventoux. Etappen er flat, fram til de kommer til Bedoin, og de går løs på stigningen opp til Mont Ventoux. Jeg vil tro at noen vil holde høy fart fram til stigningen begynner, for å mørne konkurrentene. Det meste vil bli avgjort i den avsluttende stigningen. Nå synes det som om det alltid er noen som vil gå i brudd fra start, uansett hva slags etappe det er. Mellomsprinten er i Chateauneuf-du-Pape, etter ca 112 km. Lidl-Trek kan være interessert i brudd, eller i å holde feltet samlet fram til dette, slik at Jonathan Milan kan få poeng. Har får nok ikke noen poeng i mål på toppen. Et brudd vil neppe få så mye tid at det ikke vil bli kjørt inn senest i stigningen opp mot Mont Ventoux. Men den som intet våger, intet vinner. Så noen kommer sikkert til å prøve seg. Det kan være en fordel å ha noen i et brudd om det holder så langt, slik at de kan hjelpe sine kapteiner i stigningen.
Så fikk endelig INEOS sin etterlengtede etappeseier. Det gamle storlaget er ikke hva det en gang var, og etappeseiere er ambisjonsnivået i år. Det var sterk kjøring av Thymen Arensman. Jonas Vingegaard har ikke gitt opp, selv om han ikke klarte å svare på Tadej Pogacars spurt. God kjørt av Tobias Halland Johannessen. Han ble passert av Felix Gall i sammendraget, men beholder åttende plassen, siden Remco Evenepoel brøt. Også Mattais Skjelmose og Bryan Coquard har brutt rittet. Jeg må beklage det jeg skrev til 13- etappe om at Lenny Martinez ikke ville få tilbake klatretrøyen. For den klarte han å ta tilbake.
I dag er det en 169,3 km lang, kupert etappe. Mange er slitne etter Pyreneene og ser fram til morgendagens hviledag. Kanskje kan et brudd gå inn i dag.
Det er ikke ofte det har vært en så klar favorittseier som i går. Nå har Tadej Pogacar 21 etappeseiere i Tour de France, og han er ikke mer enn 26 år (blir 27 i september). Kanskje kan han med tiden slå Mark Cevendish’ rekord. Det var fortsatt liv i Jonas Vingegaard, og de to kommer vel til å bli hovedkonkurrentene i dag også. Primoz Roglic viste at han fortsatt er å regne med, selv om han ligger for langt bak i sammendraget til å kunne hevde seg helt i toppen. Det var også en god etappe av Tobias Halland Johannessen, som beholdt sin åttende plass i sammendraget. Det er vanvittig hvor fort de sykler. Tadej Pogacar brukte 23 minutter på ca 11 km, stort sett i bratt motbakke. Jeg er godt fornøyd om jeg klarer 11 km på flatmark på den tiden.
I dag er det mer fjell. Etappen er 182,6 km lang. De skal opp kjente fjell som Tourmalet, Col d’Aspin, Col de Peyresourde før det avsluttes med toppavslutning på Luchon-Superbagnères. Jeg vil tro at Visma igjen vil forsøke å presse Tadej Pogacar, i håp om å slite ham ut. Og vi får håpe at Tobias Halland Johannessen vil henge godt med. Han er så vidt jeg vet bedre på slike etapper enn på tempoetapper.
Da fikk Tadej Pogacar satt skapet, eller skal vi kanskje si trøyen på plass. Det 2 minutter og 10 sekunder + 4 bonussekunder mer i sekken for Jonas Vingegaard. Pogacar leder nå med 3.31 foran Jonas Vingegaard. Det er langt igjen til Paris, men det blir ikke lett å hente inn dette. Tobias Halland Johannessen imponerte med en fjerdeplass, og ligger nå på åttende plass i sammendraget. Jeg har nevnt at Jostein Willmanns 14. plass er den beste norske sammenlagtplasseringen i Tour de France. Andreas Leknessunds åttendeplass i Giro d’Italia i 2023 er, så langt jeg har oversikten, den beste norske sammenlagtplasseringen i en Grand Tour. Kanskje begge de rekordene står for fall i år. Men som sagt ovenfor: Det er langt igjen til Paris, også for Tobias Halland Johannessen.
Vi så også det vi så ofte ser: I starten på rittet er det bakker, men ikke virkelige fjell. Noen har samlet poeng på klatretrøyen i lavt kategoriserte bakker. Men når rytterne møter fjell, da blir rytteren i klatretrøyen hengende etter, som nærmest for å vise at han ikke er noen klatrer. Han som hadde klatretrøyen etter 11. etappe, Lenny Martinez, endte på 97. plass i går, 36 minutter og 27 sekunder etter Tadej Pogacar. Han er à poeng med Tadej Pogacar, men siden Pogacar har vunnet på en utenfor kategori stigning, rangeres han foran. Lenny Martinez får nok ikke den trøyen tilbake.
I dag er det en kort tempoetappe i Pyreneene. Den er bare 11 km lang, men det går oppover. Det er nok ingen etappe for Remco Evenepoel og andre tempospesialister. Dette blir en kamp mellom sammenlagtkandidatene, og her må vi igjen ta med Tobias Hallande Johannessen. De som ikke har sammenlagtambisjoner, som inkluderer resten av Uno-X, har ikke noe å kjøre for. Her kommer både Tadej Pogacar og Jonas Vingegaard til å satse for fullt. Hvis man ikke har ambisjoner om å komme innenfor, la oss si topp ti i sammendraget, hvem vil bruke krefter på å kanskje bli nr 7 eller 8 på en slik etappe, fremfor å spare kreftene slik at de kan hjelpe sine lag og sine kapteiner på den helvetesetappen som venter i morgen.
Slike etapper er gjerne ganske kjedelige å se på. Med mindre man er veldig interessert, eller har en personlig favoritt man gjerne vil se, er det liten grunn til å se på flere enn de ca 20 sist startende. Vi kan f.eks. starte med Simon Yates, som starter som nr 150, kl. 16.28.30. Tobias Halland Johannessen starter kl. 16.51, og Tadej Pogacar starter sist kl. 17.05. Startlisten kan du finne her.
På en bakketempo som dette må vi også ta med profilen.
Etappen starter på 945 meter, og derfra går det stor sett bare oppover. Så høyt oppe produseres det ikke vin, i alle fall ikke i denne delen av Frankrike. Vi er nær grensen til Spania, Klimaet på spansk og fransk side av Pyreneene er ganske ulikt. Men vi er ikke nær nok til noen vinområder i Spania til at vi kan “jukse” og importere vin derfra. Så vi får bare innse at dette blir en hvit dag, uten alkoholholdig drikke.
Hvordan finne de beste blant de franske vinene?
Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.
Grand Atlas des vignobles de France
Hvis man vil studere i detalj franske (klassifiserte) vinområder er Grand Atlas des vignobles de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinatlas jeg har sett. Det har detaljerte kart over alle vinområder, med opplysninger om geologi og jordsmonn, klima, druer og selvfølgelig vinen. Dette atlaset er mitt førstevalg når jeg orienterer meg for Les vins du Tour de Frace. Men det dekker bare Frankrike og er på fransk. Det siste vil sikkert vil være en betydelig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter tilsvarende atlas for andre viktige vinland, men har ennå ikke funnet noen.
Et annet vinatlas for Frankrike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vignobles de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.
Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.
Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.
Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man bør gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hvert år, og det er 2026-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.
Le Guide des Meilleurs vins de France
Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Medarbeiderne i La Revue du Vin de France smaker rundt 50 000 viner i løpet av et år, og til denne boken velger de ut de beste innen sine kategorier. Årets utgave omfatter 1285 produsenter og 7800 viner.
For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. De har smakt ca 35 000 viner, og har valgt ut 7 000 av disse.
Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.
Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Det er forresten ikke helt sant. Jeg har kjøpt en del bøker om mitt hjemmeområde, Languedoc, men jeg har ikke sett noen grunn til å ta dem med i denne oversikten.
Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke. Da vil jeg nok også se på noen av bøkene om å være vinturist. Det er ikke nødvendigvis slik at de som produserer den beste vinen også er de som det er mest interessant å besøke. Noen av de beste vinprodusentene tar ikke imot turister, eller gjør det bare i begrenset grad. Jeg har forresten gjort et unntak til: Champagne.
Le livre des champagnes 2026
Jeg skrev om bøkene om de beste franske vinene at jeg ikke tok med bøker om de enkeltevinområder. Men jeg tar med denne guiden for champagne. De store champagnehusene bruker store ressurser på markedsføring. Man skal bare ha en ganske overfladisk interesse for vin, for å få med seg champagnehus som Möet & Chandon, Veuve Cliquout, osv. Men mindre champagnehus kan ofte ha vel så god champagne til en mindre avskrekkende pris enn de man får fra de store champagnehusene.
Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. For eksempel har Le Guide des Meilleurs vins de France omtale av 600 viner som koster under 15 Euro. Hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.
Noen vinmagasiner
I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
Endelig! Utrolig kjøring fra Jonas Abrahamsen. Ikke bare vant han, han vant på en utrolig spektakulær måte. Han lå i brudd fra start, og holdt unna til mål. Det var en vanvittig spennende avslutning. Ikke bare vant han etappen, han fikk også, helt velfortjent, prisen for mest offensive rytter.
Det var i alle fall ingen store endringer sammenlagt. Tobias Halland Johannessen har fortsatt tiende plassen. Ingen av trøyene skiftet skuldre.
Nå skal rytterne inn i Pyreneene, så her er det fjell. Etappen er 180,6 km lang. Vi får håpe at Jonas Abrahamsens seier inspirerer laget slik at Tobias Halland Johannessen kan markere seg. Men det kommer nok til å bli en kamp mellom Tadej Pogacar og Jonas Vingegaard. Jonas Vingegaard må angripe om han skal ha sjans til å ta igjen Tadej Pogacars forsprang.
Det begynner allerede å føles lenge siden mandag. Det var ikke bare rytterne som hadde godt av en hviledag. Simon Yates viste at han var restituert etter seieren i Giro d’Italia, og tok en overbevisende etappeseier. Ben Healy sikret seg både den gule og den hvite trøyen. Jeg tror ikke Tadej Pogacar tok det så tungt å måtte gi fra seg trøyen, om han bare klarer å sikre seg den i Paris. Det er heller ikke usannsynlig at Remco Evenepoel klarer å ta tilbake den hvite. Tadej Pogacar og Jonas Vingegaard var tydeligvis mest opptatt av hverandre. I podkasten Watts Occuring har man stort set omtalt dem som Pog og Jonas. I den episoden de spilte inn etter 10. etappe endte de med å kalle dem sammen for Ponas.
Det var imponerende kjøring av tvillingene Anders og Tobias Halland Johannessen. Tobias ligger på tiende plass i sammendraget. Klarer han å holde den posisjonen, får han den beste norske sammenlagtplasseringen i Tour de France. Det var synd at Søren Wærenskjold måtte bryte. Men når hånden er slik at han ikke klarer å smøre brødskivene til frokost selv, ikke klarer å ta på seg sokkene og ikke klarer å styre og bremse sykkelen samtidig, da nytter det bare ikke å fortsette.
Første etappe etter hviledagen er en 154 km lang, flat etappe. For noen år siden ville jeg ha sagt at de fikk en litt myk start for å kunne kjøre seg i gang etter hviledagen. Men nå pleier det å være noen som angriper fra start, og da må man våkent henge med. Det er ingen harde stigninger, men det er litt småkupert det meste av etappen, og det kan hende at et brudd klarer å stikke av. Avslutningen er flat, så jeg vil tro at noen av spurtlagene vil forsøke å kontrollere etappen, slik at det blir en spurt. Det skal bli interessant å se hva Stian Fredheim får til.
Vanligvis er det hviledag etter 9. etappe. Men i dag er det 14. juli, Frankrikes nasjonaldag. Alle franske syklister drømmer om å vinne en etappe i Tour de France denne dagen, så de kunne nok ikke hoppe over den og la den være hviledag. Så de får først hviledag etter denne 10. etappen. Jeg regner med at mange slitne ryttere ser fram til hviledagen.
Det var imponerende kjøring av Mathieu van der Poel, og det var synd at det ikke holdt helt inn. Når man har ligget i brudd i over 170 km, er det surt å bli kjørt inn når deg gjenstår noen hundre meter. Han fikk ikke en gang trøstegevinsten for å være den mest offensive rytteren. Men van der Poel var visst fornøyd med akkurat det resultatet. Den gikk til hans medsammensvorne Jonas RIckaert. Tim Merlier var raskest på slutten. Stian Fredheimkvitterte for sin nye treårs kontrakt med Uno-X med en imponerende avslutning. Han punkterte ca 12 km før mål. Etter at han hadde fått ny sykkel, syklet han seg opp til feltet uten hjelp fra noen lagkamerater. Det brukte han en del krefter på. Likevel klarte han å posisjonere seg i feltet og delta i spurten, hvor han endte på niende plass. Nå kan i alle fall Alexander Kristoff bare holde kjeft. Det var synd at Søren Wærenskjold havnet i en velt. Det ser heldigvis ut til at han ikke skadet seg alvorlig.
10. etappe er en 163 km lang fjelletappe i Massif Central. Etter et par dager med så godt som ingen kategoriserte stigninger, tar det noe igjen i dag. Det er åtte kategoriserte stigninger, de fleste med katgori 2. Det er mange poeng å hente for de som har ambisjoner om å sikre seg klatretrøyen.
Det er toppavslutning på en andrekategori. Det er 3,3 km med 8% stigning i gjennomstnitt, med 12% på det bratteste. Spørsmålet her blir om de fremste sammenlagtkandidatene vil kjøre for seier, eller om de nøyer seg med å vokte på hverandre og lar et brudd gå inn. Etter denne etappen får rytterne en meget velfortjent hviledag.
Vi er i et område med mange utdødde vulkaner. Jeg tar alltid dette med at vulkaner er utdødd med en klype salt. Vulkanen som i 1973 hadde utbrudd på Heimaey, Vestmannaeyjar på Island, var ansett som utdødd. Men det var den altså ikke. Vi får likevel håpe at disse gamle vulkanene holder seg ro. Dessverre har ikke det sykkelinteresserte gelognettverket laget en serie til årets Tour de France. Men jeg henter denne fra 2023, hvor de skriver om disse vulkanene i Etappe 10: Et brennende mysterium:
“Velkommen til vulkanenes spennende verden! Har du noen gang lurt på hvorfor disse praktfulle vulkanformasjonene eksisterer her i hjertet av Frankrike? Det er det fascinerende brennende mysteriet om trinn 10 vi er i ferd med å løse. Så spenn deg fast og bli med oss på denne spennende reisen gjennom de vulkanske underverkene i Massif Central!”
Vi kan finne litt vin i dette området. Vi er i regionen Auvergne. Jeg velger å starte et stykke nord for dagens startby, i Saint-Pourcain. Det er et område som fikk AOC-status i 2009, etter å ha hatt det som het VDQS-status, som tilsvarer omtrent IDG i dag, siden 1951. Det produseres hvit-, rosé- og rødvin. Den viktigste hvitvinsdruen er Chardonnay. Men det dyrkes også Sacy, en drue som var ukjent for meg inntil jeg begynte å se nærmere på dette området. Lokalt kalles Sacy for Tressalier. Det er en drue som har mye syre, og brukes en del i Cremant de Bourgogne. Det kan være inntil 10% Sauvignon Blanc i hvitvinene.
Det produseres også rødvin og rosévin. I rødvinen skal det være minst 40% Gamay, druen som er mest kjent i Beaujolais. Det dyrkest stadig mer Pinot Noir.
I området rundt Clermont Ferand kommer vi inn i Cotes d’Auvergne. Dette området fikk AOC-status i 2012. Det produseres mest rødvin av Gamay og Pinot Noir. Vinene er preget av den vulkanske grunnen. Det produseres også noe hvitvin av Chardonnay.
Området har fem subregioner, som kan sette sitt navn på vinene.
Madargue ligger ca 10 kilometer nord for Clermont Ferand. Her produseres det mest rødvin.
Châteaugay ligger langs en gammel lavastrøm.
Chanturgue ligger rundt Clermont Ferand.
Corent er et område hvor det bare produseres rosévin, langs foten av gamle vulkaner, et stykke syd for Clermont Ferand.
Boudes er den sydligste av disse subregionene. Her produseres det bare rødvin.
Noe av dette områdets viktigste bidrag til vinproduksjonen, er fin eikeskog. Tre fra denne brukes til å prodsere eikefat, som brukes til gjæring og ikke minst til lagring av vin.
Clermont Ferand er Michelin-byen. Kanskje særlig blant de som er opptatt av mat og vin forbinder man gjerne Michelin med restaurantguider og stjerner. Men Michelin er først og fremst en dekkprodusent. Jeg vet ikke hvor mange av lagene i årets Tour de France som sykler på Michelin-dekk. Sine reiseguider, den grønne som er en vanlig reisehåndbok, og den røde som dekker hoteller og restauranter, var noe de startet med for å få folk til å reise mer med bil, og dermed slite ut flere bildekk. Jeg holder meg ofte til den røde Michelin-guiden når jeg skal finne en restaurant. Det betyr ikke at jeg bare et ute etter stjernerestauranter. Men min erfaring er at ingen dårlige restauranter finner veien inn i Michelin-guiden. Jeg har ganske blandede erfaringer med tjenester som Trip-advisor og andre som er basert på vurderinger fra amatører. Noen steder som har blitt skrytt opp i skyene har vært store skuffelser.
Hei, jeg er Michelin. Det er et dekknavn.
Det går en fin jernbanelinje fra Clermont-Ferand, gjennom Cevennene til Nîmes. Det er ikke den raskeste, men den vakreste jernbanestrekningen om man skal den veien. Man må være litt påpasselig når man sjekker ruten. Hvis man bruker noen av tjenestene for å finne tog fra Clermont-Ferand til Nîmes, vil de gjerne sende oss raskeste rute, som er å taget toget til Lyon, og derfra videre til Nîmes. Hvis man ikke har hastverk, anbefaler jeg ruten gjennom Cevennene.
Jeg kunne ha lagt til: De beste vinenen innenfor sitt område eller innenfor sin kategori. Når det gjelder fransk vin holder jeg meg i hovedsak til fransk vinlitteratur. Når det gjelder oversikt over vinområdene, er to franske vinatlas mine to hovedkilder.
Grand Atlas des vignobles de France
Hvis man vil studere i detalj franske (klassifiserte) vinområder er Grand Atlas des vignobles de France mitt førstevalg. Det er det klart beste vinatlas jeg har sett. Det har detaljerte kart over alle vinområder, med opplysninger om geologi og jordsmonn, klima, druer og selvfølgelig vinen. Dette atlaset er mitt førstevalg når jeg orienterer meg for Les vins du Tour de Frace. Men det dekker bare Frankrike og er på fransk. Det siste vil sikkert vil være en betydelig ulempe for enkelte. Jeg har sett etter tilsvarende atlas for andre viktige vinland, men har ennå ikke funnet noen.
Et annet vinatlas for Frankrike er L’Atlas des vins de France, utgitt av Le Monde. Som det nyeste atlaset på markdet, antar jeg at dette er det mest oppdaterte, uten at jeg direkte har sammenlignet atlasene. Kartene i Grand Atlas des vignobles de France er mer detaljerte. Men L'Atlas des Vins inkluderer IGP-områder, som gjør at vi finner noen av de ofte interessante områdene som er klassifisert på lavere nivå enn AOP. Men gjenomgangen av disse vinene er, av relativt åpenbare grunner, ikke så veldig detaljert.
Det har kommet noen flere vinatlas, så det stemmer ikke lenger at L’Atlas des vins de France er det nyeste på markedet. Det har også kommet vinatlas for enkelte regioner. Men disse har jeg så langt ikke sett nærmere på.
Når jeg leter etter gode vinprodusenter innefor de ulike områdene, hva enten det er vin langs Tour de France ruten, eller viner jeg selv ønsker å smake og eventuelt kjøpe, orienterer jeg meg i tre bøker. Det er veldig mange vinprodusenter som reklamerer med vinsmaking. Man kan ikke besøke dem helt tilfeldig. Da risikerer man å besøke mange middelmådige produsenter og gå glipp av de gode. Og det er minst et livslangt prosjekt å besøke alle.
Når jeg smaker på vin hos en produsent, føler jeg et visst press for å kjøpe noe, selv om man selvsagt bare kan si takk og gå. Man bør gjøre noen forundersøkelser, og velge ut gode produsenter. Det er til dette formålet jeg særlig benytter disse tre bøkene. De kommer i nye utgaver hvert år, og det er 2026-utgavene som nå er aktuelle. Jeg har alltid vanskelig for å bestemme meg når valget står mellom tre slike bøker, så jeg pleier å kjøpe alle tre og sammenholde opplysninger fra dem.
Le Guide des Meilleurs vins de France
Denne boken gis ut av vinmagasinet La Revue du Vin de France. I praksis er denne boken min favoritt og den jeg leter i først, uten at jeg dermed har grunnlag for å si at den er bedre enn de andre bøkene. Medarbeiderne i La Revue du Vin de France smaker rundt 50 000 viner i løpet av et år, og til denne boken velger de ut de beste innen sine kategorier. Årets utgave omfatter 1285 produsenter og 7800 viner.
For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. De har smakt ca 35 000 viner, og har valgt ut 7 000 av disse.
Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.
Det har også kommet en del slike årlige guider for utvalgte vinområder. Så langt har jeg ikke kjøpt noen av dem. Det er grenser for hvor mange slike bøker man kan kjøpe. Det er forresten ikke helt sant. Jeg har kjøpt en del bøker om mitt hjemmeområde, Languedoc, men jeg har ikke sett noen grunn til å ta dem med i denne oversikten.
Kanskje kommer jeg til å kjøpe noen for utvalgte områder som jeg har planer om å besøke. Da vil jeg nok også se på noen av bøkene om å være vinturist. Det er ikke nødvendigvis slik at de som produserer den beste vinen også er de som det er mest interessant å besøke. Noen av de beste vinprodusentene tar ikke imot turister, eller gjør det bare i begrenset grad. Jeg har forresten gjort et unntak til: Champagne.
Le livre des champagnes 2026
Jeg skrev om bøkene om de beste franske vinene at jeg ikke tok med bøker om de enkeltevinområder. Men jeg tar med denne guiden for champagne. De store champagnehusene bruker store ressurser på markedsføring. Man skal bare ha en ganske overfladisk interesse for vin, for å få med seg champagnehus som Möet & Chandon, Veuve Cliquout, osv. Men mindre champagnehus kan ofte ha vel så god champagne til en mindre avskrekkende pris enn de man får fra de store champagnehusene.
Det finnes også guidebøker for rimeligere viner. Jeg har kjøpt noen, men har sluttet å kjøpe dem. Det betyr ikke at jeg er snobbete og bare drikker dyr vin. Det meste av den vinen jeg drikker er relativt rimelig. Rimelige viner er ikke ekskludert fra de guidebøkene som er nevnt ovenfor, og virkelig gode, rimelige vinkjøp finner man også i dem. For eksempel har Le Guide des Meilleurs vins de France omtale av 600 viner som koster under 15 Euro. Hvis jeg virkelig leter etter vin, eventuelt oppsøker produsenter, da gjør jeg ikke det for å finne billig vin. Hvis jeg skal ha en rimelig vin, velger jeg en vin blant de jeg finner i supermarkedene, når jeg er i Frankrike.
Noen vinmagasiner
I tillegg til nevnte bøker, følger jeg med i vinomtaler i aviser m.m., først og fremst Aftenposten, Dagens Næringsliv og nettstedet Aperitif. I tillegg leser jeg de to franske vinmagasinene La Revue du Vin de France og Terre de Vins. Det siste utgis i Languedoc, og har en noe sydfransk profil. Videre leser jeg det engelske Decanter.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.
Uno-X var nok ikke det eneste laget som hadde sett seg ut denne etappen. Det ble 10. plass til opptrekker Stian Fredheim, mens hovedspurter Søren Wærenskjold havnet helt nede på 90. plass. Jonathan Milan vant etappen og tok den grønne poengtrøyen.
I dag er det nok en flat etappe, 174,1 km lang. Det er ikke en eneste kategorisert stigning. Men også her ser det ut til å gå opp og ned hele tiden, så kanskje kan et brudd gå i dag. Det er likevel mest sannsynlig at det blir en massespurt. Spurterne får ikke så mange flere sjanser, så spurtlagene vil nok prøve å kontrollere denne etappen. Vi kan selvfølgelig håpe på Uno-X og Søren Wærenskjold. Men det er ikke alle som faktisk får levert de seirene de har bestilt. Jonathan Milan var den første italiener som vant en etappe i Tour de France siden Vincenzo Nibali vant i 2019. Den siste norske seieren sto Alexander Kristoff for i 2020. Italia er nok fortsatt en større sykkelnasjon enn Norge.
For meg er dette den andre boken jeg slår opp i. Jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor det har blitt slik, annet enn at det var den andre boken jeg gjorde meg kjent med. De har smakt ca 35 000 viner, og har valgt ut 7 000 av disse.
Jeg begynte å kjøpe denne for å ha alle tre. Den var den tredje som jeg ble kjent med, og er fortsatt den jeg konsulterer som nummer tre. Det er mer et uttrykk for en vane enn for en kvaltetsvurdering.
