Tag Archives: Featured

Rettighetsklarering — et praktisk eksempel

Min far­far, som også het Olav Tor­vund, var et skri­ven­de men­nes­ke. Han skrev i sin tid tre roma­ner, som ikke akku­rat har fått noen frem­tren­den­de plass i lit­te­ra­tur­his­to­ri­en. Den sis­te ble utgitt i 1949. Men han skrev også mye annet. Han døde i 1969, så hans ver­ker vil fort­satt være ver­net i 25 år til.

Han skrev blant annet noen artik­ler til nynorsk­lek­si­ko­net “Norsk all­kunne­bok”. Som and­re lek­si­ka må også Norsk all­kunne­bok beve­ge seg inn i en tid med digi­ta­li­se­ring og nett­pub­li­se­ring. De kan ikke uten vide­re gjø­re eksis­te­ren­de artik­ler til­gjen­ge­lig på nett uten ret­tig­hets­ha­vers sam­tyk­ke. (Hva slags avta­ler som ble inn­gått den gan­gen dis­se artik­le­ne ble skre­vet, vet jeg ikke. Men man tenk­te nep­pe på digi­ta­li­se­ring og nett­ut­gi­vel­se.)

En redak­sjon som skal gjø­re den job­ben, har det ikke helt enkelt. Jeg vet ikke når dis­se artik­le­ne ble skre­vet. Men de førs­te ni bin­de­ne av “Norsk all­kunne­bok” har stått i mitt barn­doms­hjem så len­ge jeg kan hus­ke — og det begyn­ner å bli en del år. Jeg hus­ker også at det gikk man­ge år før det tien­de og sis­te bin­det kom. Om jeg for­sto det rett, hind­ret penge­man­gel len­ge utgi­vel­sen av det­te. Min far­far er nok ikke den enes­te av bidrags­yter­ne som ikke len­ger er i live.

Con­ti­nue read­ing Ret­tig­hets­kla­re­ring — et prak­tisk eksem­pel

Lars Lillo-Stenberg / Andrine Sæther vs Se og Hør

Den euro­pe­is­ke men­neske­retts­dom­sto­len (EMD) har avsagt sin dom i saken Lars Lil­lo-Sten­berg / And­ri­ne Sæther vs Se og Hør.  Resul­ta­tet over­ras­ker ikke.

Først noen juri­dis­ke tek­ni­ka­li­te­ter. Saken i EMD var mel­lom Lars Lil­lo-Sten­berg / And­ri­ne Sæther og Den nors­ke stat. Se og Hør var ikke len­ger part i saken. Høy­este­rett døm­mer i sis­te instans. Dom­mer fra Høy­este­rett kan ikke ankes, hel­ler ikke til EMD (men medie­ne frem­stil­ler det­te ofte mis­vi­sen­de). Tvis­ten med Se og Hør ble ende­lig avgjort ved Høy­este­retts dom.

Når ende­lig dom er avsagt i vårt retts­sys­tem, kan man rei­se sak mot sta­ten for brudd på Den euro­pe­is­ke men­neske­retts­kon­ven­sjo­nen (EMK). Hvis sta­ten ikke i til­strek­ke­lig grad har beskyt­tet en per­sons men­neske­ret­tig­he­ter, f.eks. ved at lov­giv­ning eller retts­prak­sis er i strid med EMK, kan sta­ten bli dømt. Sta­ten kan også bli dømt til å erstat­te det tap en part har lidt ved et even­tu­elt men­neske­retts­brudd.

Con­ti­nue read­ing Lars Lil­lo-Sten­berg / And­ri­ne Sæther vs Se og Hør

Jon Bing til minne

Jon_KleivstuaJeg fikk i dag den tris­te mel­din­gen at min gode venn og kol­le­ga Jon Bing døde i går, 69 år gam­mel.

Jeg møt­te Jon førs­te gang for drøyt 30 år siden, høs­ten 1981. Jeg ble da ansatt som vit.ass. på det som den gang het Insti­tutt for pri­vat­retts avde­ling for edb-spørs­mål. Jeg kjen­te til ham fra før, og had­de lest en del av hans scien­ce fic­tion. Jeg møt­te en venn­lig, imøte­kom­men­de, raus og entu­si­as­tisk per­son.

Alle som har hatt Jon som under­vi­ser, vil hus­ke ham som en enga­sjert, entu­si­as­tisk og inspi­re­ren­de lærer. Selv snak­ket han gjer­ne om entu­si­as­me som peda­go­gisk meto­de, og han prak­ti­ser­te det selv.

Con­ti­nue read­ing Jon Bing til min­ne

Hvor mange har syklet over Jerusalem bro?

Vi er fort­satt i Oslo, ikke på et eller annet kon­flikt­fylt sted i Midt-Østen. Jeru­sa­lem bro krys­ser Akers­el­ven mel­lom Lille­borg og Bjøl­sen valse­møl­le.

Det er ikke en bro jeg ten­ker mye på, og enda sjeld­ne­re syk­ler på. Men jeg ble min­net om den da jeg igjen les­te Hand­lings­plan for syk­kel 2010–2014. Det­te er et av pro­sjek­te­ne som er nevnt som del av en “grønn rute”, og det er et av de pro­sjek­te­ne som fak­tisk er gjen­nom­ført. Den ble åpnet i august 2011.

Det er en fin bro. Arki­tek­te­ne ser ut til å like den. “Våre veger” kal­ler den en per­le av en bru (skjønt de site­rer vel bare davæ­ren­de sam­ferd­sels­by­råd Jøran Kall­myr). Det er en sta­se­lig gang- og syk­kel­bro, skri­ver Akers­elv­vand­ring. Tek­nisk Uke­blad har laget en bil­led­se­rie fra bro­en. Den skal ha kos­tet 18 mil­lio­ner, noe som slett ikke er så galt for et slikt pro­sjekt.

Men er det noen som syk­ler der?

Con­ti­nue read­ing Hvor man­ge har syk­let over Jeru­sa­lem bro?

Tilbake til universitetet

WIMG_1146_DxODet har vært mor­somt å være advo­kat, og det har vært godt å gjø­re noe annet enn det jeg had­de gjort i man­ge år. Men jeg fikk sist som­mer en gans­ke kraf­tig påmin­nel­se om at når man må inn­røm­me, om enn noe mot­vil­lig, at man begyn­ner å nær­me seg 60, da er det ikke tiden for å for­la­te en fast og trygg jobb, for å bli selv­sten­dig nærings­dri­ven­de.

Etter å ha tenkt litt, ble min kon­klu­sjon at jeg vil­le ven­de til­ba­ke til uni­ver­si­te­tet. Når jeg først i rea­li­te­ten had­de bestemt meg, flyt­tet jeg men­talt gans­ke raskt til uni­ver­si­te­tet. Jeg liker å se og beve­ge meg frem­over. Hvil­ke pro­sjek­ter skal jeg nå gå i gang med? Da var det liten grunn til å drøye det len­ger enn nød­ven­dig. Hel­dig­vis ble jeg møtt med vel­vil­je både på Det juri­dis­ke fakul­tet og hos Bing Hodne­land. Der­for ven­der jeg alle­re­de nå til­ba­ke til Uni­ver­si­te­tet.

Råd­giv­nings­virk­som­het, tviste­løs­ning, kurs m.m.

Den dans­ke teg­ne­ren Robert Storm Petter­sen, kjent som Storm P, lar i en av sine teg­nin­ger en av sine gam­le gub­ber si omtrent det­te. “En aka­de­mi­ker, det er en som må lese seg til det and­re vet”. Jeg synes det er meget godt sagt, og jeg vet noen aka­de­mi­ke­re som kan pas­se til den beskri­vel­sen. Jeg øns­ker ikke å være en av dem.

Con­ti­nue read­ing Til­ba­ke til uni­ver­si­te­tet

Bør opphavsrettslig vernetid kunne forlenges ved varemerkeregistrering?

WIMG_0223_DxOBil­led­hug­ge­ren Gus­tav Vige­land døde i 1943. Da nytt­års­fyr­ver­ke­riet gikk til værs rundt mid­natt nytt­års­af­ten 2013, var det gått 70 etter utlø­pet av Gus­tav Vige­lands døds­år. Verne­ti­den var der­med løpt ut og hans verk falt i det fri.

Men Oslo kom­mu­ne, som eier de fles­te av hans skulp­tu­rer, og Vige­lands­mu­se­et liker ikke tan­ken på at de ikke len­ger skal ha kon­trol­len over og inn­tek­ter fra Gus­tav Vige­lands kunst. I et for­søk på igjen å fes­te gre­pet om kuns­ten og der­med få en slags for­len­gel­se av ver­net, har man gått i gang med å regist­re­re en rek­ke vare­mer­ker.

Det er ikke en slem og grå­dig USA-eid medie­gi­gant som for­sø­ker seg på den­ne type retts­li­ge krum­spring for å sik­re sine ret­tig­he­ter et slags evig liv. Det er Oslo kom­mu­ne! Som inn­byg­ger i Oslo synes jeg det er for­stem­men­de at kom­mu­nen opp­trer på en slik måte. Par­ti­et Venst­re har fle­re gan­ger kom­met med kri­tis­ke utta­lel­ser om opp­havs­ret­ten som de øns­ker å libe­ra­li­se­re, her­under å kor­te ned verne­ti­den (syns­punk­ter jeg i stor grad er uenig i, men det er en annen sak). Det er en etat som ledes av venstre­by­råd Hall­stein Bjercke, som for­sø­ker seg på det­te. Egent­lig bur­de ikke det­te vært et juri­disk spørs­mål. Kul­tur­eta­ten i Oslo kom­mu­ne bur­de inn­se at de nå er i ferd med å dum­me seg grun­dig ut, og skrin­leg­ge hele pro­sjek­tet. Det man nå for­sø­ker seg på er dår­lig kul­tur­po­li­tikk.

Con­ti­nue read­ing Bør opp­havs­retts­lig verne­tid kun­ne for­len­ges ved vare­merke­re­gist­re­ring?

Fra i dag er verk av disse opphavsmenn fri!

WIMG_0223_DxOOpp­havs­ret­ten varer i 70 år etter utlø­pet av opp­havs­man­nens døds­år. Der­for er 1. janu­ar den dagen i året en rek­ke verk “fal­ler i det fri”. Fra og med i dag er verk skapt av opp­havs­menn som døde i 1943 fri.

Her er noen, hvis ver­ker vi fra i dag kan frem­stil­le eksemp­lar av og gjø­re til­gjen­ge­lig for all­menn­he­ten uten å spør­re noen om lov, og uten å beta­le til opp­havs­man­nens arvin­ger.

Gus­tav Vige­land. Der­for kan jeg fra og med i dag bru­ke bil­der av f.eks. “Sinna­tag­gen”, uten å spør­re noen om lov og uten å beta­le for å bru­ke det­te ver­ket. [Noen har på Twit­ter påpekt at foto­gra­fen har ret­tig­he­ter til bil­det. Vi kan ikke fritt utnyt­te and­res bil­der. Men vi kan ta våre egne bil­der, slik jeg har gjort, og utnyt­te dis­se som man vil.] Nylig kun­ne vi lese at Vigle­land-muse­et er redd for mis­bruk, hva de nå måt­te mene med det. De mode­re­rer seg litt i Dags­avi­sen dagen etter.

Ja, de må reg­ne med at det nå vil bli fle­re Sinna­tag­gen-suve­ni­rer enn hva det har vært før. Det er en kon­se­kvens av at ver­ke­ne blir fri, og det må muse­et aksep­te­re. Fra i dag har ingen ene­rett til Vige­lands ver­ker. Der­for blir det feil når Vige­lands-muse­et i føl­ge Øst­lands­sen­din­gen mener det “øker faren for ulov­lig utnyt­tel­se til kom­mer­si­el­le for­mål”. Poen­get er at det ikke len­ger vil være ulov­lig å utnyt­te ver­ke­ne, ei hel­ler til kom­mer­si­el­le for­mål. Man kan fra i dag helt lov­lig lage pla­ka­ter og post­kort med Vige­lands verk. Hvem som helst kan gjø­re det, vi behø­ver ikke spør­re noen om lov og ingen kan kre­ve veder­lag.

Con­ti­nue read­ing Fra i dag er verk av dis­se opp­havs­menn fri!

Ny bok: Opphavsrett for begynnere

OmslagDet­te er rekla­me og hem­nings­løst selv­skryt. Men nå fore­lig­ger ende­lig min bok “Opp­havs­rett for begyn­ne­re”. Det er en bok for alle som inter­es­se­rer seg for eller kom­mer i berø­ring med opp­havs­rett, men som ikke øns­ker å for­dy­pe seg i alle juri­dis­ke detal­jer. Kjøp den her, eller der du plei­er å kjø­pe bøker.

Den som ska­per et ånds­verk, har opp­havs­rett til ver­ket står det i ånds­verk­lo­ven. Det­te kan man si er opp­havs­ret­ten i et nøtte­skall. Men hva betyr det for deg som eier, bru­ker eller for­val­ter et verk? Og hva er egent­lig et ånds­verk?

OPPHAVSRETT FOR BEGYNNERE er en enga­sjert, prak­tisk og over­sikt­lig inn­fø­ring i grunn­leg­gen­de opp­havs­rett, skre­vet for deg som møter opp­havs­rett i prak­sis.

Inn­led­nings­vis gjen­nom­gås litt av opp­havs­ret­tens his­to­rie og utvik­ling, og hvor­for vi har opp­havs­rett. Men målet med boken er å gjen­nom­gå opp­havs­ret­ten slik den er. De som bare er opp­tatt av å dis­ku­te­re hvor­for vi har opp­havs­rett, og for lengst har kon­klu­dert med at vi ikke tren­ger opp­havs­rett, de vil sik­kert bli skuf­fet.

Noen tema­er som gjen­nom­gås er:

  • Hva er ver­net av opp­havs­ret­ten?
  • Hvem har opp­havs­rett?
  • Hvor langt rek­ker opp­havs­man­nens ene­rett, og hvor­dan kan all­men­he­ten utnyt­te opp­havs­retts­lig ver­ne­de verk?
  • Over­dra­gel­se av opp­havs­rett.
  • Nær­stå­en­de ret­tig­he­ter
  • Opp­havs­ret­tens varig­het
  • Inter­na­sjo­nalt vern.

Jeg har også tatt med egne avsnitt om

  • Bruk av opp­havs­retts­lig ver­net mate­ria­le i under­vis­ning
  • Opp­havs­rett og forsk­nings­etikk

Jeg er ube­skje­den nok til å påstå at jeg er god til å for­mid­le et gans­ke vans­ke­lig stoff på en måte som gjør det for­ståe­lig, enten det skjer i bok­form eller i fore­drag.

Litt mer rekla­me:

Jeg og mine kol­le­ger i Bing Hodne­land hol­der gjer­ne kurs i opp­havs­retts­li­ge emner for de som måt­te være inter­es­sert. Det kan være alt fra et lunsj­fore­drag til kurs over en til to dager.

Kur­se­ne blir til­pas­set den enkel­te kun­de og uli­ke bran­sjer etter øns­ke og behov.

Vi kan nev­ne noen muli­ge tema­er:

  • Gene­rell inn­fø­ring i opp­havs­rett.
  • Sitat­rett og/eller bruk av bil­der. Det­te er sær­lig aktu­elt for for­lags- og medie­bran­sjen.
  • Data­pro­gram­mer. Her kom­bi­ne­res opp­havs­rett med vår eks­per­ti­se innen IT-kon­trak­ter. Det kan også inklu­de­re f.eks. lisens­av­ta­ler og bruk av fri pro­gram­vare.
  • Opp­havs­rett innen forsk­ning og under­vis­ning.
  • Ansat­tes opp­havs­rett. I all krea­tiv og kunn­skaps­ba­sert virk­som­het kan man møte spørs­må­let om de ansat­tes opp­havs­rett. Det­te blir også et sta­dig mer aktu­elt tema for til­lits­valg­te i fag­for­enin­ger som orga­ni­se­rer ansat­te i uli­ke for­mer for kunn­skaps­virk­som­het og krea­ti­ve yrker.
  • Musikk

Når det­te skri­ves er jeg snart på vei til­ba­ke til Uni­ver­si­te­tet. Hvis noen øns­ker at jeg skal hol­de kurs, må de der­for kon­tak­te meg direk­te på olav at torvund.net.

Hvis du vil ha en form for light-ver­sjon av en inn­fø­ring, kan du høre på den­ne podcas­ten med en inn­fø­ring i opp­havs­rett, alter­na­tivt her om du vil ha den på iTu­nes.

Oslopolitiet (for) raske med å frikjenne bilist

I dag mor­ges kjør­te føre­ren av en vare­bil på en syk­list.  Som så alt for ofte i sli­ke saker får vi bare ufull­sten­di­ge og man­gel­ful­le opp­lys­nin­ger i media. Men i føl­ge NRK Øst­lands­sen­din­gen kom vare­bi­len ut fra en side­gate til Trond­heims­vei­en.  Hvis bil­det gjen­gir ste­det kor­rekt, synes den­ne side­ga­ten å ha vært Con­ra­dis gate.

Con­ra­dis gate er skil­tet som gate­tun. Tra­fikk­reg­le­ne § 7 nr 4 er helt klar: Den som kom­mer ut fra gate­tun har vike­likt for annen tra­fikk. Men ope­ra­sjons­le­der Tor Grøt­tum i Oslo politi­dis­trikt bryr seg åpen­bart ikke om vike­plikt, i alle fall ikke i de til­fel­le­ne hvor det er en bilist som har vike­plikt for en syk­list. Han fri­kjen­ner raskt bilis­ten, og hev­der at det er syk­lis­ten som har opp­trådt klan­der­ver­dig. Det er alt­så syk­lis­ten som skal kland­res for å ha kol­li­i­dert med en blist som ikke over­holdt sin vike­plikt. Bilis­ter som ikke over­hol­der vike­plikt er en av de vik­tigs­te årsa­ke­ne til ulyk­ker mel­lom syk­kel og bil som med­fø­rer alvor­lig ska­de.

Det­te føy­er seg inn i et møns­ter. Poli­ti­et er svært så ras­ke med å fri­kjen­ne bilis­ter, også i til­fel­ler hvor de bry­ter vike­plikt for syk­lis­ter.

Oslo­po­li­ti­et bekref­ter nok en gang at de er bilis­te­nes venn og en av syk­lis­te­nes ver­ste fien­der.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Sykkelstrekninger i Oslo. Mellom ringene (Skøyen-Bryn) — tur og lokalvei. Del 2: Blindern — Akerselven

Innledning. Blindern — Berg

Vi fort­set­ter å utfors­ke områ­det mel­lom Kirke­vei­rin­gen og Sto­re ring­vei. Den­ne gan­gen skal vi syk­le i områ­det mel­lom Blin­dern og Akers­el­ven. Målet er å fin­ne vei­er hvor det er lite tra­fikk. Dis­se rute­ne er ikke valgt ut med tan­ke på å kom­me for­test mulig fra A til B på syk­kel. Noen av dis­se vei­ene har jeg vært i før, men slett ikke alle. Her er det man­ge fine syk­kel­vei­er, selv om det bare er noen få, kor­te strek­nin­ger som er til­rette­lagt for syk­kel.

Mel­lom Blin­dern og Akers­el­ven er Ulle­vål syke­hus en gans­ke bas­tant bar­rie­re. Enten må man syk­le langs Kirke­vei­rin­gen, eller så må man syk­le nord for syke­hu­set. På grunn av det­te blir Sage­ne en slags tra­fi­kal øy som vi her kom­mer til å hol­de oss nord for. Men vei­en over Sage­ne er beskre­vet i ruten Frog­ner — Sin­sen.

Den førs­te ruten er fra Blin­dern via even­tyr­vei­ene vest for Sogns­vei­en til Berg.

Førs­te strek­ning er Pro­blem­vei­en, som til tross for nav­net er upro­ble­ma­tisk å syk­le. Jeg plei­er å ta med geocacher langs tur­vei­ene, og her kan man fin­ne PPJ #93 yr.

Con­ti­nue read­ing Syk­kel­strek­nin­ger i Oslo. Mel­lom rin­ge­ne (Skøy­en-Bryn) — tur og lokalvei. Del 2: Blin­dern — Akers­el­ven