Tag Archives: Featured

Det blir grønt ved dette valget også

Ved tidligere valg har jeg gått gjennom og vurdert de ulike partienes sykkelpolitikk. Nå har Syklistforeningen gjort det, og ikke overraskende er MDG best og FrP dårligst. Så da slipper jeg å gjøre det. Politikk er mer enn sykkelpolitikk, og jeg legger selvsagt også vekk på annet når jeg skal bestemme meg hva jeg vil stemme på.

Jeg hører til et sted i feltet sentrum-venstre. Jeg har stemt ved alle valg siden jeg fikk stemmerett, men hvem jeg har stemt på har variert fra valg til valg. Jeg er en utro velger, og har aldri vært medlem av noe politisk parti. Når jeg regner meg som en sentrum-venstre velger, burde det være ganske åpenbart at jeg aldri har stemt FrP og at jeg heller ikke kommer til å gjøre det. Høyre anser jeg for et anstendig parti, i motsetning til FrP. Men jeg er grunnleggende altfor uenig med dem til at det kunne bli aktuelt å stemme på dem. Jeg har en gang seriøst vurdert å stemme Høyre ved et kommunevalg i Oslo. Jeg likte Erling Lae, og likte ikke Rune Gerhardsen som byrådsleder. Men hva jeg faktisk stemte ved det valget, husker jeg ikke.

Noen omtaler Sentrepartiet som en del av en slags rød-grønn allianse. Bortsett fra den grønne logoen og muligen kjeledressen fra Felleskjøpet, finner jeg verken noe grønt eller rødt i Senterpartiet. Dessuten bor jeg i by, faktisk i Oslo, og jeg kunne ikke tenke meg å stemme på et så byfiendtlig part som SP. Bygdepolitikere har alfor mye å si i dette landet.

Jeg er mot å blande religion og politikk, som har gjort at KrF aldri har vært aktuelt, selv om jeg i perioder har vært enig med dem i en del viktige saker. Nå satser Dag Inge Ulstein på å gjøre det til et ordentlig mørkemannsparti, og konkurrerer med SP, FrP og en del små tullepartier om å være Norges mest reaksjonære parti.

At Arbeiderpartiet fortsatt drømmer om den såkalt “rød-grønn” koalisjon med det reaksjonære Senterpartiet, utelukker Arbeiderpartiet. Andreas Bjelland Eriksen må være en sterk kandidat til å bli den dårligste og svakeste såkalte “klima- og miljøministeren” Norge har hatt siden vi fikk en miljøminister. Han må ha mastergrad i svada.

Jeg er gammel nok til å huske hvordan AKP(ml) i nærmest religiøs underkastelse dyrket sine profeter og halvguder Marx, Lenin, Stalin(!) og Mao. Det har alltid vært uforståelig for meg at så mange vanligvis oppegående mennesker kunne støtte dette. Det var en form for intellektuell selvkastraksjon. Videreføringen i Rødt får heller ikke min støtte, kanskje mest på grunn av historien.

Min kortliste før valgene har endt opp med å bli Venstre, SV og MDG. I løpet av de årene jeg har hatt stemmerett har jeg stemt på alle tre. Venstres virkelig store problem heter FrP. De bedyrer at de tar avstand fra FrP, men vi ser gang på gang at de støtter seg på dem, blant annet i Oslo-politikken.

Ved de senere valgene har min stemme gått til MDG, og det kommer den nok til å gjøre denne gangen også. Jeg pleier å forhåndsstemme i god tid før valgkampen virkelig drar seg til, slik at jeg kan avvise evetuelle innpåslitne personer som vil overbevise meg om å stemme på dem, med å si at jeg har forhåndsstemt.

Jeg var lenge skeptisk til MDG. Jeg ville ikke støtte et “ensaksparti”. Men natur og miljø er ikke én sak. Det er rammen om alt, som Jonas Gahr Større en gang sa, men som han og hans regjering dessverre ikke har fulgt opp i praktisk politikk. Norsk såkalt “klima- og miljøpolitikk”, i den grad noe slikt eksisterer, er en fiasko. Dessuten synes jeg MDG har god politikk på en rekke andre områder også, selv om jeg ikke er enig med dem i alt. Ved årets valg er det viktig å få MDG over sperregrensen, som tilsier at alle som mener at vi må ta klima- og miljø på alvor, bør stemme på dem. Så skulle jeg gjerne se at KrF holder seg under sperregrensen. Å håpe at SP også skal falle så lavt er vel å være for optimistisk.

Det er ikke lenge siden Erna Solberg sa at natur må vike fordi vi må ha mer vannkraft. Hvis ikke blir det vanskelig å få vekst, som innebærer en ytterligere økning av vårt overforbruk. Nå følger NHO og Ole Erik Almlid opp med å si at det tas for mye hensyn til naturen. Det tas for lite hensyn til naturen i dette landet. Vi må verne mer natur, ikke minst sjøområder og gammelskog. Jeg kan ikke skryte på meg å være en ivrig markatraver som er veldig godt kjent i Marka. Men jeg anbefaler alle som bor i Oslo og områdene rundt, å ta en tur opp i det som kalles Maridalsalpene, hvor man fortsatt kan oppleve gammelskog.

Jeg ønsker meg en valgordning som gir mer makt til velgerne og mindre makt til de politiske partiene. Jeg bor i Oslo, og de politikerne som skal representere meg skal stå opp for Oslo. Det er altfor mange politikere som velges fra Oslo som leker rikspolitikere, og ikke kjemper for Oslo. De skulle jeg gjerne kunne stryke. Det at representantene mer direkte må stå ansvarlige overfor de velgerne som har valgt dem, og ikke bare overfor det partiet som har nominert dem, gjør at jeg har fått litt større sympati for enkeltpersonskreteser enn jeg hadde tidligere. Men jeg ønsker fortsatt ikke det systemet.

Oslo Arbeiderparti hadde en nominasjonsstrid som sto mellom Kamzy Gunaratnam og Hadia Tajik. Jeg har stor sans for begge to, og det er vanskelige å forstå at Arbeiderpartiet kan ta seg råd til ikke å bruke begge disse meget talentfulle og dyktige politikerne. Men Kamzy Gunaratnam er en Oslopolitiker, noe jeg ikke har oppfattet at Hadia Tajik er. Så jeg er enig i at Kamzy ble foretrukket i den situasjonen. Men jeg kommer ikke til å stemme AP uansett.

Formidling og “grådighetskultur” i akademia

I Khrono har det gått og går en debatt om akademisk ansatte som får godt betalt for å holde foredrag. Det startet med et oppslag om at professor Morten Goodwin, som arbeider med kunstig intelligens, sto oppført på litsten til et byrå som forimidler foredragsholdere tok 1000 kroner per minutt for å holde et foredrag. Det var en ganske usaklig tabloidvikling. Det blir litt som om kan regner ut hva Usain Bolt tjente per sekund når han sprang 100 meter, eller hvor mye Erling Braut Haaland tjener per minutt når han spiller en fotballkamp.

Jeg kjenner ikke Morten Goodwin. Men jeg tar det for gitt at han har brukt mye tid på å tilegne seg den kunnskapen som for tiden er etterspurt. Jeg har fulgt utviklingen av kunstig intelligens siden 1980-tallet, om enn på en viss avstand. Jeg trodde ikke på de store vyene til KI-entusiastene den gangen, og jeg gjør det fortsatt ikke. Jeg tror at avanserte dataprogrammer vil kunne gi oss kraftigere verktøy, men det er nettopp dette: Verktøy. En del prosesser vil kunne automatiseres. Ligningsetaten og NAV ville ha vært vanvittig store etater om alle beregningene skulle ha vært gjort av mennesker. Mange portrettmalere så nok at mye av markedet forsvant da vi fikk fotografiet. Jeg tror på den naturlige, menneskelig intelligensen, selv om datamaskinene slår oss på noen områder, som repetitive oppgaver og rå regnekraft.

Continue reading Formidling og “grådighetskultur” i akademia

Det er uaktuelt å frasi meg rettighetene til lærebøker

Dette er et innlegg som har vært publisert i Khrono som svar på et innlegg fra Karl Philip Lund. Khrono har skrevet ingressen, som bare var å løfte fram en setning fra innlegget.

Jeg vil ikke bruke min fritid til å fôre Google og OpenAI uten å få noe igjen for det, skriver jussprofessor Olav Torvund.

Karl Philip Lund mener at vi som skriver lærebøker bør gi dem gratis til Google, OpenAI og andre vil tjene penger på vårt arbeid uten å betale for det. Jeg undersøkte litt, og det ser ikke ut som om Karl Philip Lund har skrevet en eneste lærebok. Jeg har skrevet ganske mange. Det er lett å kreve at andre skal gi bort resultatene av sitt arbeid gratis. Karl Philip Lund synes å tro at lærebøker skrives innenfor arbeidstiden, og slik sett er «betalt av det offentlige». Min erfaring er at lærebøker stort sett skrives på fritiden, i helger og i ferier. Jeg vil ikke bruke min fritid til å fôre Google og OpenAI uten å få noe igjen for det.

Continue reading Det er uaktuelt å frasi meg rettighetene til lærebøker

Vin og annet drikke langs etappene i de store sykkelrittene

Innledning

Jeg er interessert i sykkel og i vin, og i ganske mye annet. Inspirasjonen til å lete etter viner langs etappene i de store sykkelrittene, grand tours, kom i 2009. Jeg har ofte sett Tour de France på fransk TV mens vi har vært i Frankrike. Det bør ikke overraske noen at Tour de France er en langt større idrettsbegivenhet i Frankrike enn i f.eks. Norge, og at de har en langt mer omfattende TV-dekning enn vi har hos oss. Men for all del: TV2 har gjort en veldig god jobb for å gjøre Tour de France og sykkelsport generelt, kjent og populært i Norge. Den franske TV-legenden Gerard Holtz hadde en av sine “avant tour” reportasjer under touren 2009, hvor hans team reiste gjennom etappene før start, og presenterte lokal kultur langs etappen.

Det var før starten på den 12. etappen som gikk fra Tonnerre til Vittel. Traséen gikk gjennom området Côte des Bar, syd for Aube, hvor det også dyrkes druer som brukes til produksjon av champagne. Dette var et for meg helt ukjent champagneområde.

Continue reading Vin og annet drikke langs etappene i de store sykkelrittene

Det største problemet for folk som sykler

Dette er et debattinnlegg som ble publisert i Avisa Oslo som svar på uttalelser fra skadeforebygger Therese Hofstad-Nielsen i Fremtind forsikring: Dette mener hun er de vanligste feilene syklistene gjør: – Det tror jeg ikke mange tenker på. For ordens skyld: Bildet på toppen er tatt i Utrecht i Nederland. Man ser ikke ofte noe som sykler med barn på den måten i norske byer.

***

Det er et sikkert vårtegn at bilister, som ikke kan trafikkreglene, vil belære folk som sykler om hvordan de skal opptre i trafikken. Avisene publiserer slikt helt ukritisk. Men fra en person som titulerer seg som «skadeforebygger» i et forsikringsselskap, venter jeg faktisk litt mer, enn fra den jevne, sykkelhatende bilist.

Therese Hofstad-Nielsen, som er skadeforebygger i Fremtind, sier: «Man må gå av og trille sykkelen når man skal over veien.» Det er helt feil.

Continue reading Det største problemet for folk som sykler

I vini del Giro d’Italia 2025. 21. etappe: Roma – Roma

Det ungdommelige pågangsmotet holdt ikke helt inn. Chris Harper tok en klar seier. Simon Yates fikk sin revansje i bakken der han tapte for Chris Froome i 2018. Jeg hadde ikke ventet at det skulle bli Simon Yates som skulle ikle seg den rosa ledertrøyen før siste etappe. Jeg hadde ventet at Richard Carapaz skulle vært en større trussel mot Isaac del Toro.

I dag er det en 143 km lang, flat finaleetappe. Simon Yates leder med 3:56. Bare uhell kan hindre at han vinner årets Giro d’Italia. Mads Pedersen har så solid ledelse i konkurransen om poengtrøyen, så han får nok den. Det deles ikke ut noen klatrepoeng på dagens etappe, så Lorenzo Fortunato trenger bare å komme til mål for å sikre seg klatretrøyen. Det holdt ikke helt for Isaac del Toro, men han får i alle fall med seg ungdomstrøyen.

Continue reading I vini del Giro d’Italia 2025. 21. etappe: Roma – Roma

I vini del Giro d’Italia 2025. 20. etappe: Verrès – Sestrière (Vialattea)

Nicolas Prodhomme vant gårsdagens etappe. Isaac del Toro og Richard Carapaz kom inn til samme tid på andre og tredjeplass. Del Toro var litt foran og fikk dermed to bonussekunder mer enn Carapaz.

I dag skal i praksis det hele avgjøres. Det er en brutal 205 km lang fjelletappe med toppavslutning. Del Toro leder med 43 sekunder foran Carapaz. Men det er ingen trygg ledelse. Det blir en spennende etappe i dag.

Vi starter i Valle d’Aosta, og fortsetter i Piemonte. Det blir en del overlapp med gårsdagens etappe, men heldigvis ikke slik at vi bare skal tilbake samme vei som vi kom.

Helt opp mot grensen til Valle d’Aosta ligger den lille landsbyen Carema, hvor man produserer DOC Carema. Her skal Nebbiolo gi gode resultater. De bruker ofte lokale navn på Nebbiolo: Picutener, Pugnet og Nebbiolo Spanna. Som jeg har nevnt noen ganger, dyrkes det veldig mange druetyper i Italia, og det blir ikke enklere av at man mange steder bruker lokale navn på ellers velkjente druer.

Vi fortsetter i Erbaluce di Caluso, et stykke nord for Torino. Det er hvite viner laget av druen Erbaluce i omårdet Caluso. Området fikk DOCG-status i 2010, etter å ha hatt DOC-status i 43 år. Det produseres tre typer vin innenfor Caluso.

Erbaluce di Caluso er en tørr hvitvin. Det er en vin med smak av gul frukt, den er ganske fyldig og har god, men ikke dominerende syre. Den har noe preg av sitrus, og da tenker jeg mest i retning grapefrukt. Aperitif skriver at den tåler å lagres i 4-5 år. Jeg har noen ganger kommet til å oppbevare hvitvin lenger enn anbefalt. Vinen mister noe av sin friskhet, men kan fortsatt ha andre kvaliteter.

Det er ikke en vin jeg har drukket mye av. Jeg har notert meg at jeg har drukket den til ovnsbakt kveite, og det fungerte godt, men generelt synes jeg det er en ganske kjedelig hvitvin. I engelsspråklig omtale har jeg sett at den skal passe til marinert ørret, uten at jeg vet hva slags marinering det da er snakk om. Kanskje kan det være verdt å forsøke den til rakørret.

Det lages også en søt dessertvin, Caluso Passito. Den lages av druer som har fått lang modning på varme høstdager, og druene blir så tørket. Vinen produseres ofte som en blanding av flere årganger. En vanlig Caluso Passito skal være lagret i minst 36 måneder og en reserva i 48 måneder. I min leting etter vin langs etappene i de store sykkelrittene har jeg kommet over mange dessertviner. Jeg liker dessertvin til dessert. Men jeg spiser ikke så ofte dessert, så det er ikke noe jeg drikker ofte. Og det er uansett ikke noe man drikker mye av. Et ganske lite glass er gjerne tilstrekkelig, så det er en vin man fortrinnsvis kjøper på halvflasker. Caluso Passito har jeg ikke smakt, og jeg finner ikke slik vin i Vinmonopolets lister.

Den tredje vintypen er Caluso Spumante, altså en musserende vin. Den lages med tradisjonell metode, altså med andregangs gjæring på flaske. Det lages veldig mange ulike musserende viner i Italia. Caluso Spumante er en av de mange jeg ikke har smakt, og jeg finner den heller ikke i Vinmonopolets lister.

Caluso overlapper for en stor del med området DOC Canavese. De fleste produsenter av hvitvin foretrekker å tappe den som DOCG Erbaluce di Caluso, heller enn som DOC Canavese. Det lages en del Rosso Canavese, stort sett av Neretto, men Barbera er også ganske utbredt. Ifølge Italiensk vin er den mer interessant enn den hvite Erbaluce di Caluso. Jeg har ikke smakt den.

Torino var hovedstad i kongeriket Savoya og hovedstad da Italia ble samlet i 1861. Ved hoffet drakk man fortrinnsvis vin fra de to områdene vi nå skal inn i: Val di Susa (Valsusa) og Pinerolese.

Vi kommer inn i området Valsusa, som ligger vest for Torino. Vinmarkene ligger helt opp til 1400 meters høyde. Da DOC Valsusa ble opprettet i 1999 var det bare 10 ha vinmark igjen av det som hadde vært flere hundre hektar. Ifølge Italiensk vin finnes det en overflod av lokale druesorter som supplerer de typiske Pemonte druesortene. Avanà, som sies å være av fransk opprinnelse, der den viktigste.

Etappen avslukttes i vinområdet Pinerolese. Pinerolo er et sted som vekker gode minner hos sykkelinteresserte nordmenn. Pinerolo får meg alltid til å tenke på 17. etappe i Tour de France 2011. Det var året da Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen herjet i touren, med to etappeseiere hver. På 17. etappe, fra Gap til Pinerolo tok Edvald Boasson Hagen sin andre etappeseier. Her mimrer TV2 og Edvald Boasson Hagen om den etappeseieren.

Italiensk vin har ofte en navn av typen [drue] + [region]. Det kan f.eks. være Barbera Pinerolese, som sier at dette er en vin laget på druen Barbera i området Pinerolese. Etter reglene som gjelder i alle fall i dette området skal det være minst 85% av den druen som er angitt. Det lages slike viner på Bonarda (både tørr og søt), Dolcetto og Fresia (perlende).

Det lages videre Rosso og Rosato, altså rødvin og rosévin. Disse skal inneholde minst 50% av Barbera, Bonarda, Nebbiolo og/eller Neretto, mens det kan være inntil 50% andre druer.

Pinerolese har to spesialiteter som sies å være ettertraktet og dyre. Jeg kjenner dem bare av omtale. Det er Doux d’Henry og Ramie.

Doux d’Henry har navn etter druen med samme navn. Det sies at denne druen har navn etter den franske kongen Henry IV, som reiste gjennom dette området på 1600-tallet. Den produseres bare på et veldig lite område, og det produseres ikke mer enn ca 5.000 flasker pr år. Jeg har forsøkt å finne ut sånn omtrent hva man må betale for en flaske av denne vinen. Jeg har søkt en del på nettet og vært innom nettsidene til gode vinhandlere, men jeg har ikke funnet noen som har hatt den til salgs. Så lett blir det ikke, og ganske sikkert dyrt hvis man vil smake denne vinen.

Ramie produseres bare i de to kommunene Pomaretto og Perosa Argentina, på små terrasserte vinmarker. Hvordan den har fått navnet Ramie, er et uløst mysterium. Denne er laget av flere lokale vindruer (med minimumsandel angitt): Avana (30%), Avarengo (15%) og Neretto (20%). Inntil 35% kan være andre druer. Produksjonen er liten, bare marginalt mer enn for Doux d’Henry.

I morgen er det avslutningsetappe i Roma.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2025-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2647 produsenter og mer enn 25,012 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

I vini del Giro d'Italia 2025

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

I vini del Giro d’Italia 2025. 19. etappe: Biella – Champoluc

Jeg hadde ventet en massespurt i går. Men Nico Denz to innersvingen på alle, og fikk en overbevisende seier.

I dag er det sammenlagtkandidatene og fjellgeitene som skal få vise seg fram. Det er en 166 km lang, brutal etappe med fem kategoriserte stigninger. Isaac del Toros ledelse er på ingen måte trygg.

Vi starter i Piemonte, et av Italias ledende vinområder. Men vi er ikke innom noen av de områdene som virkelig har gjort Piemonte berømt.

Ifølge stedsomtalen hos Giro d’Italia er startbyen Biella kjent for veldig rent vann. Det kan være en grunn til å minne om at man alltid bør servere vann ved siden av vin. Noen ganger kan man få et inntrykk av at noen i Norge er redde for å virke gjerrige om de serverer vann ved siden av vinen, og derfor serverer bare vin. Jeg holder meg til prinsippet om at man drikker vin for smaken og vann for tørsten. Når det er sagt: De fleste steder i Norge har vi så godt vann i springen at det er helt meningsløst å importere vann på flaske fra Italia (eller Frankrike).

Vi hopper over Carema og Caluso, da vi skal følge noe av den samme ruten, om enn motsatt vei, i morgen. Da kommer vi tilbake til disse.

Vi fortsetter inn i Valle d’Aosta. Det er en liten region i grenseområdet mot Frankrike og Italia. I den østlige delen er Mont Blanc-tunnelen, som kan ta en gjennom Mont Blanc massivet og inn til Chamonix i Frankrike, og mot nord finner vi St Bernhard-tunnelen, som kan ta oss inn til Bourg-Saint-Pierre i Valais-dalen i Sveits. Jeg tror ikke man kan sykle gjennom noen av de tunnelen, så folk som sykler er henvist til å sykle over fjellet.

Vallais er den dalen som på tysk heter Wallis. Språkskillet går omtrent midt i dalen, i Sierre. Landsbyen Blatten, hvor det gikk et stort jordskred i går, ligger i en av sidedalene til Wallis. Men den som vil vite mer om det får gå til andre medier.

De snakker et språk som er en slags blanding av italiensk og fransk. Regioinen grenser også mot Sveits, men i Sveits er både franske og italiensk offisielle språk. Fransk er språket i denne delen av Sveits. Det er ett klassifisert vinområde, Valle d’Aosta DOC, som er delt i syv underområder. Vindruene vokser i hovedsak i sydvendte skråninger, altså på nordsiden av dalen. Den første av de klassifiserte klatringene er på sydsiden av dalen, altså opp et nordvendt område, så der er det neppe mye vin å hente. Den andre av disse klatringene er på nordsiden, og der kan vi nok finne litt vin. Den avsluttende klatringen opp til Cogne er på sydsiden, så her finner vi nok ikke vin.

Det er vanskelig å få oversikt over viner fra Valle s’Aosta. Det er mange små drueprodusenter, og selve vinproduksjonen domineres av kooperativer. Det dyrkes mange ulike druetyper, hvorav noen lokale. I det første området rytterne kommer inn i, Donnas, produseres det særlig rødvin på nebbiolo. Vinene kan i stil minne om nebbiolovinene fra de høyere delene av Piemonte og Valtellina i Lombardia. Mye rødvin lages av den lokale druen petit rouge og en del lokale slektninger.

Jeg innrømmer at jeg er svak for bamser, så da jeg fant vinen Moriondo Cuvee de Saint-Ours 2011 i Vinmonopolets liste, altså noen hellige bjørmer, falt jeg for fristelsen til å kjøp den. Vinmonopolet hadde bare to flasker i spesialutsalget på Aker brygge. Men det var ikke noen fin bamse på etiketten, så da nøyde jeg meg med en flaske. Jeg har ikke åpnet den, så jeg kan ikke si så mye om vinen. Det var ikke så lett å finne informasjon om denne vinen, men jeg fant den del i dette blogginnlegget. Det er en sjelden vin, av druer dyrket i 650 meters høyde. Mine svenskkunnskaper er ikke gode nok, så jeg er usikker på hva “oympade stockar” betyr, men jeg antar at det betyr upodede stokker. I det samme blogginnlegget står det at den er laget på “60 % cornalin och 40 % fumin – cornalin odlas ju även i Valais på andra sidan alpmassivet under namnet humagne rouge.”. Vinmonopolet oppga at den er laget av 100% cot (den er ikke lenger listet hos Vinmonopolet). Jeg har litt vanskelig for å tro på denne opplysningen hos Vinmonopolet. Côt er et annet navn på den druen som er mer kjent som Malbec, som vi finner i Bordeaux, Cahors, Loire og ikke minst har blitt populær i Argentina. Jeg finner ingen opplysninger om at denne druen dyrkes i Valle d’Aosta.

Fortsetter vi lenger oppover dalen, kommer vi til området hvor man produserer hvitvinen Blanc de Morgex et de La Salle. Vinen lages av den lokale druen prié blanc. I dette området er druen plantet på egne røtter, og altså ikke podet. Mange av vinstokkene er mer enn 100 år gamle. Et koopertiv er helt dominerende i produksjonen. Vi er nå på vei opp mot Chamonix og Mont Blanc, og dette er noen av de høyest liggende vinmarker i Europa. Ovenfor nevnte jeg at vi er i nærheten av Sveits. Krysser vi fjellmassivet, omtrent over fjellet Matterhorn og fortsetter nedover dalen og opp på østsiden, kommer vi til området Vispenterminen, som er et av de høyest liggende vinområder i Europa, hvor det dyrkes druer på opp til 1150 meters høyde. Jeg besøkte området da jeg var på sykkeltur her for noen år siden. De påstår at dette er det høyest liggende vinområdet i alle fall i Europa, muligens også i Verden. Akkurat det er ikke riktig, men det går jeg ikke nærmere inn på. Men hvem skulle ha trodd at noen av de høyest liggende vinmarker i Europa ligger i de Sveitsiske alper?

Vinmonopolet har 9 viner fra Valle d’Aosta, og i tillegg to typer brennevin. Av de 9 vinene er en hvitviner og 8 rødviner. Dette er ikke volumviner, så en del av disse vinene er bare tilgjengelige i spesialutsalgene.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2025-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2647 produsenter og mer enn 25,012 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

I vini del Giro d'Italia 2025

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

I vini del Giro d’Italia 2025. 18. etappe: Morbegno – Cesano Maderno

Den unge oksen Isaac del Toro viste at han fortsatt er å regne med, da han vant en overbevisende seier på gårsdagens etappe. Men giroen er fortsatt ganske åpen, så det blir en spennende siste uke.

I dag er det en etappe med noen, men ikke veldig krevende klatringer rundt midten, med en flat avslutning. Dette er spurternes siste mulighet før Roma, så jeg vil tro det blir et ganske intenst oppgjør mellom spurterne.

Hele etappen går i Lombardia, og som jeg skrev til 17. etappe, er ikke Lompardia en veldig interessant vinregion.

Etappen starter i den vestlige, og dermed den vinmessig mest interesseante delen av dalen Valtellina. I Valtellina, produseres det viner med tre klassifikasjoner: DOCG Valtellina Superiore, DOCG Sforzato di Valtellina (som vi var innom i går) og DOC Valtellina Rosso. Vinområdet strekker seg ca 40 km gjennom dalen, til Montagno i vest som ligger nær Comosjøen. Den mest interessante vinen produseres i den vestlige enden, altså den motsatte enden av der hvor dagens etappe passerer. Her munner dalen ut mot Comosjøen, som fungerer som et varmemagasin og en temperaturstabilisator, på samme måte som Gardasjøen, som jeg skrev om til 16 etappe. Det gjør at klimaet er litt mildere, og druene modner 5-7 dager tidligere enn druene lenger øst.

Det ca 850 ha vinmark, og av disse kan 624 ha brukes til å produsere DOCG Valtellina Superiore. Hoveddruen i Valtellina er nebbiolo, som de lokalt kaller chiavennasca. De klassifiserte vinene skal inneholde minst 90 % av denne druen. Av andre tillatte druer, brukes særlig de lokale rossolo nera, pignola og brugnola. Stilmessig minner vinene om de nordlige nebbiolovinene fra Piemonte og Valle d’Aosta. De er slankere enn barolo, med en raffinert duft, og med den umiskjennelige syre- og tanninstrukturen i nebbiolo.

Druene dyrkes gjerne i bratte skråninger, som betyr en arbeidskrevende og kostbar produksjon. Vinmonopolet har ca 41 rødviner fra Valtellina, som koster fra 200 til 880 kr.

Etter å ha passert Lecco i den sydøstlige enden av Comosjøen, kommer vi i alle fall i nærheten av områdene DOC Terre del Colleoni, Sanzo og Valcalepio.

DOC Terre del Colleoni er geografisk det største området. Det ble etablert i 2011, for å fange opp vintyper som ikke er dekket av DOC Valcalepio. Ifølge Italiensk vin er det ingen viner herfra som har gjort seg særlig bemerket. Så det blir igjen viner man velger hvis man er i området, men som det er liten grunn til å lete etter.

I DOC Valcalepio er det 150-200 ha vinmark. Rødvinen beskrives som mest interessant. Den er stort sett laget av Merlot og Cabernet Sauvignon, altså typiske Bordeaux-druer. Jeg har ikke drukket vin herfra. Men det skal være noe spesielt om jeg skal lete etter rødvin med typisk Bordeaux-blanding fra et lite område i Italia. Jeg har så langt ikke funnet noe som tilsier at denne vinen er verdt å lete etter. Det lages også hvitvin av Chardonnay, Pinot Griogio og Pinot Bianco. Heller ikke denne har jeg sett noen grunn til å lete etter.

DOCG Moscato di Sanzo er et av Italias minste DOCG-områder. Det produseres Moscato-viner mange steder i Italia, og også mange steder utenfor Italia. Mange vil gjerne ha en Moscato-vin til jordbær. Jeg foretrekker Brachetto d’Aqui som vin til jordbær. Det produseres mye søt vin av Muscat, som er det franske navnet på druen, i det området hvor vi har en leilighet i Frankrike. Hvis jeg vil ha Muscat-vin, kjøper jeg helst vin derfra.

Vinmonopolet har ingen viner fra disse områdene.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2025-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2647 produsenter og mer enn 25,012 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

I vini del Giro d'Italia 2025

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

I vini del Giro d’Italia 2025. 17. etappe: San Michele all’Adige (Fondazione Edmund Mach) – Bormio

Så ble det kameratmålgang med de to lagkameratene Christian Scaroni og Lorenzo Fortunato, med Scaroni de nødvendige centimetrene foran. Isaac del Toro holdt unna i sammendraget, men forspranget krymper. Nå har han en ledelse på 26 sekunder til Simon Yates og det er 31 sekunder ned til Richard Carapaz. Det blir interessant å se hvordan den 21 år gamle del Toro vil klare seg den tredje uken i Giro d’Italia. Primoz Roglic kræsjet ut, og brøt.

I dag er det en 155 km lang fjelletappe. Men den er ikke like hard som den i går. Det vil vel være noen av de samme som hevder seg i dag også.

Etappen starter i den nordlige delen av Trento, nær provinsgrensen mot Alto Adige. Vi starter i området DOC Lago di Caldaro, som krysser provinsgrensen mellom Trento og Alto Adige. Her lages vin av druen Schiava, en rød/blå/svart drue fra området. Schiava gir lyse, bærdominerte, lett krydrede viner med lite tannin. Den dyrkes også i Tyskland, og da under navnet Trollinger.

Etappen fortsetter mot nordvest og fjellene. Jeg er ikke sikker på om vi kommer innom det lille området Teroldego Rotaliano underveis. Men jeg tar det med uansett. Vinene herfra kan være alt fra lyse, lette og likegyldige, til kraftige, konsentrerte og mørke. Foradori ser ut til å være den ledende produsenten. Teroldego var lenge en av de mange italienske druene som var helt ukjent for meg. Oz Clarke beskriver den på denne måten (jeg siterer fra den norske utgaven, som ikke lenger er tilgjengelig. Den engelske utgaven er tilgjengelig):

“… det finnes ikke tvil om at Teroldego er en ekstremt interessant drue. I Trentino, som for tiden er det distriktet den gjør seg best i, har den ofte for stor avkastning … Men dersom avkastningen begrenses, tanninene får lov å modnes tilstrekkelig og man plusser på litt barrique-lagring, vinner vinen enormt i kompleksitet og dybde. Laget på denne måten beholder den all sin italienske, bitre kirsebærfruktighet og får røyk, plomme og morbærpreg i tillegg. Syrligheten er i balanse, selv om den er høy (dette er Italia tross alt), og tanninen gir vinen en fin, fast ryggrad.”

Herfra bærer det inn i vinløse fjellområder. Etappen går over i Lombardia. Selv om Lombardia kan by på Italias beste musserende vin, Franciacorta, som vi var innom til etappe 8, 17. maietappen, er det ikke en veldig interessant region sett i et vinperspektiv.

Når rytterne nærmer seg målbyen Bormio, passerer de den østlige enden av dalen Valtellina. Dalen er drøyt 40 km lang, og de fleste interessante viner kommer fra den vestlige enden. Morgendagens etappe starter i den vestlige enden av Valtellina, så vi kommer tilbake til den vinen i morgen. Men vi tar med en vin herfra.

DOCG Sforzato di Valtellina er en passitovin som lages av tørkede druer, omtrent som en amarone. Til Sforzato bruker produsentene gjerne druer dyrket i den østlige delen som bl.a. har et tykkere skall. Druene skal tørke i minst 110 dager før man kan lage en Sforzatovin. Det gir en kraftig vin med rundt 14,5 % alkohol. Vinmonopolet har i øyeblikket en Sforzato-vin, Barbacan Sforzato di Valtellina til 760 kroner.

I Vinmonopolets utmerkede podkast er drikke til julemat en gjenganger når det nærmer seg jul. I deres podkast no 12 anbefaler en av deltakerne i panelet en Sforzato til pinnekjøtt. Den kombinasjonen har jeg ikke smakt. Som jeg skrev til 14 etappe, har jeg kommet til at oransjevin passer godt til pinnekjøtt, også det etter tips i en episode av Vinmonopolets podkast. En i panelet har eplemost som sitt førstevalg til julemat. Mitt førstevalg er egentlig øl. Jeg har ikke tilgang til en kokk som kan lage flere varianter av julemat, og til et stort utvalg av vin som jeg kan prøve til de ulike rettene. Som amatør må jeg lage maten og kjøpe vinen selv, noe som begrenser mulighetene til slik eksperimentering. Til tradisjonsmat som vi spiser en gang i året, kan også valget av drikke bli en tradisjon. Champagne passer overraskende godt til mat som vi ofte drikker øl til. Lars Barmen liker å servere champagne til wienerpølser. Man må bare droppe ketchup på pølsene, for vin og ketchup går ikke godt sammen.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2025-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2647 produsenter og mer enn 25,012 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

I vini del Giro d'Italia 2025

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.