Tag Archives: Featured

Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2025. 5. etappe: Ceglie Messapica – Matera

Leave a comment

Det ble spurternes dag i går. Jeg må erkjenne at Casper van Uden var et ukjent navn for meg. Men Mads Pedersen og Danmark er fortsatt i rosa. I dag er det en 145 km lang, kupert etappe. Det er motbakke i avslutningen, så det blir neppe en etappe for de mest utpregede spurterne.

Dagens etappe starter i Puglia. Vi kommer inn i det området som heter Manduria. Her finner vi klassifiserte vinområder som IGT Tarantino, DOC Primitivo Manduria og DOCG Primitivo di Manduria Dolce. Vi kan starte med DOC Primitivo Manduria, som kan regnes som den typiske vinen for området. Her produseres det mye god primitivovin, og de beste tåler å lagres lenge.

De som er klassifisert som IGT Tarantino er viner som inneholder druer som ikke er tillatt i DOC-klassifiseringen, eller som ikke har tilstrekkelig alkoholstyrke.

DOCG Primitivo di Manduria Dolce er en lokal spesialitet som lages av overmodne druer, og som gir kraftige, fyldige og fruktige viner. Det produseres lite av denne vinen.

Litt syd for dagens etappe er området Salento. I Salento dyrkes mye av druen Negromaro. Det er en rød/svart drue, men den brukes også til å produsere hvitvin — blanc de noirs, om vi skal bruke den franske betegnelsen.

Etappen avsluttes i provinsen Matera i regionen Basiilcata. Det produseres seks typer vin i Matera, men de er ikke veldig interessante. Det er tre røde:

Matera Rosso lages av Sangiovese, Aglianico og Primitivo, men det kan også være noen andre druer i blandingen. Matera Primitivo skal ha minst 90% Primitivo. Matera Moro skal ha 60% Cabernet Sauvignon, 10% Merlot og 20% Sangiovese, samt andre lokale druer.

Det er to hvite viner:

Den hvite Matera Greco skal ha minst 85% Greco Bianco, og kan også ha andre, lokale druer. Matera Bianco lages av Malvasia Bianca di Basilicata, Greco Bianco og en del andre hvite druer.

Den sjette vinen er den musserende Matera Spumante, som lages av de samme druene som Matera Bianco.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2025-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2647 produsenter og mer enn 25,012 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

I vini del Giro d'Italia 2025

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2025. 4. etappe: Alberobello (Pietramadre) – Lecce

Leave a comment

Da ble det nok en seier til danske Mads Pedersen, og han kan ta med seg den rosa ledertrøyen når Giroen nå kommer hjem til Italia. Martin Tjøtta kom inn på 16. plass, med samme tid som Mads Pedersen. Embret Svestad-Bårdseng fikk også samme tid, på 43. plass. Det samme fikk Primoz Roglic på 49. plass. De 60 første fikk alle samme tid, og jeg har ikke bladd meg lenger nedover på resultatlisten. Bonussekundene avgjorde sammenlagtlisten i Mads Pedersens favør, og da handler det første og fremst om å komme i mål med hovedfeltet, og at Primoz Roglic ikke tar bonussekunder, for at Mads Pedersen skal behode den rosa trøyen. Vi heier på Danmark når det ikke er noen nordmenn som hevder seg i toppen.

Dagens etappe er en 187 km, flat etappe. Det kan se ut som om etappen går slakt oppover de siste tre kilometrene. Men det er så lite at det neppe får noen betydning. Dette bør bli en etappe for spurterne.

Jeg har ikke hatt oversikt over hvilke norske ryttere som er med, og har måttet bla meg nedover listene til jeg har funnet norske flagg. Men ifølge TV2 er det Sven Erik Bystrøm (Groupama FDJ), Tord Gudmestad (Decathlon-AG2R), Martin Tjøtta og Embret Svestad-Bårdseng (Arkéa – B&B Hotels). Det var enklere å holde oversikten da det bare var Thor og Edvald som konkurrerte på dette nivået.

Vi er i Puglia, som er hælen på den italienske støvelen. Etappenn starter i Alberobello, som er kjent for sine særegne steinhus, Trulli-hus. De gir meg assosiasjoner til en blanding av Elsa Beskow og Tolkien.

Puglia er et av de områdene hvor det produseres mest vin. Hivs Puglia hadde vært et eget land, ville det ha vært ganske høye oppe på listen over de land som produseres mest vin. Det har vært produsert vin her lenge. I Italiensk vin står det at de førfønikiske handelsmenn som kom til området 2000 år før vårt tidsregning, møtte en lokal vinkultur i området. Min søster har et fint hus i Monopoli i Puglia. Giroen skal ikke innom der i år. Man kan leie huset, så jeg sniker inn litt reklame. Dette bildet er fra takterrassen:

Området var lenge en produsent av store kvanta uinteressant vin. Men her, som så mange andre steder, har man i de senere tiårene satset på kvalitet og ikke i like stor grad på kvantitet. Det har gitt resultater. Nå produseres det fortsatt mye uinteressant vin, men det kommer nå stadig mer god og interessant vin fra området. Det totale volumet er mindre, men kvaliteten er bedre. Her er noen viner jeg kjøpte hos en lokal vinhandler, en gang jeg, sammen med min mor, besøkte min søster og svoger i Monopoli. Det ble en vinsmaking den gangen.

Dagens etappe kommer inn i den sydlige delen av Puglia. Vi er i det som i Italiensk vin kalles “Primitivoland”. Primitivo er en drue som opprinnelig kommer fra Kroatia, hvor den kalles tribidrag, noen steder også crljenak kastelanski. Det er den samme druen man i USA kaller zinfandel, og som på en måte er USAs stolthet når det gjelder rødvinsdruer. Jeg har moret meg med tanken om at USAs stolthet er den man i Italia sier er primitiv. Men det viste seg heller ikke å stemme. Druen kalles ikke primitivo fordi den er enkel og primitiv, men fordi den modner tidlig. Jeg har merket meg at noen produsenter i Puglia har begynt å markedsføre noen Primitivo-viner som Zinfandel.

Skjønt det mest primitive i USA er nå et oransjemonster som bruker flerfoldige millioner dollar av skattebetalernes penger på å pendle mellom Det hvite hus i Washington DC og golfbaner i Florida. Det er en utvikling jeg ikke liker. I dagens virkelighet bør ikke referanser til Trumpistan være noe som fremmer salget. Kanskje kan Trump også her provosere fram en motstand som gir ny stolthet over druen primitivo.

Primitivo gir dype mørke viner, med blålilla toner. Den har duft av blåbær og modne plommer, gjerne med et innslag av krydder. Den gir gjerne ganske alkoholsterke viner. De er ofte fyldige, runde og fruktige, med moderat syre og moderate tanniner. Alkoholen gir dem en viss søtlighet, noe som sikkert bidrar til å gjøre vinen populær i Norge. Det finnes en egen DOCG Primitivo di Manduria Dolce Naturale, altså en søt vin laget av primitivo. Den har jeg ikke smakt.

Italiensk vin

Min hovedkilde til  kunnskap om italiensk vin er  Thomas Ilkjær, Paolo  Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen: Italiensk vin. Boken kom i tredje utgave i 2018. Siden det hele tiden skjer mye spennende på vinfronten, er denne utgaven selvfølgelig utvidet sammenlignet med tidligere utgaver. I den forrige utgaven hadde forfatterne valgt en systematikk basert på sykkel, ved å dele den inn etter ledergruppen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Jeg syntes i utgangspunktet det var en morsom idé. Men etter å ha brukt den boken en del, syntes jeg ikke at det fungerte. Når man skulle flytte seg fra en region til en annen, måtte man sjekke i innholdsfortegnelsen i hvilken del av feltet forfatterne hadde plassert naboregionen. I tredje utgave har forfatterne valgt en geogfrafisk systematikk, som fungerer bedre. Støtt din lokale bokhandler, og kjøp den der du pleier å kjøpe bøker.

Gambero Rosso Italian Wines

Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave, som er 2025-utgaven.

Boken er delt inn etter distrikter. Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2647 produsenter og mer enn 25,012 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en oppslagsbok hvor man skal bla mye fram og tilbake. De kunne sikkert laget en bedre elektronisk utgave, men jeg var ganske misfornøyd med den jeg kjøpte.

Kjøp den fra Amazon UK.

I vini del Giro d'Italia 2025

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Albania, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2025. 3. etappe: Valona (Vlorë) – Valona (Vlorë) (Albania)

Leave a comment

Joshua Tarling var et helt ukjent navn for meg. Derimot var det ingen overraskelae at Primož Roglic overtok den rosa ledertrøyen.

Tredje etappe, og den siste i Albania, er en 160 km lang, kupert etappe.

Dette er den siste etappen i Albania.

Vi har nå forflyttet oss til den sydlige delen av Albania. Vinmarkene ser ut til å være litt lenger inne i landet og litt lenger syd enn dagens etappe.

I det syøstlige hjørnet av Albania er det vinmarker opp til ca 800 meter. Det er fjell som beskytter dem mot sterke vinder fra vest. Slik jeg forstår det, produseres det mest hvitvin, laget av druen Debina. Den skal gi viner med markert syre.

Litt lenger vest, nær byen Berat som er på UNESCOs verdensarvliste, dyrkes særlig druen Pulës, som brukes til å produsere en floral hvitvin, og til produksjon av brennevinet raki. Man kan kalle raki den lokale grappa-varianten. Hvis man har de “rette” assosiasjonene, bør det ikke være så vanskelig å huske navnet på den druen.

Mot sydvest dyrkes særlig den røde druen Vlosh. Den har ganske lys farge, men kan gi ganske kraftige viner.

Etter denne etappen er det en hviledag, mens sirkuset flytter seg over til Italia. Jeg regner med at syklistene reiser med fly. Men alle bilene og bussene må på en eller annen båt. Jeg har ikke sjekket om det er noen regulære båtruter mellom Albania og Italia. Som nevnt til første etappe er det tre hviledager i årets giro, mens det vanligvis bare er to. Vi er tilbake på tirsdag, og da skal vi være i Italia.

I vini del Giro d'Italia 2025

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Albania, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2025. 2. etappe: Tirana (Tiranë) – Tirana (Tiranë) TUDOR ITT (Albania)

Leave a comment

Da er vi i gang. Vi er nordiske venner, og vi likte at Mads Pedersen vant gårsdagens etappe, og dermed kan sykle i rosa på dagens etappe. Det var ganske jevnt. Det skilte 10 sekunder fra 1. til 36. plass. Jeg fant Sven Erik Bystrøm på 63. plass, og Embret Svestad-Bårdseng på 84. plass. Jeg har ikke sett videre nedover listen. Det var trist at Mikel Landa kræasjet ut og måtte bryte.

Andre etappe er en 13,7 km lang, individuell tempoetappe. Etappen har en “hump” omtrent på midten. Det er en stigning i kategori 4, som stiger ca 75 meter i løpet av en drøy kilometer. Det kan være nok til at det blir noen, men neppe veldig store tidsforskjeller. Skjønt mange ryttere satser ikke maksimalt på en slik tempoetappe. De som har sammenlagtambisjoner vil forsøke å vinne tid og i alle fall ikke tape tid, og noen tempospesialister vil sykle for etappeseier. Hjelperytterne har ingen å hjelpe på slike etapper hvor alle er overlatt til seg selv, så for dem handler det om å gjennomføre med en viss stil. Det blir stort sett en gjennomkjøring.

Ut fra kartet går dagens etappe inn i byområdene i Albanias hovedstad, Tirana.

I går gikk etappen en runde syd for Tirana, men jeg valgte likevel å gå nordover for å finne vin. I dag er vi egentlig litt lenger nord enn vi var i går. Men jeg velger likevel å gå litt sydover, til det som beskrives som den midtre delen av Albania. Inne i byområder og de veldig bynære områder pleier det uansett ikke å være noen vinproduksjon av betydning — uten at jeg vet noe om hvordan det er i dette området.

Det sentrale Albania har et landskap med “rullende høyder”, opp til ca 450 meter. Jordsmonnet er variert. Det dyrkes mest av druen Shesh, som også finnes i en hvit og en rød utgave.

Shesh er den druen som er mest vanlig i Albania. Den røde Shesh, som også ser ut til å kalles Zi, gir en mørk, rubinfarget vin med kraftige tanniner. Den smaker av mørke bær, ifølge beskrivelsen. Den skal egne seg for lagring.

Den hvite Shesh gir en gylden vin med karakter av sitrus og hvite blomter, igjen ifølge beskrivelsen.

Som med så mange druer, blir resultatene best når dyrkingsutbyttet er lavt. Jeg har ikke sett noen offisielle klassifiseringer for albansk vin, og jeg har heller ikke sett tall for dyrkingsutbytte.

I vini del Giro d'Italia 2025

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Albania, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2025. 1. etappe: Durazzo (Durrës) – Tirana (Tiranë) (Albania)

Leave a comment

Årets Giro d’Italia starter i Albania. Vi kan merke oss at årets Giro d’Italia starter på en fredag, og ikke på lørdag som er det vanlige. I år er det en hviledag allerede etter tredje etappe, mens sirkuset flytter seg til Italia. Dermed blir det tre, i motsetning til vanligvis to hviledager i løpet av giroen.

Åpningsetappen er en 160 km lang kupert etappe.

Før jeg kommer til vinen, tar jeg med den oversikten til venstre, som viser et sammendrag av etappeprofilene i årets Giro. Jeg synes den figuren presenterer profilene på en god måte. Jeg håper andre lar seg inspirere til å presentere etappeprofilene i andre grand tours på tilsvarende måte.

Så til vinen. Før starten på årets giro ble annonsert, visste jeg ingen ting om albansk vin. Vinmonopolet har ingen albanske viner i sine lister. Jeg har forsøkt å lese meg litt opp på dette. Jeg finner lite i det som er de internasjonale standardverkene om vin, Hugh Johnson og Jancis Robinson “World Atlas of Wine” og Jancis Robinson “Oxford Companion to Wine”. I den første står det litt om albansk vin i samleavsnittet om vin fra Vest-Balkan. Vi finner litt, men ikke mye mer i den andre.

Jeg antar at man må til Albania for å smake vinen. Jeg har aldri vært i Albania, og har ingen umiddelbare planer om å reise dit. Jeg har ikke smakt noen albanske viner. Mine kunnskaper er i alle fall så langt kun av teoretisk karakter.

Albania er, sammen med Hellas det landet i Europa som har lengst tradisjon med vinproduksjon. Det har vært produsert vin i Albania i 3000 år. I alle fall hevder de det selv. Jancis Robinson virker litt tvilende når hun skriver at “Albania claims to be …”. Dermed er jeg henvist til informasjon jeg finner på nettet. Problemet med den informasjonen er at det kan være vanskelig å vite om det man finner er markedsføringsinformasjon eller om det er mer uavhengige vurderinger.

I den grad man skal tro AKP (ml), noe man etter min vurdering ikke skal, var Albania “sosialismens fyrtårn i Europa”. Mange fra rørsla reiste på pilegrimsreiser dit. Under kommuniststyret forfalt virnproduksjonen, og det ble satset mer på kvantitet enn kvalitet. Mitt inntrykk er at både kvantiteten og kvaliteten sank, og at kvaliteten sank mer enn kvantiteten.

Kartet, som er hentet fra Wikipedia, viser topografien og vinområdene i Albania.

The Taste Atlas har laget en liste over Top 6 Albanian Beverages. På den listen er det mest brennevin, og ikke noe vin.

Albania er et av landene i Europa som det fortsatt er billig å reise til, også med en sterkt svekket norsk krone. Mitt inntrykk er at mange av den grunn reiser til Albania. Albania satser for tiden mye på turisme. For mange synes det å være en slags “naturlov” at nordmenn skal kunne reise på billigferie til andre land. Det blir stadig færre slike steder vi kan reise til. Hvis det er billig, betyr det gjerne at de som arbeider der får svært dårlig betalt, enten det er bønder som får lite betalt for sine produkter, eller de som yter tjenester mot veldig dårlig betaling. Slik sett bør det for noen være et tankekors at det som var “sosialismens fyrtårn i Europa” fortsatt er et billigland.

Når folk skal mimre over ferieminner, kan vi kanskje se et oppsving i interessen for albansk vin. Vi skal ikke så mange år tilbake i tid, for å komme til perioden da det var populært å reise til Bulgaria, og det ble også solgt ganske mye bulgarsk vin i Norge. Men den forsvant igjen. Ferievinen pleier ikke smake like godt når ferien er slutt og man har kommet hjem igjen.

Albania kan deles inn i tre hovedområder når det gjelder vinproduksjon, selv om det ikke er noen offisielle klassifiseringsområder, fantasifullt nok karakterisert som nordlige, sentrale og sydlige regioner. De nordlige områdene ligger for det meste nord for hovedstaden Tirana. Dagens etappe går litt syd for Tirana, men vi starter likevel i nord. Det er et fjellområde, som går opp til 1000 meter. Om det er vinmarker som ligger så høyt, er jeg ikke sikker på. Høytliggende vinmarker betyr lavere nattetemperatur, som gir gode druer. Området har ganske tørt klima, som gjør at det i liten grad er sykdomsutsatt.

Noe av det som i alle fall i et teoretisk perspektiv får Albania til å virke interessant, er at de har lokale druetyper. Det dyrkes også internasjonale, i praksis franske druer som f.eks. Merlot, Chardonnay og i noen grad Gewürztraminer. Men de dyrkes over hele verden, og det er ikke noen grunn til å lete etter slike viner fra Albania.

I nord kan man finne ikke-podede vinstokker som den hvite Cerruja og den røde Dibrak. Vinlusen phylloxera tok knekken på de fleste vinstokker i Europa. I dag er det vanlig med amerikanske vinstokker, som europeiske druer er podet på. Om jeg har forstått det rett, påvirker de ulike vinstokkene hvordan druene blir. Merlot podet på en type vinstokk kan bli anderledes enn Merlot podet på en annen type vinstokk, om jeg har forstått det rett. Men det er noe det skrives lite om, så betydningen synes ikke å være veldig stor.

I den nordvestlige delen av Albania dyrkes ganske mye av druen Kal. lmet. Den finnes både som hvit og rød drue. Det dyrkes mest av den røde. Den skal gi en vin med markert syre, og ganske moderate tanniner. Den skal være egnet for fatlagring. Druen dyrkes også i Ungarn, hvor den kalles Kadarka. Videre dyrkes den i Bulgaria, hvor den kalles Gamza. Så helt lokal for Albania er den tydeligvis ikke. Den hvite varianten har jeg ikke funnet nærmere informasjon om.

Som nevnt, jeg har ikke smakt noe av denne vinen, så jeg har ingen egne meninger, verken om druene eller vinen.

I vini del Giro d'Italia 2025

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Geocaching

Geocaching: Nettsider om geocaching

Leave a comment
Neste

Jeg begynte på dette med tanke på at det skulle bli en bok som kunne komme ut 2. mai 2025, som er den dagen geocaching kan feire sitt 25-årsjubileum. Geoaching hadde fortjent en slik bok. Dessverre klarte jeg ikke å finne noe forlag som var interessert i prosjektet, og det ble lagt til side. Jeg har hentet fram det jeg hadde skrevet og sett på det en gang til. Jeg har nå valgt å publisere det på denne måten. Hvis det hadde vært et bokprosjekt, ville jeg nok ha utvidet og bearbeidet dette mer. Men det får være som det er. Med dette formatet kan jeg også velge å lenke til en del av det som finnes på nett, fremfor å gjenta det på papir.

Når det er publisert på denne måten, vil det være enklere å oppdatere dette. Det er sikkert noe som burde vært mer her, men som jeg har oversett. Jeg har forsøkt å være etterrettelig, men det kan nok ha sneket seg inn noen feil likevel. Jeg er ganske sikker på at det finnes mange apper som jeg ikke kjenner til, nettbutikker som selger slikt som er “kjekt å ha” for geocachere.

Geocachingens maskott er frosken Signal, med den karakteristiske gule antennen på hodet. Jeg har valgt et bilde av ham som bilde på toppen av denne serien.

Jeg vil gjerne ha tips og korreksjoner.

God geocaching.

Neste

Innholdsoversikt:

Innholdsoversikt

  1. Innlendning
  2. Hva trenger vi for å komme i gang?
  3. Hvem plasserer ut geocacher
  4. Geocaching er en nettverksaktivitet: Flere geocachere betyr flere cacher og flere geocachere
  5. Ulike typer geocacher
  6. Event
  7. Cachens størrelse og utforming
  8. Beskrivelse av cacher
  9. Logging av funn
  10. TB og coiner
  11. Statistikk, utfordringer, mål og konkurranser
  12. Prioritering av cacher man vil lete etter
  13. Gamle cacher -Jasmer challenge
  14. Legge ut cacher
  15. Reviewerne. Hvem er de og hva gjør de?
  16. Nyttige tjenester og programmer
  17. Kjekt å ha
  18. Noen nyttige (nett)adresser

 

 

Politikk, USA

Tanker om Trump og Trumpistan

Leave a comment

Jeg har ikke blitt en av Norges mange hundretusen USA-eksperter. Men jeg har likevel gjort meg noen refleksjoner som jeg velger å dele. For å starte et sted: Jeg har lenge tenkt at det kunne vært fint med en lengre reise, en slags road trip i USA når jeg fra sommeren blir pensjonist. Men jeg bestemte meg allerede da det ble klart at Trump ble republikanernes presidentkandidat at jeg ikke ville reise til USA om Trump igjen skulle bli valgt. Jeg var i USA sist sommer. Ingen av mine USAnske kolleger og venner var særlig overrasket over at jeg ikke ville besøkte Trumpistan. Jeg er tydeligvis ikke alene om å skrinlegge tanker om å reise til USA. “Vi som elsket Amerika” heter en av Jens Bjørneboes essaysamlinger. Nå satser USA på Allistair MacLeans “Frykten er mitt våpen”.

USAnske universiteter har lenge tiltrukket seg de beste hodene som studenter og forskere. Nå kaster ytringsfrihetshyklerne ut og burer inne studenter som ikke har gjort annet enn å gjøre bruk av den ytringsfriheten de en gang hadde, til å ytre meninger som trumpistene ikke liker. Nå sier mange av de som er der at de vurderer å forlate USA, og mange lever i frykt. I dag er folk redde for å bli avvist eller i verste fall internert om de reiser til USA. Da velger mange å holde seg hjemme. Folk vegrer seg mot å reise på konferanser i USA, og hvem vil reise dit for å studere eller forske under de nå rådende forholdene? Og hvem fristes til å reise på en forskningskonferanse i USA? Dette kommer til å skade USA generelt og USAnske universiteter spesielt. Det er skadevirkninger som kommer til å vare lenge etter at Trump forhåpentligvis er trygt plassert seks fot under bakken. Det kan være bra for Europa, Australia, Kanada og en del asiatiske land, som i stor grad vil være kvitt konkurransen fra USA.

Continue reading Tanker om Trump og Trumpistan →
Ytringsfrihet

Tre kvinner frifunnet for å ha fotfulgt Frp-leder Sylvi Listhaug

Leave a comment

Da har det falt dom i saken mot de tre kvinnene som fulgte etter FrP-leder Sylvi Listhaug. De ble frifunnet, et resultat som er som ventet og som det burde være. Jeg ble overrasket da jeg så hvilken bestemmelse de var tilltalt etter, strl § 115 om Angrep på de høyeste statsorganenes virksomhet. Denne bestemmelse lyder:

“Med fengsel inntil 10 år straffes den som ved bruk av makt, trusler eller på annen rettsstridig måte volder fare for at Kongen, Regenten, regjeringen, Stortinget, Høyesterett eller Riksretten, eller et medlem av disse institusjonene, hindres eller påvirkes i sin virksomhet.”

Denne bestemmelsen må vurderes mot to av Grunnlovens bestemmelser:

Continue reading Tre kvinner frifunnet for å ha fotfulgt Frp-leder Sylvi Listhaug →
Annen jus

Offentliggjøring av underrettsdommer

Leave a comment

Dette er en artikkel fra “Lov og Rett” nr. 2 2025, s. 77-78.

Alle avgjørelser fra Høyesterett tilbake til år 2000 er tilgjengelige på Høyesteretts nettsider. Høyesterett har ikke et eget søkesystem, men dommene er tilgjengelige. Man kan finne fram til dem med Google og tilsvarende søkesystemer. Lovdata gjør tilgjengelig alle dommer og begrunnede kjennelser fra lagmannsrettene, så sant de får dem. Men de får visst ikke alt. Av tingrettsdommer gjør de bare tilgjengelig et begrenset utvalg. Det er dommerne som velger ut dommer de mener er av spesiell interesse eller som dekker et lite behandlet rettsområde.

Man kan ikke stille opp generelle kriterier for hvilke dommer som er av spesiell interesse. Det kommer an på hva man arbeider med og er interessert i. Hvis man skal kunne undersøke praksis, må alt være tilgjengelig. Så kan brukeren søke og gjøre utvalg basert på egne kriterier, i visshet om at alt finnes i systemet.

Så lenge dommer ble publisert på papir, var det praktiske grunner til å begrense omfanget av publiserte underrettsdommer. I dag betyr omfanget lite. Men Lovdata oppgir ressurshensyn som grunn til at de bare offentliggjør et utvalg av tingrettsavgjørelser.

Vi kan anvende praksis fra lavere domstoler på to måter. De kan være rettskilder. Jeg går ikke inn i diskusjonen om hva slags vekt underrettspraksis eventuelt har som rettskilde.

Dommer fra Høyesterett er langt viktigere som rettskilde enn avgjørelser fra lavere domstoler. Men praksis fra lavere domstoler blir noen ganger tillagt en viss vekt. Dommer som er publisert får antageligvis større vekt enn andre, bare i kraft av at de er publiserte og tilgjengelige. Dette utvalget kan være tilfeldig, ikke representativt og noen ganger skjevt. Det har blitt hevdet at noen bransjeforeninger sørget for at dommer som gikk i deres favør ble sendt til Rettens Gang.

Mange av de klagenemnder som er opprettet har lenge gjort sine avgjørelser/uttalelser tilgjengelig på nett. Bedre tilgjengelighet kan gjøre at nemdenes praksis får større vekt enn praksis fra lavere domstoler, noe de kanskje ikke bør ha.

Det annet er å anvende underrettspraksis som empirisk materiale, som viser hvordan retten faktisk anvendes i samfunnet. Rettsvitenskapen kan foreta kritiske studier av slik praksis. Den «klassiske» studien av denne type er Anders Bratholms doktoravhandling «Pågripelse og varetektsfengsling» fra 1957, hvor han påviste at reglene ble praktisert forskjellig ved de ulike lagmannsrettene.

De fleste saker løftes i liten grad opp til overordnede domstoler. Det vil være interessant å undersøke hvordan retten praktiseres. Om man vil anse det for rettsdogmatiske eller mer rettssosiologiske studier, blir bare et akademisk spørsmål.

SODI-prosjektet (Samfunnssikkerhet og digitale identiteter) ved Universitetet i Oslo, ledet av professor Marte Eidsand Kjørven, har gjort et verdfullt arbeid med å samle inn dommer om misbruk av eID, som BankID. Dette arbeidet var noe av grunnen til at hun fikk Rettssikkerhetsprisen for 2024.

Det er et krevende arbeid å samle inn praksis fra de lavere domstoler. Man må kjenne til dommen og kunne identifisere den på en ganske god måte når man henvender seg til en domstol for å få tilsendt dommen. Jeg samler for tiden på avgjørelser som involverer folk som sykler, i håp om en gang å kunne gjøre noe ordentlig med det. Det fungerer omtrent slik: Folk som er opptatt av sykling, legger ut lenker i sosiale medier til omtale av sakene i lokale medier. Med utgangspunkt i dette kontakter jeg domstolene og ber om å få tilsendt dommene. Her kan det bli tilfeldigheter og skjevheter i mange ledd. Det er langt fra alle dommer som får medieomtale, og ikke all medieomtale av slike dommer blir omtalt i sosiale medier, og jeg får neppe med meg alle slike omtaler. [<edit>Det er nå tatt et inititativ for å samle inn og publisere dommer om sykkel https://www.sykkeldommer.com/.</edit>]

Alle dommer fra tingretter og lagmannsretter bør være tilgjengelig for forskere og andre. De bør være fritt tilgjengelige uten noen form for begrensninger når det gjelder bruk, slik Høyesterett gjør sine avgjørelser tilgjengelig. De som måtte ønske å hente avgjørelser over til egne systemer, eventuelt for å bruke dem til å trene kunstig intelligens, bør kunne gjøre det. Det siste tillater ikke Lovdata i dag.

Hvor langt tilbake i tid man bør gå, kan diskuteres. I alle fall om man er interessert i å kartlegge hvordan retten praktiseres i dag, er det neppe nødvendig å gå veldig mange tiår tilbake.

Hvordan dette i praksis bør gjennomføres, har jeg ikke vurdert inngående. Domstolene kan legge dem ut selv, slik Høyesterett gjør i dag. Domstolsadministrasjonen bør ha ansvaret, men selve driften kan settes bort til andre, f.eks. Lovdata. Det bør ikke være veldig dyrt, selv om det ikke er gratis.

Dommer må avidentifiseres, noe som ikke er trivielt. Det må settes av tilstrekkelige ressurser til dette. Det bør også skrives sammendrag, som gjør det lettere å vurdere om det er en dom det er grunn til å se nærmere på. De som har arbeidet mer med kunstig intelligens enn hva jeg har gjort, sier systemene er ganske gode til å lage sammendrag av dokumenter. Det kan være mulig å trene systemene til å lage sammendrag av dommer. Kanskje kan de også trenes til å avidentifisere dem.

Staten bør finansiere at dommene gjøres tilgjengelige, inkludert å avidentifisere dem og lage sammendrag. Så kan man overlate til andre å utvikle tjenester hvor det gjøres bruk av dette materialet.

Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2025. Etappene er offentliggjort

Leave a comment

Den dagen 20. dags Knut jager julen ut, 13. januar ble omsider etappene for årets Giro d’Italia presentert, nærmere tre måneder senere enn hva som er vanlig. Det har vært spekulert i hvorfor det tok så lang tid før etappene ble presentert. De spekulasjonene skal ikke jeg gå inn i. Andre kan diskutere det sportslige ved årets Giro. Som vanlig er jeg mest opptatt av vinen langs etappene. Så langt jeg foreløpig kan se, er det ikke noen etapper i årets giro som utmerker seg som den store vinetappen.

Giroen starter med tre etapper i Albania. Per i dag vet jeg ingen ting om albansk vin, om det finnes noe slikt. Det blir ikke så lett å finne ut mer om en eventuell albansk vin heller. Vinmonopolet har ikke noen albanske produkter i sitt assortement. Når den vinhandleren som har verdens største utvalg ikke har noe fra det landet, tyder det på at det ikke er mye å hente der. Hvis det er noe, må man antageligvis være i Albania for å finne det, og jeg har ingen planer om å reise dit med det første. Men jeg skal i alle fall forsøke å lese meg opp om vin fra Albania, om jeg finner noe.

Giroen flytter seg til Italia til den fjerde etappen, og da går man i land i Puglia, som er hælen på den italienske støvelen. De starter i den fascinerende byen Alberobello.

Min søster har et hus i Puglia, og en gang jeg besøkte dem der, smakte jeg en del av den lokale vinen.

Herfra går turen mot nordvest, gjennom Basilicata og Campania, mot Napoli. Campania er en interessant vinregion, så her må jeg se nærmere på detaljene. Rytterne skal igjen krysse Appeninnene, og vi kommer inn i Abruzzo og Marche, områder som har en del vin å by på, men egentlig ikke den mest interessante vinen i Italia. Herfra fortsetter giroen via Umbria og inn i Toscana. Toscana er en av de store vinregionene i Italia. Men ved første øyekast ser det ikke ut til at etappen er innom de mest interessante vinområdene. Igjen må jeg se nærmere på detaljene.

Fra Toscana skal vi inn i Emilia-Romagna. Dette er et av Italias mest fruktbare jordbruksområder, med kjente produkter som Parmaskinke og Parmesanost. Men den beste vinen kommer ikke fra de mest fruktbare områdene. Det produseres ganske mye vin i dette området, men ikke den mest interessante vinen. Herfra skal vi inn i Veneto og Friuli. Det er områder hvor det produseres mye god vin, men enda mer ganske uinteressant volumvin. Jeg kan ikke annet enn å gjenta meg selv, og si at jeg må se nærmere på detaljene.

Som vanlig er det en del virkelig heftige fjelletapper den siste uken. I fjellene er det vanskelig å finne vin. Vi skal innom Trentino – Alto Adige, som er et interessant område. Kanskje kan vi ta med noe av den gode vinen som produseres der. Vi skal også innom Lombardia, men det ser ut til å være mer fjell enn vin.

Den nestsiste etappen er i Piemonte, en av Italias beste vinregioner. Men det kan se ut som om man har klart å unngå alle de interessante vinområdene, og bare holdt seg i fjellene.

Avslutningen blir i Roma, slik den har pleid å være i de senere årene. Tour de France har også en tradisjonell avslutning i Paris. Men den starter ulike steder utenfor Paris, og noen ganger kan vi finne noe som er verdt å smake på der. Giro d’Italia har den samme etappen hvert år. Man starter i Roma, sykler ut til kysten for å returnere til Roma, og det hele avsluttes med noen runder inne i Roma. Så her må det bare bli reprise.

I vini del Giro d'Italia 2025

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Los vinos de la Vuelta

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.