9. etappe er en 40,4 km lang tempoetappe gjennom Chianti Classico. For noen år siden kalte Jens Voigt slike tempoetapper i etapperitt for “semi rest days”. De som kjemper om sammenlagtplasseringer kan vinne eller tape mye tid på slike tempoetapper. Så for dem er etappen viktig. Etapperitt avgjøres vanligvis i fjellene og på tempoetapper. Og det er noen tempospesialister som gjerne vil ha en etappeseier. Men for alle de andre gjelder det bare å fullføre med en viss stil, og komme i mål innenfor tidsgrensen. Med mindre man sykler på et lag som har ambisjoner om å bli beste lag. Da er det tiden på lagets tre beste ryttere på etappe som teller. Om minst tre ryttere må gå i krigen for laget på tempoetappen. Men beste lag er en slags trøstegevinst når man ikke har sjanser til å vinne noe annet, så det er neppe et prioritert må så tidlig i giroen.
En tempoetappe gjennom Chianti Classico er årets vinetappe, og føyer seg inn i rekken av klassiske vintempoetapper som Barbaresco — Barolo i Giro d’Italia 2014, og Medocetappen fra Bordeaux til Pauillac i Tour de France 2010.
En medium mountain etappe. I stigningen opp til Alpe di Poti, som er 6,4 km på til dels grusvei, kan nok mange falle av. Utforkjøringen mot mål er antagelig for kort til å hente inn den tapte tiden.
Da Marcel Kittel ikke hadde det som skulle til mot slutten, var en annen tysk spurter klar til å overta. 6. etappe går i Appenninene. Her er det målgang på toppen. Riktignok er det ikke en av de aller hardeste stigningene, men dette er ingen etappe for spurterne.
Så ble 4. etappe for hard for spurterne. Tom Dumoulin tok tilbake den rosa trøyen. Når Marcel Kittel har havnet mer enn 8 minutter bak, får han ikke den rosa trøyen igjen.
