Tag Archives: Fildeling

Platebransjen bruker kanon for å skyte seg selv i foten

Platebransjen er opphavsrettens største fiende. De gjør stadig sitt ytterste for å sørge for at media, politikere og folk flest mister det de måtte ha igjen av respekt for opphavsretten. Nå har de virkelig rigget seg til med grovt skyts for å skyte seg selv i foten: I USA har de fremmet et krav mot LimeWire på 75 billioner dollar: 75.000.000.000.000 dollar

Det bor ca 6,8 mrd mennesker på denne jorden. Det platebransjen krever er ca 11.000 dollar for hvert eneste individ. Heldigvis finnes det dommere med litt mer fornuft i hodet enn platebransjens representanter, som avviste kravet bl.a. med henvisning til at det er mer enn hva den samlede platebransje har tjent siden Edison fant opp phonographen.

[Edit: Regner vi for enkelhets skyld med at en CD koster $15, så må regnestykket bety at hver innbygger på denne jorden som følge av LimeWires virksomhet har latt være å kjøpe 633 Cder som de ellers ville ha kjøpt.]

Vi kan le av det. Hadde dette vært det eneste tilfellet hvor denne bransjen hadde dummet seg ut, kunne vi tatt det med et skjevt smil. Men musikkbransjen, sammen med filmbransjen, fremmer det ene meningsløse kravet etter det andre, enten det er å kreve at man må ha samtykke for å lenke, at UiO skal måtte betale TONO-avgift for at jeg har internetttilgang og lydkort på min kontor-PC og altså absurde krav. At sviktende salg kanskje skyldes at deres produkter ganske enkelt ikke er interessante nok og at de konkurrerer med mye annet som vil ha folks oppmerksomhet, vil de ikke innse. Det er mer grunn til å gråte enn til å le.

Med slike krav fremstår platebransjen som en gjeng grådige idioter totalt blottet for normalt gangsyn. Er andre tall fra den kanten om hvor mye man taper like mye et resultat av fri fantasi som kravet mot LimeWire er?

Vi trenger opphavsrett. En forfatter eller en komponist må ha rettigheter til egne arbeider om det skal være mulig å leve av skapende virksomhet. Men opphavsretten har vært og må være basert på en rimelig balanse mellom opphavsmannens interesser og allmennhetens interesser. Og det er opphavsmannen som er viktig, ikke noen grådige dinosaurer som lever av å utnytte andres verk kommersielt. Vi trenger komponister og musikere, og deres interesser må ivaretas. Men vi trenger kanskje ikke dagens plateselskaper. Klarer ikke plateslskapene og andre i distribusjonskjeden å tilpasse seg dagens virkelighet, så la dem bare dø og la andre ta deres plass. Med sine absurde krav fremstår platebransjen mer og mer som en veps som surrer intenst i sine siste dager om høsten.

Vi kan glemme de som mener at de skal ha rett til å fritt kopiere andres verk. Folk som krever å få, men som ikke vil betale er parasitter som ikke fortjener sympati. Men vi må kunne bruke det som andre har skapt som grunnlag for skape noe nytt. Det er slik kunsten og kulturen alltid har utviklet seg, og grådige idioter må ikke kunne få hevde at de “eier” hele kulturarven. Vi skal verne kunstnerne og deres verk, men vi skal også verne den kunstneriske frihet og retten til å skape.

Skal vi få en opphavsrett som er tilpasset dagens og morgendagens virkelighet må den ha politisk støtte, som igjen krever støtte i folket. I sitt kortsiktige profittjag synes platebransjen å være fullstendig blind for litt mer langsiktige interesser. De synes å gjøre sitt ytterste for å undergrave det man fortsatt måtte ha av støtte og slik sett motarbeider denne delen av musikkbransjen alle opphavsmenns interesser.

Tiden for dinosaurer er forbi.

Vindstille i Piratbukta

Da Stockholm tingsrätt ettervinteren og våren 2009 behandlet Pirate Bay saken var vi vitne til et mediesirkus uten sidestykke. Som kjent ble piratene dømt, de anket og ankebehandlingen startet i dag i Svea Hovrätt. Om det som er tema for ankebehandlingen viser jeg til det jeg har skrevet om dette, og konstaterer at Daniel Westman ved IRI i Stockholm deler mine synspunkter på hva som er hovedspørsmålet. Det er betryggende å få dette bekreftet fra en som kjenner svensk rett langt bedre enn hva jeg gjør.

Nå har vinden stilnet av i Piratbukta. Dagens Nyheter beskriver det slik:

“Nästan helt tyst är det om den sajt som blivit en internationell symbol för fildelning – TPB – trots att målet är det samma och att antalet användare i princip är lika många.”

Continue reading Vindstille i Piratbukta

Ankesaken om Pirate Bay

Om drøyt to uker, den 28. september, starter sirkus Pirate Bay igjen i Stockholm. Skjønt det gjenstår å se om det blir like mye sirkus denne gangen. Det blir kanskje ikke like interessant for media å få repriser på alle eplekjekke og skråsikre uttalelser fra Peter Sunde & co. Men det kan være greit å gå gjennom hva saken egentlig dreier seg om. Jeg har omtalt tingsrättens dom her.

Pirate Bay og tilsvarende tjenester gir informasjon som gjør det mulig å finne musikkfiler m.m. på nettet. Det kan være mange typer filer, men jeg holder meg for enkelhets skyld til musikkfiler. Hvordan dette skjer rent teknisk har ikke så stor betydning. Det viktige er at musikkfilene finnes andre steder, gjerne hos privatpersoner, og når man laster ned filer henter man dem direkte fra disse. Videre at PB formidler informasjon som gjør at man kan finne fram til disse filene. Filen kan være delt opp i biter som hentes fra flere steder og så settes sammen hos nedlasteren. Med den teknologi som Pirate Bay benytter vil den som laster ned samtidig gjøre filen tilgjengelig for andre.

Continue reading Ankesaken om Pirate Bay

Pirater drifter pirater

Piratpartiet vil drifte Pirate Bay etter at en tysk rett påla deres tidligere nettleverandør å stenge Pirate Bay ute.

Pirate Bays virksomhet er kjent ulovlig ved en dom i Stockholms tingsrätt. Dommen er anket, og følgelig ikke rettskraftig. Samtidig må det presiseres at det er fire av personene bak Pirate Bay som er dømt, ikke selve virksomheten. Min vurdering er at det ikke er særlig tvilsomt at virksomheten er ulovlig. Det som kan diskuteres er om de fire personene har en tilstrekkelig tilknytning og har utvist den nødvendige personlige skyld til at de kan holdes straffe- og erstatningsrettslig ansvarlig for den ulovlige virksomheten. Så om de fire personene skulle bli frikjent i en høyere rettsinstans (noe jeg tviler på at vil skje), så betyr ikke det nødvendigvis at selve virksomheten anses for lovlig.

Den som drifter en tjeneste i form av å stille til disposisjon den nødvendige nødvendige infrastruktur medvirker til den tjenesten de drifter. Domeneshop medvirker på denne måten til det jeg presenterer på mitt nettsted, inkludert denne bloggen. Men at de medvirker ved å muliggjøre mine nettskriverier, så betyr ikke det nødvendigvis at de også er medansvarlig for det jeg måtte finne på å gjøre tilgjengelig på mitt nettsted. For at den som bidrar med driftstjenester skal kunne bli medansvarlig må det være et viss nærhet mellom hovedhandling og medvirkningshandling, og medvirkeren må utvise subjektiv skyld.

Domeneshop har ingen plikt til å følge med på hva jeg publiserer på mitt nettsted, like lite som et trykkeri har noen plikt til å lese bøkene får de trykker dem. Men hvis de vet og bevisst velger å medvirke, da vil vanligvis alle vilkår for medvirkningsansvar vanligvis være oppfyllt.

Continue reading Pirater drifter pirater

Hvilke interesser er det Telenor vil forsvare i Pirate Bay-saken?

Jeg har tidligere gitt uttrykk for at jeg mener at Asker og Bærum tingrett i sin kjennelse burde ha pålagt Telenor å stenge trafikk mot Pirate Bay. Man kan spørre seg om hvilke interesser Telenor egentlig vil forsvare. Er det en rett til uhindret å formidle ethvert innhold via interenett, også klart ulovlig innhold? Eller er de først og fremst opptatt av at de ikke skal være den som må avgjøre om trafikk til et nettsted skal stenges eller ikke?

Jeg har ingen problemer med å forstå at Telenor ikke vil ha rollen som dommer. Det er ikke Telenor eller andre tilsvarende tjenesteytere som skal vurdere om innholdet på et nettsted er lovlig eller ikke. Men det skal de heller ikke gjøre.  Ehandelsloven § 16 sier helt klart at en tjenesteleverandør som Telenor ikke kan holdes ansvarlig for innholdet i det som formidles, og det følger av § 19 at de ikke har noen plikt til å følge med i hva som formidles. Når de ikke kan holdes ansvarlig for det som formidles er det også ganske åpenbart at de ikke kan holdes ansvarlig for ikke å blokkere trafikken.

Man kan sammenligne denne saken med håndtering av barneporno. Telenor har i samarbeid med KRIPOS etablert et barnepornofilter.  Om dette skriver Telenor:

“Telenor og KRIPOS har utformet et internettfilter mot overgrepsbilder og bilder som seksualiserer barn. Filteret hindrer tilgang til internettsider som viser seksuelle overgrep mot barn. Telenor står ansvarlig for den tekniske løsningen, og filteret holdes oppdatert i samarbeid med KRIPOS.”

Det er ikke klart, i alle fall ikke for meg, hvor terskelen ligger for å stenge et nettsted. Det er nok mange bilder som kan sies å seksualisere barn, i alle fall for de som ser bildet gjennom “de rette” brillene. Jeg tviler på at Blind Faith i dag ville ha valgt det samme coveret på deres album som de gjorde, men Amazon blir vel ikke filtrert ut selv om de viser coveret.

Continue reading Hvilke interesser er det Telenor vil forsvare i Pirate Bay-saken?

Telenor og Pirate Bay – etter å ha lest kjennelsen

Jeg har nå lest kjennelsen i saken som musikkbransjen anla mot Telenor, med krav om at Telenor skulle stenge tilgangen til Pirate Bay. Kjennelsen har jeg gjort tilgjengelig her.

For å begynne med konklusjonen: Jeg er ikke enig i rettens resultat. Jeg mener at det burde ha vært avsagt kjennelse for å stenge tilgangen til Pirate Bay.

Retten skriver på s. 7:

“Retten konstaterer at både e-handelsloven § 20 og opphavsrettsdirektivet artikkel 8.3 forutsetter at det foreligger et selvstendig rettsgrunnlag for at tjenesteyteren/mellommannens påståtte krenkelse skal kunne bringes til opphør. Disse bestemmelsene gir således ikke selv noe slikt rettsgrunnlag.”

Så langt har jeg ingen problemer med å følge retten.

Continue reading Telenor og Pirate Bay – etter å ha lest kjennelsen

Musikkpirater og musikksalg

Aftenposten skriver i dag at musikkpirater bruker mest penger på lovlig musikk. Det er mulig, og det sier vel egentlig ikke annet enn at de som er mest interessert i musikk anskaffer mest musikk gjennom flere kanaler.

Den underteksten man gjerne ser i slike undersøkelser og i medienes omtale av dem, er at musikkpirateri ikke er så ille når folk tross alt også kjøper musikk. Men det at man kjøper en del musikk gir ingen “license to steal”. Vi ville ikke i noen annen sammenheng si at siden det er de beste kundene som stjeler mest må vi bare akseptere tyveriene.

Men platebransjen, i nevnte artikkel representert ved IFPI-direktør Marte Thorsby, fremstår som selve hakket i plata.

“- Verdensbildet er uansett at salget av musikk viser en dramatisk nedgang, og jeg ser ikke annen måte å begrunne dette på enn at nedgangen i all hovedsak skyldes ulovlig fildeling, sier Thorsby.”

Det er ingen grunn til å tvile på at salget går ned. Men forklaringen synes for enkel.  Inntil noen eventuelt kan dokumentere at jeg tar feil, våger jeg den påstand at nedgangen i platesalg i stor grad skyldes at det ikke produseres nok interessant musikk.

Continue reading Musikkpirater og musikksalg

Pirater, mafiabosser og skattesnytere

PirateBayStockholm tingsrett har ilagt to av piratrederne, Fredrik Neij og Gottfrid Svartholm-Varg, bøter på 500.000 SEK hver, om vi skal tro Dagbladet (det skal man ikke nødvendigvis gjøre i slike saker, de omtaler senere i samme artikkelen den erstatning de ble dømt til å betale i hovedsaken for “bot”, og altså ikke erstatning).

Ingen vet hvor bakmennene er, men det går rykter, fortsatt i følge Dagbladet. At forbrytere går i dekning er ikke noe nytt. Mafiabossen Salvatore Russo hadde vært på rømmen siden 1995 da han nylig ble arrestert i Italia. I likhet med nettpiratene har mafiaen også sine støttespillere som gjør at de kan holde på med sin virksomhet. De synes nok også at sine forbrytere er noen slags opprørere mot samfunnet og “de andre”.

Pirate Bay er eid av en stiftelse basert på Seychellene hevdes det, og at de svenske bossene ikke lenger har noe med det å gjøre. Det blir omtrent like troverdig som da norske skipsredere hevdet at de ikke hadde noe med stiftelser og anonyme postboksselskaper i skatteparadiser som forvaltet deres formue.

Ved å lage en stiftelse har de svenske piratrederne stilt seg ved siden av skattesvikere, pengevaskere, mafiabosser som stikker unna penger, korrupte statsledere som ranser folket og gjemmer unna pengene, osv. Ved å velge Seychellene har de også kommet nærmere de mer tradisjonelle pirater som opererer i Det indiske hav. De har høyst frivillig havnet i dårlig selskap. Det er nok også der de hører hjemme, de er jo dårlig selskap selv.

At piratmafiaen får støtte fra fjortiser og fjortis+ som synes at de har vokst fra Kaptein Sabeltann er ikke så vanskelig å forstå. At partiet Rødt, som etterfølgere av de hjernevaskede Pot Pot-klakkørene gir uforbeholden støtte til piratene, er vel ikke annet enn det vi må regne med. Men det hadde vært greit om andre politikere som har flørtet med piratene, som SVs Bård Vegar Solhjell og Unge Venstre kunne ha markert en klar avstandstagen fra det piratene driver med. Men kanskje er de redde for å tape piratstemmer om de skulle si noe slikt. Det er også på høy tid at ansvarlige myndigheter sier klart og tydelig at dette er uakseptabelt.

Venstre og opphavsretten

Venstre har, først og fremst ved Trine Skei Grande, profilert seg i forhold til opphavsrett, men dessverre på en måte som først og fremst er en form form opphavsrettspopulisme. I Venstres program for kommende stortingsperiode heter det i pkt. 15.5:

“Venstre mener at dagens åndsverkslovgivning ikke er tilstrekkelig tilpasset vårt moderne samfunn. Balansen mellom samfunnets og forbrukernes behov for åpenhet, tilgjengelighet og spredning av åndsverk, og kunstnerens krav på anerkjennelse og vederlag, må bedres. Venstre mener det må utvikles modeller for vederlag for åndsverksskaperen som gjør det mulig å tillate fri fildeling. Nasjonalt og internasjonalt regelverk må endres slik at det gjøres helt klart at de bare regulerer anvendelse og kopiering av verker i kommersiell sammenheng. Enhver som har kjøpt bruksretten til et åndsverk må ha teknologinøytrale muligheter til å bruke åndsverket som en vil. Venstre mener derfor at produsent og teknologileverandør ikke skal kunne styre hvordan den enkelte skal benytte seg av det åndsverket de har kjøpt ved hjelp av DRM (Digital Rights Management).
Derfor vil Venstre:
– Redusere opphavrettens vernetid.
– At norske åndsverk gjøres tilgjengelig for fri bruk når vernetiden utløper.
Nasjonalbiblioteket skal gis ansvaret for å registrere og synliggjøre disse verkene.
– Sette i gang en offentlig utredning for å oppdatere dagens åndsverk- og opphavsrettslovgivning, både nasjonalt og internasjonalt.
– Sørge for at forskningsresultater som er finansiert med offentlige midler skal gjøres gratis tilgjengelig for allmennheten umiddelbart etter publikasjon (”open access”).
– Vurdere en differensiert bredbåndsavgift, abonnement eller lignende modeller for å finansiere fri fildeling.
– Støtte bruken av fribrukslisenser.”

Disse standpunktene fortjener noen kommentarer.

Continue reading Venstre og opphavsretten

Skal SVs og Venstres hvite riddere ri igjen?

I følge NRK sto piratprodukter for 41 prosent av alle programmer som ble installert på PC-er. De skriver dette med referanse til en rapport fra BSA.

SV og Venstre har som kjent gått inn for å tillatel “ikke-kommersiell fildeling”, hva nå det egentlig måtte bety. Venstre ønsker dette generelt, SV vil bare tillate fri tilgjengeliggjøring av musikk. Men hvordan vil de to partiene forholde seg til programvare som gjøre ulovlig tiljgengelig? Skal det også tillates og kompenseres gjennom en bredbåndsavgift eller noe lignende? Hvor høy må i så fall denne avgiften være for at den skal kompensere for at jeg og andre da ville velge å laste ned en del programmer som vi gjerne ville hatt, men som vi synes er for dyre?

SV bør komme opp med en begrunnelse for hvorfor de vil forskjellsbehandle ulike verkstyper og hvordan de vil trekke grensene. Når SV bare vil kompensere for musikk, er det bare et utslag SVs dumsnillisme,  hvor man honorere de som er flinkere til å klage enn til  å utvikle forretningsmodeller?