Tag Archives: Fildeling

“Ikke-kommersiell” fildeling

Mange har tatt til orde for en legaliseirng av “ikke-kommersiell” fildeling. At pirater i sin allminnelighet vil legalisere sin virksomhet uten å reflekter noe nærmere over konsekvensene er ikke særlig overraskende. Men politikere har også kastet seg på karusellen, og da burde man kanskje vente seg litt mer (eller kanskje ikke). Unge Venstre var først ute. De kjempet hardt for å få moderpartiet til å vedta dette, men det ser ikke ut til at de har lyktes så langt.

Unge Venstre har fått følge av SV, men kunnskapsminister og nestleder Bård Vegard Solhjell i spissen. At SV er blitt beruset av sitt eget forslag  illustreres ved at deres landsmøte vedtok en uttalelse om at reklamefinansiering er mer etisk enn at folk betaler for det de vil ha:

“Flere og flere musikere velger i dag å gi ut musikken sin selv, eller på såkalt ”etiske” plateselskaper som lisensierer musikken fritt og tjener penger gjennom reklamefinansiering og donasjoner.”

Dette kommer altså fra et parti som ellers gjerne vil ha reklamefrie soner, osv. Det er virkelig overraskende at SV mener det er mer etisk å bli finansiert av reklame og allmisser enn av at man får betalt for det man gjør.

Continue reading “Ikke-kommersiell” fildeling

Er “Pirate Bay-dommer” Tomas Norström inhabil?

Det har i etterkant av Pirate Bay-dommen blitt fremsatt påstander om at dommeren, Tomas Norström, var inhabil (jävig). Saken har selvfølgelig også fått oppslag i norske medier. Det er i og for seg en type påstand vi ofte hører, i de aller fleste tilfeller uten at det er noe grunnlag for å påstå inhabilitet. Grunnen til den påståtte inhabiliteten skal være at Tomas Norström er med i to foreninger og er med på å avgjøre klager om domenenav, noe også den ene advokaten er.

Nå har jeg ikke detaljkunnskap om de svenske foreningene, ei heller om svensk prosessrett, så jeg må ta noen forbehold her. Men for meg er det ganske utenkelig at medlemskap i den type foreninger det her er snakk om skal kunne medføre inhabilitet.

Overfører vi det til norske forhold og over til et annet rettsområde enn opphavsrett, ville det lett kunne føre til at Arbeidsrettens dommere ville være inhabile i enhver sak hvor en av partene er representert av en arbeidsrettskyndig advokat. Arbeidsrettens leder, Tor Mehl, er nemlig nestleder i Norsk Arbeidsrettslig Forening. Dessuten er Arbeidsrettens nestleder, Jon Gisle (ja, det er han med “Donaldismen”) redaksjonssekretær for foreningens skriftserie. Jeg vil tro at de fleste advokater som arbeider med arbeidsrett også er medlemmer av den samme foreningen.

Continue reading Er “Pirate Bay-dommer” Tomas Norström inhabil?

Pirate Bay-dommen har effekt

Piratskipper Peter Sunde var på sitt eplekjekke vis raskt ute med å si at dommen mot Pirate Bay ikke ville få noen betydning. Andre pirater har også sagt at dommen ikke får noen betydning for dem. Øyvind Solstad har på NRKBeta har skrevet at seiren er som å tisse i buksa for å holde seg varm. Jan Omdahl i Dagbladet var også raskt ute med å si at dommen ikke ville få noen betydning. Mange andre har sagt det samme.

Men ikke overraskende har dommen sin effekt. BitTorrent Trackers Close En Masse After Pirate Bay Verdict” kan vi lese på nettstedet TorrentFreak. De skriver:

“Operating a BitTorrent tracker from Sweden is not as fun as it used to be, last Friday ruined all that. What was once considered a safe haven for BitTorrent sites, is now a Bermuda Triangle for some previously very active BitTorrent trackers. The harsh verdict against the four individuals involved with the largest BitTorrent tracker on the Internet led to worries among those who operate similar sites in Sweden and elsewhere.

In the days following the verdict, several large and small BitTorrent trackers have decided to close down and more are expected to follow suit in the days to come.”

PirateBay har vært og er det største piratredet. Derfor har nok også de påført bransjen det største tapet. Et erstatningsansvar på 30 mill SEK er mye for en privatperson. Man skal merke seg at dommen i PirateBay saken bare gjelder utvalgte verk og nedlastinger i perioden 1. juli 2006 til 31. mai 2006, altså en periode på 11 måneder. Det gir sånn omtrent 2,7 mill SEK pr måned. Selv om beløpet vil være mindre for småpirater, så kan taksameteret tikke ganske fort der også. Personen som etablerte tjenesten napster.no hadde, i følge Høyesteretts dom Rt. 2005 s. 41, på det meste lenker til 170 musikkfiler. Trafikken var vel heller ikke så stor. Men han ble dømt til å betale en erstatning på 100.000 NOK, noe som også er veldig merkbart i en studentøkonomi. Man skal nok ikke være en veldig stor pirat før kravet kan bli noen millioner.

Continue reading Pirate Bay-dommen har effekt

Er piratene de beste kundene?

Aftenposten skriver i dag at en undersøkelse utført ved BI viser at piratene er de beste kundene. Vi har ofte fått høre dette, om at folk først lytter til piratversjoner og deretter kjøper musikken hvis de liker den.

Jeg kjenner ikke undersøkelsen ut over omtalen i Aftenposten.  Men ut fra det som der er referert har folk blitt spurt om de har lastet ned gratis musikk. Det fremgår ikke om folk har lastet ned mye eller lite musikk. Rent umiddelbart fremstår dette som en stor svakhet ved undersøkelsen. Det er ikke særlit overraskende at folk som faktisk er interessert i musikk i større grad har lastet ned noe musikk enn folk som ikke er særlig interessert i musikk. Dermed kan man få de resultater at de som kjøper musikk også har lastet ned noe fra gratistjenester.

Hvis det hadde vært slik at de som laster ned musikk i stort omfang også kjøper musikk i stort omfang, da ville resultatet vært interessant og overraskende. Men om man ser på hvilke musikksjangre som synes å tape mest på ulovlig nedlasting, da tyder det på at de som laster ned mye musikk i liten grad kjøper denne musikken.

PirateBay dommen

Fredag falt dommen i PirateBay saken. Det burde ikke komme som noen overraskelse at alle fire ble dømt, selv om det nok er flere enn meg som ble overrasket over hvor streng dommen er.

De fire er dømt for

– Å tilby en tjeneste som mange benytter til ulovlige handlinger i stort omfang.
– De har selv vært klar over at tjenesten har blitt benyttet til ulovlige handlinger i stort omfang.
– De har ikke gjort noe for å hindre den ulovlige virksomheten som skjer ved hjelp av deres tjeneste.

Dette har retten, etter min mening helt korrekt, ansett for en forsettlig medvirkning til de ulovlige handlinger som har blitt begått ved hjelp av disse tjenestene.

Continue reading PirateBay dommen

Uholdbare påstander fra Thomas Gramstad om Pirate Bay-saken og Google

Thomas Gramstad gjentar sine påstander om at en fellende dom i Pirate Bay saken vil føre til at man da ikke vil kunne etablere tjenester som Google m.m., fordi man også der kan finne ulovlig innhold. Senest gjentok han dette på P2s Nyhetsmorgen og i Kulturnytt i dag (et par timer før dom er ventet i Pirate Bay saken).

Det Thomas Gramstad påstår er feil. Om han ikke vet bedre, eller om han ikke vil vite bedre fordi en korrekt fremstilling vil ødelegge hans retoriske poenger, skal være usagt. Han burde visst og han bør selvfølgelig holde seg til det som er sant.

Det er ikke skygge av tvil om at det meste av den tilgjengeliggjøring som skjer via Pirate Bay er ulovlig. Det er heller ikke noen tvil om Pirate Bay rent objektivt medvirker til denne ulovlige tilgjengeliggjøringen.

Det springende punktet i Pirate Bay saken er om folkene bak tjenesten har utvist den nødvendige personlige skyld ved at de forsettlig eller uaktsomt har medvirket til den ulovlige tilgjengeliggjøringen. Har de laget tjenesten i den hensikt å legge til rette for ulovlig tilgjengeliggjøring, eller har de eventuelt laget en tjeneste som er særdeles godt egnet til dette uten å gjøre noe for å hindre ulovligheter de meget godt vet at skjer?

Uten å gå inn i diskusjon av sakens realiteter, så kan det ikke være tvil om at det i alle fall er grunnlag for å diskutere om ikke folkene bak Pirate Bay har utvist slik skyld. For Google vil pekere til ulovlig materiale være en utilsiktet, men i praksis uungåelig bieffekt. Ingen kan påstå at folkene bak Google har laget en tjeneste i den hensikt å gjøre det enklere å gjøre opphavsrettslig vernet materiale lettere tilgjengelig.

Det er liten tvil om at det omsettes en del tyvegods via annonser in finn.no og tilsvarende tjenester. Men ingen vil av den grunn beskylde finn.no for å drive helerivirksomhet. Omsetning av  tyvegods er en utilsiktet, uønsket men også i praksis uunngåelig konsekvens av slike tjenester. Det hadde vært noe helt annet om man hadde etablert en tjeneste spesielt tiltrettelagt og profilert som en markedsplass for tyvegods, men anonyiseringstjenester osv. Det er ingen tvil om at Google her kan sammenlignes med finn.no når det gjelder utilsiktet tilgjengeliggjøring av ulovligheter, mens Pirate Bay kanskje ligner med på en helerisentral.

Om Pirate Bay om to timer skulle bli dømt, så  vil det ikke ha noen konsekvenser for Google og andre tilsvarende nettjenester. Thomas Gramstad bedriver skremselspropaganda på feilaktige premisser.

Piratene aksepterer ikke opphavsrett

I kveld ledet jeg en paneldebatt i forbindelse med førpremiere på filmen Urospredere, en film om fildeling. I panelet satt Egil Möller fra det svenske Piratpartiet, i tillegg til Marthe Torsby (IFPI), Bjørn Rogstad (EMI), Jan Omdahl (Dagbladet), Torgeir Waterhouse (IKT-Norge) og Bård Vegar Solhjell (kunnskapsminister og nestleder i SV).

Som debattleder har man det privilegium at man får stille de spørsmål man ønsker.  Øystein Greni (Big Bang) gjestet Grosvold 6. mars 2009, og piraten Peter Sunde hadde vært gjest tidligere i programmet. På spørsmål om hva han mente om det Peter Sunde sa, svarte Øystein Greni omtrent slik: “Det den fyren i genseren sier at at jeg ikke fortjener å få betalt for den jobben jeg gjør.” Så jeg stilte pirat Egil Möller spørsmålet om Øystein Grenis arbeid ikke var verdt noe slik at han ikke fortjener å få betalt for jobben. Svaret var omtrent slik:

“Hvis markedet har satt prisen til null så er det ikke verdt penger. Kanskje er ikke musikken interessant nok, kanskje hadde han ikke funnet en god forretningsmodell.”

På mitt oppfølgingsspørsmål om han mente at Øystein Greni hadde noen rettigheter var svaret klart: Nei.

Det er i det minste greit å få det sagt tydelig: Hvis du ikke klarer å sette god nok lås på døra og derfor ikke klarer å hindre andre i å stjele det du lager, da har andre etter piratens mening “rett” til å stjele dette. Når Piratpartiet samtidig går inn for et forbud mot DRM, betyr det at man bare kan beskytte det man har skapt hvis man klarer å låse det, samtidig som piratene vil forby låser.

Det er med andre ord fritt fram å høste andres hager om de ikke er gjerdet inn med solide gjerder, alle må fritt kunne forsyne seg av sauer som sauebønder har satt på beite i fjellet, osv.

Piraten Möller forsøkte seg i sitt innlegg med en sammenligning med allemannsretten i skog og mark. Vi kan i de nordiske lande bevege oss fritt i skogen, på fjellet, osv. Men sammenligningen halter. Heller ikke utmark kan vi fritt hogge ned trærne eller jakte fritt. Og uansett er innspilt musikk ikke utmark, om man skal holde seg i det agrare. Det er i høyeste grad “dyrket mark”.

Det er greit at man får posisjonene fram. De andre i debatten hadde ulike ståsteder og ulike syn, men var alle enige om at musikere og komponister skal få betalt for det de gjør. Det mener altså ikke piratene. Deres syn, i alle fall piraten Möller, er åpenbart at man bare skal få betalt hvis man rent faktisk klarer å hindre at kopiering skjer eller om man får overtalt folk til å betale frivillig.

Piratene er kunstnens og kunstnernes fiender.

Heleren skjuler dine spor

Heleren, den som formidler tyvegods, gjør selvfølgelig sitt ytterste for at man ikke skal kunne spore hvem som leverer og hvem som kjøper de ulovlig ervervede varene. Man dekker spor, har kanskje falske dokumenter, osv. Så det er ikke overraskende at PirateBay nå tilbyr en tjeneste som skal skjule nettkjeltringenes spor.

PirateBay lover i følge Aftenposten at dette skal være sikrere for kjeltringene enn andre slike tjenester. Men nå skal de kreve betaling for sin tjeneste. At dette bryter med den såkalte “delingskulturen” er en sak, og PirateBay vil neppe få så mye sympati om noen hacker dette systemet for å bruke det gratis. Men en annen effekt av dette er sporingen. Man vil alltid kunne spore betalingstransaksjonen og dermed hvem som har betalt PirateBay for å benytte deres hvitvaskingstjeneste.

“Gratis” fildeling – slutten for gratis innhold?

Det meste av det som er tilgjengelig på Internett er gratis. Det betyr ikke nødvendigvis at de som gjør materialet tilgjengelig faktisk ønsker at det skal være gratis. Hvis nettavisene i praksis hadde kunnet ta betaling ville de nok ha gjort det. Men de som har forsøkt dette har erfart at markedet gjerne vil ha det innhold de presenterer, men de vil ikke betale for det. Da prioriterer mange at det man skriver eller lager på annen måte blir lest, lyttet til eller sett, selv om det skjer uten vederlag.

I den senere tid har mange tatt til orde for en eller annen form for bredbåndsavgift. Vi skal betale for å få tilgang til innholdet, og det som kommer inn skal på en eller annen måte fordeles blant de som leverer innhold. Da vil det ikke lenger bli noe skille mellom gratis innhold og det som det skal betales vederlag for.

Jeg ser ikke noen grunn til at de som i dag leverer innhold gratis også skal melde seg på for å få sin del av den potten som skal deles ut ved en slik ordning. Jeg har gjort mye tilgjengelig på nett, både om jus og musikk – og litt om andre temaer. Det har aldri vært aktuelt å kreve betaling for noe av dette. Men det betyr selvfølgelig ikke at jeg ville ha noe i mot å få betaling. Om jeg skulle få et sted mellom 10 og 50 øre pr nedlastet side ville det ha gitt en ganske hyggelig ekstrainntekt som jeg gjerne hadde tatt imot. Jeg går også ut fra at aktører som Aftenposten, VG, Dagbladet, NRK osv ville si “ja takk” om det skulle bli mulig å få betaling uten å miste lesere.

Hvis man skulle innføre en form for bredbåndsavgift vil det være helt urimelig å forbeholde de inntektene dette måtte gi til musikk- og filmbransjen. Det ville være å honorere de som har vært minst flinke til å utvikle nye forretningsmodeller for deres egen udugelighet. Alle som leverer opphavsrettslig vernet innhold som gjøres tilgjengelig på nettet må kunne kreve sin del. Når det bare blir et spørsmål om hva folk er villig til å tilegne seg, ikke hva de også er villig til å betale for, må vi regne med at mange vil melde seg på for å få sin del. Jeg vil være blant dem, og jeg vil ganske sikkert få følge av nettaviser og av mange andre.

Hvis man møter dagens nettkopiering med en bredbåndsavgift vil man nok se at en stor del av de pengene som tas inn vil havne helt andre steder enn hos de som skaper musikk og film.

Om deling og stjeling

Nettkopistene, de som ulovlig gjør tilgjengelig og skaffer seg urettmessig tilgang til opphavsrettslig vernet materiale via nettkopieringstjenester (“fildeling”) forsvarer seg gjerne med at de ikke bedriver noen form for tyveri. Det er et forsøk på å hvitvaske egen samvittighet, omtrent på linje med svindlere som hevder at de bare bedrar forsikringsselskaper, banker og andre rike institusjoner, ikke vanlige folk. Og det er et forsøk på å vinne opinionen.

Hvis man skal se strengt juridisk på dette rammes ikke ulovlig tilgjengeliggjøring og nedlasting av tyveribestemmelsen i straffelovens § 257. Men det blir som å insistere på at den som laster ned musikk fra iTunes, Musikkonline og andre tilsvarende tjenester ikke kjøper musikken, fordi den avtale som da inngås strengt tatt ikke er en kjøpsavtale. (Den som vil ha begrunnelsen kan lese mer her.) Det er ingen grunn til å fortape seg i slike juridiske spissfindigheter i en diskusjon om ulovlig tilgjengeliggjøring og nedlasting av musikk.

Det som er er hevet over tvil er at man ulovlig tilegner seg og gir videre verdier som tilhører andre. Man kan lure på om de som hardnakket hevder at de ikke bedriver tyveri er så pimitive inne i hodene sine at de ikke forstår at verdien av en CD-plate ikke er den plastikken man kjøper, mne det innhold som gjøres tilgjengelig via dette mediet. Det fysiske produktet alene koster vel et sted mellom 3 og 5 kr, om vi tar med boksen, coverinnlegg og selve platen. Det som koster er å produsere musikken, fra den tiden komponist og musiker bruker på å lage den, innspillingskostnader, osv. Det er denne verdien man stjeler, enten man gjøre det ved å stjele CD-plater eller ved å kopiere filer.

Vi bruker betegnelsen tyveri i mange sammenhenger. I det siste har det f.eks. vært skrevet en del om identitetstyverier. Det er selvfølgelig ikke slik at den som stjeler en annens identitet kapper hodet av vedkommende person for å få med seg noe fysisk hvor identiteten kanskje sitter. Man tilegner seg informasjon som misbrukes til ulike bedragerske transaksjoner. Men vi kaller det identitetstyveri og lever greit med det, selv om disse handlingene er mye lenger fra det egentlige tyveriet enn det som nettkopistene driver med.

Hvis jeg deler en flaske vin med noen, da får andre nyte godt av vinen. Men det blir mindre til meg. Det er dette som kjennetegner deling: Man gir bort noe av sitt eget. Men hvis jeg forteller verden at det er fritt fram å forsyne seg av sauer på sommerbeite i fjellet, av fruten på trærne i Hardanger eller av byggematerialer på en byggeplass, da bedriver jeg ikke deling. Jeg kan dele mine tanker eller min musikk med andre som måtte være interessert i å høre på. Men å si til all verden at de kan kopiere andres musikk og å legge forholdene til rette for at andre skal kunne kopiere musikken, det er mer som å hjelpe folk til å gå på epleslang hos andre. Det er ikke deling.

Man kan alltid diskutere valg av ord. Men ulovlig nettkopiering har langt mer til felles med simpelt tyveri enn med deling.